Klæbu Sparebank Side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klæbu Sparebank Side 2"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012

2 INNHOLD Side STYRETS BERETNING Om målgruppen for årsberetningen 4 Rettvisende bilde 4 Om virksomheten 5 Rammevilkår 6 Økonomiske rammevilkår 6 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi 9 Hovedtall, resultat og disponering av overskudd 12 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring 19 Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling 24 Utsikter for 2013 og videre 24 Takk 26 ÅRSREGNSKAP 2012, KONTANTSTRØM OG NOTER Resultatoppstilling 28 Balanse Eiendeler 30 Balanse Gjeld og Egenkapital 31 Kontantstrømoppstilling 32 Regnskapsprinsipper 33 Note 1 Finansiell risiko 36 Note 2 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 39 Note 3 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader mv. 39 Note 4 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 39 Note 5 Pensjon 40 Note 6 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader 41 Note 7 Ytelser og lån til ledende ansatte mv. 42 Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 43 Note 9 Spesifikasjon av andre driftskostnader 43 Note 10 Skattekostnad 44 Note 11 Tap på utlån, garantier mv. 45 Note 12 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 47 Note 13 Garantiansvar 48 Note 14 Kontanter og fordringer på sentralbanker 49 Note 15 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 49 Note 16 Ansvarlig lån i finansinstitusjoner 49 Note 17 Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer 50 Note 18 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper 51 Note 19 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder 51 Note 20 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder 52 Note 21 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 52 Note 22 Spesifikasjon av annen gjeld 53 Note 23 Fondsobligasjoner og annen ansvarlig lånekapital 53 Note 24 Egenkapital 53 Note 25 Ansvarlig kapital og kapitaldekning 53 Note 26 Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital 54 Note 27 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 55 Note 28 Ikke balanseførte poster 56 REVISORS BERETNING 57 KONTROLLKOMITEENS BERETNING 59 Klæbu Sparebank Side 2

3 Styrets beretning Klæbu Sparebank Side 3

4 Om målgruppen for årsberetningen Årsberetningen for 2012 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer m.v. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring og finansielle forhold. I forholds til tidligere år, er det en mer utfyllende beskrivelse av bankens provisjonsinntekter og andre inntekter. Dette for å beskrive hvordan bankens nye strategi fra 2010 av gradvis fører til betydelige endringer både i måten banken opererer på og i andre inntekter. Rettvisende bilde Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2012 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Begrepet rettvisende bilde innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt: en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og dens stilling i analysen opplysninger om både finansielle, og der det passer, ikke finansielle resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker i analysen, der det passer, henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står ovenfor en redegjørelse dersom det er ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet opplysning dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat. Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor. Klæbu Sparebank Side 4

5 Om virksomheten Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Klæbu kommune er primært en bokommune, hvor det store flertallet av de som bor her har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommune. For de fleste praktiske formål anser vi derfor både bolig- og arbeidsmarkedet til våre kunder i Klæbu i all hovedsak å være det samme som for våre kunder i Trondheim. Følgelig anser vi det også slik at banken for alle praktiske formål i hovedsak er eksponert for og arbeider i arbeids, bolig og bedriftsmarked i Trondheimsregionen Som en følge av dette, har vi en del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år.. Bankens forvaltningskapital var på 1.887,533 M NOK (1.910,216 M NOK) og det ble utført 22,1 (21,8) årsverk gjennom året. Fordelingen mellom nærings- og privatkunder i egen balanse var i 2012 på henholdsvis 31,8 % (27,6) % og 68,2 (72,4) %. (Tall for 2011 i parentes). Bankens næringslivsportefølje er i hovedsak i Trondheim. Tilgang til langsiktig markedsfinansiering har vært både enklere og billigere for boligkredittforetak enn for banker, og derfor er veksten innenfor lån til boligformål lagt i Terra Boligkreditt AS (heretter kalt TBK) hvor banken er deleier. Bankens kunder hadde pr ,1 M NOK i boliglån innenfor 60 % i Terra Boligkreditt AS, opp fra 375,2 M NOK Våre verdier Det har vært arbeidet mye med å utvikle et omforent verdisett i banken, fra og med 2010 har vi hatt følgende verdisett: Verdiskapende Engasjert Kompetent Tilgjengelig. Forretningside: Vår forretningside er: Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder. Etterstrebet posisjon Den posisjonen vi ønsker å ta er formulert som Bevisst arbeide mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment. Satsningsområder Gjennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Våre 5 hovedsatsningsområder har vært: Lønnsomhet og vekst Styring & kontroll Allianser og samarbeid Aktivitet og mersalg Effektivisering og digitalisering. På tampen av 2012 ble det vedtatt ny strategi for 2013 til Hovedsatsningsområdene består, men er komplettert med nytt innhold og nye parametre. Klæbu Sparebank Side 5

6 Rammevilkår Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad. For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Til slutt kommer at bankdrift i større norske byer generelt sett er en bransje med mange aktører, og at konkurransen spesielt i Trondheimsregionen har vært meget hard de siste årene. Reguleringer og lovmessige rammevilkår Basert på erfaringene fra Finanskrisen, har det dels kommet og er det dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at veldig store finansinstitusjoner i en del år har fått lov å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Det var mange endringer i 2011, som strengere regler for egenkapital og likviditet ved boliglån, strengere regler for deponering av sikkerheter i Norges Bank og kvoter for bankenes plasseringer i Norges Bank. I 2012 har det ikke vært så mange endringer, men det har vært veldig mye fokus på hva som kanskje kommer i løpet av Og det går spesielt på mulige begrensninger på hvor mye personmarkedslån som kan overføres til boligkreditter, mulig økte egenkapitalkrav til spesielt boligformål og mulig økning i samlede krav til egenkapital i banker, og da spesielt i de større bankene som relativt sett har mye lavere egenkapitalandel enn mindre banker. Styret anser det slik at en del skjerpelser til minimumskrav for egenkapital i utgangspunktet er bra, både for å øke soliditeten i det samlede bankvesenet og fordi det kan gi mindre særfordeler til de største bankene. Følgelig kan det i tillegg til å skape bedre finansiell stabilitet for landets borgere også bidra til mer like konkurranseforhold mellom store og små banker. Økonomiske rammevilkår Fortsatt god vekst i norsk økonomi En fortsatt høy oljepris sørger for høy aktivitet på norsk sokkel. Det gir ringvirkninger til fastlands-økonomien, der veksten er god. Samtidig utgjør svak vekst internasjonalt, og utsikter til fortsatt svak utvikling, et usikkerhetsmoment også for norsk økonomi. Oppgang i norsk økonomi Veksten i norsk økonomi har vært god gjennom 2012, men gjeldssituasjonen og svake realøkonomiske utsikter i Europa bidrar til usikkerhet om vekstutsiktene også her hjemme. En høy oljepris holder aktiviteten oppe på norsk sokkel. Petroleumsaktiviteten gir store ringvirkninger i fastlandsøkonomien, og Norges Bank anslår kapasitetsutnyttingen til å være i overkant av normalnivået. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i Fastlands-BNP på 3,2 prosent i Dette er noe lavere enn Norges Banks anslag fra Pengepolitisk rapport i oktober. Noe lavere vekst enn anslått i 4.kvartal kan ha bidratt til dette. Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt selv om det er tegn til at sysselsettingsveksten er i ferd med å avta noe. Arbeidsledigheten falt i takt med høy sysselsettingsvekst i begynnelsen av 2012, men har senere stabilisert seg. Ved siste måling i november (snitt oktober-desember) økte arbeidsledigheten til 3,5 prosent. Presset i arbeidsmarkedet bidrar til god lønnsvekst, og både SSB og Norges Bank venter at lønnsveksten vil ligge nær eller noe over 4 prosent i årene som kommer. Forbruksveksten har vært moderat gjennom 2012, og husholdningenes sparing har økt. Boligprisene fortsetter å vokse med mellom 7 og 8 prosent på årlig basis. Klæbu Sparebank Side 6

