NVEs vurdering i klage på Sognekraft sin tariffering av Norkring - vedtak

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Araberg Fladen 1 NVEs vurdering i klage på Sognekraft sin tariffering av Norkring - vedtak Norkring klager på Sognekraft AS sitt krav om at Norkring skal dekke kostnader ved reinvestering av nettanlegg frem til Norkring sin basestasjon på Storehogen. NVE har vurdert Sognekraft sitt krav om betaling for drift, vedlikehold og reinvesteringer basert på gjeldende regler i energiloven og tilhørende forskrifter. NVE finner at Sognekraft praksis i denne saken er i strid med kontrollforskriften 13-1 c) og e). Saksopplysninger Vi viser til brev av 7. oktober 2016 fra Advokatfirmaet Haavind som representerer Norkring AS (heretter Norkring). Norkring er uenig i Sognekraft sitt krav om at Norkring skal dekke kostnadene i forbindelse med å skiftet ut et luftstrekk med et kabelanlegg frem til Norkring sin basestasjon på Storehogen. Sognekraft har fakturert Norkring kr ,71 for denne omleggingen. Klagen gjelder hvorvidt Sognekraft kan kreve at Norkring betaler for drift, vedlikehold og reinvesteringer i tillegg til ordinær uttakstariff. Klagen fra Norkring Det opplyses i klagen fra Norkring at omleggingen gjøres på grunn av ledningens tilstand, Norkring har ikke foretatt noen endringer på sin basestasjon som har medført økt kapasitetsbehov som kan utløse anleggsbidrag. Norkring skriver at linjen ble bygget i 1976 av Teledirektoratet (nå Norkring) og at Teledirektoratet dekket alle kostnadene ved nettanlegget. I 1985 ble det inngått en avtale om nettanlegget mellom Teledirektoratet og Sognekraft som blant annet regulerer betaling for nettanlegget. Norkring skriver at det fremgår tydelig av avtalen at eierskapet til nettanlegget overføres vederlagsfritt til Sognekraft med en tilhørende leveringsforpliktelse av strøm. I avtalen fremgår det at kunden skal dekke alle kostnader ved drift og vedlikehold av linjen. Norkring mener at en slik tarifferingspraksis ikke kan opprettholdes da de mener at vilkårene er i strid med kontrollforskriften 13-1 om ikke-diskriminerende tariffer. Norkring mener derfor at avtalen og E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Sognekraft sin fakturering er i strid med gjeldende regelverk for tariffering, og at 1985-avtalen ikke kan tas på ordet. Etter at Advokatfirmaet BAHR på vegne av Sognekraft (heretter Sognekraft) sendte sine kommentarer til NVEs varsel om vedtak har Norkring valgt å kommentere Sognekraft sitt brev av 9. desember Norkring er uenig i Sognekraft sin påstand om at det er Norkring som eier kabelen opp til stasjonen. Som det ble informert om i klagen til NVE, vises det til kontrakten av 1985 hvor det står at «Kraftlaget overtar overføringsanlegget omkostningsfritt» Det vises også til punkt 3 i avtalen om at «Overføringsanlegget skal meldes i henhold til kraftlaget s områdekonsesjon». Videre vises det til punkt 7 andre avsnitt «Målerutstyret monteres på 230 V-siden av transformatoren i senderanlegget.» Norkring mener at Sognekrafts eneste argument knyttet til eierskapet av kabelen er at det i avtalen står at det kreves samtykke av Teledirektoratet (nå Norkring) dersom andre kunder skal kobles til anlegget. Norkring mener at det var et naturlig vilkår i 1985, men at vilkåret om at Norkring skal dekke vedlikeholdskostnader og at de skal kunne godkjenne/nekte nye påkoblinger er ulovlig. De skriver at Norkring er innforstått med at bestemmelsen om godkjenning for senere påkoblinger ikke kan opprettholdes. Avslutningsvis kommenterer Norkring avtalene om produksjonsradialene som Sognekraft viser til, der det er avtalt at produsent eier nettanlegget, men at anlegget driftes under nettselskapets områdekonsesjon. Norkring viser til at disse avtalene er inngått år etter avtalen med Norkring og at det i de nye avtalene tydelig er beskrevet at det er produsent som eier nettanlegget. I avtalen fra 1985 skriver Norkring at det fremgår at nettselskapet overtar overføringsanlegget. Sognekraft sine kommentarer til varsel om vedtak Sognekraft har besvart varsel om vedtak på vegne av Sognekraft i brev av 9. desember I sitt tilsvar slås det fast at kostnader ved kabelen som ikke dekkes av Norkring veltes over på Sognekraft sine øvrige kunder. Sognekraft mener at Norkring har en plikt til å dekke kostnadene for reinvesteringen av kabelen etter kontrakten av 1985, eller som et anleggsbidrag. Sognekraft mener at saken bør sees på som en privatrettslig tvist om tolkningen av to forhold knyttet til kontrakten mellom partene av Det ene forholdet er eierskapet til kabelen, mens det andre forholdet er om kontraktens regulering av kostnadsregulering er gyldig. Sognekraft mener at det ikke er grunnlag for å sette kontraktens regulering til side da de mener at et nettselskap og en næringsdrivende har anledning til i særlige tilfeller å inngå avtaler som regulerer kostnadsansvaret for reinvesteringer uavhengig av tariff. Sognekraft mener at avtalen som er inngått hverken er diskriminerende eller gir Sognekraft anledning til å misbruke sin monopolstilling. Sognekraft legger vekt på at nettanlegget det er snakk om kun forsyner basestasjonen til Norkring og at det på den bakgrunn ble inngått avtale mellom partene om at Norkring skulle dekke kostnader knyttet til anlegget slik at disse ikke ble belastet Sognekraft sine øvrige kunder. I brevet fremgår det at kabelen det er snakk om hadde en uheldig konstruksjon som medførte at levetiden blir forkortet. For å unngå havari på kabelen valgte Sognekraft å skifte ut kabelen med en ny. Sognekraft skriver at den nye jordkabelen ifølge kontrakten er en «nyanskaffelse» som Norkring er kontraktrettslig forpliktet til å betale for. Selv om partene ikke ble enige om betalingen valgte Sognekraft å gjennomføre arbeidet. Sognekraft sitt syn på hvem som eier kabelen opp til basestasjonen

3 Side 3 Sognekraft skriver at det er Norkring som er eier av kabelen. De skriver at kontrakten av 1985 regulerer forholdet mellom partene knyttet til kabelen, men overfører ikke eiendomsretten til Sognekraft. Sognekraft mener at det er sentralt at det er lagt inn en klausul i avtalen som begrenser Sognekraft sin råderett over anlegget og at slik råderett er nødvendig for å utøve reelt eierskap. I kontrakten står det er at «Hvis kraftlaget ønsker å benytte overføringsanlegget eller deler av dette for forsyning til andre abonnenter, skal dette først godkjennes av TRK». Norkring har også lov til å gjennomføre egne tilstandskontroller på nettanlegget noe som Sognekraft mener underbygger at Norkring kan utøve en eierkontroll over anlegget som går på bekostning av Sognekraft sine rettigheter. Et annet argument som trekkes frem er at Sognekraft og Norkring har etterlevd avtalen i alle år siden den ble inngått. Norkring har dekket kostnader beskrevet i avtalen i tillegg til den løpende industritariffen. Det var først da kabelen skulle byttes at det oppsto uenighet mellom Norkring og Sognekraft. Videre viser Sognekraft til at det ikke er uvanlig å skille mellom eierskap og driftsansvar. Det vises til Ot.prp.nr 62 ( ) pkt. 1.3 hvor det beskrives at nettselskapet kan være ansvarlig og drifte anlegget under sin konsesjon selv om anlegget eies av andre. Det vises til at Sognekraft har driftsansvar for flere produksjonsanlegg som kunden eier. I disse tilfellelene betaler kundene både produksjonstariff og en avtalt driftskostnad. Sognekraft opplyser at tilknytningspunktet er flyttet opp i stasjonen av praktiske hensyn. De mener dette ikke kan være avgjørende for hvordan kontrakten skal tolkes så lenge den aktuelle kabelen er en del av det privateide nettanlegget. Sognekraft mener derfor at det er Norkring som er eier av kabelen og de som skal dekke kostnaden ved kabelen. Krav på dekning av kostnader etter kontrakten Selv om Sognekraft legger til grunn at det er Norkring som eier kabelen og at de dermed er ansvarlig for å dekke kostnadene, har Sognekraft også gjort en vurdering av om Sognekraft har rett til å kreve at Norkring dekker kostnadene etter avtalen uavhengig av eierskap til kabelen. Sognekraft innleder med at bakgrunnen for avtalen var at kostnader forbundet med tilknytningen ikke skulle veltes over på de øvrige uttakskundene. Sognekraft skriver at Sognekraft sitt krav om dekning av kostnadene ved reinvestering av kabelen er i tråd med kontrollforskriften Det argumenteres videre med at tilknytningsavtaler må kunne avvike fra det som vanligvis benyttes. Det vises her til kontrollforskriften 13-6 som pålegger nettselskapet å inngå skriftlig avtale. Sognekraft argumenterer for at nettselskap og en næringskunde må ha anledning til å inngå samarbeidskontrakter på vilkår som avviker fra standardiserte sluttbrukeravtaler, så lenge nettselskapet med dette ikke utnytter monopolet sitt til å tvinge frem diskriminerende avtalevilkår. Sognekraft mener at det ikke er snakk om diskriminerende vilkår. NVEs varsel om vedtak. NVE sendte varsel om vedtak 21. november I varselet opplyste NVE om at all betaling for bruk eller tilknytning til nettet er å anse som en tariff i henhold til kontrollforskriften 1-3. NVE la videre til grunn at kunder innenfor en og samme kundegruppe i distribusjonsnettet skal tilbys lik tariff og at avtaler med enkeltkunder om at kunden skal dekke kostnader i nettselskapets nettanlegg som et tillegg til ordinær tariff vil være i strid med kontrollforskriften 13-1 c) og e). Sognekraft fikk frist til 12. desember 2016 for å uttale seg om varselet om vedtak.

4 Side 4 NVEs vurdering Ved uenighet mellom kunde og nettselskap om vilkår for tilknytning og bruk av nettet fatter NVE vedtak i saken med hjemmel i energilovforskriften Når myndighet etter energiloven eller energilovforskriften er lagt til NVE, kan NVE med hjemmel i energilovforskriften 9-3 gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. NVE legger til grunn at saken omhandler Sognekraft sitt krav om betaling for drift, vedlikehold og reinvestering av nettanlegget og om kravet, og dermed vilkårene i avtalen av 1985, er i strid med gjeldende regelverk for tariffering av nettjenester. Vurdering av avtaler om betaling for drift og vedlikehold av nettanlegg Nettanlegget som er bakgrunnen for klagen ble bygget før energiloven og tilhørende forskrifter trådte i kraft. I 1985 var det generelt mindre detaljert regelverk for betaling av elektrisitet og nettjenester og det var i større grad mulighet til å inngå avtaler mellom everk og kunde. NVE vil vurdere hvorvidt Sognekraft sitt krav om at Norkring skal dekke kostnader for reinvestering av kabel er i strid med gjeldende regelverk. Nettselskap er gitt omsetningskonsesjon av NVE og er forpliktet til å følge de til enhver tid gjeldende regler for tariffering av nettjenester. Med mindre det er åpnet for at kontrollforskriftens bestemmelser kan fravikes ved avtale, må eventuelle avtaler mellom nettselskap og kunde ligge innenfor rammene av gjeldende bestemmelser. Kontrollforskriften regulerer all betaling som avkreves kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon. Med tariffer menes ifølge kontrollforskriften 1-3 alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. Avtalt betaling for drift, vedlikehold og reinvestering er derfor å anse som en tariff og skal dermed utformes etter bestemmelsene i kontrollforskriftens del V. Kontrollforskriften del V gir føringer for utforming av tariffene hvor prinsippene for tariffering er gitt i Nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. Dersom tariffene differensieres skal det skje etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Det ligger som et grunnleggende prinsipp at tariffene skal beregnes på bakgrunn av et samlet kostnadsgrunnlag og fordeles på kundene som er tilknyttet nettselskapets nettanlegg. Ved differensiering av tariffene etter kontrollforskriften 13-1 e) skal tariffen gjelde alle tilsvarende kunder som oppfyller de fastsatte objektive og kontrollerbare kriteriene. Med unntak av energileddet, som kan beregnes punktvis, skal det innenfor nettselskapets nettområde tilbys like tariffer for kunder innenfor en definert kundegruppe. Prinsippet om at alle kunder innenfor samme kundegruppe skal ha lik tariff ligger også til grunn for at det i kontrollforskriften 17-6 om tariffer ved oppkjøp og sammenslåing stilles krav om at det skal innføres like tariffer ved sammenslåing av nett i tilgrensende nettområder. Vurdering av eierskapet til kabelen opp til basestasjon I brev av 21. desember 2016 skriver BAHR at det gir liten mening at Sognekraft skal ha forpliktet seg til å drifte og vedlikeholde et nettanlegg som nettselskapet selv eier. Sognekraft mener at et slikt ansvar ville fulgt naturlig av eierskapet, på lik linje med det ansvar nettselskapet har i dag til å drifte egne linjer og nettanlegg. NVE ser at hensikten med avtalen i 1985 var at kostnadene ved nettanlegget skulle dekkes av den gang Teledirektoratet og ikke veltes over på uttakskundene. På den bakgrunn ble det inngått avtale om at

5 Side 5 Teledirektoratet skulle dekke drift, vedlikehold og reinvesteringskostander i tillegg til vanlig tariff. Den gang avtalen ble inngått var det ikke av avgjørende betydning hvem som sto som eier av nettanlegget så lenge det var avklart hvem som skulle dekke kostnadene i nettanlegget. Selv om det i avtalen er gitt noen klausuler til hvordan Sognekraft skal håndtere anlegget, kan ikke NVE se at det tilsier at de ikke lenger har eiendomsretten til nettanlegget. Sognekraft fremhever Ot.prp.nr 62 ( ) pkt. 1.3 hvor det beskrives at nettselskapet kan være ansvarlig og drifte anlegget under sin konsesjon selv om anlegget eies av andre. Muligheten nettselskapene i dag har til å bygge og drifte tilknytningslinjer for produksjon under sin områdekonsesjon er omtalt i Ot.prp nr 62 fordi nettselskapets tilknytningsplikt ikke omfatter tilknytningslinjer fra produksjon til nettselskapets eksisterende nettanlegg. Av den grunn ble det presisert at slike nettanlegg kan bygges og driftes av nettselskapet selv om det er produsent som står som eier av nettanlegget. I slike tilfeller er det produsenten som dekker kostnader til drift, vedlikehold og eventuelle reinvestering. Hjemmelen til å kunne kreve at produsenten dekker kostnadene ved egen tilknytningslinje er gitt i kontrollforskriften 17-1 om produksjonsrelaterte nettanlegg. Bestemmelsen innebærer at for nettanlegg hvor hovedfunksjonen er å overføre kraft fra tilknyttede produksjonsanlegg til nærmeste tilknytningspunkt, skal kostnadene dekkes av produsenten og ikke inngå i tariffgrunnlaget for uttak. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse om forbruksrelatert tariff, eller tariff for kundespesifikke nettanlegg. Av den grunn vil det ikke være tillatt å inngå en avtale som krever at uttakskunder skal dekke drift og vedlikeholdskostnader ved spesifikke nettanlegg eid av nettselskapet. I tillegg er det i motsetning til produsenter som er ansvarlig for egen tilknytningsledning, områdekonsesjonær omfattet av leveringsplikten som gjelder helt frem til kundens installasjon. I avtalene som Sognekraft viser til fremkommer det tydelig at det er kraftprodusent som er eier av nettanlegget, mens det i avtalen mellom Teledirektoratet og Sognekraft fremkommer at det er Sognekraft som er eier av nettanlegget. NVE mener at det på bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i saken må anses at Sognekraft er eier av nettanlegget frem til tilknytningspunktet ved basestasjonen. NVE har vanskelig for å kunne se at 1985-avtalens formulering om at nettanlegget overdras vederlagsfritt til Sognekraft kan leses på annet vis enn at eiendomsretten til nettanlegget overføres til Sognekraft. I den videre vurderingen av saken legges det derfor til grunn at Sognekraft eier nettet frem til basestasjonen. Anledning til å avtale seg bort fra offentligrettslig regelverk Sognekraft skriver i sin redegjørelse for saken og sitt tilsvar til Norkring sine kommentarer, at et nettselskap og en næringsdrivende har anledning til i særlige tilfeller å inngå avtaler som regulerer kostnadsansvaret for reinvesteringer uavhengig av tariff. Sognekraft kommer ikke med noen forklaring på hva som anses som særlige tilfeller eller hvilken hjemmel som gir nettselskapet rett til å ilegge enkeltkunder krav om ekstra betaling for reinvestering uten at dette er hjemlet i lov eller forskrift. NVE kan ikke se at nettselskap har anledning til å avtale seg bort fra regelverk gitt i kontrollforskriften. Det er ikke tillatt å inngå avtale om at en enkeltkunde skal betale kostnader for drift og vedlikehold av nettselskapets nett i tillegg til ordinær tariff. I Sognekraft sin redegjørelse av 9. desember 2016 står det i punkt 3.2 at utskiftingen av kabelen regnes som en reinvestering og at kostnaden som Sognekraft krever er i tråd med de prinsippene som gjelder for anleggsbidrag etter kontrollforskriften 17-5.

6 Side 6 Forutsetningen for å kunne kreve anleggsbidrag etter kontrollforskriften 17-5 er at det er snakk om en nytilknytning eller at eksisterende kunde ber om økt kapasitet. Etter hva som er opplyst i saken har ikke Norkring bedt om økt kapasitet. For de tilfeller der det er tillatt å beregne anleggsbidrag skal det ikke kreves anleggsbidrag for reinvesteringskostnader, kun for kapasitetsøkning og eventuell fremskyndingskostnader. NVE fastholder vurderingen som ble gitt i varsel om vedtak, om at all betaling for tilknytning til, og bruk av nettet er å anse som en tariff. Avtaler med uttakskunder om at kunden i tillegg til ordinær tariff skal dekke kostnader til drift, vedlikehold og reinvestering av anlegg eid av nettselskapet, er i strid med kontrollforskriften 13-1 bokstav c) og e). Vedtak NVE finner at Sognekraft sin praksis med å kreve at Norkring betaler for drift, vedlikehold og reinvestering i tillegg til ordinær uttakstariff er i strid med kontrollforskriften 13-1 bokstav c) og e). Sognekraft kan ikke kreve at Norkring dekker kostnader ved utskifting av luftstrekk med kabelanlegg frem til Norkring sin basestasjonen på Storehogen. Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Torfinn Jonassen seksjonssjef Bjørnar Araberg Fladen seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Mottakerliste: Advokatfirmaet BAHR DA Advokatfirmaet Haavind AS Sognekraft AS Kopi til: Advokatfirmaet BAHR DA v/tor Kvam Gogsøyr Advokatfirmaet Haavind AS v/terese Negaard Sørli