Sametingets valgregelutvalg rapport av

Transkript

1 Sametingets valgregelutvalg rapport av Servodatossodat Samfunnsavdelingen Kautokeinoveien 50, N-9730 Kárášjohka Telefovdna (47) Telefáksa (47)

2 0 / Sametingets valgregelutvalg rapport INNLEDNING UTVALGETS SAMMENSETNING OG MANDAT UTVALGETS TIDLIGERE ARBEID Innledning Utvalgets forslag REGJERINGENS OG STORTINGETS BEHANDLING AV ENDRINGSFORSLAGENE HOVEDUTFORDRINGER OG SENTRALE PROBLEMSTILLINGER INNLEDNING KRETSINNDELINGEN OG MANDATFORDELING SAMEMANNTALLET KJØNNSREPRESENTASJONEN I SAMETINGET UNGDOMSREPRESENTASJON I SAMETINGET INFORMASJON OG VALG ANDRE SPØRSMÅL... 3 SAMMENDRAG UTVALGETS MANDAT KRETSINNDELING OG MANDATFORDELING SAMEMANNTALLET KJØNNSREPRESENTASJON UNGDOMSREPRESENTASJON INFORMASJON OG SAMETINGSVALG ULIKE SPØRSMÅL KNYTTET TIL VALG OG VALGGJENNOMFØRING BESTEMMELSER OM VALG TIL SAMETINGET INNLEDNING SAMELOVENS BESTEMMELSER OM VALG TIL SAMETING FORSKRIFTENE FOR SAMETINGSVALGET SAMETINGETS FORRETNINGSORDEN SAMETINGETS TIDLIGERE ARBEID MED REGLENE FOR VALG AV SAMETING VALGORDNINGENE I FINLAND OG SVERIGE VALGKRETSER/MANDATFORDELING Finland Sverige MANNTALLET Finland

3 5.2.2 Sverige STEMMEMÅTE Finland Sverige VALGBARHET Finland Sverige KJØNNSREPRESENTASJONEN I SAMETINGET Finland Sverige VALGDELTAKELSE Finland Sverige KRETSINNDELING OG MANDATFORDELING INNLEDNING Dagens ordning Bakgrunn for valg av dagens ordning MANNTALLSUTVIKLINGEN AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Hensynet til samene i sør- og lulesamisk område Betydningen av manntallet Geografiske forhold - areal/antall kommuner KRETSINNDELING Egen reindriftskrets MANDATFORDELING - REPRESENTANTFORDELING Utjevningsmandat ULIKE MODELLER FOR KRETSINNDELING/MANDATFORDELING FORDELINGSMETODER OPPSUMMERING SAMEMANNTALLET INNLEDNING Dagens ordning Bakgrunn for valg av dagens ordning SAMETINGET SOM ET REPRESENTATIVT ORGAN PARTIER/ORGANISASJONERS BRUK AV MANNTALLET FØRING AV MANNTALLET EN EGEN DATABASE FOR SAMETINGSVALGET FRISTER FOR INNFØRING REGISTRERING I SAMEMANNTALLET Automatisk innføring av alle samer i samemanntallet Automatisk innføring av barn av personer som står i samemanntallet Utmelding fra samemanntallet Registrering på bakgrunn av ekteskap Adopsjon OPPSUMMERING

4 8 KJØNNSFORDELINGEN I SAMETINGET INNLEDNING KJØNNSSAMMENSETNINGEN I SAMETINGET NOMINASJONSPROSESSEN PRAKTISK TILRETTELEGGING ENDRINGER I VALGORDNINGEN FOR SAMETINGSVALGET OPPSUMMERING UNGDOMSREPRESENTASJON I SAMETINGET INNLEDNING SAMETINGETS ALDERSSAMMENSETNING SAMETINGETS UNGDOMSKONFERANSE OPPSUMMERING INFORMASJON OG SAMETINGSVALGET INNLEDNING BETYDNINGEN AV INFORMASJON I VALGET SAMETINGETS INFORMASJONSARBEID I FORBINDELSE MED VALGET Kampanje for manntallsinnskrivning Undersøkelser om informasjonsarbeidet Resultater fra manntallsundersøkelsen OPPSUMMERING ULIKE SPØRSMÅL KNYTTET TIL VALG OG VALGGJENNOMFØRING Valgkort Digitaliserte valg/digitalisert manntallsinnskrivning Valgmåte Valgdeltakelse Krav om underskrifter på listeforslag OPPSUMMERING UTVALGETS TILRÅDINGER ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

5 Innledning. Utvalgets sammensetning og mandat Sametingsrådet oppnevnte i møte oktober 998 i sak R 00/98 et utvalg som fikk som mandat å foreta en gjennomgang av valgreglene for sametingsvalget. Utvalget har bestått av: Leder Ragnhild Nystad, Sametingets visepresident Medlem Nils Henrik Måsø, sametingsrepresentant for Senterpartiet (SP) Medlem Magnhild Mathisen, sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet (AP) Medlem Ove Johnsen, sametingsrepresentant for Samisk valgforbund (SVF) Medlem Amund Eriksen, sametingsrepresentant for Gásska-Nordlánda Sijdda (Den frie gruppen) Medlem Jarle Jonassen, sametingsrepresentant for Norske samers riksforbund (NSR), tiltrådte utvalget i møte Varamedlemmer: Varamedlem Ole Henrik Magga, sametingsrepresentant for NSR, vara i utvalget for Ragnhild Nystad Varamedlem Elisabeth Erke Blaser, vararepresentant for Senterpartiet, vara i utvalget for Nils Henrik Måsø. Hun ble innvilget fritak fra sine verv i Sametinget i sak 30/00. Sametingets vararepresentant for Senterpartiet, Olaf Eliassen, trådte inn i hennes sted fra Varamedlem Per Solli, sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet, vara i utvalget for Magnhild Mathisen Varamedlem Aud Pedersen, 3. vararepresentant for Samenes Valgforbund, vara i utvalget for Ove Johnsen Varamedlem Marit Kristine M. Hætta, vararepresentant for Johttisápmelaččaiid listu (Den frie gruppe), vara i utvalget for Amund Eriksen Utvalget har hatt 8 møter i Tromsø og Karasjok..2 Utvalgets tidligere arbeid.2. Innledning Utvalget avleverte sin første rapport 26. januar I sin rapport viser utvalget til at arbeidet var mer komplisert enn forutsatt. Av den grunn tok rapporten bare opp endringer som burde gjøres i sameloven før 5

