OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER
|
|
- Pia Thorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER Liste over de som har gitt innspill ANDERS LØBERG, NESTUN ( ) DEN GRØNNE SYKKEL (ANDERS LØBERG ) BILDELERINGEN BA ( ) DAG LILLETVEDT ( ) FYLKESMANNEN I HORDALAND ( ) HORDALAND FYLKESKOMMUNE ( ) NATURVERNFORBUNDET HORDALAND ( ) PETRONCINI SIMONA ( ) SVEIN SANDE ( ) Sammendrag av innspillene Anders Løberg, Nestun ( ) Anders Løberg mener det er mangelfull beskrivelse av mulighetene for fjernvarme og har to forslag til tillegg under Alternative energikilder. 1 Sjøvarme 2 Jordvarme/Dyp Geotermisk energi 1: Sjøvarme. Anders Løberg mener det er stort uutnyttet potensial for sjøvarme som gir både varme og kjøling til bygninger som bygger på kjent teknologi uten at det medfører ingen naturinngrep. Han mener at Bergen kommune bør utrede potensialet for bruk av sjøvarme, og starte et program for oppgradering av eksisterende og nye bygninger. Borettslag og næringsbygg som bruker olje kan lett oppgraderes til sjøvarme dersom de ligger nær sjøen. 2: Jordvarme/ Dyp Geotermisk Energi Anders Løberg mener det finnes stort potensiale for å hente ut både ren elektrisk energi og vann med høy temperatur ved å utnytte jordvarmeanlegg ved å bore fra m. I Bergen fins det et forsknings -og kompetansesenter på dette ved UiB. Senter for Dyp Geotermisk Energi. 1
2 Han mener Bergen Kommune bør lage en utredning på dette potensialet i samarbeid med CGER Fjernvarme er lite beskrevet i handlingsplanen og vil bli utdypet. Sjøvarme og jordvarme/geotermisk varme som base for varmepumper, er ikke en del av forslagene i handlingsplanene, men kan være aktuelt ved neste rullering.. Bruk av dyp geotermisk energi ligger for langt fram i tid for at det skal komme med i denne handlingsplanen. Det pågår forskning for å utvikle boremetoder og det fins kompetanse på dette i Bergen men kommunen anser det ikke som sin oppgave å drive på forskningen på dette nivået. Den Grønne sykkel (Anders Løberg ) Her er det mange konkrete tiltak rettet mot sykkel. Klima- og energihandlingsplanen har ikke egne forslag til tiltak på dette området, men viser til sykkelstrategien for Bergen Dette innspillet blir derfor sendt videre til Plan og Geodata som ansvarlig for Sykkelstrategien og ny sykkelhandlingsplan for Bergen. Bildeleringen BA ( ) Siglinde Marguerite Svare fra Bildeleringen savner forslag knytta til bruk av bildelering i Klimaog energihandlingsplanen, og peker på at bildeling bidrar til å redusere tallet på biler i byen og til bedre utnyttelse av de biler som finnes. Ho viser til undersøkelse som viser at medlemmer i bildeleordning reduserer antall kjørte kilometer med km årlig. En bildelingsbil erstatter fra fire til ti privatbiler. Rambøll viser i en rapport "Storskala bildeling - Smart Share" at bildeling kan gi 5 % reduksjon i klimagassutslippene for Oslo. Bildeling er et interessant tiltak for å minske bilbruk både når det gjelder å endre vaner og minske CO 2 utslipp det vil derfor bli tatt med i handlingsplanen. Dag Lilletvedt ( ) Savner konkrete tiltak knyttet til tungtransport, busser og skipsfart. Foreslår at man her ser på alternative drivstoff som fossilgass og biogass. I Bergen går det 81 gassbusser på fossilgass i dag og dette vil bli videreført i Skyss sin regi. Nye dieselbusser er så rene at det er vurdert at flere gassbusser ikke vil gi særlig effekt på lokal luftkvalitet. Det er derfor ikke planer om flere gassbusser i Bergen nå. Bergen kommune har tilskrevet nasjonale myndigheter og påpekt ønske om å innføre lavutslippssoner når dette blir klarert på sentralt hold. Bergen kommune har et pågående prosjekt for produksjon av biogass fra avløpsslam. Det er ennå ikke bestemt hvordan denne gassen skal brukes. Et alternativ er at dagens gassbusser kan bruke denne biogassen i stedet for dagens fossilgass. Prosjektet er tatt inn som et tiltak i handlingsplanen. For skipsfarten satser man på å få til landstrøm for å redusere utslipp til luft. 2
