Saksprotokoll. Nasjonal transportplan , fråsegn. Møtedato: Sak: 28/12. Behandling:

Transkript

1 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 11/ Internt l.nr /12 Sak: 28/12 Tittel: Nasjonal transportplan , fråsegn Behandling: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til hovudinnretninga i framlegget til Nasjonal transportplan med sterkt fokus på auka løyvingar til drift og vedlikehald av transportinfrastrukturen. 2 Fylkestinget meiner den plantekniske ramma som er lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal transportplan er altfor låg. Ramma må aukast til minst +65 prosent for å kunne stoppe forfallet, auke innsatsen på drift og vedlikehald og samstundes vere i stand til å gjennomføre nødvendige nyinvesteringar på transportinfrastrukturen både på veg, bane og sjø. 3 Fylkestinget meiner det tek for lang tid å førebu store infrastrukturprosjekt for utbygging. Dagens planregime er for omfattande og tek for lang tid. Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til å sette i gang ei vurdering av eit nytt og meir effektivt planregime for store statlege infrastrukturprosjekt. 4 Fylkestinget sluttar seg til dei nasjonale strategiane som er lagt til grunn for Nasjonal transportplan Fylkestinget føreset likevel at auka satsing på kollektivtrafikk i store byar som følgje av ein forventa kraftig folketalsvekst ikkje fører til redusert satsing på infrastruktur- og samferdsletiltak i distrikta. Skal distrikt som Sogn og Fjordane kunne utvikle seg i tråd med dei nasjonale strategiane, er fylket avhengig av statlege løyvingar som tek vare på behovet både for investeringar, drift og vedlikehald av infrastruktur og kollektivtrafikk. 5 Fylkestinget vil hevde at Jernbaneverket si satsing på drift- og vedlikehald av jernbanenettet og investering i nye jernbanetraserar er marginalt viktig for Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane vil ikkje ha direkte nytte av dei store investeringane det er

2 lagt opp til på ny jernbaneinfrastruktur. Fylkestinget meiner difor at rammene til anna infrastrukturutbygging i Sogn og Fjordane må aukast tilsvarande meir. 6 Fylkestinget krev eit eige økonomisk program for utbetring av fylkesvegnettet. Utan ei slik ordning vil ikkje fylkeskommunen vere i stand til å gjennomføre nødvendige utbetringar. Fylkestinget krev at etterslepet på fylkesvegane som vart overførd frå Staten i 2010 vert fullt ut kompensert. 7 Fylkestinget krev at Staten må kompensere for auka kostnader på driftskontraktane knytt til nye standarder, krav og handbøker på fylkesvegane Auka kostnader på driftskontraktane vil medføre eit lågare vedlikehaldsnivå på fylkesvegane dersom staten ikkje kompenserer for slik kostnadsauke. 8 Fylkeskommunen sine kostnader til skuleskyss har auka kraftig dei siste åra m.a. som følgje av auka driftskostnader og omlegging av skulestrukturen i mange kommunar. Utan kompensasjon frå staten for denne typen kostnadsauke vil det føre til eit dårlegare kollektivtilbod utanom skuleskyssen. Fylkestinget krev difor at staten kompenserer for auka driftskostnader knytt til skuleskyssen. 9 Fylkestinget meiner det skal vere 4 flyplassar i fylket, og at det må arbeidast aktivt med utvikling av infrastruktur og rutetilbod. Fylkestinget er opptekne av at det og i framtida skal finnast flytypar som kan trafikkere det regionale flyplassnettet, og vil vere ein pådrivar for å sikre dette. 10 Fylkestinget fryktar at ei individuell vurdering av riksvegferjesambanda i Sogn og Fjordane kan slå negativt ut. Dette gjeld særleg for ferjesambandet på rv 13/55 Vangsnes Hella Dragsvik. Fylkestinget krev at det vert lagt til grunn 20 min. frekvens på alle riksvegferjesamband ved ny anbodsutlysing. 11 Fylkestinget meiner ei realisering av Stad skipstunnel vil vere både eit riktig, framtidsretta og samfunnsøkonomisk lønsamt prosjekt. Staten bør følgje Kystverket si tilråding om å byggje etter det største alternativet som er dimensjonert etter hurtigruteskipet MS Midnattsol. Stad skipstunnel må finansierast som eige prosjekt med eiga løyving på statsbudsjettet med sikte på oppstart av prosjektet i perioden Føresetnaden for dette er utbygging av Stad Skipstunnel. Det opnar for nye moglegheiter for næringsklynger, samarbeid og utvikling over kommunegrenser og fylkesgrenser. Det vil også ha positiv vinst for veg-vedlikehald og miljø og tryggleik til sjøs. 12 Riksveg 1 langs kysten kan nyttast i større grad både til persontrafikk og godstransport. Det er viktig å ruste opp og utbetre farleia langs kysten og innseglingane til hamnene våre. Skal vi få meir gods og persontrafikk over på kjøl er utbetring av farleia ein strategisk viktig innsatsfaktor. 13 Fylkestinget viser til dei trafikkale problema som Førde har i og utanom sentrum. Det er planarbeid på gang for å løyse desse trafikkale problema inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum. Førde kommune har gjort prinsippvedtak om bompengefinansiering og har etablert selskapet Førdepakken as. Prosjektet Førdepakken, inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum, må inn i Nasjonal transportplan , og startast opp i første fireårsperiode Fylkestinget viser til at Førde har inngått den første sykkelbyavtalen på Vestlandet.

3 14 Fylkestinget ser på E39 og E16 som viktige transportkorridorar for Vestlandet. Dette er forsterka frå fagetatane i det overordna strategiarbeidet i NTP for å få bygt ut dei viktigaste transportrutene (E16 og E39) i løpet av 20 år. Fylkestinget krev at E39 blir utbetra til fullgod stamvegstandard med gul midtstripe gjennom heile Sogn og Fjordane i samsvar med tidlegare prioriteringar, og at det blir avsett tilstrekkelege rammer i NTP til dette. Vidare stør Fylkestinget opp om Vestlandsrådet sitt prosjekt «Ferjefri E39» med ei målsetjing om 7 ferjefrie fjordkryssingar på E39. Fylkestinget er godt nøgd med arbeidet og framdrifta på E16 over Filefjell. Men vi vil peike på utfordringane ein har på strekninga frå Flåm til Hordaland grense. Fylkestinget er positiv til prosjektfinansiering for å få bygd ut lengre strekningar samla, raskare og meir effektivt. 15 Fylkestinget ser på heilårsveg Vik Voss som eit viktig prosjekt for å knyta midtre Sogn og Bergensregionen betre saman. Rv 13 er gjennomgåande vegstrekning for indre delar av Vestlandet. Opninga av Hardangerbrua i 2013 vil truleg auka trafikken på Rv13. Det føreligg vedteken fylkesdelplan for heilårsveg over Rv 13 Vikafjellet. Fylkestinget føreset at heilårsveg Vik Voss, med lang tunnel, vert prioritert i Nasjonal transportplan i første fireårsperiode Fylkestinget viser til at rv 5 i Sogndal bind saman E16 og E39 og er ein viktig del av stamvegnettet. Ny Loftesnesbru er ferdig regulert og detaljplanlegginga er i god gjenge. Ny Loftesnesbru på rv 5 i Sogndal er ikkje prioritert før i slutten av siste seks-årsperiode. Fylkestinget krev at dette prosjektet vert starta opp og fullført i første fireårsperioden Fylkestinget viser til konseptvalutgreiinga for rv 15 Strynefjellet som er ute på høyring. Fylkestinget kan ikkje akseptere kortsiktige løysingar. Når E39 Kvivsvegen opnar i september 2012 er det grunn til å rekne med at trafikken over Strynefjellet aukar. Fylkestinget ber om ei snarleg avgjerd på konseptvalutgreiinga og at konklusjonen på behandlinga av KVU/KS1 vert innarbeidd i NTP og prioritert inn i løpet av første fireårsperiode. 18 Fylkestinget viser til Statens vegsenen sine vurderingar av skredsikringsbehovet på riksog fylkesvegar. Vurderingane viser at det er eit stort behov for midlar til skredsikring. Fylkestinget støttar Nasjonal Rassikringsgruppe sitt krav om at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras innan 2030, og krev at årlege løyvingar til ras sikring tek høgde for dette. Fylkestinget er positiv til dei omtalte tiltaka for skredsikring av rv 5 i Kjøsnesfjorden. 19 Fylkestinget ber om at den vellukka satsinga på Nasjonale turistvegar vert utvida til og å omfatta ferjestrekningane Gudvangen Kaupanger Lærdal og Balestrand Fjærland. Fjordane er våre mest kjente attraksjonar og må vera tilgjengelege i lang sesong og stabilt over fleire år. 20 Fylkestinget ber om at det vert sett i gang KVU for strekninga Øvre Årdal Fortun Bøverdalen, som del av eit nytt ferjefritt heilårssamband gjennom Indre Sogn. Sambandet vil verta eit riksvegprosjekt, og medføra omklassifisering av Fv53 Øvre Årdal Fodnes og FV 55 Sogndal Lom til riksveg Endringsframlegg:

4 Gruppeleiarane sette fram slikt framlegg til endring: Fylkestinget meiner at den plantekniske ramma som er lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal transportplan er altfor låg. Ramma må aukast med minst 65 prosent for å kunne stoppe forfallet, auke innsatsen på drift og vedlikehald. Samstundes må nødvendige nyinvesteringar på transportinfrastrukturen både på veg, bane og sjø gjennomførast. Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til hovudinnretninga i framlegget til NTP med sterkt fokus på auka løyvingar til drift og vedlikehald av transportinfrastrukturen. Då fylkestinget tok stilling til om ein støtta overføring av øvrige riksvegar, var det estimert eit etterslep på 796 millionar kroner. I 2012 summerer forfallet på fylkesvegane (både opphavlege fylkesvegar og dei som vart overført frå staten i 2010) seg til 3,8mrd kroner. Delar av dette stammar frå nye tilstandskartleggingar av kaier, bruer og tunnelar. Fylkestinget krev eit eige økonomisk program for utbetring av fylkesvegnettet. Utan ei slik ordning vil ikkje fylkeskommunen vere i stand til å gjennomføre nødvendige utbetringar. Fylkestinget gjentek kravet om at etterslepet på fylkesvegane som vart overførd frå Staten i 2010 vert fullt ut kompensert. A FYLKESTINGET HAR SLIKE HOVUDPRIORITERINGAR 1. E39 og E16 er viktige transportkorridorar for Vestlandet. Dette er forsterka frå fagetatane i det overordna strategiarbeidet i NTP for å få bygt ut dei viktigaste transportrutene (E16 og E39) i løpet av 20 år. Fylkestinget krev at E39 blir utbetra til fullgod stamvegstandard med gul midtstripe gjennom heile Sogn og Fjordane i samsvar med tidlegare prioriteringar, og at det blir avsett tilstrekkelege rammer i NTP til dette. Strekninga Lavik-Skei må byggast ut etter modellen for prosjektfinansiering. 2. Fylkestinget viser til dei trafikkale problema i Førde. Det er planarbeid på gang for å løyse desse problema, inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum. Førde, Naustdal, Jølster og Gaular kommunar har gjort prinsippvedtak om bompengefinansiering og har etablert selskapet Førdepakken as. Prosjektet Førdepakken, inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum, må inn i Nasjonal transportplan, og startast opp i første fireårsperiode Fylkestinget viser til at Førde har inngått den første sykkelbyavtalen på Vestlandet. 3. Fylkestinget viser til konseptvalutgreiinga for rv 15 Strynefjellet som er ute på høyring. Fylkestinget kan ikkje akseptere kortsiktige løysingar. Når E39 Kvivsvegen opnar i september 2012 er det grunn til å rekne med at trafikken over Strynefjellet aukar. Fylkestinget ber om ei snarleg avgjerd på konseptvalutgreiinga. Konklusjonen på behandlinga av KVU/KS1 vert innarbeidd i NTP og prioritert inn i løpet av første fireårsperiode. 4. Fylkestinget viser til at rv 5 i Sogndal bind saman E16 og E39 og er ein viktig del av stamvegnettet. Ny Loftesnesbru er ferdig regulert og detaljplanlegginga er i godt gjenge. Ny Loftesnesbru i Sogndal er ikkje prioritert før i slutten av siste seks-årsperiode. Fylkestinget krev at dette prosjektet vert fullført i første fireårsperioden. 5. Fylkestinget ser på heilårsveg Vik Voss som eit viktig prosjekt for å knyta midtre Sogn og Bergensregionen betre saman. Rv 13 er gjennomgåande vegstrekning for indre delar av Vestlandet. Opninga av Hardangerbrua i 2013 vil truleg auka trafikken på Rv13. Det føreligg

5 vedteken fylkesdelplan for heilårsveg over Vikafjellet. Fylkestinget føreset at heilårsveg Vik Voss, med lang tunnel, vert prioritert i Nasjonal transportplan i perioden Fylkestinget meiner ei realisering av Stad skipstunnel vil vere både eit riktig, framtidsretta og samfunnsøkonomisk lønsamt prosjekt. Staten må følgje Kystverket si tilråding om å byggje etter det største alternativet som er dimensjonert etter hurtigruteskipet MS Midnattsol. Prosjektet har stor næringsøkonomisk betydning både for fiskeri, maritime og marine næringar. Stad skipstunnel må finansierast som eige prosjekt, med eiga løyving på statsbudsjettet med sikte på oppstart i perioden Det opnar for nye moglegheiter for næringsklynger, samarbeid og utvikling over kommunegrenser og fylkesgrenser. Det vil også ha positiv vinst for veg-vedlikehald og miljø og tryggleik til sjøs. 7. Fylkestinget viser til Statens vegvesen sine vurderingar av skredsikringsbehovet på riks- og fylkesvegar. Vurderingane viser at det er eit stort behov for midlar til skredsikring. Fylkestinget støttar Nasjonal Rassikringsgruppe sitt krav om at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras innan 2030, og krev at årlege løyvingar til ras sikring tek høgde for dette. Fylkestinget er positiv til dei omtalte tiltaka for skredsikring av rv 5 i Kjøsnesfjorden. Fylkestinget forventar at alle prosjekt med høg prioritet i Statens Vegvesen sine skredsikringsplanar er igangsette eller planavklarte i første fireårs periode. 8. Fylkestinget støttar opp om Vestlandsrådet sitt prosjekt «Ferjefri E39» med ei målsetjing om 7 ferjefrie fjordkryssingar på E39, og viser til kap 9 om ferjefri kryssingar i framlegget til NTP. Fylkestinget er godt nøgd med arbeidet og framdrifta på E16 over Filefjell, men peikar på utfordringane ein har på strekninga frå Flåm til Hordaland grense. Fylkestinget er positiv til prosjektfinansiering for å få bygd ut lengre strekningar samla, raskare og meir effektivt. 9. Fylkestinget ber om at det vert sett i gang KVU for strekninga Øvre Årdal Fortun Bøverdalen, som del av eit nytt ferjefritt heilårssamband gjennom Indre Sogn. Sambandet vil verta eit riksvegprosjekt, og medføra omklassifisering av Fv 53 Øvre Årdal Fodnes og FV 55 Sogndal Lom til riksveg. 10. Det er eit langsiktig mål å få etablert eit miljølok i Gravensteinsgata på rv 5 gjennom Sogndal sentrum. 11. Fylkestinget ber om KVU for mogeleg kryssing av E39 Sognefjorden inkludert vurdering av tunnel under ytre deler av Sognefjorden. B GENERELLE INNSPEL TIL PLANEN 1. Fylkestinget krev at det vert oppretta ei ordning der staten dekkar uføresette utgifter på veganlegg / infrastruktur som oppstår på grunn av klimaendringar og ekstermvær, og som ikkje fell innanfor eksisterande ordningar. 2. Det tek for lang tid å førebu store infrastrukturprosjekt for utbygging. Dagens planregime er for omfattande og tek for lang tid. Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til å sette i gang ei vurdering av eit nytt og meir effektivt planregime for store statlege infrastrukturprosjekt. 3. Fylkestinget sluttar seg til dei nasjonale strategiane som er lagt til grunn for Nasjonal transportplan Fylkestinget føreset likevel at auka satsing på kollektivtrafikk i store byar som følgje av ein forventa kraftig folketalsvekst, ikkje fører til redusert satsing på infrastruktur- og samferdsletiltak i distrikta. Skal distrikt som Sogn og Fjordane kunne utvikle