7 Todeling i industrien Norge er en liten og åpen økonomi. Veksten i eksport av tradisjonelle varer var 2,6 prosent gjennom En sterk krone og høy innenlandsk kostnadsvekst har ytterligere svekket norske eksportbedrifters konkurranseevne. I Norges Banks regionale nettverk meldte eksportindustrien om svak vekst gjennom Oljeleverandørnæringen og bygge- og anleggsnæringen har meldt om det motsatte; sterk vekst og gode utsikter, selv om utviklingen her var litt svakere enn tidligere antatt ved siste nettverksrunde. Avdempingen skyldes trolig kapasitetsutfordringer i disse næringene. Investeringsveksten i petroleumsnæringen var i følge foreløpige nasjonalregnskapstall noe over 14 prosent på årsbasis ved utgangen av Moderat vekst i konsum Som følge av god vekst i nominelle lønninger og vedvarende lav inflasjon, har reallønnsveksten vært sterk gjennom Dette sammen med betydelig boligprisvekst betyr at husholdningene har mulighet til å øke sitt forbruk. Likevel har konsumveksten i husholdningene vært nokså moderat gjennom året, med en årlig veksttakt på rundt 3 prosent fra 1. til 3. kvartal. For hele 2012 var veksten 3 prosent, noe mer enn i 2011, men svakere enn forventet. Husholdningenes sparerate, sparing som andel av disponibel inntekt, har økt de senere årene. Spareraten har gjennom 2012 ligget mellom 8 og 9 prosent. SSB anslår at spareraten vil ligge i dette intervallet frem til I Finans Norges Forventningsbarometer for 4.kvartal 2012 ser vi at husholdningenes vilje til å nedbetale gjeld er betydelig, og vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende nivåer på nedbetalingsvilligheten. Økt vilje til å nedbetale gjeld, samt svake utsikter internasjonalt, kan være noen av forklaringsfaktorene for økt sparing. Fortsatt boligprisvekst Den sterke prisoppgangen i boligmarkedet i 2011 har fortsatt gjennom Ved siste måling i desember hadde boligprisene økt med om lag 8,4 prosent fra samme periode året før. Utviklingen drives av et lavt rentenivå, sterk reallønnsvekst og høy befolkningsvekst. Det er utsikter til videre prisoppgang, men trolig i et noe lavere tempo i årene som kommer. Byggeaktiviteten tok seg kraftig opp i 2011 og denne trenden har fortsatt gjennom Det ble igangsatt noe over boliger i løpet av 2012, en økning på om lag boliger fra Risiko for boligprisfall bør ses i sammenheng med utviklingen i forholdet mellom eksport- og importpriser, som er en viktig driver for lønnsveksten. Et betydelig fall i oljeprisen, eller stigende importpriser, vil kunne gi lavere inntektsvekst her hjemme og redusert etterspørsel etter boliger. På den annen side kan økende totale, langsiktige byggekostnader på grunn av svak produktivitetsutvikling i byggenæringen og tomteknapphet på grunn av økende sentralisering, redusere fallhøyden i realboligprisnivået. Stabil gjeldsvekst Kredittveksten samlet sett har vært nokså stabil i 2012, men avtok noe helt mot slutten av året. Husholdningenes gjeldsvekst har vist en stabil utvikling, med årlig vekst på om lag 7 prosent. Gjeldsveksten i de ikke-finansielle foretakene stabiliserte seg noe i starten av året etter å ha økt gjennom store deler av 2011, men falt markant i desember, til 5 prosent. Dermed var veksttakten ved utgangen av året om lag 1 prosentpoeng lavere enn ved inngangen. Kredittveksten i husholdningene er fremdeles høyere enn inntektsveksten, og dermed øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nesten dobbelt så stor som deres disponible inntekt. Myndighetene utrykker bekymring for denne utviklingen. Hvis vi imidlertid ser nærmere på gjeldsveksten viser det seg at en betydelig andel av samlet gjeldsvekst de siste årene skyldes låneopptak i aldersgruppene over 45 år. De største bidragene til gjeldsveksten siden 2000 har kommet fra de øvre inntektsgruppene. Sårbarheten er størst i husholdninger med både høy gjeldsbelastning og lav inntekt. Den utsatte gruppen med både lav inntekt og en gjeld større enn 3 ganger bruttoinntekt, utgjorde 3,8 prosent av husholdningene i følge inntektsstatistikken. Fortsatt inntektsvekst vil gjøre disse husholdningene mer robuste. Husholdningenes formue er betydelig større enn gjelden. DNB Markets anslo i august 2012 husholdningenes samlede formue til å være om lag milliarder kroner ved utgangen av Gjelden utgjorde om lag milliarder kroner ved utgangen av samme periode. Dermed er norske husholdninger samlet sett i en betydelig netto formuesposisjon. På den annen side er den finansielle formuen ujevnt fordelt på husholdningene. En vesentlig del av den finansielle formuen er også lite likvid, som for eksempel forsikringstekniske reserver. Klæbu Sparebank Side 7

