Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune"

Transkript

1 Franzefoss Gjenvinning AS Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune Konsekvensutredning Underlag for søknad om økt behandlingskapasitet

2 01A Utgave til offentlig høring jss asbj glhau Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Side 2 av 57

3 Innhold 1 Beskrivelse av tiltaket Dagens behandlingskapasitet for oljeboringsavfall tiltaket økt behandlingskapasitet for oljeboringsavfall Forholdet til andre planer teknologi for avfallsbehandling avfallsbehandlings- og gjenvinningsanlegget 13 2 Utredningsprogram og metodikk utredningsprogram metodikk 17 3 Naturmangfold og friluftsliv dagens situasjon påvirkning på Fugløya naturreservat samlede virkninger på naturmangfoldet Virkninger for friluftslivet 22 4 Utslipp til sjø resipienten utslippsstoffenes miljøegenskaper utslipp fra vannrenseanlegget Utslipp Fra oljeutskiller virkninger av utslipp til sjø 28 5 Lukt og utslipp til luft Luktkilder og rensing utslipp til luft Virkninger av utslipp til luft Aktuelle renseteknologier 37 6 Avfall Avfallsmengder inn Radioaktivt avfall avfallsmengder ut planlagt disponering av avfallet 40 7 Støy beregningsforutsetninger Dagens situasjon støyvirkninger av tiltaket 43 8 Fiskeri dagens situasjon for fiskeriene virkninger for fiskeriene Side 3 av 57

4 9 Samferdsel Dagens trafikksituasjon Virkninger på trafikken Andre virkninger for samfunn og miljø klimanytte gjenbruk av avfallsressurser sysselsettingseffekter virkninger for næringslivet naboers oppfatning av tiltaket andre relevante samfunnsforhold Kumulative virkninger Samlokalisering av inngrep samlet støybelastning økologiske konsekvenser Sammenstilling samlede virkninger av tiltaket valg av rensetiltak Sikkerhet og beredskap Uønskede hendelser risikoreduserende tiltak beredskapsmessige tiltak 56 Vedlegg Side 4 av 57

5 Sammendrag Franzefoss Gjenvinning AS er etablert med et anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall og oljeholdig avfallsvann på Husøya i Kristiansund kommune. Anlegget har tillatelse til årlig å motta tonn avfall og å slippe ut m³ renset vann. Tiltakshaver søker om å doble avfallsbehandlingskapasiteten til tonn/år samt å øke vannutslippet til m³/år. Konsekvensene av tiltaket; tonn mer avfall og m³ mer utslippsvann i året, er utredet i forhold til dagens kapasitet og utslippstillatelse. Konsekvensutredningen beskriver dagens situasjon, konsekvenser av dobbelt så stor behandlingskapasitet og økte utslipp fra anlegget samt vurdering av aktuelle avbøtende tiltak, for 10 ulike tema. Naturmangfold og friluftsliv Konsekvensene for Fugløya naturreservat av tiltaket er vurdert til middels negative hovedsakelig ut fra støyvirkninger for hekkende sjøfugl. For Bolgleira og Bolgvågen vil det være liten negativ konsekvens for naturmangfoldet, mens naturverdiene i Bolgsvaet ikke vil bli påvirket i særlig grad. Friluftslivet i området vil heller ikke bli negativt påvirket av tiltaket. Utslipp til sjø Tiltaket vurderes til å bidra til noe økte negative miljøkonsekvenser for vannlevende organismer som eksponeres for utslippsvannet. Denne påvirkningen forventes å ha en helt lokal karakter, på grunn av god vannutskiftning i resipienten. Av samme grunn forventes det ikke negative effekter for bunnlevende organismer som følge av økte utslipp. Beregninger viser at utslippet heller ikke vil føre til betydelig økte belastninger for fugl på grunn av konsentrasjonene i utslippet Lukt og utslipp til luft Behandlingsanlegget har installert et filtersystem med aktivt kull som en effektiv renseløsning for å fjerne lukt. Etter at dette rensetiltaket nå er iverksatt må øvrige luktkomponenter og luktkilder vurderes. De synes imidlertid mindre ubehagelige og mindre konsentrerte og derved mindre langtrekkende. Så lenge utslippet til luft fra anlegget overholder grenseverdiene i utslippstillatelsen så vurderes utslippet ikke å medføre negative konsekvenser for omgivelsene eller mennesker helse. Dersom verdier er over utslippsgrensene ihht halvårlig tredjepartsmåling, skal Miljødirektoratet varsles og prosjekt igangsettes for å identifisere og iverksette hensiktsmessige tiltak. Avfall Anlegget mottar spillolje, oljeforurenset masse, slop, mud/borevæske, kaks og prosess- /vaskevann; maksimalt t/år som følge av tiltaket. Anlegget vil produsere maksimalt t vann, 4500 t spillolje og om lag t tørrstoff Side 5 av 57

6 Støy Resultatene av støyberegningen viser at lydnivået fra driften av behandlingsanlegget på Husøya vil øke noe som følge av tiltaket. Beregningssituasjonen med 1 stk. åpen port, viser at støysonen for Lden = 55 db i dag strekker seg over sjøen og til stranden på Fugløya. Ved utvidet drift vil støygrensen strekke seg et lite stykke innover land på Fugløya, hvis vi vurderer grenseverdien i henhold til Lden, Ingen boliger vil i henhold til støyberegningene få øket lydnivå av betydning, som følge av tiltaket. Fiskeri Verdien av gytefeltet øst for Husøy er ikke satt, noe som fordrer en føre-var holdning. Konsekvensen for gytefeltet av tiltaket vurderes likevel som liten negativ. Tiltaket er forventet å ha liten negativ konsekvens for Nerbolga som låssettingsplass da den allerede er dårlig egnet. Det er ikke sannsynlig at låssettingsplassen på østsiden av Husøya vil påvirkes av tiltaket. Samferdsel Tungtrafikken på veg til og fra anlegget vil kunne utgjøre 8-10 tunge kjøretøyer pr døgn. Det forventes imidlertid ca. 50 % reduksjon av vegtrafikken når ny kai på nabotomta etableres. Da vil vegtrafikken til og fra anlegget bli om lag som i dag (4-5 kut/døgn) og sjøtrafikken 1-2 båtanløp pr uke. Andre virkninger for samfunn og miljø Beliggenheten til Husøya-anlegget og behandlingsprosessen er en miljøvennlig måte å behandle og gjenvinne avfall fra oljeboring i Nordsjøen. Dersom tiltaket ikke gjennomføres er vil det ikke være nok behandlingskapasitet oljeboringsavfall i markedet. Dette vil medføre at avfallet enten må transporteres til andre deler av landet eller mest sannsynlig eksporteres pga for liten behandlingskapasitet i Norge. Kumulative virkninger Disse er først og fremst knyttet til samlokalisering av inngrep til områder som «tåler det» uten store negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samlet støyvurdering av alle kilder på Husøya samt behandlingsanleggets bidrag til den totale økologiske konsekvensen av virksomhetene på Husøya. Den vurderes til å være liten negativ Side 6 av 57

7 1 Beskrivelse av tiltaket Kapitlet redegjør for tiltaket med rammer og føringer samt nullalternativet. Tiltaket beskrives og illustreres. Nye bygninger, veger og tekniske anlegg er vist på tegninger og renseprosessen ved behandlingsanlegget beskrives. 1.1 DAGENS BEHANDLINGSKAPASITET FOR OLJEBORINGSAVFALL Franzefoss Gjenvinning AS er etablert med et anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall og oljeholdig avfallsvann på Husøya i Kristiansund kommune. Figur 1: Lokalisering av behandlings- og gjenvinningsanlegget på Husøya. Anlegget har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet revidert i 2014, til å motta tonn mud / kaks og oljeholdig vann og å slippe ut m 3 renset vann Side 7 av 57

8 1.2 TILTAKET ØKT BEHANDLINGSKAPASITET FOR OLJEBORINGSAVFALL Det er behov for å kunne behandle mer oljeboringsavfall fra Nordsjøen og Norskehavet på en miljømessig forsvarlig måte. Franzefoss Gjenvinning AS ønsker med dette tiltaket å utvide kapasiteten ved behandlingsanlegget på Husøya. Tiltaket vil ikke medføre noen fysiske endringer på bygg eller installasjoner. Det søkes om å kunne doble behandlingskapasiteten til tonn mud / kaks og oljeholdig vann samt å slippe ut m 3 renset vann. Langtidsgrensene for utslippskomponentene baseres på et utslipp på m 3. Det søkes også om en økning av tillatt mengde lagret avfall fra tonn til tonn. Grenseverdiene i dagens utslippstillatelse ( ) og omsøkt tillatelse framgår av følgende tabell: Stoffer / komponenter i utslippsvann fra anlegget Døgnkonsentrasjon (mg/l) Grenseverdier Langtidsgrense (kg/år) Dagens Søknad Dagens Søknad Organisk materiale - TOC Olje Krom - Cr 0,1 0,1 1,3 2,5 Nikkel - Ni 0,5 0,5 6,3 12,5 Kobber - Cu 0,2 0,2 2,5 5 Zink - Zn 0,5 0,5 6,3 12,5 Arsen - As 0,05 0,05 0,6 1,25 Molybden - Mo 0,2 0,2 2,5 5 Kadmium - Cd 0,02 0,01 0,3 0,25 Tinn - Sn 0,2 0,2 2,5 5 Barium - Ba 0,5 2 12,6 100 Kvikksølv - Hg 0,005 0,002 0,1 0,05 Bly - Pb 0,1 0,1 1,3 2,5 Vanadium - V 0,5 0,5 6,3 12,5 Kobolt - Co 0 Mangan - Mn 0 Surhet - ph Per- og polyfluorerte alkylstoffer - PFAS ,25 Tabell 1: Grenseverdiene for utslippsvann fra behandlingsanlegget iht. dagens utslippstillatelse og søknad om ny tillatelse Side 8 av 57

9 1.3 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune ble vedtatt Under vises utsnitt av plankartet for Husøya og omegn. Avfallsbehandlingsanlegget er markert med lilla sirkel. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kristiansund kommune. Nordre del av Husøya ligger er planlagt til fremtidig erverv i kommuneplanen, vist med lyseblå farge. Området grenser mot områder planlagt til landbruk-, natur og fritidsformål i sør, eksisterende ervervsområde i øst og mot et båndlagt naturområde i sjø i nord Reguleringsplaner for Husøya Det foreligger forslag til reguleringsplan med konsekvensvurdering for industriområdet og dypvannskai på Husøya utarbeidet av COWI AS i desember 2013 for Husøya Næringspark (PlanID: R-265). Plankartet er vist i figur 3. Avfallsbehandlingsanlegget er markert med lilla sirkel. Reguleringsplanforslaget inneholder areal for følgende funksjoner: Kaianlegg for opptil 200 m lange RoRo-skip, havn med fellesterminal, lagerhotell med containeranlegg samt områder for industri. Det tilrettelegges for havne- og oljerelaterte aktiviteter. Videre tilrettelegger planforslaget for offentlig veg helt ut til kaia og eventuell framtidig vegforbindelse vestover til Bolgneset, Planforslaget må sees i sammenheng med eksisterende industriområde i gjeldende reguleringsplan for del av Bolgaområdet, vedtatt (PlanID: ). Til sammen danner planene et sammenhengende kai-, base-, industri- og lagerområde på vel 230 daa på nordenden av Husøya Side 9 av 57

10 Figur 3: Forslag til reguleringsplan for industriområdet og dypvannskai på Husøya - Plankart Reguleringsplanforslaget har vært til 1.gangs behandling i kommunen, og vil bli sendt på ny høring senest i begynnelsen av august. Med 6 ukers høringsperiode vil planen bli endelig politisk behandlet i høsten TEKNOLOGI FOR AVFALLSBEHANDLING Bruk av beste tilgjengelige teknologi Bedrifter som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til EU sitt aktuelle referansedokument som beskriver beste tilgjengelige teknologi (BAT) for avfallsbehandlingsindustrien (WT_BREF_0806). Vi mener følgende kapitler i referansedokumentet er relevante for virksomheten på Husøya: Gjenvinning av materialer Raffinering av oljeavfall (re-refining of waste oil) Utslipp (emissions) Behandlingsteknikker (techniques to consider for re-refining of waste oils) Fremstilling av brensel fra avfall Behandling av oljeavfall (where waste out basically used as fuel) Utslipp og forbruk (emissions and consumptions) Termisk behandling (thermal cracking of waste oils) Fysisk-kjemisk behandling av avløpsvannet 3.3 Utslipp og forbruk (emissions and consumptions) Side 10 av 57

