Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

Transkript

1 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner BENT ASLAK BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 38/2017

2 Tittel: Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner TF-notat nr: 38/2017 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg og Audun Thorstensen Dato: ISBN: ISSN: X Pris: 120 (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utredning av grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner Prosjektnr.: Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Fylkesmannen i Telemark Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra , har Sauherad kommune søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Utredningen ser på konsekvenser av en eventuell grensejustering i Hjuksebø-området. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg har stilling som seniorforsker og har vært tilsatt ved Telemarksforsking siden Han er temaansvarlig for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdannet statsviter og har vært tilsatt ved Telemarksforsking siden Han har stilling som seniorforsker og arbeider spesielt med forskingsprosjekt innen kommunal økonomi, med statistiske analyser og bruk av KOSTRA-data som spesialfelt. 2 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

3 Forord I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra , har Sauherad kommune har søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. En eventuell grensejustering vil omfatte overføring av Hjuksebø-området fra Sauherad til Notodden kommune. Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark og å utarbeide et faktagrunnlag med vurdering av konsekvenser av en eventuell grensejustering. Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder for utredningsarbeidet, mens Audun Thorstensen har vært prosjektmedarbeider. Våre kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Telemark har vært Stein Elseth og Arne Malme. Vi vil takke for et godt samarbeid i forbindelse med arbeidet. Vi vil også rette en takk til ansatte og politikere i kommunene som har stilt opp på intervju og bidratt med annen informasjon og bistand. I forbindelse med utredningsarbeidet skal det også gjennomføres en innbyggerhøring i Hjuksebøområdet. Resultatene fra denne høringen gis ut i et eget notat. Bø, Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 3

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Gjennomføring Lovverket Faktagjennomgang Geografi og areal Offentlige kommunikasjoner og reisetider Kommunal infrastruktur og eiendom Befolkningsutvikling Sysselsetting og arbeidssted Kommunale tjenester, lag og foreninger. Bruk og tilgjengelighet Interkommunalt samarbeid Utviklingen nasjonalt Interkommunale samarbeid som Sauherad er med i Økonomiske rammebetingelser. Status Inntektsnivå Finansielle nøkkeltall Ressursbruk på utvalgte sentrale tjenesteområder Oppsummering av økonomisk status Andre økonomiske effekter ved grensejustering Grensejustering og effekt på frie inntekter Om beregningene Effekt på frie inntekter som følge av grensejustering Samlet vurdering Synspunkter fra kommunene Vurdering av effekter Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 5

6 3.1 Mulig positive effekter Mulige negative effekter Samlet vurdering Referanser Vedlegg Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

7 Sammendrag I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra til nye Midt-Telemark kommune, har Sauherad kommune har søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Telemarksforsking har gjennomført utredningsarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark. Utredningsarbeidet har hatt fokus på følgende tema: 1. Geografi og areal 2. Offentlige kommunikasjoner 3. Kommunal infrastruktur og eiendom 4. Befolkningsutvikling 5. Sysselsetting og arbeidssted 6. Kommunale tjenester, lag og foreninger. Reiseavstander og tilgjengelighet 7. Interkommunalt samarbeid 8. Økonomi konsekvenser for rammetilskudd Utredningsarbeidet omfatter innsamling av data og statistikk fra SSB og Sauherad kommune. I tillegg er det gjennomført intervjuer med politisk og administrativ ledelse i Sauherad, Bø og Notodden kommune. Det er også gjennomført intervjuer med fagansatte i Sauherad og representanter for aksjonsgruppa for grensejustering på Hjuksebø. En eventuell grensejustering vil omfatte Andgard og Hjuksebø grunnkretser. Grunnkretsene omfatter 20,3 prosent av det samla arealet i Sauherad kommune. Mesteparten av arealet består av skog- og utmarksområder. Til sammen var det 452 innbyggere bosatt i grunnkretsene per , noe om utgjør 10,5 prosent av folketallet i Sauherad kommune. Ca. 65 prosent av innbyggerne i de to grunnkretsene er bosatt i tettstedet Hjuksevelta, som ligger like ved grensa til Notodden kommune. Samlet sett er det relativt god tilgang på offentlige kommunikasjoner i området når det gjelder buss og tog. Reisetida med offentlig kommunikasjon er betydelig kortere til Notodden enn til Gvarv og Bø. Reisetida med Nettbuss fra Hjuksevelta til Notodden skysstasjon er 11 minutter. Reisetida er 21 minutter til Akkerhaugen, 27 minutter til Gvarv og 38 minutter til Bø. Det er en del kommunal infrastruktur og eiendom i området som vil bli overført til Notodden ved en eventuell grensejustering. Det er i 7534 meter kommunal kjørevei. Videre er det 450 meter med gang og sykkelvei hvor kommunen har ansvar for vintervedlikehold, samt parkeringsplasser ved Hjuksebø skole og Trykkerud stasjon. Det er et eget vann- og avløpsnett i området med tilhørende vannverk og renseanlegg. Totalt er det registret 263 abonnenter på vann, avløp, renovasjon, slamtømming eller feiing. Blant disse inngår 69 abonnenter i Breisetområdet, som er det største hytteområdet i kommunen. Videre er kommunen eier av Hjuksebø skole. Lokalene leies i dag bl.a. ut til en Montessoriskole. Den kommunale skolen ble vedtatt nedlagt i Det er også et populært friområde ved Hjuksevelta som kommunen har vært med å etablere. Befolkningsutviklingen i Sauherad har vært svak over tid sammenlignet med utvikling på landbasis, hvor det har vært en kraftig vekst. I grunnkretsene Andgard og Hjuksebø har det vært en betydelig nedgang i folketallet, spesielt i etterkant av skolenedleggelsen. Tilbakemeldingene er at det Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 7

