Rådmannens forslag 1. november Rygge kommune

Transkript

1 Rådmannens forslag 1. november 1 Rygge kommune

2 1. RÅDMANNENS HELHETLIGE VURDERING Rådmannens forslag til budsjett tar i hovedsak utgangspunkt i regulert budsjett for 1. Videre har formannskapets medlemmer samt de gruppelederne som ikke sitter i utvalget, hatt et to dagers seminar hvor budsjettet for den nærmeste fireårsperioden var tema. Statsbudsjettet ble lagt frem 5.oktober. Lønnsvekst og statlige føringer gjør at de midlene kommunen får overført ikke medfører real vekst eller økt handlingsrom isolert sett. Verdt å merke seg er også at Rygge kommune i følge finansdepartementet er «en enkel kommune å drifte» og våre innbyggeres lavere utdanningsnivå gjør at vi får et generelt trekk i rammeoverføringene med 19 mill kroner. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står ovenfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser, og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Gjennom 1 har kommunen ved hjelp av Telemarksforsking/BDO fått gjennomført en analyse først og fremst rettet mot de utfordringer som ligger i pleieog omsorgsektoren. Analysen legger til grunn forslag til en rekke tiltak som på sikt vil kunne medføre bedre og rimeligere tjenester. Rådmannen vil jobbe videre med disse forslagene slik at de forhåpentligvis også vil gi mindre utgifter allerede fra neste år. Det forutsettes at de tiltakene som er foreslått, gjør at vi får budsjettbalanse i denne sektoren. Kommunestyret har tidligere lagt til grunn at de ønsker nye investeringer både i skole og eldreomsorg. Planlegging av ny felles ungdomsskole og investering i nye omsorgsboliger, som forutsetter heldøgn pleie og omsorg, gjør at kommunen i løpet av perioden må ta høyde for økte utgifter til renter og avdrag. Det må etter rådmannens syn arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende tiltak og tidlig innsats. Det er behov for økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Gjennom mål og resultatstyring skal det arbeides systematisk for å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. For å styrke kommunens handlefrihet har rådmannen lagt opp til et stramt økonomisk opplegg i fireårsperioden hvor følgende hovedelementer bør ligge fast: Avsetning til fond minimum 5 mill kroner pr år Effektivisering og forbedring av den kommunale organisasjonen Investeringer som foretas må tas med sikte på en mer effektiv og enklere drift Sørge for løpende kostnadskontroll

3 Innenfor tjenesteområdet Oppvekst vil kommunen i følge statsbudsjettet kunne tilføres 5 nye lærerårsverk. Rådmannen har lagt inn midler til 1 % stilling til skolelege fra høsten 13. Det vil fortsatt være fokus på IKT og investeringsbudsjettet for utskiftinger av PC-parken som ligger fast med,8 mill kroner pr år i perioden. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager er økt med 3,5 mill fra 1 til 13. Levekårsområdet er det området hvor det må påregnes store endringer. Sektoren har ekstraordinære store lønnspåslag som følge av blant annet en stor økning i tillegg for helge- og kveldsarbeid. Det er ikke lagt inn ekstra midler til drift av ny omsorgsbolig i Bankveien. Midler til dette forutsettes tatt innenfor sektorens tildelte budsjettramme. Brukerstyrt personlig assistent ordningen er videreført på samme nivå som tidligere. Økt honorar/lønn til de om lag 4 oppdragstakerne har rådmannen ikke funnet rom for i budsjettforslaget. Overføringer til Movar IKS er lagt på samme nivå som for 1. Driften av Mosseregionens legevakt er økt med 1 årsverk og Rygge kommunes andel av dette er lagt inn i budsjettet. Tilskudd til kirkelig fellesråd er økt med i alt 545. kroner hvorav 15. kroner skal gå til regulering av kirkegården. Rygge tomteselskap AS vil få et underskudd beregnet til om lag 1,8 mill kroner. Rådmannen har foreslått å holde eiendomsskatten på samme nivå som tidligere,.9 promille. Ved at både takstgrunnlag og promillesats har ligget stille siden 8, er det i realiteten en reduksjon. I statsbudsjettet er det foreslått at Mosseregionen gis omstillingsmidler i 3 år for å arbeide for flere arbeidsplasser og økt sysselsetting. Arbeidet er foreslått drevet gjennom Mosseregionens felles næringsselskap, Mosseregionens Nærings Utvikling AS i tett dialog med kommuner og næringsliv. Dette er svært viktig tiltak for å oppnå den felles visjonen som ligger i kommuneplanen: Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden. Rygge kommune, 1.november 1 Ivar Nævra Rådmann

4 . PLANFORUTSETNINGER.1 Planer og styringssystem.1.1. Lovforankring Kommunens pålagte planer er omtalt i både kommuneloven og i plan- og bygningsloven. Ny plandel av plan og bygningsloven trådte i kraft Kommunene skal utføre kommuneplanlegging og kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument og gi rammer for samfunnsutviklingen og forvaltningen av arealer. Kommuneplanen skal bestå av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder miljø, mål og strategier for kommunesamfunnet, og kommunen som organisasjon. Arealdelen skal være et kart med tilhørende bestemmelser for bruk, vern og utforming. Videre skal den vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal benyttes til landbruk, natur, eller friluftsliv. I henhold til ny plandel i plan og bygningsloven skal Kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. En av de viktigste vurderingene vil være behovet for rullering av hele eller deler av kommuneplanen i løpet av valgperioden. I kommuneloven 5 fremgår det at kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomheten, og at kommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utviklingen i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. I 44 fremgår blant annet at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden..1.. Kommuneplan Kommuneplan for Rygge 11 ble vedtatt av Kommunestyret den 16. juni 11. Rulleringen av kommuneplanen var et regionalt samarbeid mellom Rygge, Moss, Råde og Våler, der kommunene fant felles utfordringer, målsettinger og strategier. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel er bygget opp med de fire hovedtemaene; Levekår og folkehelse, Verdiskaping og kompetanse, Miljø og energi samt Arealdisponering og infrastruktur. Under disse temaene er det definert hovedmål og delmål, som svarer på de hovedutfordringene som kommunen (-e) står overfor. Samfunnsdelen som er felles for de fire kommunene i Mosseregionen, utgjør det regionale

5 plangrunnlaget. Dette er først og fremst et strategisk dokument, men omhandler likevel noen viktige spørsmål som angir mer detaljerte, felles mål og oppgaver. I arbeidet med kommunal planstrategi vurderer administrasjonen kommuneplanen til å være et godt styringsdokument for inneværende valgperiode. Det ble også vurdert som viktig å la kommuneplanen få anledning til å virke, slik at rullering av planen ikke vil gjøres i denne perioden. I forbindelse med kommunenes økonomiske langtidsplanlegging vil prioritering av konkrete tiltak synliggjøres. Planhierarkiet Kommuneplanen er med sin samfunns- og arealdel kommunens overordnede plandokument. Her identifiseres status, fortrinn og utfordringer som legger føringer for hvordan utviklingen tenkes og hvilke strategier som velges for å oppnå den ønskede utviklingen. Kommunedelplaner finnes både som tema- og arealplaner og det finnes videre fagplaner. Gjennomføring av planer vil synliggjøres i kommunens handlingsprogram økonomiplanen. KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL, SAMFUNNS- OG AREALDEL KOMMUNEDELPLANER, SAMFUNN Plan for idrett og fysisk aktivitet KOMMUNEDELPLANER, AREAL Halmstad Høyda/ Varnaveien/ Melløs (felles med Moss) Dobbeltspor Sandbukta/ Såstad (felles med Moss) KOMMUNEPLANENS KORTSIKTIGE DEL, ØKONOMIPLAN

6 Prioritering av planlegging i perioden: Gjeldende planer Nye planer

7 .1.3 Befolkningsutvikling/demografi - prognose Siden kommunens primæroppgave er å gi velferdstjenester til innbyggerne, er det en nær kobling mellom befolkningsutvikling og kommunens økonomi. Dette kommer til uttrykk på inntektssiden hvor befolkningssammensetning i kommunen spiller en stor rolle, og gjennom utgiftssiden, først og fremst gjennom behov for tjenester innenfor sektorene oppvekst og levekår. I en langsiktig planleggingshorisont er det derfor viktig å ha kunnskap om hvilke faktorer det er som påvirker kommunens demografi. Kommuneplanen legger opp til en relativ høy befolkningsvekst, da det legges til grunn at kommunen aktivt skal jobbe for å tiltrekke seg flere innbyggere, særlig med fokus på flere yngre mennesker. Kommunen avgjør selv i hvilket tempo boligbyggingen skal foregå, men gjennom boligbyggeprogrammet i kommuneplanen vises det at det legges opp til en ganske ekspansiv boligbygging for å møte den ønskede befolkningsveksten. Med den stramme økonomiske styringen som Rygge kommune legger opp til, er det avgjørende at en balanserer forholdet mellom inntekter og utgifter på dette området. Kommunen får som kjent overført midler fra sentralt nivå, basert på blant annet antall og alder på innbyggerne. Slik sett "tjener" kommunen på økt antall innbyggere. Disse midlene går på den annen side ut igjen i form av tjenester til innbyggerne, kommunen opererer med et meget begrenset "overskudd". Utbygging av ny infrastruktur vil være kostnadskrevende, jf planer om utvikling innen skolesektoren Det er derfor viktig å "maksimere" antall innbyggere, og derved overføringer, uten at det blir så mange nye innbyggere at det utløser behov for ytterligere lånefinansierte utbygginger i kommunen. Disse økonomibetraktningene legges også til grunn i boligbyggeplanene i kommuneplanen. Befolkningsprognoser Figuren viser en prognose for den totale befolkningsutviklingen i tidsrommet 1 til 3 i Rygge kommune. Prognosene er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra kommunen.

8 Antall per 31.1 I ALT Alder 85-1 Alder 8-84 Alder Alder 5-66 Alder 3-49 Alder 5-9 Alder -4 Alder Alder Alder 6-1 Alder Figuren viser at det ikke kan forventes økning av betydning i de yngre aldersgruppene fram mot år 3. Gjennom kommuneplanen og boligbyggeprogrammet legges det opp til en satsning på å tiltrekke seg en større andel av yngre, voksne innbyggere gjennom å møte denne aldersgruppen på en bedre måte hva gjelder bostedspreferanser. 1 6 For de eldre aldersgruppene - den omtalte eldrebølgen - følger Rygge den samme utviklingen som de fleste andre kommuner. Det er verdt å merke seg at eldre over 8 år er økende. For de eldste eldre over 9 år vil tjenestebehovet være svært kostnadskrevende i framtiden. Prognoser viser at økningen i eldregruppen vil være økende de neste årene, med betydelig høyere demografikostnader sammenlignet med dagens situasjon. Ovenstående perspektiv viser en utvikling med flere og tyngre oppgaver innen helse og omsorg og en uendret utvikling innen tjenester til oppvekstsektoren

