EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett"

Transkript

1 EØS-forelesninger høst 2009 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØSretten 6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 1

2 1. Innledning til EØS-retten EØS-avtalen som norsk rettslig integrasjon i (deler av) EU EØS-retten og den underliggende EU-retten likhet og særtrekk EØS-retten og vanlig norsk rett gjennomføring og skranker Oversikt over avtalen den største folkerettsavtale Norge har inngått Materielt innhold institusjonelt apparat prosedyrer EØS-avtalens historikk og utvikling første snart 16 år EØS-retten som fag mellom folkerett og nasjonal rett Forbindelsen til resten av 2. avd. folkerett, statsrett, forvaltningsrett, menneskerettigheter, miljørett, velferdsrett, etc Pensum og læringskrav Oversikt over forelesningene og kurset 2. Oversikt over EØS-avtalen 2.1 EØS-avtalens oppbygning Elementene i avtalen: (i) Hoveddelen (ii) Protokoller og vedlegg (iii) Sekundærlovgivningen Gjennomgang av hoveddelen (129 artikler) de grunnleggende reglene Protokollene særlige bestemmelser for EØS (ulikt EU-retten) Vedleggene lange lister over rettsakter som er del av avtalen Sekundærlovgivningen (rettsaktene) forordninger, direktiver, beslutninger, soft law m.m. Partene i EØS-avtalen: EFTA-statene og EU-statene (og EU som sådan) Avtaler mellom de tre EFTA-statene: ODA-avtalen om EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen Avtalene om EFTAs faste komité og parlamentarikerkomité 2.2 EØS-avtalens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs første søyle (EF) Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranserett, statsstøtte og offentlige anskaffelser Andre tilgrensende rettsområder (mange, i større/mindre grad) Hvordan avtalen griper inn i norsk rett på tvers av vanlige fagområder 2

3 2.3 Institusjonelt apparat Topillarsystemet EU-institusjoner, EFTA-institusjoner og felles EØSorganer for samarbeidet (tverrbjelken) EØS-avtalen i EU: De vanlige EU-institusjonene EØS-avtalen i EFTA: Egne EFTA-institusjoner for å følge opp og kontrollere at avtalen utvikler seg og blir respektert Felles EØS-organer: EØS-rådet, EØS-komiteen m.m. Norsk intern institusjonell tilpasning til EØS: Gjennom de vanlige statsorganene Stortinget gjennomfører EØS-retten som norsk lov Regjering, forvaltning og kommuner gjennomfører og håndhever Norske domstoler dømmer i saker anlagt av private om EØS-spørsmål 2.4. EØS-avtalen og annen norsk rettslig integrasjon i EU EØS-avtalen utviklet seg og vokst gjennom snart 16 års praksis Men hovedprinsipper og ytre rammer endret seg lite siden 1994 Ytterligere norsk rettslig integrasjon i EU utenfor EØS vokst frem Samarbeidsavtaler om utenriks- og sikkerhetspolitikken (EUs annen søyle) Samarbeidsavtaler om justis og innenriks (EUs tredje søyle) Schengen-avtalen m.fl. Politisamarbeid, asyl, innvandring, strafferett, prosess, m.m. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3.1 Prinsippet om et dynamisk og ensartet EØS Uttrykket dynamisk og ensartet i fortalen som nøkkel til EØS-retten To elementer som henger nært sammen ensartethet krever dynamikk Ensartethet (homogenitet, regellikhet) med EU som det sentrale 3.2 Avtalens dynamiske karakter EØS-avtalen opprinnelig lik EF-samarbeidet anno 1992 EU (EF) som regelskapende samarbeid stadig ny lovgivning Behovet for løpende å innta nye EF-rettsakter i EØS-avtalen Grunnleggende forutsetning, men formelt fritt for hver rettsakt 3

4 Prosedyrene for å innta nye EF-rettsakter som del av EØS-avtalen Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedleggene til EØS-avtalen EØS-komiteen regulert i EØS art prosessen i art Enstemmighetskravet i EØS art 93 nr 2 Den såkalte vetoretten virkning: EØS art 102 Alternativer dersom uenighet: Forhandlinger eller EØS art 97 Vetoretten i praksis ennå ikke brukt (på over snart seksten år) Avtalen utvidet fra ca 1500 rettsakter i 1992 til over 4800 i dag Diskusjoner om vetoretten i dag tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet Forbehold om nasjonalt samtykke EØS art 103 jf grl 26 annet ledd 3.3 Kravet til ensartet tolkning og praktisering av EØS-retten Lik ordlyd ikke nok også like regler lik tolkning og praktisering som i EU EU-rettens (EFDs) rettskildelære også for tolkning av EØS-retten Likheter og forskjeller med norsk rettskildelære Ordlyd fortaler rettspraksis formål sammenheng reelle hensyn Særlig om betydningen av EF-domstolens rettspraksis EØS art 6, ODA art 3 EFTA-domstolens bruk av EF-domstolens rettspraksis Norske domstolers bruk av rettspraksis fra EF-domstolen og EFTA-domstolen Hovedprinsipp: Lik tolkning av materielt like bestemmelser i EU og EØS Informasjon og evt korreksjon EØS art 105 og Unntak fra ensartetheten Ulikhet fordi EØS-rettens dekningsområde går kortere enn EU-retten EØS ikke tollunion eks: Maglite, REC 1997 s. 127 EØS ikke landbruk (og vin) eks: Pedicel, REC 2005 s. 1 (E-4/04) Ulikhet fordi EØS-avtalen er noe annet og mindre enn EU-medlemskap Ulik tolkning fordi EØS har et annet formål, annen kontekst, andre hensyn? I prinsippet mulig dersom specific circumstances, men svært snevert tolket Ulikhet pga forsinkelser i EØS-komiteen med nye rettsakter Eks: Jæger, REC 1998 s. 1 Ulikhet ved endringer i EF-traktaten, men ikke i EØS-avtalens hoveddel Eks: Einarsson, REC 2002 s. 1 4

5 Ulikhet pga andre prinsipper for gjennomføring og virkning i nasjonal rett EØS-retten ikke direkte virkning dersom ikke gjennomført EØS-retten noe annerledes forrang EØS-rettslig erstatningsansvar ved feil gjennomføring noe annerledes? 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett 4.1 Kravet om nasjonal gjennomføring EØS-retten formelt en folkerettslig forpliktelse norsk rett dualistisk EØS-retten må gjennomføres av norsk lovgiver for å bli norsk rett Ikke én gjennomføringsakt, men mange, og løpende hoveddel og rettsakter EØS-avtalen egne krav til hvordan den skal gjennomføres EØS art 7 Utover dette er det opp til nasjonal lovgiver å velge form og teknikk Formell gjennomføring kontra påfølgende løpende etterlevelse 4.2 Den formelle gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett EØS-avtalens hoveddel som norsk lov EØS-loven 1 Gjennomføring av de enkelte forordninger og direktiver EØS art 7 Eksempler på gjennomføring av forordninger (noen få) Eksempler på gjennomføring av direktiver (massevis) Valget mellom gjennomføring i lov (Stortinget) eller forskrift (regjeringen) (1) Gjennomføring ved ny særskilt lov eller forskrift (2) Gjennomføring ved nye bestemmelser i eksisterende lov eller forskrift (3) Gjennomføring ved konstatering av at regelen allerede finnes i norsk rett Krav til nøyaktighet og detaljgrad ved gjennomføring av EØS-regler 4.3 Hvor og hvordan finner man gjennomført EØS-rett i norsk rett? EØS-retten gjennomført på tvers av tradisjonelle norske rettsområder Vellykket gjennomføring av direktiver tilnærmet usynlig (sjekk fotnotene) Betydningen av å identifisere hvilke deler av en lov/forskrift som er EØS-rett 5