8 som følge av skolenedleggelsen har blitt mindre attraktivt for barnefamilier å bosette seg i området. Det store flertallet som bor i området jobber i retning Notodden og Kongsberg, dvs. 60,3 prosent. Til sammen er det kun 20,1 prosent som jobber i Sauherad og Bø. På grunn av at mange jobber i Notodden, og avstandene i den retningen er korte, er det også mange som handler og benytter seg av tjenester, kultur og fritidstilbud på Notodden. Det er også mange som engasjerer og deltar i ulike lag og foreninger der. En god del av innbyggerne i Hjuksebø kjøper også leilighet i Notodden på sine eldre dager. I og med at tilknytningen og interaksjonen til Notodden er sterk, blir dagens kommunegrense mellom Sauherad og Notodden opplevd som en hindring i det daglige, og det blir også hevdet at kommunegrensa er til hinder for bosetting og utvikling av Hjuksebøområdet. Det gis uttrykk for at tungvinne løsninger som følge av kommunetilknytning gjør at det blir mindre attraktivt å bosette seg området, spesielt for barnefamilier. Det er mest aktuelt for folk fra Notodden, eller med tilknytning til Notodden-området, å bosette seg på Hjuksebø, men det blir mindre attraktivt fordi det innebærer endret kommunetilhørighet. Man ser slik sett for seg en mer positiv utvikling av Hjuksebø og lokalsamfunnet som følge av en grensejustering. Sauherad deltar i om lag 20 interkommunale samarbeid. De fleste av disse er mellom kommunene i Midt-Telemark. Det er også noen samarbeid hvor Notodden er vertskommune, i første rekke knyttet til helse og renovasjon. I forbindelse med sammenslåingen av Bø og Sauherad er det mye som tyder på at mange av de interkommunale samarbeidene vil bli videreført. Slik sett vil ikke tilgjengeligheten til tjenester bli vesentlig endret for befolkningen på Hjuksebø som følge av sammenslåingen, men det kan bli lenger avstand til noen rådhusfunksjoner. En grensejustering vil føre til at tjenestene vil bli tilgjengelig på ett sted for innbyggerne på Hjuksebø, samtidig som reiseavstandene og reisetiden vil bli kortere. Det er Sauherad og nye Midt-Telemark kommune som potensielt sett kan merke de største negative effektene av en eventuell grensejustering. Færre innbyggere vil gi reduserte inntekter, noe som gå ut over tjenestetilbudet til innbyggerne som er igjen i kommunen. De økonomiske beregningene viser at Sauherad vil få en reduksjon i frie inntekter på 17,7 mill. kr som følge av grensejustering, mens Notodden vil få en økning på 18 mill. kr. Innbyggerne i Hjuksebø- området utgjør 10,5 prosent av innbyggerne i dagens Sauherad kommune, men kun 4,5 prosent av innbyggerne i nye Midt-Telemark kommune. Potensielle negative effekter vil derfor bli både mindre og lettere å håndtere hvis grensejusteringen skjer samtidig med at øvrige deler av Sauherad blir en del av en større kommune. Samlet sett synes en eventuell grensejustering hvor Hjuksebø-området overføres fra Sauherad kommune til Notodden kommune å være i tråd med målene for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Gjennom arbeid, pendling, handel og bruk av kultur- og fritidstilbud har innbyggerne på Hjuksebø en naturlig tilhørighet til Notodden. En grensejustering vil derfor gi en enklere og bedre hverdag for innbyggerne i området. Negative effekter vil i første rekke være knyttet til at Sauherad mister innbyggere og inntekter og dermed må tilpasse tjenestene til et lavere befolkningsgrunnlag. Mulige negative effekter blir både mindre og lettere å håndtere dersom grensejusteringen gjennomføres samtidig med at Sauherad blir en del av Midt-Telemark kommune. Det synes således å være en god løsning at en eventuell grensejustering gjennomføres samtidig med at kommunesammenslåingen finner sted. 8 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Bø og Sauherad kommune har vedtatt å slå seg sammen fra til nye Midt-Telemark kommune, har Sauherad kommune søkt om utredning av grensejustering mot Notodden kommune. Initiativet til å utrede grensejustering har opprinnelig kommet fra innbyggerne i Hjuksebø-området, og det har lokalt vært en egen aksjonsgruppe som har vært aktiv i arbeidet med saken. I intensjonsavtalen for sammenslåingen av Bø og Sauherad ble det lagt inn en tilrådning fra forhandlingsutvalget i Sauherad om at Sauherad konsekvensutreder en eventuell grensejustering ved Hjuksebø. Fylkesmannen i Telemark har fått i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å så raskt som mulig å gjennomføre en utredning av konsekvensene av omsøkt grensejustering. Utredningen gjelder Andgard og Hjuksebø grunnkrets i Sauherad kommune (se. Figur 1, s. 10), og det er aktuelt å vurdere om disse skal legges til Notodden kommune. Per var det 452 innbyggere som var bosatt i de aktuelle grunnkretsene. Telemarkforskning har gjennomført utredningsoppdraget på oppdrag fra fylkesmannen i Telemark. Det har vært lagt til grunn at utredningen skal gi opplysninger om følgende tema: 1. Geografi og areal 2. Offentlige kommunikasjoner 3. Kommunal infrastruktur og eiendom 4. Befolkningsutvikling 5. Sysselsetting og arbeidssted 6. Kommunale tjenester, lag og foreninger. Reiseavstander og tilgjengelighet 7. Interkommunalt samarbeid 8. Økonomi konsekvenser for rammetilskudd Vi har kap. 2 foretatt en faktagjennomgang av status og utviklingstrekk for de ulike temaene. I kap. 3 har vi gjennomført en vurdering av mulige positive og negative effekter med utgangspunkt i målene for kommunereformen og kriteriene for god kommunestruktur. Før vi går nærmere inn på de ulike temaene som ønskes belyst i forbindelse med utredningen, vil vi først gi en kort beskrivelse av gjennomføringen av utredningsarbeidet og lovverket som regulerer en grensejustering. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 9

10 Figur 1 Aktuelt område for grensejustering (Andgard og Hjuksebø grunnkretser). Kart fra fylkesmannen i Telemark. 10 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