9 .1.4. Styringssystemet i Rygge kommune Rygge kommunes ledelses og styringsprinsipper hviler på fire viktige pilarer. Det er ledelsesplakaten, etiske retningslinjer, kvalitetsledelse og prinsippene om medvirkning i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Generelt om styring og kvalitet: Kommunestyret har, som kjent, vedtatt å organisere kommunens styrings og kvalitetsstrategi på basis av prinsippene rundt balansert målstyring. Balansert målstyring (BMS) er et helhetlig og langsiktig styrings- og endringsprinsipp hvor kommunen tar i bruk flere ulike styringsparameter innenfor ulike områder. (økonomi, prosesser, medarbeidere, utvikling og brukere). Bruken av BMS skal føre til at kommunen omsetter sine langsiktige visjoner og strategier i konkrete handlinger og bruker sine samlede ressurser på en mer effektiv måte. Konseptet skal også bedre samspillet mellom sentrale områder som brukere, prosesser, medarbeidere, utvikling og økonomi, og skal endre og sikre bedre styring. Balansert målstyring kjennetegnes ved at det finnes en tydelig formulert og kommunisert virksomhetsidé, mål og strategier og i tillegg angir ambisjonsnivå. Disse fremkommer i målekartet. Det vises til sak i Kommunestyret vedr. Styrings- og kvalitetssystemet i Rygge kommune. I denne saken er hele styringssystemet godt beskrevet. Elementene i kvalitetssystemet: et rapporterings og styringssystem som vil gi oppdatert og balansert styringsinformasjon både til enhetsleder- og rådmannsnivå. et felles ledelsessystem for hele kommunen som gir tilbakemelding på hvor godt felles mål oppfylles både på enhetsnivå og for kommunen som helhet et strategisk verktøy som vil hjelpe virksomheten til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater et verktøy som vil sette kommunen i stand til å dokumentere måloppnåelse og resultater overfor politisk nivå skal ivareta kravet om ett helhetlig kvalitetssystem et felles system men rom for utvikling/tilpasning til den enkelte enhet felles for hele organisasjonen med gjennomgående fokusområder og suksesskriterier

10 Kvalitetslosen Fra 1 er Kvalitetslosen tatt i bruk som elektroniske verktøy for Internkontroll og kvalitetsstyring. Verktøyet er viktig i kommunens streben etter å ivareta målsettingene og prinsippene i en helhetlig styrings- og kvalitets tenkning. Alt av kommunens prosedyrer, dokumentasjon, lovsamlinger og styrende dokumenter skal samles i Kvalitetslosen dokument modul. Alle ansatte har tilgang til all informasjon som ligger her. Maler og revisjonsrutiner er bygget opp slik at internkontroll kravene til dokumentasjonen ivaretas. En viktig del av internkontrollen er avvik og tiltaksoppfølging. Ansatte melder inn avvik til sin nærmeste leder, og følger videre behandling av avviksmeldingen. Ledere kan tildele ansatte arbeidsoppgaver ved lukking av avvik. Lovpålagt varslingsrutine etter arbeidsmiljøloven -4, -5 og 3-6, er en del av løsningen. I tillegg er det lagt til rette for tilbakemeldinger fra brukere/pårørende gjennom kommunens internett. Internkontrollen og risikovurderingene Kvalitetslosen ivaretar også kravene til gjennomføring av ROS analyser basert på COSO modellen et rammeverk innen intern kontroll (se utsendt Styrings- og kvalitetssystemet i Rygge kommune). Internkontrollen og risikovurderingene i Rygge skal sørge for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen følgende områder: Målrettet og kostnadseffektiv drift (økonomi, ansatte og intern/ekstern tjenesteyting) Pålitelig regnskapsrapportering (budsjett og regnskap) Overholdelse av gjeldende lover og regler. (økonomi, ansatte og intern/ekstern tjenesteyting) Internkontroll er her å forstå som en kontinuerlig prosess i organisasjonen Krav om kommunal Risiko Og Sårbarhets vurdering (ROS) er sentralt innenfor lovgivningen, og i samsvar med anbefalt modell for internkontroll. (COSO) Kommunal ROS vurdering skal dekke alle virksomhetsområder og gi ledelsen et overordnet risikobilde for organisasjonen. ISO 31 og NS 5814 er rammeverk for Kommunal ROS vurdering. Formålet med risikovurderingen vil være å øke evnen til å nå definerte mål, oppfylle formålet og utnytte nye muligheter på en best mulig måte. Identifiseringen og analyse danner grunnlag for hvordan risikoen skal håndteres.

11 Internkontroll (COSO modellen) COSO modellen: Kontrollaktiviteter Kontrollaktiviteter er handlingsplaner og rutiner som sikrer gjennomføring av ledelsens direktiver, og de etableres som en konsekvens av gjennomførte risikovurderinger. Informasjon og kommunikasjon Kommunikasjons- og informasjonssystemer skal sørge for at viktig informasjon om drift, økonomi og eksterne forhold fanges opp og formidles til rett tid på en slik måte at de ansatte kan ivareta det ansvar de har blitt tildelt. Effektiv kommunikasjon må gjennomsyre organisasjonen i vid forstand; dvs. så vel vertikalt som horisontalt. De ansatte må forstå sin egen rolle i det interne kontrollsystemet, og hvordan de enkelte aktivitetene og handlingene relaterer seg til andres arbeid. Oppfølging Den interne kontrollen må følges opp for å sikre at systemet er effektivt over tid. Oppfølgingen kan skje kontinuerlig som en del av de daglige ledelsesoppgavene, ved frittstående evalueringer eller som en kombinasjon av de to. Gjennomførte risikovurderinger vil lette oppfølgingsansvaret fordi ledelsen vil ha et bedre grunnlag for vite hvilke områder/funksjoner man bør rette oppmerksomheten mot. Rapporterings og analyseverktøy. Det arbeides med utarbeidelse og mulig implementering av ny modul i KvalitetsLosen der disse krav på en bedre måte blir ivaretatt.

12 Årshjul 13 November Resultatrapportering Rådmannens økonomiplanforslag med årshjul og målekart HMS Årsrapport Medbestemmelsesmøter Brannøvelse Modulopplæring-ledere Desember Resultatrapportering Politisk behandling av økonomiplan Målekart utarbeides Medbestemmelsesmøter Januar Handlingsplaner utarbeides Rundskriv årsrapport Medbestemmelsesmøter Langtidsfrisk /IA møter Februar Resultatrapportering KOSTRA Regnskapsavslutning Medarbeiderundersøkelse Ledersamtaler Medbestemmelsesmøter HMS møter Modulopplæring - ledere Oktober Resultatrapportering Vernerunder Budsjettjustering II Medbestemmelsesmøter Gjennomgang av prosedyrer i KvalitetsLosen Langtidsfrisk / IA møter Mars Resultatrapportering Årsrapport Rapport medarbeiderundersøkelser Plangjennomganger Medbestemmelsesmøter Gjennomgang av prosedyrer i KvalitetsLosen September. Tertialrapportering Budsjett forslag enheter Medarbeidersamtaler Ledersamtaler Medbestemmelsesmøter HMS møter Modulopplæring ledere April Resultatrapportering 4 Timers HMS Kurs Medbestemmelsesmøter Brannøvelser Modulopplæring ledere August Resultatrapportering Medbestemmelsesmøter Juli Resultatrapportering Medbestemmelsesmøter Juni Resultatrapportering Budsjettjustering I. Strategisamling pol/ adm. Budsjettrundskriv Medbestemmelsesmøter Mai 1. Tertialrapportering Regnskap/ Årsrapport Rådmannens økonomiplangrunnlag Brukerundersøkelser Medbestemmelsesmøter HMS møter Langtidsfrisk /IA møter Endringer i årshjulet fra tidligere er: Modulopplæring ledere, lagt inn med 4 samlinger for å gjennomføre kommunens kompetansestrategi vedtatt i administrasjonsutvalget Videre er det lagt inn 3 møter (et i hver tertial) hvor Langtidsfrisk og oppfølging av IA (inkluderende arbeidsliv) skal være tema.

13 Målekart 13 Kommunen har fire fokusområder. Det er utarbeidet målbare styringsparameter innenfor hver av disse fire områdene.

14 . Statsbudsjettet for 13 Kommunal og regionaldepartementet legger til grunn i sin innledning til statsbudsjettet at kommunene er brede samfunnsinstitusjoner med et helhetlig ansvar for tjenester og utvikling i lokalsamfunnet. Nettopp det brede ansvaret gir kommunene gode forutsetninger til å finne gode løsninger på lokale utfordringer. For at kommunene skal kunne løse pålagte oppgaver og møte forventningene fra innbyggerne, trenger de både handlefrihet og ressurser. Regjeringen la våren 1 fram Meld. St. 1 (11 1) Stat og kommune styring og samspel. Meldingen slår fast prinsippet om økonomisk og juridisk rammestyring av kommunene. Stortinget ga sin tilslutning til dette. Kommunene har ulike utfordringer knyttet til blant annet befolkningssammensetning og bosetningsmønster. En høy andel frie inntekter legger til rette for at kommunene kan prioritere mellom ulike behov lokalt. Noen kommuner har særlige behov i omsorgstjenesten, andre i skolen. Etter at de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i de frie inntektene i 11, er andelen frie inntekter av kommunesektorens samlede inntekter på et historisk høyt nivå. Siden 5 har kommunene hatt en realvekst i inntektene på om lag 61 mrd. kroner, tilsvarende,7 pst. per år. Kommunene har brukt de økte inntektene på en god måte. Det er nå full barnehagedekning, flere årsverk i omsorgstjenesten, en bedre skole og flere barn får hjelp av barnevernet. Samtidig har kommunene samlet sett en tilfredsstillende balanse mellom utbygging av tjenester og en sunn økonomi. I gjennomsnitt hadde kommunesektoren et netto driftsresultat på,8 pst. i perioden Det økonomiske opplegget for 13 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 13 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 1 i revidert nasjonalbudsjett 1. Veksten i frie inntekter i 13 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør knapt 3 mrd. kroner. De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 1 er styrket etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble oppjustert med,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 1. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett er skatteinntektene oppjustert med ytterligere,6 mrd. kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 1 er nå 3, pst., som er om lag samme anslag som i saldert budsjett.

15 Ut over realveksten i frie inntekter, legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: nominell videreføring av maksimalpris i barnehage opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med prosentpoeng kommunalt barnevern kulturskoletilbud i skole/sfo valgfag på ungdomstrinnet rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg dagtilbud for mennesker med demens investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Kommentarer fra Kommunenes Sentralforbund (KS) Veksten i kommunesektorens frie inntekter for 13 er på 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av endringer i befolkningssammensetningen, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. KS er fornøyde med at Regjeringen sørger for at veksten i de frie inntektene dekker kostnadsøkningene, slik at vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Men det er samtidig viktig å understreke at dette budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i vår sektor kommenteres det fra KS. De samlede inntektene for kommunesektoren øker med 6,8 milliarder kroner i Regjeringens budsjettforslag, 8 millioner kroner ut over det som var varslet i kommuneproposisjonen. Beløpet skal dekke de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak som Regjeringen har varslet..3 Økonomisk status i Rygge kommune. For 11 var netto driftsresultat, som er det viktigste måltallet i kommunal økonomi lik - 11 mill kroner, noe som tilsvarer - 1,3 pst målt i forhold til brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat sier noe om kommunens drift med tillegg av netto finansposter. Regnskapsmessig merforbruk / underskudd etter bruk og avsetning av fondsmidler utgjorde 1,5 mill kroner, etter inndekking av underskuddet står det pr dato igjen 1,5 mill kroner på disposisjonsfondet. Kommunen er av den grunn sårbar for svikt i inntekter og/eller uforutsette utgiftsøkninger, som må dekkes av løpende drift. Det svake resultatet for 11, det siste avlagte årsregnskap, må ses i sammenheng med innføring av nye kostnadsnøkler som ga lavere utgiftsbehov og større trekk i

16 utgiftsutjevningen inn i 11. Dette trekket var om lag 1 mill kroner større enn tidligere, og gjorde at kommunen på grunn av denne systemendringen fikk i underkant av 1 mill kroner mindre i overføringer gjennom inntektssystemet i 11 sammenlignet med året før. Rapport for. tertial i 1 viser en prognose på et merforbruk lik 1 mill kroner for kommunens drift i 1, i tillegg vil det påløpe utgifter lik 1,8 mill kroner til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Selv om kommunens tjenesteområder jobber kontinuerlig for å omstille driften og tilpasse seg til gjeldende budsjettrammer tar det ofte lengere tid å få effekt ut av omstillingstiltakene enn hva som er forventet. Spesielt gjelder dette for område levekår hvor det har vist seg krevende å få til en bedre balanse mellom utgifter og inntekter. Det vises til pkt under overskriften Tjenesteproduksjon levekår, hvor arbeidet med en tjenestegjennomgang med prioritet mot område Levekår er omtalt nærmere. I tråd med en hovedmålsetting om oppbygging av fond på minimum mill kroner innen utgangen av 14, er det i rådmannens budsjettforslag for 13 funnet rom for en avsetning på 5 mill kroner til generelt disposisjonsfond. Opprinnelig var det en målsetting om mill kroner på fond innen utgangen av 13, men siden prosjektet med ny ungdomsskole etter planen ikke vil stå ferdig og klar til bruk før høsten 16, er denne målsettingen skjøvet ett år fram i tid. Netto lånegjeld (brutto langsiktig gjeld minus pensjonsforpliktelser, formidlings lån og ubrukte lånemidler) som er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet var i forhold til brutto driftsinntekter på 59 pst pr I løpet av de to siste årene er dette måltallet forbedret med 4,6 %. For 1 er premieinnbetalingen til Kommunal LandsPensjonskasse (KLP) vesentlig høyere enn hva den var for 11, dette har gitt en likviditetseffekt ettersom pensjonskostnaden som føres i regnskapet ikke er lik premieinnbetalingen. Dette har sammenheng med krav fra finanstilsynet hvor pensjonsleverandører til kommunene måtte redusere det garanterte premiekravet (grunnlagsrenta) gjeldende fra og med 1, en reduksjon som gjør at kommunene må betale en høyere premie, dessuten er økt levealder med på å gi økt premie. Kommunen har tatt av ubrukte lånemidler for å håndtere den økte premieinnbetalingen, noe som for øvrig har resultert i noe lavere renteinntekter. Inneværende år vil det bli et stort positivt premieavvik som følge av at den beregnede pensjonskostnaden er mye lavere enn premieinnbetalingen, premieavviket har direkte resultateffekt i kommunens regnskap. Prognose for premieinnbetaling til KLP neste år er noe lavere enn inneværende år, likevel vil det bli et positivt premieavvik også for neste år. Denne akkumuleringen av framtidige pensjonsforpliktelser som opparbeides for 1 og 13 vil gi en kunstig virkning på kommunens inntekter, i og med at dette skal betales tilbake i løpet av årene deretter. Samlet pensjonskostnad er budsjettert til 45,8 mill kroner for 13, en økning på over 5 milll kroner fra budsjett 1.

17 For kommunens undervisningspersonell er det Statens PensjonsKasse (SPK) som er pensjonsleverandør. Pensjonskostnaden her er lagt inn i budsjettet med 11,9 mill kroner, en økning på,7 mill kroner fra 1. Investeringsrammen har vært holdt på et minimumsnivå de senere årene. For å unngå økte rente- og avdragsutgifter som reduserer kommunens ressurser til tjenesteyting, er det et viktig prinsipp at låneopptak for et år ikke er større enn hva som betales i avdrag på lån. For 13 vil det være 1,7 mill kroner som belaster kommuneregnskapet inklusive egenfinansiering av investeringer på 5 mill kroner gjennom salg av kommunale boliger og eiendommer. Sett i forhold til beregnet avdrag på lån på 4 mill kroner for 13 vil kommunens netto lånegjeld kunne nedbetales raskere i forhold til tidligere år. I investeringsrammen for 13 er det foreslått en økning på 46, mill kroner. Flere av investeringene må ses over en lengre tidsperiode enn ett år for å kunne ha en planmessig investeringsstrategi, slik som IKT strategiplan, IKT skole og rehabilitering av veier. Det er satt av 6 milll kroner til prosjektering av ny ungdomsskole neste år, samt 6 mill kroner som overføres fra 1 til 13, til sammen 1 mill kroner. I tillegg overføres det 5 mill kroner fra 1 til 13 til midlertidige tiltak i utredningsfase for ny skole. Til prosjektering og bygging av omsorgsboliger er det satt av til sammen 8 mill kroner i 13. Begge prosjektene er nærmere beskrevet innenfor respektive tjenesteområder i budsjettforslaget, samt i verbaldelen knyttet til investeringene Av rammen på 46, mill kroner er 8,5 mill kroner selvfinansierende investeringer, det vil si investeringer hvor inntektene i prinsippet skal dekke hva det koster å produsere tjenesten..4 Sentrale inntekter og finansielle poster I økonomiplanen er det brukt faste priser (13-kroner). Det er ikke beregnet lønnsog prisvekst i perioden. Siden det første året i planperioden har størst fokus og virkningene av politiske vedtak, gebyrreguleringer og konjunkturendringer gir større utslag enn effekten av neddiskonteringen av beløpene, videreføres disse i hovedsak i 13-priser. Imidlertid er det i hovedoversikten synliggjort kapitalvirkninger av satsingen på skoleutvikling innenfor område oppvekst og kultur, hvor beregnede utgifter til renter og avdrag er økt i 15 og 16. På den annen side vil utgifter til drift av den nye ungdomsskolen bli redusert som følge av mer effektive og rasjonelle driftsløsninger, hovedvirkningen av dette vil først komme fra 17. Skatteinntekter og inntektsutjevning Kommunen følger i utgangspunktet KS prognosemodell for anslag på inntekter av skatt og formue og rammetilskudd. For 13 er inntektsanslaget for skatter og inntektsutjevning til sammen lagt på 348,8 mill kroner - en økning på 5,7 % fra anslag på samlede skatteinntekter for 1. Veksten i skatteanslaget knytter seg til flere nye innbyggere i inntektsbringende alder samt en økning i det generelle lønnsnivået siste år. Inntektsutjevningen er løpende gjennom året og avhenger av kommunens skatteinntektsnivå i forhold til et gjennomsnittlig skatteinntektsnivå for alle kommuner. De senere årene er kommunens lokale skatteinngang redusert i forhold til gjennomsnittet for landet. Pr nå utgjør den 88,3 % av landsgjennomsnittet, en reduksjon på, % i løpet av de to siste årene. For hvert prosentpoeng

18 kommunens skatteinntekter reduseres i forhold til landsgjennomsnittet, taper kommunen opp mot 1 mill kroner. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er holdt på samme nivå gjennom hele planperioden med,9 promille. Økningen fra 1 til 13 er kun anslag for takseringer av nye eiendommer. For eksisterende eiendommer innebærer en videreføring av eiendomsskattetakstene en reell reduksjon siden satsen på,9 promille ikke er justert for perioden 8 til 13. Inntekter fra eiendomsskatten er beregnet til 41,5 mill kroner. Rammetilskudd Samhandlingsreformen ble lagt inn som en del av rammetilskuddet fra 1 med 16,8 mill kroner, og er videreført nominelt med samme beløp i 13. Samlet rammetilskudd inklusive samhandlingsreformen og skjønnstilskudd er budsjettert med 34,1 mill kroner i 13. Sammenlignet med 1 er kommunen ansett for å være ennå litt lettere å drive, utgiftsbehovet er derfor redusert ytterligere og har nå en indeks som ligger,83 pst lavere sett i forhold til landsgjennomsnittet. Resultatet er et samlet trekk i utgiftsutjevningen lik 19 mill kroner for 13. Trekket i utgiftsutjevningen kom som en følge av innlemming av barnehage-finansieringen inn i rammetilskuddet i 11, Som tidligere nevnt var dette trekket 1 mill kroner og er blitt større siden innfasingen. Skjønnstilskudd Kommunen tilføres ordinære skjønnsmidler gjennom rammetilskuddet for 13 på,4 mill kroner. Dette er en reduksjon på,4 mill kroner i forhold til 1, det er fra fylkesmannens side ikke gitt noen forklaring på hvorfor kommunen får mindre overføringer her sammenlignet med fjoråret. Som i fjor har fylkesmannen også for 1 signalisert at det vil holdes igjen 1 mill kroner i prosjektskjønn av de ordinære skjønnsmidlene, som etter søknader vil fordeles til fylkets kommuner. Hensikten med dette er å stimulere kommunene til fornying, effektivisering og utvikling av tjenestene. Refusjoner og kompensasjonsordninger Momskompensasjonen for investeringer er beregnet ut fra investeringstakten i perioden. Ordningen der momsrefusjonen for investeringer som føres i driften, skal fases over i investeringsregnskapet i løpet av en fem års periode, er det tatt hensyn til. I budsjettforslaget er momskompensasjonen i sin helhet ført i driften, mens 8 pst er budsjettert overført til investeringsfond Kompensasjonstilskudd og rentekompensasjon gjelder for investeringer og utbygging av omsorgsboliger, sykehjem og skoler forvaltet gjennom Husbanken. Kompensasjonstilskudd for helse og sosial er holdt uforandret på 4 mill kroner fra 1 til 13. Når det gjelder startlån, som videreformidles fra Husbanken, foreslås lånerammen redusert med 4 mill kroner fra 6 mill kroner til mill kroner i 13. Samlet portefølje pr nå utgjør opp mot 13 mill kroner. Ordningen innebærer imidlertid en tapsrisiko for kommunen for de første 5 pst av startlånets restgjeld på tapstidspunktet, og kommunen vil være litt mindre risikoeksponert enn tidligere ved å redusere lånerammen. NAV har etablert en god og kvalitetssikret forvaltning av denne porteføljen.

19 Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er i budsjettet holdt på samme nivå med 4 mill kroner også for 13. Fra og med 13 er denne refusjonsinntekten flyttet fra sentrale inntektsposter til området hvor utgiftene hører hjemme. Den er lagt på ansvar 173, felles Pleie- og omsorgstjenester. Finansielle poster I utgangspunktet er det lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå for den delen av gjelden som ligger på "flyt" på,75 pst i 13, dette med bakgrunn i signaler fra Norges bank om to eller tre rentehevinger hver på,5 pst i løpet av neste år. Grunnen til det historisk lave rentenivået i Norge og som har vært slik de to siste årene har sammenheng med økonomisk krise for mange av landene i eurosonen og verden forøvrig. Med håp om å kunne komme ut av krisen og få til økonomisk vekst har sentralbankene i disse landene redusert styringsrenten til et meget lavt nivå. Hvis ikke Norge følger etter vil det kunne få konsekvenser for næringer som er i konkurranse med utlandet, kronekursen vil styrke seg, en sterkere kronekurs gir økte priser på norske eksportvarer. Først og fremst av den grunn har Norges Bank sett seg nødt til å redusere styringsrenten i takt med rentekutt for våre viktigste handelspartnere. Pr i dag er styringsrenten 1,5 pst og den er holdt uforandret siden mars 1, med et påslag på opp i mot,8 % ligger kommunens lånerente på flyt for tiden på nivåer mellom, og,3 %. Fastrenteavtalene har en forutsigbarhet fram i tid som gir en økt premie sammenlignet med flytrenten. Med bakgrunn i ovennevnte er samlede renteutgifter derfor stipulert til et gjennomsnitt for 13 på ca 3,8 %. Renteutgiftene er i budsjettframlegget økt med 1,57 mill kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett 1. Avdrag på lån er for 13 økt med 1 mill kroner i forhold til 1. Selv om prinsippet om at nye investeringer ikke bør overstige hva som betales i avdrag for det enkelte år, vil et nytt låneopptak uten nedbetaling av eksisterende lån bety en økning av avdragene. Låneopptaket for 1 gjøres for øvrig på slutten av budsjettåret slik at kapitalbelastningen får virkning året etter at låneopptaket gjøres. Renteinntektene følger bare i noe grad den samme renteutviklingen som beskrevet ovenfor. Det er ubrukte lånemidler som er plassert på investorkonto i hovedsamarbeidsbanken som genererer inntekter, samtidig som det posteres gebyrinntekter som følge av administrasjon av ordningen med startlån. For øvrig vil kommunen sammen med Råde og Våler gå ut på anbud vedrørende driftsavtale på banktjenester i løpet av kort tid. Avskrivninger Avskrivningene for kommunens eiendeler skal etter regelverket balansere mot hverandre. Tidligere har avskrivningene vært ført på driftsenhetene og motposten ført sentralt på finanspost. Fra 9 føres begge sider på sentral finanspost bortsett fra på VAR-områdene (selvkost). Fondsdisponeringer I tråd med en målsetting om oppbygging av kommunens disposisjonsfond avsettes 5 mill kroner i 13.

20 .5 Målsettinger i økonomiplanperioden.5.1. Driftsstrategier Oppbygging av disposisjonsfond En hovedmålsetting innen utgangen av 14 er å kunne bygge opp et disposisjonsfond på minimum mill kroner. Disposisjonsfondet vil primært være en buffer mot svikt i inntekter og uforutsette utgiftsøkninger. I tillegg kan det brukes som egenkapital for finansiering av investeringer. Ved vesentlig inntektssvikt eller uforutsett utgiftsøkning, er det av stor betydning å ha en økonomisk buffer som kommunen kan tære på i en omstillingsfase. Dette for å kunne omstille organisasjonen i et tilpasset tempo i stedet for å måtte ty til drastiske og lite målrettede kuttiltak. En robust og sunn kommuneøkonomi må av den grunn ha et bufferfond for å kunne håndtere større omstillingsbehov. Ny skolestruktur eller forbedring og rehabilitering av eksisterende skolebygninger vil dessuten legge ekstra press på kommuneøkonomien i form av økte kapitalutgifter, derfor er det avgjørende at kommunen har bygd opp en buffer for å kunne møte et høyere framtidig utgiftsnivå. Omstillinger og tilpasninger i driften Demografiutviklingen med en sterkt aldrende befolkning og en stadig større bevissthet blant innbyggerne om krav og rettigheter i forhold til kommunale velferdstjenester legger økt press på kommunes tjenesteyting. Imidlertid viser den store utgiftsøkningen de senere årene innenfor denne sektoren at den også i stor grad er knyttet til yngre aldersgrupper. Framtidige inntektsrammer som ikke står i stil med de utfordringer kommunen vil stå overfor, er noe som gjør det nødvendig med driftsomstillinger. Større og mer robuste enheter gir mulighet for å oppnå mer effektiv drift og samtidig opprettholde en tilfredsstillende kvalitet på kommunens tjenester. For å møte de utfordringene som er beskrevet ovenfor må kommunen foreta omstillinger i driften innenfor 5 7 mill kroner årlig. Dette vil omfatte både løpende effektiviseringstiltak på de ulike tjenesteområdene og overgripende strukturendringer som gjelder hele organisasjonen. Av konkrete budsjettilpasninger og justeringer som gjøres gjeldende fra 13 nevnes særskilt budsjettering av merverdiavgift på driftsutgifter. Tidligere har det bare vært budsjettert med merverdiavgift på driftsinntekter og ikke driftsutgifter, merverdiavgiften trekkes derfor ut av de poster som gir merverdiavgift og overføres til budsjettet for merverdiavgift på driftsutgifter. I tillegg foretas det oppjusteringer av budsjettbeløpene for utgifter til sykevikar med refusjon, og for inntekter av sykepengerefusjon til et riktigere nivå. Begge disse justeringene vil gi muligheter for bedre budsjettoppfølging på enhetene og bedre økonomistyring for rådmannsnivået. I 13 vil det bli satt av tid til opplæring av enhetsledere og øvrige tjenesteledere for å bedre økonomikompetansen. Det blir nødvendig å sette større fokus på og krav til de som har budsjettansvar i kommunen, samtidig som det vil være viktig å få til en større generell økonomisk bevissthet i organisasjonen.

21 Kommunestyret har bedt om en gjennomgang av kommunens tjenesteproduksjon for å se på om dagens organisasjonsstruktur er hensiktsmessig, samt å kunne identifisere og gjennomføre effektiviseringer i driften. Status og videre arbeid med tjenestegjennomgangen er nærmere beskrevet i pkt Tjenesteproduksjon levekår. Innkjøp og rammeavtaler Det regionale samarbeidet innenfor innkjøp utvikles videre. Det legges også fremover stor vekt på opprettelse og opprettholdelse av rammeavtaler. Dette er avtaler som gir budsjett og driftsmessige fordeler både ved volum på innkjøp og også forutsigbarhet. Bruken av elektroniske verktøyer innenfor innkjøp utvikles videre og samordnes i større grad i regionen. Det vil, i planperioden, bli arbeidet tettere opp mot kontrollsiden slik at kommunens etterlevelse av eksisterende avtaler og regelverk bedres ytterligere. Arbeidet rundt senking av miljøbelastning og vurdering av leie contra eie av driftsmidler er en løpende prosess som holder frem med tanke på optimal kostnads- og miljøeffektivitet. Eierskapsstrategi Rygge kommune deltar for tiden i følgende selskaper og samarbeid: 1. Rygge tomteselskap AS. Finca El Romeral AS 3. KIAS AS 4. Masvo AS 5. MOVAR IKS 6. Mosseregionens legevakt (vertskommunemodell) 7. Krisesenteret i MOSS IKS 8. Østfold kommunerevisjon IKS 9. Østfold kontrollutvalgssekretariat 1. Østfold interkommunale Arkivselskap IKS 11. Driftsassistansen i Østfold IKS 1. AL Biblioteksentralen 13. Visit Moss 14. F Rygge Mølle Handelsforretning 16. Radio Øst AL 17. Landbrukskontor for Moss, Rygge og Råde (vertskommunemodell) 18. Lønningskontor for Rygge og Råde (vertskommunemodell) 19. Skatteoppkrever for Rygge og Råde (vertskommunemodell). Kulturskolen for Moss, Rygge og Våler (vertskommunemodell). 1. Mosseregionens næringsutvikling AS Kommunestyret har vedtatt en eierskapsmelding i 1 punkter som er retningsgivende for utøvelse av kommunens eierskapsstrategi og politikk for de selskaper og samarbeider hvor kommunen er deltaker. Rådmannen ønsker å legge til rette for løpende politisk oppfølging av den kommunale selskapsporteføljen. Dette gjøres ved å legge frem innkallinger til

22 representantskapsmøter og generalforsamlinger i forkant, og oppfølging av protokoller fra selskapenes eierorganer i etterkant. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i budsjettforslaget. Det vil i løpet av 13 bli fremmet sak om revidert eiermelding i henhold til kommunestyrets bestilling..5. Investeringsstrategier Nye Rygge ungdomsskole Beløpene for det enkelte år i investeringsbudsjettet er lagt inn i samsvar med kommunestyrets vedtak for prosjekt ny u-skole. Kostnadsrammen for prosjektet er pr nå beregnet til 36 mill kroner. I 13 er det lagt inn 6 mill kroner, som sammen med 6 mill kroner som foreslås overført fra 1 til 13, gjør at det i 13 er planlagt brukt til sammen 1 mill kroner til anskaffelse av tomt og prosjekteringskostnader. Det foreslås også overført 5 mill kroner fra 1 til 13 som gjelder midlertidige tiltak i utredningsfase ny ungdomsskole. Prosjektet er nærmere omtalt i pkt 3.1. under overskriften Nye Rygge Ungdomsskole hvor arbeidsprosessen, erverv av tomteareal og bruk av midlertidige lokaler er beskrevet. Omsorgsboliger I henhold til kommunens boligsosiale handlingsplan for tidsperioden vil omsorgsboligene i Bankveien stå ferdig til bruk i januar 13. Omsorgsboligene skal gi tilbud om heldøgns hjelpetjenester til personer med rus- og /eller psykiatridiagnoser. Tilbudet består av 5 boliger med 1 base og fellesarealer. Husbanken gir tilskudd på 67. kroner til hver boenhet, med en beregnet kostnad på mill kroner for hver bolig blir låneopptaket 1,33 mill kroner som det skal betales renter og avdrag på. I utgangspunktet er boligene tenkt å være selvfinansierende med investeringstilskudd fra Husbanken, og hvor resterende del i hovedsak skal betales av den/de som leier boligene, jf pkt nedenfor. Selv om det er snakk om forskjellige brukergrupper for de ulike omsorgsboligprosjektene, gjelder det samme prinsippet for Høydaveien 44, Eskelund og Parkveien omsorgsboliger. Nærmere beskrivelse av disse prosjektene er gitt i verbaldelen til investeringene i pkt 31, 3 og 33. Selvfinansierende investeringer Med selvfinansierende investeringer menes investeringer hvor inntektene dekker hva det koster å produsere tjenesten. Begrepet selvkost knyttes ofte til investeringsog driftsutgifter som har med vann, avløp og renovasjon (VAR) å gjøre, hvor nevnte utgifter finansieres av innbyggerne gjennom kommunale gebyrer for bruk av tjenestene. Men, det kan også benyttes på andre områder innen det kommunale tjenestetilbudet som for eksempel kommunale boliger.

23 Rygge kommune eier og forvalter et stort antall boliger som brukes av ulike interessentgrupper. I 13 er det lagt inn 5 mill kroner som egenfinansiering av kommunens investeringer, det er planlagt salg av kommunale boliger og eiendommer neste år som vil utgjøre denne egenfinansieringen. Kostnader knyttet til boliger vil ikke bare være løpende kostnader som er relatert til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-kostnader), men også kapitalutgifter i form av renter og avdrag på lånefinansieringen av boligene.

24

25 3. Hovedoversikt drift Rådmannens budsjettforslag 1.nov.1 Område Art R-11 RB-1 B-13 B-14 B-15 B-16 Skatter Innt Inntektsutjevning skatt Innt Eiendomsskatt/-avgift Innt Rammetilskudd Innt Samhandlingsreformen Innt Skjønnstilskudd Innt Momskompensasjon investeringer Innt Refusjon. vedr. skoleutbygging Innt Intergreringstilskudd asyl./flyktninger Innt Kompensasjonstilskudd helse/sos Innt Ref. ressurskrevende tiltak (flyttet) Innt Sum generelle inntekter Sum Renteinntekt Innt Renteutgift Utg Avdragsforhold Utg Avskrivninger Utg Motpost avskrivninger Innt Overføring fra MOVAR Innt. Bruk/dekking av tidl. års driftsres. Innt Over-(+)/ underskuddstransaksjon (-) Innt. Bruk av (-) fond Innt Avsetning til fond (+) Utg Ikke disp netto driftsresultat Utg. Overføring til investeringsregnskapet Utg Sum finansielle poster Sum Til disposisjon Netto Politisk administrasjon og ledelse Sum Politisk ledelse Innt Utg Netto Overføring til kirken/trossamf. Innt. Utg Netto Administrasjon - støtte/stab Sum Rådmannen Innt Utg Netto Personal og organisasjon Innt Utg Netto Innt. Utg. Netto Økonomi Innt Utg Netto

26 Virksomhet Art R-11 RB-11 B-13 B-14 B-15 B-16 Fellesformål drift Innt Utg Netto Oppvekst og kultur Sum Oppvekst og kulturtjenester Innt Utg Netto Halmstad 1-1 skole Innt Utg Netto Larkollen skole Innt Utg Netto Vang skole Innt Utg Netto Øreåsen skole Innt Utg Netto Ekholt 1-1 skole Innt Utg Netto Kommunal barnehage Innt Utg Netto Kulturtjenesten Innt Utg Netto Familiesenteret Innt Utg Netto Levekår Sum Omsorgstjenester Innt Utg Netto Ryggeheimen Innt Utg Netto Åpen omsorg Innt Utg Netto Bo-tiltak døgn Innt Utg Netto Miljørettet helsevern og Innt samfunnsmedisin Utg Netto NAV Innt Utg Netto

27 Virksomhet Art R-11 RB-11 B-13 B-14 B-15 B-16 Tekniske tjenester og landbruk Sum Kommunalteknisk drift Innt Utg Netto Byggesak og regulering Innt Utg Netto Fordelingskapiler Innt Utg Netto Fellesadm plan og miljø Innt Utg Netto Eiendomsforvaltningen Innt Utg Netto Landbruksforvaltningen Innt Utg Netto SUMMERING Innt Utg Netto Over-/underskudd