3 Fylkesmannen i Hordaland ( ) Påpeker at kommunen har størst påvirkningskraft når det gjelder arealplanlegging og at kommuneplanen er det viktigste verktøyet i fremtidig arealplanlegging og at neste skritt er å øke ambisjonene med hensyn til fortetting ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. De påpeker også at for å nå de ambisiøse målene kommunen har satt, må en svært stor del av kommunens aktiviteter underlegges nye rammer for styring. Fylkesmannen har et viktig poeng og det vil bli tatt med videre i implementeringen av planen. KPA inkluderer formelt allerede både klima- og miljøutfordringene i Bergen. Hordaland Fylkeskommune ( ) Fylkesutvalget har behandlet planen i møte og fattet følgende vedtak: Naturvernforbundet Hordaland ( ) Naturvernforbundet har en rekke synspunkter på planen. De blir oppsummert under de tre temaområdene mobilt energiforbruk og klimagassutslipp, stasjonær energibruk og klimagassutslipp og avfall og forbruksmønster. De påpeker at det er viktig at Klima- og energihandlingsplanen er overordnet areal-, transport-, avfalls-, innkjøps-, og miljøplaner for Bergen kommune. Mobilt energiforbruk og klimagassutslipp Naturvernforbundet mener at "klima- og energihandlingsplanen har for svake og utilstrekkelige ambisjoner og tiltak innen mobilt energiforbruk. Det holder ikke å legge så stor vekt på mulige teknologiforbedringer en gang i fremtiden. Tiltakene som kan gjøres i dag, må gjennomføres i denne valgperioden." Naturvernforbundet mener at: Bergen kommune bør vise langt større handlekraft og integrere klimatiltak i alle deler av kommunens virksomhet framover. Bergen kommune bør heller satse på sykkel og lette el-drevne kjøretøy med et lavere energibehov enn å lite på teknologisk utvikling for tyngre kjøretøy For å fremme kollektiv og sykkel må det samtidig innføres restriksjonen på bruk av personbil. Veikapasitetens betydning for klimagassutslippene er nesten ikke nevnt i planen. Dette momentet bør få et eget punkt på linje med køprising og parkering (s. 43). 3
4 Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet: Det viktigste tiltaket for å unngå økning av klimagassutslippene frå veitrafikken er å skrinlegge nye veiprosjekter og å satse på en offensiv utbygging av bybanen, kollektivtraseer og sammenhengene sykkelveinett. Naturvernforbundet foreslår en speilvending av kommunens parkeringsnorm. I stedet for å angi et minimumstall parkeringsplasser for ulike bygg må normen angi et maksimumstall. Slik har det vært i Oslo sentrum siden Den nye maksimumsnormen må ligge mye lavere enn dagens minimumsnorm Kommunen bør også gå foran med et godt eksempel og redusere antall parkeringsplasser for egne ansatte. Bygg i stedet ut gode sykkelparkeringsplasser og tilby dem som sykler gratis periodekort i månedene der været hemmer muligheten for å sykle. Unngå å bygge nye, store veier. Spesielt må veiprosjekter som direkte undergraver eksisterende kollektivtrafikken skrinlegges. Dette gjelder særlig Arnatunnelen I klimaplanen er det forutsatt t en betydelig økning i flyreiser fram til Samtidig står det at luftfartssektoren anslår at utslipp fra innenriks flyginger vil bli mellom 10 og 22 % lavere enn i Dette virker usannsynlig. I KPAs mål; Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging" er klima- og miljøhensyn formelt sett allerede integrert. Bybanen er et tiltak beskrevet i planen som man forutsetter skal videreføres. Når det gjelder kollektivfelt og sykkelstrategi så viser planen til kommuneplanene arealdel , de ulike samferdselsprogram og Sykkelstrategi for perioden Forslaget til speilvending av parkeringsnormen er et godt forslag, og vi vil ta det opp ved neste rullering. Ang bruk av egne parkeringsplasser bør kommunen gå foran som et godt eksempel. Dette mener vi er ivaretatt i handlingsplanen. Blant annet er kommunen i gang med en omfattende miljøsertifisering av egne etater og enheter. Miljøsertifisering er beskrevet som et tiltak i handlingsplanen og innebærer strategier for å