11 1.2 Gjennomføring Utredningen omfatter mange ulike temaer. Det innebærer også at har vært behov for å bruke ulike datakilder. Når det gjelder data for areal, geografi, befolkning, arbeidsplasser, sysselsetting og økonomi, har vi benyttet data fra SSB. Data på grunnkretsnivå er ikke like tilgjengelig som data på kommunenivå. Det innebærer at den del av dataene er spesialbestilt fra SSB. I forhold til beregning av økonomiske effekter gjelder dette følgende data: Befolkning fordelt på alder Sosiodemografiske kjennetegn, jf. kriteriene i inntektssystemet 1 Utlignet skatt (jf. effekter over inntektssystemet) Nye kriterieverdier for sone og nabo (kriterier i inntektssystemet) Kommunikasjoner og reiseavstander er kartlagt spesielt. Her har vi foretatt en gjennomgang av tilbudet knyttet til offentlige kommunikasjoner. Reiseavstander og reisetider med bil er beregnet ved hjelp av Statens vegvesen sin reiseplanlegger. Disse beregningene omfatter avstand fra Hjuksevelta til sentrum i Notodden, Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Informasjon om dagens situasjon og framtidige planer knyttet til bosetting, fritidsboliger, næringsutvikling, tjenester og fritidstilbud har vi hentet inn fra aktuelle fagetater i Sauherad kommune. Det gjelder også opplysninger om bruk av tjenester, kommunal eiendom og infrastruktur i området, foreningsliv og interkommunalt samarbeid. Videre har vi gjennomført følgende intervjuer i forbindelse med utredningsarbeidet: Rådmann, ordfører og opposisjonsleder i Sauherad kommune Rådmann og ordfører i Bø og Notodden kommuner To fagansatte i Sauherad kommune Prosjektleder for kommunesammenslåingen mellom Bø og Sauherad Tre representanter for aksjonsgruppa for grensejustering på Hjuksebø Gjennom intervjuene har vi forsøkt å få belyst status og utfordringer knyttet til dagens situasjon og mulige fordeler og ulemper knyttet til ulike sider ved en eventuell grensejustering. En del av utredningsarbeidet omfatter også gjennomføring av en spørreundersøkelse blant innbyggerne i de to grunnkretsene. Denne undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Norstat AS. Norstat vil så stå for det praktiske arbeidet med gjennomføring av telefonintervjuer, mens Telemarksforsking vil ha ansvar for analyse og rapportering av data. Denne undersøkelsen vil inneholde supplerende opplysninger om: Arbeidsted/pendling Bruk av kommunale tjenester Bruk av handels- og fritidstilbud Vurdering av den aktuelle grensejusteringen 1 Data som eventuelt kan hentes fra kommunen: Ressurskrevende brukere Grunnskoleelever i private skoler Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 11

12 Resultater fra spørreundersøkelsen vil bli presentert i et eget notat. Før vi går nærmere inn på de ulike temaene som ligger til grunn for utredningen, vil vi først peke på noen sentrale deler av lovverket som regulerer en grensejustering. 1.3 Lovverket Ved kommunesammenslåinger, delinger og grensejustering er det inndelingsloven som utgjør det juridiske rammeverket for arbeidet. Deling av kommuner betyr enten at en kommune eller et fylke blir delt i to eller flere nye enheter, eller at en kommune eller et fylke blir delt og at de enkelte delene blir lagt til andre kommuner eller fylker. Grensejustering innebærer at et området (gjerne en mindre del av en kommune) blir flyttet over til en annen kommune, eller fra et fylke til et annet. Begrepet «grenseendring» i lovverket (jf. 3 i inndelingsloven) er en fellesbetegnelse på sammenslåing, deling og grensejustering. Regler for økonomisk oppgjør ved grensejustering følger av inndelingslovens 19: Blir et området skilt ut fra en kommune eller et fylke og lagt til en annen kommune eller et annet fylke, skal den retten som den første kommunen eller fylkeskommunen har til veier, gater, broer, offentlige plasser og annen forvaltningseiendom som fullt ut eller i svært stor grad tjener vedkommende område, overføres til den andre kommunen eller fylkeskommunen. «Annen forvaltningseiendom» kan være skolebygninger som betjener den enkelte skolekretsen, lokale idrettsanlegg og lekeplasser. Oppregningen av ulike typer forvaltningseiendom i lovteksten er ikke uttømmende. Hovedregelen er at eiendomsretten følger grunnen, slik at kommunalt eid forvaltingseiendom (veier, gater og annen forvaltningseiendom) som ligger på grunn som blir lagt til en annen kommune og som tjener dette området, skal overføres til den nye kommunen. Utgangspunktet er at kommunene på egen hånd skal prøve å komme frem til en avtale om det økonomiske oppgjøret. Dersom de er uenige, kan de be fylkesmannen om veiledning, jf. 18 første ledd. Dersom kommunene ikke blir enige, blir det økonomiske oppgjøret fastsatt av et fast skjønnsnemnd opprettet av departementet, jf. 18 andre ledd. 12 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

13 2. Faktagjennomgang 2.1 Geografi og areal Grunnkretsene Andgard og Sauherad ligger nord-øst i kommunen ved grensa til Notodden kommune. Det største tettstedet i området er Hjuksevelta. Per var det 295 innbyggere i selve tettstedet. 2 Grunnkretsene har til sammen et areal på 65,3 km 2. Sauherad kommune har et samla areal på 321 km 2, noe som innebærer av de to grunnkretsene utgjør 20,3 prosent av det samla arealet i kommunen. Vi ser av Figur 2 at en stor del av arealet utgjøres av skogs- og utmarksområder. Areal med tettbebyggelse og industri er knyttet til tettstedet Hjuksevelta. I de østlige delene av utmarksområdene er det en del områder som er båndlagt etter lov om naturvern. Videre er det større soner med særlige friluftslivsinteresser. I Breisetområdet er et område som er regulert til fritidsbebyggelse. Arealfordeling i grunnkretsene Annet Industriområde By- og tettbebyggelse Dyrket mark Skog Myr Elv med tørrfall Innsjø Snø, is og bre Åpent område Totalt areal Totalt areal Åpent område Snø, is og bre Innsjø Elv med tørrfall Myr Skog Dyrket mark By- og Industri tettbeb område Annet yggelse Hjuksebø 11,821 0, , ,219 9,193 1, ,01 Andgard 53,426 0, ,21 0,047 2,224 46,818 0,493 0,161 0,038 0,003 Hjuksebø Andgard Figur 2 Arealfordeling i grunnkretsene (km 2). Data fra SSB. 2 Jf. SSBs tettstedsstatistikk. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 13

14 2.2 Offentlige kommunikasjoner og reisetider Tilgangen på offentlige kommunikasjoner er relativt bra i området. Bratsbergbanen går mellom Porsgrunn og Notodden, og i ukedagene er det åtte avganger fra Trykkerud stasjon ved Hjuksevelta i retning Notodden. Første avgang er 06:16 og siste er 18:41. Det er også åtte avganger i motsatt retning mot Skien og Porsgrunn. Her er første avgang 06:49 og siste er 20:10. Fra Trykkerud til Notodden tar de ni minutter med tog, mens det tar 44 minutter fra Trykkerud til Skien. Bratsbergbanen stopper også på Nordagutu, hvor det er forbindelse med Sørlandsbanen til Oslo, Kristiansand og Stavanger. Nettbuss har 10 avganger til Notodden i ukedagene, seks avganger på lørdager og tre på søndager. Motsatt vei i retning Bø stasjon er tilbudet det samme, men det er én avgang mindre på ukedager. Haukeliekspressen går også gjennom om område og har tre til fire daglige avganger i begge retninger. Rjukanekspressen mellom Rjukan og Porsgrunn har én daglig avgang i hver retning. Reisetida med Nettbuss fra Hjuksevelta til Notodden skysstasjon er 11 minutter. Reisetida er 21 minutter til Akkerhaugen, 27 minutter til Gvarv og 38 minutter til Bø. Samlet sett er det relativt god tilgang på offentlige kommunikasjoner i området når det gjelder buss og tog. Reisetida med offentlig kommunikasjon er betydelig kortere til Notodden enn til Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Figur 3 viser reiseavstander og reisetider med bil fra Hjuksevelta til Notodden sentrum, Akkerhaugen, Gvarv og Bø. Vi ser reisetida er noen minutter kortere med bil enn med offentlig kommunikasjon Reiseavstander og reisetider fra Hjuksevelta 28, ,2 9 17, , Notodden Akkerhaugen Gvarv Bø Kilometer Minutter Figur 3. Reiseavstander med bil. Basert på Statenes vegvesen sin reiseplanlegger. 2.3 Kommunal infrastruktur og eiendom Det er en del kommunal infrastruktur i området som vil bli overført til Notodden kommune ved en eventuell grensejustering. Figur 4 gir en oversikt over det kommunale veinettet i området. Fra Sauherad kommune har vi fått opplyst at det i alt er 7533,82 meter med kommunale veier i området. Disse fordeler seg på ulike veier på ulike veier som vist i Tabell Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

15 Tabell 1 Omfang av kommunale veier i områder. Data fra Sauherad kommune. Veier Lengde (m) Breisetvegen 1935,86 Brubakken 175,15 Bryggevegen 595,66 Grandokkvegen 268,49 Hagenvegen 1773,66 Haslekåsvegen 251,89 Hjuksevelta 488,75 Kvernhusvegen 337,92 Kåpårdalsvegen 287,38 Muggerudsvingen 134,76 Muggerudvegen 183,45 Sagvegen 103,35 Skogenvegen 832,41 Åvegen 165,09 Sum 7533,82 Det er et eget vann- og avløpsnett i området med tilhørende vannverk og renseanlegg. Oversikt over dette er gitt i Figur 5. Vi ser at det i hovedsak er boligfeltene på Hjuksevelta som er tilknyttet. Hjuksebø skole er også tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet. Det er registret 121 abonnenter på avløp og 124 abonnenter på vannforsyning. Totalt er det registret 263 abonnenter på vann, avløp, renovasjon, slamtømming eller feiing. Blant disse inngår Breisetområdet, som er det største hytteområdet i kommunen. Her det 69 abonnenter som avtale om feiing og/eller slamtømming. Hjuksebø skole eies også av kommunen. Skolen ble taksert i februar Det ble da beregnet en teknisk verdi på 16,599 mill. kr og en salgsverdi på 8,1 mill. kr. Skolen ble vedtatt nedlagt i 2012, men lokalene leies i dag ut til en Montessoriskole. Der er det også en privat barnehage i bygget som drives i regi av barnehageentreprenøren Læringsverkstedet as. I tillegg er det noe av bygningsmassen som brukes av lokale lag og foreninger. Ellers er det et attraktivt kommunalt friområde med brygge ved kanalen som kommunen har vært med å etablere. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 15

16 Figur 4 Oversikt over kommunale veier. Kart fra Sauherad kommune. 16 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

17 Figur 5 Vann og avløpsnett i området. Kart fra Sauherad kommune. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 17

18 2.4 Befolkningsutvikling Utviklingen i folketallet er en grunnleggende faktor for å forstå utviklingstrekk og utfordringer i norske kommuner. Sauherad hadde per innbyggere. På samme tidspunkt var det i Andgard og Hjuksebø til sammen 452 innbyggere. Av disse var det 330 innbyggere som bodde i Andgard grunnkrets og 122 innbygger som bodde i Hjuksebø grunnkrets. Av innbyggerne i de to grunnkretsene er det 65,3 prosent som bosatt på tettstedet Hjuksesvelta. Til sammen utgjør innbyggertallet i de to grunnkretsene 10,5 prosent av folketallet i Sauherad kommune. Dersom vi ser på befolkningsutviklingen over tid (jf. Figur 7), ser vi at Sauherad har hatt en reduksjon i folketallet på 2,4 prosent fra 2000 og fram til i dag. På landsbasis har det vært en kraftig økning på hele 17,4 prosent i samme periode, noen som innebærer at kommunen har sakket akterut i forhold til befolkningsutviklingen på landsbasis. Folketallet har betydning og for kommunenes inntekter og for ut utvikling og dimensjonering av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom folketallet går ned, må tjenestetilbudet nedskaleres for å tilpasses et lavere innbyggertall. Nedskalering av tjenestene kan være en krevende øvelse i kombinasjon med at kravene og forventningene til kommunal tjenesteproduksjon generelt sett er økende. Det er som oftest en hyggeligere oppgave å styrke og utvide tjenestetilbudet som følge av befolkningsvekst. Reduksjonen av folketallet Hjuksebø og Andgard grunnkrets har vært langt større enn i Sauherad kommune som helhet. I disse grunnkretsene har det vært en reduksjon i folketallet på hele 19,7 prosent fra 2000 og fram til i dag. Nedgangen har vært spesielt markant etter Dette har trolig sammenheng med vedtaket om nedlegging av Hjuksebø skole som ble fattet i Dette var et vedtak som medførte stor lokal motstand. Gjennom intervjuene har vi fått tilbakemeldinger på at nedleggingen førte til at det har blitt mindre attraktivt for barnefamilier å bo og flytte til området. Vi kommer nærmere tilbake til problemstillinger rundt dette i kap Befolkningsutvikling Andgard Hjuksebø Sum Figur 6 Befolkningsutvikling i Andgard og Hjuksebø grunnkrets. 18 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

