Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2011

Transkript

1 Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2011

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Mandal kommunes visjon Verdigrunnlag Enhetens ansvarsområder og organisering Basistjenester eksistensgrunnlag Organisasjonskart Vurdering Tiltak / handlingsplan Medarbeidere Status Kompetansekartlegging Medarbeiderundersøkelsen Vurdering Tiltak / handlingsplan Økonomi Status Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Kvalitet / arbeidsprosesser Status Vurdering Målsetting/ ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Side 1

3 2. Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder 2

4 3. Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser 3

5 4. Enhetens ansvarsområder og organisering Kvalifiseringsenheten arbeider med ulike opplæringstilbud for mennesker fra seks til sekstisju år Basistjenester eksistensgrunnlag NORSKSKOLEN Norskskolen er et tilbud for voksne fra, 16 til 55 år, minoritetsspråklige som kommer til Norge som innvandrere eller asylsøkere. Elevene i denne gruppa følger: Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Introduksjonsloven blir fulgt. Norskskolen underviser innvandrere og flyktninger i norsk og samfunnsfag. Rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag er lovfestet fra 1. september Rett og plikt består av 250 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Opplæringen skal styrke innvandreres muligheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Undervisningen har som mål å gi deltakerne muligheter til likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Undervisningen skal ta utgangspunkt i deltakerens personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet, og tilpasses den enkelte. Undervisningen deles inn i spor og nivå: Spor 1: For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Spor 2: For deltakere som har en del skolebakgrunn. Spor 3: For deltakere med god allmennutdanning. Hvert spor har 3 nivåer. Samfunnskunnskap 50 timer Alle som omfattes av ordningen med rett og plikt til opplæring, skal ha 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på morsmålet eller et språk vedkommende forstår så godt at hun eller han kan få rimelig utbytte av opplæringen. 4

6 Kursene arrangeres regionalt. Vi bruker likemenn i undervisningen. Introduksjonskurs Hvem har rettigheter? Alle elever som er i introduksjonsprogrammet og mottar introduksjonsstøtte fra NAV. Hvordan gjennomføres dette? Alle som er i introduksjonsprogrammet skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer. For å gjøre lekser er det satt av 7,5 timer. Elevene har derfor 30 timer undervisning per uke, kompetansekurs og/ arbeidpraksis/jobb. (Se i Lov om introduksjonsordning). NAV har ansvar for at elevene skal få arbeidspraksis og støtte til varig sysselsetting. MOTTAKSSKOLEN Mottaksskolen er for barn fra 1.til 10. klasse som kommer fra stor deler av verden. Skolen drives som fådelt skole, og for øyeblikket har vi tre klasser, men det avhenger hele tiden av antall elever. Skolen følger læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Opplæringsloven blir fulgt. Mottaksskolen er et intensivt norskopplæringstilbud for minoritetsspråklige barn og unge i skolepliktig alder. Det er et opplæringstilbud for elever som ikke behersker eller kan lite norsk, og for mange blir dette det første møtet med det norske skolesystemet. Norskopplæringen foregår i klassene M1 ( småskolen), M2 (mellomtrinnet) og M3 (ungdomstrinnet og elever som har en del norskferdigheter). Elevene er for tiden lokalisert i eget skolebygg. På Mottaksskolen vektlegges muntlig og skriftlig trening i norsk. Undervisningen er temabasert, og vi jobber med vokabular, begrepslæring, kommunikasjonsstrategier og andre språkfremmende aktiviteter. Mye av undervisningen foregår i klasserommet, men elevene har også turer og ekskursjoner rundt i nærmiljøet, biblioteket, idrettsarenaer, skog og mark. Å informere om norsk skolekultur, normer, regler, sosiale og språklige koder er en viktig del av undervisningen. M1 klassen har 24 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk og kunst og håndverk. 5

7 M2 klassen har 26 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk, kunst og håndverk, natur og samfunn, gymnastikk, musikk og data. M3 -klassen har 28 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk, natur og samfunn, engelsk, gymnastikk og data. Tidspunktet for overføring til elevens nærskole bestemmes av rektor og kontaktlærer ved Mottaksskolen og elevens nærskole. Elevene går i gjennomsnitt ca. ett år på Mottaksskolen. VOKSENOPPLÆRING Voksne som trenger opplæring for å greie seg bedre i hjemmet, samfunnet og i arbeidslivet, kan får tilbud om dette på Voksenopplæringa. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område er hjemlet i Opplæringslovens 4A-2 Der står det at voksne har rett til spesialundervisning dersom de: Ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet til voksne har særlige behov for opplæring for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter voksne som har behov for fornyet opplæring på grunn av sykdom, skade eller ulykke For vedtak om spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særskilte behov. Der er den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) som utarbeider slik vurdering. Opplæringen gis etter en individuell tilrettelagt opplæringsplan - i enetimer og/eller gruppe. På Voksenopplæringa er det i skoleåret : 20 elever. Det gis opplæring til elever med: hørselshemming synsvansker lærevansker utviklingshemming/omfattende funksjonshemming/medfødt skade/ sykdom ervervet skade afasi lese- og skrivevansker (dysleksi) 6

8 KONSENTRERT GRUNNSKOLE Konsentrert Grunnskole (grunnskole for voksne) er et tilbud for elever som kommer til Norge uten grunnskoleopplæring, eller mangler fag som kreves i det norske utdanningssystemet. Tilbudet gjelder også for norske elever som ikke har vitnemål fra Grunnskolen. Avdelingen følger Kunnskapsløftet, og det kan avlegges eksamen etter ett til to år. Opplæringslovens 4A - 1 blir fulgt. KG har for tiden 13 elever i en klasse. De har 29 undervisningstimer i uka fordelt på fem fag: Norsk 9 timer, engelsk 6 timer, matematikk 6 timer, naturfag 4 timer og samfunnsfag 4 timer. Dette er de fagene man trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. FKG er en klasse med elever som forbereder seg til å begynne i KG. Elevene har liten skolebakgrunn fra hjemlandet. I norsk følger man læreplanen: Opplæring i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag legges undervisningen, så fremt det er mulig, opp etter kompetansemålene for klasse, Kunnskapsløftet Organisasjonskart Enhetsleder Lise Møskedal Merkantil Gry Waren Inspektør Inspektør, Rådgiver Spes.ped koordinator Marit Oredalen Anne Tove Jenssen Oddveig Nordgård Teamleder NS Teamleder KG Teamleder MS Teamleder VO Brita J Berg Kirsti E Veel Randi Olsen Grete Toresen Fra august 2010 ble skolen organisert med teamledere i alle avdelingene. Det er lagt 20 % inspektør ressurs i mottaksskolen. 7

9 5. Brukere/Innbyggere ANTALL ELEVER Avdelinger Måleindikator 2011 Norskskolen Kvinner 95 Menn 77 Totalt 170 Konsentrert Grunnskole Kvinner 10 Menn 3 Totalt 13 Mottaksskolen Jenter 27 Gutter 15 Totalt 42 Spesialundervisning Kvinner 11 Menn 9 Totalt 20 Elever fra samarbeidskommunene: NIR - Lindesnes Grunnskole Spesialundervisn. NIR Marnardal Grunnskole MS - Marnard. 20 elever 1 elev 1 elev 17 elever 1 elev 8 elever Elevantallet ved skolen varierer i løpet av skoleåret. Vi har inntak av nye språkelever hver 3. måned. Antall beboere ved asylmottakene i Mandal, og antallet bosatte flyktninger i Mandal, Lindesnes og Marnardal, danner grunnlaget for elevantallet ved skolen. I Mandal er det politisk vedtak om å bosette 30 flyktninger inkludert 5 enslige mindreårige i I Lindesnes er det politisk vedtak om å bosette 15 flyktninger i Marnardal har ikke bestemt antall bosette flyktninger. Mottaksskolen tar inn elever fortløpende etter hvert som de flytter til kommunene. 5.1 Brukerundersøkelser Enheten har ikke hatt undersøkelser som måler språkelevenes tilfredshet med undervisningen de siste årene. 8

10 Enheten er nyopprettet, og regner med at vi vil ha brukerresultater etter neste kommunale brukerundersøkelse. 5.2 Vurdering Det har tidligere vært gjennomført brukerundersøkelser ved skolen. På grunn av svært ulikt språknivå hos elevene, ble resultatet etter vår vurdering lite pålitelige. Det vil kreve store ressurser til tolking og utarbeidelse av spørreundersøkelser for å få en god undersøkelse. Enhetens sterke sider er at vi har en god oversikt over elevmassen. Gruppene er forholdsvis små, og dette medfører at lærerne blir godt kjent med elevene. Det gjennomføres elevsamtaler der brukerne får anledning til å gi sin vurdering av undervisningen. I mottaksklassene arrangeres regelmessige foreldremøter med tolk. Spesialundervisningen blir gitt som enetimer eller i små grupper på bakgrunn av en sakkyndig vurdering foretatt av PPT. Evaluering av undervisningen blir foretatt i samarbeid med elevene to ganger i året, Vi vil ha spesielt fokus på å få brukerrådet til å fungere slik at elevgruppa blir mer synlig for byens innbyggere og politikere. Skolen har hovedsakelig voksne elever som raskt gir uttrykk for misnøye med undervisningen i elevsamtalene som arrangeres to ganger per år. 5.3 Tiltak / handlingsplan Enhetens utfordringer i forhold til brukerperspektivet er å finne en måte å måle tilfredsheten som egner seg for vår elevmasse uten at kostnadene blir for høye. Alle elever får evalueringsskjema etter avsluttet skolegang? Jobbe for fortsatt høy trivsel i alle elevgrupper. Sette i gang arbeid i forhold til sosial kompetanse og antimobbing i Mottaksskolen som en del av integreringsarbeidet. Lærere som jobber i Mottaksskolen skal delta i antimobbe - programmet, Respekt. Mottaksskolen vil jobbe sammen med Furulunden skole. Gjøre undervisningen mer arbeidsrelatert mer arbeidsrettet. Å få elevene ut i arbeid er et overordnet mål både lokalt og nasjonalt. 9

11 Innføre ny læreplan for svake elever ( Spor 1 og svake spor 2 ) på Introduksjonskurs for å høyne det kognitive nivået i elevgruppa. 6. Medarbeidere 6.1 Status Enheten har godt kvalifisert personale. Mange har tilleggsutdanning innenfor fagfeltet på vårt område. Gjennomsnittsalderen i gruppa er relativt høy, og det er få menn. På grunn av ustabilt elevtall, er det nødvendig å ansette i midlertidige stillinger i perioder med stor pågang av elever. Kvinner Menn Til sammen Antall ansatte Ansatte i 100% stilling Ansatte deltidsstilling Årsverk 17, ,72 Midlertidig årsverk 1,5 1,5 1,5 6.2 Kompetansekartlegging Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for å heve medarbeidernes kompetanse på alle områder. Økt kompetanse gir bedre tjenester og mer fornøyde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omdømme. Arbeidstakere søker seg til, og blir på arbeidssteder der de får bruke og utvikle sin kompetanse. Enhetene i Mandal kommune skal ha en kompetanseplan som viser behovet for tilstrekkelig kompetanse på kort og på lengre sikt, hvordan kompetansen skal rekrutteres og hvordan den kompetansen som finnes i enheten skal utnyttes. Mange av lærerne har tilleggsutdanning i Norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk, men skolens ønske er at alle får kompetanseheving på området. Skolen har en lærer med master i Voksenpedagogikk. I spesialundervisning har vi lærere med 2. avdeling spesialpedagogikk. 10

12 Kompetansekartlegging 2010 Basiskompetanse Årsverk Årsverk formell tilleggsutdanning. 0,5 år 1 år > 1 år Allmennlærere Faglærere Førskolelærere Sykefravær Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Disse viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt fravær 1-8 dagsverk (IA-bedrift), syk 1-3 dgv., syk 4-16 dgv., syk dgv. Og langtidssyk over 56 dgv. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (system for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Her kan lederne ta ut sykefraværet for sin enhet eller avdeling pr. måned eller hittil i år. 2 ganger pr. år rapporterer kommunen sykefraværet til KS sitt PAI register. Oversikt sykefravær hele året: Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des ,9 % 5,5% 5,8 % 5,5 %5,2 % 4,7 % 4,4 % 3,9 % 3,5 % 3,6 % 3,5 % 3,2 % % 6.5% 0.7% 2.8% 8.5% 6.7% 5.8% 5.9% 6.7% 9.8% 8.4% 5.1% % 1.6% 1.4% 2.5% 0.5% 0.0% 1.2% 0.0% 1.3% 0.8% 0.7% 4.2% 6.4 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert år blant kommunens ansatte/vikarer på ett gitt tidspunkt (høsten). Undersøkelsen er elektronisk og anonymisert. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen legges til grunn for tiltak i virksomhetsplanene for kommende år. 11

13 Mandal kommune Kvalifisering 2006 Organisering av arbeidet 4,3 4,4 4,7 4,7 4,7 4,6 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 Innhold i jobben 4,0 4,6 5,0 5,0 5,0 5,4 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,0 4,1 4,2 4,1 2,7 Samarbeid med kollegene 5,0 5,1 5,3 5,2 5,2 5,0 Mobbing diskriminering og varsling 4,9 4,7 4,9 4,7 Nærmeste leder 4,5 4,7 4,8 4,7 4,8 4,1 Enhetsleder 4,3 4,3 4,2 4,3 4,1 Overordnet ledelse 3,5 3,7 3,8 3,8 4,0 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,0 4,1 4,4 4,4 4,4 4,6 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,8 3,7 3,7 3,8 3,8 4,4 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,8 4,9 4,9 5,1 Helhetsvurdering - trivsel 4,7 4,7 4,6 4,6 4,7 4,2 Snitt totalt 4,3 4,4 4,6 4,5 4,6 4, Svarprosent 74 % 84 % 88 % 83 % 89 % 92 % Medarbeidersamtale 84 % 83 % 87 % 92 % 93 % 95 % Kvaliteten på medarb.samtalen 4,6 4,7 4,9 4,9 4,9 4,6 Sykefravær 7,2 % 6,8 % 5,9 % 4,9 % 4,9 % 3,2 % 6.5 Vurdering Samarbeid i kollegiet gir en god score i undersøkelsen. Den høye scoren på innhold viser at lærerne trives med sitt pedagogiske arbeid Det en utfordring å ta imot elever hver tredje måned. Dette fører til at timeplan og gruppesammensetning må endres ofte, og det krever medarbeidere med høy fleksibilitet. På grunn av de ustabile rammene i jobben, er det viktig å jobbe med det psykososiale arbeidsmiljøet i lærergruppa. Vi scorer lavt på fysiske arbeidsforhold fordi vi er lokalisert på fire ulike steder. Det medfører mye forflytning av personalet som spiser av verdifull tilstedeværelsestid. 6.6 Målsetting/ambisjonsnivå Målsetting Måleindikator Resultat 2010 Ambisjonsnivå Godt Sykefravær 3,2% 3,0 % arbeidsmiljø Medarbeider tilfredshet, totalt 4,4 5,3 Faglig og personlig utvikling 4,6 5,0 Kompetanse Øke kompetansen 60 studiep 120 st.p.

14 6.7 Tiltak / handlingsplan Enheten har svært lavt sykefravær, men det er allikevel viktig å legge til rette og følge opp personalet som har tunge oppgaver, og som i perioder sliter. Enheten har et stort ønske og behov om å bli samlokalisert. Det ville styrke det kollegiale samarbeidet, og ikke minst være ressurs og tidsbesparende. I dag brukes det mye tid til forflyttinger og det kreves mye utstyr i hvert enkelt bygg. Lokalene er lite egnet for vårt skoleslag. Skolen skal ha fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet kommende år Sørge for at prosesser som blir satt i gang fullføres Studie i Norsk som andrespråk som prosjekt på skolen Skolen kjøper inn et sett lærebøker og gruppen kan bruke skolens lokaler og utstyr til studiet Alle vokseopplæringssentrene i Aust og Vest-Agder samles til kursing to dager i løpet av året i regi av VOX og fylke Arrangere personaltur i 2011, for å øke samholdet i personalet Satse på lederutvikling for å øke kompetansen i ledergruppa 7. Økonomi 7.1 Status Mandal kommune bruker Agresso i forhold til økonomistyring/budsjettkontroll. Tallene oppdateres i Fasett som er kommunens verktøy når det gjelder balansert målstyring. Vi utarbeider og sender inn 2. mnd. rapporter som beskriver økonomisituasjonen. Tertialrapporter utarbeides to ganger i året, og de innholder fire måleindikatorer: økonomi, brukere/innbyggere, kvalitet/interne prosesser og ansatte perspektiv. Halvårsrapporten er en økonomisk rapport mens årsrapporten lages etter måleindikatorer på grunnlag av tall fra Fasett MÅLEKORT ØKONOMI Måleindikator Brutto utgifter Brutto inntekter Budsjett

15 7.2 Vurdering Enhetens svakhet i forhold til økonomistyring er at skolen drives etter prognoser i forhold til elevtall som bestemmes av innvandrings og asylpolitikken. Statstilskuddet beregnes etter elevtall. Skolen arrangerer undervisning på fagfeltet for Lindesnes og Marnardal kommune. Enheten har muligheter til å selge kurs til arbeidsinnvandrere og andre som ønsker å lære norsk. Ansatte er interessert i å utvikle skolen i en økonomisk positiv retning. Vi arrangerer for eksempel Norskprøver tre ganger per år for Folkeuniversitetet. Enheten er lokaliser på fire forskjellige adresser, og dette medfører store utgifter til strøm, kommunale avgifter og utstyr. I tillegg må lærerne bruke verdifull tilstedeværelsestid til forflytninger mellom de ulike bygningene. Det er vanskelig å tilsette lærere i samme tempo som elevtallet øker eller avtar. Resultatet er at vi har lærere med midlertidige avtaler i perioder med høye elevtall. Den største utfordringen vil være å drifte skolen i forhold til volum som bestemmes av flyktning og asyltilstrømningen til Norge i de kommende år. Vi vil ha spesielt fokus på å utnytte inntektene på en god måte for ansatte og elever. 7.3 Målsetting / ambisjonsnivå Øke gjennomstrømming av elever med tilfredsstillende resultater på norskprøvene. Skolen får inntekter i forhold til antall tester som bestås. Tilby elever rett antall timer i forhold til beregnede prognoser. Skolen må fortsette å ha et spesialpedagogisk tilbud til alle voksne rettighetselever i kommunen. 7.4 Tiltak / handlingsplan Driften må hele tiden reguleres i forhold til elevtall og prognoser. Målet er at vi får økonomi til personaltur i løpet av Oppgradere datautstyret slik at det er tilpasset alle elevgrupper på skolen. 14

16 8. Kvalitet / arbeidsprosesser 8.1 Status Vox lager statistikker over utviklingen innenfor fagfeltet. Figurene nedenfor viser andel kandidater som har bestått i de respektive norskprøvene fordelt på region fra 2007 til Privatister er ikke inkludert. ikke Privatister er inkludert. 15

17 Elever som har avlagt prøve fra Kvalifiseringsenheten. Årstall Avlagt muntl. Bestått muntlig Avlagt skr. prøve Bestått skr.prøve Norskprøve % % Norskprøve % % Grunnskolepoeng /2011 Konsentrert grunnskole termin Landet 39.9 Vest-Agder 39.2 Udir.skoleporten.no Poengene danner grunnlaget for opptak til videregående utdanning. Resultatene ved skolen er avhengige av skolebakgrunnen til elever som kommer til vårt område. Hvis andelen minoritetsspråklige med lite skolebakgrunn er stor, gir det utslag på resultatene. 8.2 Vurdering Norskskolen: Norskprøve 2 og Norskprøve 3 er eksterne tester som blir produsert av Norsk Folkeuniversitet. Vi får landsgjennomsnittet fra Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Resultatene for 2010 blir publisert i mars IMDI besøker kommunene for gjennomgang av resultater. Norskprøve 2 er en avslutningsprøve for deltakere som skal ut i jobb eller andre tiltak. Norskprøve 3 er for deltakere med skolebakgrunn fra hjemlandet, og har behov for et høyere språknivå i forhold til jobb eller videre utdanning. Et viktig målingsparameter er, antall elever som består norsktestene, og om vi får elevene videre i utdanning eller i arbeid. Opplæringen skal være tilpasset elevene. Alle elever med rettigheter får individuelle planer der man i samarbeid med elevene utarbeider hovedmål og delmål. Det foretas jevnlig kartlegging av språknivået. Det arbeides kontinuerlig for å få til gode prosesser i forhold til målsettingene for den voksne elevgruppa og dette måles best i antall flyktninger og innvandrere som blir selvforsørgende. Det er en utfordring for skolen at mange elever bruker for lang tid for å nå målet. 16

18 Fra skal undervisningen være gjennomført i løpet av 3 år. Konsentrert grunnskole (KG): Elevene vurderes ved endt utdanning med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Eleven vurderes også underveis, slik at eleven kan følge med på sin egen utvikling. Det utarbeides halvårsplaner etter Kunnskapsløftet gradert etter tidsperspektivet til elevene. Opplæringa er tilpasset elevenes begrepsforståelse. Det kan være en utfordring at elever med ulik språk og utdanningsbakgrunn går i samme gruppe. Tabellen viser at karaktergjennomsnittet i form av grunnskolepoeng, ligger langt under gjennomsnittet for fylket og landet i normalskolen, men vi har høynet resultatene i forhold til Voksenopplæring: Alle rettighetselever som har søkt opplæring, har fått et tilbud. Spesialundervisningen drives etter en individuelt tilrettelagt plan på bakgrunn av en sakkyndig vurdering. Planen evalueres hvert halvår. Mottaksskolen: Elevene testes jevnlig med kartleggingsmateriell fra Utdanningsdirektoratet for å følge språkutviklinga. Når eleven har nådd et akseptabelt nivå, overføres han/henne til nærskolen. For hele enheten er det en generell utfordring at mange elever bruker for lang tid for å nå målet. 8.3 Målsetting/ ambisjonsnivå Skolen har utviklingsgrupper i alle avdelinger Norskskolen: Vi ønsker gjennom norskopplæringen å gi innvandrere mulighet for likestilling, deltagelse og integrering i det norsk samfunnet. Tilrettelegge for god gjennomføring av språktester for vestregionen. Vi vil få flest mulige til å gå opp til Norskprøve 2 eller 3 og bestå, slik at de kan få dokumentert sine ferdigheter. I utviklingsgruppene jobbes det med: Prismestudiet 17

19 Læreplanarbeid Språktester Utarbeide fellestester Osloplanen FKG: Vi vil satse på å utvide norskkunnskapene og utvide begrepsapparatet hos elever som ønsker å gjennomføre norsk grunnskole. Vi ønsker også å styrke basiskunnskapene i de øvrige fagene, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag før Konsentrert Grunnskole. Det jobbes spesielt med: Læreplaner, Kunnskapsløftet - > 5. til 7. trinn Læreplanen i særskilt norsk for språklige minoriteter KG: Vi ønsker at elever som mangler grunnskole fra hjemlandet, klarer å gjennomføre Konsentrert Grunnskole. Vi vil styrke og utvide elevenes norskkunnskaper, samt begrepsapparatet i fagene matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, slik at de får et bedre grunnlag før videre utdanning eller yrkesvalg. Det jobbes spesielt med: It's learning Kunnskapsløftet Voksenopplæring: Vi ønsker å nå fram med informasjon om Voksenopplæringas tilbud til brukere med rettigheter i Mandal kommune. Informere samarbeidspartnere om hva vi kan tilby Det jobbes spesielt med: Afasi, - praktisk rettet Tegnspråk Mottaksskolen: Vi ønsker gjennom norskopplæringen av barna å gi dem et språkgrunnlag som hjelper dem i integreringen i det norske skolesystemet. 18

20 Det jobbes spesielt med: Læreplanen i særskilt norsk for språklige minoriteter Antimobbeprogram MÅLEKART KVALITET / INTERNE PROSESSER Målsetting Måleindikator Resultat 2010 Ambisjonsnivå 2011 Tjenester av god kvalitet God Tilgjengelighet på tjenestene God gjennomstrømming Lærere med tilleggsutdanning i norsk som andrespråk Tilbud om undervisning for alle som har behov. Andel beståtte Norskprøve 2 og 3, skriftlig Andel beståtte: Norskprøve 2 og 3, muntlig 65 % 100% 100 % 100% NP2: 52% NP2: 60% NP3: 66% NP3:68% NP2: 95% NP2:100% NP3: 100% NP3: 100% 8.4 Tiltak / handlingsplan Oppdaterte hjemmesider. Utarbeiding av brosjyre. Motivere flere til å ta Norskprøve 2 eller 3. Kurs i vurdering for lærere. Etterutdanning i norsk som andrespråk for lærere. Prismekurs arrangert av Universitetet i Bergen i samarbeid med VOX starter august Gjøre elevene kjent med kriteriene for vurdering med og uten karakter, og legge til rette for elevens egenvurdering i fag. Kartlegging av fagnivået hos elever før de begynner grunnskoleopplæring. 19

21 9. Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer. Gi alle som ønsker norskundervisning et tilbud om skoleplass. Gi alle rettighetselever et godt tilbud. Sørge for gode testresultater/eksamensresultater. Gi alle elever ved skolen bedre forutsetninger for å komme videre i jobb og utdanning. Gi Mottaksskoleelevene en godkjent skolebygning, og en trygg skolevei. Utvikling av lokale læreplaner i Kunnskapsløftet i forhold til Konsentrert Grunnskole Vi må jobbe mot bedre gjennomstrømming av elever. Få til en effektiv måte å måle elevenes tilfredshet med skoletilbudet Den største utfordringen for enheten er at vi er lokalisert på fire ulike steder. Dette fører til at de ansatte må forflytte seg mye i løpet av en dag. I tillegg går det ut over det sosiale arbeidsmiljøet. Mange ansatte møtes kun på fellesmøter. Dagens lokaliseringen medfører høye kostnader til drift, både når det gjelder strøm, rengjøring, kommunale avgifter og utstyr. Hvordan vil enheten prioritere hvis tjenesteområdet får tildelt 2 % større ramme for 2010? PRIORITERTE TILTAK VED ENDREDE RAMMEBETINGELSER 2 % større ramme Samlokalisering og egnede lokaler Oppgradere og videreutvikle digitalt utstyr Mer arbeidsrelatert undervisning 20