Vedlegg til lovene, del III, 3. Vedtatt på årsmøtet 16. mars 2010 DEN PSYKOANALYTISKE UTDANNELSEN. Innledning

Transkript

1 1 NORSK PSYKOANALYTISK INSTITUTT Vedlegg til lovene, del III, 3 Vedtatt på årsmøtet 16. mars 2010 DEN PSYKOANALYTISKE UTDANNELSEN STUDIEPLAN FOR SEMINARUNDERVISNINGEN Innledning Studieplanen er utformet i henhold til Norsk Psykoanalytisk Forenings utdannelsesbestemmelser (vedtatt på årsmøtet i 1994 med endringer i 2004 og 2006), og gjelder den del av utdannelsen som omfattes av seminarundervisningen. Studieplanen skal sikre at de som gjennomgår den psykoanalytiske utdannelse i Norge, har et felles kunnskapsgrunnlag som har sitt utgangspunkt i Freuds teori og i det mangfold av synspunkter og sentrale teoretiske retninger som kjennetegner psykoanalysen i dag. Forrige studieplan ble vedtatt i Den har dannet grunnlaget for undervisningen siden da, og den undervisningspraksis som har utviklet seg i de 12 årene er nedfelt i semesteroppleggene for de forskjellige kursene. Revideringen av studieplanen har tatt utgangspunkt i den praksis som har utviklet seg og planen er utformet på grunnlag av de semesteropplegg som foreligger og lærernes erfaringer med undervisningen. Utformningen har altså beveget seg fra praksis og det konkrete nivået (semesteroppleggene) til det mer generelle og abstrakte nivå (studieplanen). En sammenligning med den forrige planen viser at det er forholdsvis små endringer når det gjelder innhold, men det er forskjeller i utformningen av planen. For å gjøre den mer direkte brukbar for lærerne er det generelle nivå (studieplan-nivået) komplettert med en undervisningsplan, som tilnærmet kan tjene som semesteropplegg for undervisningen. Studieplanen gir allmenne anvisninger om utdannelsens innhold, om temaområder, begreper, modeller og teorier som skal gjennomgås. Den kan bare endres ved årsmøtevedtak. Undervisningsplanen har en mer fleksibel posisjon. Innenfor studieplanens rammer kan

2 2 endringer av undervisningsplanen vedtas av Instituttrådet, og det praktiske undervisningsopplegget kan i noen grad tilpasses den enkelte lærers interesser og kompetanse. Til undervisningsplanen er det også knyttet anvisninger om litteratur som skal gjennomgås. Litteraturlisten er preget av en relativ fleksibilitet. Enkelte tekster har sin udiskutable plass i utdannelsen. Andre derimot erstattes av nye tekster som bedømmes som bedre. Ikke all litteratur som er oppført på listen vil bli dekket av undervisningen. Noe litteratur regnes for mer sentral og bør være obligatorisk, men det gis spillerom for at lærer i samråd med kandidatene kan velge bestemte tekster. Det forutsettes betydelig lesning på egen hånd. Undervisningsutvalget holder seg orientert om lærernes undervisningsopplegg og pensumlister og ser til at studieplanens rammer og intensjoner følges. Studieplanen er ordnet rundt 5 rubrikker eller tematiske områder, som i sin tur er fordelt på to avdelinger. Den ene avdelingen innholder de tre områder som i hovedsak skal dekkes av den regulære seminarundervisningen: Psykoanalytisk teori: begreper og modeller; Psykoanalytisk behandling: situasjon, metode, prosess; og Psykoanalysens forståelse av psykopatologi. Den andre avdelingen innholder 2 områder med temaer for fokuserte undervisningsopplegg, som tilbys i tillegg til seminarundervisningen: Psykoanalysens metodiske og epistemologiske grunnlag; og Anvendt psykoanalyse. Planen har et unntak fra denne disposisjonen og forslår at Freuds store samfunnsrelaterte essays gis plass i den regulære seminarundervisningen. De administrative ordninger som gjelder for studieplanen er ikke revidert. Det betyr at samme ordninger som tidligere gjelder for endringer av planen, evaluering av undervisning og Undervisningsutvalgets ansvar for og myndighet over undervisningen.

3 3 Studieplanen Del 1 Regulær seminarundervisning Psykoanalytisk teori: begreper og modeller Temet omfatter sentrale begreper i psykoanalysens modeller for personlighetens struktur og utvikling. Grunnbegrepene i Freuds tenkning studeres med utgangspunkt i en kronologisk gjennomgang av hans egne skrifter. Videre omhandles psykoanalytisk utviklingsteori og spedbarnsforskning og hvilken relevans det har for psykoanalytisk teori og praksis. Utvikingen av psykoanalytisk teori etter Freud studeres med utgangspunkt i originaltekster og andre viktige artikler. Freuds begrepsdannelser og teorier Lesingen av Freuds skrifter er nødvendig for å erverve en grunnleggende psykoanalytisk holdning og forståelse. Det er også viktig å få et inntrykk av hvordan Freuds tankeverden utviklet seg, hvordan han med nye innsikter reviderte sine teorier, samt hvordan den psykoanalytiske metoden ble utformet gjennom hans kliniske erfaringer. Utgangspunktet tas i sykehistoriene og drømmetydningen. Videre omhandles driftsbegrepet, seksualiteten og ødipusdynamikken, det ubevisste, psykisk konflikt, de to topografiene, metapsykologien, de tekniske skriftene, skrifter om psykopatologi, psykoanalyse i kulturen. Objekrelasjonsteoretiske perspektiver De historiske røtter (Freud, Ferenczi, Abraham), Kleins, Fairbairns og Winnicotts bidrag, Bion og nyere objektrelasjonsteoretikere. Andre teoretiske perspektiver Det karakteranalytiske perspektiv; egopsykologi og det moderne strukturbegrepet; selvpsykologi; fransk psykoanalyse; interpersonlig, relasjonell psykoanalyse.

4 4 Psykoanalytiske utviklingsteorier Psykoanalytiske utviklingsperspektiver etter Freud med vekt på tidlig tilknytning, adskillelses- og sorgreaksjoner, triangulering og ødipalsituasjonen, samt kjønnsidentitetsutviklingen. Utviklingen følges fra spebarnstid gjennom ødipalfas og latensfas til adolescens. Sentrale forskjeller i synet på barnets utvikling belyses med kontroversen mellom A.Freud og M. Klein. Spedbarns og småbarnsforskning Relevansen av spedbarnforskning for psykoanalytisk praksis, psykoanalytisk spedbarnsobservasjon, primær og sekundær intersubjektivitet, betydningen av spebarnets tidligste relasjonserfaringer for emosjonell og kognitiv utvikling, det observerte og det rekonstruerte barn omhandles. Psykoanalytisk behandling: situasjon, metode, prosess Temaet omfatter psykoanalytisk behandlingsteori og teknikk med utgangspunkt i Freuds tekniske skrifter. Innledningsvis omhandles den psykoanalytiske settingen og dens rammevilkår og tilegnelsen av en analytisk holdning. Vekten legges deretter på sentrale psykoanalytiske prosessbegreper, både i den klassiske behandlingsteorien og i nyere perspektiver på psykoanalytisk behandling, som objektrelasjonsteori og fransk psykoanalyse. Kandidatenes egne veiledede analyser danner et gjennomgående element i undervisningen og klinisk-teoretiske drøftelser av fremlagt materiale har halvparten av seminartiden hver gang. Det kliniske materialet bidrar til integrering av den aktuelle teorien som til enhver tid leses og gir en emosjonell læringserfaring. I tillegg gir kandidatenes kliniske fremleggelser kjennskap til et større spekter av psykopatologi og kliniske problemstillinger. Behandlingstekniske implikasjoner og metodespørsmål vil være gjennomgangstemaer i disse drøftelser. Detsamme gjelder spørsmål knyttet til profesjonalitet og etikk. Den analytiske situasjon Omfatter indikasjoner, kontraindikasjoner og egnethet for psykoanalyse, samt evaluering av førstegangsintervju. Med utgangspunkt i Freuds tekniske skrifter omhandles innledning av behandling, etablering av kontrakt og rammer, den

5 5 psykoanalytiske holdning og setting. Bevisstheten om det nære forholdet mellom psykoanalytisk metode og etisk kvalitet er en sentral side ved analytisk holdning. Videre omhandles behandlingsteoretiske perspektiver etter Freud: forståelsen av den analytiske relasjon, det utvidede motoverføringsbegrepet, projektiv identifikasjon og containment (Bion), holding (Winnicott), aktuelle kontroverser. Perspektiver på den analytiske prosessen Fordypning i den klassiske psykoanalytiske situasjonen og forståelse av de grunnleggende prosessbegrepene: Motstand, fortrengning, arbeidsallianse, overføring, motoverføring, regresjon. Det ubevisstes betydning i den psykoanalytiske behandlingsprosessen og hvordan det manifesterer seg i den kliniske situasjonen: drømmer og tolkning av drømmer, ubevisste fantasier. Kliniske manifestasjoner av det ubevisste omfatter også forsvarsmekanismer, agering, enactment. Symbolbegrepet, symbolisering, symbolic equation, metaforer mentalisering. Tolkning og andre intervensjoner Begrepet tolkning samt de behandlingstekniske utfordringene i tolkingsarbeid belyses med utgangspunkt i Freuds skrifter og Strachey`s artikkel om mutative tolkninger. Ulike former for intervensjoner gjennomgås og drøftes ut fra forskjellige teoretiske perspektiver: overføringstolkninger, motstandstolkninger, ekstraanalytiske intervensjoner, påpekning, bekreftelse, forsikring. Temaet omfatter også begreper som er knyttet til ulike intervensjoner og prinsipper for psykisk endring, eksempelvis, Nachträglichkeit, gjenerindring, historisk realitet og psykisk realitet, konstruksjon/rekonstruksjon, clinical fact, verbalisering.

6 6 Prinsipper for psykisk endring Temaet omfatter de forhold i den psykoanalytiske prosessen som kan sies å være endringsskapende: gjenerindring, gjennomarbeidelse, innsikt, endrende emosjonell erfaring, sorgarbeid, verbalisering. Teoretiske og kliniske perspektiver på faktorer som bidrar til psykisk endring belyses. Krefter som hindrer psykisk endring Her gjennomgås og drøftes ulike teoretiske synspunkter på hva som hindrer og hemmer endringsprosessen: motstand og forsvar, dødsdriftens kliniske relevans, masochisme, negativ terapeutisk reaksjon, gjentagelsestvangen, misunnelse. Avslutning av analyse Analysens mål og kriterier for avslutning, avslutningsprosessen, separasjon og sorgarbeid. Psykoanalysens forståelse av psykopatologi Grunnleggende er psykoanalysens utviklingsperspektiv på psykopatologi og dens forståelse av psykiske symptomer. Psykopatologiske tilstander utvikles og formes i samspillet mellom vårt ubevisste fantasiliv og våre tidligste relasjonserfaringer. Eksempelvis kan uhensiktsmessige defensive strategier hindre psykisk modning og føre til psykopatologiske utforminger av personlighet og adferd. Evnen til å håndtere, mentalt bearbeide og symbolisere emosjonelle opplevelser får konsekvenser for tilknytningsmønstre, emosjonell og kognitiv utvikling, læreevne, kjønnsidentitetsutvikling og seksualitet. Begrepsparene ødipal/preødipal dynamikk og paranoid-schizoid/depressiv posisjon angir viktige dimensjoner i forståelsen. Videre omhandles psykoanalysens syn på sentrale faktorer ved psykopatologisk utvikling som traume, interapsykisk konflikt, utviklingsskade, angst og narsissime.

7 7 Psykopatologiske tilstander I løpet av utdannelsen vil følgende tilstander bli drøftet: symptom- og karakternevrose, depressive og maniske tilstander, melankoli, den narsissistiske personlighet, traumetilstander, personlighetsforstyrrelser, perversjoner, psykosomatikk, psykoser. Behandlingsmessige implikasjoner Den psykoanalytiske forståelsen av forskjellige patologiske tilstander og deres utvikling har implikasjoner for behandlingen av dem. Disse implikasjoner blir fortløpende drøftet, både med utgangspunkt i artikler og i kandidatenes kliniske fremleggelser. * * * Del 2 Undervisning i form av fokuserte enkeltseminarer evt med forelesninger (weekendopplegg). Enkelte temaer kan tas ut av kandidateundervisningen og tilbys medlemmer og kandidater i form av videregående kurs. Psykoanalysens metodiske og epistemologiske grunnlag Historikk Historiske/sosiologiske/kulturelle forutsetninger for psykoanalysens fremvekst, Freuds liv og personlige forutsetninger, psykoanalysen i Norge. Psykoanalytisk forskning Klinisk metode (kasusmetoden), begrepsundersøkelser (conceptual research) validering av psykoanalytiske hypoteser, prosess- og resultatforskning.

8 8 Vitenskapsteoretiske problemstillinger Naturvitenskap vs narrativ disiplin, hermeneutikk, psykoanalysens empiriske grunnlag: assosiasjoner og drømmemateriale, observasjon og introspeksjon, historiske data, nevropsykologi og nevropsykoanalyse. Psykoanalysens idehistorie Utviklingslinjer i psykoanalytisk teori etter Freud. Profesjonalitet og etikk Profesjonell holdning og integritet. Fagetikk og psykoanalytisk metode. Anvendt psykoanalyse Psykoanalysen i helsevesenet Psykoanalytisk forståelse i arbeid i institusjonspsykiatrien, ved poliklinikker og i det øvrige helsevesen. Analytisk forståelse av alvorlige psykiske lidelser, traumer og rusavhengighet og dens relevans for behandling i den offentlige psykiatrien. Psykoterapeutisk anvendelse av psykoanalytisk forståelse og teknikk. Menneskesyn i psykoanalysen (Videregående kurs?) Sublimering, Ubehaget i kulturen, The psychoanalytic vision of reality (Schafer). Psykoanalyse i kulturen (Videregående kurs?) Vitsen og det ubevisste, litteratur, kunst, religion, samfunnsteori, psykobiografi. * * *