redusere de ansattes bilbruk og tilrettelegge for miljøvennlig transport, til og fra jobb. Stasjonær energibruk og klimagassutslipp Planen anbefaler 80 % reduksjon oljebruk og 30 % reduksjon for gass i 2020 og ingen utslipp i Naturvernforbundet mener det er fullt mulig å gjennomføre disse tiltakene mye raskere. "alle lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres" (s 9, andre avsnitt). Dette er en sårbar formulering som kan brukes til å stoppe tiltak som ikke gir økonomisk gevinst. Naturvernforbundet foreslår følgende som forbedring: " alle tilgjengelige energieffektiviseringstiltak vurderes og gjennomføres etter en prioritert plan". Naturvernforbundet mener at: satsing på passivhusstandard er for lite ambisiøst når enda bedre løsninger kan realiseres. forskningsprosjekt for nullutslippsboliger, ZEB, kan styrke kompetansen for mer energieffektive boliger, men det er viktig at disse nye byggene settes opp langs eksisterende kollektivakser, og at tapet av naturmangfoldet blir minimalt. 4
5 kommunen fullt ut må ta i bruk de mulighetene som foreligger i det nye lovverket der den nye plan- og bygningsloven gir effektive virkemidler blant annet hjemmel til å kreve energieffektive løsninger også hos private utbyggere. kommunen bør styrke tomteselskapets arbeid for å fremme effektive og miljøvennlige energiløsninger i nybygg. Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet Naturvernforbundet anbefaler kommunen å intensivere og fremskynde arbeidet med flere enøktiltak i egne bygg. Kommunen bør kreve og tilrettelegge for at boligeiere, næringsdrivende og statlig forvaltning setter fart i arbeidet med egne energiøkonomiseringstiltak. Utfasing av stasjonær fossil energibruk anbefales forsert. Vi anbefaler at kommunen vedtar at alle kommunale nybygg innen 2012 skal planlegges som plusshus. Bergen kommune anbefales å støtte prosjekt som oljefri på lengre basis enn fra år til år. Det er lagt inn forslag om at det skal innføres energiledelse i alle kommunale bygg. Både der kommunen er eier og der kommunen er leier. Dette vil medføre mer helhetlig syn på investeringer i forhold til besparelser og miljøeffekt og gi bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av tiltak. Det er lagt inn forslag om at alle kommunale bygg som bygges etter 2014 skal være passiv- og plusshusstandard Avfall og forbruksmønster Naturvernforbundet mener at: Bergen kommune jobber for å etablere et sentralt biogassanlegg basert på kloakkslam og våtorganisk avfall fra næringslivet. Våtorganisk avfall fra husholdningene er derimot ikke med i disse planene. Etter vår mening må dette avfallet også kunne håndteres ved et fremtidig biogassanlegg. Det haster å få bygget dette anlegget siden det både vil redusere behov for forbrenningsanlegg og gjøre det mulig for flere busser å bruke biogass. Konkrete tiltak foreslått av Naturvernforbundet Det bør etableres et avfallsystem som premierer avfalsminimering. Våtorganisk avfall fra husholdninger må inn i biogassanlegget Avfallsplanen for BIR Privat, som nå er til høring, har nettopp "mengden restavfall skal reduseres" som ett av fire hovedmål. Det er videre anbefalt å utrede mottak av matavfall fra husholdningene. Matavfallet - våtorganisk avfall fra husholdningene - er svært varierende i innhold. Det er teknisk krevende å finne en optimal ordning, men valget står mellom kompostering og biogassproduksjon. Problemstillingen er nærmere utredet i forslag til avfallsplan. Det vil likevel bli en biorest som kan gå til forbrenning, da det i praksis er vanskelig å utnyttet dette i jordbruksproduksjon på Vestlandet. 5
