Hurum kommune Kommuneplan scenarier 2043

Transkript

1 Hurum kommune Kommuneplan scenarier 2043 Rapport 26. juni 2013 VISTA UTREDNING AS

2 Scenarier for Hurum 2043 Side 2

3 Scenarier for Hurum 2043 Side 3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Finn Aslaksen fra Vista Utredning AS i samarbeid med Terje Lindberg fra Company Stories AS og Thor Klippen fra Arkitektkompaniet AS med førstnevnte som prosjektleder. Det har vært tre møter med en gruppe fra kommuneadministrasjonen bestående av Sverre Wittrup, kommunens prosjektleder for kommuneplanarbeidet Sabina P Wolanin, Hurum drift (vann og avløp) Grethe Reinhardtsen, rådgiver: helse omsorg og velferd Reidun Mizda, rådgiver: skole Hiwa Suleyman, arealplanlegger her trafikksikkerhet Hilde Nygaard Ihle, fagleder i kultur og idrett Anne-Berit Sørlie, virksomhetsleder kultur og idrett og Hurum drift Konsulenten er ansvarlig for innholdet i rapporten. Oslo 26. juni 2013

4 Scenarier for Hurum 2043 Side 4

5 Scenarier for Hurum 2043 Side 5 Innhold: 1 Innledning Utgangspunkt Oppgaveforståelse og løsning Scenarier Om scenarier Valg av hva som skal varieres i scenariene Fortellingene Bruk av fortellingene Bakgrunnsmateriale trender og analyser Befolkning Behov for boliger Samferdsel Infrastruktur jernbane Kommunegrenser Byggemuligheter og mulig utvikling av tettstedene Kommunal infrastruktur Folkehelse Fire fortellinger om hvordan det gikk Scenario 1: Vedvarende vekst Scenario 2: Vekst med styring Scenario 3: Nådeløs nedgang Scenario 4: Nyttig nedgang Vurderinger Relevante mål Vurderinger... 43

6 Scenarier for Hurum 2043 Side 6

7 Scenarier for Hurum 2043 Side 7 1 Innledning 1.1 Utgangspunkt Hurum kommune utlyste i mars 2013 et oppdrag om å utvikle scenarier for kommunen i et 30 års perspektiv. I oppgavebeskrivelsen heter det blant annet: Til arbeidet med Kommunal planstrategi/kommuneplan er det flere innspill om arealbruk, vekst og utvikling som har betydning for arbeidet med rullering av kommuneplan. Videre er det i eget «kickoff» seminar for kommuneplanarbeidet drøftet og gitt innspill som indikerer at kommunen bør vurdere å ta en større andel av forventet regional vekst enn det som ligger i videreføring av dagens vekst. Det er utarbeidet forslag til planprogram for kommuneplanarbeidet som bl.a. beskriver mål og fokusområder for arbeidet. Videre framgår kommunens foreløpige vurdering av behov for utredning og analyser. Som det framgår over har kommunen i forslag til planprogram lagt til grunn en videreføring av dagens vekst. Samtidig kan kommunens beliggenhet i regionen tillate diskusjon om alternative vekstsenarioer. Det vises i denne sammenheng også til de utviklingsalternativene som vurderes av Oslo og Akershus i pågående arbeid med regional plan for areal og transport. På denne bakgrunnen ønsker kommunen et tilbud på arbeid med 3 senarioer for kommunesamfunnets langsiktige utvikling (30 års perspektiv). Konsulenten forutsettes å utarbeide en rapport hvor det framgår hvilke analyser og vurderinger som ligger til grunn for senarioene som er valgt. Arbeidet skal ha referanse til planprogrammets utviklingsmål, nasjonale/regionale mål og trender samt innspill som er gitt til planarbeidet. 1.2 Oppgaveforståelse og løsning Vi har tolket oppgaven slik at det blant de mange tema som en kommuneplan skal inneholde i første rekke er problemstillinger knyttet til arealbruk som ønskes belyst. Det er mange kommuner og fylkeskommuner som har utviklet scenarier for å belyse planspørsmål og formen de har valgt å presentere resultatene på varierer ganske mye. Vi har valgt å arbeide i hovedsak med tre deler: A. Utvikling av et kapittel med de viktigste utviklingstrekk og trender, samt enkle analyser av utbyggingskapasiteter i vedtatte og foreslåtte arealplaner. Dette er blitt en slags «Byggeklosser» for å sette sammen scenarier. Materialet er forhåpentligvis nyttig også i den videre prosessen med revisjon av kommuneplanen. B. Skrivning av korte fortellinger som omhandler utviklingen i Hurum under ulike forutsetninger. C. En kort vurdering av hvordan de skisserte utviklingsforløpene i fortellingene møter de kommunale og regionale/nasjonale mål som ligger til grunn for kommuneplanarbeidet.

8 Scenarier for Hurum 2043 Side 8 2 Scenarier Om scenarier Nesodden kommune har gjennomført framtidsscenarieseminar, og i rapporten fra dette «Vi former framtida» heter det om denne teknikken: Framtidsscenarier er forskjellige fortellinger om, eller bilder på, hvordan et samfunn kan se ut i fremtiden og hvordan samfunnet utvikler seg. Det er med andre ord ikke en plan, strategi, mål eller visjon, men en beskrivelse av mulige (og umulige..?) utviklingsretninger En ser på de ulike drivkreftene, for eksempel klimaendringer, befolknings- og økonomisk vekst, som ligger bak samfunnsutviklingen, og hva som kan skje dersom en kombinerer disse (se figur 1). Det er usikkert hvordan disse kreftene vil opptre i fremtiden. Hensikten med å utvikle scenarier, og å diskutere dem, er å få belyst mulig utvikling, og konsekvenser av usikkerheter på en bedre måte enn det en får til i mer tradisjonelle plandokumenter. Scenariene er et supplement for å få en bedre prosess. 2.2 Valg av hva som skal varieres i scenariene En forsøker ofte å finne to viktige tema som det er usikkerhet om, og variere disse slik at en får fire scenarier som kan illustrerer i fire ulike deler av et diagram. Oslo og Akershus (hovedstadsregionen) har i arbeidet med scenarier for 2050 sett på to ulike utviklingsretninger for global økonomi (som vil slå ut i Norge) og to utviklingsretninger for «nytt rasjonale og «gammelt rasjonale». I hovedsak er «nytt rasjonale» at en har andre verdier og prioriteringer på grunn av økt oppmerksomhet på miljøspørsmål. Heftet 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050 finner en på nettsiden til Akershus fylkeskommune: Hovedgrepet fra hovedstadsregionen er også brukt i scenariene som Nesodden kommune har utviklet. Vi har vurdert litt ulike innfallsvinkler, og kommet til at den tilnærmingen som hovedstadsregionen har valgt, også kan belyse viktige problemstillinger for Hurum. Men vi har forsøkt å forenkle, og se mest på tema rundt befolkningsutvikling, arealplanlegging og transportplanlegging. Vi har valgt de samme drivkreftene langs hovedaksene. I tillegg har vi sett på andre mulige viktige hendelser i perioden og lagt inn disse i fortellingene. Figur 1 Illustrasjon som er brukt av hovedstadsregionen og av Nesodden (Fra rapport for Nesodden kommune). 2.3 Fortellingene Scenarier er litt karikerte for å få fram konsekvensene tydelig. Fortellingene har noenlunde felles oppbygging, og belyser de viktigste endringene. Vi har valgt å tenke oss at fortelleren er en som i 2043 går av fra stillingen som kommuneplanlegger i Hurum, og som skriver hvordan han opplevde utviklingen fra han begynte å arbeide i kommunen i 2013 til han gikk av med pensjon. Hver av fortellingene innledes med at beskrivelsen fra hovedstadsregionen er sitert, samt at det er omtalt kort hva som antas å være viktig for Hurum i disse scenariene.

9 Scenarier for Hurum 2043 Side Bruk av fortellingene I tillegg til de to hovedtrendene som varierer, er det trukket inn en rekke forhold som kan oppstå. Noen ting er det sagt at vil skje i ett av scenariene, men ikke i de andre. Et eksempel er at en framtidig kommunesammenslåing er knyttet til et alternativ med svak økonomisk utvikling. Men slik sammenslåing kan selvsagt også være aktuell hvis økonomien er god. Det kan videre tenkes at en starter med et bestemt sett av de variable trendene, og ender opp med et annet. I disse tilfellene skal en kunne bruke fortellingene som bakgrunn, og konstruere sine egne scenarier. Det er langt flere måter å variere fortellingene på.

10 Scenarier for Hurum 2043 Side 10 3 Bakgrunnsmateriale trender og analyser Her er samlet materiale om utviklingen innenfor en del tema som vil påvirke hvordan kommunen utvikles. Dette er både materiale fra andre aktører og egne vurderinger og analyser. Det er kort tid på dette oppdaget, og dette bakgrunnsmaterialet er bare ment å skulle angi trender som kan brukes i scenariene.

11 Scenarier for Hurum 2043 Side Befolkning SSB har laget framskrivninger til 2040 for hver kommune og framskrivninger til 2100 for hele landet. Det er ulike forutsetninger blant annet om økonomisk utvikling og omfanget av innvandring og det er stor variasjon i resultatene. Siden SSB sine prognoser bare går til 2040 har vi av praktiske årsaker gjort de fleste beregningene for 2040 selv om vi egentlig skulle se 30 år fram til I Oslo-regionen er det spådd prosent vekst til 2040 i de fleste kommunene. For Røyken er for eksempel veksten henholdsvis 28, 44 og 67 prosent for alternativer med lav, middels og høy økonomisk vekst. For Hurum er tilsvarende tall minus 1, 11 og 27 prosent. Kommunen er således ikke forventet å bli påvirket av den sterke regionale veksten. Andelen eldre vil dobles i de høyeste alternativene og tredobles i alternativene med lav vekst. Det er også forventet en generell sentraliseringstrend. Kommunen har vedtatt å planlegge for en vekst på 2 prosent. Det gir 74 prosent vekst til 2040 (84 prosent til 2043). Faktisk vekst de 10 siste årene har vært ca. 0,65 prosent årlig altså halvparten. Dersom dette fortsetter gir det 20 prosent til Vi har valgt å gjøre beregninger av et lavt alternativ med minus 1 prosent vekst (SSB) og et høyt med 74 prosent vekst til 2040 dvs. ca. det som kommunen har vedtatt. Tallene som drøftes i dette avsnittet omfatter fastboende befolkning. Hurum har også en betydelig hyttebefolkning som vil utvikle seg i antall og alderssammensetning. Denne er omtalt kort til slutt Samlet befolkning i Hurum Observert utvikling Fra 2002 til 2012 økte befolkningen i kommunen fra til Det gir 0,65 prosent årlig. Befolkningen økte omtrent likt i Sætre, Holmsbu/Rødtangen og Klokkarstua, og holdt seg konstant i Tofte/Filtvet. Det var en generell sentralisering ved at økningen var noe høyere i selve tettstedene. I hele landet samlet var veksten på 0,98 prosent. Hurum lå altså betydelig lavere. Prognoser Kommunen har vedtatt å planlegge for 2 prosent vekst. Dette gir 74 prosent til I praksis har altså veksten fra 2002 til 2012 vært mye svakere. Veksten på 0,65 prosent årlig gir 20 prosent innen SSB har laget prognoser kommunevis fram til 2040 og angitt utvikling for hele landet helt til Et hovedtrekk er at den sterke veksten som har vært de senere årene vil fortsette noen år til, og deretter avta. SSB skriver følgende: Befolkningsveksten i Norge de siste fem årene har vært blant de høyeste i Europa. I EU-området er det bare Luxembourg og Kypros som har hatt en større prosentvis økning i folketallet enn Norge (Eurostat 2012). Den raske veksten medførte at vi passerte 5 millioner i mars i år, 37 år etter at vi passerte 4 millioner (se figur 1). Neste million kan bli passert enda raskere. Ifølge befolkningsframskrivningenes mellomalternativ som er vårt hovedalternativ vil Norge få 6 millioner innbyggere i 2029, altså om bare 17 år. Vi antar at den raske befolkningsveksten vil fortsette i en del år framover, men at den deretter vil avta. Dette skyldes først og fremst at innvandringen, spesielt fra EØS-området, er forutsatt å øke de

12 Scenarier for Hurum 2043 Side 12 nærmeste årene for deretter å gå ned. Ifølge mellomalternativet vil det være 7 millioner innbyggere i Norge i 2063 og nesten 8 millioner i Prognosene er blant annet basert på forventet fruktbarhet, økonomisk utvikling og innvandring/utvandring. Det er svært stor avstand mellom øvre og nedre prognose. De midlere angis som mest sannsynlige. Vi har valgt å bruke de tre prognosevariantene med høy, middels og lav økonomisk vekst. Det er mange flere varianter, med variasjon i fruktbarhet, innvandring osv. Figur 2 Befolkningsprognoser til Kilde: SSB Tallene for Hurum er 27 prosent, 11 prosent og minus 1 prosent. Det er altså forventet vesentlig lavere vekst, og det forventes ikke at den høye veksten i de sentrale deler av regionen vil nå til Hurum. I Røyken er det til sammenligning forutsatt 67, 44 og 28 prosents vekst i de tre alternativene. Sammenligning med andre kommuner i Østfold, Akershus og Buskerud viser at det er forutsatt mindre vekst i Hurum enn i de fleste andre kommunene i området. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Eidsberg Våler i Østfold Hobøl Oppegård Hole Lier Røyken Hurum Figur 3 Befolkningsøkning i en del kommuner på Østlandet i henhold til prognose MMMM fra SSB. Vurdering Prognosene over tar ikke hensyn til de forhold kommunene påvirker positivt eller negativt. En kan tenke seg at kommunen kan tiltrekke seg flere innbyggere gjennom gode og varierte boligtilbud, og 1 SSB: Befolkningsframskrivning : Resultater. Helge Brunborg, Inger Texmon, Marianne Tønnessen

13 Scenarier for Hurum 2043 Side 13 gjennom generelt sett å gjøre seg attraktivt for nye innbyggere. Det er videre mange indikasjoner på at de mest sentralt plasserte kommunene har problemer med å klare å legge til rette for den store veksten. Slike forhold kan forskyve veksten, og endre på fordelingen mellom kommunene. På den andre siden er det også forventet økte trafikkproblemer på grunn av økt befolkning. Dette vil gjøre det vanskeligere å pendle fra Hurum, og de kommuner som har et godt banebasert tilbud vil trolig være mer attraktive. I det store og det hele er det et spørsmål om mer av den regionale veksten når ut til Hurum. I disse betraktningene må en ta med at Hurum er blant de minste kommunene i området, og at de som eventuelt «renner over» ved at de ikke klarer å etablere boliger nok for veksten som kommer, er vesentlig større. Selv små reduksjoner i mulighetene i det sentrale vekstområdet gir et boligbehov som hvis det dekkes i disse mindre kommunene vil utgjøre en betydelig økning i behovet. Det betyr at spennet mellom øvre og nedre tall for befolkning om 30 år blir svært stort. Det betyr igjen at planene bør være svært fleksible og robuste i forhold til endringer i befolkningsveksten. I det videre arbeidet har vi valgt å beregne befolkningen i 2040 med samlet minus 1prosent endring som i lavt alternativ fra SSB, og 74 prosent som er i henhold til kommunens vedtak og på nivå med de kommuner som er forutsatt å vokse mye i regionen. Det er ikke her slik at vi tror mer på det ene enn det andre, men disse tallene kan gi et tilstrekkelig bredt spenn i vurderingene Aldersfordeling Det er i 2012 ca personer over 67 år i kommunen. I alle prognosene til SSB er dette tallet forutsatt å øke til omtrent det dobbelte (2.459/2.871). Det er liten usikkerhet omkring dette, fordi disse årskullene allerede bor i kommunen. Gruppen øker med ca. 90 prosent, øker med 135 prosent og gruppen over 90 år øker med 180 prosent i det midtre alternativet. Hvis veksten skal bli vesentlig høyere, slik kommunen har vedtatt, regner vi med at veksten vil komme i form av yngre som flytter til Hurum for å kunne bo rimelig og pendle til sentrale deler i regionen eller ha arbeid lokalt. Men det er selvsagt en mulighet også for at eventuelle tilflyttere er pensjonister som ser Hurum som er godt boalternativ når en ikke lenger er nødt til å være i arbeid i Oslo/Bærum hver dag lenger. Altså en slags lokalt Florida. Befolkning Middels SSB Lav SSB Høy SSB 2 % årlig Figur 4 Prognoser for utvikling til 2040

14 Scenarier for Hurum 2043 Side Antall innbygger over 67 år ,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, i forhold til ,0 4,7 4,5 4,3 4,1 4,1 3,6 3,7 3,6 3,2 3,1 3,2 2,8 2,6 2,8 2,3 2, Hole Røyken Hurum Figur 5 Utvikling antall eldre, middels vekst Figur 6 Forholdet mellom bosatte i yrkesaktiv alder og eldre, middels vekst Denne utviklingen er forutsatt å komme i større eller mindre grad i de fleste kommuner. Vi har nedenfor vist en tabell over andel over 67 år som andel av totalbefolkningen. Her ser en at alle kommuner, også for eksempel Hole som er forutsatt å få høy vekst, vil få en økt andel eldre. Men økningen er noe mindre enn i Hurum Hole 13,3 % 13,7 % 14,4 % 15,0 % 16,5 % 18,0 % Røyken 12,3 % 13,6 % 14,8 % 16,1 % 18,5 % 20,3 % Hurum 16,6 % 19,0 % 20,9 % 22,0 % 24,1 % 26,3 % Tabell 1 Andel eldre (over 67) etter prognose MMMM I begge alternativene går antallet i yrkesaktiv alder ned. I dag har Hurum3,6 i yrkesaktiv alder pr person over 67 år. Dette forventes å gå ned til 2,0. Tilsvarende tall for Hole er 4,9 og 2,8, mens de for Røyken er 5,0 og 3,2. Disse endringene vil ha stor betydning for den kommunale økonomien, ved at det blir mindre skatteinntekter og ved at utgiftene til eldre vil øke. Antallet barn er forventet å gå litt ned i de første 7 8 årene, for deretter å holde seg konstant ved middels vekst.

15 Scenarier for Hurum 2043 Side Antall barn år år 6-12 år 1-5 år 0 år Figur 7 Utvikling av aldersgruppene fra 0 til 19 år Fordeling i tettsteder Her er det tatt hensyn til at det er observert høyest vekst i nord. Det er også slik at ved høy vekst må en forutsette at en har innflytting av personer som arbeider mer sentralt i regionen og som ønsker kortets mulig arbeidsreisevei. Vi har derfor i alternativet med høy vekst forutsatt høyest vekst i Sætre. Den viste fordeling er anslag for å kunne gjøre beregninger Befolkning i tettstedene Tofte Sætre Holmsbu Klokkarstua Lav % Figur 8 Befolkning i tettsteder Et hovedtrekk i en slik utvikling er at jo høyere veksten blir, jo mer dominerende forutsetter vi at Sætre bli i forhold til de andre tettstedene. Det må understrekes at dette er trendframskrivning og anslag. Hvis det skjer noe med attraktiviteten til tettsteder, at det kommer nye etableringer osv., kan dette endres Hyttebefolkning Hurum har ca hytter. Det er få opplysninger om hvor stor del av året hyttene brukes, hvilken aldersfordeling hyttebeboerne har osv.

16 Scenarier for Hurum 2043 Side 16 De som er i kommunen, har rett på en del tjenester i den kommunen de befinner seg i. Det gjelder for eksempel hjemmebaserte tjenester. Dette må kommunen dekke det er ikke en del av de offentlige overføringene. En må regne med at hyttebefolkningen også vil bli eldre når befolkningen i sin helhet eldes. Det betyr at den belastningen dette medfører for kommunen, vil komme til å øke. Dette er ikke behandlet videre her, men temaet bør trekkes inn i kommuneplanleggingen, og det bør vurderes hvilken beredskap en skal ha i forhold til disse behovene, og hvordan en kan få økt kunnskap som grunnlag for denne planberedskapen.

17 Scenarier for Hurum 2043 Side Behov for boliger Boligbehovet bestemmes av utviklingen i folketallet og hvor mange personer en kan forvente pr bolig. Det kan også være avgang i boligmassen det må tas hensyn til. Det er forutsatt en nedgang fra 2,35 personer pr bolig til 2,2 personer. Nedgangen skyldes at husholdningene blir mindre og at det blir en større andel eldre, som normalt bor i mindre husholdninger enn gjennomsnittet. Hurum har en lav andel av andre former for boliger enn eneboliger. Andre kommuner i nærheten har noe større andel med andre boligformer. Enebolig er imidlertid ønsket for mange, og på Hurum lar dette seg oppfylle. Men det må også være et tilbud av mindre boliger, gjerne sentralt plassert i tettstedene, blant annet til eldre og til ungdom. Vi har derfor forutsatt at andelen eneboliger bør gå ned fra 81 prosent til 75 prosent (som også er høyt) og at det er behov for å øke andelen sentrumsboliger (lavblokker eller annen tett bebyggelse med leiligheter i varierende størrelse) fra ca. 1,6 prosent til 5 prosent Dagens boligtall og sammensetning Det var i 2012 i følge SSB 3909 boliger i kommunen. Dette blir 2,35 personer pr bolig. Hvis en da fordeler på tettsteder i henhold til befolkningsfordelingen som er beskrevet foran, får en følgende fordeling av boliger Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte I følge SSB er 81 prosent av boligene i Hurum i 2011 eneboliger, mens de øvrige er ulike former for flerbolighus, som to- og firemannsboliger, rekkehus og lavblokker Utvikling av antall personer pr bolig Det har i mange år vært en utvikling med reduksjon i antall personer pr bolig. Familiene får færre barn, og flere bor alene. I Hurum er tallet som nevnt 2,35 person pr bolig. Vi har forutsatt at dette tallet reduseres til 2,1 i det lave alternativet og 2,2 i det høye alternativet. I det lave alternativet vil det være et høyt innslag av eldre, som vil være en eller to personer i boligen. I det høyeste alternativet er det flere familieboliger, men også her vil den generelle trenden være at tallet blir lavere Utviklingen av type bolig Hurum har 81 prosent eneboliger. Det er mange som ønsker enebolig hvis det er økonomisk mulig, men det er også mange eldre som ønsker mindre, lettstelte boliger mer kort vei til service, og ungdom som ønsker en rimelig bolig, gjerne i lavblokk eller annen konsentrert bebyggelse. For disse gruppene er ofte sentral beliggenhet og kort avstand til privat og offentlig service viktig. Enhver kommune bør derfor ha et variert tilbud av boliger i ulike kategorier. En sammenlikning med en del andre kommuner i Buskerud (se tabell nedenfor) viser at gjennomsnittet for de som er tatt med er 73,5 prosent eneboliger og 6,1 prosent blokker. De andre boligtypene er tomannsboliger og rekkehus. De sistnevnte anser vi som boliger som godt kan være på tradisjonelle boligfelt, mens blokkene i de mindre kommunene som regel er lavblokker i sentrum (i statistikken til SSB er bygg med mer enn en etasje og mer enn to leiligheter en blokk). Tallene er illustrert i tabellene nedenfor.

18 Scenarier for Hurum 2043 Side 18 Sande 2011 Sande 2001 Svelvik 2011 Svelvik 2001 Hurum 2011 Hurum 2001 Røyken2011 Røyken 2001 Lier 2011 Lier 2001 Øvre Eiker 2011 Øvre Eiker 2001 Modum 2011 Modum 2001 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 120,0 % Figur 9 Fordeling på boligtyper 2001 og 2011 i en del kommuner i området Hvis en bare ser på boligblokker får en denne tabellen: Sande 2001 Svelvik 2001 Hurum 2001 Røyken 2001 Lier 2001 Øvre Eiker 2001 Modum 2001 Prosent boligblokk Boligblokk 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 % 18,0 % Figur 10 Andel blokk i en del kommuner Hurum har 1,6 prosent blokker, mens gjennomsnittet er 7,4. Hurum har altså høyest andel eneboliger av de viste kommuner, og færrest blokker. I mindre kommuner er dette som regel lavblokker i sentrum. Dette kan være alt fra rimelige leiligheter for ungdom til boliger tilpasset eldre. De sistnevnte kan ha ulike størrelse og standard. Slike boliger, som vi har valgt å kalle «sentrumsboliger», bør primært bli utviklet i Tofte og Sætre. Vi tror Hurum bør ha en noe høyere andel eneboliger og en lavere andel blokker enn gjennomsnittet som er vist, men at det bør etableres flere mindre boliger med sentral beliggenhet. Dette er et behov som finnes i dag, og som vil øke med den kommende eldrebølgen. Vi foreslår at andelen eneboliger, tomannsboliger og rekkehus i framtidsbildet for 2043 blir 95 prosent, og at andelen blokker/sentrumsboliger blir 5 prosent. Dette kan varieres i de enkelte

19 Scenarier for Hurum 2043 Side 19 scenariene. Vi anslår at andelen eneboliger i lavt alternativ vil bli 70 % og i høyt alternativ 75 prosent. Det som skiller er altså at i lavt alternativ er det en større andel rekkehus og tomannsboliger (mindre økonomisk vekst). Når en skal vurdere boligbehov og type bolig, bør en også ha i tankene at kommunen har basert seg på å ha få institusjonsplasser for eldre, og å satse på at flest mulig kan bo hjemme og eventuelt får assistanse hjemme. Med en slik strategi kan det bety mye at boligene har så god tilgjengelighet som mulig. I praksis bør de ha livsløpsstandard Fordeling i tettsteder Basert på forutsetningene foran om befolkningsutvikling og hvordan denne fordeles i kommunen, antall personer i hver bolig og behov for ulike boligtyper, kan en gjøre anslag om hvor mange og hva slags boliger en bør supplere dagens boligmasse med i de to alternativene Lav % Personer pr bolig 2,35 2,1 2,2 Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte Hele kommunen Tabell 2 Forventet fordeling av boliger på tettstedene Disse boligtallene har vi fordelt på eneboliger og andre boliger, ved at det er anslått en geografisk fordeling av boliger og boligtyper i 2013, og gjort forutsetninger om hvordan behovene kan tenkes å være dekket i I hovedtrekk følger økningen i antall eneboliger den forutsatte befolkningsveksten i de enkelte tettstedene, mens byggingen av sentrumsboliger i hovedsak er forutsatt å skje i Sætre eller Tofte. Tanken er at de som ønsker en slik bolig, vil ønske å bo sentralt med kort avstand til privat og offentlig service, men samtidig ønsker å bo i det samme nærmiljøet som de flytter fra. Denne problemstillingen er omtalt i Aftenposten mai 2013 (utdrag av en reportasje om tre konsulentmiljøers vurdering av tre ulike utviklingsstrategier for Oslo og Akershus): I alle kommuner... Men det er tvert i mot mange knutepunkter - også langt unna - som anbefales når det kommer til boligbygging. Ifølge Prognosesenteret er første bud for Oslo og Akershus å bygge leiligheter, ikke eneboliger. Så at det må bygges nær eksisterende knutepunkter, nær T-bane- og jernbanestasjoner. Dernest at det må sentraliseres i alle kommuner. Ideen er at folk som bor i eneboliger, vil flytte til leiligheter når de blir eldre. Da blir disse eneboligene tilgjengelig for barnefamilier som trenger plass. Men hvis de eldre har en enebolig å selge i Enebakk, får de ikke råd til å kjøpe leilighet på Stabekk. Prisene varierer kraftig i Oslo og Akershus. - Derfor må det altså bygges leiligheter nær kollektivknutepunkt i alle kommunene, forklarer markedsdirektør Kåre Elnan i Prognosesenteret. - En annen årsak er trivsel. Folk får en forankring til det stedet man bor, får venner og et miljø. Da ønsker man ikke å flytte til et helt annet sted når man trenger mindre plass.

20 Scenarier for Hurum 2043 Side 20 Hvis en skal overføre dette til Hurum, Bør det medføre at en søker å få etablert leiligheter/sentrumsboliger i alle fall i Tofte og Sætre, og kanskje noen få også i de små tettstedene Lav 2043 Høy 2043 Boligtype Enebolig Andre Blokk Enebolig Andre Blokk Enebolig Andre Blokk Prosent 81 % 19 % 1,6 % 70 % 30 % 5 % 75 % 25 % 5 % Hele kommunen Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte Tabell 3 Boligtypefordeling 2013 og Blokk er ulike former for sentrumsboliger tett utnyttelse Dette gir følgende økning: Lav 2040 Høy 2040 (2 %) Boligtype Enebolig Andre Sentrumsboliger Enebolig Andre Sentrumsboliger Prosent 70 % 30 % 5 % 75 % 25 % 5 % Hele kommunen Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte Tabell 4 Boligbehov

21 Scenarier for Hurum 2043 Side Samferdsel Det er i gang prosjektering av ett løp til i Oslofjordtunnelen for å øke regulariteten. Parallelt gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) om mulige alternative løsninger for kryssing av Oslofjorden. Prosjektet vurderer konsepter for fremtidige kryssinger i tre korridorer. I nord: Fra Drøbakområdet over Hurumlandet til nordre Vestfold, en midtre korridor fra Moss/Vestby og over til Vestfold ved Holmestrand, og en søndre i området fra Moss Larkollen til Horten Slagentangen. I de nordre alternativene vurderes kombinasjon med jernbane i ring rundt Oslo. Ingen av veialternativene vil endre vesentlig på avstand eller kjøretid fra Hurum til Oslo, Asker/Bærum eller til Drammen. Det er først og fremst trafikken øst-vest som vil påvirkes ved at en ny forbindelse oppstår. En jernbaneløsning vil gir Hurum kortere og mer forutsigbar reisetid og bedre reisetilbud til de sentrale delene av regionen, og bringer Hurum nærmere de store arbeidsplasskonsentrasjonene. En eventuell jernbane vil komme vesentlig senere enn broen, siden planleggings- og gjennomføringstiden vil være lenger. Det arbeides mede å utvikle et båttilbud i Oslo-fjorden. Et slikt tilbud kan bli et godt supplement til andre transportformer og kan være mindre påvirket av køer og forsinkelser enn de andre alternativene. Tilbudet kan gjøre det enklere å pendle fra Hurum til en del sentrale reisemål i regionen Infrastruktur veier Skisserte løsninger Det er satt i gang prosjektering av et nytt tunnelløp for Oslofjordtunnelen. Samtidig arbeides det med en konseptvalgutredning som vurderer et bredere spekter av alternative fjordkryssinger. Blant disse er en kryssing i bru omtrent der hvor dagens tunnel går, pluss en bro over Oslofjorden ved Filtvet. En ser da også for seg at dette kan være et ledd i en forbindelse som går videre til E 18 over Svelvik. Figur 11 Ny tunnel Figur 12 Prinsippskisse fra Statens vegvesen. Alternative korridorer for fjordkryssing.

22 Scenarier for Hurum 2043 Side 22 Et nytt tunnelløp kan stå ferdig i En ny bro vil kunne være ferdig i Det er verdt å merke seg at det i konseptvalgutredningen vurderes kryssing tvers over fjorden mellom E6 og E 18. For de nordre alternativene som er de som går gjennom Hurum, omfatter vurderingene altså kryssing også over til Svelvik og videre til E 18, men ikke forbindelsen nordover til Drammen. I broalternativene vurderes det også jernbane. Men jernbane vil ikke kunne etableres samtidig med bro. En må regne et 30-års perspektiv. Men en bro kan konstrueres og legges til rette for jernbane. Hvis en etablerer en bro, vil en stenge dagens tunnelløp for tungtrafikk. Figur 13 Alternativer for fjordkryssing Konsekvenser for arealbruk av alternativene som krysser Hurumhalvøya Nytt tunnelløp Dette er forutsatt å gå der hvor dagens tunnel går, og vil i hovedsak bare påvirke regulariteten. I praksis har dette ikke konsekvenser for planlagt arealbruk til boliger Bro i nordre alternativ Denne vil gå omtrent der hvor tunnelen går. Det må forutsettes samme pris for passering. Vi antar at avstanden til sentrale deler av regionen som Oslo sentrum kan reduseres med omkring 1 kilometer og at reisetiden vil reduseres med et par minutter. Dette vil gjelde hele kommunen. Det er altså ingen dramatisk reduksjon i reisetiden til Oslo. Men det oppstår en helt ny forbindelse øst-vest som vil skape økte trafikk over fjorden og som vil få et kryss eller to kryss på Hurumhalvøya. Denne kan kanskje gi grunnlag for nye aktiviteter Bro i søndre alternativ I forhold til en bro i nordre alternativ vil denne løsningene redusere kjøretiden fra Tofte til Oslo med ytterligere 2-3 minutter, siden en får nesten hele strekningen på vei med høy standard, til forskjell fra et nordre alternativ, hvor en må forutsettes at dagens vei fra Tofte og nordover må benyttes. Et søndre alternativ vil imidlertid bare påvirke den søndre delen av kommunen. Fra Sætre vil det være raskest å benytte dagens tunnel, slik at en altså opprettholder dagens forhold i denne delen av kommunen. Også her bør en se på om de nye trafikkstrømmene øst-vest kan gi muligheter for å etablere nye aktiviteter i Hurum.

23 Scenarier for Hurum 2043 Side Forbindelse til Svelvik Den videre forbindelse er en øst-vest forbindelse en ikke har hatt før, og Klokkarstua/Verket vil komme nærmere både Vestfold og Østfold. Hvis en får et kryss her, vil området bli mer attraktivt for etablering, både av boliger og næring. Gjennom Hurumhalvøya vil veien gå i tunnel og ikke endre på arealbruken på overflaten. 3.4 Infrastruktur jernbane Mulig utvikling Flere har pekt på at en også bør tenke jernbane hvis en etablerer en bro over fjorden. En slik løsning er vist i Ruters strategidokument om utvikling mot Denne løsningen vurderes nå i KVU for kryssing av Oslofjorden. Figur 15 Illustrasjon fra Ruter - via nordre broalternativ Figur 14 En illustrasjon hvor en benytter søndre broalternativ Mulige konsekvenser for arealbruk Et stoppested for jernbane trenger mange tusen bosatte for å være aktuelt. Det tilsier at det ikke er aktuelt å tenke seg et helt nytt stopp en ny «miljøby». Hvis en skulle gjøre det, ville det selv med den høyeste veksten som er anslått foran, bli et nokså lite tettsted, og det ville ta lang tid å bygge opp trafikkgrunnlaget. Eventuelle stopp i Hurum må derfor knyttes til eksisterende tettsteder. I praksis vil det si ett stopp så nær Sætre sentrum som mulig, og et stopp til nær Filtvet hvis banen skulle går via søndre broalternativ. I Sætre antar vi at en eventuell stasjon kan tangere bebyggelsen, men at den ikke kan legges ned i sentrum hvis den skal opp til en bro i nordre alternativ. Hvis det er søndre alternativ står en noe friere med hensyn til plassering.

24 Scenarier for Hurum 2043 Side 24 En eventuell jernbane ligger langt fram i tid kanskje 30 år og det er stor usikkerhet omkring både om tilbudet kommer og hvor det kommer. Det betyr at det tryggeste er å bygge mest mulig sentralt i eksisterende tettsteder for å oppnå de fordeler det kan gi. Å forsøke å tilpasse utbyggingen til en eventuell plassering av stasjoner er for usikkert og kan gi helt mislykkede lokaliseringer hvis jernbanen ikke kommer. En bør altså bygge ut i Sætre slik en ville ha gjort uten jernbane, men selvsagt holde av nødvendig plass til trase. I Filtvet/Tofte bør en ikke forsøke å flytte sentrum i retning Filtvet på grunn av en eventuell framtidig stasjonsplassering Mulig utvidet båt-tilbud Skisse til tilbud Det arbeides med å få etablert et bedre tilbud med båt fra Tofte og Sætre til reisemål i indre Oslofjord. Mulige konsekvenser for arealbruk Et slikt tilbud er mest attraktivt for pendlere hvis en kan bo i kort gangavstand fra avgangsstedet. Hvis en må ta buss, kjøre bil eller annet til brygga er tilbudet mindre attraktivt. Men matebusser bør vurderes. Dette betyr at områder nær avgangsstedene vil være mest attraktive, og at en for å støtte opp om et eventuelt utvidet båttilbud bør prioritere utbygging nær avgangsstedene. I praksis taler dette for konsentrert utbygging i de to aktuelle tettstedene Mulig utvikling av busstilbudet Skisse til tilbud Et utvidet busstilbud vil være basert på at det er behov for et raskt og sikkert tilbud også i køsituasjoner. Dette er derfor spesielt aktuelt hvis utbyggingen av veikapasitet ikke holder tritt med befolkningsutviklingen i regionen. Det må forutsettes at bussene kan gis prioritering og slipper å stå i kø sammen med privatbiler. Lokalt vil det bare være ett eller to stopp for ikke å få for lang reisetid. I praksis er stopp sentralt i Tofte og Sætre mest aktuelle. Også her kan en supplere med matebuss. Konsekvenser for arealbruk Vurderingen blir omtrent som for båt-tilbudet. Det vil være attraktivt å bo så nær buss-stasjonen som mulig.

25 Scenarier for Hurum 2043 Side Kommunegrenser Det er gjennomført en utredning av mulig kommunesammenslåing med Røyken og en slik sammenslåing er anbefalt i rapporten. Det er også lansert at en bør se på en storkommune som også omfatter Lier og Asker. I forhold til vurdering av arealplan, kan eventuell sammenslåing med Røyken påvirke løsningene, men arealplanløsningene vil neppe endres av om en trekker inn flere kommuner Bakgrunn for rapporten Fra rapporten: Kommunestyrene i Røyken og Hurum vedtok i februar 2012 å utrede kommunesammenslutning. Utredningen har som mål å gi et bilde av konsekvenser og muligheter ved en sammenslutning. Hovedspørsmålene i rapporten er hvorvidt en ny kommune med om lag innbyggere på Hurumhalvøya styrker mulighetene for å møte dagens og fremtidens utfordringer Røyken kommune har behandlet rapporten om kommunesammenslåing og fattet vedtak om ikke å følge rapportens anbefaling. På denne bakgrunn ble ikke rapporten behandlet i Hurum Eventuelle konsekvenser for arealbruk Sætre og Åros er to tettsteder som ligger i kort avstand, og hvor det kan være utviklingsmuligheter i området nær grensen hvis en ser begge kommuner under ett. Begge kommunene består av flere mindre tettsteder hvor ingen peker seg ut som et helt selvsagt sted å plassere kommuneadministrasjon osv. Det området som geografisk er mest sentralt, er Sætre.

26 Scenarier for Hurum 2043 Side Byggemuligheter og mulig utvikling av tettstedene Her er det sett på mulighetene til å bygge flere boliger i tettstedene og mulighetene er sett i sammenheng med behovsberegningene foran. Konklusjonen er at det i arealer som er regulert eller avsatt i kommuneplanen, pluss eventuelt mindre utvidelser av foreslåtte utbyggingsområder Metode Byggemuligheter for boliger I arbeidet med arealplanen må en se på behov for alle slags byggearealer, trafikkarealer og grønne og blå arealer. Men det er arealene til boliger som utgjør det meste av byggearealet, og som i størst grad påvirker arealbruksutviklingen i kommunen. I kommunen er det dessuten regulert eller avsatt i kommuneplanen både industriarealer og arealer til sentrumsfunksjoner i tettstedene. Vi har derfor fokusert på kartlegging av muligheter for å bygge flere boliger. Dette er gjort ved at vi har vurdert følgende arealer: 1) Regulerte ikke bebygde. 2) Eventuelle arealer som er avsatt i kommuneplanen men ikke regulert. 3) Noen av de konkrete innspillene som er kommet til kommuneplanen. Det er viktig å understreke her at innspill til kommuneplanen vil bli vurdert noe senere i prosessen. Her har vi bare trukket inn noen for å illustrere mulig utvikling ut over det som ligger i dagens kommuneplan og ikke vurdert innspill i forhold til hverandre. 4) Mulige utvidelser av dagens byggearealer utover fra tettstedene etter egne vurderinger. Her har vi laget enkle mulighetsskisser. Under arbeidet ble vi klar over at det selv i alternativene med høy vekst er tilstrekkelig med byggemuligheter i de planer som foreligger, så arbeidet med å finne ytterligere utbyggingsmuligheter ble ikke prioritert. På ubebygde arealer er det vurdert ulike utnyttelsesgrader. I praksis er det sett på ulike tettheter i sentrum i tettsteder og nær sentrum. Ellers forutsettes det eneboliger. Kombinasjon med antatte behov Vurderingene som er omtalt over, er kombinert med behovsanslagene som er gjort foran. Det vil si at en for hvert tettsted har et boligbehov fram til 2043 med fordeling på sentrumsboliger og eneboliger i to alternativer for vekst.

27 Scenarier for Hurum 2043 Side Vurdering Sætre og Storsand Behov Tabellen foran gir følgende behov for Sætre: Lav 2040 Høy 2040 (2%) Boligtype Enebolig Andre Sentrumsboliger Enebolig Andre Sentrumsboliger Sætre Tabell 5 Boligbehov Sætre Det er behovet for andre typer boliger enn eneboliger som er hovedtrekket i beregningene. Muligheter Vi har sett på det som ligger i regulerte områder og kommuneplan. Vi har videre sett på forslag fra Orica Sætre bruk AS og sett på mulighetene av å forlenge noen av de eksisterende eneboligområdene noe lenger i retning av Rv 23 ved å lage noen egne skisser. De sistnevnte sammenfaller delvis med forslag fra Sætre Bruk AS hvor en del av de sistnevnte arealene er foreslått til utbygging. Sætre bruk har også foreslått områder på ca da sør og vest for Rv 23. Sætre Reserver Orica Sætre Bruk Sum Sum Nord 3 Øst 10 Sentrum 110 Opp mot E Langs gammel vei 75 Storsand 1000 Engene 600 Kongsdelene 100 Kongsdelmarka 100 Sætre bruk 3 områder 700 Sætre bruk utenfor Rv Tabell 6 Byggemuligheter Sætre Vi tror i tillegg til disse tallene at det kan være muligheter for å bygge noe tettere i sentrum enn det som er vedtatt i planen og at det bør vurderes. En del av arealene over bør trolig ikke være boliger. Det må også vurderes hvilke hensyn som taler mot å bygge ut disse områdene. Generelt kan en si at områder som utvider byggeområdene innover i retning skogområdene er uheldig. Men det generelle inntrykket er at det er god plass, og bør være mulig å finne plass til boliger. Utfordringer Et godt tilbud av sentrumsboliger som gjør at en del som har enebolig vil ønske å bytte, vil kunne sette i gang en gunstig utvikling, både ved å styrke sentrum med flere bosatte i selve sentrumsområdet og ved å bidra til flere eneboliger på markedet. Men dette skal være mulig i området som dekkes av den nye sentrumsplanen. Å få dette i gang i praksis vil være en sentral utfordring i årene som kommer.

28 Scenarier for Hurum 2043 Side Vurdering Tofte/Filtvet Behov Lav 2040 Høy 2040 (2%) Boligtype Enebolig Andre Sentrumsboliger Enebolig Andre Sentrumsboliger Tofte Tabell 7 Boligbehov Tofte Også her har vi forutsatt behov for en del sentrumsboliger. Muligheter Filtvet/Tofte Reserver Sum Sum Kaltenbakk regulert 3 Kaltenbakk regulert 10 Kaltenbakk i kommuneplan 110 Tofte sentrum 47 Tofte strand - innenfor 75 Tofte strand 250 Tabell 8 Byggemuligheter Tofte Utfordringer I lavt alternativ er det i prinsippet nok kapasitet i vedtatte planer, men usikkert hvordan Tofte strand matcher behovene. Vi er også usikre på om det er tilstrekkelig areal til å etablere sentrumsboliger. Hovedutfordringen ellers er fragmentering av sentrumsfunksjoner. Hvordan skal en planlegge sentrumsfunksjoner med det utgangspunktet en har.? Vurdering Holmsbu/Kana/Rødtangen Behov Lav 2040 Høy 2040 (2%) Boligtype Enebolig Andre Sentrumsboliger Enebolig Andre Sentrumsboliger Holmsbu Tabell 9 Boligbehov Holmsbu/Kana/Rødtangen Muligheter Planlagte byggeområder for boliger i området Holmsbu/Rødtangen/Kana omfatter til sammen 128 daa. Videre er det under utarbeiding en regulering i Holmsbu sentrum hvor det planlegges 26 nye boenheter (konsentrert) og ved Kana er det et potensial på ca boenheter for fortetting i et eksisterende byggeområde. I grunnlagsmaterialet til kommunedelplanen for H/R/K fra 2004 går det fram at det er en boligreserve på ca. 80 boliger. Utfordringer Hovedutfordringen i området er ikke knyttet til boliger, men til et stort antall fritidsboliger og til hvordan de vil bli brukt/utviklet i fremtiden.

29 Scenarier for Hurum 2043 Side Vurdering Klokkarstua/Verket Behov Lav 2040 Høy 2040 (2%) Boligtype Enebolig Andre Sentrumsboliger Enebolig Andre Sentrumsboliger Klokkarstua Tabell 10 Boligbehov Klokkarstua/Verket Muligheter Verket/Klokkarstua Reserver Reserver Sum Sum Hovtun vest 1 og 2 67 Hovtun i komm.plan 300 Evt ny bruk av grustak 300 Tabell 11 Byggemuligheter Verket/Klokkarstua Det er nok av tomter til eneboliger. Evt bruk av grustaket må enten være noe annet, eller en må omdisponere resten av Hovtun til noe annet. Det kan være behov for noen sentrumsboliger her også. Utfordringer Plassering av sentrumsfunksjoner og noen få leiligheter. En eventuell ny vei får avgjørende betydning for videre arealbruk Oppsummering byggemuligheter Tallene og vurderingene som er vist foran bør bearbeides videre i prosessen med utvikling av neste rullering av kommuneplanen. Vi har satt inn en rask oppsummering av mulighetene i en egen tabell. Denne bør utvikles videre og innholdet vurderes i forhold til mer grundige vurderinger av de enkelte forslag. Eneboliger Sentrumsbeb. Sum Klokkarstua Holmsbu Sætre Tofte Hele kommunen Tabell 12 Oppsummering byggemuligheter

30 Scenarier for Hurum 2043 Side Kommunal infrastruktur Innhold Dette omfatter infrastruktur som kommunen sørger for, og som kan omfatte bygg hvor kommunen gir ulike former for service til innbyggerne. I praksis dreier dette seg om Kommunale bygg skoler, barnehager, institusjoner, rådhus osv. Infrastruktur i til vann og avløp Status Det som er interessant i plansammenheng er om denne infrastrukturen trenger: 1. Oppgradering eller rehabilitering 2. Om det er nødvendig å øke kapasiteten For vann og avløp er det nylig gjennomført en undersøkelse for Lier, Røyken og Hurum med sikte på å få fram behov for vedlikehold, kapasitetsøkninger og mulige gevinster av å samordne tjenestene i de tre kommunene. 2 En konklusjon er at Hurum kommune har et investeringsbehov fram til 2030 som vil gi 68 prosent økning i gebyrene over perioden. Det er generelt sett liten ekstra kapasitet i denne infrastrukturen. Det vil således være viktig å analysere dette grundig før en bestemmer hvor en skal bygge og hvilken rekkefølge de aktuelle byggeområder bør gjennomføres i. Når det gjelder bygningsmassen har vi ingen opplysninger. Men også her kan det være et generelt etterslep, det kan være behov for mer kapasitet, eller det kan være behov for utbedringer, for eksempel knyttet til universell utforming Utfordringer For vann- og avløp er det følgende utfordringer: Behov for oppgraderinger og rehabilitering av enkelte anlegg. Behov for mer kapasitet vurderes nøye i forhold til mulige byggeområder. Vurdere eventuelt samarbeid med nabokommunene. For den kommunale bygningsmassen har vi ikke sett tilsvarende analyser. Dette nevnes imidlertid, fordi det er aktuelt å gi en vurdering av dette i kommuneplanen. Det kan være behov for bedre planberedskap for å kunne vurdere utbyggingsforslag, både i forhold til vann- og avløp og forhold til kapasitet i skoler og barnehage. En infrastrukturplan som gir oversikt over dette ville være nyttig. 2 Kinei AS: Kommunalteknisk samarbeid, Lier Røyken Hurum, 2013

31 Scenarier for Hurum 2043 Side Folkehelse Innhold Helsedirektoratet beskriver på sin nettside hovedpunktene i den nye loven om folkehelse som trådte i kraft 1. januar 2012 på følgende måte: Den nye folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Målet med loven er å gjøre noe med alle de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Det innebærer at hensikten ikke er å sette i verk tiltak og reparere etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid; helse i alt vi gjør (Health in All Policies), utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, føre-var og medvirkning. Helsedirektoratet skriver videre om kommunens rolle: Kommunen har ulike roller og oppgaver i folkehelsearbeidet. For eksempel: Lokaldemokratiet har stor innflytelse på rammevilkårene for en god og tydelig folkehelsepolitikk. Viktige deler av folkehelsearbeidet handler om å mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger. Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter for å løse folkehelseutfordringer. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser er stikkord for kommunens fysiske eller miljørettede folkehelsearbeid. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen ivaretar tjenestene helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern mv Status i Hurum Det lages folkehelseprofiler for hver kommune: Disse består av i alt 34 indikatorer fordelt på Befolkning Levekår Miljø Skole Levevaner Helse og sykdom Hurum kommer dårlig ut på noen områder, blant annet på frafall i videregående skole og enkelte livsstilssykdommer.

32 Scenarier for Hurum 2043 Side Utfordringer Kommunen kan gjennomføre tiltak som kan påvirke de forhold innen folkehelse det er viktig å bli bedre på. Det er utviklet en stor mengde veiledningsmateriell om hva kommunene kan gjøre for å oppnå bedre folkehelse. Kommunen kan videre søke å trekke folkehelseaspektet inn i planleggingen. Dette kan/bør skje på alle plannivåer og i alle planer. For å oppnå dette må bedre folkehelse angis som et overordnet mål, og konkretiseres best mulig. Dette gir grunnlag for å vurdere konsekvenser for folkehelse i ulike planer og innen ulike sektorer. I arbeidet som starter opp nå med kommuneplanen, er det sentralt både å angi et generelt mål, konkretisere dette, og vurdere innenfor hvilke deler av planen dette er relevant. Dette er et nytt område, og trenger lett ekstra bearbeidelse.

33 Scenarier for Hurum 2043 Side 33 4 Fire fortellinger om hvordan det gikk Disse scenariene er basert på variasjon i de samme drivkrefter som er lagt inn i scenarier for hovedstadsområdet. Hvert scenario innledes med et utdrag av beskrivelsen fra dette arbeidet. Det finnes i et debatthefte på 7 sider som ble utgitt av Akershus fylkeskommune i Under i rammen er det angitt stikkordsmessig hva dette scenariet kan bety for Hurum. 4.1 Scenario 1: Vedvarende vekst 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen : Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og Norge er den desidert sterkeste økonomien i verden. Men stadig flere faller utenfor. Lokalt Flere av kommunene i Osloregionen sliter med å legge til rette for nok boligbygging, og det blir svært høye boligpriser sentralt i regionen. Presset flyttes utover, og gir mer innflytting til Hurum. Sætre 11. juni 2043 Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over hva som skjedde i 30-årsperioden fra 2013 til i dag. Sett fra kommuneadministrasjonen kan denne perioden deles opp i fire faser. Den første fasen vil jeg kalle: Posisjoneringsfasen Det vi fryktet aller mest var at Hurum skulle gå glipp av veksten i Østlandsregionen. At kommunen skulle være et slags dødvann mens resten av regionen flommet over av ny befolkningsvekst og god kommuneøkonomi. Vi så veksten i Asker og Bærum. Vi så hvordan Hole og Røyken klargjorde for nye innbyggere. Og når vi lette etter hva vi skulle gjøre formulerte vi et enkelt spørsmål. Hvem vil bo i Hurum? Svaret var enkelt: selvbyggeren. Den som ville ha stor tomt. Den som vil tegne huset selv. Den som virkelig vil føle at: Dette er mitt! Dermed gikk vi over i en ny fase: Ekspansjonsfasen Vi hadde en grunnleggende filosofi i Hurum kommune i denne fasen: Markedet skaper vekst. Så lenge vi ikke overregulerer så vil utbyggingen skje der utbyggingen skjer. Derfor ble det bygging både på Engene og Storsand. Og vi lot utbyggerne konkurrere om kunden. Oppskriften virket. I denne tiårs perioden fikk vi en vekst på 11 %. De fleste var småbarnsforeldre midt i 40-årene. Utbyggingen skjedde fort og det ble stort trykk på skole og barnehage og forventninger om at kommunen fulgte opp med fritidsfasiliteter, slik som et badeland. Den nye Huruminnbyggeren var krevende, men hadde god økonomi og var viktig for oss. Vi måtte investere veldig mye i vann og avløpssektoren, siden vi både måtte ta inn et stort vedlikeholdsetterslep, og også sørge for tilknytning til de nye utbyggingsområdene. Helt til slutt i denne perioden skjedde det noe som endret veldig mye. Brua kom. Det gjorde at vi gikk inn i en ny fase: Veiutbyggingsfasen Sætre er på denne tiden vekstsenteret. I den grad vi hadde planlagt hadde vi Sætre som hovedlokasjon for utviklingen i Hurum. Og det skjedde veldig positive ting rundt det nye Sørensenssentret i Holmsbu som har blitt et nasjonalt knutepunkt for landskapsmaleri. På Klokkarstua har 3 Debattmagasinet ble laget i forbindelse med et scenarioprosjekt i Akershus fylkeskommune i 2009.