6 seg i tråd med dei nasjonale strategiane, er fylket avhengig av statlege løyvingar som tek vare på behovet både for investeringar, drift og vedlikehald av infrastruktur og kollektivtrafikk. 4. Fylkestinget vil hevde at Jernbaneverket si satsing på drift- og vedlikehald av jernbanenettet og investering i nye jernbanetraserar er marginalt viktig for vårt fylke. Fylkestinget meiner difor at rammene til anna infrastrukturutbygging i Sogn og Fjordane må aukast tilsvarande meir. 5. Fylkestinget krev at Staten må kompensere for auka kostnader på driftskontraktane knytt til nye standarder, krav og handbøker på fylkesvegane. 6. Fylkeskommunen sine kostnader til skuleskyss har auka kraftig dei siste åra, m.a. som følgje av auka driftskostnader og omlegging av skulestrukturen i mange kommunar. Utan kompensasjon frå staten for slik kostnadsauke, vil det føre til eit dårlegare kollektivtilbod utanom skuleskyssen. Fylkestinget krev difor at staten kompenserer for auka driftskostnader knytt til skuleskyssen. 7. Fylkestinget meiner det skal vere 4 flyplassar i fylket, og at det må arbeidast aktivt med utvikling av infrastruktur og rutetilbod. Fylkestinget er opptekne av at det og i framtida skal finnast flytypar som kan trafikkere det regionale flyplassnettet, og vil vere ein pådrivar for å sikre dette. 8. Fylkestinget fryktar at ei individuell vurdering av riksvegferjesambanda i Sogn og Fjordane kan slå negativt ut. Dette gjeld særleg for ferjesambandet på rv 13/55 Vangsnes Hella Dragsvik. Fylkestinget krev at det vert lagt til grunn 20 min. frekvens på alle riksvegferjesamband ved ny anbodsutlysing. 9. Riksveg 1 sjøvegen - kan nyttast i større grad både til persontrafikk og godstransport. Det er viktig å ruste opp og utbetre farleier og innseglingar til hamnene våre. Skal vi få meir gods og persontrafikk over på kjøl er utbetring av farleia ein strategisk viktig innsatsfaktor. Fylkestinget ber om at følgjande tiltak i farleier langs Sogn og Fjordane vert prioritert: Ytre Steinsund (Solund), Nekkøya øst (Flora), Skatestraumen (Bremanger), Ulvesundet (Vågsøy). Vi vil også påpeike behova for utbetring for innseglingsleia til Svelgen. Fylkestinget ber om at utbygging av fiskerihamn i Kalvåg vert prioritert. 10. Fylkestinget ber om at den vellukka satsinga på Nasjonale turistvegar vert utvida til og å omfatta ferjestrekningane Gudvangen Kaupanger Lærdal og Balestrand Fjærland. Fjordane er våre mest kjente attraksjonar, og må vera tilgjengelege i turistsesongen og stabilt over fleire år. 11. I samband med NTP vert der utarbeidd ein Barnas Transportplan med særleg fokus på desse punkta: Trygge skulevegar, sikre soner rundt skulane, sikker transport, sikre haldeplassar og førebygging gjennom haldningsskapande arbeid og trafikkopplæring. 12. Fylkestinget viser til at Førde har inngått den første sykkelbyavtalen på Vestlandet. Fylkestinget krev at det vert lagt betre til rette for utbygging av gang- og sykkelvegar i tettstadnære område og melom tettstader der det er mykje arbeidspendling og sykkelavstand. 13. Fylkestinget meiner at ein må nytte ferjeavløysingsmidlar på ein mest mogleg offensiv måte for å få fortgang i samferdsleprosjekt som inneber nedlegging av riksvegferjesamband. Avløysing av ferjesamband inneber ei varig innsparing av både kapital- og driftskostnadar.

7 Høgre, Venstre og Framstegspartiet sette fram slikt framlegg til endring i punkt A 1: Fylkestinget ber om at strekninga Lavik Skei vert bygt ut med prosjektfinansiering, som til dømes ved offentleg - privat samarbeid (OPS). Senterpartiet sette fram slikt framlegg til nytt punkt A 11: Fylkestinget ber om KVU for mogeleg kryssing av Sognefjorden i ytre Sogn. Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til nytt punkt B 14: Fylkestinget vil arbeide for at Kystvegen Ålesund Bergen skal realiserast som eit spleiselag med statleg medverknad. Avrøysting: Framlegget til endring i punkt A 1 frå Høgre, Venstre og Framstegspartiet fekk 16 røyster (H, V, FrP og KrF), og framlegget fall. Framlegget til nytt punkt A 11 frå Senterpartiet fekk 10 røyster (Sp), og framlegget fall. Framlegget frå gruppeleiarane til punkt A 11 fekk 29 røyster (Ap, H, FrP, V, KrF og Sv), og vart dermed vedteke. Framlegget til nytt punkt B 14 frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart samrøystes vedteke. Tilrådinga frå fylkesutvalet kom ikkje til avrøysting. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fylkestinget meiner at den plantekniske ramma som er lagt til grunn for arbeidet med Nasjonal transportplan er altfor låg. Ramma må aukast med minst 65 prosent for å kunne stoppe forfallet, auke innsatsen på drift og vedlikehald. Samstundes må nødvendige nyinvesteringar på transportinfrastrukturen både på veg, bane og sjø gjennomførast. Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til hovudinnretninga i framlegget til NTP med sterkt fokus på auka løyvingar til drift og vedlikehald av transportinfrastrukturen. Då fylkestinget tok stilling til om ein støtta overføring av øvrige riksvegar, var det estimert eit etterslep på 796 millionar kroner. I 2012 summerer forfallet på fylkesvegane (både opphavlege fylkesvegar og dei som vart overført frå staten i 2010) seg til 3,8mrd kroner. Delar av dette stammar frå nye tilstandskartleggingar av kaier, bruer og tunnelar. Fylkestinget krev eit eige økonomisk program for utbetring av fylkesvegnettet. Utan ei slik ordning vil ikkje fylkeskommunen vere i stand til å gjennomføre nødvendige utbetringar. Fylkestinget gjentek kravet om at etterslepet på fylkesvegane som vart overførd frå Staten i 2010 vert fullt ut kompensert. A FYLKESTINGET HAR SLIKE HOVUDPRIORITERINGAR 1. E39 og E16 er viktige transportkorridorar for Vestlandet. Dette er forsterka frå fagetatane i det overordna strategiarbeidet i NTP for å få bygt ut dei viktigaste transportrutene (E16 og E39) i løpet av 20 år. Fylkestinget krev at E39 blir utbetra til fullgod stamvegstandard med

8 gul midtstripe gjennom heile Sogn og Fjordane i samsvar med tidlegare prioriteringar, og at det blir avsett tilstrekkelege rammer i NTP til dette. Strekninga Lavik-Skei må byggast ut etter modellen for prosjektfinansiering. 2. Fylkestinget viser til dei trafikkale problema i Førde. Det er planarbeid på gang for å løyse desse problema, inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum. Førde, Naustdal, Jølster og Gaular kommunar har gjort prinsippvedtak om bompengefinansiering og har etablert selskapet Førdepakken as. Prosjektet Førdepakken, inkludert omlegging av E39 forbi Førde sentrum, må inn i Nasjonal transportplan, og startast opp i første fireårsperiode Fylkestinget viser til at Førde har inngått den første sykkelbyavtalen på Vestlandet. 3. Fylkestinget viser til konseptvalutgreiinga for rv 15 Strynefjellet som er ute på høyring. Fylkestinget kan ikkje akseptere kortsiktige løysingar. Når E39 Kvivsvegen opnar i september 2012 er det grunn til å rekne med at trafikken over Strynefjellet aukar. Fylkestinget ber om ei snarleg avgjerd på konseptvalutgreiinga. Konklusjonen på behandlinga av KVU/KS1 vert innarbeidd i NTP og prioritert inn i løpet av første fireårsperiode. 4. Fylkestinget viser til at rv 5 i Sogndal bind saman E16 og E39 og er ein viktig del av stamvegnettet. Ny Loftesnesbru er ferdig regulert og detaljplanlegginga er i godt gjenge. Ny Loftesnesbru i Sogndal er ikkje prioritert før i slutten av siste seks-årsperiode. Fylkestinget krev at dette prosjektet vert fullført i første fireårsperioden. 5. Fylkestinget ser på heilårsveg Vik Voss som eit viktig prosjekt for å knyta midtre Sogn og Bergensregionen betre saman. Rv 13 er gjennomgåande vegstrekning for indre delar av Vestlandet. Opninga av Hardangerbrua i 2013 vil truleg auka trafikken på Rv13. Det føreligg vedteken fylkesdelplan for heilårsveg over Vikafjellet. Fylkestinget føreset at heilårsveg Vik Voss, med lang tunnel, vert prioritert i Nasjonal transportplan i perioden Fylkestinget meiner ei realisering av Stad skipstunnel vil vere både eit riktig, framtidsretta og samfunnsøkonomisk lønsamt prosjekt. Staten må følgje Kystverket si tilråding om å byggje etter det største alternativet som er dimensjonert etter hurtigruteskipet MS Midnattsol. Prosjektet har stor næringsøkonomisk betydning både for fiskeri, maritime og marine næringar. Stad skipstunnel må finansierast som eige prosjekt, med eiga løyving på statsbudsjettet med sikte på oppstart i perioden Det opnar for nye moglegheiter for næringsklynger, samarbeid og utvikling over kommunegrenser og fylkesgrenser. Det vil også ha positiv vinst for veg-vedlikehald og miljø og tryggleik til sjøs. 7. Fylkestinget viser til Statens vegvesen sine vurderingar av skredsikringsbehovet på riks- og fylkesvegar. Vurderingane viser at det er eit stort behov for midlar til skredsikring. Fylkestinget støttar Nasjonal Rassikringsgruppe sitt krav om at det offentlege vegnettet skal vere sikra mot ras innan 2030, og krev at årlege løyvingar til ras sikring tek høgde for dette. Fylkestinget er positiv til dei omtalte tiltaka for skredsikring av rv 5 i Kjøsnesfjorden. Fylkestinget forventar at alle prosjekt med høg prioritet i Statens Vegvesen sine skredsikringsplanar er igangsette eller planavklarte i første fireårs periode. 8. Fylkestinget støttar opp om Vestlandsrådet sitt prosjekt «Ferjefri E39» med ei målsetjing om 7 ferjefrie fjordkryssingar på E39, og viser til kap 9 om ferjefri kryssingar i framlegget til NTP. Fylkestinget er godt nøgd med arbeidet og framdrifta på E16 over Filefjell, men peikar på utfordringane ein har på strekninga frå Flåm til Hordaland grense. Fylkestinget er positiv til prosjektfinansiering for å få bygd ut lengre strekningar samla, raskare og meir effektivt.

9 9. Fylkestinget ber om at det vert sett i gang KVU for strekninga Øvre Årdal Fortun Bøverdalen, som del av eit nytt ferjefritt heilårssamband gjennom Indre Sogn. Sambandet vil verta eit riksvegprosjekt, og medføra omklassifisering av Fv 53 Øvre Årdal Fodnes og FV 55 Sogndal Lom til riksveg. 10. Det er eit langsiktig mål å få etablert eit miljølok i Gravensteinsgata på rv 5 gjennom Sogndal sentrum. 11. Fylkestinget ber om KVU for mogeleg kryssing av Sognefjorden inkludert vurdering av tunnel under ytre deler av Sognefjorden. B GENERELLE INNSPEL TIL PLANEN 1. Fylkestinget krev at det vert oppretta ei ordning der staten dekkar uføresette utgifter på veganlegg / infrastruktur som oppstår på grunn av klimaendringar og ekstermvær, og som ikkje fell innanfor eksisterande ordningar. 2. Det tek for lang tid å førebu store infrastrukturprosjekt for utbygging. Dagens planregime er for omfattande og tek for lang tid. Fylkestinget i Sogn og Fjordane sluttar seg til å sette i gang ei vurdering av eit nytt og meir effektivt planregime for store statlege infrastrukturprosjekt. 3. Fylkestinget sluttar seg til dei nasjonale strategiane som er lagt til grunn for Nasjonal transportplan Fylkestinget føreset likevel at auka satsing på kollektivtrafikk i store byar som følgje av ein forventa kraftig folketalsvekst, ikkje fører til redusert satsing på infrastruktur- og samferdsletiltak i distrikta. Skal distrikt som Sogn og Fjordane kunne utvikle seg i tråd med dei nasjonale strategiane, er fylket avhengig av statlege løyvingar som tek vare på behovet både for investeringar, drift og vedlikehald av infrastruktur og kollektivtrafikk. 4. Fylkestinget vil hevde at Jernbaneverket si satsing på drift- og vedlikehald av jernbanenettet og investering i nye jernbanetraserar er marginalt viktig for vårt fylke. Fylkestinget meiner difor at rammene til anna infrastrukturutbygging i Sogn og Fjordane må aukast tilsvarande meir. 5. Fylkestinget krev at Staten må kompensere for auka kostnader på driftskontraktane knytt til nye standarder, krav og handbøker på fylkesvegane. 6. Fylkeskommunen sine kostnader til skuleskyss har auka kraftig dei siste åra, m.a. som følgje av auka driftskostnader og omlegging av skulestrukturen i mange kommunar. Utan kompensasjon frå staten for slik kostnadsauke, vil det føre til eit dårlegare kollektivtilbod utanom skuleskyssen. Fylkestinget krev difor at staten kompenserer for auka driftskostnader knytt til skuleskyssen. 7. Fylkestinget meiner det skal vere 4 flyplassar i fylket, og at det må arbeidast aktivt med utvikling av infrastruktur og rutetilbod. Fylkestinget er opptekne av at det og i framtida skal finnast flytypar som kan trafikkere det regionale flyplassnettet, og vil vere ein pådrivar for å sikre dette. 8. Fylkestinget fryktar at ei individuell vurdering av riksvegferjesambanda i Sogn og Fjordane kan slå negativt ut. Dette gjeld særleg for ferjesambandet på rv 13/55 Vangsnes Hella Dragsvik. Fylkestinget krev at det vert lagt til grunn 20 min. frekvens på alle riksvegferjesamband ved ny anbodsutlysing.

10 9. Riksveg 1 sjøvegen - kan nyttast i større grad både til persontrafikk og godstransport. Det er viktig å ruste opp og utbetre farleier og innseglingar til hamnene våre. Skal vi få meir gods og persontrafikk over på kjøl er utbetring av farleia ein strategisk viktig innsatsfaktor. Fylkestinget ber om at følgjande tiltak i farleier langs Sogn og Fjordane vert prioritert: Ytre Steinsund (Solund), Nekkøya øst (Flora), Skatestraumen (Bremanger), Ulvesundet (Vågsøy). Vi vil også påpeike behova for utbetring for innseglingsleia til Svelgen. Fylkestinget ber om at utbygging av fiskerihamn i Kalvåg vert prioritert. 10. Fylkestinget ber om at den vellukka satsinga på Nasjonale turistvegar vert utvida til og å omfatta ferjestrekningane Gudvangen Kaupanger Lærdal og Balestrand Fjærland. Fjordane er våre mest kjente attraksjonar, og må vera tilgjengelege i turistsesongen og stabilt over fleire år. 11. I samband med NTP vert der utarbeidd ein Barnas Transportplan med særleg fokus på desse punkta: Trygge skulevegar, sikre soner rundt skulane, sikker transport, sikre haldeplassar og førebygging gjennom haldningsskapande arbeid og trafikkopplæring. 12. Fylkestinget viser til at Førde har inngått den første sykkelbyavtalen på Vestlandet. Fylkestinget krev at det vert lagt betre til rette for utbygging av gang- og sykkelvegar i tettstadnære område og melom tettstader der det er mykje arbeidspendling og sykkelavstand. 13. Fylkestinget meiner at ein må nytte ferjeavløysingsmidlar på ein mest mogleg offensiv måte for å få fortgang i samferdsleprosjekt som inneber nedlegging av riksvegferjesamband. Avløysing av ferjesamband inneber ei varig innsparing av både kapital- og driftskostnadar. 14. Fylkestinget vil arbeide for at Kystvegen Ålesund Bergen skal realiserast som eit spleiselag med statleg medverknad.