Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag, f_..._,_..,. _.._.. _.._-..,,., Statkraft EnerglAS

Transkript

1 Snr-Trflmulw,fylL:o9}<',rnmunu 7 'fl Zfiifr. fl. M s Statkraft Arkivet Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag, u POSTADRESSE f_....._,_..,. _.._.. _.._-..,,., Statkraft EnerglAS Sør-Trøndelag fylkeskommune ;,,,.q _< j ; j j. _ M-HJ ; _ po5tbok52ool_jlleake,- Postboks 2350 Sluppen å g _ * 7004 Trondheim ; r r T. T 5 / I _, ä f BEsøksAoREssE l í) Lilleakerveien6 i "" 0283Oslo i '>f ~l<9l~f>7>..,.., _ i " SENTRALBORD I ARK. : w,, L DERESREF./DATO: VA REF.: STED/DATV. TELEFAKSZ CC CC Gaupne, INTERNETT E POST: post@statkraft.com Regional plan for vannregion Trøndelag - Statkrafts ORGNR:N høringsinnspill Vi viser til Regional vannforvaltningsplan og Regionalt tiltaksprogram for Trøndelag med vedlegg, som er lagt ut på wwwvannportalenno til offentlig høring og gir med dette vårt høringsinnspill. 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Statkraft støtter vannforskriftens mål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Statkrafts viktigste kommentarer til planutkastet er: ø Vi kan ikke se at planutkastet hensyntar målene om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Helhetsperspektivet med samfunnshensynene flomsikkerhet, klimavennlig Kraftproduksjon, verdiskaping for samfunnet og regional balanse i kraftforsyningen er ikke synliggjort i planen. ø I vannforvaltningsplanen er det ikke gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Konsekvensen er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med positiv samfunnsøkonomisk nytte. ø I karakteriseringen av vannforekomstene er eksisterende kunnskapsgrunnlag i begrenset grad blitt benyttet. En rekke Vannforekomster som er påvirket av vannkraftregulering er ikke er blitt kategorisert som Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF). Status for disse vannforekomstene framstår som usikker. ø Der GØP er satt som miljømål for SMVF er det for de vannforekomstene som Statkraft påvirker uten videre analyse konkludert med at GØP ikke er nådd. Vi foreslår GØP lik dagens tilstand for disse vannforekomstene. ø Høringsdokumentene er svært omfattende og fremstår som noe uferdige, uoversiktlige og uten nødvendig prioritering og aggregering. Vi er kjent med at høringsdokumentene er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. Statkraft legger til grunn at også eventuelle endringer vil bli gjenstand for høring. ø Statkraft ønsker fortsatt godt samarbeid med forvaltningen. Vi har mye kunnskap om miljøforhold og aktiviteter i vassdragene hvor vi er regulant, og ønsker at vår kunnskap skal bli benyttet i det videre arbeidet for helhetlig og bærekraftig vannforvaltning i vannregionen. " SAKSBEHANDLER/ADMENHET: 'T TELEFON: " E-POST " SIDE: Trine Hess Elgersma/PGMP Trine.hess.elgersma@statkraft.com 1/10

2 2. INNLEDNING Statkraftkonsernet er Norges største produsent av fornybar energi. I vannregion Trøndelag produserer Statkraft i middel ca 2,6 TWh fornybar vannkraft gjennom regulering og utnyttelse av vannressursene. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til husholdninger. Vi vil i vår uttalelse fokusere på planens konsekvenser for fremtidig utnyttelse av disse vannressursene. Vi viser til vårt brev til vannregionmyndigheten datert der vi understreket at de styrende dokumentene for vassdrag med kraftproduksjon legger et godt grunnlag for gode forvaltningsplaner. I de styrende dokumentene gjøres bl.a følgende presiseringer: - Berørte parter skal bli involvert underveis i prosessen - Nytten av et tiltak for bedret miljø skal bli veid grundig opp mot kostnaden av tiltaket og nytten av tiltakene