8 Vedvarende usikkerhet ute Utsiktene til vekst, særlig i europeisk økonomi, har svekket seg noe gjennom Det er fortsatt ventet et svært lavt rentenivå ute i lang tid fremover, noe som legger bånd på Norges Banks rentesetting. I starten av 2012 gjennomførte den europeiske sentralbanken (ECB) andre runde med låneprogrammet LTRO for å lette likviditetssituasjonen for europeiske banker. Videre annonserte ECB på sensommeren planer om kjøp av statspapirer i gjeldstyngede land. Slike tiltak har bidratt til å redusere påslagene i penge- og kapitalmarkedene, og her hjemme har både banker og andre foretak opplevd økt tilgang på langsiktig markedsfinansiering gjennom Videre annonserte den amerikanske sentralbanken høsten 2012 ytterligere runder med kvantitative lettelser. Det er tegn til bedring i det amerikanske boligmarkedet. Ved årsskiftet 2012/2013 kom republikanere og demokrater til enighet om en avtale for å forhindre automatiske skatteøkninger. På den annen side innebærer de mulig forestående finanspolitiske tilstrammingene et risikomoment, og dersom en ikke kommer til politisk enighet kan i verste fall amerikansk økonomi gå inn i resesjon i løpet av Sterk krone og lav prisvekst Kronekursen styrket seg gjennom Den sterke kronen avspeiler at rentedifferansen mot utlandet har vært på et høyt nivå gjennom hele Ved årsskiftet 2012/2013 kostet en euro 7,34 kroner, noe som innebærer om lag 5 prosent kronestyrkelse gjennom Sammenlignet med gjennomsnittet over de siste 20 år, var kronen om lag 10 prosent sterkere ved utgangen av året. Det operasjonelle målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon på 2,5 prosent over tid. Utviklingen fra 2011 med lav prisvekst fortsatte inn i 2012, og har vedvart gjennom året. Konsumprisindeksen, justert for avgiftsendringer og energivarer, har gjennom 2012 økt med mellom 0,7 og 1,5 prosent på årsbasis. Dette er klart under inflasjonsmålet og den moderate veksten i konsumpriser kan til dels forklares av en sterk krone og lav prisvekst ute. Videre har trolig høy produktivitetsvekst i produksjon av varer og tjenester her hjemme dempet priseffekten fra lønnsveksten. Norges Bank holder renten lav Etter å ha kuttet styringsrenten med 50 basispunkter i desember 2011, reduserte Norges Bank styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter i mars 2012, og styringsrenten har siden ligget uendret på 1,5 prosent. Norges Bank oppjusterte sine anslag for fremtidig styringsrente i Pengepolitisk rapport i juni, og signaliserte da at første renteheving ville komme mellom årsskiftet 2012/2013 og 1.kvartal I Pengepolitisk rapport i oktober ble imidlertid anslagene revidert noe ned, og gjeldende rentebane indikerer en renteheving mellom mars og september i år. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk forklares med vedvarende usikkerhet rundt statsgjeld og svekkede vekstutsikter i Europa, samt konsekvensene av en ytterligere styrking av kronen dersom pengepolitikken skulle blitt strammet inn. Høy oljepengebruk Statsbudsjettet for 2012 forventes å virke ekspansivt på norsk økonomi. Budsjettet for 2013 ventes også å ha en ekspansiv effekt. Regjeringen legger opp til å benytte mindre petroleumsinntekter enn det handlingsregelen tilsier, men det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som måler bruk av oljepenger i statsbudsjettet, er like fullt på et svært høyt nivå. Klæbu Sparebank Side 8

9 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi For en liten aktør som oss, er det mange smådriftsulemper i forhold til store banker. Det går på forhold som innkjøp, utvikling av løsninger, drift av løsninger, kompetanseheving, politisk påvirkning, merkevarebygging, videreutdanning, produktutvikling m.v. Dette prøver vi å kompensere for gjennom samarbeid med mange andre banker i samme situasjon, samtidig som vi tar vare på smådriftsfordeler som korte beslutningsveger, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati og bedre kundeopplevelser. En del av slike oppgaver løses sammen med alle andre banker og finansinstitusjoner gjennom selskap som Nets og gjennom FNO. For daglige driftsoppgaver er det imidlertid Terra-Gruppen AS med dens datterselskaper og dens øvrige eiere som er våre viktigste allierte. Terra-Gruppen AS Terra-Gruppen eies av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er også hoveddistributører av finanskonsernets produkter og tjenester og utgjør en samlet kundemasse på om lag èn million kunder. Terra-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at banken skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet Det har vært kjørt en lang strategiprosess i Terra-Gruppen AS i 2012 og det er vedtatt en ny strategi. Denne har langt mer fokus på å understøtte lokalbankene/eierne enn tidligere. Dette er noe styret i vår bank er godt fornøyd med. Det er også vedtatt å bytte navn på selskapet og samarbeidet i løpet av første kvartal, fra Terra til eika. Dette er også styret godt fornøyd med. Vår bank skal være pilot på lanseringen av det nye navnet, sammen med noen få andre banker. Datterselskaper i Terra-Gruppen AS Terra-Gruppen AS har en del datterselskaper som leverer finansielle produkter til bankene og deres kunder: Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring til bankene. Terra Finans og Kredittbank leverer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. (Vi samarbeider med Aktiv Eiendomsmegling i våre kontorer). Stordriftsfordeler i Terra-Alliansen Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen AS bidrar til at vi og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra-Alliansen får vi levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Terra Alliansen leverer også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Og driver et supportsenter for alle bankene på Gjøvik. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Alliansen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremme av bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Som en del av de strategiske endringene innad i Terra-Gruppen, vil Terra-alliansen i løpet av kort tid bli fusjonert inn i Terra-Gruppen. Dette er ment å ytterligere styrke gruppens fokus på de løsninger og tjenester som alliansen ivaretar for bankene. Banken benytter også tjenester fra Terra Økonomiservice for å utarbeide regnskap og finansielle oversikter. Og vi har en avtale med Terra Fondsforvaltning AS om forvaltning av det meste av bankens likviditetsportefølje. Klæbu Sparebank Side 9