19 Befolkningsutvikling. Prosentvis endring 126,1 117,4 104,0 97,6 80,3 Bø Landet Notodden Sauherad Hjukesbø og Andgard Figur 7 Prosentvis endring i folketallet over tid. Indeksert slik folketallet i år 2000 er lik Sysselsetting og arbeidssted Pendlingsmønsteret er en god indikasjon på hvilke områder som danner naturlig bo- og arbeidsmarkedsregioner. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen er det en målsetning å få kommunegrenser som er i bedre samsvar med funksjonelle regioner. Dersom kommuner i større grad samsvarer med slike regioner, vil det være lettere å drive kommunal planlegging og utvikle et effektivt og godt tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Samtidig vil innbyggerne gjennom demokratiske kanaler i større grad kunne være med å påvirke utvikling sine hverdagsregioner hvor de arbeider og lever sine liv i det daglige. Tabell 2 gir oversikt over sysselsatte personer i grunnkretsene og i hvilken kommune disse har sine arbeidssteder. Samlet sett er det kun 16,5 prosent av de sysselsatte bosatt i de to grunnkretsene som har sitt arbeidssted i Sauherad kommune. Hele 47,4 prosent pendler til Notodden. Samlet sett er det også 12,9 prosent som pendler til Kongsberg. Fra Andgard grunnkrets er det faktisk flere som pendler til Kongsberg enn som arbeider i Sauherad. Det er ikke unaturlig av pendlingen er noe større fra Andgard grunnkrets enn fra Hjuksebø grunnkrets, siden tettstedet Hjuksevelta ligger i denne kretsen. I Hjuksebø grunnkrets er det flere gårdsbruk, og det er således naturlig at en del av de innbyggere er sysselsatte i landbruket. Tabell 2. Sysselsetting (antall) og arbeidssted (prosent). Data fra SSB. Grunnkrets Sysselsatte bosatt i grunnkretsene (antall) Sauherad Arbeidssted (%) Andre kommuner Kongsberg Notodden Andgard ,9 17,7 15,5 48,6 3,3 Hjuksebø 68 20,6 25,0 5,9 44,1 4,4 Sum ,5 19,7 12,9 47,4 3,6 Bø Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 19

20 Det er 19,7 prosent som pendler til andre kommuner. Disse fordeler seg på flere kommuner, men det er flest av disse som pendler til Oslo og Skien. Kun 3,6 prosent av innbyggerne Hjuksebø/Andgard pendler til Bø, som vil bli det nye kommunesenteret når Sauherad og Bø går sammen til Midt-Telemark kommune fra Pendlingsdataene viser at innbyggerne i Hjuksebø-området har langt større interaksjon mot Notodden og Kongsberg enn mot Sauherad og Bø. Det er også noen arbeidsplasser lokalt knyttet til Hjuksebø næringspark. Det er transportfirma og en elektrikerbedrift som sysselsetter de fleste av disse. 2.6 Kommunale tjenester, lag og foreninger. Bruk og tilgjengelighet Det er ingen kommunale tjenester som er lokalisert på Hjuksebø. Skolen ble vedtatt lagt ned i 2012 og Sauherad har i dag én tiårig barne- og ungdomsskole med ca. 400 elever lokalisert på Gvarv. Etter nedleggelsen barneskolen, ble det etablert en privat Montessoriskole i de gamle skolelokalene på Hjuksebø. Der er det også en privat barnehage. Nedleggelsen av skolen skapte stor motstand og engasjement blant innbyggerne på Hjuksebø. Årsaken er at innbyggerne har sterk tilhørighet til Notodden og at å sende ungene på skole til Gvarv ble «feil retning». Som vi har sett i foregående avsnitt, jobber en stor andel av innbyggerne i retning Notodden og Kongsberg, og mange benytter seg også av kultur- og fritidstilbud i Notodden. Det samme gjelder deltakelse i ulike lag og foreninger. Dette dreier seg blant annet om turlag, korps, fotball, friidrett, svømming, ski- og skiskyting. Videre er det mange som benytter fastlege, tannlege, fysioterapi, apotek, kino og bibliotek på Notodden. En del av de eldre benytter seg av tilbud på Skoland Aktivitetshus på Notodden. Dette fungerer som en møteplass for eldre og har ulike arrangementer og aktivitetstilbud. Institusjonsplasser for eldre i Sauherad omfatter Furuheim bo- og aktivitetssenter, Furumoen omsorgssenter (heldøgnsbemannede omsorgsboliger og bofelleskap for aldersdemente) og Sauherad bygdeheim (sykehjem). Alle disse tilbudene ligger på Gvarv. Etter det vi får opplyst gjennom intervjuene, er det mange av de som bor på Hjuksebø som kjøper seg leilighet på Notodden på sine eldre dager. I og med at en god del eldre bosetter seg på Notodden, blir det Notodden kommune som får ansvaret for omsorgstilbudet knyttet til disse. Per i dag er det 18 innbyggere bosatt på Hjuksebø som får tjenester fra hjemmesykepleien i Sauherad. Tilhørigheten til Notodden har sammenheng med at reiseavstandene er korte. Fra tettstedet Hjuksevelta til Notodden sentrum er det 8,2 km, og det tar ca. 9 minutter å kjøre med bil (jf. kap. 2.2). Avstandene til Akkerhaugen (rådhuset) og Gvarv (hvor mange av tjenestetilbudene ligger) er henholdsvis 17,3 og 21,4 km fra tettstedet Hjuksevelta. Avstanden til Bø, som vil bli den nye kommunesenteret i Midt-Telemark kommune, er 28,8 km. I og med at det er Notodden som «er byen», både for arbeid og de fleste gjøremål og aktiviteter, gis det uttrykk for at det er tungvint og krevende å ikke kunne benytte seg av kommunale tjenester i nærområdet, men at man må reise til Akkerhaugen/Gvarv, og etter hvert også til Bø, for å få tilgang til kommunale tjenester. Dette fører også til at man må bruke ekstra tid til kjøring, noe man kunne unngått dersom Hjuksebøområdet var en del av Notodden kommune. Gjennom intervjuene blir det hevdet at dagens kommunegrense er til hinder for bruk av tjenester i nærområdet som de har behov for. Det blir også gitt uttrykk for at dagens kommunegrense bidrar til å redusere attraktiviteten for bosetting og tilflytting, 20 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

21 spesielt når det gjelder barnefamilier. Det er mest aktuelt for folk fra Notodden, eller med tilknytning til Notodden-området, å bosette seg på Hjuksebø, men det blir mindre attraktivt fordi det innebærer endret kommunetilhørighet. Lokalt er det derfor en del som ser for seg en mer positiv utvikling av Hjuksebø og lokalsamfunnet som følge av en grensejustering. Den sterke tiknytningen og interaksjonen i retning Notodden understrekes også ved at mange av innbyggerne går i borgertoget på Notodden 17. mai. De går da bak fanen til Hjuksebø velforening. Ulempene knyttet til en eventuell grensejustering, vil i størst grad være knyttet til utviklingen av tjenestetilbudet i Sauherad kommune som helhet. Ved at litt over ti prosent av innbyggerne for-- svinner ved en eventuell grensejustering, vil Sauherad kommune også få reduserte økonomiske overføringer, og må tilpasse tjenestenivået til et lavere innbyggertall (se. kap. 2.9). Slike tilpasninger kan være mer krevende for små kommuner enn for store kommuner, og kan føre til at tjenestilbudet blir dårligere dersom man ikke har anledning til å opprettholde samme kapasitet og kompetanse som tidligere. I større kommuner er handlingsrommet og fleksibiliteten for å håndtere slike endringer noe større. I og med at Sauherad nå skal slå seg sammen med Bø kommune, vil ikke utfordringene med dimensjonering av tjenestetilbudet i like stor grad gjøre seg gjeldene sammenlignet med om Sauherad skulle fortsette som egen kommune. Kommunesammenslåingen er slik sett en anledning til å foreta en grensejustering slik at kommunegrensene i større grad er i samsvar med innbyggernes hverdagsområder. 2.7 Interkommunalt samarbeid Utviklingen nasjonalt Omfanget av interkommunalt samarbeid har vært økene de senere årene. De meste sentrale motivene for interkommunale samarbeid om tjenester og administrative oppgaver er knyttet til større og sterkere fagmiljø, bedre tjenester og mer effektiv drift. Dette har blitt dokumentert i alle de større utredningene av interkommunalt samarbeid som har vært gjennomført her i landet (Weigaard 1991, Brandtzæg & Sanda 2003, Gjertsen & Martinussen 2006, Econ 2006, Brandtzæg et al. 2008, Leknes et al. 2013, Brandtzæg & Aastvedt 2013, Jacobsen 2014 og Borge et al. 2017). Velferdsstaten omfatter stadig mer spesialiserte tjenester, og mange av disse blir lagt til det kommunale nivået. Dette øker behovet for spesialisert og profesjonell kompetanse i kommunene. For å sikre tilstrekkelig fagmiljø har flere kommuner inngått interkommunalt samarbeid om for eksempel legevakt og alarmsentraler, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), barnevern, barnevernvakt og krisesenter. Som del av samhandlingsreformen er det også de siste årene etablert interkommunale samarbeidsordninger for kommunale akutte døgnenheter (KAD), som imøtekommer kravene om øyeblikkelig hjelp-funksjoner og lokalmedisinske tjenester fra Etter hvert som behovet for interkommunalt samarbeid har vært økende, har staten har lagt til rette for ulike samarbeidsmodeller. Kommunene kan i dag inngå samarbeid med andre kommuner om alle typer oppgaver, både forretningsmessig drift/næringsvirksomhet, lovpålagte kjerneoppgaver og oppgaver som krever myndighetsutøvelse. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 21

22 Dersom kommunene ønsker å samarbeide om lovpålagte oppgaver som omfatter utøvelse av myndighet, er det strengere krav til organisatoriske løsninger, da hensynet til rettstrygghet for innbyggerne og den demokratiske kontrollen blir sikret på en annen måte enn når kommuner samarbeider om forretningsdrift eller administrative støttefunksjoner. Det var først ved innføringen av vertskommunemodellen i 2007 at lovverket fikk en generell åpning for at kommunene skulle kunne samarbeide om lovpålagte oppgaver og utøvelse av myndighet. Dette har f.eks. medført omfattende økning av interkommunalt samarbeid om barnevern (Brandtzæg 2016). De største utfordringene knyttet til interkommunalt samarbeid, er å sikre god koordinering og helhetlig politisk styring på tvers av tjenesteområder i kommunene. Ved etablering av interkommunale samarbeid vil ikke den enkelte kommune ha samme styring og kontroll med tjenestene som tidligere. Fordelen er at man får tjenesteområder med bedre kapasitet og kompetanse, og som kan gi grunnlag for bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne Interkommunale samarbeid som Sauherad er med i Sauherad er med i flere ulike samarbeid i Midt-Telemark-regionen gjennom Midt-Telemarkrådet (som også omfatter Nome i tillegg til Bø og Sauherad.). Disse er (vertskommune i parentes): Barnevern (Sauherad) Landbrukskontor (Sauherad) Midt-Telemark Arbeidsgiverkontroll (Bø) IKT (Bø) Skole IKT veileder (Bø) Midt-Telemark næringsutvikling (Bø) PPT (Sauherad) Midt-Telemark Brann og- redningstjeneste (Nome) Midt-Telemark energi (Nome) Norsjø kraft AS (Nome) Midt-Telemark næringsfond (Bø) Midt-Telemark kommuneoverlege (Bø) Talenthuset Midt-Telemark (Bø) Frisklivssentralen (Bø) Videre deltar Sauherad også i noen samarbeid hvor Notodden er vertskommune: Interkommunalt legevakt, samhandlingskoordinator og øyeblikkelig hjelp (Notodden, Hjartdal, Sauherad og Bø) Renovasjon (IRMAT) (Notodden, Hjartdal, Sauherad og Bø) Miljørettet helsevern (Notodden, Hjartdal, Sauherad, Bø og Nome) I tillegg har Sauherad samarbeid med Notodden om brann og redning for Hjuksebø-området. Dette fordi avstandene med tanke på utrykning er kortere fra Notodden dersom det skulle være behov for bistand. I forbindelse med kommunesammenslåingen skal det i sammenslåingsprosjektet fortas en gjennomgang av det interkommunale samarbeidet mellom Bø og Sauherad, og det skal tas stilling til behov og muligheter for endringer i det interkommunale samarbeidet i Midt-Telemark-regionen. For innbyggerne i Hjuksebø-området, vil kommunesammenslåingen sannsynligvis ikke innebære store endringer for tilgjengelighetene til ulike tjenester. En del rådhusfunksjoner som tidligere var 22 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