6 4.4 Gjennomførte EØS-reglers status og forrang i norsk rett Prinsippet i EU om EF-rettens forrang fremfor nasjonal rett Forrang også i EØS? Drakamp om dette. Resultat: Protokoll 35. Gjennomført ved EØS-loven 2 EØS-regler foran ved motstrid Kun for gjennomførte EØS-regler Ikke forrang fremfor norsk grunnlov EØS-lov foran tidligere norsk lov (greit) EØS-lov foran senere norsk lov hva med lex posterior? EØS-forskrift foran senere norsk lov hva med lex superior? Unntaket: EØS-basert forskrift ikke foran tidligere norsk lov Hva slags forrangsregel er egentlig EØS-loven 2? Forrangen i praksis 4.5 Konsekvenser av manglende eller mangelfull gjennomføring Manglende gjennomføring vil være et traktatbrudd (avtalebrudd) Kan dømmes for brudd av EFTA-domstolen ODA art 31 Ikke-gjennomførte EØS-rettsakter har ikke direkte virkning i norsk rett Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 (E-9/97) Karlsson, REC 2002 s. 245 (E-4/01) Presumsjon for tolkning av norsk rett i samsvar med EØS-retten Presumsjonsprinsippet i folkeretten og for EØS-retten Prinsippet om direktivkonform tolkning fra EU-retten Høyesterett i Finanger I, Rt s Statlig erstatningsansvar for privates tap pga manglende gjennomføring 4.6 Om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen Staten erstatningsansvarlig (på nærmere vilkår) for tap pga: Manglende eller mangelfull gjennomføring av EØS-regler i norsk rett Ukorrekt praktisering av gjennomført EØS-rett i norsk rett Mulige erstatningsgrunnlag: Offentlig erstatningsansvar etter alminnelig norsk erstatningsrett (skl 2-1 m.m.) Det særlige EØS-rettslige erstatningsansvaret, som fastlagt av EFTAdomstolen i Sveinbjørnsdottir-saken (1998) og Karlsson-saken (2002), og anvendt av Høyesterett i Finanger II (2005) 6

7 Opprinnelig debatt om eksistensen av et ulovfestet erstatningsprinsipp i EØS-retten Fantes i EU-retten (Francovich m.fl.) men hva med EØS? Argumenter for og imot å innfortolke dette som ulovfestet EØS-prinsipp EFTA-domstolens veivalg i Sveinbjørnsdottir-saken i 1998 Nærmere om sak E-9/97 Sveinbjørnsdottir REC 1998 s. 95 EFTA-domstolens argumentasjon for prinsippet Forankret i EØS-avtalens eget formål og struktur (ikke EU-retten) EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for erstatning Nærmere om sak E-4/01 Karlsson REC 2002 s. 245 Bekreftelse og utvidelse av Sveinbjørnsdottir, også erstatningsansvar for gal håndhevelse av EØS-regler som er gjennomført Ansvaret ikke nødvendigvis det samme som i EF-retten (men nært) Nærmere om kriteriene for statlig erstatningsansvar etter EØS-retten Sveinbjørnsdottir (64) tre grunnleggende vilkår EØS-regelen må ta sikte på å gi private rettigheter Årsakssammenheng mellom EØS-brudd og privat tap Bruddet må være tilstrekkelig kvalifisert (sufficiently serious) Vanskelig helhetsvurdering mange elementer hvor er terskelen? Høyesterett flertall/mindretall i Finanger II, Rt s Prinsipiell og praktisk betydning av det ulovfestede EØS-rettslige prinsippet om statlig erstatningsansvar 5. Kort om overvåkning og domstolskontroll med EØS-retten 5.1 Nasjonal forvaltnings kontroll med EØS-retten i nasjonal rett Norsk forvaltnings med borgernes etterlevelse av EØS-retten Administrative tilsynsorganer, ombudsmannen m.m. 5.2 Nasjonale domstolskontroll med EØS-retten Norske domstolers kontroll med EØS-retten: Søksmål mellom private om EØS-rettslige spørsmål Søksmål fra private mot myndighetene basert på EØS-retten, anførsler om ugyldighet eller erstatning Brudd på EØS-retten som forvaltningsrettslig ugyldighetsgrunn Brudd på EØS-retten som grunnlag for tilsidesettelse av Stortingets lov 7

8 Etter vanlig norsk sivilprosess (noen særskilte krav) Adgangen for norske domstoler til å spørre EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse domstl 51a, ODA art 34 Rett, men ikke plikt til å spørre Rådgivende uttalelse, men stor vekt Kun råd om tolkning av EØS-retten, ikke bevisvurdering og subsumsjon (men gråsone mer/mindre detaljerte tolkningsråd) Kort om praksis EØS-retten for norske domstoler de første seksten år 5.3 ESAs kontroll med nasjonale myndigheter i EFTA-statene En overnasjonal kontroll med norsk lovgiver og myndigheter ESA samme kontrollprosedyrer som Kommisjonen har i EU ESAs alminnelige kontroll av nasjonal etterlevelse av EØS-avtalen Alle sider av EØS-retten på eget initiativ eller etter klage Prosess i flere trinn: (i) uformell undersøkelse, (ii) formelt åpningsbrev, (iii) begrunnet uttalelse, og evt (iv) stevning etter ODA art 31 ESA særlig kontrollkompetanse på: Konkurranseretten direkte kontroll med foretak EØS art 56 Offentlige anskaffelser EØS art 65, ODA art 23 og protokoll 2 Statsstøtte EØS art 61-62, ODA art 24 og protokoll Søksmålsformer for EFTA-domstolen Prosedyrene for EFTA-domstolen kopiert fra EF-domstolen ODA art 34 rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler ODA art 31 traktatbruddssøksmål anlagt av ESA mot nasjonale myndigheter i en av EFTA-statene (eks: spilleautomater, hjemfall) ODA art 36 søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av ESA anlagt av (i) nasjonale myndigheter, eller (ii) private, dog strenge krav til rettslig interesse, se f eks Snøhvit-saken (Bellona), E-2/02 ODA art 32 EFTA-statene mot hverandre brukes ikke i praksis (Merk: Det er ikke adgang for private til å saksøke nasjonale myndigheter direkte for EFTA-domstolen) 8

9 6. Oversikt over EØS-rettens materielle innhold EØS-avtalens omfang markedsretten m.m. EUs første søyle (EF) Handelsrett i videste forstand vokst utover men kjernen er markedet Reglene om de fire friheter (varer, tjenester, arbeid og kapital) Konkurranseretten i vid forstand: Tradisjonell konkurranserett (forbud mot karteller og misbruk av dominerende stilling EØS art 53, 54 m.m.) Regulering av statsstøtte forbud og unntak EØS art 61 m.m. Regulering av offentlige anskaffelser EØS art 65 (direktiver) Andre rettsområder som er (delvis) omfattet og regulert: Sosialpolitikk EØS art m.m. Forbrukervern EØS art 72 m.m. Miljørett EØS art m.m. Selskapsrett EØS art 77 m.m. EØS art 78 om samarbeid utenfor de fire friheter (diverse) Samt mer indirekte etter hvert en lang rekke andre rettsområder 7. Hovedtrekk ved reglene om de fire friheter 7.1. Reguleringen av de fire friheter Varer og tjenester (produktene), og arbeid og kapital (innsatsfaktorene) Samme grunnleggende form for regulering, med noen variasjoner Generelle traktatbestemmelser og sekundærlovgivning De generelle traktatbestemmelsene: (i) Vidtrekkende forbud mot restriksjoner på fri flyt over grensene (ii) Mer/mindre vidtrekkende unntak fra forbudet, som likevel tillater nasjonale restriksjoner på visse nærmere bestemte vilkår samme grunnleggende mal for prøving begrunnelse, egnethet, nødvendighet Sekundærlovgivningen (direktiver) bare på noen områder: (i) Totalharmonisering (uttømmende regulering) (ii) Minimumsharmonisering (felles minstestandarder) Utfordringen: Å finne treffpunktet mellom overnasjonal styring og gjenværende nasjonalt handlingsrom kompetansefordelingen 9

10 7.2. Det grunnleggende prinsippet om ikke-diskriminering (EØS art 4) Generelt forbud mot diskriminering i EØS art 4 Spesifiserte forbud for hver av de fire friheter Diskrimineringsbegrepet (i) Direkte diskriminering nasjonale regler som viser til opprinnelse (ii) Indirekte diskriminering opprinnelsesnøytrale regler som likevel kan ha en markedsvridende effekt (iii) Restriksjoner som verken er direkte/indirekte diskriminerende, men likevel kan utgjøre en restriksjon Betydningen av sondringen særlig mellom (i) og de to andre Saklig forskjellsbehandling er ikke diskriminering 7.3. Likheter i forskjeller i reguleringen av de fire friheter Samme grunnleggende reguleringsform forbud/unntak, hovedregler/direktiver Variasjoner i utforming av ordlyd og innhold av hovedprinsippene Variasjoner i utforming av sekundærlovgivningen Variasjoner i utviklingsgrad varer kommet lengst, de andre nå etter Har man lært seg ett område, kan man alltid lære seg de andre 8. Reglene om fri bevegelighet av varer 8.1. Oversikt over regelverket om fri flyt av varer Grunnleggende bestemmelser EØS art 8 til 16 Dekker forskjellige sider ved vareflyten: Forbud mot toll og lignende EØS art 10 Forbud mot interne avgifter som i realiteten hindrer import EØS art 14 Forbud mot kvantitative importrestriksjoner og lignende EØS art 11 Forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner og lignende EØS art 12 Særlig om statlige handelsmonopoler EØS art 16 10

11 Omfattende sekundærlovgivning (harmonisering) på enkeltområder men her om de alminnelige grunnreglene det viktigste 8.2. Hvilke varer er omfattet EØS art 8 (3) med protokoller dekker alle industrivarer og de fleste bearbeidete landbruksprodukter Landbruk og fisk utenfor. Eks: Pedicel-saken 2005 øl innenfor, vin utenfor Varer fra utenfor EØS utenfor egne opprinnelsesregler (art 9). Eks: Vannscootersaken, Rt s Forbudet mot tollavgifter m.m. EØS art 10 Toll og avgifter med tilsvarende virkning Enhver avgift som pålegges pga grensepasseringen Et visst unntak: Betaling for tjenester og utgifter ifb grensepasseringen 8.4. Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter EØS art 14 Utgangspunkt: Kan ha interne avgifter. Men må ikke fungere proteksjonistisk. Art 14 første ledd forbud mot høyere direkte/indierekte avgifter på utenlandske varer enn på tilsvarende innenlandske Spørsmålet: Når er en innenlandsk vare tilsvarende? Eks: Dansk snaps og utenlandsk brennevin sak 171/78 Art 14 annet ledd avgifter utover dette som indirekte beskytter innenlandske varer (selv om ikke tilsvarende ) Eks: Høy britisk avgift på vin beskyttet øl sak 179/ Forbudet mot importrestriksjoner EØS art 11 (det viktigste) EØS art 11: Forbud mot tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativt importrestriksjon hva er det? Vidtrekkende forbud fastslått i EFDs rettspraksis: Sak 8/74 Dassonville direkte/indirekte og aktuelt/potensielt Sak 120/78 Cassis de Dijon også ikke-diskriminerende restriksjoner Videre utviklet. Til sammen svært vidtrekkende forbud. For vidt? Modifikasjoner i forbudets rekkevidde: Særlig bestemte former for salg sak 268/91 Keck Andre modifikasjoner (adekvansforbehold m.m.) 11

12 8.6. Unntak fra forbudet i artikkel 11 To grunnlag for mulige unntak: (i) EØS art 13 snevert lovfestet unntak dekker direkte diskriminerende nasjonale restriksjoner (ii) Læren om tvingende allmenne hensyn rettspraksis sak 120/78 Cassis de Dijon videre unntak, men bare for nasjonale restriksjoner som er opprinnelsesnøytrale (ikke direkte diskriminerende) Betydningen av forskjellen: Videre unntaksadgang dersom den nasjonale restriksjonen ikke er direkte diskriminerende flere legitime hensyn Legitim begrunnelse bare første skritt. Må også være proporsjonal som vil si (i) egnet og (ii) nødvendig. Samme kriterier for begge kategorier unntak. Men langt strengere vurdering dersom direkte diskriminerende Nærmere om unntaket i art 13 Lovlig begrunnelse bare de hensyn som er nevnt (uttømmende) Streng tolkning av begrunnelsen Videre streng vurdering av proporsjonalitet (egnet og nødvendig?) Nærmere om unntaket etter læren om tvingende allmenne hensyn Bakgrunn: Cassis-saken fra 1979 utvidet forbudet behov også for å utvide unntaket Behov for å beskytte også andre unntak enn nevnt i art 13 Behov for noe videre nasjonalt handlingsrom (skjønnsmargin) Fortsatt vurdering av proporsjonalitet (egnethet og nødvendighet, men ikke like strengt som ved diskriminerende nasjonale tiltak) 8.7. Oversikt vurderingen av en importrestriksjon etter art 11 Utgangspunkt: En nasjonal regel eller tiltak som berører varehandelen Første spørsmål: Er dette omfattet av forbudet i art 11? Vil det direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt påvirke samhandelen over grensene (Dassonville-formelen)? Gjelder det bestemte former for salg som påvirker innenlandske og utenlandske varer likt (Keck-formelen)? Andre spørsmål: Er restriksjonen opprinnelsesnøytral? Hvis nei diskriminerende videre til art 13 Hvis ja enten ikke-diskriminerende eller kun indirekte diskriminerende videre til læren om tvingende allmenne hensyn 12

13 Tredje spørsmål: Er restriksjonen begrunnet i legitime nasjonale hensyn? Hvis diskriminerende: Streng vurdering etter art 13 uttømmende liste Hvis ikke-diskriminerende: vanlig vurdering ut fra læren om tvingende allmenne hensyn de fleste ikke-økonomiske hensyn kan godtas Fjerde spørsmål: Er restriksjonen proporsjonal? Samme utgangspunkt for diskriminerende og ikke diskriminerende restriksjoner, men ulik strenghetsgrad (terskel) Proporsjonalitetsvurderingen lik egnethet og nødvendighet. Er restriksjonen egnet til å oppnå de anførte legitime hensyn? Er restriksjonen nødvendig for å oppnå de anførte legitime hensyn, i den forstand at de samme hensyn ikke kan oppnås like effektivt med mindre inngripende virkemidler? Svært sjeldent vurdering av proporsjonalitet i snever forstand (avveining av forholdsmessighet) Sammenfatning av vurderingen EØS-rettens beskyttelse av den frie vareflyt og den nasjonale skjønnsmargin 8.8. Svært kort om forbudet mot eksportrestriksjoner i art Svært kort om statlige handelsmonopoler etter art 16 EØS art 16 forbyr ikke statlige handelsmonopoler men må ikke virke forskjellsbehandlende Sammenfatningen reglene om fri flyt av varer 13

14 Noen utdrag EØS-loven, EØS-avtalens hoveddel og ODA-avtalen LOV nr 109: Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). 1. Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som 2. Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov. EØS-avtalen hoveddelen Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det Europeiske Fellesskap, Kongeriket Belgia, Den tsjekkiske republikken, Kongeriket Danmark, Forbundsrepublikken Tyskland, Republikken Estland, Republikken Hellas, Kongeriket Spania, Republikken Frankrike, Irland, Republikken Italia, Republikken Kypros, Republikken Latvia, Republikken Litauen, Storhertugdømmet Luxemborg, Republikken Ungarn, Republikken Malta, Kongeriket Nederland, Republikken Østerrike, Republikken Polen, Republikken Portugal, Republikken Slovenia, Den slovakiske republikken, Republikken Finland, Kongeriket Sverige, Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, og Republikken Island, Fyrstedømmet Lichtenstein, Kongeriket Norge heretter kalt avtalepartene - Som tar i betraktning at formålet er å opprette et dynamisk og ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, som er grunnlagt på felles regler og like konkurransevilkår, som har tilstrekkelige håndhevelsesmidler, også på domstolsplan, og som er oppnådd på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene, Art Formålet med denne assosieringsavtale er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS. Art 3. Avtalepartene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser som følger av denne avtale. De skal avholde seg fra alle tiltak som kan sette virkeliggjøringen av denne avtales mål i fare. De skal videre lette samarbeidet innen rammen av denne avtale. 14

15 Art 4. Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir. Art 7. Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens vedtak, skal være bindende for avtalepartene og skal være eller gjøres til del av deres interne rettsorden som følger: a) en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden; b) en rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen. Art 11. Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene. Art 13. Bestemmelsene i artikkel 11 og 12 skal ikke være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett. Slike forbud eller restriksjoner må dog ikke kunne brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen mellom avtalepartene. Art Det skal opprettes et EØS-råd. Art Det skal opprettes en EØS-komité. Den skal sikre en effektiv gjennomføring av denne avtale og se til at avtalen virker. Art EØS-komiteen skal bestå av representanter for avtalepartene. 2. EØS-komiteens beslutninger skal treffes ved enighet mellom Fellesskapet på den ene side og EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den annen side. Art For å sikre rettssikkerhet og ensartethet innen EØS skal EØS-komiteen treffe beslutning om endring i et vedlegg til denne avtale så nær som mulig i tid etter at Fellesskapet har vedtatt tilsvarende nytt regelverk, med sikte på å gjøre det mulig med samtidig iverksettelse av det nye fellesskapsregelverk og endringene i vedleggene til denne avtale. For dette formål skal Fellesskapet så snart som mulig underrette de andre avtaleparter gjennom EØS-komiteen når det vedtar regelverk på et saksfelt som omfattes av denne avtale. 2. Det skal vurderes i EØS-komiteen hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk. 3. Avtalepartene skal bestrebe seg på å komme til enighet i saker som er relevante for denne avtale. EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse. 4. Dersom EØS-komiteen, selv etter anvendelse av nr. 3, ikke kan komme til enighet om en endring i et vedlegg, skal den undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende, og treffe enhver beslutning for dette formål, herunder muligheten for å konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig. Denne beslutningen skal tas senest seks 15

16 måneder etter at saken er forelagt EØS-komiteen, eller den dag det tilsvarende fellesskapsregelverk trer i kraft dersom denne dag er senere. 5. Dersom EØS-komiteen ved utløpet av fristen etter nr. 4 ikke har tatt noen beslutning om å endre et vedlegg til denne avtale, skal den berørte del av vedlegget, slik det er fastslått i samsvar med nr. 2, betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte. Et slikt midlertidig opphør skal få virkning seks måneder etter utløpet av fristen etter nr. 4, men under ingen omstendigheter tidligere enn den dag det tilsvarende fellesskapsregelverk er gjennomført i Fellesskapet. EØS-komiteen skal fortsette sine bestrebelser på å komme til enighet om en gjensidig godtagbar løsning slik at opphøret kan avbrytes så snart som mulig. 6. De praktiske følger av opphøret etter nr. 5 skal drøftes i EØS-komiteen. Rettigheter og forpliktelser som personer og markedsdeltagere allerede har ervervet i henhold til denne avtale, skal fortsatt bestå. Avtalepartene skal avgjøre de justeringer som måtte være nødvendige som følge av opphøret. Art Dersom en beslutning i EØS-komiteen kan bli bindende for en avtalepart først etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal beslutningen tre i kraft på den dag den måtte ha fastsatt, forutsatt at vedkommende avtalepart har meddelt de andre avtaleparter innen den nevnte dag at de forfatningsrettslige krav er oppfylt. Foreligger ingen meddelelse innen den nevnte dag, skal beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter den siste meddelelse. Art EFTA-statene skal opprette et uavhengig overvåkingsorgan (EFTAs overvåkingsorgan) samt fastsette saksbehandlingsregler tilsvarende dem som finnes i Fellesskapet, herunder fremgangsmåter for å sikre at forpliktelser etter denne avtale oppfylles, og for kontroll med lovligheten av avgjørelser i EFTAs overvåkingsorgan i konkurransesaker. 2. EFTA-statene skal opprette en domstol (EFTA-domstolen). I samsvar med en særskilt avtale mellom EFTA-statene skal EFTA-domstolen med hensyn til anvendelsen av denne avtale særlig ha myndighet til ODA Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol. Republikken Island, fyrstedømmet Liechtenstein og kongeriket Norge som viser til EØSavtalen, Som tar i betaktning at EFTA-statene i samsvar med artikkel 108 nr 1 i EØS-avtalen skal opprette et uavhengig overvåkingsorgan (EFTAs overvåkingsorgan) samt fastsette saksbehandlingsregler tilsvarende dem som finnes i Fellesskapet, herunder fremgangsmåter for å sikre at forpliktelsene etter EØS-avtalen oppfylles, og for kontroll med lovligheten av avgjørelser i EFTAs overvåkingsorgan i konkurransesaker, Som videre tar i betraktning at EFTA-statene i samsvar med artikkel 108 nr. 2 i EØS-avtalen skal opprette en EFTA-domstol, Som minner om at formålet for partene i EØS-avtalen, med full respekt for domstolenes uavhengighet, er å nå frem til og opprettholde en lik fortolkning og anvendelse av EØS-avtalen og de bestemmelser i Fellesskapets regelverk som i det vesentlige er gjengitt i nevnte avtale, og å 16

17 nå frem til lik behandling av enkeltpersoner og markedsdeltagere med hensyn til de fire friheter og konkurransevilkårene, Art 4. Det skal opprettes et uavhengig overvåkingsorgan, EFTAs overvåkingsorgan, for EFTAstatene. Art 27. Det skal opprettes en domstol for EFTA-statene, heretter kalt EFTA-domstolen. Den skal virke i samsvar med bestemmelsene i denne avtale og EØS-avtalen. Art 28. EFTA-domstolen skal bestå av tre dommere. Art 31. Finner EFTAs overvåkingsorgan at en EFTA-stat har unnlatt å oppfylle en av sine forpliktelser etter EØS-avtalen eller denne avtale, skal den, med mindre annet er bestemt i denne avtale, avgi en grunngitt uttalelse om dette etter å ha gitt vedkommende stat anledning til å uttale seg. Dersom vedkommende stat ikke retter seg etter denne uttalelse innen den frist EFTAs overvåkingsorgan har satt, kan EFTAs overvåkingsorgan bringe saken inn for EFTA-domstolen. Art 34. Det hører under EFTA-domstolen å gi rådgivende uttalelser om fortolkningen av EØSavtalen. Når et slikt spørsmål blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og domstolen finner at en uttalelse er nødvendig før den avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen om å gi en slik uttalelse. En EFTA-stat kan i sin interne lovgivning begrense retten til å anmode om en rådgivende uttalelse til domstoler som etter den nasjonale lovgivning dømmer i siste instans. Art 36. EFTA-domstolen skal ha myndighet til å behandle saker som en EFTA-stat har reist mot et vedtak av EFTAs overvåkingsorgan på grunnlag av manglende kompetanse, vesentlige formfeil, krenkelse av denne avtale eller av EØS-avtalen eller av rettsregler som gjelder anvendelsen av dem, eller myndighetsmisbruk. Enhver fysisk eller juridisk person kan på samme vilkår reise sak for EFTA-domstolen for å få prøvet et vedtak av EFTAs overvåkingsorgan som er rettet til vedkommende, og vedtak som angår vedkommende direkte og personlig, selv om vedtaket er rettet til en annen. Saker som omtalt i denne artikkel må være reist innen to måneder fra det tidspunkt avgjørelsen enten ble kunngjort eller ble meddelt saksøkeren eller, i mangel av slik underretning, fra den dag saksøkeren fikk kjennskap til avgjørelsen. Dersom saksøkeren må gis medhold, skal vedtaket av EFTAs overvåkingsorgan erklæres ugyldig. 17

18 EFTA-DOMSTOLEN RÅDGIVENDE UTTALELSER TIL NORSKE DOMSTOLER: TV tjenester fjernsynsreklame rettet mot barn Markedsrådet Ulstein, Langeland, Eidesund og Ask 1996/97 fire saker om arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Inderøy, Stavanger og Gulating (2) Wilhelmsen 1997 fri flyt av varer sterkøl på Polet Oslo byrett Gundersen 1997 fri flyt av varer salg av alkohol Oslo byrett Nille 1997 fri flyt av varer (videokassetter) Borgarting Maglite 1997 fri flyt av varer (parallellimport av lommelykter) Fredrikstad Astra 1998 fri flyt av varer (opphavsrett på preparatbeskrivelse) Borgarting TV fri flyt av tjenester (svensk porno på norsk kabel) Oslo byrett Opel Norge 1998 konkurranserett Nedre Romerrike Finanger 1999 tjenester forsikring (fyllekjøring passasjeren) Høyesterett Allied Colloids 2000 varer (merking av polyakrylamid) Oslo tingrett KLP 2002 konkurranserett, kommunal forsikring Oslo tingrett Allied Colloids II 2002 EØS-komiteens kompetanse Oslo tingrett Paranova 2003 parallellimport, varemerke Høyesterett Fokus Bank 2004 kapital skattefritak aksjeutbytte Frostating Rasmussen m.fl arbeidstakere virksomhetsoverdragelse Gulating Athanasios m.fl arbeidstakere trygderettigheter sjøfolk Gulating Vinforum (Pedicel) 2005 tjenester alkoholreklame Markedsrådet Ladbrokes 2007 tjenester og etablering pengespill Oslo tingrett Seabrokers 2008 etablering dobbelbeskatning Stavanger tingrett Nguyen 2008 statlig erstatningsansvar Finanger III oppreisning Oslo tingrett L Oréal 2008 konsumpsjon av varemerkerettigheter Follo tingrett og Oslo tingrett Rindal og Slinning 2008 rett til helsetjenester i utlandet Borgarting og Oslo tingrett EFTA-DOMSTOLEN TRAKTATBRUDDSSAKENE MOT NORGE Kelloggs 2001 ESA mot Norge jernberiket corn flakes (Norge tapte, egentlig uavgjort) Rusbrus 2002 ESA mot Norge salg av rusbrus i butikkene (Norge tapte) Postdoc 2003 ESA mot Norge stillinger ved UiO øremerket kvinner (Norge tapte) Finnmarkstillegget 2006 ESA mot Norge sosiale rettigheter til lokale (Norge vant) Spilleautomatene 2007 ESA mot Norge offentlig monopol på automater (Norge vant) Hjemfall 2007 ESA mot Norge offentlig eierskap til vannkraften (Norge tapte, men vant) Gullenkene 2007 ESA mot Norge diskriminering av enkemenn (Norge tapte) 18

19 ANDRE VIKTIGE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN Restamark 1994 finsk importmonopol på alkohol rådgivende uttalelse Husbanken 1999 statsstøtte (prosessuelt) gyldigheten av statsstøttevedtak Sveinbjörnsdottir 1998 Island erstatning for mangl. gjennomføring rådgivende uttalelse Differensiert arbeidsgiveravgift 1999 ESA mot Norge gyldigheten av statsstøttevedtak Karlsson 2002 Island erstatning for manglende gjennomføring rådgivende uttalelse Snøhvit 2003 ESA mot Bellona rettslig interesse statsstøttesak El-avgift 2005 ESA mot Norge (og private) statsstøtte gyldigheten av statsstøttevedtak Barnehagesaken 2008 statsstøtte ESA og Norge sammen, mot private barnehagers landsforbund VERSERENDE SAKER FOR EFTA-DOMSTOLEN (SEPTEMBER 2009) Ingen mot Norge september Tre fra Liechtenstein, en fra Island, en mot ESA. SENTRALE EØS-RETTSLIGE SAKER FOR HØYESTERETT (I UTVALG) Søk på EØS i teksten 108 treff hvorav 69 sivile, 13 straff, 26 HRKJ Søk på EØS i sammendraget 34 treff hvorav 19 sivile, 5 straff, 10 HRKJ Saker hvor EØS-retten kan sies å ha vært avgjørende eller sentral: Rt s. 839, Vinforum (Pedicel) alkoholreklameforbudet, EØS art 11 og 36 Rt s. 705, Utlendingsrett utvisning av borger fra EØS-land, utlendl 58, Rdir 64/221 Rt s. 661, Husebyskogen tolking og praktisering av EØS-direktiv om miljøkonsekvensutredning Rt s. 738, Royal Dutch Airlines, flyseteavgift, brudd på EØS art 36, prinsipper for tilbakebetaling Rt s. 1003, Automatsaken, lov om monopol på automater for Norsk Tipping, EØS art 31 og 36 Rt s. 140, Debito, skatterett, mva, krav om virksomhet i Norge forenlig med EØS art 31 og 36 Rt s. 1473, Vesta Forsikring, varemerkerett, innskrenkende tolking pga varemerkedirektivet Rt s. 1281, Canica, skatterett, frist for krav om erstatning for tap pga mangelfull EØS-gjennomføring Rt s. 1265, Edquist, skatterett, frist for krav om erstatning for tap pga mangelfull EØS-gjennomføring Rt s. 404, Invensys, skatterett, ligning, skatteplikt i nordisk land og EØS art 31 Rt s. 179, Støvlettsaken, kjøpsrett, omleveringskrav, forbrukerkjøpsdirektivet Rt s. 71, Braathen-ansatte i SAS, virksomhetsoverdragelse, EFD-praksis avgjørende Rt s. 1770, straffesak, gyldighet av svensk førerkort i Norge, EØS-krav Rt s. 1638, Verneponchosaken, anskaffelse, unntaket for militært materiell etter EØS art 123 Rt s. 1598, Automatkjennelsen, plenumssak utsatt pga prosessvarsel for EFTA-domstolen (HRKJ) 19

20 Rt s. 1365, Finanger II, utriktig gjennomføring av direktiv, statlig erstatningsansvar (plenum, dissens) Rt s. 597, sivilprosess, skatterett, om krav til rettslig interesse var forenlig med EØS-krav på prøving Rt s. 1474, Volvo, varemerkerett, domenenavn, varemerkedirektivet Rt s. 904, Paranova, varemerkerett, parallellimport av legemidler, varemerkedirektivet Rt s. 834, Vannscooterkjennelsen, EØS-retten ikke relevant for vannscootere fra utenfor EØS-området Rt s. 122, Norsk Dental Depot, produktansvar, yrkesrisiko, objektivt ansvar begrenset av EØS-retten Rt s. 391, God morgen -saken, varemerke, krav til særpreg, EFs varemerkedirektiv avgjørende Rt s. 248, Olderdalen Ambulanse, arbeidsrett, virksomhetsoverdragelse, oppsigelse, EFD-praksis Rt s. 1390, Hunter Textile, agentrett, avgangsvederlag, uttalelse fra EU-kommisjonen sentral Rt s. 1811, Finanger I, bilforsikring, gal gjennomføring, spm om direkte virkning (plenum, dissens) Rt s. 1451, straffesak, veitrafikk, EØS-regler om kjøre- og hviletid Rt s. 977, Nemko, arbeidsrett, virksomhetsoverdragelse, direktivtolkning Rt s. 393, straffesak, veitrafikk, EØS-krav til kjøre- og hviletid Rt s. 1954, arbeidsrett, virksomhetsoverdragelse, EFD-praksis for krav til overføring av virksomhet Rt s. 1859, konkurranserett, EØS art 53, midl forføyning, tvangsfullbyrdelse (HRKJ) Rt s. 1569, VinCompagniet, klassifisering av brennevin, EØS art 11 (HRKJ) * * * * * I hovedsak er det ikke tatt med saker der EØS-retten er anført som sentral, og grundig gjennomgått, men der Høyesterett har kommet til at den ikke regulerer spørsmålet, og deretter avgjort saken etter nasjonal rett. Eksempel på dette er spørsmålet om erstatning for positiv kontraktsinteresse ved brudd på reglene om offentlige anskaffelser, som EØS-retten overlater til nasjonal rett se bl.a. Rt s (Nucleus) og dom av (Trafikk og Anlegg). Søk på EF-domstolen (6 treff i sammendraget, 54 i teksten) får frem dommer som søket på EØS ikke gjør interessant, for viser at Høyesterett ikke engang nevner EØS som mellomstasjon, men går rett til den underliggende EU-retten og EF-domstolens rettspraksis * * * * * Høyesterett bare forelagt spørsmål for EFTA-domstolen til rådgivende uttalelse i to saker Rt s Finanger I og Rt s. 904 Paranova. Foreleggelse vurdert i en del andre saker, bl.a. automatsaken. Saker som har vært forelagt for EFTA-domstolen av tingrett eller lagmannsrett synes stort sett ikke å ha nådd Høyesterett. (Verserede sak om alkoholreklameforbudet tidligere vurdert av EFTA-domstolen.) Den eneste saken som har gått parallelt både som traktatbruddssak for EFTA-domstolen og for norske domstoler, opp til og med Høyesterett, er automatsaken. Ser man på Høyesteretts rettskildebruk i EØS-sakene, og bruk av rettspraksis fra Luxembourg, er henvisninger og drøftelse av praksis fra EF-domstolen langt mer sentralt enn praksis fra EFTA-domstolen. Naturlig nok, siden det er her den omfattende rettspraksisen for tolkningen av EØS-retten finnes, mens omfanget av rettspraksis fra EFTA-domstolen er svært beskjedent i forhold. EF-domstolens praksis slik sett mye viktigere for tolkningen av EØS-retten enn praksis fra EFTA-domstolen. 20

21 Eksempel på uttalelse fra EFTA-domstolen: JUDGMENT OF THE COURT 25 February 2005 (Free movement of goods and services - prohibition against alcohol advertisement - trade in wine Articles 8(3) and 18 EEA - other technical barriers to trade - advertisement of wine restriction protection of public health principle of proportionality applicability of the precautionary principle) In Case E-4/04, REQUEST to the Court under Article 34 of the Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice by Markedsrådet (the Market Council), Norway, in a case pending before it between Pedicel AS and Sosial- og helsedirektoratet (Directorate for Health and Social Affairs) THE COURT, in answer to the questions referred to it by Markedsrådet by a reference of 7 July 2004, hereby gives the following Advisory Opinion: 1a. Article 11 EEA is to be understood as not applying to trade in wine. 1b. Article 36 EEA is to be understood as not applying to advertising services related to wine in a case such as the one at hand. 2. A general prohibition against the advertising of alcoholic beverages such as the one laid down in Section 9-2 of the Norwegian Alcohol Act constitutes a measure having equivalent effect to a quantitative restriction on imports within the meaning of Article 11 EEA and a restriction within the meaning of Article 36 EEA, as regards alcoholic beverages falling within the scope of the EEA Agreement. 3. Such a prohibition may be justified on grounds of the protection of public health, unless it is apparent that, in the circumstances of law and of fact which characterise the situation in the EEA Contracting Party concerned, the protection of public health against the harmful effects of alcohol can be secured by measures having less effect on intra-eea trade. In a situation such as that at issue, the precautionary principle as recognized by the Court does not apply. 21

22 Eksempel på uttalelse fra EFTA-domstolen: JUDGMENT OF THE COURT 5 March 2008 (Port charges charges having equivalent effect to customs duties internal taxation free movement of goods) In Case E-6/07, REQUEST to the Court under Article 34 of the Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice by Hæstiréttur Íslands (the Supreme Court of Iceland) in a case pending before it between HOB vín ehf. Faxaflóahafnir sf. and concerning rules on free movement of goods within the EEA, THE COURT, in answer to the questions referred to it by Hæstiréttur Íslands, hereby gives the following Advisory Opinion: 1. The levying of charges for port services provided by a partnership owned by several municipalities falls to be assessed under Article 14 EEA if there is no alternative port to those of the partnership within the area normally served by those ports. 2. A port charge such as the one at issue does not constitute discrimination contrary to Article 14 EEA of imported alcoholic beverages in relation to domestic alcoholic beverages as long as the reason why only imported alcoholic beverages become subject to the charge is the fact that domestic alcoholic beverages are not transported by sea and so do not need port services, and the body setting the tariff for the port services does not set the tariff for comparable services needed in relation to domestic alcoholic beverages. In order for such a charge to violate Article 14 EEA by discriminating imported alcoholic beverages in relation to domestic non-alcoholic beverages, the charge must have the effect, on the market in question, of reducing potential consumption of the imported products to the advantage of competing domestic products. 22

23 Noen nyttige internett-sider EFTAs «hovedside» gir tilgang til bl.a. EFTA-domstolens avgjørelser og EFTAs overvåkningsorgan EUs hovedside med tilgang videre til alle EU-institusjonene m.m. (alle språk) Gir tilgang til alle dommer fra EF-domstolen. Du må kjenne saksnummer eller partsnavn for å bruke listen. Når du har fått opp selve dommen, kan du velge andre språk enn engelsk eller fransk. Gir tilgang til EF-domstolens dommer avsagt etter 17. juni Her kan du også søke på tidsrom, saksområder og stikkord. Vil du ha dommen på engelsk, skriver du «en» i stedet for «da» til slutt i internettadressen. Eur-lex er EUs «Lovdata». På denne siden kommer du rett inn på forskjellige søkemuligheter. Om du kjenner løpenummeret på den rettsakten du vil lese, gå via «dokumentreference» og spesifiser type rettsakt før du skriver inn årstall og løpenummer i rubrikkene for dette. Regjeringens informasjonsportal til informasjon om Norges forhold til EU/EØS Ny side: Europalov.no. Følger EØS- og Schengen-saker fra EU til Norge. Oversiktelig og nyttig for løpende oppdatering på aktuelle EØS-saker. 23

24 KURSOPPGAVER EØS-RETT HØST 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de to første oppgavene er forberedt til første kursdag. Til de neste kursdagene forutsettes det at studentene selv skriver ut og tar med de relevante dommene som skal drøftes. Oppgave 1 Finanger I Les Høyesteretts dom i Rt s (Finanger I). Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling (s. 164 flg). 1. Forklar Høyesteretts bruk av praksis fra EF- og EFTA-domstolen 2. Hvorfor er ikke EØS-loven 2 anvendelig? 3. Hva sier dommen om direktivkonform tolkning hva er forholdet til presumsjonsprinsippet i norsk rett, og gir EØS-avtalen grunnlag for et tilsvarende prinsipp som det vi finner i fellesskapsretten? 4. Hvilke hensyn tror du er utslagsgivende for Høyesterett når Storebrand frifinnes? 5. Motorvognforsikringsdirektivene stiller krav til reguleringen av forholdet mellom forsikringsselskap og forsikringstaker. Gir dommen indikasjoner på at gjennomslagsspørsmålet kan stille seg annerledes ved direktiver som stiller krav til forholdet mellom det offentlige og private? 6. Er du enig med Høyesteretts flertall? Grunngi standpunktet. Oppgave 2, Finanger II, statlig erstatningsansvar Les Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 1365, Finanger II. Dommen er inntatt i materialsamlingen for 2. avdeling (s. 245 flg). 1. Hva sier dommen om statlig erstatningsansvar ved brudd på EØSavtalen som folkerettslig forpliktelse? 2. Hva kan vi lese ut av dommen om betydningen av EF- og EFTAdomstolens avgjørelser for norske domstolers rettsanvendelse? 3. Hvilke feil finner Høyesterett at er begått, og hvordan vurderes de? 4. Hva skyldes dissensen? 5. Hvordan vurderer du feilene er du enig med flertallet, mindretallet eller har du et eget standpunkt? 6. Finnes det situasjoner der det vil ble erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen, men hvor det ikke ville blitt det om vurderingen skulle skje på grunnlag av fellesskapsretten? 7. Stusser du over at EØS-avtalen og EFTA-domstolen siteres på dansk? 24

25 Oppgave 3, malerikjøp, eksportrestriksjon, gebyr På et loppemarked fant Peder Ås et maleri han antok var malt av August Cappelen ( ), det var i det minste gammelt nok. Ås kjente til 23 i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50, og søkte Riksantikvaren om tillatelse til å ta med maleriet til London, hvor han bodde. Ås måtte betale et behandlingsgebyr på kr. 2000, som var ment å dekke utgiftene forbundet med undersøkelse og vurdering av bildet. Det ble konstatert at bildet virkelig var malt av Cappelen, og siden Cappelens produksjon var liten, ga departementet ikke samtykke til at bildet ble ført ut av Norge. Peder Ås syntes dette var urimelig. Ikke bare ble han nektet å ta bildet sitt med seg hjem, han må til og med betale for nektelsen. Hans faste advokatforbindelse Lars Holm mente at både behandlingsgebyret og vedtaket måtte være i strid med EØS-avtalen. Riksantikvaren på sin side erkjente at malerier var omfattet av EØS-avtalens virkeområde ettersom malerier er nevnt i kap i det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer, men avviste likevel Holms påstand. (1) Er nektelsen av eksport av bildet forenlig med EØS art 12? (2) Er gebyret Ås må betale forenlig med EØS art 10? Oppgave 4 Nillesaken vareflyt videokassetter Les EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Nille-saken, av 14. mai Uttalelsen finner du her: (1) Hva var Nilles argument for at det kommunale forbudet mot salg av videokassetter andre steder enn i spesialforretninger var en restriksjon i strid med EØS art 11 om fru flyt av varer? (2) Hvorfor kom EFTA-domstolen til at dette antagelig likevel ikke var en restriksjon etter EØS art 11? (3) Hvilken betydning får det for den EØS-rettslige vurderingen dersom det viser seg at det kommunale forbudet rettslig eller faktisk virker direkte eller indirekte diskriminerende? 25

26 Oppgave 5, Lillevik fotball, alkoholreklameforbudet Lillevik fotballklubb nøt stor popularitet i byen, men økonomien var dårlig. Gleden var derfor stor da det danske bryggeriet Faxe, som nettopp hadde lansert sine produkter i Lillevikområdet, tilbød seg å kjøpe nesten all reklameplass på Lillevik stadion og på fotballklubbens drakter. Faxe brygger øl som inneholder over fire volumprosent alkohol, og mineralvann. Både på øl- og mineralvannetikettene står ordet «Faxe» sentralt. Den reklamen Faxe ville ha plass til lød slik: «Når tørsten er størst Faxe først» Dette var det samme reklamebudskapet Faxe brukte i Norden for øvrig. Alle var ikke like glade for tilbudet. Avholdslaget i byen mente eksempelvis at reklamen var i strid med reklameforbudet i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) 9 2, jfr. alkoholforskriften Alkoholforskriften 14 1 lyder slik: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/- kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Avholdslaget mente at reklamen var straffbar, jfr. alkoholloven 10 1, og at idrettslaget ikke burde takke ja til tilbudet. Idrettslaget var uenig og påpekte at riktignok ble navnet Faxe først og fremst forbundet med øl av folk flest, men dette kunne ikke være avgjørende når bryggeriet også produserte mineralvann. Idrettslaget hevdet videre at dersom reklamen var i strid med alkoholloven, var alkoholloven i strid med EØS-avtalen art. 11. Dette fordi reklameforbudet gjør det vanskelig for nye som regel utenlandske bryggerier å komme inn på det norske markedet. Avholdslaget var uenig i at forbudet var et tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon, og subsidiært mente det at forbudet kunne begrunnes i hensynet til folkehelsen, jfr. EØS art. 13. Idrettslaget hevdet også at reklameforbudet, om det rammet reklamen for Faxe, var i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser, EØSavtalen art. 36 flg., fordi det hindrer idrettslaget i å tilby reklameplass, blant annet til annonsører hjemmehørende i andre land enn Norge. Drøft og avgjør: om reklamen rammes av reklameforbudet, 26

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger vår 2012 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger høst 2014 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger høst 2012 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten EURO2101 Forelesninger våren 2013 Professor Fredrik Sejersted EU/EØS-retten 1. Innledning og oversikt 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3. Gjennomføringen av EU/EØS-retten i norsk rett 4.

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett EØS-forelesninger vår 2009 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger høst 2010 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger høst 2011 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

EØS-rettens betydning i et nøtteskall

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt

Detaljer

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,

DET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA, AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 5. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EØS-retten EØS-forelesninger vår 2011 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene @eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet

Detaljer

Les Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 1793, Landsforeningen for trafikkskadde.

Les Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 1793, Landsforeningen for trafikkskadde. KURSOPPGAVER EØS-RETT Høst 2016 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt seks oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt "Fellesskapet", og for: KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS,

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN

Detaljer

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011 Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 *

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * (Prosessregler avvisning jurisdiksjon EØS-komiteens kompetanse) I sak E-6/01, ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 2 von 9 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005. av 2. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 146/2005 av 2. desember 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019

JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 32 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 32 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 32 11. årgang 19.6.2004 MELDING TIL LESERNE.................................................

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

Ot. prp. nr. 42 ( )

Ot. prp. nr. 42 ( ) Ot. prp. nr. 42 (2003 2004) Om lov om endring av EØS-loven m.m. som følge av EØS-utvidelsesavtalen Tilråding fra Utenrikdepartementet av 19. mars. 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004 av 8. juni 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak), protokoll 22 (om betegnelsene

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 121/98 av 18. desember 1998 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/01 - revidert * -

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/01 - revidert * - Oversettelse til norsk av dokument E 6/01/50 RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/01 - revidert * - ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 68/2004. av 4. mai 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 68/2004. av 4. mai 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 68/2004 av 4. mai 2004 om utvidelse av anvendelsesområdet for enkelte av EØS-komiteens beslutninger til å omfatte de nye avtalepartene og om endring av enkelte vedlegg til

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE EEE/BG/RO/no 1 DET EUROPEISKE FELLESSKAP KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK,

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 63/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE Avtalepartene understreker viktigheten av at de nåværende

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 107/2005. av 8. juli om endring av enkelte vedlegg og protokoll 31 til EØS-avtalen

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 107/2005. av 8. juli om endring av enkelte vedlegg og protokoll 31 til EØS-avtalen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 107/2005 av 8. juli 2005 om endring av enkelte vedlegg og protokoll 31 til EØS-avtalen EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER

KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER Utviklingen av rettsordenen i EØS bygger blant annet på samarbeidet mellom EFTA-domstolen og nasjonale

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Konsekvensene av veto i EØS

Konsekvensene av veto i EØS Kortfattet informasjon om viktige EU-saker FOKUS PÅ EØS www.neitileu.no Konsekvensene av veto i EØS EØS-avtalen setter rammer for reaksjoner fra EU på det varslede norske vetoet mot postdirektivet. Det

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. juni 2018 kl. 14.55 PDF-versjon 8. juni 2018 04.06.2018 nr. 804 Forskrift om endring

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/1999 av 29. januar om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/1999 av 29. januar om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/1999 av 29. januar 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 40 6.

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 47, 3. september 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002

Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002 Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2005 BESLUTNING NR. 185 2005/EØS/58/35 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 13 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 13 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ISSN 1022-9310 Nr. 13 24. årgang 23.2.2017 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen 2017/EØS/13/01 2017/EØS/13/02 2017/EØS/13/03 2017/EØS/13/04 2017/EØS/13/05

Detaljer

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 *

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 * RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 3 desember 1997 * (Salg av alkohol - Statlige handelsmonopoler - Fri bevegelighet av varer) I sak E-1/97 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 74/1999 av 28. mai 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017 7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

DOMSTOLENS DOM 8. juli 2008. (Konsumpsjon av varemerkerettigheter)

DOMSTOLENS DOM 8. juli 2008. (Konsumpsjon av varemerkerettigheter) DOMSTOLENS DOM 8. juli 2008 (Konsumpsjon av varemerkerettigheter) I forente saker E-9/07 og E-10/07, ANMODNINGER til EFTA-domstolen i medhold av artikkel 34 i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse

Detaljer

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg. BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 60/95 av 18. juli 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 60/95 av 18. juli 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/95 av 18. juli 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 167/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 167/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 167/1999 av 26. november 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004 Grensene for konsumpsjon av varemerkeretten - Når har varemerkeinnehaver berettiget grunn til å motsette seg parallellimportørens bruk av varemerke etter varemerkedirektivets artikkel 7 nr. 2. Av advokat

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013 26.4.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU 2018/EØS/27/17 av 13. mai 2013 om tilpasning av visse direktiver på området transportpolitikk som følge av Republikken

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 16 norwegischer Vertragstext NO (Normativer Teil) 1 von 21 AVTALE OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE I DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/427 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF 2015/EØS/25/40 av 16. september 2009 på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 20/94 av 28. oktober 1994. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 20/94 av 28. oktober 1994 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 Strekpunktet nevnt i artikkel 3 nr. 2 innsettes på følgende steder

Detaljer

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002 Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10.6.2004 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002 2004/EØS/29/24 av 1. mars 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 881/92 og

Detaljer

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter

Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter Justis- og beredskapsdepartementet Ny personopplysningslov - endringer av betydning for behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter 8. juni 2018 Anne Sofie Hippe og Jon Lunde Oversikt Kort

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer