Helsefagarbeidere i sykehus. omtanke solidaritet samhold
|
|
- Anne-Lise Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsefagarbeidere i sykehus omtanke solidaritet samhold
2
3 Helsefagarbeidere i sykehus Helsefagarbeidere skal spille en sentral rolle i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I dette heftet begrunner vi hvorfor. Bakgrunnen er stadige omgjøringer av stillinger for helsefagarbeidere, liten vilje til å ta inn lærlinger og manglende interesse for helsefagarbeideren. Enkelte foretak er postive til å ta inn lærlinger og ansetter helsefagarbeidere etter at læretiden er over. Andre sykehus går motsatt vei og planlegger i stedet å fjerne alle stillingene for helsefagarbeidere. De ønsker heller ikke å etablere helsefagarbeideren som en ny yrkesgruppe. I oppdragsdokumentene til sykehusene står det klart at man skal sikre læreplasser for yrkesfaglige utdanninger og praksisplasser for fagskoleutdanninger. Noen mener at pleie- og omsorgstjenester hører hjemme i kommunene, og at det ikke finnes rom for den type omsorg i de høyt spesialiserte tjenestene som tilbys innen helseforetakene både i sykehusene og i psykiatrien. I psykiatrien finnes også forskrifter som sikrer høyere refusjonstakster for høyskolepersonell enn for helsefagarbeidere. Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på grunnleggende pleie, medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helsefagene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. Vi trenger nye årsverk av helsepersonell som har utdanning fra videregående skole. De må alle kunne tilbys faste hele stillinger. Det er viktig at det finnes både en lærlingsarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det med tilstrekkelig antall læreplasser og at det finnes helsefagarbeidere som kan være gode rollemodeller, veiledere og instruktører for lærlingene. 3
4 Helseministeren har stilt krav i styringsdokumentene til helseregionene om at det skal legges til rette for flere læreplasser for elever fra videregående skole. Det er bra! Endring i personellsammensetning I perioden 1990 til 2009 har helsefagarbeidere/barnepleiere i somatiske sykehus gått ned med godt over årsverk. Siden 2009 har nedgangen av antall årsverk for helsefagarbeidere og barnepleiere blitt redusert, men det skyldes at det ikke er så mange stillinger igjen for denne faggruppa i sykehusene. I samme periode har utviklingen for sykepleiere vist en motsatt utvikling, med økning fra til årsverk. For leger viser utviklingen en økning fra til årsverk. Konsekvensen av at antall årsverk for helsefagarbeidere i sykehus stadig reduseres, er at arbeidstokken ikke fornyes og dermed er gjennomsnittsalderen for yrkesgruppen temmelig høy. Det er vanskelig å motivere unge mennesker til å ta en helsefagarbeiderutdanning når holdningen i sykehusene er at naturlig avgang i sykehus ikke innebærer utlysning av nye stillinger. Framskriving av behov Ifølge Statistisk sentralbyrå er det et stort behov for helse- og sosialpersonell fram mot år Tallene viser at det kommer til å bli et stort underskudd på personell med videregående skole (les: helsefagarbeidere), et overskudd på personell fra høgskole (les: sykepleiere) og omtrent balanse på personell fra universitetsnivå (les: leger). Fagforbundet er glad for at Regjeringen, i Stortingsmelding 1 ( ), har forpliktet seg til å føre en politikk som motarbeider strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land. Det blir en stor utfordring for Norge å sikre en nasjonal behovsdekning av helsepersonell i årene som kommer. 4