11 4.3 Behandlingsteknikker (techniques for physico-chemical treatments) Biologisk behandling av avløpsvannet 3.2 Utslipp og forbruk (emissions and consumptions) 4.2 Behandlingsteknikker (techniques to consider in biological treatment) Franzefoss Gjenvinning AS har siden 1992 hatt behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Eide i Fjell kommune. Vår samarbeidspartner for utstyrsleveranse er Soil Recovery AS i Danmark. Disse har helt siden 1992 vært vår samarbeidspartner for rensing av oljeboringsavfall. Vi kom tidlig frem til at termisk behandling er nødvendig for å få ut oljen fra oljeboringsavfallet ( ). Termisk behandling av oljeboringsavfall skjer i dag ved forbrenning, indirekte oppvarming fra energibærer eller friksjonsvarme. Vi har valgt indirekte oppvarming av flere grunner. Med bakgrunn i dette er vi av den oppfatning at vårt valg av teknologi er vurdert opp mot referansedokumentene for beste tilgjengelige behandlingsteknikker oljeavfall august Vi vurderer valg av teknologi for gjenvinning av oljeboringsavfall ved Husøya til å ligge godt innenfor de behandlingsteknikker beskrevet i referansedokumentet for avfallsbehandling. Høy gjenvinningsgrad Forbehandling Gjennom forbehandling og indirekte oppvarming og avdamping av vann og olje oppnår vi å skille ut tre fraksjoner, vann, olje og tørrstoff. For å redusere energibruk og øke kapasitet ved termisk behandling tas mest mulig vann ut av oljeboringsavfallet før det behandles termisk. En forbehandling for utfelling av vann og/eller olje skjer ved separasjon i tanker/kar. Redusert vanninnhold reduserer energibruk betydelig i de termiske maskinene. Redusert olje i renseanlegget gir mindre flyteslam, vedlikehold og belastning på biotrinnet. Vi vurderer kontinuerlig nye teknikker for å få ut vann og olje før videre behandling. Vann Kravene til utslippsvannet i resipient overholdes for samtlige parametere ved bruk av mekanisk, kjemisk og biologisk rensing. Alt vann renses i renseanlegget. I første omgang i et koagulerings- og flokkuleringstrinn med flotasjon (DAF: diffused / disolved aerated flotation) der olje og metaller tas ut, deretter i et biologisk renseanlegg for å redusere TOC (Totalt Organisk Karbon) til det nivå det er satt krav til. I dag benyttes aktiv slam og "moving bed" - teknologi for å oppnå god rensing og redusere problemet med belegg som kan redusere renseeffekten kraftig og gir mye vedlikehold. Videre vil et fellings-/ sedimentasjonstrinn gi ytterligere reduksjon av partikulært materiale slik som barytt (bariumsulfat) og bentonitt. Vårt mål er å komme betydelig under grensene for utslipp av vann. Dersom pågang er for stor eller vannet har for høye utslippsverdier i forhold til anleggets kapasitet, kan delstrøm tas ut til tankanlegg og eksporteres etter å ha blitt godkjent av mottaker. Nye utslippskrav vil komme i forbindelse med Vanndirektivet, særlig i forhold til prioritert stoffliste. Dette vil kunne innebære behov for nye teknikker for å tilfredsstille utslippskrav Side 11 av 57

12 1.4.3 Olje Kondensert olje behandles for å tilfredsstille krav til olje for alternativ bruk. Vi har i dag to alternative bruksmuligheter. Det ene er å levere oljen tilbake til oljeselskapene som mudolje. Den andre er å levere oljen til oppvarmingsanlegg som erstatning for fyringsolje i anlegg som er godkjent for brenning av spillolje. På norsk sokkel brukes mudolje med høyere fordampningstemperatur enn i de fleste andre land. Dette gjøres blant annet av arbeidsmiljøhensyn. Høyere fordampningstemperatur på mudoljen gjør av vi i Norge må varme opp oljeboringsavfallet noe mer enn øvrige land for å separere olje fra vann og tørrstoff. Dette fører til en viss form for cracking av oljen og gjør at oljen lukter. Borevæskelevrandørene ønsker luktfri olje. Vi kan oppnå å gjenvinne deler av mudoljen ved å kjøre massen gjennom prosessen to ganger ved forskjellige temperaturer. Dette har imidlertid en kostnad som ingen foreløpig har vært villige til å betale for. Ved bruk av samme type olje som i øvrige land vil vi kunne regenerere mudolje for ombruk i ordinær produksjon. Oljen vi gjenvinner er av en kvalitet som konkurrerer med fyringsolje 1 med hensyn til brennverdi og svovelinnhold. Svovelinnhold er godt under 0,5%. Vi er av den oppfatning at gjenvunnet olje brukt som mudolje eller som energibærer i forhold til ren fyringsolje 1, er gjenbruk på samme nivå med marginal forskjell. Tørrstoff Gjenvunnet tørrstoff er av en slik beskaffenhet at den med god miljømessig effekt brukes som dekkmasse på deponier. Tørrstoffet fungerer tilfredsstillende som erstatning for annen ren masse til tetting av deponi for å redusere inntrenging av sigevann. Tørrstoffmassene har vanligvis en lite homogen mineralsammensetning (avhengig av havbunnen i Nordsjøen). Derfor er massen lite egnet til betong eller høykvalitetsasfalt (strenge deklarasjonskrav til tilslag i betong og asfalt). Vi er av den oppfatning av at bruk av gjenvunnet tørrstoff som dekkmasse er en god og miljømessig forsvarlig disponering. PFAS-forbindelser Franzefoss Gjenvinning AS har tidligere erfaring med rensing av brannskumvann ved bruk av kullfilter ( ). Resultatene var varierende avhengig av konsentrasjonen og man oppnådde resultater med PFOS-verdiene fra 160 µg/l til 1,5 µg/l avhengig av konsentrasjon inn. Andre metoder som er benyttet er forskjellige membranteknologier. Disse kan ha begrenset kapasitet. Videre inndamping eller forbrenning. Alternativet er å bygge flere av prosessene i serie for å oppnå bedret rensegrad og kapasitet. Det kan også synes som om en del PFAS forbindelser kan bli destruert i den termiske behandlingen. Det er nødvendig med flere analyser og litteratursøk for å avdekke om dagens rensemetode er tilfredsstillende for å redusere PFAS-forbindelsene i avløpsvannet fra avfallsbehandlingsanlegget. Driftssikkerhet og kapasitet Beste tilgjengelige teknologi krever også tilgjengelighet og driftssikkerhet. Vi har siden starten vurdert forskjellige metoder for termisk behandling og gjennom årene utviklet Soil Recovery s teknologi slik at vi har en tilgjengelighet over 90% av driftstiden. Anleggets kapasitet og tilgjengelighet sikrer oljeindustriens behov for behandlingskapasitet på en trygg måte. Ny teknologi tas i bruk etter som den er tilgjengelig med hensyn til kontroll, overvåking og sikkerhet Side 12 av 57

13 Oppdragsnr. : Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune Konsekvensutredning Energi Det aller meste av energiforbruket går med i den termiske prosessen. Det er derfor et overordnet mål å skille ut så mye vann som mulig før den termiske prosessen. Det arbeides kontinuerlig med metoder for å øke utskilling av vann fra mud og kaks før termisk behandling. Hovedmengden av energi i den termiske prosess går med til fordamping av vann og olje, og energiforbruk er proporsjonalt med prosentandel fuktighet i avfallet som går til termisk behandling Økonomi Termisk behandling er en dyrere behandlingsform i forhold til forbrenning. Høy tilgjengelighet, kapasitet og driftssikkerhet gjør kostnadsforskjellen mellom forbrenning og gjenvinning ved termisk behandling mindre og gir mulighet for miljømessig riktig valg for besittere av oljeboringsavfall. Med bakgrunn i ovenstående er vi av den oppfatning at vår teknologi er den best tilgjengelige teknologi for rensing av mud og kaks. 1.5 AVFALLSBEHANDLINGS - OG GJENVINNINGS ANLEGGET Oversikt Avfallsbehandlings- og gjenvinningsanlegget på Husøya framgår av figur 4. D B C A Figur 4: Oversikt over avfallsbehandlings - og gjenvinningsanlegget på Husøya x:\ nor \ oppdrag \ horten \ 512\ 09\ \ 5 arbeidsdokumenter \ 60 konsekvensutredning \ ku rapport \ samlerapport \ gjeldende rapport \ konsekvensutredning - avfallsbehandlingsanlegg på husøya.docx Side 13 av 57

14 1.5.2 Anlegget består av: A. Tankanlegg B. Termisk prosesseringsanlegg C. Kjemisk / biologisk vannrenseanlegg D. Hall for lagring av tørrstoff Anlegget er i drift hele døgnet alle dager i året og er alltid bemannet med minimum 2 personer. Normalt jobber 18 personer på anlegget. Avfallet (mud og oljeholdig vann) ankommer anlegget enten med båt via pumpeledning fra Veidekke Industri AS sin kai på naboeiendommen, eller med bil i lukkede kontainere / skipper. Når ny dypvannskai er bygget ihht den vedtatte reguleringsplanen vil pumpeledningen til behandlingsanlegget flyttes til denne kaia. Mesteparten av avfallet vl da komme sjøvegen.. De flytende fraksjonene pumpes til tankanlegget (A). Det består av 8 mottakstanker på 250 m 3 hver, en blandetank (T11) på 1500 m 3 for renseanlegget samt lagertank for spillolje (T 12) på 1000 m 3. Kaks tømmes enten direkte i kaksbassenget i prosesshall eller trykkes pneumatisk inn i det samme bassenget. Kontainere vaskes før de returneres til oppdragsgiver. Vaskevann pumpes til blandetanken. Behandling av kaks og mud Figur 5 viser hvordan avfallsbehandlingen skjer. Figur 5: Prinsippskisse av kaks- og mudbehandlingen i anlegget Side 14 av 57

15 1.5.3 Kaks og mud blandes og mates inn i de tre termiske behandlingsmaskinene (1). Her varmes avfallet opp til grader (2) ved hjelp av (9). Avfallet gjennomgår en termisk prosess varmeovergang der olje og vann fordamper (3) og kondenserer (4) og skilles til vann (6) og olje (7). Tørrstoff (8) skrus ut og tilsettes vann for å dempe støvet. Mengden olje i behandlet tørrstoff er bestemmende for kapasitets-utnyttelsen på maskinene da tørrstoffet skal overholde kravet til ordinært avfall. For høyt oljeinnhold vil bety at det fortsatt er klassifisert som farlig avfall, og det må da leveres til annen type deponi. Oljen blir etter behandling benyttet som energibærer i egen produksjon (til oppvarming av hetolje i de termiske maskinene) eller selges til industri som har tillatelse til å bruke spillolje, eks. kalkproduksjon. Egen bruk av spillolje medfører krav om kontinuerlig måling av utslipp til luft der utslippsgrensene i avfallsforskriftens kap. 10 skal følges. Den høye temperaturen inne i behandlingsmaskinene for mud og kaks fører til at det dannes gasser som Ikke er kondenserbare. Disse føres fra prosessmaskinene til spilloljebrennerne for å brenne av luktforbindelser. Denne forbrenningen medfører økt konsentrasjon av svovel og klor i røykgassen. Kapasitetsutvidelsen vil kunne medføre at man vurderer innkjøp av en fjerde termisk behandlingsmaskin. Det er tilrettelagt for dette i dagens prosesshall med tilhørende infrastruktur. Kapasitetsutvidelsen krever derfor ikke større prosesshall. Rensing av vann Figur 6 er et prosesskjema for vannrensingen på behandlingsanlegget. Figur 6: Prosesskjema for rensing av vann Vannfraksjonen (6 i fig 5) pumpes til blandetanken (T11) i tankanlegget. Her blandes vann fra soilmaskiner, vaskevann, rejektvann og eksternvann fra tankanlegget til ønsket konsentrasjon. Deretter pumpes vannet til reaktor 1 & 2 der lut (NaOH), jernklorid (FeCl) og polymer tilsettes, før det pumpes videre til flotasjon der den kjemiske fellingen foregår Side 15 av 57

16 1.5.4 Fra flotasjon pumpes vannet videre til T10; buffertank, som kan tilføre den biologiske delen av renseanlegget behandlet vann ved problemer i kjemisk felling. Den biologiske delen består av tre tanker (Bio1-3) med aktivt slam og to tanker (Bio 4-5) med flytende kontaktfilter. I tillegg er det to sedimentasjonstanker for slam og vann og til sist et slamlager. Slammet fortykkes og avvannes i en sentrifuge og sendes til termisk behandling i soilmaskiner. Tørrstoffet fra de termiske maskinene tilsettes vann før det legges på lager og er basiskarakterisert iht. avfallsforskriften kap. 9 og definert som ordinært avfall. Tørrstoffet leveres til godkjent mottak hos Vestnes Renovasjon på Vestnes i Romsdal. Det rensede vannet kontrolleres gjennom daglige og månedlige analyser for å sikre at innholdet i utslippet til sjø holder seg innenfor grenseverdiene i konsesjonen. Frekvensen for prøvetakingene av det rensede vannet er satt ut fra vurdering av variasjoner i utslippet. De parameterne som har variert mest er olje, totalt organisk karbon (TOC) og barium (Ba). Kontrollprogrammet er nærmere beskrevet i søknaden om utslippstillatelse. Spilloljen kan pumpes til båt og til bil. Oljeholdig vann fra tankanlegget kan pumpes til båt for behandling hos andre godkjente aktører. Energibehov og energikilder Energibehovene på behandlingsanlegget dekkes av ulike energikilder. Prosessmaskinene benytter spillolje og elektrisk kraft til oppvarming og behandling av avfallet. Videre benyttes det elektrisk kraft til pumper, blåsere, krankjøring, kjølesystemer, slambehandling og intern oppvarming. Alt rullende materiell benytter diesel. Det er etablert system for energiledelse herunder kontinuerlig registrering av energibruk på anlegget. Dette gjøres for olje (spillolje og diesel) og elektrisitet. Energibruken fordeler seg slik: o Prosessmaskinene bruker ca 300 kwh/tonn avfall i form av olje og 150 kwh/tonn avfall i form av elektrisitet o Pumper og kjøling bruker ca 30 kwh/tonn avfall o Vannrenseanlegget bruker ca 200 kwh/time Franzefoss Gjenvinning vurderer kontinuerlig, systematisk og målrettet tiltak som kan iverksettes for å oppnå best mulig energieffektiv produksjon og drift. Det vil bli vurdert å benytte overskuddsvarme fra prosessmaskinene som fjernvarme til industribygg når dette blir etablert. I dag benyttes egen varme til oppvarming av prosesshall på vinter Side 16 av 57

17 2 Utredningsprogram og metodikk Kapitlet redegjør kort om temaene utredningen omfatter samt metodikken utredningen er gjennomført etter med temavise beskrivelser av dagens situasjon, konsekvenser tiltaket kan føre til og vurdering av avbøtende tiltak. 2.1 UTREDNINGSPROGRAM Miljødirektoratet har i brev av fastsatt konsekvensutredningsprogram for tiltaket; søknad om utvidet behandlingskapasitet på Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg på Husøya. Konsekvensene av tiltaket utredes og vurderes i forhold til 0-alternativet; at dagens kapasitet og utslippstillatelse opprettholdes ved behandlingsanlegget. Konsekvensutredningen beskriver dagens situasjon, konsekvenser av dobbelt så stor behandlingskapasitet og økte utslipp fra anlegget samt vurdering av aktuelle avbøtende tiltak, for følgende utredningstema: o Naturmangfold og friluftsliv o Utslipp til sjø o Lukt og utslipp til luft o Avfall o Støy o Fiskeri o Samferdsel o Andre virkninger for samfunn og miljø o Kumulative virkninger o Sikkerhet og beredskap De følgende hovedkapitlene i rapporten omhandler hvert av utredningstemaene. Kapitlene innledes med essensen fra utredningsprogrammet. De ulike konsekvensene av tiltaket er avslutningsvis sammenstilt og oppsummert. 2.2 METODIKK Konsekvensutredningen baserer seg for flere av temaene på metodikken beskrevet i Statens vegvesens konsekvensanalysehåndbok (Håndbok 140). Konsekvens utledes som et produkt av Side 17 av 57

18 verdiene for utredningstemaet i et definert influensområde og vurdert omfang av tiltakets virkninger. Naturmangfold og friluftsliv For identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndbøker for kartlegging av naturtyper (DN Håndbok 13) og kartlegging av marint biologisk mangfold (DN Håndbok 19). Norsk rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010) og Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er benyttet for kategorisering av hhv. truede og sårbare arter og truede og sårbare naturtyper. Verdivurderingen baserer seg også på eksisterende informasjon fra verneprosessen for Fugløya, forvaltningsplanarbeidet, tidligere sjøfugltellinger og kjente forekomster av sårbare og rødlistede arter. I tillegg er det innhentet opplysninger om fuglenes bruk av sjøområdene rundt selve reservatet og især farvannet mellom Fugløya og behandlingsanlegget fra Statens naturoppsyn og lokale ressurspersoner. Vurderingene av omfanget eller effekten av utvidelsen av anlegget baserer seg på målte og modellerte støyverdier for både reservatet og farvannene rundt. Det er på grunnlag av disse verdiene gjort litteratursøk i inn- og utland hvor mulige effekter av støy og lukt for fugle- og dyreliv er vurdert. Utslipp til sjø Beregning av fortynning og innlagring av det fremtidige utslippet er utført med fortynningsmodellen Visual Plumes (U.S.EPA). Modellen beregner hvordan et utslipp vil fordele seg i en resipient ut fra tetthet, strømhastighet og retning til utslippet og forhold i resipienten. Dersom det er stor forskjell i tetthet for utslippet og vannet i resipienten vil utslippet lettere stige til overflaten. Sjiktninger i vannsøylen vil kunne føre til at utslippet innlagres i vannmassene en avstand fra overflaten. Generelt vil lav strømhastighet føre til at avløpsplumen vil stige raskere enn ved høyere strømhastigheter. Det vil si at en plum som når overflaten ved lite strøm, kan innlagres i vannsøylen hvis strømhastigheten øker. Modellen tar ikke hensyn til partikler i utslippsvannet. Visual Plumes kan benytte fem ulike modeller i sine beregninger. I denne undersøkelsen er modellen UM3 benyttet. Lukt og utslipp til luft Vurderingene av virkninger av lukt og utslipp til luft bygger på opplysninger om grenseverdier og miljøpåvirkning fra følgende kilder: Folkehelseinstituttet - Miljøstatus i Norge - Norske utslipp - samt kjemikaliedatablader og Store norske leksikon (www.snl.no). Avfall Vurderingene er gjort ut fra beskrivelser av avfallstyper og avfallsmengder fra Franzefoss Støy Det er utført støymålinger / måling av kildestyrke samt foretatt beregninger av dagens og fremtidig forventet støyutbredelse fra aktiviteten ved behandlingsanlegget. Hensikt med beregningene er å kartlegge støysituasjonen i området, og vurdere om den planlagte utvidelsen vil medfører vesentlige endringer i støysituasjonen for nærliggende støyfølsom bebyggelse og for fuglelivet på og ved Fugløya Side 18 av 57

19 2.2.6 Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, legges til grunn for vurdering av støy fra industri og veitrafikkstøy. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål. Etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det finnes ingen vedtatte støygrenser i Norge i forhold til vern av dyreliv generelt eller fugler spesielt. I dette notatet er det tatt utgangspunkt i forslag til støygrenser som beskrevet for Linnes naturreservat i "Detalj- og reguleringsplan for RV 23 Dagslet Linnes". Det er utført beregninger av lydutbredelsen fra Franzefoss sitt anlegg på Husøya og til omkringliggende områder. Det er utført beregninger av dagens driftssituasjon og forventet fremtidig driftssituasjon etter en evt dobling av kapasiteten. Beregningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for industristøy og for støy fra vegtrafikk. Til beregningene er det benyttet beregningsprogrammet Cadna A. Til beregningene benyttes digitalt 3D kart over industriområdet og nærliggende området, dette er mottatt fra oppdragsgiver. Input i beregningsmodellen er aktuelle støykilder med tilhørende lydeffektnivå. De fleste støykildene på Franzefoss sitt anlegg var det ikke mulig å oppspore støydata for. Norconsult har derfor besøkt anlegget og gjennomført kildemålinger på stedet. Se kapittel. For beregning av støy fra vegtrafikk er det benyttet ÅDT som beskrevet i «Reguleringsplan med konsekvensutredning for industriområde og dypvannskai på Husøya. Kristiansund kommune, Planid R-265.» Rapporten er utarbeidet av Cowi og datert desember Fiskeri Denne delutredningen omhandler naturtyper og artsforekomster i marint miljø, og er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens «Håndbok 140» Samferdsel Vurderingene tar utgangspunkt i konsekvensutredningen for dypvannskaia samt opplysninger fra Franzefoss Andre virkninger Vurderingene bygger bl.a. på erfaringene Franzefoss har gjort seg siden de etablerte behandlinganlegget på Husøya Kumulative virkninger Vurderingene er bl.a. gjort ut fra opplysningene i konsekvensutredningen for dypvannskaia Side 19 av 57

20 3 Naturmangfold og friluftsliv Kapitlet redegjør for tiltakets påvirkning på naturmangfoldet. Dagens naturtilstand, sårbare naturtyper og artsmangfold beskrives. Mulige påvirkninger på Fugløya naturreservat, herunder alle lokaliteter tilknyttet reservatet er tatt med i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Virkningene av tiltaket på friluftslivet og friluftsområder beskrives også. Vedlagte rapporter om fugleliv samt marint naturmiljø og fiskeri beskriver konsekvensene mer detaljert. 3.1 DAGENS SITUASJON Avfallsbehandlingsanlegget ligger sentralt i et område med flere viktige elementer for naturmangfoldet; Fugløya naturreservat, Bolgsvaet, Bolgleira og Bolgvågen. Registreringer av i disse er vist på kartet nedenfor. Avfallsbehandlingsanlegget er markert med lilla sirkel. Brunt skravert område viser et viktig avlastningsområde for sjøfugl. Grønt skravert område er strandeng og strandsump. Rødt område avgrenser Fugløya naturreservat. Figur 7: Viktige elementer i naturmangfoldet ved Husøya (Kilde: Naturbase) Side 20 av 57

21 Nord for behandlingsanlegget ligger Fugløya naturreservat som er en svært viktig hekkelokalitet for sjøfugl i Møre og Romsdal. På øya som ligger i Bolgsvaet om lag 200 m fra anlegget, hekker solide bestander av ærfugl, fiskemåke (NT) og rødnebbterne. Det meste av øya benyttes som hekkeområde. De ulike artene har sine favorittområder på øya. Det ser pr i dag ikke ut til å være noen unaturlig redusert tetthet av reir i områdene som ligger inn mot behandlingsanlegget. Fugløya naturreservat har stor verdi for naturmangfoldet. Fugløya ligger sentralt i havområdet Bolgsvaet som er et viktig beiteområde for fugl (toppskarv, storskarv, svartand, havelle, ærfugl og sjøorre). Særlig i perioder med dårlig vær fungerer området som avlastningsområde for de svært verdifulle og fuglerike områdene ved Grip. Bolgsvaet har middels verdi for naturmangfoldet. På innsiden av Husøya ligger ytterligere to viktige strandeng- og strandsump-områder; Bolgleira og Bolgvågen som begge er viktige beiteområder for særlig ender og vadefugl. Bolgleira og Bolgvågen har middels verdi for naturmangfoldet. 3.2 PÅVIRKNING PÅ FUGLØYA NATURRESERVAT Fugløya ligger 200 meter nord for avfallsbehandlingsanlegget på Husøya og sørgrensen for naturreservatet, som øya er en del av, går helt inn mot anlegget. Figur 8 viser øya, reservatgrensa (grønn) og avfallsbehandlingsanlegget (lilla). Figur 8: Fugløya naturreservat og avfallsbehandlingsanlegget Med sin beliggenhet i umiddelbar nærhet av industriområdet på Husøya med menneskelig aktivitet, støy fra industri samt utslipp til luft og sjø, skiller omgivelsene rundt Fugløya seg fra de fleste andre naturreservat. Det ser imidlertid ikke ut til å være noen unaturlig redusert tetthet av reir i områdene som ligger inn mot industriområdet på Husøya Utvidelsen av behandlingskapasiteten på Husøya vil medføre støynivåer på deler av landarealene i Fugløya naturreservat som overstiger den støygrensen som tidligere er benyttet Side 21 av 57