6 valget i 200. Utvalget konkluderte med at det ville være behov for en større gjennomgang av valgreglene, og at det også da kunne skje en større samkjøring av valgreglene for sametingsvalg med valglovens bestemmelser om stortingsvalg..2.2 Utvalgets forslag Utvalget foreslo følgende endringer i sin rapport av 26. januar 2000:.2.2. Valgorganene Valgregelutvalget gikk inn for å opprette et eget organ; Sametingets valgnemnd. Valgnemnda skulle tillegges oppgaver som godkjenning av søknader om registrering som samepolitiske enheter (valgreglenes 7) og at de oppgavene som tidligere var tillagt kretssamevalgsstyret ble lagt til valgnemnda Mandatfordeling og valgkretsinndeling Utvalgets flertall foreslo at mandatfordelingen ble endret med bakgrunn i de store forskjellene i manntallsførte kretsene imellom. Utvalget foreslo en endring av samelovens 2-4: "I tillegg velges ett mandat fra hver av de to kretsene som har flest innmeldte i samemanntallet etter at innskrivningen i samemanntallet er avsluttet før valget." Utvalget viste likevel til at det er behov for å se videre på mandatfordelingen og kretsinndelingen Forslagsrett listestillere Utvalgets flertall foreslo at antall listestillere ble økt fra 5 til 30. Bakgrunnen for dette var at man ved å åpne for registrering av samepolitiske enheter, også burde øke kravet til antall underskrifter for lokale lister. Utvalget foreslo derfor en endring i samelovens 2-7: "Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i samemanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst tretti samer med forslagsrett." Rettferdig kjønnsfordeling Utvalget foreslo at regelverket ble endret slik at listene skulle ha en kjønnsfordeling på 60-40, samt at utjevningsmandatene skulle gå til det kjønn som får færrest representanter på Sametinget. Valgreglenes 20 ble foreslått endret med et nytt punkt: f) ha minst 40 % representasjon av hvert kjønn blant kandidatene på listen. Det ble også foreslått at samelovens 2-4 ble gitt tillegget: "Disse to mandat gis til det kjønn som er underrepresentert på Sametinget etter at valget er avgjort." Saken ble behandlet i Sametingsrådet i sak R 6/00 i møte Det ble der fremmet et forslag fra mindretallet som følger: 2-4 i sameloven foreslås endret slik: "Disse to mandat gis til det kjønn som er underrepresentert i gjeldende valgkrets etter at valget er avgjort." Saken ble behandlet i Sametingets plenum. mars 2000 i sak 9/00. Det ble der fremmet forslag fra Senterpartiets sametingsgruppe når det gjaldt rettferdig kjønnsfordeling: "Sametinget vil anmode partier og andre grupper som stiller lister til sametingsvalget om å ha en 60/40 prosent fordeling av begge kjønn på sine lister. En slik forutsetning kan for eksempel knyttes til den enkelte gruppes eller det enkelte partis regelverk." Dette endringsforslaget trådte inn i stedet for forslaget om tillegg i valgreglenes 20. Sammen med Sametingsrådets flertallsinnstilling ble dette vedtatt av Sametingets plenum. Det ble også vedtatt å fremme et forslag om å endre det subjektive manntallskriteriet i samelovens 2-6 til ". og som føler tilhørighet til det 6

7 samiske." I behandlingen av saken i plenum ble det fremmet 5 merknader og 2 protokolltilførsler. Både valgregelutvalgets forrige rapport, behandlingen i Sametingsrådet og i Sametingets plenum er vedlagt denne rapporten..3 Regjeringens og Stortingets behandling av endringsforslagene Kommunal- og regionaldepartementet la frem forslag til endringer i Ot.prp. nr. 7 ( ) Om lov om endringer i lov 2. juni 987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Departementet behandlet Sametingets forslag til endringer i sameloven og reglene for valg av sameting i proposisjonen. Departementet gikk inn for å endre 2-8 i sameloven ved at "kretssamevalgstyret" ble endret til "Sametingets valgnemnd", samt at forskriftene for valg til sameting ble endret i h.h.t. dette. Videre ble samelovens 2-4 endret på bakgrunn av at Sørøysund kommune ble slått sammen med Hammerfest kommune den , nr. 6, ble derfor endret som følge av dette. Stortinget hadde ingen kommentarer til departementets forslag til lovendringer og vedtok dette (besl.o.nr. 64( )). Lovendringen trådte i kraft. juni 200. Regjeringen vedtok ved kgl.res tilsvarende endringer i forskriftene for valg til sameting. I tillegg ble det opprettet en ny ordning for opptelling av stemmer til sametingsvalget ved at ett bestemt samevalgstyre i hver av de 3 valgkretsene fikk ansvaret for opptellingen. Departementet uttalte i odelstingsproposisjonen at de øvrige endringsforslagene fra Sametinget ville bli behandlet når den endelige rapporten fra Sametingets valgregelutvalg foreligger. 7

8 2 Hovedutfordringer og sentrale problemstillinger 2. Innledning Utvalgets mandat er å gjøre en gjennomgang av valgreglene for sametingsvalget. Dette mandatet er vidt og utvalget har valgt å konsentrere seg om de reelle problemstillingene og utfordringene som eksisterer i dag. Samtidig har Sametinget i plenum gitt signaler om hva utvalget skal behandle. Dette gjelder i første rekke kjønns- og ungdomsrepresentasjon i Sametinget. Utvalgets utgangspunkt er at valgordningen skal være enkel å forstå og at reglene ikke avviker for mye fra de øvrige valgordningene i Norge, slik at det blir enklere for folk å gjøre seg kjent med valgmåtene. Dette er bakgrunnen for at utvalget ikke har gått inn i en diskusjon omkring fordelingsmåter og hvilken valgtype som er mest hensiktsmessig for sametingsvalget. Utvalget anser denne diskusjonen for grundig debattert både i Samerettsutvalgets rapport NOU 984:8 og Ot.prp. nr. 33 (986-87). Dagens valgordning er lik stortingsvalget, både når det gjelder valgtype og fordelingsmåter. Det er også viktig for utvalget å understreke behovet for at valgordningen er representativ og sikrer velgernes rettigheter, samtidig som den også ivaretar de spesielle behovene som oppstår ved valg til Sametinget. Utvalget har trukket en grense mellom det som utvalget anser for å være politisk organisering og valgreglene. Sametingets politiske organisering vil derfor ikke bli berørt. Utvalget har heller ikke gått inn i en nærmere behandling av de demokratiske prosessene rundt et valg, men har konsentrert seg om de konsekvensene de ulike bestemmelsene i valgreglene har. Dette innebærer at utvalget ikke har gått nærmere inn i diskusjoner omkring demokrati mellom valgene m.v. Ettersom utvalgets mandat er så vidt, har utvalget konsentrert sitt arbeid omkring det som fremstår som de viktigste utfordringene; kretsinndeling; mandatfordeling, samemanntallet, kjønnsrepresentasjon, ungdomsrepresentasjon og valginformasjon. Alle disse spørsmålene har dukket opp med jevne mellomrom, og må underkastes behandling. Utvalget har videre bygget sine vurderinger på erfaringer som sametingsrepresentantene sitter med, tilbakemeldinger fra publikum, Stortingets kommunalkomité m.v. Utvalget har også til en viss grad sett på gjennomføringen av tidligere valg (989, 993 og 997). Utvalget har også referert valgordningene i Finland og Sverige, fordi sametingsvalgene i disse landene er mest naturlig å sammenligne seg med. Det er hele tiden behov for evalueringer og vurderinger av valgreglene, siden det samiske samfunnet ikke er statisk, men dynamisk. Sametinget som parlament er også et forholdsvis nytt organ som trenger en viss grad av fleksibilitet for å tilpasse seg den fremtidige utviklingen i det samiske samfunnet. Utvalget ser derfor ikke sitt arbeid som en endelig behandling, men heller som en begynnelse på periodiske evalueringer av valgordningen. 2.2 Kretsinndelingen og mandatfordeling Det er blitt gjennomført 3 sametingsvalg og det burde etter utvalgets mening tilstrekkelig til å vurdere utviklingen i valgene. Utvalget vil se på de ulike sidene ved kretsinndelingen og mandatfordelingen. Det sentrale spørsmålet har vært om kretsinndelingen og mandatinndelingen er rettferdig slik reglene er utformet i dag. Dagens ordning har 3 kretser med 3 mandater fra hver krets, til sammen 39 representanter. Utvalget vil se nærmere på de forutsetningene som lå til grunn ved valget av kretsinndelingen og mandatfordelingen og hvilke 8

9 utslag disse har gitt i de valgene som har vært avviklet hittil. Samerettsutvalget la en del forutsetninger til grunn for sitt valg av både kretsinndelingen og mandatfordelingen. Dette gjelder først og fremst utviklingen i samemanntallet. Samerettsutvalget la til grunn en mye høyere registrering i samemanntallet enn det som faktisk har skjedd. I valgene fra 989 til 997, har stemmetallet bak hvert mandat variert fra 385 til 26 i 989, 458 til 32 i 993, 487 til 50 i 997 og 500 til 58 i 200. Det har fremkommet en del kritikk mot dagens valgordning, da særlig fra grupper i Sametinget. Dette gjelder spesielt representasjonen sett i forhold til andel i manntallet i de ulike kretsene. Indre-Finnmark har de to største valgkretsene, Karasjok og Kautokeino, og i 200 har disse to kretsene 27,5% av det totale antallet manntallsregistrerte, men har bare 5,4% av representantene. Til sammenligning har kretsene sør for Troms (Nordre Nordland, Midtre Nordland, Sørsameområdet og Sør-Norge) totalt 2% av det totale antallet manntallsregistrerte, men disse kretsene har 30,8% av representantene. Ved siden av antatt potensial for manntallsregistrering, la Samerettsutvalget også til grunn en geografisk fordelingsnøkkel, der Finnmark ble delt inn i 6 valgkretser og fikk 8 av 39 mandater eller 46%. Dette skulle sikre Finnmark, der det ble antatt at halvparten av samene bor, en rimelig representativitet i forhold til de andre valgkretsene. Slik situasjonen er i dag er 60,5 % av antall manntallsregistrerte bosatt i Finnmark. Når det gjelder utviklingen i samemanntallet fra 989 til 200, har 2 av kretsene i Finnmark hatt en økning på over 50%. I landets øvrige kretser har f.eks. Midt-Troms hatt en økning på 202,5%. Spørsmålet vil da bli om hvordan man skal vektlegge forholdet mellom antall reelle manntallsregistrerte og potensial for manntallsregistrerte. Bildet er imidlertid litt mer nyansert enn det skulle tyde på utfra det ovenstående. I løpet av de 2 årene siden Sametinget ble etablert, har manntallet jevnet seg ut slik at det ikke er så stort gap mellom kretsene når det gjelder antall manntallsførte. 9 av kretsene har over 700 i manntallet. Samerettsutvalget gikk inn for å gi samene i sør- og lulesamisk område en særskilt representasjon. Hvis man ser bort fra disse to kretsene, er det bare 2 andre kretser som har under 700 i manntallet; Sør-Troms og Nordre Nordland, med h.h.v. 360 og 74 manntallsførte. Imidlertid er heller ikke dette bildet entydig, siden Nordre Nordland har hatt en økning i manntallet på 7,5% siden 989. Økningen for Sør-Troms har vært på 49,%. Utvalget vil se nærmere på hvordan man skal tolke utviklingen i manntallet over disse 2 årene og hvilken betydning det kan ha for kretsinndelingen og mandatfordelingen. Utvalget vil se nærmere på om det er mulig å sikre bedre forholdsmessighet mellom antall mandater og antall manntallsførte og derigjennom få bedre representativitet. Før dette kan gjøres, må man ta stilling til en del sentrale spørsmål: - Vil man fremdeles sikre samene i sør- og lulesamisk område en overrepresentasjon? - Hvilken betydning skal fordelingen av antall manntallsførte ha for kretsinndelingen og mandatfordelingen? - Hvilken betydning skal potensial for manntallsinnskrivning ha for kretsinndelingen og mandatfordelingen? - Skal geografi fremdeles ha betydning for inndeling i kretser? - Skal man la areal/antall kommuner være kriterier for kretsinndelingen? - Skal man ta i bruk utjevningsmandater? 9

10 I tillegg vil utvalget se nærmere på 2 ulike fordelingsmetoder (ren og modifisert St. Lagües-metoder) for sametingsvalget og bruken av sperregrenser. 2.3 Samemanntallet I forbindelse med gjennomføringen av valgene, er samemanntallet helt sentralt. Manntallet er et register over hvem som har stemmerett ved sametingsvalget og utvalget vil se på om måten manntallsregistrering skjer på sikrer stemmeretten. Manntallet blir nå ført på EDB. Dette er likevel ikke uproblematisk, selv om hensikten med endringen er at føringen skulle bli lettere. Ett av problemene er manntallet ikke til enhver tid er oppdatert. Det er derfor umulig å holde en oversikt over endringene i manntallet. Kommunene v/valgstyrene har ansvaret for å behandle søknader om registrering, og sender melding om registreringer og utmeldinger til folkeregisterkontorene i kommunen, som da fører det inn i det elektroniske manntallet. Usikkerhet når det gjelder reglene for samemanntallet, behandling av søknader m.v. fører i enkelte tilfeller til at det oppstår situasjoner som ikke ble forutsett den gang regelendringen skjedde. Utvalget vil se på bruken av samemanntallet i partier/organisasjoners valgarbeid. Slik reglene er utformet i dag, gis det ikke anledning for partier/organisasjoner å få et eksemplar av samemanntallet til valgarbeidet før etter 5. april. Dette vanskeliggjør partienes/organisasjonenes valgarbeid, spesielt i arbeidet med å få flere til å skrive seg inn i manntallet. Utvalget vil også se på om fristen for manntallsinnføringen 30. april i valgåret er hensiktsmessig, eller om det vil være mer riktig å endre denne. Fristen for innlevering av listeforslag er satt til 3. mars. Sametinget plikter å gjennomgå listeforslagene for å se om de oppfyller kravene i forskriftene. Sametinget søker å gjøre dette før fristen for innskrivning går ut 30. april, hvilket gir rundt 3-4 uker til dette omfattende arbeidet. I tillegg er det slik at fristen for innskrivning er satt 5 måneder før valget avvikles og skjæringsfristen for registrering i manntallet er 3. mars. Utvalget vil vurdere om dette er hensiktsmessig. Utvalget vil også se på automatisk innføring i samemanntallet av alle samer, automatisk innføring av barn av personer som står i samemanntallet og innføring på bakgrunn av ekteskap. I tillegg vil utvalget se diskutere nærmere om man skal fjerne retten til å melde seg ut av manntallet. 2.4 Kjønnsrepresentasjonen i Sametinget Kjønnsrepresentasjonen i Sametinget er et annet viktig tema som utvalget vil se på. Sametinget uttalte i Handlingsplan for likestilling at man må se om endringer i valgordningen kan bedre den kjønnsmessige sammensetningen i Sametinget. Fra valget i 989 har kvinneandelen i Sametinget blitt redusert. I 989 ble det valgt inn 3 kvinner av 39 representanter, i kvinner og i 997 sank andelen til 9. Ved valget i 200 var kvinneandelen i Sametinget 7. Frem til valget i 200 var kvinner også underrepresentert i manntallet, med 36% I manntallet for 200 har kvinneandelen økt til 45,4%. Førstekandidaten på en av listene i valgkrets Midtre Nordland ble strøket på mer enn 50% av listestemmene, slik at hennes kandidatur falt bort. 0

11 Utvalget vil se nærmere på nominasjonsprosessen og hvordan Sametinget har tilrettelagt arbeidet for representantene. Utvalget vil også vurdere endringer i valgordningen som en mulig måte å rette opp skjevhetene når det gjelder kjønnsrepresentasjonen. Dette gjelder bl.a. kretsinndelingen. Det er en velkjent oppfatning at større kretser vil øke sjansene for at kvinner blir valgt inn i Sametinget og utvalget vil vurdere om dette også gjelder for sametingsvalget. Utvalget vil videre se på om det bør innføres kjønnskvotering og påbud i nominasjonsprosessen om å øke kvinneandelen på listeforslagene. 2.5 Ungdomsrepresentasjon i Sametinget Sametinget har barn og unge som ett av satsningsområdene for sitt arbeid. Høsten 200 ble Sametingets 2-årige barne- og ungdomsprosjekt avsluttet og det ble lagt frem en rapport om arbeidet. I rapporten fremmes kvotering av ungdom som en mulig måte å øke representasjonen av ungdom i Sametinget på. Utvalget vil under dette kapittelet se på mulige måter å styrke ungdomsrepresentasjonen i Sametinget på. Utvalget vil vurdere om kvotering av ungdom inn på tinget er en mulighet. På samme måte som ved kvinnerepresentasjonen vil utvalget se om endringer av valgordningen kan være med på å styrke ungdommens andel av representantene i Sametinget. Utvalget vil også behandle de forslagene som fremkom under Sametingets ungdomskonferanse i mars Informasjon og valg Det har fra tid til annen blitt reist spørsmål om informasjonsstrategiene i forbindelse med gjennomføringen av valget, og da spesielt i forbindelse med manntallsregistrering. Spesielt ved gjennomføringen av valget i inneværende år, har det blitt stilt spørsmål ved Sametingets informasjon om manntallsinnføringen. Utvalget vil se nærmere på de spørsmålene som knytter seg til informasjonen fra Sametinget ut til publikum, både når det gjelder manntallsregistrering og valginformasjon for øvrig. Dette gjelder spesielt de økonomiske og personellmessige ressursene som er avsatt til dette arbeidet. Sametinget skal høsten 200 gjennomføre undersøkelser omkring manntallsregistreringen. 2.7 Andre spørsmål Under dette punktet vil utvalget gå kort inn på ulike sider ved sametingsvalget, som bruken av egne valgkort for sametingsvalget, digitalisering av valg/manntallsinnskrivning, valgdeltakelse, listeforslag og spørsmålet om postvalg.

12 3 Sammendrag 3. Utvalgets mandat Utvalgets mandat er en gjennomgang av valgreglene for sametingsvalget. Mandatet er svært vidt og utvalget har foretatt en avgrensning av mandatet mot for eksempel politisk organisering. Utvalget har ikke gått nærmere inn på spørsmål om valgmåte m.v., men viser til de grundige diskusjonene i Samerettsutvalgets innstilling fra 984 (NOU 984:8 og Ot.prp. nr 33 (986-87). Videre har utvalget ikke gått inn i en diskusjon omkring demokrati mellom valgene. De viktigste spørsmålene har etter utvalgets mening vært kretsinndeling og mandatfordeling, samemanntallet, kjønns- og ungdomsrepresentasjonen i Sametinget og valginformasjon. En del andre punkter har også blitt omtalt i rapporten, så som bruken av databaserte løsninger i valgarbeidet, postvalg m.v. For utvalgets tidligere arbeid vises til punkt Kretsinndeling og mandatfordeling Samerettsutvalget la til grunn en del forutsetninger for sine forslag til kretsinndeling og mandatfordeling. En av forutsetningene var forventet utvikling i samemanntallet, dvs. en langt større innskrivning enn det som faktisk har skjedd. På bakgrunn av forventet utvikling i samemanntallet foreslo Samerettsutvalget den gjeldende kretsinndelingen og mandatfordelingen. I tillegg hadde Samerettsutvalget en egen vurdering når det gjaldt sikring av representasjon fra sør- og lulesamiske områder, slik at disse områdene ble sikret representasjon selv om forventet manntallsinnskrivning var lavere enn for de øvrige samiske områdene. Videre vurderte Samerettsutvalget egen representasjon for Sør-Norge, men kom frem til at de avgjørelsene og den politikken som føres i Sametinget ville ha så vidt stor betydning for samer bosatt i Sør-Norge at det mest hensiktsmessige var å gi også Sør-Norge egen representasjon i Sametinget. Bakgrunnen for utvalgets arbeid er de tre valgene som er gjennomført i 989, 993 og 997, samt delvis også erfaringene som man hadde med valget i 200. Pr var 9 52 personer registrert i samemanntallet. Dette er lavere enn det som var forventningen fra Samerettsutvalgets side. Likevel har det vært en svært positiv utvikling i samemanntallet, hvor manntallet har økt med 3,8% siden 989. Størst økning i manntallet har valgkretsene Midt-Troms, Sør-Norge og Alta/Kvalsund hatt med h.h.v. 202,5%, 83,8% og 79,4%. Ved siste manntallsinnskrivning hadde Sør-Norge størst økning (6,6%) sammenlignet med valgåret 997, og Sør-Norge valgkrets er nå den tredjestørste valgkretsen. Minst økning i samemanntallet siden 989 har valgkretsene Karasjok (22,4%) og Kautokeino (30,2%), sammen med Sør-Troms (49,%) hatt. Det er også store variasjoner mellom valgkretsene når det gjelder antall manntallsførte. Nordre Nordland har hatt færrest manntallsførte gjennom alle de 4 innskrivningsperiodene som ligger til grunn for utvalgets beregninger. Forskjellene har imidlertid utjevnet seg siden 989, fra 4,8 til 8,62 (antall manntallsførte bak hvert mandat når største krets er lik ). Disse beregningene, samt det faktum at sør- og lulesamiske områder fremdeles skal sikres representasjon, har ligget til grunn for utvalgets vurderinger. Utvalget var delt i sitt syn på nødvendigheten av å endre kretsinndelingen og mandatfordelingen. Flertallet (bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Den frie gruppen og Samenes Valgforbund) gikk inn for å beholde dagens valgordning. Flertallet mente at den 2

13 geografiske spredningen av representantene er en nødvendighet for å sikre de samiske interessene i de ulike områdene. Flertallet mente videre at det Sametingets oppbyggingsfase ennå ikke er sluttført og at det derfor er for tidlig å foreta noen endringer i kretsgrensene. Utvalgets mindretall (bestående av NSR og leder) mente at dagens kretsinndeling og mandatfordeling gir for skjeve utslag og derfor må endres. De gikk inn for at man øker antall mandater i valgkretsene Karasjok og Kautokeino fra dagens 3 til 4, at man slår sammen valgkretsene Sør-Troms og Nordre Nordland og at den nye valgkretsen gis 4 representanter og at man innfører 2 utjevningsmandater. Mindretallet var av den oppfatning at dette forslaget vil gi en bedre fordeling av antall manntallsførte bak hvert mandat, samtidig som man også beholder sør- og lulesamisk representasjon i Sametinget. Samerettsutvalget diskuterte også bruken av utjevningsmandater, men kom frem til at innslaget av lokale lister som blir stilt, ville være så vidt stort at det ikke ville være riktig å bruke utjevningsmandater. Situasjonen i dag er at det er tre store partier/organisasjoner dominerer sametingsvalget. NSR har stilt liste i alle valgkretsene ved alle sametingsvalgene, AP har stilt liste i alle valgkretsene siden 996 og Samenes Valgforbund stilte liste i av valgkretsene i 997 og 9 av valgkretsene i 200. Sammensetningen av Sametinget viser også at det er NSR og AP som har dominert siden 989. Antall lister som har representant på Sametinget var i 989 8, 993 6, og ved valget i 200 er antallet 7. Utvalget har likevel vurdert bruken av utjevningsmandater og er delt i to leierer når det gjelder dette. AP, SP og Samens valgforbund stemte for å innføre utjevningsmandater, mens Den frie gruppen, NSR og leder gikk i mot dette. NSRs syn på dette forutsatte at deres forslag til kretsinndeling og mandatfordeling ble vedtatt av utvalget. Når det gjelder egen reindriftskrets viser utvalget til at dette er en særskilt ordning som vil kreve en særskilt begrunnelse. Etter utvalgets mening foreligger det ikke noen forhold som tilsier at reindriften skal kunne gis en egen krets. Utvalget viser også til at reindriften har vært sterkt representert på Sametinget (eks. 0 representanter i 997 som var reindriftsutøvere). Det er også et faktum at dersom reindriften gis en egen representasjon, må lignende løsninger også vurders for de øvrige næringene, som for eksempel duodji. 3.3 Samemanntallet Utvalget har sett på bruken av manntallet både i partienes/organisasjonenes valgarbeid og det valgtekniske arbeidet. Videre har utvalget sett på føringen av manntallet og kriteriene for innskrivning i manntallet. Når det gjelder partienes/organisasjonenes valgarbeid, er det lagt begrensninger på deres tilgang til manntallet. For å få utkast til manntallet, må det fremlegges skriftlig krav om dette innen 5. april. Kravet skal sendes samevalgstyret. Dette betyr at partiene/organisasjonene ikke kan få et samlet manntall for hele landet, men manntall fordelt på kretser. For de partiene/organisasjonene som er landsdekkende og som har en samlet utsending av valgmateriell til velgerne, er dette en ekstra barriere. Likevel veier hensynet til personvernet tungt, slik at det ikke bør åpnes for en ukritisk utsendelse av manntallet til partiene/organisasjonene. Manntallet skal bare være et register over de som har stemmerett ved sametingsvalget og ikke brukes til annet formål enn det som er strengt nødvendig i forbindelse med partienes/organisasjonenes valgarbeid. Dette betyr i første rekke utsendelse av valgmateriell. Partiene/organisasjonene har også uttrykt ønske om å kunne bruke manntallet i forbindelse med innskrivning. Valget i 200 er det første valget hvor manntallet er blitt ført elektronisk. Dette har dog ikke vært 3

14 uproblematisk. Det er først og fremst et problem at endringer i det ordinære folkeregisteret ikke blir oppdatert i manntallet før mai måned i valgåret (etter at fristen for innskrivning er gått ut). Både godkjenning av søknader om registrering som samepolitisk enhet og listeforslag forutsetter at underskrivere og kandidater er registrert i manntallet, dvs. at disse må sjekkes i forhold til manntallet. I tillegg skal kandidater og listeunderskrivere være registrert i kretsen hvor listen stilles. Fristen for søknader som samepolitisk enhet er. februar i valgåret og fristen for innlevering av listeforslag er 3. mars. Listeforslagene skal være godkjent innen. juni. Ettersom arbeidet med godkjenning av listeforslag m.v. skjer så vidt tidlig, vil arbeidet måtte baseres på et manntall som ikke er ajour. Fristen for innføring i samemanntallet er i dag 30. april. Dette er etter utvalgets mening et altfor langt tidssprang i forhold til valgdagen og utvalget går inn for at denne fristen flyttes til. juni og at de øvrige fristene justeres i forhold til dette. Videre er det et problem at behandlingen av manntallet er lagt til flere nivåer. Samevalgstyrene i kommunene skal godkjenne søknader om innføring og begjæringer om strykning. Deretter skal endringer i manntallet rapporteres til folkeregisterkontorene, som da skal føre disse inn i det elektroniske manntallet. Sametinget har i sitt valgarbeid i 200 erfart at det ikke er alle kommunene gjør dette. I tillegg er det også slik at ikke alle kommuner oppdaterer sitt eget valgmanntall i forhold til folkeregisterkontorets opplysninger, som for eksempel flyttinger til kommunen. Utvalget foreslår derfor at føringen av manntallet legges til et sentralt nivå. Når det gjelder innføring i samemanntallet har utvalget sett på automatisk innføring av alle samer, automatisk innføring av barn av personer som er innført i samemanntallet, fjerning av retten til å melde seg ut og ektefellers rett til innføring i samemanntallet og samiske barn som er adoptert inn i en norsk familie og deres rett til å registrere seg i samemanntallet. Når det gjelder automatisk innføring av alle samer, viser utvalget til de vurderingene som ble gjort av Samerettsutvalget i 984. Dersom det skulle skje en automatisk innføring, ville dette måtte skje på bakgrunn av folketellingene som er gjennomført hvor etnisitet har blitt kartlagt. Disse folketellingsresultatene er såvidt usikre at det vil være et vanskelig arbeide å sette sammen et samemanntall på bakgrunn av disse. Utvalget går inn for at ungdommer skal innføres automatisk ved fylte 8 år. Det samme systemet har også Sametinget i Finland. Bakgrunnen for en slik automatisk innføring er at man vil sikre denne gruppen stemmerett ved sametingsvalget. Utvalget er imidlertid delt i synet på om retten til å melde seg ut skal fjernes eller ikke. Medlemmer fra NSR, AP og lederen mener at man må fjerne retten til å melde seg ut fra manntallet. På den måten sikrer man stemmeretten for de som er registrert i manntallet, og man oppnår en harmonisering med regelen for stortingsvalget. Medlemmene fra Samenes Valgforbund, SP og Den frie gruppen går inn for at de som skal innføres automatisk, gis rett til å reservere seg mot innføring. Disse medlemmene mener at man ikke kan fjerne retten til å melde seg ut av samemanntallet for denne gruppen, siden de i utgangspunktet ikke har hatt valget om de vil melde seg inn eller ikke. Utvalget har også diskutert innføring av ektefeller i manntallet. Utvalgets flertall (medlemmer fra NSR, Samenes Valgforbund, Den frie gruppen og leder mener at dette spørsmålet må avventes til Sametinget i Sverige har høstet erfaringer med ordningen (denne ble innført for valget i 200). Utvalgets mindretall (SP og AP)mener at personer som har tilknytning til det samiske samfunnet gjennom ekteskap også har en samisk identitet og at det vil være et kunstig skille å holde disse utenfor. 4

15 Utvalget mener at det er naturlig at samiske barn som er adoptert inn i ikke-samiske familier, skal kunne melde seg inn i samemanntallet. Disse barna vil ikke kunne melde seg inn slik systemet er i dag, ettersom de ikke oppfyller det objektive kriteriet for innskrivning. Utvalget mener likevel at dersom disse barna har en samisk identitet gjennom sitt biologiske opphav, bør det være tilstrekkelig at de oppfyller det subjektive kriteriet. 3.4 Kjønnsrepresentasjon Kjønnssammensetningen i Sametinget blir stadig skjevere. I 989 var det 3 kvinner på Sametinget, i 993 kom det inn 2 kvinner, i kvinner og ved valget i 200 kom det inn 7 kvinner. Det har tidligere gått ut oppfordringer til gruppene som stiller liste ved sametingsvalget om å nominere kvinner på første plass, men uten at dette har hatt noen nevneverdig effekt. Det er ikke blitt gjort noe forskning på sametingsvalget eller på kjønnsrepresentasjonen i Sametinget. De vurderingene som er gjort av utvalget på dette punktet er gjort på bakgrunn av dagens situasjon og en enighet om at den lave kvinneandelen i Sametinget er uholdbar. Det må derfor etter utvalgets mening skje en avveining mellom velgernes rett til å bestemme sammensetningen av Sametinget og det faktum at Sametinget skal være et representativt organ for samene og at dette derfor må gjenspeiles i Sametingets sammensetning. Utvalget går derfor enstemmig inn for å foreslå en kvoteringsordning for sametingsvalget: Det kjønn som totalt sett får mindre enn 40% av representantene ved sametingsvalget, skal kvoteres inn på følgende måte:. I de valgkretsene der det fra samme liste kommer inn to eller flere representanter av samme kjønn, skal kvoteringen være slik at begge kjønn blir representert med minimum 40% eller 2. I de valgkretsene der alle representantene er av samme kjønn skal det fra og med det 3. mandatet kvoteres slik at det kjønn som ikke er representert blir kvotert inn innenfor samme liste.. Begge kvoteringsreglene gjelder ikke samtidig i samme valgdistrikt. Den. kvoteringsregelen skal gjelde foran den andre i de valgkretsene hvor begge kvoteringsordningene kan brukes. Utvalget foreslår vider at det igangsettes forskning på sametingsvalget og da spesielt på kvinners deltakelse i politikken. 3.5 Ungdomsrepresentasjon Det er også en lav ungdomsrepresentasjon i Sametinget og ungdom er også underrepresentert i samemanntallet (9,4% pr ). Ingen av representantene i 989 var under 30 år, bare 3 av representantene var under 30 år ved valget i 993 og 997. Sametinget arrangerte en ungdomskonferanse i mars 200. Under denne konferansen kom det inn en del forslag til hvordan man kan øke ungdomsandelen i Sametinget og ungdommens interesse for Sametingets politiske arbeid. Blant annet ble det foreslått at man skal innføre automatisk innføring av barn av personer som står i manntallet og en egen ungdomskrets. Utvalget viser til de vurderingene som er gjort i kapitell 7 Samemanntallet når det gjelder automatisk innføring. Når det gjelder en egen ungdomskrets vil utvalget vise til de vurderingene som er blitt gjort omkring en egen reindriftskrets. 5

16 Utvalget går inn for at Sametingets ungdomsutvalg får i oppgave å se nærmere på spørsmålet om ungdomsrepresentasjonen i Sametinget. Samtidig vil utvalget også foreslå at det lages et eget undervisningsopplegg om samer for skolene i Norge. 3.6 Informasjon og sametingsvalg Høy valgdeltakelse har tidligere ansett for å være synonymt med god informasjon. Dette er en sannhet som har bestått gjennom mange år og som ikke innebærer riktighet. Oppslutning om og engasjement i politiske spørsmål avgjøres også av andre faktorer, også hvor mange som er innført i samemanntallet og at flest mulig samer oppfatter Sametinget som viktig i sitt daglige liv. Sametinget har i forkant av hvert valg igangsatt kampanjer for å øke manntallsregistreringen. I periodene mellom valgene, har det derimot ikke vært gjort noe særskilt. Spørsmålet om valgdeltakelse, innskriving i manntallet og informasjon er uavklart. Arbeidet med en generell informasjonsstrategi ligger i startgropen. Det er derfor vanskelig for utvalget å komme med noen konkrete forslag når det gjelder informasjon og man vil derfor avvente dette spørsmålet inntil det foreligger en klarere analyse. Det er imidlertid klart at informasjonstiltak alene ikke er nok for å bedre oppslutningen om samemanntallet. Selve manntallsordningen må utbedres og gjøres mer brukerorientert. Utvalget vil likevel anbefale at Sametinget bevilger de nødvendige midlene, slik at informasjonstiltak i forhold til samemanntallet kan gjennomføres i årene mellom valgene i 200 og Ulike spørsmål knyttet til valg og valggjennomføring Utvalget har også sett på andre spørsmål knyttet til valgordningen for sametingsvalget. Det viktigste for utvalget har vært å sikre folk stemmeretten og utvalget har i dette kapittelet sett nærmere på de ulike praktiske sidene ved sametingsvalget. Utvalget vil foreslå at man innfører bruk av egne valgkort for sametingsvalget. På denne måten blir det lettere å utarbeide statistikker over valgdeltakelse i forhåndsstemmegivningen. Det sikrer også at folk kan bruke stemmeretten, slik at for eksempel personer med stemmerett til sametingsvalget kan få avgi sin stemme, selv om de ikke har stemmerett ved stortingsvalget. Slik systemet er utformet i dag, vil ikke en same fra Sverige eller Finland få eget valgkort, siden valgkortene bare utstedes til de som har stemmerett ved stortingsvalget. Digitalisering av manntallsinnskrivning og digitaliserte valg er også spørsmål som trenger nærmere avklaring. Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører nå en utredning om digitaliserte valg, og utvalget forutsetter at sametingsvalget er en del av denne utredningen. Når det gjelder valgmåte er det i dag både forhåndsstemmegivning og valgtingsstemmegivning for alle som har stemmerett ved sametingsvalget. Valget i 200 viste med klarhet at det oppstår problemer med valgtingsstemmegivningen spesielt i kommuner med få manntallsførte. Dette skyldes først og fremst lav kompetanse på sametingsvalg, men kan også ha sammenheng med liten interesse for gjennomføringen av sametingsvalget i de enkelte kommunene. Konsekvensen av dette er at stemmeretten for samer er i fare og at stemmegivninger blir behandlet slik at de må forkastes p.g.a. formelle feil. Utvalget mener at sikring av stemmeretten veier klart tyngst og vil foreslå at det innføres postvalg i kommuner med 50 eller færre manntallsførte. 6

17 4 Bestemmelser om valg til Sametinget 4. Innledning Sametingsvalg reguleres enten direkte i loven eller gjennom forskrifter gitt i medhold av loven. Både loven og forskriftene er blitt endret en rekke ganger. Det har hele tiden både fra Stortingets og regjeringens side vært forutsatt at Sametinget selv skulle foreta en gjennomgang og vurdering av valgreglene for Sametingsvalget. 4.2 Samelovens bestemmelser om valg til Sameting Samelovens bestemmelser om valgordningen gis i kap. 2, 2-3 til 2-: 2-3 bestemmer valgmåte og valgordning, dvs at det skal være avholdes et direktevalg, at valget er et forholdsvalg, at valgperioden er 4 år og at valget skal avholdes samme dag som stortingsvalget. Det er gitt et forbehold om forholdsvalg og dette gjelder dersom det i en valgkrets ikke kommer inn mer enn ett listeforslag. Da skal valget avholdes som et flertallsvalg. 2-4 bestemmer antall valgkretser og mandater. I dag er det 3 valgkretser hvor det velges 3 mandater fra hver krets. Paragrafen er ble endret. juni 200 og dette var en "oppdatering" i forhold til at Sørøysund og Hammerfest kommuner ble slått sammen, jf. pkt angir hvem som har stemmerett ved sametingsvalget og hvordan manntallet skal utarbeides. Denne personkretsen er lik den som gjelder for kommunestyrevalg, dvs. at personer som er samer og som er norske statsborgere, som står i samemanntallet og fyller 8 år ved utgangen av valgåret, har stemmerett. I tillegg har samer fra svensk og finsk side stemmerett, dersom de står innført i folkeregisteret den 3. mars og samer på russisk side har stemmerett dersom de har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de 3 siste årene før valgdagen. Bestemmelsen tilsvarer valglovens 3 (lov av. mars 985 nr. 3). 2-6 angir kriteriene for registrering i samemanntallet. Kriteriene er både av subjektiv og objektiv karakter. Personen må for det første anse seg selv for å være same (det subjektive kriteriet) og oppfylle ett av 3 kriterier;. ha samisk som hjemmespråk, 2. har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk. Kriteriene ble endret 28. februar 997 med tilføyelse av et nytt punkt 3 og denne endringen medfører at barn av en person som er innført i samemanntallet, kan begjære seg innført. Samtidig utvidet man fra besteforeldre- til oldeforeldregenerasjonen. Bakgrunnen for endringene var Sametingets vedtak i sak 38/95, hvor hensynet til samer som er bosatt i områder som har vært utsatt for svært hard fornorskning, veide tyngst når det gjaldt utvidelse til oldeforeldregenerasjonen. Endringen i 997 føyde også til nye bestemmelser om hvordan manntallet skal utarbeides og føres. Tidligere ble manntallet ført manuelt i hver kommune, men ved å åpne for EDB-føring av manntallet håpet man på at man kunne ha en større ajourføring av manntallet ved flytting m.v. 2-7 bestemmer hvem som er valgbar og som har forslagsrett. Valgbar til Sametinget er alle personer som er innført i samemanntallet, utenom personalet ved Sametingets administrasjon. Forslagsrett har alle som er innført i samemanntallet og bestemmelsen angir også antall underskrifter et listeforslag må ha for å bli godkjent 7

18 (5 underskrifter). Denne paragrafen ble endret ved lov av 28. februar 997, slik at også samepolitiske enheter kan registreres. Sametinget og departementet hadde begge foreslått 300 underskrifter fra personer som står i manntallet, men Stortinget mente dette var for høyt sett i forhold til kravet om 5 underskrifter på en liste fra de som ikke er registrerte som samepolitiske enheter. Av den grunn ble kravet senket til 200 underskrifter. Sametinget hadde også foreslått å heve kravet om antall underskrifter til 30, men dette ble ikke fulgt opp av departementet. 2-8 omhandler plikt til å motta valg, fritaksgrunner og møteplikt. Alle som stiller til valg har plikt til å motta valget, dvs. at de har en ombudsplikt. Bestemmelsen angir også 3 fritaksgrunner;. dersom en person fyller 60 år i valgåret, b. har vært sametingsrepresentant i siste valgperiode og 3. dersom personen kan godtgjøre at det å skjøtte vervet som sametingsrepresentant vil føre til uforholdsmessig vanskeligheter. Forskriftene fastsetter en fjerde fritaksgrunn og det er dersom personen er medlem av en annen organisasjon eller parti som er registrert som en samepolitisk enhet (forskriftenes 6). For øvrig sier også bestemmelsen at den som er valgt inn som representant har møteplikt. Paragrafen ble endret ved lov 28. februar 997. Bakgrunnen var at Sametinget så et klart behov for å stadfeste ombudsplikten for sametingsrepresentantene i lovs form. Samtidig så man det som nødvendig å lovfeste representantenes rett til fri fra arbeidet i den grad det er nødvendig p.g.a. pliktene som sametingsrepresentant. Bestemmelsen ble videre endret ved opprettelsen av Sametingets valgnemnd, hvoretter det ansvaret som tidligere tillå kretssamevalgstyret gikk over til Sametingets valgnemnd. Denne lovendringen trådte i kraft. juni angir grunnlaget for å uttreden som sametingsrepresentant. Dersom en representant ikke kan skjøtte sine plikter uten uforholdsmessige vanskeligheter, kan vedkommende fritas fra vervet for en bestemt tid, eller for resten av valgperioden. Personer som mister stemmeretten etter Grunnlovens 53 eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon skal uansett tre ut av vervet som representant. 2-0 angir Sametinget som høyeste valgmyndighet for sametingsvalget. 2- bestemmer at Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget, dvs. at forskriftsmyndigheten er lagt til Kommunal- og regionaldepartementet, som også har samme myndighet for de øvrige valgene. 4.3 Forskriftene for sametingsvalget Retten til å gi forskrifter er som nevnt hjemlet i samelovens 2-, som sier at "Kongen gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget". Myndigheten til å fastsette forskrifter om sametingsvalget ligger altså hos departementet (Kommunal- og regionaldepartementet). Forskriftene er bygget opp etter lovens inndeling, med utfyllende bestemmelser. Forskriftene er blitt endret flere ganger, både i 988, 989, 993, 997 og 200. Kap. angir hvem hvordan valget skal skje, hvordan valgkretsene er inndelt og hvordan mandatfordelingen skjer. Bestemmelsene tilsvarer 2-3 og 2-4 i sameloven. I tillegg bestemmer forskriftene også at det skal opprettes en valgnemnd, som har til oppgave å forberede og avvikle valget. Nemnda skal ha minimum fem medlemmer med varamedlemmer og skal utnevnes av Sametinget. Sametinget skal også utnevne lederen for nemnda. Sekretariat for nemnda er Sametingets administrasjon. Sametingets valgnemnd erstatter kretssamevalgstyrene og overtar deres oppgaver i forbindelse med avviklingen av valget. Endringen kom 6. februar

19 Kap. 2 omhandler stemmerett og manntallet og tilsvarer 2-5 og 2-6 i sameloven. I tillegg fastsetter bestemmelsen hvordan samemanntallet skal utarbeides, hvordan kunngjøring om manntallsføring skal skje og hvordan manntallet skal behandles, samt klagerett. Kap. 3 omhandler valgbarhet og plikt til å motta valget og tilsvarer 2-7 til 2-9 i sameloven. Kap. 4 omhandler registrering som samepolitisk enhet. Enhver organisasjon, parti eller gruppe kan søke om å bli registrert med et bestemt partinavn. Kravet er at vedlagt søknaden, må det være en erklæring fra minimum 200 personer med stemmerett til sametingsvalget. Kap 5 omhandler listeforslagene og behandlingen av disse, jf. også samelovens 2-7 til 2-9. Enhver kan stille liste. Kravet er at listeforslaget skal inneholde mellom 9-5 navn og være underskrevet av minst 5 personer. Felles for både listekandidatene og forslagsstillerne er at de er innført i samemanntallet. Sametingets valgnemnd skal godkjenne listeforslagene. Kapitlene 6 til 9 omhandler forhåndsstemmegivning, stemmegivning på valgtinget og prøving og opptelling av stemmesedler. Bestemmelsene tilsvarer i stor grad de bestemmelsene som fins i valgloven (lov av. mars 985 nr. 3), men bl.a. med den forskjell at opptellingen for sametingsvalget skjer ved at alle samevalgstyrene sender stemmesedlene til opptellingssamevalgstyrene for opptelling. Kapitlene 0, og 2 gir utfyllende bestemmelser om flertallsvalg (jf. samelovens 2-3, 2. ledd), valgoppgjør i forbindelse med valget og nytt valgoppgjør i valgperioden. Kapittel 3 gir forskjellige bestemmelser om frister, valgstatistikk, utgifter m.m. 4.4 Sametingets forretningsorden Sametinget fastsetter selv forretningsorden og grunnregler for sin virksomhet, jf. samelovens 2-4. Valg til sameting er omhandlet i grunnreglenes kap. og 4. Sametinget skal velge en fullmaktskomité blant sine representanter, jf. grunnreglenes -6. Komiteen skal bestå av 5 medlemmer og leder og nestleder utpekes av Sametinget. Komiteens oppgave er prøving av fullmaktene for representanter og vararepresentanter. I tillegg velges en forberedende fullmaktskomité, jf Forberedende fullmaktskomite skal bestå av 5 representanter med like mange varamedlemmer. Komiteens oppgave er en foreløpig prøving av fullmaktene for representantene og vararepresentantene i det nye sametinget. Komiteen skal også gjennomgå og redegjøre for innholdet i de dokumentene som kretssamevalgstyrene (nå opptellingsvalgstyrene) har sendt inn, samt alle klager som har kommet inn, dersom disse har noe å si for fullmaktsavgjørelsen. 4.5 Sametingets tidligere arbeid med reglene for valg av sameting Sametinget har behandlet valgreglene for sametinget flere ganger. Første gangen det ble fremlagt som sak var i 990 (sak 5/90), hvor Arbeiderpartiets sametingsgruppe fremla forslag om at tinget selv bør foreta en vurdering av alle aktuelle sider ved valgordningen. Problemstillinger som ble reist var måten 9

20 manntallsinnskrivningen foregikk på, vilkåret for å stille lister, vilkåret for offentlig støtte, samt gjennomføringen av selve valget. Videre ble det bedt om at man også måtte vurdere manntallskriteriene (utvidelse til oldeforeldregenerasjonen, barns rett til automatisk innføring i manntallet, ektefellers rett til innføring, andres rett til innføring og endring eller omformulering av det subjektive kriteriet). Forslaget ble kunngjort som ny sak. Det ble i Sametingets strategiplan for sagt at Sametinget i løpet av 99 skulle iverksette en gjennomgang av reglene for valg til Sametinget. Som et resultat av dette ble det fremlagt et drøftingsnotat fra det daværende Sametingsrådet (av ). Drøftingsnotatet gikk grundig gjennom problemstillinger vedrørende kriteriene for samemanntallet, valgkrets og mandatfordeling, manntallsføring, valgbarhet, listeforslag, registrering av samepolitiske enheter, gjennomføring av valget og samekretsvalgstyrenes oppgaver. Drøftingsnotatet ble behandlet i Sametingets plenum i 99, sak 38/9. Sametinget uttalte: Sametinget vil imidlertid påpeke at det på det nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for omfattende endringer i valgreglene Sametinget vil imidlertid ta opp valgreglene til ny revisjon når erfaringer med gjennomføring av flere valg er gjort. Det ble fremmet konkrete endringsforslag på en rekke punkter i forskriftene. Språkkriteriet ble foreslått endret til å omfatte også oldeforeldregenerasjonen og at barn av personer i manntallet skulle gis rett til å registrere seg i manntallet. Sametinget foreslo også at Sametinget selv skulle få myndigheten til å fastsette forskriftene for sametingsvalget. Det ble også foreslått at manntallet skulle utarbeides på bakgrunn av folkeregisteret i kommunen, samemanntallet ved siste valg og begjæringer om innføringer. Sametinget ønsket også å åpne for at man kunne registrere seg i manntallet i hele perioden. Sametinget foreslo videre at fristen for innskrivning i manntallet ble satt til. juli i valgåret (ved valget i 989 var fristen 5. januar). De øvrige fristene (godkjenning, klage m.v.) ble justert i forhold til dette. Videre foreslo Sametinget at samepolitiske enheter skulle få anledning til å registrere seg og at kravet skulle være 300 underskrifter. Fristen for innlevering av listeforslag ble foreslått satt til. juli i valgåret og kravet til antall underskrifter ble satt til 30 (kravet da, som i dag er 5 underskrifter). I 992 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere valgreglene med representanter fra Sametinget og det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Arbeidsgruppen gikk ikke inn på spørsmål av prinsipiell art, på bakgrunn av en vurdering om at sameloven ikke burde gjøres gjenstand for endring før etter valget i 993. Etter valget i 993 ga Sametingets forberedende fullmaktskomité en tilråding om at det ble oppnevnt et utvalg som skulle se på gjennomføringen av valget. Denne tilrådingen sluttet Sametinget seg til. Sametinget nedsatte et nytt utvalg i 994 som skulle vurdere reglene for sametingsvalget. Utvalget fremla sin innstilling i 995. Innstillingene ble behandlet i Sametingets plenum i sak 3/95. Der ble forslaget fra 99 om manntallskriteriene opprettholdt. Det samme gjaldt føringen av manntallet, antallet forslagsstillere, registrering av samepolitiske enheter og utarbeidelse av manntallet. Når det gjaldt kretsinndelingen og mandatfordelingen uttalte utvalget at: Utvalget er av den enstemmige oppfatning at dagens kretsinndeling ikke bør bli gjenstand for endring på det nåværende tidspunktet. I spørsmålet om mandatfordelingsordningen er utvalget delt. Et mindretall bestående av 2 av utvalgsmedlemmene mente at Sametinget ville få uforholdsmessig representasjon fra Finnmark fylke dersom antall avgitte stemmer skulle legges til grunn for mandatfordelingen. De uttaler dog at: Man er av den oppfatning at eventuelle endringer ikke bør finne sted før Sametinget har fått en forsterket 20