10 Som en del av en forsterket satsning på utvikling av og forbeding i bankenes virksomhetsstyring, ble ViS MN etablert av en del banker i 2008, og vår bank var en av stifterne. Selskapet ble kjøpt av Terra i 2012, og leverer nå denne type tjenester til alle bankene i gruppen. I 2011 var vi en av bankene som tok initiativet til å se på effektivisering og forbedring av bankenes depottjenester gjennom et eget prosjekt sammen med noen få andre banker. Dette er senere fulgt opp av Terra, og fra høsten 2012 av har vi vært pilot på løsningen. Fra får vi depottjenestene levert fra Terra Depotservice, sammen med 6 andre banker. Og det er planer om å utvide virksomheten betydelig i løpet av Terra Boligkreditt AS Terra Boligkreditt AS (heretter kalt TBK) er et boligkredittforetak eid direkte av 79 mindre banker samt OBOS. Selskapet var tidligere indirekte eid av de samme aktørene gjennom deres eierskap i Terra Gruppen AS som igjen eide TBK. Av ulike strategiske årsaker ble eierskapet i TBK direkte våren 2012, og samtidig ble det vedtatt å innføre et balansert eierskap tidlig i Det vil si at eierskapet i TBK skal reflektere den andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i TBK. Selskapet hadde pr en forvaltingskapital på 56,2 milliarder og en utlånsportefølje på 47,2 milliarder NOK og en samlet egenkapital på millioner NOK. Vår eierandel i TBK AS gjennom 2012 Klæbu Sparebank eier p.t. en uforholdsmessig liten andel av Terra-Gruppen AS av historiske årsaker. Vi utgjør i volum en drøy % av alliansen, mens eierandelen vår i Terra-Gruppen AS har utgjort 0,76 %. I tillegg utgjør den låneporteføljen vi har tilført TBK ca 1,22 % av de samlede utlån i selskapet pr Dette har medført at vi ved 2 emisjoner i TBK gjennom 2012 har økt vår relative eierandel i selskapet, og ved rebalanseringen senere i 2013 skal vi opp på forpliktet nivå. Ved emisjonen i mars 2013 skal vi delta med anslagsvis 8,4 M NOK, slik at vår samlede aksjekapital i TBK vil være 21,62 M NOK. TBK er med dette bankens desidert største finansielle investering, og vi forventer at det vil forbli slik i lang tid. Generelt om vår eierandel i TBK Det er verdt å merke seg at vi måtte stilt opp med enda mer egenkapital om vi hadde lagt de samme lånene til våre kunder i vår egen balanse. Dette fordi en boligkreditt-foretak har lavere krav til egenkapital enn en sparebank. Og tilsvarende så må vi skyte inn mer egenkapital om vi enten legger mer lån i TBK og/eller selskapet får større egenkapitalkrav. Og tilsvarende vil vår eierandel bli redusert om vi reduserer våre kunders låneportefølje i selskapet og/eller selskapet får lavere kapitalkrav. Våre forventninger til 2013 og de nærmeste årene er at vår tilførsel av lån vil være lavere enn i 2012 og at selskapet som andre finansielle aktører vil få økte krav til egenkapital. TBK har basert på sin lave risikoprofil også et lavt krav til EK-avkastning på 2 M NIBOR + 2 %. Overskuddet forventes i stor grad å bli tildelt eierne som utbytte, og så må de skyte inn igjen kapital basert på en årlig rebalansering. Indirekte økonomisk bidrag fra TBK ut over utbytte Det er verdt å merke seg at bidraget fra TBK er langt mer enn EK-avkastningen, da provisjon også er et vesentlig bidrag fra selskapet til bankens inntjening.(vi mottok 2,40 M NOK i provisjon fra TBK i 2012, opp fra 1,10 M NOK i 2011). Videre er det normalt vanskelig å utvikle et totalkundeforhold i forhold til en personkunde uten også å tilby boliglånet. Og et totalkundeforhold medfører som regel forsikringer, kredittkort og andre produkter med inntjeningsmuligheter for banken. Som en ren finansiell investering kan derfor eierskapet i TBK se ut som en investering med lav direkteavkastning om man ikke justerer for lav risiko. Men banken man må se på hele forretningsmodellen. Klæbu Sparebank Side 10

11 Strategiske forhold relatert til overførsel av boliglån til boligkreditter En overførsel av godt sikrede boliglån til et boligkredittselskap medfører også noen former for risiko avhengig av omfang. Dels øker den gjenværende risiko i bankens egen balanse, spesielt om den i stor grad blir dreid mot mer risikofylte næringslivslån. I tillegg kan en stor grad av overførsel til boligkredittselskap gjøre det vanskeligere for banken å oppta seniorlån, da den relativt sett har en mer usikker restbalanse. Styret foretar en vurdering av slike forhold, og det er vår oppfatning av både overførselsgraden og kvaliteten på restbalansen er på et betryggende nivå p.t. Styret gjør for ordens skyld oppmerksom på at banksjef Bjørn Riise p.t. er medlem av styret i Terra Boligkreditt AS. Klæbu Sparebank Side 11