skal i sum være større enn summen av kostnadene - Vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon skal som hovedregel utpekes som sterkt modifiserte (SMVF) med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial" (GØP) og referanse til dagens miljøtilstand. - Ved fastsettelse av miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster skal det tas betydelig hensyn til nasjonale samfunnshensyn, som regional balanse i kraftforsyningen, flomdemping, verdiskapning for samfunnet og betydningen av å skaffe til veie klimavennlig energi. - Forvaltningsplanen skal inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet, dvs ikke være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader. - Vanndirektivet er et miljødirektiv. Tema som friluftsliv og landskap er ikke alene tilstrekkelig begrunnelse for tiltak. En forutsetning for gode vannforvaltningsplaner er i følge vannforskriftens Vedlegg Ill, økonomisk analyse av vannbruk (feks: fornybar energiproduksjon, lagringsmuligheter og fleksibel kraftproduksjon, stabilisering av nett) og vanntjenester (f.eks: lagring og tilgang til vann, flomsikring, grunnvannstabilisering, transport). Vannets verdi for samfunnet må være kjent og beskrevet forut for karakterisering. Først når status er kjent, kan man formulere miljømål og tiltaksprogram. Mangelfull forståelse for vannets samfunnsverdi vil gjøre det vanskelig å nå Norges fornybarmål og ivareta hensynet til energiforsyning og andre vanntjenester. I vårt høringsinnspill vil vi legge vekt på i hvilken grad disse føringene er fulgt oppi plandokumentet. Vi vil også kommentere planprosessen, og da særlig hvordan føringer er fulgt opp når det gjelder medvirkning. Innledningsvis informerer vi også om Statkrafts aktivitet i vannregionen 3. OM STATKRAFT OG SELSKAPETS AKTIVITETER I VANNREGIONEN Statkraftkonsernet er Europas største produsent av fornybar energi og stod for 34 % av den norske Kraftproduksjonen i 2013.I et middelår produserer Statkraftkonsernet 38,5 TWh i Norge hvorav 37,9 kommer fra vannkraft. Vi har eierskap i 263 kraftverk i Norge og har driftsansvar for vannkraftverk i ni av landets vannregioner. SIDEI 2/10

3 I vannregion Trøndelag er Statkraft eier av kraftanleggene i Nea-Nidelva som omfattes av vannomràde Nea, se Vedlegg 1 for oversikt over kraftverkene. I vannregion Trøndelag har Statkraft også eierandeler i kraftanleggene i Orkla. Trønder Energi kommenterer i egen høringsuttalelse planens konsekvenser for disse anleggene. l Vedlegg 1 gis også en oversikt over Statkrafts konsesjoner, som er styrende for hvordan våre kraftanlegg i regionen kan manøvreres. I tabellen blir det også opplyst om når konsesjonen ble gitt og når nye vilkår kan innføres gjennom revisjon av konsesjonsvilkår. Det blir også opplyst om nye vilkår der disse er revidert nylig. Det gis en stikkordsmessig oversikt over gjennomførte undersøkelser og tiltak knyttet til miljø. Disse dataene er også mer detaljer formidlet i forbindelse med karakteriseringsarbeidet. Nylig oppdaterte konsesjoner og vilkår Statkraft understreker at der hvor myndighetene nylig (gjennom prosesser med pålegg, revisjon av vilkår eller fornying av konsesjoner) har foretatt en kost/nyttevurdering av aktuelle tiltak, må dette arbeidet hensyntas når mål og tiltak formuleres i vannforvaltningsplanene. Vilkårsrevisjon for Selbusjøen og Draktsjøen ble vedtatt i kgl.res. 7. mars 2014 etter grundige myndighetsstyrte prosesser, som omfattet temaer som er relevante for vannforvaltningsplanene, samt andre temaer som landskap, friluftsliv og turisme. Kost/nyttevurderinger ble gjort som del av denne prosessen bla. var det stort fokus på flomdempingshensyn. Følgende