6 Bergen kommune innfører også "kildesortering og Grønt flagg" i alle sine barnehager og skoler. Dette gir en slags obligatorisk opplæring i avfallshåndtering som en del av den interne miljøsertifiseringen internt i kommunen. Petroncini Simona ( ) Har en rekke konkrete forslag til tiltak innen ulike områder Tilrettelegging for alternativ transport midler Legge til rette for lading av el-biler både i sentrum og ytre områder, Legge til rette at man kan ta sykkel med seg på bybane/buss. Sykkel parkering med tilgang til garderobe og dusj Vedlikehold av sykkelvei særlig om vinter (snøbrøyting) Lage kart av biodiesel stasjoner og gjøre de synlig. Grøntområder Legge til rette for fritidsaktivitet for barn og unge med bla åpne gymsaler, teater, kino, svømmingsbasseng, isbane, grønne områder i bydelene for å minske transport. Lage flere grøntområder ved boligområder i bydelene for tur/ løp/orientering/sopp tur/friluftslivet/bading. Oppgradere og vedlikeholde eksisterende grøntområder i bydelene (ikke bare arboretet) Beskytter grøntområder mot utbygning og vandalisme. Energieffektive bygg Sette opp støtteprogram for energieffektivisering av eksisterende bygninger både privat og bedrift (etterisolering, sentralstyring, tetting/bytting av vinduer osv) Forbruksmønster og avfall Offensive kampanjer for gjenvinning (tekstiler, elektronikk, plastikk, batterier, osv) Sette opp flere gjenbrukspunkter der man kan levere brukbare ting som andre kan ta. Kampanje mot kast av mat og øke tilbud til kompostering. Alternative transportmidler: Etablering av flere ladepunkter er foreslått i planen. I sykkelstrategien inngår sykkelparkering, garderobeanlegg, drift/vedlikehold av sykkelveier og tilrettelegging i forhold til bybane og buss. Grøntområder: Friluftsmeldingen og dens handlingsplan som skal rulleres i 2010/11 beskrives nærmere i arealplanen. Energieffektive bygg: Enova har støtte program for dette. Bergen kommune jobber samme med Fylkeskommunen, Husbanken, Høyskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole om kompetanseheving når det gjelder energieffektive byggeri. I prosjektet Framtidens byer er dette også et sentralt tema. Forbruksmønster og avfall 6
7 Det er foreslått å sette av midler til informasjonstiltak og særlig for å øke bruken av gjenbruksstasjonene. Utfordringen med selvbetjente gjenbruksstasjoner er at mange bruker stasjonene til å kvitte seg med avfall. For BIR sine gjenbruksstasjoner er dette er stort problem og oppryddig tar mye ressurser. Vi mener at vi først og fremst må øke bevisstheten og bruken av allerede etablerte gjenbruksstasjoner, både kommunens egen og BIR. Et annet informasjonstiltakene er å etablere en kartside med miljøinfo, her vil det være aktuelt å ta med stasjoner som tilbyr biodrivstoff og ladepunkter. Bergen kommune støtter sammen med Grønn Hverdag m.fl. et prosjekt; "Bærekraftige liv på Landås" prosjektet skal bl.a skal redusere vårt økologiske fortavtrykk. Her inngår en rekke aktiviteter som bl.a reparasjon av kleder, verktøy, økologisk riktig mat, kameratkjøring m.m.. Etter hvert som løsningene blir prøvd ut lokalt (Landås) skal de gode eksemplene brukes som anbefalinger for andre - allmennheten. Svein Sande ( ) Biogass i kjøretøy Forventer en nærmere omtale av biogasspotensialet under alternativ energi og i tabell med tiltalk. Potensialet for kommunens planlagte biogassproduksjon frå avløpsslam og storkjøkken er at det kan dekke drift av 96 busser som totalt kjører 61 mill km/år Prosjektet om biogass pågår og potensialet for biogassproduksjon vil bli vurdert der men ikke videre i planen i denne omgang. Våtorganisk husholdningsavfall Påpeker at potensialet, forutseningene og kostnadene når det gjelder produksjon av biogass fra våtorganisk husholdingsavfall ikke er i samsvar med det som er lagt til grunn i planen for biogassanlegget for slam. Andre forhold som gjør at dette tiltaket må utredes nærmere: Erfaring fra planlagt biogassanlegg for slam Bruk av bioresten Mener at det må påpekes at figur 5.2 er en generell figur og at en spesifikk beregning for Vestlandsforhold kan gi et annet resultat. Her viser vi til egen sak om biogassanlegg. Deponigass i Rådalen Understreker at det er en stor usikkerhet i alle anslag når det gjelder metangassproduksjon og gassutslipp fra deponier. Deponiet i Rådalen er ikke spesielt godt drevet for å gi mest mulig gass. Etterdrift av deponiet i Rådalen inkluderer også utfordringer med deponigassoppsamling. Til tross for at det er problemer med setninger i fyllingen, samt oppfylling av regnvann - er ennå fyllingen konkludert som "drivverdig". På dette grunnlag fortsetter samarbeidet med Rolls Royce marine AS som har montert opp en gassdrevet motor ved anlegget. 7
8 Energisparing ved vannsparing Produksjon og transport av rent vann krever en øket energimengde per m 3. Det er et betydelig potensial i innsparing ved: påbud om vannmåler i alle nybygg/leiligheter økende stimulans til måler installasjon i eksisterende bygg vesentlig økning av den mendgdeavhengige avgiftsdelen for vann og avløp Dette er ikke diskutert i planen od det er ikke rom for det denne gang men det vil bli tatt opp ved neste rullering 8
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport
DetaljerFremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerGrønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden
Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Harm-Christian Tolden KOMMUNALDIREKTØR Strategi Grønn strategi: Klima- og energihandlingsplan Vedtatt 21.9.2016 2020: 30%
DetaljerBergen en klimasmart by
Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerLokal energiplanlegging eksempel Bergen
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerUtslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -
Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Nasjonale målsetninger Norge har påtatt seg store forpliktelser om å bidra til å bremse den globale oppvarmingen Gjennom
DetaljerGrønn byutvikling i Bergen elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Eva Britt Isager
Grønn byutvikling i Bergen elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Eva Britt Isager KLIMASJEF Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport og mobilitet Energi i bygg Forbruksmønster,
DetaljerByrådssak 341/10. Dato: 7. mai Byrådet. Klima- og energihandlingsplan BBY
Dato: 7. mai 2010 Byrådssak 341/10 Byrådet Klima- og energihandlingsplan ESOR BBY-83-200708299-93 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel 2006-2017 fattet Bystyret i 2007
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerBERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor
BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerKlimaundersøkelsen 2017
Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre
DetaljerBEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart byutvikling er grønn byutvikling! Utslipp av klimagasser fra samferdsel (1000 tonn CO 2 -ekvivalenter) «Det grønne
DetaljerKLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide
KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE Miljøvernleder Målfrid Eide Klimaarbeid i Askøy kommune Litt om kommunens planer Om Klimasats-søknadsprosessene Kommunens planer Energi og klimaplan 2011-2014(2020) Visjon: «Askøy
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerNorges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad
Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
Detaljersmi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
DetaljerBedriftsledere
2019-05-27 Dashboard Har bedriften blitt påvirket Har bedriften kjennskap Hva bedriften har gjort 2 Klimapolitikk - betydning for bedriften 3 Hovedaktiviteter berørt av omstilling til lavutslippssamfunn
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerForslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:
INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
- Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerFra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må
Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerKlimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Klimabudsjett Hamar kommune Lise Urset 07.02.19 Hva er et klimabudsjett? Som et vanlig budsjett, men man regner med CO2-ekvivalenter i stedet for kr Og som i et vanlig budsjett så er det lurt å ta utgangspunkt
DetaljerGRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?
GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerKlimavennlig transport ladepunkter for el bil
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 964963193 Foretaksnavn: Hurum kommune Navn: Linn Grønseth Kontonummer: 15037679531 Adresse: Nordre Sætrevei 1 Postnr.:
DetaljerEuropeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål
Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerForslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018
SAMFUNNSUTVIKLING - Klima og energiplan 2018 Arendal kommune 2018 Forslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018 GRØNN STRATEGI KORTVERSJON ARENDAL KOMMUNE Januar.2018 1 Grønn strategi for Arendal
DetaljerBærekraftig og Klimanøytral
Bærekraftig og Klimanøytral Verdens 2 største utfordringer: Klimautfordringen Flyktningeutfordringen/integrering Hva er vår holdning? - at det ikke monner hva vi gjør, eller at vi alle skal ta et ansvar
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerNesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold
Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerByutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune
Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen
DetaljerPlan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
DetaljerElektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem
Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerLyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010
Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
Detaljer- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE
RAMBØLL - BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE Management Consulting Energi Bygg og arkitektur Samferdsel Miljø og helse Vann KLIMABUDSJETT HVA OG HVORFOR? Klimabudsjett som verktøy Øvre ramme for klimagassutslipp
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
DetaljerHøringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi
Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerKlima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Næringsforeningen, 12.03.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018 Planen beskriver viktige
DetaljerPRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKTPERIODEN 2009-2014
3 FORBRUKSMØNSTER OG AVFALL PRIORITERTE PROSJEKTER I PROSJEKTPERIODEN 2009-2014 3.1. Ny avfallsplan økt kildesortering 3.2. Returpunkter-kvalitet i byrom. Designkonkuranse 3.3. Kildesortering og gjenbruk
DetaljerBERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart transport i by? Gå og sykle det enkleste er det smarteste Dele kollektiv, bildeling, samkjøring, nyttetransport
DetaljerUniversitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerDet grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG
Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et
DetaljerSAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen
DetaljerOppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi
Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen
DetaljerFra bygass til fjernvarme, fortidens og dagens energimiks med Bergen som case
Fra bygass til fjernvarme, fortidens og dagens energimiks med Bergen som case Bygass 1848 1984: 17 bygassverk i Norge Det siste bygassverket som ble lagt ned var gassverket i Bergen... BERGEN GASVÆRK Norges
DetaljerFra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova
Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en
DetaljerEnergi- og klimaplanlegging
Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg
DetaljerByer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø
Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø www.framtidensbyer.no Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerAreal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerEnergi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder
Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt
DetaljerBiogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE
Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing
DetaljerFramtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009
Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon
DetaljerKlimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
DetaljerBiogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13
Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerUtbygging av nytt biogassanlegg i Bergen
Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerEnovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth
Enovas støtteordninger Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth Om Enova Skal bidra til markedsendring, energieffektivisering samt utvikling av energi- og klimateknologi. Hovedområder: industri, bygg,
DetaljerHvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerElektrifisering, Ladestasjoner m.m.
Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
Detaljer