22 som grense for akseptabel støy for fugl. Konsekvensene er vurdert til å være relativt begrenset som en følge av at det er snakk om en utvidelse av en eksisterende virksomhet som frem til i dag ikke har hatt påviselige negative effekter for naturreservatet. Som det beskrives i temarapporten er det utfordrende å vurdere stressreaksjoner hos fugl, og fuglebestandene på Fugløya kan være mer påvirket av støy enn dagens situasjon gir inntrykk av. Det er få andre egnede hekkelokaliteter i farvannet rundt Kristiansund for sjøfugl så fuglene kan av denne grunn tvinges til å akseptere mer støy enn de egentlig opplever som komfortabelt. Det er derfor lagt en føre-var holdning til grunn for vurderingene og konsekvensene av et utvidet avfallsbehandlingsanlegg settes til middels negativ for Fugløya naturreservat. For lukt finnes det ikke noen retningsgivende grense og det er trolig mindre grunn til å forvente negative effekter dersom avbøtende tiltak blir innført av hensyn til naboer. Ingen av fugleartene som hekker frekventerer farvannene utenfor Husøya har særlig velutviklet luktesans. I sum vurderes luktproblemene å ha en liten negativ effekt for fuglene både i dag og ved utvidet drift. 3.3 SAMLEDE VIRKNINGER PÅ NATURMANGFOLDET I tabell 2 angis konsekvensene for naturmangfoldet som et produkt av lokalitetenes verdi og tiltakets omfang. Lokalitet Verdi Omfang støy Omfang lukt Konsekvens Fugløya naturreservat Stor Middels negativ Liten negativ Middels negativ Bolgsvaet Middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Bolgleira Middels Liten negativ Liten negativ Liten negativ Bolgvågen Middels Ubetydelig Liten negativ Liten negativ Tabell 2. Verdi, omfang og konsekvens for naturmangfoldet rundt Husøya. 3.4 VIRKNINGER FOR FRILUFTSLIVET Kommuneplanens arealdel for Kristiansund (se 1.3.1) gjør overordnede planavklaringer om naboskapet mellom planlagte friluftsområder (Bolgleira, Kruttholmen og strendene sørvest i Bolgleira) på deler av Husøya, og den nordre delen av øya som er planlagt til ervervsvirksomhet og havn (bl.a. avfallsbehandlingsanlegget). Det foregår lite eller ingen friluftslivsaktiviteter på landsida i nærheten av behandlingsanlegget. På sjøsida foregår det lite fritidsbåttrafikk ved Husøya. Småbåttrafikken går i hovedsak fra Kristiansund by mot Bremsnesfjorden eller ut Ormsundet. De mest brukte lokale fiskeplassene i nærheten av anlegget er utenfor Bolgneset og vestover mot Kopparholman. Friluftslivet vil på denne bakgrunn ikke bli påvirket av kapasitetsutvidelsen ved avfallsbehandlingsanlegget Side 22 av 57

23 4 Utslipp til sjø Kapitlet beskriver kjemisk og økologisk tilstand for vannforekomsten samt detaljerte mengder og konsentrasjoner av stoffene som slippes ut til den fra behandlingsanlegget. Det beskriver også stoffenes miljøegenskaper, utslipps- og spredningsforhold i vannforekomsten samt utslippets virkning på resipienten i tråd med vannforskriften av 1. januar framgår. Beskrivelsen av konsekvensene inkluderer sannsynligheten for virkninger på strandsone, bunnfauna og organismer i vannsøylen både på kort og lang sikt. Sannsynligheten for forurensning av marine organismer og om det kan påvirke kvaliteten på sjømat fra området både for folk og fugl, beskrives også. Hvor og hvordan utslippet må skje for å minimalisere negativ miljøpåvirkning samt mulige konsekvenser ved evt. driftsforstyrrelser og uhell, vurderes også. Vedlagte rapport om utslipp til sjø beskriver konsekvensene mer detaljert. 4.1 RESIPIENTEN Resipienten for utslippet fra behandlingsanlegget vil være vannforekomstene "Bolgsvaet" og "Bolgsvaet ved Husøya". Vannforekomstene er vist i figurene under. Begge vannforekomstene har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Figur 9: Vannforekomsten Bolgsvaet (Kilde: Vann-nett) Det har i lang tid vært knyttet ulike typer industri til Husøya, og området ved Vestbase, på nordsiden av Bolgsvaet, utvides stadig. Bolgsvaet er planlagt nødhavnlokalitet. Både dette og annen industri i området fører til stor skipstrafikk Side 23 av 57

24 Figur 10: Vannforekomsten Bolgsvaet ved Husøya (Kilde: Vann-nett) "Bolgsvaet ved Husøya" er kysttype beskyttet og "Bolgsvaet" moderat eksponert. Begge vannforekomstene er moderat eksponert for bølger, permanent mikset, har kort oppholdstid for bunnvann og svak strømhastighet. Begge vannforekomstene har mulig risiko for ikke å nå kravene om god miljøtilstand. 4.2 UTSLIPPSSTOFFENES MILJØEGENSKAPER Organisk materiale Innhold av organisk materiale, målt som totalt organisk karbon (TOC) har siden tidlig på 70- tallet vært en analytisk teknikk for å måle kvaliteten på rensing av vann. TOC deteksjonen er en viktig måling på grunn av effekten det kan ha på miljøet, menneskers helse, og produksjonsprosesser. TOC er en svært følsom, ikke-spesifikk måling av alle organiske stoffer som er tilstede i en prøve. Det kan derfor brukes til å regulere den organiske kjemiske utslipp til omgivelsene. Uorganisk karbon utgjør liten eller ingen trussel. Utslippet av TOC kan påvirke oksygeninnholdet i vannet da det brukes for å bryte ned de organiske forbindelsene. Olje Olje måles med forskjellige kjedelengder av karbon der karbonlengde C10-C40 benyttes ift utslippskrav. Størsteparten av oljen som slippes ut, ligger i de lengre kjedene. Olje kan være vanskelig å rense dersom den er emulgert. Sjøfugl Drivende olje kan påvirke sjøfugl som beiter/dykker/hviler på overflaten. Sjøfugl tar skade av olje som følge av at fjærdrakten mister isolerende evne, og at pussing av fjærdrakt medfører at olje kan bli spist (Kystverket 2008). I tillegg kan påvirkede matressurser bidra til toksiske virkninger som svekker fugl. Hos fugl og pattedyr kan langtidseffekter føre til effekter i Side 24 av 57

25 4.2.3 immunsystemet, organskade, hudabnormiteter og forandringer i atferd. Olje kan også føre til nedsatt reproduksjon (US EPA 1999). Sjøfuglartene har ulik sårbarhet overfor olje som avhenger av årstid samt atferd. Det er bl.a. forskjeller i sårbarhet mellom dykkende og overflatebeitende sjøfugl, samt mellom pelagiske og kystbundne sjøfugler (SFT, 2000). Det finnes ingen universell grense for hvor store konsentrasjoner av olje på vannoverflaten som utgjør en trussel for sjøfugl. French-McCay (2004) oppgir likevel en konservativ terskelverdi for tilsøling av sjøfugl på 10 mikrometer (0,01 mm eller ca. 10/g og m2). Denne terskelverdien er basert på data for minimum dose for skade på sjøfugl. Fisk og plankton i vannsøylen Fisken kan ta opp stoffer gjennom kroppsoverflaten og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen og bli påvirket av dette. Den kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar. Tilgjengelig litteratur om påvirkning av olje på fisk er begrenset. Dersom et oljeutslipp skjer i en fjord eller nær kystlinjen, vil den kunne føre til mer alvorlige konsekvenser enn ved utslipp i åpent hav. Skaden vil være avhengig av forhold som oljekonsentrasjon, oljetype, værforhold og tid på året. Forsøk på Stillehavslaks og annen fisk har vist at de tidlige stadiene er mer følsomme for toksiske effekter av olje enn voksenstadiet. Fisk i tidlige stadier vil også ha mindre evne til å bevege seg vekk fra forurensede områder enn voksne individer. Olje som dispergeres eller løses opp i vannmassene kan ha toksiske effekter for fisk og planktoniske organismer. Vanligvis vil det være en stor innfluks av frittsvevende biota, slik at vannsøylen raskt blir re-kolonialisert etter at kilden til forurensingen er borte. Gyteprodukter som egg og laver fra annet en fisk er også sårbar for olje i vannsøylen. Selv om fiskeegg og larver kan ha økt dødelighet under et oljeutslipp er det rapportert få tilfeller om at utslipp har hatt en signifikant effekt på fiskebestander (Varela 2006). Skadeomfanget vil være svært avhengig av årstid, konsentrasjon av alger i vannmassene, sammensetningen av arter osv. Forandring i sammensetning i planktonet kan igjen ha konsekvenser for andre deler av økosystemet, ved påvirkning av fiskebestander. I etterkant av Prestige-forliset ble effekter på plankton studert (Varela 2006) og sammenlignet med tidsserier fra før oljesølet. Det ble da ikke funnet forskjeller før og etter hendelsen, verken i forskjell i biomasse eller i artssammensetning. det ble målt forhøyede konsentrasjoner av oljekomponenter i zooplankton (ekstern og intern dose), men ingen forskjeller i biomasse eller samfunnsstruktur. Per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) Per- og polyfluorerte forbindelser tilhører en stor og kompleks gruppe organiske forbindelser som består av flere hundre stoffer. Det er ikke produsert PFAS i Norge, men det importeres som kjemiske og fast bearbeidede produkter og benyttes i mange produkter bla. i brannslukningsmidler, løsemidler, tensider, maling, kjøle- og varmevekslingsmedium, pesticider og smøremidler. I industrien er flyplasser, verksteder, skipsverft og offshoreindustrien typiske kilder til PFAS-eksponering. Kunnskapen om helse og miljøskadelige effekter er veldig varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Konsentrasjonen av PFAS-forbindelser kan værer høy nok til å ha en skadelig effekt på miljøet, organismer eller biologisk mangfold. Noen av forbindelsene slik som PFOS og PFOA kan være meget giftig for akvatiske organismer. Ved gjentatt Side 25 av 57

26 eksponering, kan det disse gi reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr og de kan være kreftfremkallende Metaller De 13 metallene Arsen, Barium, Kadmium, Kobolt, Krom, Kopper, Kvikksølv, Molybden, Nikkel, Bly, Sink, Vanadium og Tinn har utslippskrav knyttet til seg. De uthevede er prioriterte stoffer i Vannrammedirektivet, og miljøegenskapene til disse beskrives nærmere nedenfor. Temarapporten "Utslipp til sjø" gir tilsvarende informasjon om de andre metallene. Kadmium (Cd) Kadmium kan tas opp i organismer direkte fra vannet, og til en viss grad fra luft og gjennom føden. Det kan bioakkumulere i organismer. Kadmium er vist å være toksisk for akvatiske evertebrater ved å påvirke vekst og å påvirke overlevelsesrater ved larvestadiet. I fisk fører kadmium til ione-ubalanse og kan påvirke metabolisering av kalsium. For høyere organismer som fugl og pattedyr akkumuleres kadmium i nyre og lever. Nyreskade og avkalking av skjelettet (osteoporose) er alvorlige følger av kadmiumeksponering (AMAP 2007). Kvikksølv (Hg) I miljøet er mye av kvikksølvet bundet til sedimenter og til organisk materiale. Mikroorganismer kan omdanne uorganisk kvikksølv til metylkvikksølv. Metylkvikksølv er fettløselig og biomagnifiseres i næringskjeder. Kvikksølv er en nervegift, og den største helseeffekten av stoffet hos mennesker er effekter på hjernen, spesielt for unge og for foster under utvikling. I pattedyr kan kvikksølveksponering også påvirke dannelsen av sæd, og dermed påvirke reproduksjon. Nevrologiske og reproduktive effekter er også vist i fugl. Kvikksølv kan gi effekter i fisk ved påvirkning av luktesans, gjelleskader, synssans og evnen til å ta opp næringsstoffer over tarmen (AMAP 2007). Nikkel (Ni) Nikkel er et essensielt metall for mange mikroorganismer, flere planter og for noen vertebrater. Nikkel er vist å ha liten grad av akkumulering i fisk og i akvatiske næringskjeder. Nikkel er vist å være akutt toksisk for alger og virvelløse dyr (særlig mollusker) i konsentrasjoner på 15 µg/l (løst nikkel) (UK Marine Special Areas of Conservation). Bly (Pb) Bly bindes sterkt til sediment, og blir dermed mindre biotilgjengelig for organismer i miljøet. Mange av de uorganiske saltene av bly er tungt løselige i vann, og holdes derfor i sedimentet. Bly akkumuleres i lever, milt og i skjelettet. I pattedyr fører bly til skader på nervesystemet og mage-tarmsystemet. Påvirker dannelsen av røde blodceller, og kan føre til anemi. Bly er spesielt toksisk for hjernen under utviklingen av unge individer. Fugler er kun følsomme for blypåvirkning ved veldig høye konsentrasjoner, men kan få symptomer på forgiftning ved å spise pelleter fra blyammunisjon. I fisk akkumuleres bly hovedsakelig i gjeller, lever, nyre og i benvev. Hos unge fisk forårsaker bly misfarging av halen og skade på ryggmargen (AMAP, 2007) Side 26 av 57

27 4.3 UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET Det er ett utslippsrør fra vannrenseanlegget med diameter 160 mm. Etter siste rensetrinn renner vannet via en pumpekum til utslippspunktet i sjø. Vannmengden er 0,8 4,2 liter/sek. Utslippsvannet har en temperatur på 8 C og saltholdighet på 0 PSU (Practical Salinity Unit) Utslippet fra renseanlegget er på ca 30 m dyp, 270 m fra land i punktet 63 grader 05,630 minutter nordlig bredde og 7 grader 45,706 minutter østlig lengde; B på figur 11. Utslippet er plassert 1 m over sjøbunn, har retning 317 med en vertikal vinkel på -10. B Figur 11: Utslippspunktet fra vannrenseanlegget Styring av vannrenseanlegget baserer seg på analyser av inngående vann og utvalgte prøvetakingspunkter i prosesslinjen. Disse forteller hvordan renseprosessen går og gjør justeringer underveis i prosessen mulig. Analysene fanger opp endringer i innmating, fellingsprosesser og forteller oss hvordan biologien fungerer. Verdiene på ph, O 2, temperatur, næringsstoffer, klorider (saltinnholdet), ledningsevne og TOC gir grunnlag for eventuelle justeringer. Utslippstillatelsen for behandlingsanlegget setter krav til maksimale mengder av organisk materiale (TOC), olje og metaller i utslippsvannet fra anlegget. TOC i dagens utslipp er godt under kravet. Utslippsdata for olje viser at man ligger godt under det som det er satt krav til. Alle metallene ligger på et meget lavt nivå ift kravet i utslippstillatelsen med unntak av barium. Barium forefinnes i store mengder i det innkommende avfallet som bariumsulfat. Bariumsulfat er tungt løselig og ansees ikke som miljøfarlig. Det er søkt om midlertidig økning for utslipp av barium. Driftsforstyrrelser, større endringer i prosessen eller uhell, vil normalt bli oppdaget før utslippsvannet når resipienten da forsinkelsestiden gjennom anlegget minst er 4-6 dager. Alarmer følges opp av personalet på anlegget. Dersom utslippskravene overskrides kobles Side 27 av 57

28 utpumping over på returpumping til blandetank. Da går vannet gjennom hele prosessen på nytt. Dette er nødvendig for å holde kontinuerlig sirkulasjon i anlegget av hensyn til den biologiske rensedelen. 4.4 UTSLIPP FRA OLJEUTSKILLER Alt overflatevann fra behandlingsanlegget går til oljeutskiller. Dette inkluderer overflatevann fra tankanlegget. Fra oljeutskiller hentes min. 2 prøver pr år. Dette er normalt stikkprøve vår og høst tatt fra overløpsrøret før utslipp til sjø (samme sted som fra renseanlegg). Prøvene fylles rett på preparert glassflaske og sendes akkreditert lab for analyse av oljerest C10-C40, etter EN ISO Oljeutskiller skal tømmes og rengjøres 2 ganger pr år eller ved behov. Det er ingen krav til beregning av volumstrøm gjennom oljeutskiller. 4.5 VIRKNINGER AV UTSLIPP TIL SJØ Grafer fra modellering av vannutslippet er vist i sin helhet i temarapporten "Utslipp til sjø". Utslippsvannets stigning og fortynning både i sommer- og vintersituasjonen med og uten strøm, er også vist i denne rapporten. Modelleringene viser at utslippene innlagres dersom det er strøm i resipienten, men ikke dersom det er helt strømstille. Utslippet når overflaten mer samlet som en "plume" (boble) om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes lavere tetthet i overflatevannet om sommeren når det er varmere og har lavere salinitet. Ved strømstille forhold i resipienten vil utslippsvannet bevege seg svakt i utslippsledningens retning mot nordvest før det stiger til overflaten. Ved strøm i resipienten endres retningen raskt med strømmen. Fortynning innenfor modellens rekkevidde varierer fra ganger mindre enn 1 m fra utslippspunktet ved strømstille og fra ganger 6 m fra utslippspunktet ved strøm. Fortynningen vil øke som følge av innblanding med omkringliggende vannmasser med avstanden fra utslippspunktet. De beregnede fortynningene forutsetter at utslippsvannet blandes med rent vann. Fordi stoffer i utslippet også fins i resipienten vil avstanden fra utslippspunktet til der ønsket fortynning er oppnådd, være noe større enn resultatene av modelleringen viservirkninger på resipienten Utslippsvannet fra avfallsbehandlingsanlegget inneholder stoffer som potensielt kan gi negative effekter for vannlevende organismer og fugl som følge av sekundær forgiftning. Det er gjort beregninger av eksponering som kan forventes for de ulike organismegruppene som følge av en konservativ fortynningsgrad i resipienten. Toksisiteten er vurdert ut fra grenseverdier for vannlevende organismer og for sekundær forgiftning for predatorer. For konsekvenser for sjømat er eksponeringen vurdert opp mot Mattilsynets grenseverdier for sjømatkvalitet. Det er kun bly, kobber og sink som viser overskridelser av grenseverdi for vannlevende organismer i resipienten. Årsaken er konsentrasjoner målt i vannsøylen forut for utslipp fra behandlingsanlegget. Den omsøkte økningen i utslipp fra anlegget vurderes til å bidra til noe økte negative miljøkonsekvenser for vannlevende organismer som eksponeres for utslippsvannet. Denne påvirkningen forventes å ha en helt lokal karakter, på grunn av god vannutskiftning i resipienten Side 28 av 57

29 Av samme grunn forventes det ikke negative effekter for bunnlevende organismer som følge av økte utslipp. Beregninger viser at utslippet heller ikke vil føre til betydelig økte belastninger for fugl på grunn av konsentrasjonene i utslippet Side 29 av 57

30 5 Lukt og utslipp til luft Kapitlet beskriver omfang og utbredelse av eventuelle luktproblemer. Luktrisikovurdering for potensielle luktkilder er utarbeidet. Bedriften er i ettertid (juni 2014) pålagt å utføre en analyse av hvilke kjemiske forbindelser lukten inneholder og helsemessige konsekvenser. Videre beskrives mengder og typer stoffer som kan gi utslipp til luft samt deres miljøegenskaper og konsentrasjoner. Beskrivelsen av konsekvensene inkluderer virkninger på omgivelsene, herunder spredningsforhold og i hvilken grad fugl blir påvirket. Mulig helsepåvirkning ved utslipp til luft samt konsekvenser ved driftsforstyrrelser eller uhell, beskrives også. 5.1 LUKTKILDER OG RENSING Behandlingsanlegget generer lukt da den termiske prosessen medfører en cracking (omdanning) av oljen. Enkelte luktkomponenter blir da mer fremtredende enn andre og må derfor behandles. Videre vil avfallet i seg selv avgi lukt og luft fra biotanker kan også avgi lukt. En luktrisikovurdering av de forskjellige luktkilder og spredning av luktstoffer er utført av Aquateam COWI. Fra tankene i tankpark der olje og prosessvann lagres vil det være nødvendig å behandle overskuddsluft. Naturlig utlufting fra tankene vil bli avstengt og overskuddsluft i stedet suget ut og ført gjennom et filteranlegg med aktivt kull. I et filtersystem med aktivt kull vil luktstoffer adsorberes på kullets overflate. Det er en svært effektiv renseløsning for å fjerne lukt. Ulempene med kullfilteranlegg er: Betydelig trykkfall gjennom filteret Kull må byttes, kan være mye arbeid og kullet er kostbart Brukt kull må behandles som farlig avfall Passer ikke for NH3 Varmgang i kull kan skape brann/eksplosjon. Nødvendig å sikre mot dette. Med relativt små luftmengde fra lagertankene som skal renses er aktivt kull svært godt egnet. Lav luftmengde og lav flow gir høy oppholdstid i kullet og dermed svært høy renseeffekt. Valgt filterenhet skal fjerne 99% av lukten i ett trinn. Brannspjeld på begge sider av kullfilter og sprinkling av filteret sikrer mot brann/eksplosjon. Dersom ikke aktivt kull alene gir høy nok renseeffekt kan aktivt kull kombineres med UV-lys eller ozon. Fotooksidasjonstrinnet vil da normalt plasseres før kullfiltertrinnet. Dette vil også redusere kullforbruket Side 30 av 57

31 Etter at dette rensetiltaket nå er iverksatt må øvrige luktkomponenter og luktkilder vurderes. De synes imidlertid mindre ubehagelige og mindre konsentrerte og derved mindre langtrekkende. Andre aktuelle renseteknologier er bruk av ozon, biofiltre, fotooksidasjon vha UV-lys og kjemisk scrubber. 5.2 UTSLIPP TIL LUFT Utslippsstoffer og -mengder Det måles kontinuerlig på følgende stoffer i utslippet til luft fra brennerne: Støv Organisk stoff (TOC) Saltsyre (HCl) Hydrogenfluorid (HF) Svoveldioksid (SO2) Nitrogenoksyd forbindelser (NOX) Karbonmonoksid (CO) Utslippsmessig gir de minimal negative effekter annet enn sur nedbør eller partikler. Videre måles det hvert halvår på kadmium (Cd), Thallium (Tl), Kvikksølv (Hg), sum øvrige metaller (se tabell 4) og dioksiner. Alle komponenter viser svært lave verdier. For lukt er det ikke utført kjemiske analyser enda. Prøvetaking vil bli gjennomført i uke 34/35 der rapport vil foreligge uke 37/38. Erfaringsmessig er det H2S og/eller organiske svovelforbindelser som er hovedårsak, men de forekommer ikke i helseskadelige konsentrasjoner. Lukten påvirker likevel menneskers velvære og trivsel. Miljøegenskaper Støv, PM10 og PM2,5 Svevestøv er partikler med diameter under 10 µm. Forkortelsen er PM10 og kalles ofte grovfraksjonen av svevestøv. Partikler med diameter over 10 µm avsettes i øvre luftveier, mens PM10 kommer ned i luftveissystemet og kan gi hjerte- og lungesykdommer. Partikler med diameter under 2,5µm (PM2,5) kalles finpartikler. Forskning tyder på at disse partiklene er enda mer skadelige enn de større partiklene. Organisk stoff (TOC) Utslipp av totalt organisk karbon (TOC) omfatter både metan, flyktige organiske forbindelser uten metan (nm VOC) samt eventuelle tyngre og mer komplekse organiske forbindelser. Saltsyre (HCl) Saltsyre (HCl) er en uorganisk ikke oksiderende syre Side 31 av 57

32 Hydrogenfluorid (HF) Høye konsentrasjoner av fluorider i gassfase (HF) kan gi skader på plante- og dyreliv i nærmiljøet. HF som er i gassfase eller bundet til svevestøv, tas nesten fullstendig opp i luftveiene og kan gi astmalignende symptomer. Svoveldioksid (SO2) Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket så betydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning. Utslipp av svoveldioksid til luft gir nedfall på bakken og fører til forsuring av vann og jordsmonn. Miljøskadene som følge av sur nedbør har vært store spesielt i Sør-Norge. Karbonmonoksid (CO) Karbonmonoksid (CO) i uteluft dannes ved ufullstendig forbrenning. Nitrogenoksider (NOx) Nitrogenoksider (NOx) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. I norske byer er trafikk den viktigste kilden til nitrogenoksider. Som oftest finner man mest nitrogenmonoksid (NO) i utslippene, men den oksideres forholdsvis raskt av ozon til nitrogendioksid (NO 2 ) og over tid videre til nitrat. Nitrogenoksider kan igjen inngå i dannelsen av ozon. NOx er de forbindelsene det slippes ut mest av fra anlegget og utslippet er derfor dimensjonerende for skorsteinshøyde. Det forutsettes at anlegg og prosess er optimalisert slik at bakkekonsentrasjonen for NO2 i omgivelsene er innenfor kravene til hva et anlegg kan belaste omgivelsene med. Metaller Det er mange forskjellige kilder som bidrar til utslipp av metaller. Trafikk, industri og andre forbrenningsprosesser er viktige kilder. Konsentrasjoner av metaller i luften varierer svært mye. Metallene finnes i form av svevestøv, både som ultrafine partikler, bundet til forbrenningspartikler eller som del av mineralstrukturen i grovere partikler. De metallene det har vært fokusert mest på den senere tid når det gjelder svevestøv i uteluft er jern, kobber, vanadium, sink, arsen og nikkel. Konsentrasjonen av metaller i byluft kan variere fra under 0,01 µg/m 3 for kadmium til opp mot 0,5 µg/m 3 for bly. I dag er nivåene av bly i luften i Norge så lave at de ikke blir sett på som noe helseproblem. Bortsett fra for bly har det vært gjort få systematiske målinger av metaller i byluft i Norge. Nær industristeder er det imidlertid foretatt målinger både i luft, vegetasjon og jord. Disse målingene viser at det enkelte steder er forholdsvis høye konsentrasjoner av metaller i planter og i jord. Kadmium (Cd) og Thallium (Tl) Utslippet av Cd og Tl er regulert med lave grenseverdier i utslippstillatelsen Side 32 av 57

33 5.2.3 Kvikksølv (Hg) Kvikksølv er ikke nedbrytbart i naturen og samler seg lett opp i miljøet. Metallet anses for å være en global forurenser. Kvikksølv kan forekomme fritt i luften som en gass. Dioksiner Dioksiner er en samlebetegnelse for nært beslektede stoffer 75 dibenzopdioksiner (PCDD) og 135 dibenzofuraner (PCDF). TCDD (2,3,7,8-tetraklorodibenzo-p-dioksin) er det giftigste dioksinet. De andre PCDD og PCDF har samme virkemåte, men er mindre giftige. Grenseverdien for utslipp av dioksiner er den laveste i en utslippstillatelse og ofte renser anleggene til et utslipp som er godt under grenseverdien. Utslippstillatelsen Behandlingsanlegget har 3 termiske maskiner med hver sin oljebrenner. Røykgass fra brennerne føres sammen og slippes ut i gjennom én pipe. Røykgassuttak og flowmåler for kontinuerlige målinger er montert i pipen. Fra røykgassuttak føres røykgass gjennom en oppvarmet slange til gassanalysator. Måleinstallasjon for kontinuerlige utslipp er av type Gasmet CEMS II. I tråd med utslippstillatelse utføres kontinuerlige målinger av totalt støv, total organisk karbon (TOC), hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksid (NOx) og karbonmonoksid (CO). Utslippsgrenser er gitt i tabellen under og er identisk med avfallsforskriftens krav ved forbrenning av spillolje. Da anlegget brenner spillolje sammen med prosessgass (IKG), og dette kan klassifiseres som samforbrenning, er det mulig at utslippskravene vil bli noe endret. Stoffer / komponenter i luftutslipp fra anlegget 24 timers middel Grenseverdier (mg/nm³) Halvtimesmiddel 100% 97 % Totalt støv Organisk materiale (TOC) Saltsyre (HCl) Hydrogenfluorid (HF) Svoveldioksid (SO2) Karbonmonoksid (CO) 50 Nitrogenoksider (NOx) timer Kadmium (Cd) og Thallium (Tl) 0,05 Kvikksølv (Hg) 0,03 Metaller (Sb,As,Pb,Cr,Co,Cu,Mn,Ni,V) 0,5 Dioksiner (ng/nm³) 0,1 Tabell 3: Utslipp til luft fra behandlingsanlegget - Grenseverdier iht dagens utslippstillatelse Side 33 av 57

34 5.2.4 Kontroll av utslipp System for egne kontinuerlige målinger Dersom det oppstår brudd/feil på målinger vil en alarm utløses med påfølgende feilmelding. Ansvarlig mekaniker på skiftet vil da identifisere feilen og basert på feilmelding og en sjekkliste. I de fleste tilfeller kan mekaniker korrigere feilen og restarte målesystemet dersom det er påkrevet. Klarer ikke mekaniker å rette feilen, tilkalles umiddelbart leverandør Yaga. Kalibrering som er påkrevet for drift av systemet skjer automatisk hvert døgn. I tillegg gjennomføres årlig service på systemet. Ved årlig service foretar leverandør en vannkalibrering. Det innebærer at man gjennomfører en omfattende kalibrering for måling av vanninnholdet i røykgassen. Dette gjøres for å sikre at interferens mellom vann og øvrige komponenter holdes på et minimum. Halvårlig tredjepartsmåling Ved halvårlig tredjepartsmåling måles alle parametere som bedriften også er pålagt å måle kontinuerlig (TOC, HF, HCl, SO 2,NOx, CO). I tillegg måles Cd, Tl, Hg, Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V samt dioksiner. Målinger utføres av det akkrediterte laboratoriet som bedriften har avtale med. Ved signifikant avvik mellom målte verdier på en eller flere måleparametere vil ytterligere undersøkelser bli igangsatt og om nødvendig kalibrering av kontinuerlig måleutstyr gjennomført. Dersom måleverdier for parameter som kun måles halvårlig (eksempelvis dioksiner) overstiger utslippsgrense skal Miljødirektoratet varsles samt hendelse registreres i bedriftens avvikssystem (TQM) slik at bedriften kan følge opp avviket og vurdere kortsiktige og langsiktige tiltak. Utslipp fra anlegget Analyseresultater fra egne kontinuerlige målinger og halvårlig tredjepartsmålinger av utslipp til luft framgår av tabellen under: Stoffer / komponenter i luftutslipp fra anlegget Grenseverdier (mg/nm³) Kontinuerlige målinger (mg/nm³) Halvårlige målinger (mg/nm³) Totalt støv 10 5,83 < 0,2 Organisk materiale (TOC) 10 5,11 - Saltsyre (HCl) 10 9,33 < 0,2 Hydrogenfluorid (HF) 1 0,13 0,14 Svoveldioksid (SO2) 50 89,78 52,2 Karbonmonoksid (CO) 50 36,26 36,4 Nitrogenoksider (NOx) , Kadmium (Cd) og Thallium (Tl) 0,05-0, Kvikksølv (Hg) 0,03-0,00155 Metaller (Sb,As,Pb,Cr,Co,Cu,Mn,Ni,V) 0,5-0,0638 Dioksiner (ng/nm³) 0,1-0,0021 Tabell 4: Utslipp til luft fra behandlingsanlegget - Resultater fra utslippsmålinger Side 34 av 57

35 Utslipp over grenseverdiene for HCl, NOx og SO 2 Bedriften har siden kontinuerlig måleutstyr ble installert, registrert at avlest konsentrasjon av NOx, HCl og SO 2 tidvis ligger over utslippsgrenser. Tredjepartsmålinger utført av akkreditert laboratorium viser imidlertid at utslippsverdier for NOx og HCl er langt lavere enn utslippsgrensene. Sammenlignende studie mellom kontinuerlige måleutstyr og tredjepartsmålinger utført in samme tidsrom har avdekket systematiske feil på kontinuerlig målesystem som nå er korrigert. For SO 2 viser tredjepartsmålinger utslipp marginalt over utslippsgrense. Forhøyede SO 2 -verdier kan imidlertid tilskrives forbrenning av prosessgass (IKG) som ikke er pålagt samme utslippskrav som forbrenning av spillolje. Bedriften er i dialog med Miljødirektoratet for å få klarlagt nye utslippsgrenser som tar hensyn til forbrenning av IKG-gass. Parallelt utreder bedriften mulige tiltak for å senke verdier for aktuelle utslippsparametre. Utslipp over grenseverdiene for øvrige parametre Dersom verdier er over utslippsgrensene iht halvårlig tredjepartsmåling til neste år, skal Miljødirektoratet varsles og prosjekt igangsettes for å identifisere og iverksette hensiktsmessige tiltak. 5.3 VIRKNINGER AV UTSLIPP TIL LUFT Utslipps- og spredningsforhold Miljøkonsekvenser for forbindelser i utslippet til luft er beskrevet og vurdert nedenfor. Miljøkonsekvens av regulert utslippsmengde samt de ulike forbindelsenes mulige skadevirkning på naturmiljø og helse er beskrevet. Skorsteinshøyden ved anlegget er tidligere blitt beregnet av Norsk Energi, og tilfredsstiller kravene til tilstrekkelig spredning av støv-utslipp. Utslippet av NOx vil være dimensjonerende for anleggets skorsteinshøyde. Det er her ikke gjort beregninger for dette, men det forventes at anleggets skorstein er høy nok til å sikre god spredning og lave nok bakkekonsentrasjoner for utslippet til luft. I tillegg forutsettes det at prosessen optimaliseres med fokus på beste tilgjengelig teknologi og tilstrekkelig rensing av utslippet til luft slik at kravene i utslippstillatelsen oppfylles. Virkninger på omgivelser og helse Støv, PM10 og PM2,5 Grenseverdiene for utslipp fra et anlegg klassifisert som avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg vil være så lav (10 eller 30 mg/nm³, 3% O2-verdi) at det ikke forventes skader på omgivelsene eller menneskers helse. Organisk materiale (TOC) Tillatt utslippsmengde vurderes ikke til å ha skadelig påvirkning på omgivelsene eller menneskers helse. Saltsyre (HCl) Målt utslipp fra anlegget og grenseverdiene for utslipp av HCl er lav. Det forventes ingen miljøkonsekvens eller negativ påvirkning på nærmiljøet som følge av utslippet av HCl fra anlegget Side 35 av 57

36 5.3.3 Hydrogenfluorid (HF) Målt utslipp av HF fra anlegget og grenseverdiene for utslipp er så lav at det gir liten eller ingen skade verken på miljøet eller på befolkningen i nærområdene. Svoveldioksid (SO2) Så lenge anlegget renser utslippet for SO 2 og holder seg under grenseverdiene gitt i utslippstillatelsen, vurderes miljøkonsekvensen av utslippet å være akseptabel. Karbonmonoksid (CO) Målt utslipp og grenseverdien for utslipp av CO fra anlegget er så lav at det forventes ingen miljøkonsekvenser for dette utslippet. Nitrogenoksider (NOx) Så lenge anlegget holder seg under grenseverdiene i utslippstillatelsen og renser utslippet for NOx hvis det er nødvendig, vurderes miljøkonsekvensen av utslippet å være akseptabel. Metaller Utslippet av metaller er regulert med lave grenseverdier i utslippstillatelsen. Så lenge utslippet fra anlegget overholder grenseverdiene så vurderes utslippet ikke å medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Kadmium (Cd) og Thallium (Tl) Utslippet av Cd og Tl er regulert med lave grenseverdier i utslippstillatelsen. Så lenge utslippet fra anlegget overholder grenseverdiene så vurderes utslippet ikke å medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Kvikksølv (Hg) Utslippet av kvikksølv er regulert med lave grenseverdier i utslippstillatelsen. Så lenge utslippet fra anlegget overholder grenseverdiene så vurderes utslippet ikke å medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Dioksiner Grenseverdien for utslipp av dioksiner er den laveste i en utslippstillatelse og ofte renser anleggene til et utslipp som er godt under grenseverdien. Så lenge utslippet fra anlegget overholder grenseverdiene så vurderes utslippet ikke å medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Konsekvenser ved driftsforstyrrelser eller uhell Justering av brennere Anlegget har tre termiske behandlingsmaskiner med hver sin brenner for spillolje. Brennerne reguleres automatisk tilførsel av brensel og luft for riktig forbrenning, men slitasje kan føre til svekkelse av reguleringsfunksjon. Brenner må da justeres manuelt. En feiljustert brenner gir typisk forhøyet NOx, CO og støvutslipp. Kontinuerlige målesystem overvåker disse tre utslippsparametrene som vises på skjerm i anleggets kontrollrom. Systemet varsler selv ved utslipp over tillatt grense slik at operatør kan iverksette tiltak. Dersom brenner ikke lar seg justere vil den termiske maskinen stenges ned Side 36 av 57

37 Oppstart/stans av termiske maskiner Ved oppstart av en termisk maskin kan det over en kort periode bli forhøyet støvutslipp. Mengden er likevel så lav at det ikke forventes merkbart støv i røykgassens spredningsområde. Havari Ved havari på en termisk behandlingsmaskin stenges drivstofftilførsel til brenner og røykgassutslippet opphører. Vifter vil likevel blåse luft gjennom brenner og røykgassrør, men det dannes ikke forbrenningsgasser. 5.4 AKTUELLE RENSETEKNOLOGIER Reduksjon av NOx-konsentrasjon Reduksjon av NO x -utslipp fra forbrenningsprosesser kan normalt foretas ved hjelp av ett eller flere av følgende tiltak: Bytte helt eller delvis til brensel som gir lavere NOx-utslipp Bytte til lav-nox-brennere Resirkulering av røykgass SNCR (ikke-katalytisk reduksjon) SCR (katalytisk NOx-reduksjon) Av disse tiltakene er bytte til lav-nox-brenner trolig det som er vanligst å benytte på stasjonære forbrenningsanlegg. SNCR og til dels SCR er tatt i bruk på noen få stasjonære anlegg; hovedsakelig på store anlegg (avfallsforbrenningsanlegg med røykgassmengder på Nm 3 /time). Vi har derfor vurdert bytte til lav-nox-brennere. Oljen har imidlertid innhold av partikler som medfører stor slitasje på dagens brennere, og brennerleverandøren uttaler at problemer knyttet til dette kan eskalere ved installasjon av lav-nox-brennere da aktuelle lav-nox-brennere har vesentlig mindre dyser enn brennerne som benyttes pr i dag. Leverandøren kan evt. foreta en nærmere vurdering av denne problemstillingen ved hjelp av analyse av oljen. Det kan være aktuelt å foreta en evt. NOx-reduksjon på en eller to av brennerne istedenfor på alle dersom dette er tilstrekkelig til å komme under grenseverdien for totalutslippet. Reduksjon av HCl- og SO2-utslipp Generelt kan HCl- og SO2-utslippet reduseres ved hjelp av tørr-, semi-tørr eller våt-rensing (sjøvannsscrubber eller lutscrubber). Tørr- eller semi-tørr metodikk anses mest aktuelt dersom en må redusere partikkelutslippet. I dette tilfellet (reduksjon av kun HCl- og SO2-utslipp) vil lutscrubber være mest hensiktsmessig (sjøvannsscrubber krever omfattende etterbehandling av sjøvannet). En slik løsning vil kunne redusere HCl- og SO2-utslippene med mer enn 95% Side 37 av 57

38 6 Avfall Kapitlet beskriver kvantifiserte avfallsmengder inn og ut fra behandlingsanlegget i detalj og redegjør for planlagt disponering av avfallet. 6.1 AVFALLSMENGDER INN Alle avfallstyper som behandlingsanlegget mottar er deklarert som farlig avfall. Det er søkt om mottak, mellomlagring og behandling av 9 avfallsfraksjoner, se tabell 5. NS 9431:2011 Avfallstyper 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7022 Oljeforurenset masse 7030 Oljeemulsjon og sloppvann 7031 Oljeholdig emulsjoner fra boredekk 7142 Oljebasert borevæske 7143 Kaks med oljebasert borevæske 7144 Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7145 Kaks med vannbasert borevæske forurenset med farlige stoffer 7165 Prosess, vaskevann Tabell 5: Avfallstyper som behandlingsanlegget mottar Spillolje(7012) kommer fra landbasert industri samt egen produksjon. Oljeforurenset masse (7022) kommer både fra landbasert og offshorebasert industri og har sin opprinnelse både fra boring, produksjon og vedlikehold. Dette kan være oljefiltre, bunnslam fra tanker/smøregraver/oljeutskillere, blandet avfall fra olje/vann separatorer Side 38 av 57

39 Slop (7030 og 7031) kan inneholde alle typer flytende avfall fra industrianlegg eller borerigger oftest med en del olje. Det kan være drenasjevann fra områder forurenset med olje eller fra rengjøring av tanker som har inneholdt olje. Mud / borevæske (7142 og 7144) består brukt borevæske kjemikalier, baseolje, salter og mineraler. Sammensetningen av mud vil være avhengig av selskap som har levert den og boreoperasjon. Kaks (7143 og 7145) består av sand/grus materiale fra borehullet samt borevæske og forurensinger av eventuell råolje dersom det blir funnet under boringen. Prosess, vaskevann (7165) kommer primært fra landbasert industri og vil være avfall fra vaskeoperasjoner av prosessanlegg og tankanlegg. Det søkes om behandling tonn oljeholdig avfall. Det vil være vanskelig å si hvordan det fordeler seg på de forskjellige avfallstypene. Behandlingskapasiteten for kaks og mud vil ligge mellom tonn og renseanlegget har kapasitet mellom tonn. Kaks og mud som tas inn, analyseres ikke utover det som står på deklarasjonskjema foruten testing ift H2S. Det tas stikkprøvekontroll ift radiokativitet.. For slopvann og prosessvann, foretas det interne analyser eller kreves analyse fra leverandør av avfallet. Dette for å se på salt- oljeog organisk innhold som er viktig for å styre renseprosessen. 6.2 RADIOAKTIVT AVFALL Naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) følger brønnstrømmen opp til plattform ved olje- og gassproduksjon. Disse stoffene er bundet til partikler som felles ut i separatorer og tanker. I tillegg avleires en del i rør og annet produksjonsutstyr. Når dette renses, kan det oppstå oljeholdig avfall med lav radioaktivitet. Dette avfallet har avfallsnummer, , deklareres som oljeforurenset masse, ikke deponeringspliktig, < 10 Bq/g og håndteres ift til dette og videresendes til godkjent nedstrømsløsning. 6.3 AVFALLSMENGDER UT Det produseres fire avfallstyper ved anlegget: Vann Spillolje - Tørrstoff Slam. Vannet slippes ut til sjø via renseanlegg. En full utnyttelse av kapasiteter medfører et utslipp på ca tonn vann. Spillolje utgjør ca % og blir maksimalt 4500 tonn. Slam fra renseanlegget returneres til de termiske maskinene. Tørrstoff utgjør ca % og det vil ved maks utnyttelse av maskiner og renseanlegg bety om lag tonn. Vannet renses minimum til de omsøkte grenser i utslippstillatelsen og de totale mengder pr år skal ikke utgjøre mer enn det som står beskrevet i tabell 1. Spilloljen tilsvarer en kvalitet som baseolje med lavt vann og svovel innhold og en god brennverdi, men har en distinkt lukt grunnet cracking som gjør den lite anvendelig som baseolje uten ytterligere behandling Side 39 av 57

40 6.4 PLANLAGT DISPONERING AV AVFALLET Det har vært vurdert å benytte vannet internt til spyling, men da man er usikker på om det kan dannes aerosoler er dette ikke p.t. aktuelt. Spilloljen selges til aktører med konsesjon til å brenne spillolje, i vårt tilfelle kalkbrenning. Det innebærer at det er god utslippskontroll og høy brenntemperatur. Videre eksporteres spilloljen til Europa der den behandles før den videreselges til tilsvarende aktivitet som opprinnelsen, altså baseolje. Tørrstoffet er basiskarakterisert iht avfallsforskriftens kap. 9 og tilfredsstiller kravene til levering til ordinært deponi og brukes i dag som overdekningsmasser/oppfyllingsmasser i deponi. Dagens tørrstoff leveres til Vestnes renovasjon. Franzefoss Gjenvinning AS planlegger å søke om etablering av deponi i Bolgen, 2 km i avstand fra anlegget på Husøya. Så langt er det oversendt Kristiansund kommune en søknad med forslag til planprogram for konsekvensutredning av dette tiltaket Side 40 av 57

41 7 Støy Kapitlet beskriver støysituasjonen i dag og hvilke nye stasjonære og mobile støykilder tiltaksalternativet vil medføre. Det inneholder også en vurdering av i hvilken grad fugl vil bli berørt av støy fra behandlingsanlegget og transport på sjø og land som følge av tiltaket. Vedlagte notat om støyvurderinger beskriver konsekvensene mer detaljert. 7.1 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Det er utført beregninger av lydutbredelsen fra behandlingsanlegget til omkringliggende områder i dagens og framtidig driftssituasjon. Beregningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for industristøy og for støy fra vegtrafikk. Til beregningene er det benyttet beregningsprogrammet Cadna A. Til beregningene benyttes digitalt 3D kart over industriområdet og nærliggende områder., dette er mottatt fra oppdragsgiver. Input i beregningsmodellen er aktuelle støykilder med tilhørende lydeffektnivå. De fleste støykildene på Franzefoss sitt anlegg var det ikke mulig å oppspore støydata for. Norconsult har derfor besøkt anlegget og gjennomført kildemålinger på stedet. For beregning av støy fra vegtrafikk er det benyttet ÅDT som beskrevet i forslaget til reguleringsplan for industriområde og dypvannskai. Det er i dag 2 lastebiler som ankommer området daglig, det vil si 4 lastebilbevegelser på vegstrekningen inn til industriområdet til Franzefoss. Ved en dobling i kapasiteten økes det et 8 lastebilbevegelser per dag. Pga annen industri i området er det antatt en tungtrafikkandel på henholdsvis 20 % for dagens situasjon og 25 % etter en evt utvidelse. Det er i de utførte beregningene ikke tatt hensyn til evt utbygget industriområde og dypvannskai, som vil medføre en langt større økning i antall kjøretøy. Det er kun støykilder tilknyttet virksomheten ved behandlingsanlegget som er tatt med i beregningene. Det er utført beregninger av dagens situasjon og fremtidig situasjon. Det er for begge situasjoner vist støysonekart med verdier i Leq og Lden, siden det kan være aktuelt å vurdere påvirkning av fugl også i forhold til Leq. Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. LA,ekv,24t er gjennomsnittlig lydnivå over døgnet Støydata fra hjullaster og lastebil er hentet fra veilederen til T-1442, resten av støykildene ble målt på stedet, se tabell 4. Det er ikke tatt hensyn til støy fra båtanløp til Franzefoss da dette kun forekommer ca 1 gang per måned, og derfor ikke påvirker den daglige støysituasjonen i området Side 41 av 57

42 7.2 DAGENS SITUASJON Støy fra behandlingsanlegget samt trafikken til og fra Som underlag for støyvurderingene ble det foretatt en befaring på stedet og utført lydmåling av ulike støykilder ved anlegget 24. april Følgende støykilder/støyende aktiviteter ble målt (lydeffektnivå i parentes): o o o o Soilmaskinene (100 dba) En type «transportrør» på nordsiden (99 dba) Rotordyse/spyling ( dba) Vifteanlegg på sørsiden av bygget (112 dba) I tillegg ble det utført måling av bakgrunnsstøynivået for evt å korrigere målte verdier. Og lydnivå ved knuseverket ved steinbruddet (nabo i sør), uten aktivitet ved behandlingsanlegget. En eller flere soilmaskiner er den eneste støykilden, i tillegg til viftene, som går hele tiden, 24 timer/døgn. Den ene porten som var åpen ved en av soilmaskinene skal egentlig være lukket. Alle tre portene skal i utgangspunktet være stengte, men sannsynligvis åpnes ved behov, derfor ble også denne støykilden målt. Det er beregnet for situasjonen både med og uten åpen port, da det antas at åpning av porten ikke er en veldig sjelden hendelse. Bygningen og de støyende aktivitetene er godt skjermet mot øst, først med 6 stykker renskvann / olje-sisterner, deretter med et stort antall 5-10 m høye hauger med grusmasser. Det benyttes nå i praksis ca 2,5 av de 3 soilmaskinene. Ved en dobling av kapasiteten trenges det i hvert fall én ny soilmaskin til, men det vil likevel ikke bli mer enn 3 i bruk samtidig. Figur 12 viser beregning av dagens støysituasjon, døgnekvivalent støynivå; Lden. Figur 12: Dagens støysituasjon - Døgnekvivalent støynivå Side 42 av 57

Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund

Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund Til: Franzefoss Gjen vinning AS v/ Astrid Drake Fra: Norconsult AS v/ Elin Rasten Dato: 2014-06-27 Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Til: Geir Lenes Fra: Gunn Lise Haugestøl Dato: 2014-09-22 Områderegulering- Planprogram Gamneset Delutredning 5.7. Utslipp til sjø RAMMER FOR UTREDNINGEN Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: John Stephen Skjøstad Fra: Guri Sogn Andersen Dato: 2014-07-01 KU - Marint naturmiljø og fiskeri Bolgsvaet i Kristiansand kommune er en resipient som i dag har mye industrivirksomhet og skipstrafikk,

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø

Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø Franzefoss Gjenvinning AS Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø 2014-06-11 B01 2014-06-11 Til informasjon/ kommentar hos oppdragsgiver Glhau A01 2014-06-10 Utarbeidet Glhau Pebec Glhau Rev. Dato:

Detaljer

Søknad om økt mottak og behandling av oljeboringsavfall og økt utslipp av renset vann fra anlegg Husøya inkludert utslipp av PFAS-forbindelser

Søknad om økt mottak og behandling av oljeboringsavfall og økt utslipp av renset vann fra anlegg Husøya inkludert utslipp av PFAS-forbindelser Søknad om økt mottak og behandling av oljeboringsavfall og økt utslipp av renset vann fra anlegg Husøya inkludert utslipp av PFAS-forbindelser 25.07.2014 Sammendrag Franzefoss Gjenvinning AS sin avdeling

Detaljer

Utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall

Utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall Utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund Planprogram Franzefoss Gjenvinning AS INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Begrunnelse for tiltaket... 3 1.2 Kort presentasjon av tiltakshaver...

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no

Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Statens strålevern Grini næringspark 13 1361 Østerås 21.08.2014 nrpa@nrpa.no Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy uttalelse til Vestbase AS søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

E39 Svegatjørn - Rådal

E39 Svegatjørn - Rådal Statens Vegvesen v/ Marit H. Berge E39 Svegatjørn - Rådal STØYKARTLEGGING AV DAGSONE VED SVEGATJØRN 2011-12-22 Oppdragsnr.: 00603 Oppdragsnr.: 00603 A 22.12.2011 Tatt ut områdene Rådal og Skeivatnet da

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

E39 Otneselva - Hestnes

E39 Otneselva - Hestnes Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

E8 Riksgrensen - Skibotn

E8 Riksgrensen - Skibotn Statens vegvesen Region nord E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering Desember 2010 Statens vegvesen E8 Riksgrensen - Skibotn Støyvurdering COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Detaljer

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Til Miljødirektoratet Sluppen Trondheim (www.miljodirektoratet.no) Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Naturvernforbundet i Vest-Agder viser til høring av utkast til revidert

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Forsvarsbygg Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Gjenbruk av lav-forurenset betong 2014-01-16 J02 2014-01-16 For oversendelse til oppdragsgiver kmull mnheg sao D01 2013-12-19 Foreløpig versjon for

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Statens Vegvesen. E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.:

Statens Vegvesen. E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.: Statens Vegvesen E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 2011-09-15 E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING 1 15.08.2011 IVVER JMA ATFOT Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

IED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1

IED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1 IED og nytt BREF for avfall Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1 IED og BREF for avfallsbehandling Industriutslippsdirektivet (IED) Hva er IED? Konsekvenser

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2 STATENS VEGVESEN REGION VEST BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 641 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 0694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 Innledning Forskrifter og grenseverdier

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Vedtak om stans i mottak og behandling av farlig avfall

Vedtak om stans i mottak og behandling av farlig avfall Sandnessjøen Gjenvinning AS Horvnes Øyvind Lambes vei 17 8803 SANDNESSJØEN Oslo, 25.10.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4312 Saksbehandler: Ida Maria Evensen Tonje Johnsen

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: aku01 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5131131 Til: Kommune Fra: Norconsult AS Dato: 2013-12-17

Detaljer

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: RAPPORT Kongsgårdmoen skole Kunde: Kongsberg Kommunale Eiendom KF v/ Brynjar Henriksen Sammendrag: Planlagt ny skole oppfyller retningslinje T 1442. Oppdragsnr: 47063 00 Dato: 13.08.2013 Rapportnr: AKU01

Detaljer

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1 Forventninger til bransjen og nyttig informasjon Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1 Krav til søknad om tillatelse Vannforskriften Beskrive miljøtilstanden i resipient (økologisk og kjemisk

Detaljer

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Drivhusvegen Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 25.0.201 Kenneth Røed Larsen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse

Detaljer

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 462251 Kunde: Franzefoss AS Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås Sammendrag: Sweco AS har på oppdrag fra Franzefoss

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - TWMA Norge AS avd. Mongstad

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - TWMA Norge AS avd. Mongstad TWMA Norge AS Mongstad Sør 5954 Mongstad Oslo, 13.12.2013 Deres ref.: Erik Brohjem Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3356 Saksbehandler: Olav Røhne Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen Franzefossbyen AS Støykartlegging av Franzefossbyen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 462751-3 462751 Kunde: Franzefoss AS Støykartlegging av Franzefossbyen Sammendrag: Det er utført beregning av

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen Ørland kampflybase endrede Vilkårene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden til Forsvarsbygg samt tilleggsopplysninger innhentet under behandling av søknaden. Vilkårene forutsetter at andre

Detaljer

HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL

HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL HØRING PÅ REVIDERT UTSLIPPSTILLATELSE FOR ERAMET KVINESDAL Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 2017/38 486/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 11/17 Forvaltningsutvalget 09.02.2017 Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Maria Kristiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 16/4308. Formannskapet

Saksbehandler: Maria Kristiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 16/4308. Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Maria Kristiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 16/4308 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 19.12.2016 NERGÅRD KARMØY AS Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy formannskap stiller seg

Detaljer

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Jotun AS Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport 24.04.2015 Oppdragsnr: 5134042 Dokumentnr. : AKU01 Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport : - 24.04.2015 Rune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nr.: 2016.028.I.FMST

Detaljer

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1 Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 1 Notat Vedr: STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1 LADE ALLÉ 59-63, TRONDHEIM KOMMUNE Innledning I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel.

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel. OPPHEVET Forskrift om forurensninger fra asfaltverk. Dato FOR-1999-03-25-508 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Avd. for miljødata, forurensning og miljøeffektivitet Publisert Avd I 1999 1276 Ikrafttredelse

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

AKTUELLE GRENSEVERDIER...

AKTUELLE GRENSEVERDIER... INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 AKTUELLE GRENSEVERDIER... 3 2.1 GENERELT... 3 2.2 T-1442... 3 3 MÅLSETTING... 4 4 BESKRIVELSE AV BEREGNINGSMETODE OG FORUTSETNINGER... 5 4.1 STØYKILDER OG STØYDATA... 5 4.2 METODE

Detaljer

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015 Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene

Detaljer

Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark

Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark Mo Industripark, Rana kommune Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark Konsekvensutredning Deltema: Støy 2011-03-29 Oppdragsnr.: 5007629 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt: 5007629 Rapportdato: 9.mai 2011 Tittel:

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Uttalelse til Veidekke Industri AS søknad om løyve etter forureiningslova til utfylling med massar på nordsida

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet

Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet Rørosmeieriet Kartlegging av eksternstøy fra Rørosmeieriet 2015-01-28 Oppdragsnr.: 5144932 Dokument nr.: Aku01 0 28.01.2015 Rapport som levert oppdragsgiver PRAND ADSUL PESIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Oversendelse av tillatelse til utslipp av PFAS

Oversendelse av tillatelse til utslipp av PFAS Stavanger Slop AS Mekjarvik 8B 4070 RANDABERG Oslo, 17.12.2015 Deres ref.: Thorvald Staaf Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/546 Saksbehandler: Kristin Møller Gabrielsen Oversendelse av tillatelse til

Detaljer

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Oppdragsgiver. Jernbaneverket. Rapporttype. Søknad JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT Oppdragsgiver Jernbaneverket Rapporttype Søknad 2016-03-16 JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT JERNBANEVERKET SØKNAD OM MIDLERTIDIG UTSLIPPSTILLATELSE FRA ANLEGGSDRIFT

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Lier hageby DOKUMENTKODE 128205-RIA-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lier Boligutvikling AS OPPDRAGSLEDER Vemund S. Thorød KONTAKTPERSON Civitas AS /v Tine Aagesen SAKSBEH

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Støykartlegging av havner og industribedrifter i Stamsund og Ballstad i Vestvågøy kommune

Støykartlegging av havner og industribedrifter i Stamsund og Ballstad i Vestvågøy kommune Vestvågøy kommune Støykartlegging av havner og industribedrifter i Stamsund og Ballstad i Vestvågøy kommune 203-02-20 Oppdragsnr.: 524895 20.02.203 Oppdatering av støykilder ved Ballstad Slip Jicla AMF

Detaljer

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad Norsk Gjenvinning Industri AS Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Oslo, 31.3.2014 Deres ref.: Ellen Palmgren Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1349 Saksbehandler: Olav Røhne Oversendelse av ny tillatelse

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse

Søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter (Versjonsdato for skjemaet: 21.04.10) Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplarer. Se veiledningen for utfylling

Detaljer

PROSESSERING OG DEPONERING AV BORESLAM/ KAKS I KRISTIANSUND KOMMUNE.

PROSESSERING OG DEPONERING AV BORESLAM/ KAKS I KRISTIANSUND KOMMUNE. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Kristiansund 10.05.2012 PROSESSERING OG DEPONERING AV BORESLAM/ KAKS I KRISTIANSUND KOMMUNE. Franzefoss Gjenvinning ønsker å framstå som en

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven for

Oversendelse av endret tillatelse etter forurensningsloven for Franzefoss Gjenvinning avd. Eide Postboks 53 1309 RUD Oslo, 11.03.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/524 Saksbehandler: Karen Marie Haug Oversendelse av endret tillatelse

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Miljøvernavdelingen Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Helene Mathisen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Hvorfor bryr vi oss med det? Støv

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND Nergård Karmøy AS Søknad om løyve etter forureiningslova for etablering av ny fiskemjølfabrikk Utlegging til offentleg gjennomsyn. Nergård Karmøy AS har den 6.10.2016 søkt Fylkesmannen

Detaljer

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3.

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3. SOLVANG OG FREDHEIM GUDBRANDSDALEN AS HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS ADRESSE COWI AS Hafstadvegen 15 6800 Førde TLF +47 02694 WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORUTSETNINGER

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer