Notat Kretsløp Follo. Follo Ren IKS, Kveldroveien 4, 1407 Vinterbro Tlf: 05660

Transkript

1 Notat Kretsløp Follo Follo Ren IKS, Kveldroveien 4, 1407 Vinterbro Tlf: 05660

2 Innholdsfortegnelse 1 Oversikt over vedtak i eierkommunene Follo Rens formålsparagraf Avfallspolitiske prioriteringer i Norge og EU Avfallsreduksjon Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Utredninger og kompetanseoppbygging Forskningsmiljø og konsulenter som har vært benyttet i forbindelse med utredning av ny renovasjonsløsning Anleggsbesøk Prosjektdeltakelse sammen med andre Beskrivelse av alternative innsamlings- og behandlingsløsninger Alternativ 1: Sekkerenovasjon dagens løsning Alternativ 2: Beholderrenovasjon restavfall og papir/papp Alternativ 3: Optisk sortering ( Oslo-modellen ) Alternativ 4: Flerbeholdere + sekk ( Asker- modellen ) Biologisk behandling av organisk avfall Alternativ 5: Mekanisk Biologisk Behandling (Kretsløp Follo) Sammenstilling av de ulike alternativene Kretsløp Follo detaljer om prosjektet Detaljprosjektrapport og økonomiske kalkyler utarbeidet av DANMAT Samarbeid og skalafordeler Tilgang på avfall og markedsrisiko Beliggenhet og avtakere av energi Mulige støtteordninger som kan redusere investeringsbehovet Juridisk vurdering av selskapsavtale og selvkost vedrørende forslaget om å bygge sorterings- og biogassanlegg Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 2

3 1 Oversikt over vedtak i eierkommunene Følgende kommuner har vedtatt Kretsløp Follo i utvalg, formannskap og kommunestyre: Frogn Oppegård Ås Følgende kommuner har vedtatt Kretsløp Follo i utvalg, formannskap og avventer behandling i kommunestyre: Ski Nesodden For fullstendige protokoller med gjeldende vedtak vedrørende Kretsløp Follo i eierkommunene, se vedlegg 1. 2 Follo Rens formålsparagraf KAP. 4 SELSKAPETS OPPGAVER 4.1 Som leder i oppfyllelsen av formålet, jfr. Kap. 3, skal selskapet: Være deltagerkommunenes kompetansesenter i avfallssaker, og på vegne av innbyggerne i deltagerkommunene sørge for en økonomisk og miljømessig optimal handtering av avfallet fra husholdningene i deltagerkommunene. Oppfylle deltagerkommunenes forpliktelser i henhold til de kommunale renovasjonsforskriftene til konkurransedyktige priser og kvalitet, avfallshandteringen skal oppfylle norske miljøvernmyndigheters hovedmål for avfallshandteringen. Kilde: Selskapsavtale Follo Ren IKS Arbeidet med forslag til ny renovasjonsløsning er basert på de ovennevnte målsetninger. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 3

4 3 Avfallspolitiske prioriteringer i Norge og EU Føringer for lokale prioriteringer i henhold til selskapsavtalen 3.1 Avfallsreduksjon Mål nummer en i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden. Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Follo Ren økt differensiering av renovasjonsgebyret gjennom valg av ulike volum på oppsamlingsutstyr i husholdningen. Mindre enn standardvolum gir reduksjon i avgiften, og mer enn standardvolum gir økning i avgiften. Dette gir et økonomisk incentiv for å redusere avfallsmengden samt økt valgfrihet i henhold til den enkeltes behov. Volumprinsippet gjelder også ved gjenvinningsstasjonene. Det lønner seg å sortere,da man betaler for mengde restavfall. Informasjonskampanjer, egne og nasjonale, benyttes for å informere innbyggerne om ulike måter man kan bidra til avfallsreduksjon. 3.2 Ombruk Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste. Follo Ren samarbeider med organisasjoner i alle eierkommunene for å øke ombruket, blant annet OMA, Follo Futura, Nesodden Lettindustri m/flere. Loppemarked og ideelle organisasjoner støttes med behandling av restlopper. Egne containere for ombruk på alle gjenvinningsstasjonene. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 4

5 3.3 Materialgjenvinning Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang brukes om igjen gjennom å bli til nye produkter. Mengden avfall til materialgjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Sortering av papp/papir, plastemballasje, glass/metall og klær skjer i dag ved returpunkt. Mange flere avfallstyper sorteres ved gjenvinningsstasjonene. Det ligger et stort potensial for økning i materialgjenvinning ved å sortere matavfall og plastemballasje i husholdningenes restavfall. Plukkanalyser viser at over 50 % av restavfallet inneholder materialgjenvinnbart avfall. Den foreslåtte løsningen Kretsløp Follo innebærer at man får ut maksimale mengder av restavfallets innhold av plastemballasje og matavfall, samt metall. Dette er basert på dokumenterte resultater ved de ulike løsninger for kildesortering og sentralsortering. Mengden papir/papp innsamlet hjemme hos husholdningene forventes å øke i forhold til dagens innsamling ved returpunkt. Dette baseres på erfaringer fra en rekke kommuner som har innført papir/papp beholder i husstandene. Glass/metallemballasje og klær foreslås fortsatt sortert på returpunkt. Den foreslåtte løsningen gir reduserte kostnader sammenlignet med dagens innsamling. Innføring av beholdere og redusert hentefrekvens gir store kostnadsbesparelser. Behandlingen av avfallet i eget anlegg er det mest lønnsomme alternativet blant de ulike løsninger som innebærer økt utsortering av materialgjenvinnbare avfallstyper. 3.4 Energiutnyttelse Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Per i dag forbrennes alt restavfall fra våre husholdninger. I tråd med myndighetenes målsetninger om økt materialgjenvinning foreslås en utsortering av matavfall og plastemballasje og sende en utsortert brennbar fraksjon til forbrenning. Matavfall sammen med hageavfall kan behandles i et biogassanlegg som produserer elektrisitet og varme. Materialet kan deretter komposteres og benyttes til jordforbedring. 3.5 Deponering Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling. I vårt område har vi ikke deponi i drift. Avfall til deponi sendes til andre mottak og behandlingsavgiften er høy. Vi gjør det vi kan for å behandle avfallet på andre måter. Den lille mengden inert materiale (stein osv.) vi tar i mot på våre gjenvinningsstasjoner sendes til andre mottak. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 5

6 4 Utredninger og kompetanseoppbygging 4.1 Forskningsmiljø og konsulenter som har vært benyttet i forbindelse med utredning av ny renovasjonsløsning Hjellnes Cowi AS/ Hjellnes Consult UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Bioforsk Vatten & Miljøteknik AB Sweco Grøner AS KS Bedrift DANMAT AB Bioressurs GE Asplan Viak NORSAS MEPEX 4.2 Anleggsbesøk Biologisk behandling (biogass, våt prosess) matavfall og husdyrgjødsel Århus, Danmark Optisk sortering, Heljestorp, Sverige Sentralsortering og biologisk behandling (kompostering), (MBT) Ludvika, Sverige Sentralsortering og biologisk behandling (bigass), (MBT) Rioja, Spania Sentralsortering og biologisk behandling (biogass), (MBT) Normandie, Frankrike Biologisk behandling (biogass, tørr prosess), Tyskland, Østerrike Flere norske anlegg med optisk sortering, kompostering, biogass 4.3 Prosjektdeltakelse sammen med andre Mulighetsstudie for samarbeid om anlegg i Vestby MOVAR IKS Biogass i landbrukets verdikjede, Forskningsrådprosjekt TINE, Oslo EGE, Bondelaget, Landbruksrådgivningen, Biowaz. Intressent i søknad forskningsrådet Technologies for material recycling in a value chain perspective. Kompetanseprosjekt i regi av Østfoldforskning og Avfallsforsk Intressent i søknad forskningsrådet Biogas reactor technology for Norwegian Agriculture. Kompetanseprosjekt i regi av Bioforsk. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 6

7 5 Beskrivelse av alternative innsamlings- og behandlingsløsninger 5.1 Alternativ 1: Sekkerenovasjon dagens løsning Dagens løsning for renovasjon består av sekk for restavfall i husholdningen. Restavfallet forbrennes (energigjenvinning). Papir/papp, plastemballasje, glass/metallemballasje og klær sorteres på returpunkt. Noen områder har grøftekantinnsamling av papir/papp. Innbyggerne kan velge å kompostere matavfallet hjemme. Det stilles mindre krav til areal for oppsamlingsutstyret i husstandene, og mange opplever sekkerenovasjon som praktisk. Innsamlingsmessig kan sekkerenovasjon medføre tunge løft for renovatør med risiko for stikk og kuttskader ved skarpe gjenstander i sekken. Sekkerenovasjon foregår ukentlig. Løsningen med sekkerenovasjon for restavfall og kildesortering ved returpunkt og grøftekant er totalt sett en dyr løsning. Løsningen gir forholdsvis lav mengde innsamlet av de utsorterte avfallstypene og man sorterer i svært liten grad ut matavfall/organisk avfall (få har kompostordning). Det kreves store ressurser for daglig rydding av returpunkt da det ofte legges igjen annen type avfall ved (og inne i) containere. Ved nedbør kan man få varierende kvalitet på papp/papir innsamlet ved grøftekant. 5.2 Alternativ 2: Beholderrenovasjon restavfall og papir/papp Innføring av beholderrenovasjon medfører krav til større areal for oppsamlingsutstyr i husstandene, dette avhenger også av antall beholdere. Det foreslås å innføre to beholdere, en til restavfall og en til papir/papp. Fortsatt innsamling av glass/metallemballasje, plastemballasje og klær ved returpunkt. Innsamlingsmessig vil en endring til beholdere medføre mer automatisert tømming, der renovatøren triller beholder til bil men unngår tunge løft og risiko for stikk/kuttskader. Beholderrenovasjon er innført i flesteparten av norske kommuner, i kombinasjon med endring av tømmefrekvens. På denne måten sparer man transport og får en reduksjon i renovasjonskostnaden. Ved innføring av flere enn to beholdere benytter man ofte biler med to kammer, slik at man kan samle inn to typer avfall samtidig. Beholdere har mange ulike dimensjoner som medfører at det lettere kan differensieres på pris i forhold til volum restavfall man kaster. Hvis man skulle velge å innføre beholderrenovasjon med sortering i restavfall og papir/papp, vil man fortsatt forbrenne (energigjenvinne) samme mengde restavfall som i dagens løsning. Endring i tømmefrekvens gir billigere renovasjon, men man vil fortsatt ha en lav grad av materialgjenvinning. Oppsamlingsutstyr og fellesløsninger Aktuelt oppsamlingsutstyr for fellesløsninger er blant annet større beholdere på hjul, nedgravde løsninger og ulike typer avfallsrom. Se vedlegg 2 for eget utfyllende notat vedrørende slike løsninger. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 7

8 5.3 Alternativ 3: Optisk sortering ( Oslo-modellen ) Eksempelbilde Denne løsningen er nylig valgt av Oslo kommune. En forholdsvis ny metode som er brukt ved en del anlegg i Norden og i mindre grad i resten av Europa der MBT eller flerbeholdere dominerer som sorteringsløsning. Fordel med løsningen er knyttet til at man bruker en og samme beholder for oppsamling av matavfall, restavfall og plastemballasje ved bruk av ulikt fargede plastposer som i etterkant sorteres ved et optisk sorteringsanlegg. Papir i egen beholder. På den måten klarer man seg med to beholdere i husstanden. Løsningen har en dokumentert lavere utsorteringsgrad enn sortering i flerbeholdere, i tillegg kommer feilsortering i selve matavfallsposene, og man er avhengig av at posene knyttes riktig. Det går også bort sikterest i forbehandlingen til biologisk behandling. Mengde avhengig av emballasje og forbehandling. Rapporterte tall ligger på 3-30 %. I realiteten vil da antall kg matavfall som gjennomgår biologisk behandling ligge i intervallet kg. Oslo rapporterer om innsamlingsresultat på 21 kg per innbygger/år før fratrekk av sikterest. Kilde: prosjektleder KIO, februar 2011.Plukkanalyser viser at restavfall i snitt inneholder 50 % matavfall. Med et snitt på 190 kg restavfall per innbygger utgjør potensialet for innsamling og behandling ca. 95 kg. Avfallet kan ikke komprimeres i stor grad i søppelbilene da man er avhengige av at posene ikke sprekker under transport til sorteringsanlegget, dette fordyrer innsamlingen og øker transporten. Systemet har også relativt store kostnader knyttet til poser for sortering i husholdningen. I tillegg kommer kostnad for sortering i anlegget etter innsamling. Se vedlegg 3 for Mepex foredrag om innsamlingsløsninger med vekt på optisk sortering, Se vedlegg 4 for Avfall Norge foredrag om erfaring med innsamlingsløsninger. Link til rapporten om optisk sortering utført av Mepex for Avfall Norge: optisk_sortering_status_i_norge Sorteringskapasitet i markedet Eksisterende anlegg for optisk sortering har ikke kapasitet til å ta imot avfall fra Follo Ren om man skulle velge denne typen løsning. Kilde: REKOM, Oslo kommune EGE. Det vil derfor enten måtte bygges anlegg for optisk sortering, eller knyttes mot utbygging av økt kapasitet hos eksisterende anlegg. Markedspris for sorteringstjenesten om det skulle utbygges ledig kapasitet kan ventes å ligge rundt kr. 275,- per tonn pluss transport. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 8

9 5.4 Alternativ 4: Flerbeholdere + sekk ( Asker- modellen ) Eksempelbilde Denne løsningen er nylig valgt av Asker kommune, og er en velbrukt løsning for kildesortering, både i Norge og ellers i Europa. Fordeler ved løsningen er at man sorterer matavfall, papir/papp og restavfall i tre forskjellige beholdere ved husstanden og dermed unngår behovet for ettersortering av avfallet. I tillegg samler man inn plastemballasje i sekk. Man kan hente avfall i tokammer renovasjonsbil, og på den måten samle inn restavfall og matavfall hver 2. uke, samt papir/plast hver 3. eller 4. uke. På den måten kan man begrense de ellers økende transportkostnadene for flere beholdere. Asker kommune har valgt å stille krav til at renovasjonsbilene går på biogass, for å bedre miljøregnskapet. Dette øker innsamlingskostnadene hos Asker med kr ,- per år. En ulempe er at estetiske utfordringer øker ved økt antall beholdere, og krav til areal for oppsamlingsutstyret øker. Med innsamling av ulike typer avfall i egne beholdere må det påregnes kostnader til omlasting av avfallet da de forskjellige avfallstypene behandles ved ulike mottak. Kommuner som har sortert i flerbeholdere over mange år oppnår erfaringsvis å få ut maksimalt kg matavfall /organisk avfall per innbygger. Asker har målsetning 70 kg. Oppgitt antall kilo må fratrekkes en andel feilsortering inne i matavfallsposene. Det går også bort sikterest i forbehandlingen til biologisk behandling, rapporterte tall 3-30 %. Mengde avhengig av emballasje og forbehandling. I realiteten vil da antall kg matavfall som gjennomgår biologisk behandling ligge i intervallet kg. Plukkanalyser viser at restavfall i snitt inneholder 50 % matavfall. Med et snitt på 190 kg restavfall per innbygger utgjør potensialet for innsamling og behandling ca. 95 kg. Se vedlegg 5 for foredrag av Land og Vann vedrørende kvalitet på matavfall. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 9

10 5.5 Biologisk behandling av organisk avfall Både optisk sortering og flerbeholdersortering fordrer at det utsorterte matavfallet blir behandlet i et anlegg for biologisk behandling av matavfall. Det finnes ulike typer anlegg for dette. Komposteringanlegg Biogassanlegg (våt prosess) Biogassanlegg (tørr prosess) Alle typer anlegg som behandler kildesortert matavfall har en form for forsortering som gjøres før avfallet kan behandles videre. Dette gjøres av hovedsakelig to årsaker: Feilsortering av annet avfall i matavfallsposene, også kalt sikterest eller rejekt. Fjerning av plastposer om man ikke har bioposer som omslutning til matavfallet, samt kverning til egnet innmatingsstørrelse for anlegget. I etterkant er det også noen anlegg som har et siktetrinn der synlige forurensninger som eks. plastbiter kan fjernes. I Norge er det komposteringsanlegg og biogassanlegg med våt prosess som er mest kjent. Bioresten fra et anlegg med våt prosess kan enten spredes på jord med samme metoder som man spreder våtgjødsel med lavt tørrstoffinnhold eller avvannes og etterkomposteres som en fast rest for jordforbedring. Bioresten kalles ofte også biogjødsel eller kompost. Biogassanlegg med tørr prosess innebærer et komposteringstrinn i etterkant slik som med en avvannet biorest og benyttes til jordforbedring. Det benyttes ikke kjemikalier i anlegget. Noen ganger kan det være aktuelt med ph regulering, dette gjelder alle typer biogassanlegg. I Europa er det like vanlig med biogassanlegg med tørr prosess som med våt prosess. Det er mer et spørsmål om hva som anses praktisk og hvilke leverandører som dominerer markedet lokalt. Se vedlegg 6 for opplisting av europeiske biogassanlegg med våte og tørre prosesser, og som har enten kildesortert eller sentralsortert matavfall/organisk materiale. Listen dekker ikke alle anlegg i Europa, men gir et bilde på variasjonen. Markedsprisen for behandling av matavfall er for tiden kr ,- per tonn. REKOM (Norges største avfallsmeglere). Kilde: Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 10

11 5.6 Alternativ 5: Mekanisk Biologisk Behandling (Kretsløp Follo) Eksempelbilde Om metoden Mekanisk Biologisk Behandling (kalt MBT) er en fellesbetegnelse på mange ulike løsninger for avfallsbehandling av husholdningsavfallet. Felles for disse løsningene er at de inneholder et mekanisk sorteringstrinn sammen med et biologisk behandlingstrinn. Det mekaniske behandlingstrinnet er ofte blitt betegnet som sentralsortering. Det biologiske behandlingstrinnet kan være enten biogassbehandling eller kompostering. Metoden er vanlig i Europa, og sidestilt med kildesortering når det gjelder oppfyllelse av EUs rammedirektiv. Avfall Norge starter nå opp fase to av sitt FoU-prosjekt for å lære mer om hvordan metoden kan nyttes i Norge, da det hittil ikke har vært en vanlig metode her. I Europa er det produsert et betydelig antall forskningsrapporter vedrørende MBT som metode. Juniper Consultancy Services ferdigstilte i 2005 en grundig gjennomgang av prosesser, reguleringer og markeder, ment som en guide til beslutningstakere. Rapporten dokumenterer og beskriver de 80 anlegg (per 2005) i drift i Europa, samtidig som det opplyses om 42 planlagte anlegg med ferdigstillelse i nær framtid. De siste 4-5 åra er det bygget mange nye MBT anlegg. Forutsetningen for anleggene er vidt forskjellige og man har sett ulike tilnærminger i ulike land. Dette avhenger av formålet med anlegget basert på markedshensyn, økonomi og ulike prioriterte sluttprodukter. Se vedlegg 7 for artikkel i Kretsløpet, februar 2011, som beskriver Avfall Norges prosjekt og deres tanker om MBT metodens fortrinn vedrørende økt grad av materialgjenvinning. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 11

12 Ulike tilpasninger Noen land (som for eksempel Tyskland) har satset på MTB som en løsning for å Produsere biogass av det biologiske materialet og/eller kompostere og Stabilisere det biologiske materialet for deponering i tråd med EUs regelverk Sortere ut i noen grad resirkulerbare materialer av restavfallet Produsere RDF (brenselsfraksjon) til forbrenningsanlegg Denne typen anlegg er ikke bygd med formålet å framstille biogjødsel, men har som formål å løse problematikken med forbud mot biologisk aktivt materiale på deponi, samt reduksjon av avfallsmengdene. Eksempel på tysk anlegg: Andre land (som for eksempel Canada, Finland, Frankrike, Spania og Australia) har satset på MTB som en løsning for å Produsere biogass og/eller kompost av det biologiske materialet Sortere ut en høy grad av resirkulerbare materialer fra restavfallet Produsere biogjødsel til landbruk, samt jordforbedring og fyllmasser til park og hageanlegg Produsere RDF(en type brennbar fraksjon av restavfallet som har høy brennverdi) Denne typen anlegg har som formål å maksimere utnyttelsen av avfallet til energi og materialgjenvinning. Linker til noen slike typer anlegg: Finsk anlegg: f Spansk anlegg: Australsk anlegg: chnology Fransk anlegg: actualite/&rh= Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 12

13 Miljøfordeler Økt grad av utsortert avfall til materialgjenvinning redusert transport Utgangspunktet er at om lag 50 % av avfallet i dagens restavfallssekk er matavfall. Ved en maskinell utsortering kan man erfaringsvis oppnå at ca. 40 % av innholdet i dagens restavfallssekk kan biologisk behandles. I realiteten vil da antall kg matavfall som gjennomgår biologisk behandling være ca.76 kg. Plukkanalyser viser at restavfall i snitt inneholder 50 % matavfall. Med et snitt på 190 kg restavfall per innbygger utgjør potensialet for innsamling og behandling ca. 95 kg. I tillegg vil den gjenvinnbare plasten og eventuelt feilsortert metallemballasje i den framtidige samlefraksjonen bli utsortert. Med denne metoden vil man altså kunne oppnå å utnytte mer av innbyggernes matavfall, i tillegg til at mengden restavfall til energigjenvinning reduseres ytterligere. Man vil også kunne utsortere mer plast enn ved alternative løsninger. Plukkanalyser i kommuner som kildesorterer plast viser at det fremdeles er mye plast i restavfallet.. Utsortering av ulike plastmaterialer ved hjelp av NIR-teknologi i sorteringsanlegg er velkjent metode og nyttes blant annet for å sortere i ulike plastkvaliteter for Grønt Punkts mottaksanlegg. Total mengde plast til materialgjenvinning vil dermed også øke. Romerike Avfallsforedling (ROAF) planlegger sentralsortering med NIR teknologi for utsortering av plast. Lokal behandling av flere avfallstyper kombinert med overgang fra sekk til tobeholdersystem med redusert hentefrekvens gir redusert transport. Lokal produksjon av biogass fra matavfall - fornybar energi som gir reduserte klimautslipp. Anlegget er i første omgang tenkt å produsere varme til et fjernvarmeanlegg i Vestby som skal varme opp et nytt stort industrifelt. I tillegg produserer det en større mengde elektrisk kraft for eksisterende distribusjonsnett. Oppgradering til drivstoff for kjøretøy vurderes i et steg to hvis lønnsomhetsvurderinger og marked tilsier dette. Lokal produksjon av biorest/ kompost til jordforbedring Utnyttelse av biorest fra biogassproduksjon med matavfall som hovedkilde er nye prosesser i sterk utvikling. I løpet av 90-tallet kom de første biogassanlegg basert på kildesortert matavfall og MBT sortert matavfall. Før dette var kompostering den vanligste metoden. Organisk materiale i jord er viktig for jordas biologiske aktivitet og for de fysiske og kjemiske egenskaper. Tilførsel av organisk materiale øker porevolumet og bidrar til å binde partikler sammen i aggregater. Innhold av organisk materiale spiller en viktig rolle for lagring og utnyttelse av plantenæringsstoffer, bidrar til motstandsevne mot erosjon, øker vannlagringsevnen og luftkapasitet i jorda. Kompost fra biogassanlegg er aktuell som råvare i dyrkingsmedium, der kompost i lengre tid har vært benyttet som ingrediens, både i anleggsjord for grøntanlegg, parker og i blandede dyrkingsmedier ment for gartnerier. Kompost fra et biogassanlegg anses som godt egnet som ingrediens i anleggsjord eller blandede dyrkingsmedier med en jevnere kvalitet enn kompost som er produsert uten et anaerobt trinn. Den har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 13

14 Kvalitet på kompost og risiko ved MTB som metode Canada, Finland, Frankrike, Spania og Australia er aktuelle land vi kjenner til som har dokumentert produksjon av biogjødsel fra MBT anlegg som tilfredsstiller de respektive nasjonale regelverk vedrørende kompost til gjødsel, med godkjennelse fra sine kontrollinstitusjoner som tilsvarer det norske Mattilsynet. Resultater presentert på ISWA konferansen i 2007 viser til at de nyere MBT anleggene som fokuserer på kvaliteten av biogjødsel har gode resultater å vise til. En stor effekt på kvaliteten oppnås ved å bytte ut kvern med poseåpner ved innmating i sorteringsanlegget. Alle anlegg som produserer med kompost som formål har benyttet seg av dette. Det er viktig å merke seg at ved kildesortering av matavfallet er det ikke slik at det er 100 % fritt for forurensninger. Alle biogassanlegg som behandler kildesortert matavfall har en type forbehandling der man sorterer vekk synlige forurensninger som for eksempel plast og glass, og det er vanlig å benytte kvern for maling av avfallet i passende størrelse ved innmating. Man kan ikke totalt eliminere risikoen for feilsortering, om et batteri skulle være kastet i en matavfallspose vil det dermed kunne risikere å bli kvernet i stykker og forurensningen kan følge matavfallet videre inn i anlegget. Farlig avfall skal heller ikke i dag kastes i restavfallet, og plukkanalyser viser at de fleste innbyggerne er flinke i forhold til å sortere ut farlig avfall. Det er svært små mengder farlig avfall i restavfallet. God og riktig informasjon til innbyggerne i kombinasjon med gode ordninger for innsamling og mottak av farlig avfall er viktig uansett valg av sorteringsordning. Kvalitetsklassene i gjødselvareforskriften regulerer bruk, og er basert på tungmetallverdier. Klasse 0 er best, klasse 3 er dårligst. Follo Ren har testet sorteringsprosessen med eget restavfall, og verdiene lå innenfor klasse 1. Kompost fra kildesortert materiale havner vanligst i denne kategorien. Dette var analyser på utsortert matavfall alene. I biogassprosessen planlegger vi en blanding 50/50 med hageavfall. Hageavfall oppnår vanligvis klasse 0. Dette tilsier at vi med god margin bør kunne holde klasse 1 for vårt kompostprodukt. Se analysene i vedlegg 8. Biogassanlegg skal godkjennes av Mattilsynet og produksjonen av biorest følger strenge regler til internkontroll og merking av produkter. Follo Ren har hatt innledende møter med Mattilsynet der man har informert om prosjektet og diskutert regelverk slik at vi sikrer et anlegg som møter de gjeldende krav, noe som også bli spesifisert i en framtidig kravspesifikasjon ved anbud på biogassanlegg. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 14

15 Marked Biorest/kompost: I Norge er det ennå ingen biogassanlegg som utnytter bioresten fra matavfall til fulle, det pågår fremdeles i stor grad på forsøksstadiet. Det er behov for forskning på optimalisering av bioresten til gjødsel, samt markeds- og logistikkutfordringer for spredning av større mengder biorest (kilde: Bioforsk). Follo Ren samarbeider med Bioforsk i to ulike prosjekter. Kilder til forurensing av avfallet og sammenligning av analyser av henholdsvis kildesortert matavfall og sentralsortert matavfall, samt markedsvurderinger for beste bruk av komposten med hensyn til egenskaper og økonomi. Follo Ren har ikke lagt inn forutsetning om inntekter fra bioresten i sitt regnestykke, men ønsker å arbeide parallelt med produktutvikling da det for tiden skjer mye på denne siden. Ved en tørr biogassbehandling som Follo Ren har lagt opp til har man fordelen av at det er mye mindre mengder biorest å håndtere enn i tilfeller ved våte prosesser som dominerer i Norge, der man planlegger å kjøre uavvannet biorest ut på jordet. Det betyr også at man har mulighet for å tenke annerledes når det kommer til produkt/markedvurderinger ved et mindre avsetningsbehov. Hage/parkanlegg, opprettelse av grøntarealer har erfaringsvis den største betalingsvilligheten for kompostprodukter. Ferdig blandet anleggsjord selges fra kr ,- per m3 eks mva. En aktuell mulighet er å tilby komposten til våre kunder ved besøk på gjenvinningsstasjonen, slik flere selskap gjør. Produksjon av elektrisitet og varme: Det er interesserte avtagere for begge produkt til markedspriser. Kontrakter avventes inngått til prosjektet er vedtatt. Innsamling og sortering i husholdningene Det legges opp til tobeholdersystem identisk med beskrivelsen i Alternativ 2. Beholderen for restavfall blir da sortert og behandlet i MBT-anlegget. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 15

16 6 Sammenstilling av de ulike alternativene Vurdering av økonomi og miljø SE VEDLEGG 9 Tabell oppdaterte alternativer Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 16

17 Forklaring til tabellen: Tabellen over ulike alternative løsninger er oppdatert og justert for ønskede forutsetninger i saksbehandlingen i Ski kommune. Det har gått 1,5 år siden saken ble behandlet i Follo Rens styrende organer, og mye har skjedd nylig vedrørende markedspriser, avgifter på forbrenning og nye kontrakter for innsamling og behandling av avfall. I opprinnelig saksfremlegg fra rådmannen er dette nevnt på side 16. Den oppdaterte tabellen baserer seg på nye kontraktspriser hos Follo Ren, Asker med flere, samt oppdaterte tall fra opprinnelig rapport fra Hjellnes om renovasjonsløsninger for Follo, samt henvendelser til Oslo Energigjenvinningsetaten og den største avfallsmegleren REKOM. Generelt om de ulike alternativene: Alternativ 1: Dagens systemkostnad med ny renovasjonskontrakt fra Restavfall hjemme og papir/papp, glass/metallemballasje, plastemballasje og klær ved returpunkt og grøftekant. Alternativ 2a: Overgang fra sekk til to beholdere med redusert hentefrekvens. Restavfall og papir, tømmes henholdsvis hver 2. og hver 4. uke. Plast, glass/metall og klær på returpunkt. Alternativ 2b: Overgang fra sekk til to beholdere med redusert hentefrekvens. Restavfall og papir, tømmes henholdsvis hver 2. og hver 4. uke. Leie av omlastetjeneste ved nytt anbud restavfall og hvis andre enn Oslo skulle vinne. Forbehold om at det finnes kapasitet i markedet nær nok til å tilby omlastetjeneste. Alternativt må man bygge omlastestasjon som i så fall vil øke kapitalkostnadene. Alternativ 3: Alternativ 4: Alternativ 5: Samarbeide: Tilsvarende system som er innført i Oslo. Overgang fra sekk til to beholdere med redusert hentefrekvens, tømmes henholdsvis hver 2. og hver 4.uke. Sortering av matavfall, restavfall og plast i husholdningen ved hjelp av ulikt fargede poser, som kan legges i en og samme beholder. I tillegg en papirbeholder. Posene sorteres deretter på et sorteringsanlegg. Markedspris for sorteringstjeneste er lagt inn i modellen. Per i dag eksisterer det ikke ledig kapasitet for sorteringstjenesten i markedet. Hvis man ønsker å gå for denne løsningen vil man da med stor sannsynlighet måtte bygge eget sorteringsanlegg, dette vil i så fall gi økte kapitalkostnader i beregningen. Tilsvarende system som er innført i Asker. Overgang fra sekk til tre beholdere med redusert hentefrekvens. Sortering av matavfall, restavfall, papir og plast i husholdningen ved hjelp av tre beholdere og en plastsekk. Matavfall og restavfall tømmes hver 2. uke, plast og papir tømmes hver 4. uke. Forbehold om at det finnes kapasitet i markedet nær nok til å tilby omlastetjeneste. Alternativt må man bygge omlastestasjon som i så fall vil gi økte kapitalkostnader i beregningen.. Kretsløp Follo. Overgang til to beholdere med redusert hentefrekvens, tømmes henholdsvis hver 2. og hver 4. uke.. I husholdningen sorterer man restavfall og papir. Matavfall og plast sorteres ut av restavfallet på eget anlegg. Matavfall og hageavfall behandles i biogassanlegg for produksjon av varme, elektrisitet og jordforbedring. En oppskalering av det planlagte anlegget i alternativ 5 gir mulighet til å kunne utnytte storskalafordeler ved et eventuelt samarbeid med andre, noe som gir reduserte kapitalkostnader og billigere behandlingspris per tonn avfall. Dette fordrer imidlertid at man vedtar alternativ 5. Kretsløp Follo. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 17

18 Noter: Alternativ 1 1 Ingen kapitalkostnader i nåsituasjon til anlegg eller oppsamlingsutstyr 2 Kostnad for innkjøp av sekker for vår sekkerenovasjon 8 Kostnad for dagens papirinnsamling 9 Kostnad for dagens innsamling og balletering av plast 11 Kostnad for dagens sekkerenovasjon i ny kontrakt fra Kontraktspris ut 2012 ved forbrenning av restavfall, Oslo EGE. Alternativ 2 a 1 Kapitalkostnader år 1 innkjøp av beholdere (lån 20 millioner, 15 år, 6% rente) 8 Kostnad for papirinnsamling beholdere i husholdning, ny kontraktspris 11 Kostnad for renovasjon beholder restavfall redusert hentefrekvens, ny kontraktspris 14 Forutsetter ny kontrakt forbrenning i Oslo, samme pris, ikke behov for omlast 20 Økte driftsinntekter salg papir, erfaringsvis økt volum ved innsamling i husholdningen Alternativ 2b 14 Dagens markedspriser for korte kontrakter (2 år + +) er historisk lave: kr 600/tonn inklusiv transport gjelder både Norge/Sverige 16 Ved leveranser utenom Oslo forutsettes at markedet har kapasitet å tilby ved omlastetjeneste. Markedspris omlastetjeneste er beregnet til kr 100/tonn. Det vil lønne seg å sende restavfallet til forbrenning andre steder i de tilfeller man ikke oppnår lavere priser enn kr. 700/tonn i nærområdet, så fremt man finner omlastekapasitet. Alternativ 3 1 Kapitalkostnader år 1 ved innkjøp av beholdere (lån 20 millioner, 15 år, 6 % rente) 3 Kostnad til egne poser for sortering av matavfallet 5 Kostnad til egne poser for sortering av plast. Forutsetter å benytte vanlige bæreposer til restavfallet 11 Innsamling til optisk sortering fordrer mindre komprimering av avfallet i søppelbilene og gir dermed høyere innsamlingskostnader. 14 Beregnet tonnasje restavfall 75 % av dagens tonn, benyttet dagens tonnpris. Utsortert andel matavfall i optisk sortering er max 25 % basert på erfaringstall hos anleggene. Se også Mepexrapport om optisk sortering laget for Avfall Norge. 15 Markedspris behandling av matavfall etter sortering kr 900/tonn inkl transport 16 Markedspris sorteringstjeneste optisk sortering ved andres anlegg kr 275 /tonn Transportkostnader tilkommer og er ikke medregnet da det for tiden ikke er kapasitet i noen eksisterende anlegg, og dermed stor usikkerhet om transportlengde. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 18

19 Alternativ 4 1 Kapitalkostnader år 1 ved innkjøp av beholdere (lån 30 millioner, 15 år, 6% rente 3 Kostnad til egne poser for sortering av matavfallet 4 Kostnad for sekker til plastinnsamlingen 12 Totalkostnad innsamling mat, rest, plast og papir basert på tall fra Asker: /17500 abonnenter= kr 629,- per abonnent. Omregnet til Follos abonnenter gir det totalkostnad innsamling på kr Dette forutsetter innsamling i tokammerbiler, noe vi ikke har i dagens kontrakt. De første årene vil det derfor koste noe mer å samle inn med enkammerbiler, alternativt merkostnad ved krav om bytte av biler i dagens kontrakt.. 14 Beregnet tonnasje restavfall 70 % av dagens tonn, benyttet dagens tonnpris. Utsortert andel matavfall av restavfallet er max 30 % basert på erfaringstall hos anleggene og rapporter laget for Avfall Norge. 16 Ved innsamling av flere typer avfall som skal behandles på ulike steder er det behov for omlasting. Markedspris omlastetjeneste er beregnet til kr 100/tonn. Dette forutsetter at det er ledig kapasitet på omlastetjeneste i nærområdet. 21 Økt mengde plast innsamlet basert på Askers tall og erfaringstall fra denne typen sortering. (I underkant av 7 kg per innbygger). I dagens løsning (alt.1) har vi ca. 3,3 kg/innbygger. Alternativ 5 1 Kapitalkostnader år 1 av låneopptak, 6 % rente. Beholdere (20 millioner/15 år), tomt (18 millioner/25 år,), MBT anlegg (123 millioner/25 år). 14 Beregnet tonnasje restavfall 60 % av dagens tonn, benyttet dagens tonnpris 16 Beregnede driftskostnader MBT anlegg (omlasting vil da være del av anlegget) 21 Økt mengde plast utsortert basert på test av plastsortering av eget restavfall utført med mobilt utstyr påmontert sorteringsanlegget i Ludvika av leverandøren Titech. (ca. 12,6 kg/innbygger). Alternativ 5 er satt opp med år 1 og år 10 da dette er det eneste alternativet som innebærer store investeringer, og dermed får større endringer i kapitalkostnader som påvirker driftsresultatet. For å vise fordeler ved et samarbeide med aktører i tilsvarende størrelse om anlegget er det satt opp en oversikt over år 1 og år 10 ved samarbeide med en aktør og nødvendig oppskalering av anlegget. Kapitalkostnadene vil da beregnes av (MTB anlegg 165 mill+ tomt 18 mill)/2 over 25 år, samt beholdere 20 mill. over 15 år.. MILJØ: Grad av materialgjenvinning er lagt inn med fargekoder i de ulike alternativene. Dette henspiller på i hvor stor grad vi utnytter ressursene i restavfallet til materialgjenvinning i forhold til energigjenvinning. Materialgjenvinning ligger høyere opp i avfallspyramiden som gjenspeiler den europeiske og norske avfallspolitikkens målsetninger om å satse på økt materialgjenvinning foran energigjenvinning.. Endring i markedspriser og nye kontraktpriser medfører store reduksjoner/besparelser i driftsresultatet for alle alternativ i forhold til tidligere beregning. Dette skyldes høstens fjerning av forbrenningsavgiften og inngåelse av nye bedre kontrakter for innsamling og behandling av avfall, samt bedre markedspriser på de avfallstypene vi selger. Alternativ 5 Kretsløp Follo vil derfor ikke medføre økning i renovasjonsavgiften. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 19

20 7 Kretsløp Follo detaljer om prosjektet 7.1 Detaljprosjektrapport og økonomiske kalkyler utarbeidet av DANMAT Markedspris på biologisk behandling er ca kr /tonn. Dagens forbrenningspris er kr 739/tonn. Fokus på kort nedbetalingstid på investeringen: Sammenstilt behandlingspris i MTB anlegget inklusive biologisk behandling og forbrenning av restavfallet er satt til kr 850/tonn. Gir en nedbetalingstid på 11 år. Ved oppskalering og samarbeid får man en nedbetalingstid på 7 år. Fokus på lav behandlingspris: Nedbetalingstid 25 år. Behandlingspris per tonn inklusive biologisk behandling og forbrenning av restavfallet er kr 592/tonn. Ved oppskalering og samarbeid får man en behandlingspris på kr 485/tonn. Se vedlegg 10 for utvidet og oppdatert sammendrag fra detaljprosjekteringen av anlegget. Se vedlegg 11 a-d for økonomiske lønnsomhetsberegninger for detaljprosjektert anlegg 7.2 Samarbeid og skalafordeler Både Bærum kommune og MOVAR IKS har meldt sin interesse for prosjektet og avventer nå vedtak i Follo før man går videre med et mulig samarbeid. De aktuelle aktørene er begge tilsvarende store som Follo Ren når det gjelder avfallsmengder, dvs. at man vurderer en oppskalering av anlegget tilsvarende dobbel eller trippel kapasitet. Konklusjon fra rapport om mulig samarbeid med MOVAR IKS utarbeidet av Norsas, viser til at man får betraktelige skalafordeler og lavere investeringer ved et samarbeid om anlegg. Payofftiden kan nesten halveres. Se vedlegg 12 for rapporten med tilhørende vedlegg 1 og 2 for økonomiske beregninger anlegg.. Merk at MOVAR ønsket en vurdering av etablering av felles forbrenningsanlegg i tillegg til MTB anlegget i Vestby. MOVAR har nå fokuset på muligheten for samarbeid om MTB anlegget. 7.3 Tilgang på avfall og markedsrisiko Ved leveranse til oss selv og evt. medeier av anlegg eller via langsiktig tildelt enerett vil man ha garanterte avfallsmengder, og risikerer derved ikke usikkerhet i markedet når det gjelder avfallsmengde til behandling. 7.4 Beliggenhet og avtakere av energi Aktuell tomt ligger på nytt industrifelt Øst i Vestby kommune. På samme tomt bygges det fjernvarmeanlegg som skal forsyne hele industrifeltet med varme. Varmeproduksjon fra biogassanlegget kan selges til fjernvarmeanlegget som bunnlast i sin produksjon. Elproduksjonen er tiltenkt eksisterende strømnett. 7.5 Mulige støtteordninger som kan redusere investeringsbehovet I perioden har ENOVA et støtteprogram for aktuelle biogassprosjekt, der man kan få inntil 30 % av investeringssum for biogassanlegget i støtte. Siste søknadsfrist er november Det pågår for tiden en høring angående ny Lov om elsertifikater. Avhengig av resultat av høringen, kan den nye loven gi rom for en attraktiv støtteordning vedrørende andelen elektrisk produksjon som skjer i anlegget. Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 20

21 8 Juridisk vurdering av selskapsavtale og selvkost vedrørende forslaget om å bygge sorterings- og biogassanlegg Det har blitt stilt spørsmål hvor det bes om en avklaring av det juridiske grunnlaget vedrørende Follo Ren IKS planer om sorterings- og behandlingsanlegg. KS Bedrift advokat har avgitt en juridisk vurdering som konkluderer med at; En beslutning om at biogass skal være en behandlingsløsning, og å delta i et samarbeid for å etablere et biogassproduksjonsanlegg er innenfor forurensingslovens bestemmelser, og i tråd med nasjonale og internasjonale miljømyndigheters mål for avfallspolitikken. Selvkostprinsippet skal legges til grunn, og behandlingskostnaden fratrukket inntekter fra avsetning av biogass og biorestprodukter skal legges til grunn i selvkostregnskapet. Dette er også innenfor formålet nedfelt i selskapsavtalen til Follo Ren IKS. For fullstendig notat fra KS advokaten, se vedlegg 13 Avfall Norge har også tidligere fått utført en juridisk vurdering om emnet. Link til denne rapporten er vedlagt her: _knyttet_til_etablering_av_avfallsbehandlingsanlegg Follo Ren IKS 14. februar 2011 Side 21