23 lokalisert på Akkerhaugen, kan imidlertid bli lokalisert til Bø. Dette kan bidra til økt reisevei for å tilgang på slike tjenester. Notodden har lite interkommunalt tjenestesamarbeid, men er vertskommune for en del oppgaver i samarbeid med Hjartdal. Ellers er Notodden involvert i en del samarbeidsprosjekter gjennom Kongsbergregionen. Dette dreier seg i stor grad om ulike samarbeid om IKT og digitalisering samt faglig samarbeid gjennom faggrupper og nettverk. Notodden er slik sett ikke involvert i tjenestesamarbeid som innebærer at innbyggerne på Hjuksebø, ved en eventuell grensejustering, må reise til andre kommuner for å få tilgang på tjenester. Innbyggerne på Hjuksebø vil slik sett få tilgang til det meste av sine tjenester på ett sted. I og med at avstanden til Notodden er betydelig kortere enn til Akkerhaugen, Gvarv og Bø, vil innbyggerne på Hjuksebø få lettere tilgang til kommunale tjenester ved en grensejustering. 2.8 Økonomiske rammebetingelser. Status Vi vil her se nærmere på økonomiske rammebetingelser for Sauherad og Notodden. Inntektsnivå, finansielle nøkkeltall og utgiftsnivå på sentrale tjenesteområder vil her bli belyst. I tillegg er det vurdert eventuelle konsekvenser for tilskuddsordninger innenfor landbruket, arbeidsgiveravgift, energi, eiendomsskatt og gebyrnivå Inntektsnivå Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunenes reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for den enkelte kommunes utgiftsbehov (=kostnad med å betjene sin spesifikke befolkning). Tabellen under gir en oversikt over kommunenes nivå på korrigerte frie inntekter i Sauherad hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 2 prosent under landsgjennomsnittet, mens Notodden hadde et nivå som lå 2 prosent over landsgjennomsnittet. Begge kommunene må slik sett anses å være middelinntektskommuner. Tabell 3 Korrigerte frie inntekter Landsgjennomsnittet=100. Kilde: KMD Korrigerte frie inntekter 2016 Sauherad 98 Notodden 102 Telemark 100 Hele landet 100 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Sauherad er plassert i kommunegruppe 1 (små kommuner med middels bundne kostnader og lave frie disponible inntekter), mens Notodden er 3 Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift. Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 23

24 plassert i kommunegruppe 11 (mellomstore kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter). Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å utjevne slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter, fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. I inntektssystemet for 2018 får Sauherad og Notodden beregnet et utgiftsbehov på hhv. 4,1 og 6,5 prosent over landsgjennomsnittet. En indeks over 1,0 betyr at kommunene får et tillegg i innbyggertilskuddet i 2018 i form av et utgiftsutjevnende tilskudd. Kostnadsindeks ,3500 1,3000 1,2500 1,2000 1,1500 1,1000 1,0500 1,0000 0,9500 0,9000 1,0650 1,0408 Figur 8 Indeks for beregnet utgiftsbehov Kilde: KMD Under skal vi se nærmere på noen indikatorer som sier noe om hvordan kommunene forvalter de disponible midlene Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået på netto driftsresultat for kommunene som helhet bør være på +1,75 prosent. 4 Kommunene har hatt varierende nivå på netto driftsresultat de siste årene. Som det framgår av tabellen 4 TBU opererer med en «norm» for netto driftsresultat for kommunene på 1,75 prosent. Dette for å sikre at kommunene skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. 24 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

25 hadde Sauherad og Notodden et netto driftsresultat på 4,2 prosent og 4,4 prosent i Til sammenligning var nivået for fylkessnittet og landsgjennomsnittet hhv. 3,8 prosent og 4,0 prosent. Tabell 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kilde: SSB Sauherad -2,0 3,0 4,2 Notodden -0,5 6,1 4,4 Telemark 0,6 2,0 3,8 Landet 1,3 3,0 4,0 Tabellen under viser sentrale finansielle nøkkeltall for de aktuelle kommunene hentet fra KOSTRA. Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å oppnå et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente- og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Tabell 5 Sentrale finansielle nøkkeltall I prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB Netto driftsresultat Disposisjonsfond Netto lånegjeld Finansutgifter Sauherad 4,2 0,1 76,6 3,8 Notodden 4,4 6,6 92,3 4,2 Telemark 3,8 5,5 80,2 3,1 Hele landet 4,0 8,1 79,1 4,1 Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken økonomisk «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser eller til egenfinansiering av investeringer. For kommuner med lavt nivå på disposisjonsfondet vil det være en viktig oppgave å bygge opp fondet som en økonomisk trygghet mot uventet utgiftsøkning eller sviktende inntekter. Sauherad hadde et disposisjonsfond på bare 0,1 prosent, mens Notodden hadde et nivå på 6,6 prosent. Til sammenligning var nivået på landsbasis 8,1 prosent. Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Indikatoren viser om kommunen har lav eller høy gjeld i forhold til betalingsevnen. Jo lavere tall desto bedre er det for kommunens økonomi. Gjeldsgraden for Sauherad var noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjeldsgraden for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde også lavere finansutgifter (målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet, mens finansutgiftene for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet Ressursbruk på utvalgte sentrale tjenesteområder Tabellen under viser netto driftsutgifter på noen utvalgte sentrale tjenesteområder for Sauherad og Notodden i Netto driftsutgifter (=driftsutgifter driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Tabellen viser at Sauherad hadde høyere utgifter enn Notodden på Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 25

26 samtlige områder, med unntak av grunnskole og pleie og omsorg i På områdene administrasjon og styring, kommunehelse, sosialtjeneste og barnevern hadde Sauherad høyere utgifter enn både Notodden, gjennomsnittet for fylket og landsgjennomsnittet. Tabell 6 Netto driftsutgifter i kr per innbygger i målgruppen på utvalgte sentrale tjenesteområder Kilde: SSB Sauherad Notodden Telemark Hele landet Administrasjon og styring Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjeneste (20-66 år) Barnevern (0-17 år) Oppsummering av økonomisk status Oppsummert kan vi si at både Sauherad og Notodden kan defineres som middelinntektskommuner. Sauherad hadde et nivå på korrigerte frie inntekter som lå 2 prosent under landsgjennomsnittet i 2016, mens Notodden hadde et nivå som lå 2 prosent over landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået på netto driftsresultat for kommunene som helhet bør være 1,75 prosent. Sauherad og Notodden hadde et netto driftsresultat på hhv. 4,2 prosent og 4,4 prosent i Sauherad hadde lav andel disposisjonsfond i Lav andel disposisjonsfond kan skape utfordringer med å håndtere framtidige utfordringer og investeringer. Gjeldsgraden for Sauherad var noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjeldsgraden for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde også lavere finansutgifter (målt som netto renter og avdrag) enn landsgjennomsnittet, mens finansutgiftene for Notodden var noe høyere enn landsgjennomsnittet. Sauherad hadde høyere utgifter enn Notodden på samtlige sentrale tjenesteområder, med unntak av grunnskole og pleie og omsorg i Andre økonomiske effekter ved grensejustering Spesielle økonomiske ordninger som kan bli påvirket av en grensejustering, er landbrukstilskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg vil vi se nærmere på situasjonen når det gjelder energi, eiendomsskatt og gebyrnivå. 26 Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner

27 Landbrukstilskudd For flere tilskuddsordninger innenfor landbruket er det i dag høyere sats for Notodden enn for Sauherad. 5 For areal- og kulturlandskapstilskuddet ligger Sauherad i sone 5, mens Notodden ligger i sone 3. 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har klargjort at soneplasseringer i landbruket i utgangspunktet skal videreføres etter kommune- eller fylkessammenslåinger. I jordbruksavtalen for 2017 er oppgitt følgende: «Ved sammenslåing av hele eller deler av fylker og/eller kommuner som har ulike tilskuddssoner, videreføres sonegrensene.» Vi har fått tilbakemelding fra KMD om at dette prinsippet gjelder uavhengig av om grensene for tilskuddssonene følger kommunegrensene eller ikke. Fra departementet er det også bekreftet at dette innebærer at en evt. flytting av Andgard og Hjuksebø grunnkretser i Sauherad kommune til Notodden kommune ikke vil innebære noen endring i tilskuddsutmålingen til jordbruksforetakene i disse grunnkretsene. Arbeidsgiveravgift En grensejustering vil også reise problemstillinger hvis kommunene ligger i ulike soner når det gjelder arbeidsgiveravgiftssats. 7 Sauherad og Notodden ligger begge i sone 1 for arbeidsgiveravgift. En grensejustering vil derfor ikke påvirke arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere på Hjuksebø. Energi Midt-Telemark energi sitt konsesjonsområde dekker kommunene Nome, Bø og Sauherad. Kommunene har følgende eierandeler i MTE: Nome 40 prosent, Bø 36 prosent og Sauherad 24 prosent. Sauherad har også eierandeler i Midt-Telemark Kraft as. 8 Etter det vi har fått opplyst fra MTE/NVE skal en eventuell grensejustering ikke få konsekvenser for hverken konsesjonsområde eller eierandel i MTE as eller MTK as. 9 Eiendomsskatt og gebyrnivå Både Sauherad og Notodden har eiendomsskatt i hele kommunen. Ifølge KOSTRA hadde både Sauherad og Notodden en generell skattesats på 7 promille i Eiendomsskatten for en gjennomsnittsbolig var for Sauherad og Notodden hhv kr og kr i Innenfor landbruket er det ulike soner for distriktstilskudd for melk, kjøtt og areal- og kulturlandskapstilskudd. Høyere sonenummer gir høyere tilskudd. I utgangspunktet skal ikke en kommunesammenslåing eller grensejustering ha betydning for soneinndelingen for kjøtt og melk, siden soneinndelingen her ikke alltid følger kommunegrensene. Det gjør derimot areal- og kulturlandskapstilskuddet. 6 Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø og Nome ligger i sone 3, mens resten av Telemark ligger i sone 5. 7 Norge er delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner, slik at satsen for arbeidsgiveravgift varierer mellom kommunene avhengig av hvilken sone de ligger i. Dagens differensierte arbeidsgiveravgift innebærer at arbeidsgivere i distriktskommuner har lavere sats enn i mer sentrale strøm. Kommunene med høyest sats har 14,1%, mens kommunene som inngår i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms har fritak for arbeidsgiveravgift, altså en sats på 0%. 8 Sauherad kommune har eierandel på 24 % i Midt-Telemark Energi AS og 21,8 % i Midt-Telemark Kraft AS. Begge disse selskapene har eierandel i Norsjøkraft AS på hhv. 44,45 % og 22,22 %. 9 Jfr. tilbakemelding fra MTE/NVE Utredning av mulig grensejustering mellom Sauherad og Notodden kommuner 27