modernisering av vilkår ble gjort: Det ble innført magasinrestriksjoner på nedtapping av for Selbusjøen og Draktsjøen om sommeren og om høsten. Det ble og gitt bestemmelser om minstevannføring i øvre del av Nidelva og i Draktselva. Standardvilkår ble innført. Leirfossene kraftverk har også en relativt ny konsesjon etter Vannressursloven kgl.res. 17. mars med nye standard vilkår samt bestemmelser om minstevannføring på strekningen mellom Øvre og Nedre Leirfoss. Statkraft kan ikke se at det er grunnlag for nye tiltak i disse deler av vassdraget, da sektormyndighetene nylig har foretatt en kvalifisert og helhetlig avveiing av ulike tiltaks kostnader og nytte. Pålegg om undersøkelser og tiltak Miljømyndighetenes hjemmel til å utstede pålegg om undersøkelser og tiltak er regulert i konsesjonen og vedtak er fattet på grunnlag av faglig vurdering av inngrepets konsekvens og en kost/nyttevurdering. Der hjemmelsgrunnlaget er mangelfullt, vil gjennomføring av vilkårsrevisjoner resultere i innføring av standardvilkår, jf. OEDs Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsregu/eringer. Pålegg revideres jevnlig og Statkraft er av den oppfatning at det ikke bør være behov for ytterlige undersøkelser eller tiltak knyttet til virkningene av Statkrafts påvirkning der miljømyndighetene allerede har benyttet påleggshjemmel. Jfr. brev fra Miljødirektoratet med Pålegg om endring av fiskebiologiske undersøkelseri Nidelva av og Pålegg om fiskesperrer av I Nidelva er det pågående pålagte fiskebiologiske undersøkelser på anadrom strekning fram til På strekningen mellom Leirfossene er det gjennomført undersøkelser som del av oppfølging av vilkårene i konsesjonen til Leirfossene krv., med forslag om biotoptiltak på strekningen. Biotoptiltakene er utført i høst. SIDE: 3/10

4 I Nea er det pålegg om terskler på store deler av elvestrekningene som er berørt av reguleringene. Det er under utarbeiding en plan forjustering av tersklene samt biotoptiltak i terskelbassengene/på strekningen mellom tersklene. I magasinene blir det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser og det blir satt ut fisk i Selbusjøen, Nea, Stugusjøen og Essandsjøen. 4. BRUK AV NVE-RAPPQRT NR 49:2013 VANNKRAFTKONSESJONER SOM KAN REVIDERES INNEN 2022 Vannforvaltningsplanen omfatter en rekke vannforekomster med ulike verdier og ulik påvirkning. For å sikre at man tar tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først er det i følge Veileder 01 :2013 (Regional vannforvaltningsplan) viktig å prioritere tydelig. Regionen har prioritert vesentlige vannforvaltningsspørsmål og skal prioritere tiltak ut fra samfunnsmessige kostnader og effekter/nytte av tiltakene så langt det lar seg gjøre. Dette innebærer at de tiltakene som gir «mest miljøforbedring samlet sett krone per krone» skal prioriteres først (Veileder 01 :2013, s 6). Når det gjelder vannkraft, er det gitt nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar 2014 om at NVE-rapport nr. 49:2013 skal legges til grunn ved vurdering av tiltak. Statkraft vil for ordens skyld bemerke at denne rapporten ikke har vært på høring, og at rapporten heller ikke er en del av grunnlaget i denne høringen. Det er flere forhold i denne rapporten vi mener burde vært forbedret og korrigert. I Vannregion Trøndelag er Nidelvvassdraget fra Selbusjøen og Draktsjøen til sjøen den eneste av Statkrafts reguleringer som er plassert i kategori 1.1. Her er det som beskrevet i tab. 9 i Regionalt tiltaksprogram vedtatt nye vilkår i kgi.res. 7. mars En må derfor legge til grunn at miljømålet GØP er nådd gjennom de nye vilkårene. De reguleringspåvirkede vannforekomstene fra Selbusjøen og ned til sjøen burde derfor ha vært vurdert til SMVF der miljømålet GØP er oppnådd. Dette framgår ikke av Vedlegg 1 i Vannforvaltningsplanen som opplister de SMVFene som det er satt miljømål for. 5. STATKRAFTS KOMMENTAR TIL REGIONAL VANN- FORVALTNINGSPLAN Medvirkning I Vannregion Trøndelag har Statkraft deltatt på møter i referansegruppe for Vannregionen. På Vannområdenivå for Nea Nidelva har det ikke vært noen form for medvirkning. Manglende prosess i vannområdet er også beskrevet i Forvaltningsplanen. Vi har allikevel gitt innspill til karakterisering i Vann-nett og NVEs arbeid med tiltaksanalysene. Vi har også uttalt oss til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål og gitt innspill til arbeidet med forvaltningsplanen i brev av Statkraft har gjennom prosessen ønsket å være en aktiv bidragsyter. Vi er opptatt av at eksisterende faktagrunnlag benyttes som grunnlag for beskrivelsen av status og at kunnskap danner grunnlag for forslag om mål og tiltak. Vi oppfatter det slik at vi i begrenset grad har fått mulighet til å delta planprosessene i vannområdene og vannregionen, og mener derfor at prosessen ikke har vært i fullt samsvar med Vannforskriftens 27 eller Veileder Regional vannforvaltningsplan. SIDE: 4/10

5 Dokumentene som er på høring I veiledningen til vannregionene (Veileder Regional forvaltningsplan, punkt 1 Høring og offentlig ettersyn) er det presisert at det er regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram som skal høres. Annen bakgrunnsdokumentasjon, som regionalt overvåkingsprogram, vannområdenes tiltaksanalyser, register over beskyttede områder etc., skal kun være tilgjengelig via vannregionens nettside og er ikke på høring. l forbindelse med den regionale høringen er det lagt opp til høring også av tiltaksanalysene som ligger som vedlegg til regionalt tiltaksprogram. Statkraft legger til grunn veiledningens avgrensning av hva som er på høring, og kommenterer derfor først og fremst den regionale forvaltningsplanen og regionalt tiltaksprogram. Også etter at vi har gjort ovenstående avgrensning fremstår høringsdokumentene som svært uoversiktlige, og vi oppfatter at det pågår endringer av høringsgrunnlaget underveis. Dette er ikke i tråd med kravene om god saksbehandling i forvaltningen. Statkraft vil derfor presisere at vi forutsetter at det inviteres til ny høring dersom det nå gjøres endringer i miljømål og tiltak. Faktafeil l tiltaksanalyseskjemaene vises det til at Vilkårsrevisjonen for Selbu- og Dragstsjøen ligger til behandling hos OED. Som tidligere beskrevet ble Vilkårsrevisjonen vedtatt i kgl.res. 7. mars Tiltaksanalysene burde for å fungere som analyseverktøy vært oppdatert med de vedtatte vilkårene. Vannforekomst R llabekken er i tiltaksanalyseskjemaet oppsatt til å ha Statkraft som tiltakshaver. Dette stemmer ikke og kan muligens være en av flere feil i tabellen som vi ellers ikke har kvalitetskontrollert. Fastsetting av Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SM VF) I vannregion Trøndelag er en del vassdragsreguleringspåvirkede vannforekomster foreslått kategorisert som SMVF (Vedlegg 1 til Regional Forvaltningsplan (RF)) Vi savner imidlertid en rekke av vannforekomstene som er reguleringspåvirkede i Nea-Nidelva. Dette er påpekt i Kap 4.3 i RF, der det står at arbeidet som er gjort med fastsettelse av SMVFer med miljømål i vannregionen er mangelfullt. For Statkraft er det viktig at de reguleringspåvirkede vannforekomstene som ikke inngår i Vedlegg 1 ikke blir behandlet som «naturlige» vannforekomster. I hht. ser disse ut til å være lagt som ksmvf (i risiko). l hht. Veileder Sterkt modifiserte Vannforekomster skal en Vannforekomst utpekes som sterkt modifisert der de fysiske egenskapene ikke kan