12 Hovedtall, resultat og disponering av overskudd Resultat av ordinær drift før skatt ble 13,445 M NOK (6,190 M NOK ), en endring på 7,255 M NOK eller 117 % fra Resultat av ordinær drift etter tap og skatt ble 9,106 M NOK (4,324 M NOK), en økning på 4,782 M NOK eller 110,6 % fra året før. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter. Inntekter: Nto rente- og provisjonsinntekter gikk opp med 1,304 M NOK fra 34,606 M NOK til 35,910 M NOK. En ytterligere økning av rentenettoen for 2013 er målsatt. Sum utbytte og andre inntekter fra verdipapirer gikk opp med 0,723 M NOK fra 1,543 M NOK til 2,266 M NOK. Årsaken er større eksponering i verdipapirfond pga betydelig overlikviditet i løpet av året. Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester gikk opp med opp med 1,869 M NOK fra 11,297 M NOK til 13,166 M NOK. Årsaken er først og fremst en betydelig økning i andre gebyrer og provisjonsinntekter (mer om dette i eget kapittel senere) En fortsatt betydelig økning av disse inntektene er målsatt for 2013, basert på allerede oppnådde resultater i Sum nto verdiendring og tap på valuta og verdipapirer opp med 1,352 M NOK fra -1,076 MNOK til + 0,275 M NOK. Det skyldes i det vesentlige en bedre markedssituasjon i Sum andre driftsinntekter er ned med 0,207 M NOK fra 1,074 M NOK til 0,867 M NOK (ubetydelig forskjell). Som et resultat av dette er Nto andre driftsinntekter opp med 4,003M NOK fra året før. Den største enkeløkningen er innenfor sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Kostnader: Sum lønn og generell adm. kostnader opp med 0,643 M NOK fra 25,130 M NOK til 25,773 M NOK. 0,44 M NOM av kostnadene er relatert til AFP, og 2 av 3 ansatte på AFP gikk ut av ordningen i 4, kvartal 2012 Sum avskrivninger m.v. opp med 0,144 M NOK fra 0,873 M NOK til 1,017 M NOK, ubetydelig endring Sum ADK opp med 0,856 M NOK fra 6,976 M NOK til 7,831 M NOK. Det meste av økningen er innleie av konsulentbistand relatert til sykemeldinger samt juridisk bistand. Sum driftskostnader opp med 1,642 M NOK fra 32,979 M NOK til 34,621 M NOK. Mesteparten av økningen er generelle adm. kostnader og konsulenter/innleie av personell. Om Kostnader og kostnadsnivå Vi måtte som nevnt tidligere øke bemanningen i 2010 for å møte den meget sterke konkurransen i Trondheimsregionen, samtidig som 3 personer gikk over på AFP. Kombinert med meget sterk priskonkurranse på alle utlån og lav rentenetto, har det gitt banken relativt sett høye kostnader i en periode og en høy kostnad/inntekt faktor i flere år. Kostnader/inntekter kom på 70,68 % i 2012 mot 73,94 % i Fortsatt for høyt, men det går raskt i riktig retning etter hvert som inntektssiden forbedres. For inneværende strategiperiode ( ) er det et mål å komme ned mot eller under en K/I på 66 %. Det har vært en intensivert kostnadskontroll de siste årene, og det er et mål å ikke øke bemanningen. Det gir likevel en kostnadsutfordring over tid, da kostnadsnivået i Norge generelt sett er stigende år for år, for eksempel var lønnsveksten i Norge i 2012 vel 4 % i snitt. Videre er det en utfordring at ansatte som pensjoneres eller på annen måte slutter ofte ikke har høyere utdanning, så har nyansatte minimum utdanning på bachelornivå. Dette er i seg selv kostnadsdrivende. Klæbu Sparebank Side 12

13 Tap: For 2012 er det ført tapskostnader på 1,235 M NOK mot 4,356 M NOK i For øvrige endringer og disposisjoner innenfor tap og tapsavsetninger henvises det til note 11. Resultat av ordinær drift før skatt: Opp med 7,254 M NOK fra 6,191 M NOK i 2011 til 13,445 M NOK i Årsakene til den store endringen er mange, og det er redegjort for de i teksten ovenfor. Skatt: Skatteberegning i bank er komplisert, og ofte utgjør andre komponenter enn skatt på årets overskudd en betydelig del av samlet skatt. Årets skattekostnad er beregnet til 4,339M NOK, opp fra 1,867 M NOK året før. Betalbar inntektsskatt for året var 3,610 M NOK (1,458 M NOK) formuesskatten ble 0,545 M NOK (0,532 M NOK). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt. for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht. resultatregnskapet ble 32,3 %. Disponering av overskudd: Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd på kr. 9,106 M NOK (4,323 M NOK) M NOK etter skattemessige disposisjoner foreslås 0,300 M NOK avsatt til gaver, og 8,806 M NOK tillagt bankens egenkapital. Non -recurring events (spesielle engangseffekter) i regnskapet i 2012: Det er slik styret ser det, ikke noen slike effekter av vesentlig betydning i regnskapet for Egenkapital, soliditet og kapitaldekning Primært basert på endringer i sparebankens fond og fradrag i ansvarlig kapital, endrer bankens netto ansvarlige kapital seg fra 195,733 M NOK til 202,935 M NOK: Ulike forhold som økt eierskap i TBK, økt likviditetsportefølje i verdipapirfond og en viss forskyvning fra lån til personmarkedet til lån til bedriftsmarkedet øker den risikovektede balansen. Som følge av dette får vi en liten reduksjon i kapitaldekningen, fra 18,47 % til 18,34 % på tross av årets overskudd. Det er imidlertid styrets oppfatning at banken fortsatt er meget solid og godt kapitalisert. Klæbu Sparebank Side 13

14 Utdypende om Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Styret forventer som nevnt at størstedelen av bankens overskudd i årene fremover vil komme fra disse inntektene. I 2010 fikk vi en økning fra 9,252 M NOK til 9,706 M NOK., og i 2011 fikk vi en ytterligere økning på 0,785 M NOK til 10,491 M NOK. Økningen har fortsatt i 2012, og det ble bokført 12,601 M NOK i Allerede etablerte og økte porteføljer gjennom 2012, tilsier en betydelig økning i disse inntektene også i Økningen fra 2011 til 2012 var på 2,110 M NOK og tilsvarer en økning på 20,1 %. Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det opp under arbeidet med å gjøre bankens inntjening bedre og mer stabil over tid. For å redegjøre mer om strategiendringen og følgene av dette, har vi i år en utdypende forklaring rundt hver enkelt hoveddel av området. Bankens satsning på slike produkter og tjenester må forstås både ut fra at det gir mer fornøyde kunder, og fordi det gir både høyere og mer stabil inntjening for banken. Provisjon fra forsikring Forsikring er noe alle våre kunder må ha for å dekke ulike typer risiko. For oss er det vesentlig å avdekke hvilke behov og hvilken risiko kunden har, og så tilby forsikringsløsninger som reduserer kundens risiko. I all hovedsak er dette produkter som kunden alternativ uansett kjøper fra en annen finansiell leverandør. I 2012 har banken mottatt 2,88 M NOK i samlet forsikringsprovisjon, mot 2,04 M NOK i I 2013 er det budsjettert med 3,60 M NOK i forsikringsprovisjon, en ytterligere økning på ca 0,7 M NOK fra Skadeprodukter Dette er den største gruppen, og dekker produkter som boliger, næringsbygg, biler, næringskjøretøy, landbrukseiendom, fritidsbåter, kjæledyr m.v. I løpet av året fikk vi 137 nye skadeforsikringskunder og forsikringsporteføljen økte med 3,36 M NOK til 28,50 M NOK. Banken mottar provisjon på porteføljen, basert på skadeprosent. Det har vært arbeidet systematisk med redusert skadeprosent gjennom året, og for 2013 vil provisjonen øke med 1 % poeng av samlet portefølje basert på oppnådd skadereduksjon i Ved at kundene samler forsikringene hos oss, får de også bedre oversikt gjennom at produktene er tilgjengelige via Nettbank og ulike app-er på digitale media. Livprodukter Dette er den forsikringsporteføljen som øker raskest i prosent, men i andel er den mye lavere enn skadeforsikring, Dette er løsninger som kan dekke død, uførhet, barneulykke, gruppeliv m.v. Også her mottar banken en provisjon basert på porteføljen. Bankens provisjon på området for 2012 var 0,28 M NOK mot 0,22 M NOK i 2011,en økning på 24,5 %. Provisjon boligkreditt Boligkreditt er vesensforskjellig fra de andre produktene, gjennom at det i seg selv ikke tilbyr kunden noe nytt. Det er først og fremst en alternativ måte for banken å organisere finansieringen av boliglånene på. Kunden har fortsatt et boliglån, og merker ingen forskjell i det daglige. Og lånet vises i nettbanken og på app-er som andre produkter fra banken. Terra Boligkreditt tilbyr bankene en innpris basert på selskapets marginer, som igjen i det vesentligste er basert på selskapets fundingskostnader i finansmarkedet. Et boligkredittselskap har en relativt enkel og oversiktlig balansestruktur, og en meget begrenset risiko. Dette gjør at man oppnår vesentlig bedre lånekostnader enn en bank (særlig på lange løpetider), samt at det gir ulike typer stordriftsfordeler. Forskjellen mellom bankens innpris og den prisen bankkundene må betale utgjør en provisjon til banken. Denne skal dels dekke bankens direkte kostnader, og dels generere kapital til å vedlikeholde og utvide egenkapitalen i boligkredittselskapet. Bankene må stille med egenkapital i TBK basert på volumet av tilførte lån. I tillegg mottar banken en viss provisjon for overførte saker til boligkredittselskapet og en liten provisjon for en Klæbu Sparebank Side 14

15 garanti for de lån som er mellom 50 og 60 % av verdi. I all hovedsak vil imidlertid bankens provisjon være en funksjon av den samlede portefølje multiplisert med en porteføljeprovisjon. I løpet av året har bankens portefølje i TBK økt med 200,9 M NOK. Med bakgrunn i dette, må banken øke sin andel av egenkapitalen i TBK med 8,40 M NOK. Provisjonen har med andre ord ikke generert nok EK, men med høyere marginer i markedet kan vi etter hvert komme dit. I tillegg ville kravene til økt EK uansett vært noe høyere hvis lånene ble lagt i bankens egen balanse. For 2012 mottok banken i alt 2,40 M NOK (1,10 M NOK) i provisjon fra TBK. Dels basert på et mye større volum og dels basert på at marginbildet fra og med andre halvår 2012 har bedret seg. Det forventes en vesentlig bedring i provisjonen også i Provisjon kredittkort De aller fleste bankkunder i dag har eller må ha kredittkort. Dels fordi det er tryggere ved internetthandel, dels fordi det er tryggere i bruk ved utenlandsreiser og dels for å ha en reserve i bakhånd (for eksempel ved kjøp av større kapitalvarer.) For oss er det et hovedpoeng å få kundene til å ta i bruk kredittkort fra oss i stedet for fra andre aktører, samtidig som at vi ikke ønsker å tilby kort til kunder som fristes til å bruke kreditten i kortet for mye. Banken mottar en liten provisjon pr solgt kort (for å dekke noe av våre salgskostnader), mens hoveddelen av provisjonen er en porteføljeprovisjon på rullerende kreditt. Dette er en av de provisjoner som har økt mest i prosent hos oss de siste årene, men det skyldes primært at kundene bytter til kort fra oss og ikke at kundene øker kreditten sin samlet sett. Rent praktisk gir det også kunden bedre oversikt, gjennom at status på kredittkortet er tilgjengelig både via mobiltelefon, nettbank og app-er. I 2012 mottok vi 0,27 M NOK i provisjon fra Terra Kortbank. I 2013 er det budsjettert med 0,34 M NOK. Økningen skyldes primært at vi økte porteføljen med nesten 400 kort i 2012, og det er budsjettert med en tilnærmet like stor økning i Provisjon spareprodukter Banken har en forsiktig linje på salg av spareprodukter, og i all hovedsak har det vært og er det aksjefond som selges. Av ulike forhold, så har salget vært labert i en lengre periode. Det skyldes dels urolige finansmarkeder, og ikke minst en utfordrende situasjon for Terra Markets. I løpet av 2012 har Terra Forvaltning overtatt de fleste av oppgavene fra Terra Markets, og det er laget nye og mye bedre digitale salgsløsninger. Disse er under utrulling, og vi håper å være i gang med de nye løsningene i løpet av 2. kvartal Samlet portefølje i fond administrert av terra Forvaltning den var 21,18 M NOK, og vi mottok 0,27 M NOK i porteføljeprovisjon gjennom året. I tillegg til nye og mye bedre salgsløsninger, så kommer det nye offentlige regler om tjenestepensjon i Kombinert med den store omleggingen av Folketrygden i 2011, tror vi det vil føre til langt større oppmerksomhet om og vilje til egen pensjonssparing i tiden fremover. Det er derfor forventninger om at både volumene i og provisjonene fra spareløsninger vil stige betydelig i årene som kommer. Det er lave provisjoner på denne type produkter, så det må store volumendringer til før det skal gi vesentlig inntektsvekst for banken. Men vi ser det som helt vesentlig å bygge kundenes kompetanse på området, og bidra til at de kan ha større økonomisk trygghet på lang sikt. Banken tilbyr også fondsløsninger fra SKAGENfondene, som kompletterer tilbudet fra Terra godt. Til sammen hadde våre kunder 37,8 M NOK i ulike SKAGENfond ved utgangen av For disse løsningene mottok banken 0,24 M NOK i provisjon i løpet av året. Klæbu Sparebank Side 15

16 Betalingsformidling Det er ikke tradisjon eller markedsaksept i personmarkedet Norge for å ta seg betalt for hva betalingsformidling faktisk koster. Banken har en mengde kostnader relatert til lisenser, bruksavgifter, transaksjonskostnader, datakraft, kortadministrasjon, kontoadministrasjon, kontoutskrifter, brukeradministrasjon, sikkerhet, kommunikasjon, interbankgebyrer m.v. For personmarkedet er det først og fremst et årsgebyr på kort som er inntektskilden, og i tillegg tar vi oss betalt for meget små transaksjoner. Det er med og holder mengden av transaksjoner (og samlede kostnader) nede. For bedriftsmarkedet er det langt større kostnader pr tjeneste og større volumer, men heldigvis også en markedsaksept for at kundene betaler hva dette faktisk koster. Samlede gebyrinntekter for betalingsformidling var 5,32 M NOK i Vi gjør oppmerksom på at det kun medfører en delvis kostnadsdekning. Gebyrinntektene for området i 2011 var 5,43 M NOK. Aksjeutbytte Det er tilsynelatende mye inntekter fra aksjeutbytte i årets regnskap. Dette krever en mer inngående forklaring, og skyldes primært bokføringsmessige prinsipper i bank. En del av bankens overskuddslikviditet har gjennom året vært plassert i ulike verdipapir (ikke aksje) fond.. Verdistigning i slike fond får banken del i gjennom en relativt sett høyere eierandel i de ulike fondene, og denne stigende eierandelen føres som utbytte. Denne type utbytte ble 1,96 M NOK i 2012, mot 0,28 M NOK i For 2013 har vi budsjettert med 1,10 da vi forventer at dette markedet ikke blir like gunstig i Samt at bankens investering i slike fond vil synke etter hvert som overlikviditeten brukes til utlån til kunder. Rent faktisk utbytte for 2012 ble 0,31 M NOK For 2013 forventes det en vesentlig økning av rent utbytte. Det skyldes dels at bankens eierandel i Terra Boligkreditt har økt. Og for Terra Gruppen sin del antas det også et økt utbytte, da tapene relatert til Terra Markets i hovedsak ble bokført i Terra Gruppen i Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og fravær av tap over flere år. Vi hadde rett nok ett betydelig tap i 2011, men sett i snitt over de siste årene har vi fortsatt hatt lave tap. I 2012 har på nytt både misligholdet og tapene vært lave. Mislighold Også i 2012 har 30 og 90 dagers mislighold vært meget lavt gjennom det meste av hele året. Samlet 90 dagers mislighold pr var kr 1,563 M NOK og for 30 dager kr 0,709 M NOK. Styret antar at misligholdet over tid vil holde seg lavt med de konjunkturer vi har lagt til grunn, og vi har ingen indikasjoner på at det vil stige til et høyt nivå. Tapsvurderinger Et engasjement som har vært misligholdt i 90 dager SKAL vurderes som misligholdt, men man kan ha en strengere praksis som går på forventet mislighold eller hendelser som tilsier at kundens stilling er betydelig svekket (selv om lånet betjenes). Samlede tap på utlån er bokført med 1,235 M NOK. Dette er en kombinasjon av konstaterte tap og endringer i individuelle og gruppevise nedskrivninger: Endringer i individuelle tapsføringer er basert på observerte hendelser og endret klassifisering for enkeltkunder i kundeporteføljen. Til sammen er det satt av 4,94 M NOK til foreventede fremtidige tap. Konstaterte tap, er observerte tap og relaterer seg i hovedsak til endelig avskrivning av problemengasjement. Gruppevise nedskrivninger er endret med -0,779 M NOK. Dette baserer seg på observerte hendelser og nye ratinger i den etablerte kundeportefølje. Klæbu Sparebank Side 16

17 Basert på konkurs hos en entreprenørkunde i 2011, overtok banken en mengde fordringer fra boet. En av disse er i forhold til en annen bank (en byggherres bankforbindelse). Vi gikk til rettslig inndrivelse av denne, og ble i Tingretten tilkjent 1,604 M NOK + renter, samt saksomkostninger (0,169 M NOK). Saken er senere anket til Lagmannsretten av motparten, og forventes opp til ny avklaring senest i 3. kvartal Ingen av de nevnte beløp er inntektsført på noe vis, mens saksomkostningene er kostnadsført i En ny dom i saken kan evt. gi en betydelig inntekstføring på tidligere tap (2011) og saksomkostninger (2012) i løpet av Balanse Forvaltningskapitalen var på M NOK ( M NOK), dette er en liten nedgang på 22,68 M NOK eller 1,2 %. Nedgangen skyldes primært at økningen i kunders boliglån gjennom året er lagt til Terra-Boligkreditt AS. Utlån er ned i egen balanse fra 1.515,723 M NOK til 1.486,038 M NOK og samtidig er boliglån opp i TBK med 200,875 M NOK. Det betyr at samlet vekst i boliglån til egne kunder gjennom året er opp med 9,05 %. Eiendeler Her kommenteres kun eiendelsposter med betydelige endringer fra fjoråret Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Denne er ned med 40,81 M NOK til 48,629 M NOK fra 89,44 M NOK. Størstedelen av endringen er betydelig reduksjon av overskuddslikviditet plassert i andre banker. Netto utlån til og fordringer på kunder Denne posten er ned med 29,61 M NOK til 1.476,820 M NOK (1.506,427 M NOK), en endring på -1,97 % (+4,81 %). I hovedsak utgjøres endringen at kundenes utlån plassert i TBK økte med 200,88 M NOK til 576,16 M NOK en økning på 53,5 % (49,5 %) Endringen innenfor privatmarked var -83,253 MNOK eller 7,6 %. Innenfor næringsliv var endringen 53,567 M NOK eller 12,8 %. Vi har gjennom hele året kunne dekke etterspørselen av lån for gode bedriftskunder og prosjekter. Gitt kredittpåslagene i finansmarkedet, har vi som andre banker prioritert å legge godt sikrede boliglån i et boligkredittselskap. For vår del er Terra boligkreditt samarbeidspartneren, og våre utlån plassert der økte med 200,875 M NOK (124,268 M NOK ), opp fra 375,280 M NOK i 2011 (noe som tilsvarer 53,5 % økning i løpet av året). Tar man med dette, var samlet utlånsvekst for vår kundeportefølje på 9,05 % i løpet av 2012, noe som indikerer at vi har økt vår markedsandel noe. I forhold til samlede utlån på egen balanse, har andelen lån til BM vist en liten økning fra 27,6 % til 31,76 %. Tar man med utlån til våre personkunder i TBK, så er andelen lån til BM 22,9 % (22,1 %.) Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Redusert med 31,921 M NOK fra 209,376 M NOK til 177,455 M NOK. Dette skyldes i hovedsak at vi ikke har investert i nye seniorlån i andre banker, etter hvert som de gamle obligasjonene har løpet ut. Dette skyldes igjen nye regler i Norges Bank, som ikke lenger lar oss deponere lån i andre banker som sikkerhet for lån i Norges Bank. Porteføljen antas å være på omtrent dette nivået også i Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Denne er opp med 51,94 M NOK fra 42,98 M NOK til 94,92 M NOK, en økning på 120 %. Det meste av denne økningen er økte plasseringer av overskuddslikviditet i ulike verdipapirfond (ikke aksjefond) for å øke avkastningen på overskuddslikviditeten. Det antas at denne porteføljen bygges betydelig ned til fordel for utlån til kunder gjennom året. For oversikt som viser enkeltplasseringer vises det til noteverket. Endringen i andre eiendelsposter kommenteres ikke her, da de relativt sett ikke vurderes som betydelige i denne sammenheng. Klæbu Sparebank Side 17