5 Andelen helsefagarbeidere/barnepleiere varierer mellom 4 og 11 prosent i norske sykehus. Sammenlignet med Finland, Danmark og Tyskland ligger Norge i øvre sjikt hva angår lege- og sykepleierårsverk, men i nedre sjikt hva angår helsefagarbeidere/barnepleiere. Det er vanskelig å finne medisinsk-faglige årsaker til ulikhetene. Arbeidsgiverforeningen Spekter mener mye handler om tradisjon og holdninger. Riktig bruk av personellets kompetanse I framtidas rekrutteringssituasjon vil det bli av avgjørende betydning å bruke de ulike personellgruppene til det de er utdannet til. Mange leger og sykepleiere klager over at de bruker altfor mye tid til administrative oppgaver som mer ressurseffektivt kunne vært ivaretatt av annet personell. Helseministeren ønsker nå å se på oppgavedeling, det blir et spennende prosjekt. I desember 2010 ble det meldt om mangel på sykepleiere på Akershus Universitetssykehus, et sykehus der det har vært et stort antall omgjøringer av stillinger for helsefagarbeidere til sykepleierstillinger. Dersom sykehuset sin personalpolitikk hadde vært å gi helsefagarbeidere kompetanseheving i stedet for å omgjøre stillinger, satse på «rett person på rett plass», ville sykehuset hatt personell med høy faglig standard til å ta seg av pasientene i stedet for mangel på personell. Fagforbundet støtter helseministeren i at Samhandlingsreformens utfordringer best løses ved fokus på funksjon og ikke profesjon. Pasient- og brukerombudenes årsmeldinger Hvert år rapporteres det brudd på plikter og rettigheter overfor pasientene som ikke blir rettet opp, ifølge pasient- og brukerombudene. Fagforbundet mener at mye av dette skyldes at pasientene ikke får nok bistand til hygiene, stell, ernæring og menneskelige kontakt. Tilstedeværelsen av helsepersonell med tid til å lytte og til å gi nødvendig pleie og omsorg vil høyne pasienttilfredsheten og redusere den uro mange pasienter opplever i en høyt spesialisert sykehushverdag. 5
6 Ifølge pasientombudene har pasientene tillit til helsevesenet, men de forventer kvalitet på tjenestene. Kvalitet innebærer en helhet av medisinsk kompetanse, god pleie, forståelse, respekt og medmenneskelighet. Pasientene gir uttrykk for at de savner varm profesjonalitet. Omsorg og pleie i sykehus en saga blott? Liggetiden for gjennomsnittspasienten i sykehus har de siste 30 åra blitt halvert. Det er flere årsaker til utviklingen. En av dem er økt bruk av poliklinisk behandling. Omleggingen av finansieringssystemet for sykehus kan også ha bidratt. Ny teknologi, nye behandlingsprinsipper og mer effektive medisiner bidrar også til raskere behandling. Flere helseforetak hevder at sykehusenes primæroppgave er aktiv behandling og at pleie og omsorg er kommunehelsetjenestens ansvar. Pasientenes klager på mangelfull informasjon, oppmerksomhet og varm profesjonalitet er en naturlig konsekvens av sykehusenes økte fokus på økonomi, reduserte liggetider, intensiv behandling og nedprioritering av pleie og omsorg. Helsefagarbeidere har tradisjonelt vært den faggruppen som har stått pasienten aller nærmest, og hatt nær pasientkontakt som en del av sitt ansvarsområde. Hvilke mål som skal gjelde for somatikken, er et politisk spørsmål. Fagforbundet mener det er nødvendig å prioritere omsorg, tid og oppmerksomhet for å følge opp hver enkelt pasient også i en akutt behandlingssituasjon i sykehus. I en slik fase er det svært mange pasienter som også trenger bistand til stell, hygiene, ernæring med mer. Fagforbundet tror at antall reinnleggelser kan reduseres dersom pasienten ved innleggelse og utskriving fra sykehus opplever at de blir sett og hørt og får svar på det de lurer på. 6
7 Utdanning for helsefagarbeiderfaget Med kompetanseløftet i 2006 ble et det opprettet en ny modell for utdanning innen helse- og oppvekstfag. Dette er et lærefag med 2 år i skole og 2 år i lære, eller en vekslingsmodell med tettere løp mellom teori og praksis. Helsefagarbeidertdanningen erstatter hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene. De første ordinære helsefagarbeiderne ble ferdigutdannet i Gode voksenopplæringsmodeller er i gang, og den nye stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» (2012), har klare mål for gode modeller og fleksible løp for å rekruttere voksne til faget. Klinisk fagstige Flere helseforetak har utviklet kompetansestiger for helsefagarbeidere og Fagforbundet har klinisk fagstige for helsefagarbeidere. Målet med fagstigen er å formalisere og systematisere praktisk og teoretisk kunnskap. Det bidrar til en kompetanseheving som vil komme sykehusene og pasientene til gode. Fagforbundet har samarbeidet med flere sykehus for tilrettelegging av kompetansestiger som, etter endt løp, gir grunnlag for å søke om å bli klinisk spesialist i Fagforbundet. Helsefagarbeideres funksjon i pasientpleien De aller fleste pasienter i sykehus trenger pleie og omsorg og medmenneskelig kontakt og støtte. Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og mange trenger hjelp til å ivareta grunnleggende ernæringsmessige og hygieniske behov. Dette er ikke noe som kan utsettes til pasienten er utskrevet til rehabilitering, til eget hjem eller til sykehjem. Pasientene skal møtes av et fullverdig og tverrfaglig team av for eksempel lege, sykepleier, helsefagarbeider, sosionom og fysioterapeut på sykehuset. Flerfaglighet og teamarbeid i koordinerte sykehustjenester er viktig for å oppnå effektivitet og kvalitet. 7
8 Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle «behovet» for sykepleiere i foretakene. Samtidig blir helsefagarbeiderne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige og dyre vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring, er i beste fall dyrt og lite lurt. I verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på grunnleggende pleie, nemlig helsefagarbeideren, forsvinner både kontinuiteten i pleien og mye av kunnskapsoverføringen. I tillegg mister foretakene verdifull kompetanse som er av avgjørende betydning i utdanninga av de nye helsefagarbeiderne. Spesialisthelsetjenesteloven peker på utdanning av helsepersonell som en svært viktig oppgave i sykehusene. Helsefagarbeidere skal ha sitt arbeidsfelt både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Enten en skal jobbe i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, er det helt avgjørende å gjøre seg kjent med, og tilegne seg helsefaglig kompetanse fra praksis i sykehus. Skal det være mulig å tilby fullverdig utdanningsløp for helsefagarbeidere, må denne yrkesgruppa også i fremtiden ha sin plass i sykehus for å ivareta veileder/instruktøransvaret for lærlingene. Helsefagarbeidere er en stabil arbeidsgruppe i sykehus, som gjør at de opparbeider en solid realkompetanse over mange år, og er en ressurs for både nyansatte sykepleiere og helsefagarbeiderlærlinger. Den utviklinga vi ser nå er at pasientbehandling i sykehus skal ivaretas kun av leger og sykepleiere. Sykehuslegene er ofte knyttet til flere avdelinger, og har sine tverrfaglige team innen legestanden. Sykepleiere drifter i praksis avdelingene i det daglige. Legene og sykepleierne er helt sentrale faggrupper i sykehus, men fravær av flerfaglighet fører til en uheldig monopolisering av oppgavene rundt pasientene. Slik faglig yrkespraksis stimulerer ikke til best mulig 8
9 praksis, og er ikke i samsvar med Nasjonal helseplans målsettinger om flerfaglig samarbeid i sektoren. De fleste pasienter vil nyttiggjøre seg en flerfaglig tilnærming i tjenestetilbudet, og de fleste miljøer vil stimuleres av å åpne seg både for elever, studenter og for flere yrkesgrupper som jobber sammen rundt pasientene i avdelingene. Skal pasientene få et fullverdig pasienttilbud i sykehusavdelingene og poliklinikkene, må sykehusene ha pleiepersonell på to nivåer, både sykepleiere og helsefagarbeidere. Annet nødvendig personell, som eksempelvis sosionom og fysioterapeut, må også trekkes mer aktivt inn i det faglige samarbeidet rundt pasientene. Slik skapes en effektiv, faglig og etisk god virksomhet rundt pasientene i sykehus. Helsefagarbeidere jobber i dag i mange ulike avdelinger i sykehusene. Oversikten under viser eksempler på avdelinger ved St. Olav og UNN som har helsefagarbeidere ansatt: Akuttmottak Barselavd Fys.med/rehab. Gastromed. avd Gynekologisk avd Hjerte/lunge/karkir. Hudavd Medisin, lunge Nevrokirurgisk avd Nyfødt intensiv Operasjonsavd Plastikkir. avd Revmatologisk avd Søvnlaboratoriet ØNH-sengepost Alderspsyk. post Post for rehab. Sikkerhetsposten Barne- og ungdomspsyk. pol. DPS Gastrokir. avd Geriatrisk avd Hematologisk avd Hjertemedisinsk sengepost Kreftavd Bo og rehab. Nevrologisk avd Nyremedisinsk avd Ortopedisk avd Radiologisk avd Barneavd Urologisk avd Øyeavd Døgnenheten Rus og psyk. post 9
10 Innen disse ulike avdelingene ivaretar helsefagarbeidere i all hovedsak de samme arbeidsoppgavene som sykepleiere med unntak av noen oppgaver relatert til legemiddelhåndtering. Ny forskrift om legemiddelhåndtering, trådde i kraft 1. mai Forskriften innebærer et par viktige endringer med hensyn til ansvar for legemiddelhåndteringen samt i angivelsen av hvilket personell og kompetansebehov som er påkrevd i håndtering av legemidler. Fagforbundet mener (oppsummering): Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på grunnleggende pleie, medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren, er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Målsetting rett person på rett plass Helsefagarbeiderne utfører grunnleggende pleie og omsorg for pasienter i sykehus. De skriver dem inn og får dermed god kunnskap om pasientenes fysiske og psykiske behov. De utfører oppgaver som har sammenheng med pasientens daglige gjøremål, og deltar i det generelle behandlingsopplegget. 10
11 Helsefagarbeidernes kunnskap: Kliniske symptomene til ulike sykdommer for å kunne observere og gi den riktige pleie og omsorg. Bruk av apparater, bandasjemateriell og annet utstyr på avdelingen hvor de jobber. Helsefagarbeiderens oppgaver og funksjon i sykehus: Forstå at mennesket fungerer som en helhet med en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon. Ta imot pasienter og skrive dem inn. Observere pasienten under hele oppholdet og rapportere om tilstanden. Ha kjennskap til kosthold og sammensetning av næringsstoffer i mat slik at pasientene får riktige kosthold. Møte pasientens behov for omsorg og velvære gjennom et godt stell og sørge for at grunnleggende behov blir ivaretatt. Forstå betydningen av god orden og hygiene for å forebygge smittespredning og formidle dette i behandlingsteamet. Forberede pasientene til operasjon. Måle blodtrykk og blodsukker. Bruke EKG-apparat, måle temperatur. Helsefagarbeiderens medvirkning til problemløsing og behandling: Observere og rapportere pasientens tilstand. Søke informasjon fra pasient, pårørende og kolleger. Ta pasient/pårørende aktivt med i planlegging av sykepleietiltak. Observere og rapportere kontinuerlig endringer i pasientens tilstand. Håndtere uforutsette situasjoner ved å identifisere akuttsituasjoner, tilkalle hjelp og følge instruks for HLR ved hjerte- og -respirasjonsstans. Forebygge sengeleiets komplikasjoner. Ta nødvendig forholdsregler mot smittespredning. 11
12 Helsefagarbeiderens veilednings- og undervisningsfunksjon: Identifisere pasientens/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Følge opp dette ved å informere om prosedyrer og undersøkelser. Gi rapport om pasient/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Skrive rapport og bestille prøver. Tilrettelegge for utskriving av pasient til hjemkommune. Forberede pasientene til operasjon og observasjon av nyopererte pasienter. Samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Dokumentere informasjon og undervisning i henhold til gjeldende lovverk og interne retningslinjer. Kjenne til og benytte skriftlig informasjonsmateriale. Veilede kolleger og helsefagarbeiderlærlinger. Formidle egne kunnskaper. Eksempel på barsel- og barnepleierens oppgaver på føde- og barselavdeling: Bistå og assistere jordmor på fødestua og ha ansvar for barnet. Veie og måle barnet. Assistere og finne fram ved forløsning ved bruk av vakuum eller tang. Støtte og veilede moren under fødsel og veilede i amming og stell når barnet er født. Legge tilrette og assisterer barnelege ved visning og kontroll og ta blodprøver av barnet. Ta hørselstester, blodsukker, sjekke av bilirubin og navlestrengsblod, ph-verdi. Observere og assistere ved behandling av syke barn. Bestille mat og servere pasientene. Bestille tøy og varer til avdelingen og legge på plass og fylle opp på fødestuene. 12
13 Ansvar for skyllerom, vasking av instrumenter og sende instrumenter og navlestrikk til sterilisering. Vaske og re barnesenger. I standgjøring til operasjon av keisersnittpasienter. Stell av nyopererte keisersnittpasienter måle blodtrykk og temp Lese rapport på Dips og partus. Dokumentere/skrive rapport. Veilede helsefagarbeidere som videreutdanner seg til barsel- og barne pleiere. Eksempel på arbeidsoppgaver på føde- og barselpoliklinikker: Ta imot pasienter. Assistere gynekolog ved undersøkelser og innleggelser. Sette på CTG (registrering av fosterlyd) Sjekke urinprøve. Sjekke blodtrykk. Veiing/måling. Veiledning. Barsel- og barnepleiere arbeider også på barneavdelinger, nyfødtintensiv og ammepoliklinikker. De kan også jobbe ved avansert hjemmesykehus der barna bor hjemme. Eksempler på oppgaver : Premature barn som er innskrevet på sykehus, men som får bo hjemme. Første hjemmebesøk med lege og barnepleier. Observerer barnet og veileder foreldre i samspill med barnet i stell, påkledning, sikkerhet på stelleplass, ammeveiledning, sondemating, vektkontroll og vitaminbehov. Tar blodprøver, teller respirasjon ved behov, stomistell, oksygenbehandling. Blodtrykk av mor og vurderer f.eks mors psykiske tilstand. Snakke med foreldre i sak meldt til barnevernet. Skriver rapport i pasientjournal om de pasientene barnepleier har ansvar for. 13
14 Se videreutdanningsmuligheter for barsel- og barnepleie på Les mer på nett Legemiddelhåndtering: Fagforbundets helsefagarbeidere på nett: Seksjon helse og sosial i Fagforbundet: 14
15
16 Pb St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet / / Foto: WorldSkills Norway
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus
DetaljerHjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus. omtanke solidaritet samhold
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus omtanke solidaritet samhold Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus I dette heftet begrunner Fagforbundet hvorfor forbundet mener at hjelpepleiere/helsefagarbeidere
DetaljerHjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet
Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus
Detaljer- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E
OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E
DetaljerSTILLINGSBESKRIVELSER
STILLINGSBESKRIVELSER SYKEHUSANSATTE på føde og barselavdelinger. Forslag til stillingsbeskrivelse for barnepleiere / hjelpepleiere / helsefagarbeidere med spesialutdanning i barsel- og barnesykepleiere
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerMål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015
Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre
DetaljerHelsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring
Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerErfaringer fra Stavanger universitetssykehus Styreseminar 20.mars 2019
Erfaringer fra Stavanger universitetssykehus Styreseminar 20.mars 2019 Agenda: Informasjon om Helse Stavanger Lærlinger Prosjektet «Alle møter» Eksempler på oppgavedeling Vårt fokus i det videre arbeidet
DetaljerKOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!
KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse
DetaljerNasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012
Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerEt arbeidsliv i endring
Et arbeidsliv i endring digitalisering og nye arbeidsprosesser i et moderne sykehus Fagdagen 2018: Morgendagens karriereveiledning, tirsdag 24.april Mette Meisingset, fag og kompetansesjef, Sykehuset Østfold
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerDu kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerHelsefagarbeidersatsningen i
Helsefagarbeidersatsningen i Lørenskog kommune, Strategisk satsning, rekruttering, organisering, erfaring rådgiver Ebba Parelius 1 Strategisk satsing - helsearbeiderfaget Varsel om avsluttet utdanning
DetaljerAvansert hjemmesykehus
Avansert hjemmesykehus Fokus på palliasjon til barn og unge Vigdis Ziener, Camilla Kristiansen; Avansert hjemmesykehus, Barne- og ungdomsklinikken 1 Hva er hjemmesykehus? ( hjemmebasert sykehusbehandling
DetaljerStortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 14. juni 2018 10:07 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Privatperson Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerHistorien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS
Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet
DetaljerNye kompetansebehov. Hvilken kompetanse må utvikles i sykehjem under samhandlingsreformen?
Oslo kommune Sykehjemsetaten Nye kompetansebehov Hvilken kompetanse må utvikles i sykehjem under samhandlingsreformen? Per Johannessen, direktør Sykehjemsetaten 1 Sykehjemsetaten (SYE) 2012 29 sykehjem
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerEr mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerOrganisering av lærlinger i Helse Nord
Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerKommunestørrelse Antall Prosent Færre enn 3000 202 7 3001-10 000 641 24 10 001-20 000 406 15 20001-50 000 620 23 50 001 eller flere 826 31 Hjemmetjenesten Sykehjem Alle Tjenesten jeg jobber i er tilstrekkelig
DetaljerINNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten:
INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten: Helsetjenesten må i større grad styres etter hva befolkningen trenger og hvordan folk ønsker å ha det, ikke etter hva fagfolk
DetaljerHvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale
DetaljerSamhandling om LAR pasienter i Bergen
Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige
DetaljerHelsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten
Helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten Foto: Svein Kristiansen. Innledning Fagforbundet arbeider for at alle i helse- og sosialtjenestene skal få bruke og utvikle sin kompetanse og verdsettes for den
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerSammendrag KARI LUDVIGSEN, HILDE DANIELSEN: UNI RESEARCH ROKKANSENTERET RAPPORT
KARI LUDVIGSEN, HILDE DANIELSEN: NY OPPGAVEFORDELING MELLOM PERSONELLGRUPPER I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN: VEIEN Å GÅ FOR Å SIKRE FRAMTIDAS VELFERDSTJENESTER? UNI RESEARCH ROKKANSENTERET RAPPORT 2 2014
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerUtskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober
Utskrivningsklare pasienter Helselederkonferansen Vrådal 16. oktober 1 Utskrivningsklare pasienter 2 UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT: Problemstillingene ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende
DetaljerHelsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.
Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon
DetaljerHalvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem
Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune En seng på veien hjem Spesialisert behandlingsavdeling, Storetveit sykehjem Jo Kåre Herfjord 1 2 Hva? Sengepost på sykehjem Øket bemanning Bedre utstyrt Tar imot
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerSamhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister
Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft
DetaljerHelsetjenesten trenger alle!
Helsetjenesten trenger alle! Behov for helsepersonell i fremtiden Karriereveiledningskonferansen - 13.09.2019 Stig A. Slørdahl, Adm. direktør Helse Midt-Norge RHF Samfunnsoppdrag Primærhelsetjenesten,
DetaljerSt. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Lokalsykehusområder Kolvereid Somatiske sykehus Psykisk helsevern: sykehus og DPS-døgntilbud
DetaljerAssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå
AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerSæravtale til Tjenesteavtale 4.
Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerTjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF
xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerTjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerBehovet for tilgang til sykehusjournalen sett fra et distriktsmedisinsk senter Vivi Ann Johnsen Avdelingsleder DMS Nord-Troms
Behovet for tilgang til sykehusjournalen sett fra et distriktsmedisinsk senter Vivi Ann Johnsen Avdelingsleder DMS Skandinavisk konferanse NSH 2009 Fri flyt av pasientinformasjon fiksjon eller faktum?
DetaljerNasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse
Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren
DetaljerSykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss
Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss Gratulerer med dagen! Tydelige Modig Stolt Om Sykehuset i Vestfold HF (SiV)
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerKvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet
Dokumenttype: Revideres av: Godkjent av: Dokumentansvarlig enhet: Prosedyre Sissel Beathe Lund [Godkjent av] Koordinerende fellestjenester Dokumentnummer: Versjon: Godkjent dato: Prosesseier: RMKS-32-3847
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)
DetaljerBedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionale arbeidsmarked
Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionale arbeidsmarked KS, Ledernettverk for helse- og velferd, 02.03.2018 Turi Kvame Lorentzen Spesialrådgiver, næringsavdelingen Flere
DetaljerNSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030
NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag
DetaljerSykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerHvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?
Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerTrygg inn- og utskrivning av pasienter
Trygg inn- og utskrivning av pasienter KomUT Prosjekt i Norsk Helsnett Kompetansenettverk for kommunene Elektronisk meldingsutveksling Velferdsteknologi Legemidler og kjernejournal til PLO Digitale innbyggertjenester
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerSamarbeidsrutine ved
Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerSaksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF
Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider
DetaljerKompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT
VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske
DetaljerVedlegg 1: Detaljerte resultater for landene
Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
Detaljer