forandres uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten eller miljøet generelt. Statkrafts magasiner sikrer lagring av vann til perioder med større behov for vann til elektrisitetsproduksjon. Slike anlegg har stor samfunnsnytte, men medfører stedvis betydelige vannstandsvariasjoner og dermed miljøvirkninger. På elvestrekninger med redusert eller endret vannføring er også økosystemene påvirket av disse reguleringene. Men samfunnsnytten av slike anlegg er stor, og tiltak for å tilbakeføre de fysiske egenskapene vil påvirke den samfunnsnyttige bruken betydelig. Statkraft er derfor av den oppfatning at alle vannforekomster påvirket av vannkraftproduksjon ogleller regulering for slik produksjon skal kategoriseres som SMVF, jf vannforskriften 5 bokstav c og nasjonale føringer. SIDE: 5/10

6 Miljømål og kost/nyttevurdering Miljømål for overflatevann er i hht Vannforskriften «minst god økologisk og god kjemisk tilstand», mens tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal «beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial (GØP) og god kjemisk tilstand». I Veileder er det presisert at «Miljømålet for SMVF kalles "godt økologisk potensial" (GØP)». God økologisk tilstand (GØT) vil kunne benyttes som miljømål for SMVF i unntakstilfeller, men forutsetter svært moderate inngrep og konsekvens. Statkraft vil derfor understreke at det overordnete miljømålet for vannforekomster utpekt som SMVF skal være GØP, med referanse til dagens tilstand. I Vedlegg 1 til RF er vannforekomstene som inngår i Statkraft sine reguleringer kategorisert som at GØP ikke er oppnådd. Det foreligger ingen kost-nytteanayser som tilsier at dette er status for mange av disse vannforekomstene. Bl.a. mener vi at de vannforekomstene som omfattes av nye vilkår (Selbusjøen mm) samt den nye konsesjonen til Leirfossene kraftverk burde vært satt med status at GØP er oppnådd (dagens tilstand). For vannforekomster som er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i Vannforskriftens 4-6 kan det fastsettes mindre strenge miljømål (MSM). I henhold til nasjonale føringer fra KLD og OED datert 24. januar 2014 skal miljømålet godt økologisk potensial (GØP) «settes basert på realistiske miljøtiltak (positiv kost/nytte)». Det presiseres videre at «der vannforekomsten eller en vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt i hele eller deler av året, og GØP derfor ikke kan oppnås, skal miljømålet settes som unntak i hht. Vannforskriftens 10, som mindre strenge miljømål». Statkraft merker seg at denne kategorien ikke er tatt i bruk i utkastet til RF. Vi forventer at disse føringene blir fulgt opp seinere i arbeidet/neste planperiode. Statkraft er positiv til arbeidet med å bedre miljøtilstanden i norske vassdrag. Forutsetningen må imidlertid være at nytten av konkrete tiltak overstiger kostnadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier. I Vannforskriften 1 er denne avveiningen formulert som et mål om "bærekraftig bruk". Det konkrete miljømålet for den enkelte vannforekomst skal i henhold til de nasjonale føringene (Klima- og miljødepartementets og Olje- og energidepartementets felles brev til vannregionene 24. januar 2014) derfor fastsettes med utgangspunkt i realistiske miljøtiltak. Dette vil si tiltak som etter en helhetlig og realistisk kost/nytte-vurdering, der også hensynet til Kraftproduksjon er vurdert og tillagt nødvendig vekt, fremstår som formålstjenlig (positiv kost/nytte). Det understrekes dessuten på side 2 at Mannforskriften åpner for at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensial". En kost-/nyttevurdering i overensstemmelse med vannforskriften og de nasjonale føringene forutsetter for det første at man har nødvendig kunnskap om så vel positive miljøvirkninger som negative konsekvenser av tiltaket, herunder negative konsekvenser for vannkraft. For det andre må man etter en konkret vurdering av disse forholdene komme frem til at fordelene overstiger ulempene (positiv kost/nytte). SIDE: 6/10

7 ivaretakelse av nasjonale samfunnshensyn ved fastsetting av miljømål? I RF pkt Kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomi står det: Kgl. Res av juni 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres, det vil si at nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemme/sene anvendes. Lovpålagte tiltak skal gjennomføres. Prioritering av tiltak skal gjøres basert på kostnad-effektvurderinger, vurderinger knyttet til brukermål og bruk av fordeling av tiltak me//om flere sektorer for å kunne oppnå realistisk miljøforbedring i vannforekomstene. Disse prinsippene er forsterket i nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar Der blir det understreket at «vannregionene må ta betydelig hensyn til nasjonale interesser ved miljømàlfastsettelse for SMVF. Flomsikkerhet, verdiskaping for samfunnet, Klimavennlig energiforsyning og regional balanse i kraftforsyningen er særlig nevnt. Statkraft mener generelt at de positive samfunnseffektene av vannkraften ikke har blitt tilstrekkelig synliggjort i forslaget til RF. Dette utdypes nedenfor. Flomsikkerhet Vassdragsreguleringer vil normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD presiserer at «flomdemping vil være et viktig hensyn som må vektlegges ved miljømålfastsettelsen». Statkraft er opptatt av at flomdemping blir hensyntatt i plandokumentene og ved kost/nyttevurderinger av tiltak i regulerte vassdrag. Klimavennliq enerqi oclmi/iakonsekvenser av á erstatte eksisterende produksjon OED/KLD framhever i de nasjonale føringene datert 24. januar 2014 at «fornybar energi er viktig for en Klimavennlig energiforsyning» og at redusert produksjon «vil redusere tilgangen på fornybar energi, og derfor kunne medføre økte naturinngrep i andre områder». Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi og Statkraft mener derfor at å ivareta Klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i vannforvaltningsplanen. Verdiskaping for samfunnet Vannkraftproduksjon bidrar til betydelig verdiskapning for samfunnet. Som beskrevet lenger opp i brevet bidrar Statkrafts virksomhet bidrar til betydelig nasjonal, regional og lokal verdiskapning i form av utbytte, skatter og ringvirkningseffekter. En del av verdiskapingen tilfaller de berørte kommunene gjennom skatter (naturressursskatt og eiendomsskatt), konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Disse inntektene vil bli påvirket av redusert Kraftproduksjon og verdiskaping. I brev fra Landssammanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) til medlemskommunene datert 6. oktober illustreres hvordan et produksjonstap på 5GWh vil gi reduksjon i vertskommunens skatteinntekter (naturressursskatt og eiendomsskatt) på kr ,- pr år. Forholdet til landskapsvern og brukerinteresser Vannforvaltningsplanen skal ha vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene som formål. Tiltak som skal ivareta landskapsvern og andre brukerinteresser (slik som tilgang til rekreasjonsområder), er ikke egnet til å bidra til å opprettholde eller forbedre miljøet i den enkelte vannforekomst (miljøtilstanden i selve vannet), og må derfor utgå. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke kan være relevante i andre planprosesser, men det er ikke adgang til å legge landskapsvern ogleller andre brukerinteresser til grunn for fastsettelse av miljømål etter vannforskriften. Statkraft mener dermed at miljømål og tiltak som er motivert av slike hensyn skal fjernes fra planen og tiltaksprogrammet. 6. AVSLUTNING SIDE: 7/10

8 Manglende fullføring av fastsettelse av SMVF i Vannregionen mener vi gjør planen ufullstendig og til dels i strid med regelverket. Vi understreker at det er utkastet til forvaltningsplan som rettslig sett er høringsdokumentet etter vannforskriften, inkludert en sammenfatning av tiltaksprogrammet, jf. 28 og 26. Av den grunn er det kun disse dokumentene vi har kommentert. I vannforvaltningsplanen er det ikke gjennomført konkrete kost/nytte-analyser. Statkraft kan derfor ikke se at miljømål og tiltakene i planen er utformet i henhold vannforskriften. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å fatte vedtak i planen om mål og tiltak. Statkraft har omfattende kunnskap om de vassdragene vi regulerer og ønsker å bidra konstruktivt til nødvendige analyser og tiltak i kommende planperioder. Statkraft oppfatter det også slik at høringsdokumentene er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. Vi legger til grunn at også eventuelle endringer vil bli gjenstand for høring. Hvis planene blir vesentlig omformet før fylkestingsvedtak i juni 2015 uten ytterligere høring, mener vi dette vil være i strid med grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper, blant annet om at berørte parter og andre aktører skal få anledning til å uttale seg før forvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialog for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. Oppnåelse av klimamålsettingene, ivaretakelse av regulerbar energiproduksjon, flomsikkerhet og verdiskaping er vesentlige forhold som må vurderes når mål og tiltak blir besluttet. Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS Regiondirektør Kopi: Trondheim kommune Klæbu kommune Selbu kommune Tydal kommune SIDE: 8/10

9 Vedlegg 1 Kraftanlegg Leirfossene kraftverk Bratsberg kraftverk (inntak Selbusjøen, utløp i Nidelva ved Nedre Leirfoss krv. Øvre- og Nedre Leirfossene Fjæremsfoss Løkaunet Svean Nedre Nea Konsesjon gitt (dato) 17. mars mai 1974 Del av konsesjonen for Leirfossene. 3.mai 1985 Vilkårsrevisjon (første år for nye vilkår) 2036 Miljøvilkàrene ble vurdert ved vilkårsrev. Selbusjøen 7. mars 2014 samt i fm. kons.beh. Leirfossene krv Miljøundersøkelser Fiskebiologiske og vannøkologiske undersøkelser mellom Leirfossene, siste undersøkelse Fiskebiol. Undersøkelser Nidelva anadromstr. t.o.m Fiskeunders. Selbusjøen, Nea 2004 Miljatiltak Biotoptiltak mellom fossene under utførelse. Utsetting av 7500 Iaksesmolt Nidelva. Biotoptiltak kanal Nidelva. Minstevf. 10 m3/s mellom fossene. Drakstsjøen, minstevannføring 100 I/s. Tapperestriksjoner Selbusjøen. fiskeutsetting somrig aure slipp av 1,4 m3/s fra Selbusjøen Minstevannføring 30 m3/s i Nidelva. Anadrom strekning + oppstrøms Øvre Leirfoss. fiskeutsetting Minstevf ,5 m3/s Heggsetfoss Gresslifoss Nea/Tya (overføring av Tya til Neakrv.) (manøv. Nesjøen, Stugusjøen) (kilde: NVErapp.49: (kilde: NVErapp.49:2013 Fiskebiol. Undersøkelser Essandsjøen 2010 Stugusjøen 2012 Terskler - plan for biotopjusterende tiltak under utarb. Minstevf. Nedstrøms dam m3/s. Terskler plan for biotopjusterende tiltak under utarb. Hàen: ,5 m3/s minstevannføring fra dam. Tapperestriksjoner pà flere magasin. Fiskeutsettinger Stugusjøen og Essandsjøen SIDE: 9/10

10 Kraftanlegg Fossan Vessingfoss Nedalsfoss Sylsjø krv. Konsesjon gitt (dato) Konsesjon Vessingsjø og Seilisjø planendring Sylsjø reguleringen Svensk vatndomstol. Vilkårsrevisjon (første år for nye vilkår) (kilde: NVErapp.49: (kilde: NVErapp.49: (kilde: NVErapp.49:2013 Miljøundersøkelser Miljotiltak Terskel i Falksjøen. SIDE: 10/10