18 Styret forventer at veksten i TBK blir vesentlig lavere i år enn i fjor, og at en betydelig del av kundenes økning i lån til boliger tas i egen balanse. Dette skyldes blant annet en meget sterk økning i innskudd på tampen av fjoråret, en økning vi forventer vil fortsette også inneværende år. Gjeld og Egenkapital I dette kapitlet kommenteres kun større endringer innenfor gjeld og egenkapital, for andre poster samt for utdypninger henvises det til noteverket. Gjeld til kredittinstitusjoner Denne er ned med 39,99 M NOK fra 40,26 M NOK til 0,26 M NOK, noe som tilsvarer en reduksjon på 99,36 %. Årsaken er primært innfrielse av et sertifikat, basert på sterk økning i innskudd fra kunder. Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra kunder endte på 1.347,938 M NOK, opp med 124,676 M NOK fra 1.223,263 M NOK ved utløpet av Økningen over året ble på 10,2 %, i motsetning til en liten nedgang på 32,922 M NOK (-2,62 %) året før. Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår og det har ikke vært gjennomført spesielle kampanjer av noe slag gjennom året for å tiltrekke oss mer innskudd. Klæbu kommune byttet bankforbindelse i løpet av 2011 etter en ny anbudskonkurranse, og endringene i samlede innskudd det året reflekterer omtrent dette. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Her er den en stor reduksjon, på til sammen 115,155 M NOK. Dette skyldes indirekte følgende forhold primært: Utlån til kunder er noe ned fra året før, med 29,61 M NOK, først og fremst fordi veksten i boliglån er lagt i TBK. Låneporteføljen i TBK er økt med 200,9 M NOK gjennom året Innskudd fra kunder har økt med 124,676 M NOK gjennom året Den sterke likviditetsøkningen som følge av ovennevnte er bl.a. brukt til å: helinnfri et sertifikat på 40 M NOK i 2. kvartal helinnfri et lån på 75 M NOK i 3. kvartal (34 M NOK var tilbakekjøpt i forkant) I sum har dette gjennom året gitt både en betydelig reduksjon i bankens egen gjeld og redusert bankens likviditets- og refinansieringsrisiko. I tillegg er til sammen 50 M NOK med 2 ulike forfall i 2013 kjøpt tilbake, og erstattet med ett lån på samme sum med forfall i Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet Det er etter styrets vurdering ikke andre vesentlige forhold å opplyse om for Klæbu Sparebank Side 18

19 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring Banken har i en årrekke arbeidet med å forbedre styring og kontroll, og i 2011 ble det gradvis implementert en vesentlig forbedret styrerapportering. Denne er ytterligere forbedret i 2012, mens det er etablert en helt ny og utvidet kvartalsvis risikorapport i løpet av Mengden av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært vesentlig. I 2012 har styret også arbeidet med å spesifisere sine egne krav til en ny stilling som Business Controller/Risk Manager i banken. Styrets leder deltok i selve ansettelsesprosessen. Styrets arbeid Styret har avholdt 12 styremøter og 1 styresamling i Møtene skjer etter fast årsplan. Etter hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I 2012 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølging av engasjement større enn 10 % av bankens EK og av engasjement med rating lavere enn C samt fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer. I tillegg har det vært sterkt fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko. Styret har også gjennom hele året vært spesielt opptatt av hvordan man kan styrke rentenettoen, provisjonsinntektene og dermed også den samlede inntjeningen i banken. Og styret har som for 2011 arbeidet mye med en bedre styrerapportering og med å få etablert bedre, kvartalsvise styrerapporter. Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret. Revisjonsutvalg I tråd med lovendring, ble styret også valgt som revisjonsutvalg i banken i Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter etter oppsatt plan og retningslinjer. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter i forkant av styremøter. Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) Klæbu Sparebank Side 19

20 Prioriterte risiko-områder i 2012 For 2012 har styret prioritert å arbeide med risikorapporteringen til styret, og en ny, kvartalsvis risikorapport er levert. Videre er det vedtatt å styrke bankens risikostyring gjennom en egen stilling (mer om dette under utsikter for 2013). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Gjennom året har utlånene gått litt ned (1,96 %), mens innskuddene har gått mye (10,19 %) opp. Dette har medført at banken har kunnet redusere sin egen gjeld vesentlig, og i tillegg er noen lån kjøpt tilbake og ett lån har fått forlenget løpetiden med nesten 3 år. Banken har også en betydelig likviditetsreserve som kan brukes på nye lån i 2013, og forventninger om en god innskuddsvekst også i Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 116,15 (112,07) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 123,65 (125,19). Tall for 2011 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. Det er styrets oppfatning at banken likviditetsrisiko er meget lav, og at den er redusert vesentlig i løpet av året. Pilar 1 risiki Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (evt. obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. I 2012 har det som i tidligere år vært jobbet spesielt mye med Kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår Vi har som i 2011 lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger Klæbu Sparebank Side 20

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %.

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av første kvartal (Q1) 2015 et resultat før tap og skatt på 9,2 MNOK (mot 10,8 MNOK per Q1 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,00

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kvartalsrapport 4. kvartal. Hjelpsom Engasjert. Banken der du treffer mennesker

Kvartalsrapport 4. kvartal. Hjelpsom Engasjert. Banken der du treffer mennesker Kvartalsrapport 4. kvartal OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Hjelpsom Engasjert POSITIV PÅLITELIG Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2013 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL God underliggende

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %.

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av andre kvartal (Q2) 2015 et resultat før tap og skatt på 25,3 MNOK (mot 26,7 MNOK per Q2 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,37

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2007

Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsrapport 3.kvartal 2007 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2006. Regnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal Sparebank

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.10 et overskudd på 19,850 mill. kroner mot 13,282 mill.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Banken der du treffer mennesker 2. kvartal 2014 HOVEDTREKK ANDRE KVARTAL God bankdrift og utbytte bidrar til godt resultat i kvartalet.

Detaljer

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013 NOTE Kontanter og fordringer på sentralbanken 69.519 62.304 59.340 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 235.160 339.059 222.727 Utlån til og fordringer på kunder 4 2.087.011 2.096.329 2.077.857

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer