Miljøundersøkelser i ferskvann i Troms 2009

Transkript

1 Vanndirektivet Miljøundersøkelser i ferskvann i Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport:

2 oforsidefoto: Fjellfroskelva i Målselv ofoto: Geir A. Dahl-Hansen

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Vanndirektivet Vassdragsundersøkelser Troms 2009 Forfatter(e) / Author(s) Geir A. Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Ida E. Dahl-Hansen (bunndyr) Randi Romstad (begroing) Medarbeider(e) Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 73 (inkl. forside) Distribusjon / Distribution Distribusjon via oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. Oppdragsg. referanse / Client s reference Helge Huru Sammendrag / Summary Fullkarakteriseringsarbeidet som ble gjennomført i vannområde Bardu - Målselvvassdraget Malangen i 2008, vannregion Troms, er i fulgt opp med utvidede undersøkelser i samme vannområde i I tillegg er det gjennomført miljøundersøkelser i Grasmyrskogvassdraget på Senja, Skibotnelva og Reisaelva. Undersøkelsene har omfattet vannkvalitet og biologi med fokus på eutrofiering, samt avrenning av metaller og organiske miljøgifter fra deponi og avfallsfyllinger. Resultatene er presentert i foreliggende rapport. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Geir A. P. Dahl-Hansen RogenVelvin 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING MATERIALE OG METODE PRØVETAKING FERSKVANN; EUTROFIERING RESULTATER OG DISKUSJON EUTROFIERING, HYGIENE PRIORITERTE STOFFER / MILJØGIFTER LITTERATUR VEDLEGG PRØVETAKINGSSTASJONER I BARDU-MÅLSELV VASSDRAGET PRØVETAKINGSSTASJONER I GRASMYRSKOGVASSDRAGET PRØVETAKINGSSTASJONER I BERGSELVA PRØVETAKINGSSTASJONER SKIBOTNELVA PRØVETAKINGSSTASJON REISAELVA ANALYSERAPPORT SPMD OG DGT RESULTATER BUNNDYR GENERELL BESKRIVELSE AV MILJØGIFTER LITT OM BEGROING ASPT-VERDIER FOR DE ULIKE FAMILIER AV BUNNDYR I FERSKVANN...73 Akvaplan-niva AS Rapport

5 Innledning Gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltnings-forskriften/eus vanndirektiv) innebærer at alle vassdrag, grunnvann, kyst- og fjordområder må kartlegges og analyseres. Det skal fastsettes miljømål og kvalitetskrav, tiltaksplaner skal lages, og det skal settes i verk overvåking og tiltak. Målet i vannforvaltningsforskriften er å oppnå god økologisk status eller godt økologisk potensiale for alle vannforekomster innen utgangen av For valgte vannområde i første planperiode er fristen satt til Vannområdet Bardu-/Målselvvassdaget Malangen ble valgt til første planfase i vannregion Troms. Det skal utarbeides forvaltningsplan og tilhørende tiltaksplan for dette området, og denne skal tre i kraft fra 1. januar Akvaplan-niva (APN) i samarbeid med Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen (FMVA), gjennomførte i 2007/2008 en fullkarakterisering av Bardu-Målselvvassdraget, Rossfjordvassdraget samt vassdraget med direkte avrenning til Malangen. Med basis i karakteriseringen laget Akvaplanniva i samarbeid med FMVA, en overvåkingsplan for de aktuelle vassdragene. Mulige problemområder som ble avdekket gjennom karakteriseringsarbeidet, ble undersøkt i Undersøkelsene hadde fokus på landbruk/kloakk og avrenning av miljøgifter fra gamle deponi og fyllinger, og resultatene er rapportert i Dahl-Hansen og Lindstrøm I 2009 ble det gjennomført utvidede undersøkelser i Bardu-Målselvvassdraget. I tillegg er det gjennomført miljøundersøkelser i Grasmyrskogvassdraget på Senja, Skibotnelva, Reisaelva. Undersøkelsene har omfattet vannkvalitet og biologi med fokus på eutrofiering, samt avrenning av metaller og organiske miljøgifter fra deponi og avfallsfyllinger. Resultatene er presentert i foreliggende rapport. I indre del av Malangen er det også gjennomført en marin miljøundersøkelse. Resultatene fra denne er gitt i egen rapport (Velvin og Vögele 2010). 1. Landbruksvirksomhet og kloakk. Det er betydelig landbruksaktivitet langs deler av Barduelva og Målselva med tilløpselvene, samt i nedslagsfeltet til Grasmyrskogvassdraget på Senja. Marint er det knyttet usikkerhet om avrenning til indre del av Malangen (Nordfjordbotn og Stålvikbotn) kan påvirke miljøsituasjonen negativt i fjordområdet. Undersøkelser med fokus på eutrofieringseffekter ble gjennomført i Skibotnelva, Fjellfroskelva, Målselva, Barduelva, Seterelva, Andselva, Grasmyrskogvassdraget, Bergselva og indre del av Malangen. 2. Prioriterte farlige stoffer (miljøgifter). Avrenningen av miljøgifter til overflatevann eller grunnvann fra nedlagte fyllinger og deponier finnes det per dato lite informasjon om omfanget av. Kartlegging av dette fra 2008 ble fulgt opp med utvidede undersøkelser i De fleste av disse fyllingene og deponiene ligger i Bardu-Målselvvassdraget og omfatter nedlagte kommunale deponi, gamle krigsdeponi og deponi anlagt av forsvaret. Undersøkelser/overvåking av miljøfarlige stoffer i resipienter for sigevann i 2009 ble gjennomført i Kobbryggelva (ved Setermoen), Målselva (ved Olsborg), Fjellfroskelva (ved Skjold), Skibotnelva (ved Gorteneset), Reisaelva (ved Galsomelen) og Bergselva (Harstad, ved Bergseng). Akvaplan-niva AS Rapport

6 1 Materiale og metode 1.1 Prøvetaking ferskvann; eutrofiering Landbruk og kloakk er mulige forurensningskilde til vassdrag og sjø. Forurensingskildene kan være gamle driftsbygninger med mangelfulle tekniske løsninger, f. eks. underdimensjonerte gjødsellagre i forhold til dagens drift og regelverk, kloakkavrenning fra gamle og dårlige infiltrasjonsanlegg samt avrenning av gjødsel fra dyrket areal. Ekstra næringssalttilførsler fra landbruk og bosetning med økt produksjon, nedbrytning av organisk materiale og økt oksygenforbruk kan være et problem for resipienten, og vil kunne påvirke vannkvalitet og forekomstene av fisk, bunndyr og vegetasjon. Tabell 1 viser hvilke lokaliteter som ble undersøkt for eutrofieringseffekter i Prøvetakingsstasjonene er vist på kart i Vedlegg Tabell 1. Oversikt over prøvetakingslokaliteter og typer prøvetakinger. Lokalitet Antall st. Prøver Fjellfroskelv 1 Kjemi, begroing, bunndyr Målselva ved Rundhaug 1 Kjemi, begroing, bunndyr Målselva ved Andslimoen 1 Kjemi Målselva ved Olsborg (nedstrøms avfallmottak ved Buktamo) Kjemi Andselva 1 Kjemi, begroing, bunndyr Barduelva ved Heggeli 1 Kjemi Barduelva ved Setermoen 1 Kjemi, begroing, bunndyr Seterelva 1 Kjemi, begroing, bunndyr Grasmyrskogvassdraget: Lakselva (utløpselv) 1 Kjemi, begroing Grasmyrskogvassdraget: Tømmerelva (innløpselv) Grasmyrskogvassdraget: Tverrelva (innløpselv) 1 Kjemi Grasmyrskogvassdraget: Grasmyrskogvatn Skibotnelva (nedstrøms avrenningspunkt fra avfallsdeponi) Kjemi, begroing, bunndyr Kjemi, fysiske parametre, klorofyll, zooplankton Kjemi, begroing, bunndyr Reisaelva 1 Metaller, miljøgifter (SPMD, DGT) Bergselva 1 Kjemi, metaller/miljøgifter (SPMD, DGT), begroing, bunndyr, fisk Akvaplan-niva AS Rapport

7 1.1.1 Tilstandsklassifisering; fysiske-, kjemiske og sanitærbakteriologiske vannkvalitetsparametere ferskvann For vurdering av vannkvaliteten og graden av forurensning er følgende veiledere benyttet: - Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratgruppa Vanndirektivet 2009) - SFT veiledning 97:04 Veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Klassifisering gis kun for de parametre der SFT har definert tilstandsklasse. De andre parametrene er vurdert på annen måte etter nivå. En tilstandsklassifisering av et vassdrag er avhengig av informasjon om variasjonene i konsentrasjonen av de undersøkte parametrene gjennom et år. En rekke parametre kan vise store årstidsvariasjoner. Også korttidsvariasjonene (mellom dager, uker, måneder) kan være store, avhengig av avsmeltnings- og nedbørsforhold og aktiviteter (f.eks i landbruket) i nedbørsfeltet. Jo flere målinger en har desto bedre er grunnlaget for å kunne klassifisere vassdagets tilstand. Ideelt sett bør tilstanden være basert på et arimetrisk gjennomsnitt av månedlige prøver gjennom et år og i perioder med store variasjoner i nedbør etc., også ukentlige prøver. Den foreliggende undersøkelsen er basert på kun 4 prøvetakinger over en sommer - høstperiode (ca. 4 måneder). Resultatene gir derfor kun en indikasjon på vassdragets tilstand. Basert på middelverdien av enkeltmålingene blir det gitt en indikativ tilstandsklassifisering av tilstanden på stasjonene. Det vises også en tilstandsklassifisering (ved fargekode) på de enkelte tidspunktene for lettere å gi et bilde på hvordan tilstanden varierer gjennom sesongen. Akvaplan-niva AS Rapport

8 1.1.2 Prøvetaking; fysiske-, kjemiske og sanitærbakteriologiske vannkvalitetsparametere, ferskvann Tabell 2 viser hvilke parametre som ble undersøkt i Tabell 2. Undersøkelsesprogram for eutrofieringseffekter (kloakk, avrenning landbruk) ferskvann. Fysisk/kjemiske parametre Innsjø Elv Ant. perioder Siktedyp X 4 Secchi - skive Visuell farge X 4 Secchi - skive Temperatur X X 4 Dybdeprofil i innsjø Kommentar ph X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Turbiditet (FTU) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Farge (mg Pt/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø TOC (mg/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Tot P (µg/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Tot N (µg/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Ammonium (µg/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Nitrat/nitritt (µg/l) X X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø O 2 metning X 4 Dybdeprofil i innsjø Biologiske parametre Bakterier (ant/100 ml); X X 4 Termotolerante koliforme, kimtall 22 ºC og 36 ºC, intestinale enterokokker Klorofyll a (µg/l) X 4 Samlevannprøve 0-10 m i innsjø Begroing X 1 August/september i elv/bekk Planteplankton X 4 Tatt for evt. senere analyser Zooplankton X 4 Tatt for evt. senere analyser Bunndyr X 1 Sparkeprøver Fisk X 1 El-fiske, ungfiskreg. i elv Temperatur, oksygen og saltholdighetsprofil ble målt ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. Måling av siktedyp og visuell vurdering av vannfarge i felt ble gjort ved hjelp av Secchiskive. Akvaplan-niva AS Rapport

9 Vann for analyser av vannkvalitet i innsjø ble tatt fra en integrert samlevannprøve i dybdeintervallet 0 10 m eller fra hele vannsøylen i innsjøer med dybde <10 m. I rennende vann ble vannprøven fylt rett på flaske Prøvetaking; biologiske parametere Klorofyll a, planteplankton (kvalitativt/kvantitativt) fra innsjøen ble samlet inn månedlig, og prøven ble tatt fra en integrert samlevannprøve (ramberghenter) i dybdeintervallet 0-10 m alle perioder. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomasse. 1 1,5 liter vann ble filtrert gjennom GF/C glassfiberfilter direkte etter prøvetaking. Filtrene ble pakket i aluminiumsfolie og frosset ned for senere analyse. Klorofyll a ble bestemt fluorometrisk (metanolekstraksjon). Krepsdyrplankton (i innsjø) (kvalitative prøver) ble samlet inn ved vertikaltrekk med planktonhåv (maskevidde 90 µm) fra dybdeintervallet 10 0 m. Prøvene ble fiksert på 96 % teknisk etanol. Begroing i elv/bekk ble samlet inn i august i henhold til standardiserte metoder. I felt ble begroingens totale dekningsgrad og dekningsgraden av de ulike hovedelementene av begroing på bunnsubstratet på stasjonen vurdert. Prøver ble tatt av de ulike del-elementene og fiksert på 4 % formalin. Begroingsprøvene ble undersøkt i mikroskop, og hver arts mengdemessige betydning i prøven bedømt. Begroingssamfunnet ble vurdert på grunnlag av artssammensetning, artsmangfold og mengdemessig forekomst. Litt informasjon om begroing er gitt i Vedlegg 4.9. Bunndyr ferskvann ble samlet inn med sparkemetoden (NS-ISO 7828) ved hjelp av en elvehåv med maskevidde 250 µm og åpning 25x25 cm. Bunndyrene føres inn i håven med strømmen ved å sparke i bunnsubstratet i forkant av håven i 20 sekunder. Dette ble gjort på en ca. 9 m lang strekning og total sparketid var ca 3 minutter. Prøvene ble konservert på 4 % formalin for senere artsbestemmelse og telling. Prøvene ble tatt med henblikk på en kvalitativ analyse (artssammensetning og relativ tetthet). I laboratoriet ble prøven skylt i en 0,5 mm sikt med jevn vanngjennomstrømning i minimum 30 minutter før videre behandling. Prøvene ble sortert med henblikk på undersøkelse av eutrofieringseffekter. Prøvematerialet ble sortert under lampelupe og alle dyr som kunne sees ble plukket ut og lagt på egne glass for hver enkelt orden. Tetthetene av dyr i prøvene var svært høye, og en fjerdepart av hver prøve ble derfor tatt ut til sortering. Dersom det er få dyr i prøven eller dersom hensikten med prøven er å undersøke forsuring, bør hele prøven sorteres. Ferdig sorterte dyr ble identifisert videre ned til art eller så langt det var mulig med tilgjengelig litteratur og stereolupe. Særlig døgnfluer, steinfluer og vårfluer ble nøye identifisert. Andre grupper som f. eks. fåbørstemark eller fjærmygg ble kun kvantifisert, ettersom en nøyaktig identifisering av disse ville kreve tillaging av diverse mikroskopipreparater og svært mye ekstra arbeid. For å få et mål på elvens økologiske tilstand ble det brukt indexen ASPT (Average Score Per Taxon) (Veileder 01:2009; Klassifisering av miljøtilstand i vann) (Vedlegg 4.8). Den går ut på at utvalgte familier av bunndyr får en verdi etter hvor godt de tåler organisk belastning i miljøet. Verdien av familiene som blir funnet legges sammen og deles på antall familier. Man får da ut et tall mellom 1 og 8 som angir elvens økologiske tilstand (Tabell 3). Akvaplan-niva AS Rapport

10 Tabell 3. Økologisk tilstand for bunnfauna i elver ut fra ASPT klasser (Veileder 01:2009). Index verdi Økologisk tilstand < 4,4 Svært dårlig 5,2-4,4 Dårlig 6,0-5,2 Moderat 6,8 6.0 God > 6,8 Svært god 6,9 Naturtilstand Fiskeregistreringer ble kun gjennomført i Bergselva (Harstad) i september. Forekomsten av ungfisk ble registrert ved hjelp av elektrisk fiskeapparat, modell Paulsen. Undersøkelsene tok sikte på å kartlegge arts- og størrelsessammensetning og tetthet (målt som antall fisk per 100 m 2 ) på to stasjoner. Stasjonene ble valgt ut for at de skulle være representative for elva med tanke på gyte- og oppvekstområder for ørret. Stasjonene ble fisket 3 ganger. Det undersøkte arealet på hver stasjon var henholdsvis 100 m² (st. 1) og 90 m² (st. 2). Det ble ikke fisket på områder med sterkere strøm enn 1 m/s eller på dyp > ca. 50 cm. Hver fisk i prøvematerialet ble bestemt til art og lengdemålt til nærmeste mm fra snutespiss til avslutningen av halefinnens midtstråle (gaffellengde). All fisk ble sluppet tilbake i elva etter målingene. Fisken ble ikke aldersbestemt. Stasjonene som ble undersøkt i Bergselva er vist på kart i Vedlegg 4.3. Figur 1. Yngelregistrering ved bruk av elektrisk fiskeapparat, og lengdemåling av yngel. Akvaplan-niva AS Rapport

11 1.1.4 Prioriterte stoffer (miljøgifter); ferskvann I områder med deponiavrenning til bekk/elv ble det satt ut passive prøvetakere. Dette er membraner som settes ut i vann og som tar opp organiske miljøgifter og metaller over en tidsperiode (integrert prøvetaking). SPMD (semipermable membrane device) (Figur 2) akkumulerer lipofile, upolare organiske miljøgifter, og måler biotilgjengelige miljøgifter i akvatisk miljø. Den består av en flat polyetylen tube/membran som inneholder en tynn film av høymolekylært lipid (triolin). Porer i membranen tillater en selektiv diffusjon av hydrofobe organiske stoffer, som senere ekstraheres og analyseres. I denne undersøkelsen ble SPMD benyttet for registrering av PAH, PCB og pesticider. PAH og pesticider er lipofile forbindelser og den løste fraksjonen vil diffundere gjennom plastmembranen og inn i fettet. Med SPMD måler man altså de miljøgiftene som er oppløst i vannet og ikke miljøgifter som transporteres ut med partikler. Disse membranene monteres i metallbur som plasseres ut i miljøet. Denne typen prøvetagere er ofte brukt i forbindelse med kildekartlegging og vil gi en integrert prøve av vannløste forbindelser over tid. Normalt vil disse prøvetakerne stå ute i 1 3 måneder. DGT (Diffusion Gradients in Thin films) ble brukt for metaller (Figur 2). DGT består av et filter, en hydrogel og en ionebytter som akkumulerer metaller i vann og sediment. Metallioner diffunderer gjennom filteret og gelen og akkumuleres ionebytteren. DGT ene ble analysert ved NIVA s laboratorium, Oslo, for følgende metaller: Aluminium, Kadmium, Kobolt, Krom, Kobber, Jern, Mangan, Nikkel, Bly, Sink. Mer utfyllende informasjon om SPMD og DGT er å finne bla. på NIVA fakta: NIVA tester ut nye passive prøvetakere for miljøgifter i vann ( Figur 2. Passive prøvetakere; SPMD (venstre) og DGT. Akvaplan-niva AS Rapport

12 Prøvetaking for overvåking av prioriterte stoffer ble gjort i Fjellfroskelva, Målselva, Kobbryggelva, Bergselva, Skibotnelva og Reisaelva. Stasjonene for utsett av SPMD og DGT er vist i Vedlegg Prøvetakerne ble satt ut i nedre del av resipientene for å få en første indikasjon på om vassdraget er påvirket av miljøfarlig stoffer. Prøvetakerne stod ute i 4-8 uker. I foreliggende undersøkelse av metaller og organiske miljøgifter er det benyttet passiveprøvetakere, DGT (metaller) og SPMD (organiske miljøgifter). Det er ikke utviklet veiledere for tilstandsklassifisering av metaller og organiske miljøgifter basert på målinger fra passive prøvetakere. Tilstandsklassifisering iht. SFTs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment i marint miljø (Bakke et al. 2008, TA-2229/2007) og SFT veiledning 97:04, er basert på analyser på ufiltrerte vannprøver, dvs. vann inneholdende organiske og uorganiske partikler. Mange av de organiske miljøgiftene og tungmetallene i vannfasen har en stor fraksjon som er partikkelbundet, og siden passive prøvetakere kun tar opp de ikke-partikkelbundne fraksjonene, kan ikke konsentrasjonene tilstandsklassifiseres etter eksisterende veiledere. Allikevel kan en vurdering av resultatene opp mot nivåer gitt i veilederne gi en indikasjon på hvilket nivå konsentrasjonene målt ved passive prøvetakere ligger. Tabell 4. Tilstandsklasser for metaller i vann (SFT veiledning 97:04). Verdiene er i µg/l. Parametre Enhet I Ubetydelig forurenset II moderat forurenset Tilstandsklasser III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Kobber µg/l < 0,6 0,6 1,5 1, > 6 Sink µg/l < > 100 Kadmium µg/l < 0,04 0,04 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 > 0,4 Bly µg/l < 0,5 0,5 1,2 1,2 2,5 2,5 5 > 5 Nikkel µg/l < 0,5 0,5 2,5 2, > 10 Krom µg/l < 0,2 0,2 2,5 2, > 50 Kvikksølv µg/l < 0,002 0,002 0,005 0,005 0,01 0,01 0,02 > 0,02 Akvaplan-niva AS Rapport

13 2 Resultater og diskusjon 2.1 Eutrofiering, hygiene Fjellfroskelv Vannkvalitet Fjellfroskelva ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Fargetallene viste lave verdier i alle 4 perioder (middelverdi: tilstandsklasse I). Vannet var svakt basisk (ph 7,7 8,0) (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var også lav, med middelverdien for sesongen i tilstandsklasse I. TOC lå i tilstandsklasse I og tyder på lite tilførsler av organisk materiale. Total fosfor viste svært høy konsentrasjon i juli (middelverdi: tilstandsklasse IV). Konsentrasjonene av total nitrogen var betydelig forhøyet i juni, men lave utover i sesongen. Total nitrogen og ammonium hadde middelverdien for sesongen i tilstandsklasse I. Nitrat + nitritt verdiene var gjennomgående lave det meste av sesongen og tilnærmet forventet naturtilstand. Tabell 5. Vannkvalitetselementer analysert i Fjellfroskelva, st. 1, Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 7. oktober Gj.sn. ph 7,9 8,0 7,8 7,7 7,85 Turbiditet FNU 0,2 0,5 0,4 0,4 0,38 Fargetall Mg Pt/l ,5 Total organisk karbon (TOC) mg/l 1 1,32 1,09 2,10 1,38 Total fosfor µg/l ,3 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,5 Ammonium µg/l <10 <10 <10 10 <10 Nitrat + nitritt µg/l Dato Akvaplan-niva AS Rapport

14 På stasjon 2, som lå like ved samløpet med Målselva (se Vedlegg 4.1.1), lå de fleste analyseparametrene i tilstandsklasse I og II. Mengden av total fosfor viste høy konsentrasjon i juli, mens innholdet av ammonium var svakt forhøyet i begge perioder. Nitrat + nitritt verdiene var gjennomgående lave det meste av sesongen og tilnærmet forventet naturtilstand. Tabell 6. Vannkvalitetselementer analysert i Fjellfroskelva, st. 2, Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 2 Dato Parameter Enhet 17. juni 15. juli Gj.sn. ph 7,8 7,8 7,8 Turbiditet FNU 0,3 0,6 0,45 Fargetall Mg Pt/l ,5 Total organisk karbon mg/l 0,74 1,11 0,93 Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l ,5 Nitrat + nitritt µg/l Akvaplan-niva AS Rapport

15 Begroing Begroingen i Fjellfroskelva var kraftig utviklet (total dekningsgrad på ca. 80 %) og dominert av kiselalger (ca. 70 %) og grønnalger (10 %). Kiselalgen Didymosphenia geminata som vokste som lyst brungrå filtaktige dotter dominerte samfunnet. Denne trives i kaldt, nøytralt eller svakt basisk vann. Et visst innhold av næringssalter ser ut til å være gunstig for veksten, men den forsvinner når forurensingen blir betydelig. Grønnalgen Ulothrix zonata er forurensningstolerant og tåler betydelig forurensningsbelastning, men den vokser også i rent vann når elektrolyttinnholdet er høyt nok. Rentvannsarter som grønnalgen Bulbochaete sp. og blågrønnbakteriene Rivularia sp. og Chamaesiphon rostafinskii var tilstede i begroingen. Det ble ikke funnet nedbrytere i prøvene. Den økologiske statusen er karakterisert som god (se Vedlegg 4.9). Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): < 1/2 Marktype: Løvskog rikelig, Bunnsubstrat: Små stein spredt bebyggelse Tabell 7. Begroingsorganismer i Fjellfroskelva 24. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Alger: Didymodphenia geminata xxxx Oedogonium c (23-28µ bred) xxxx Oedogonium b (14µ bred) xxx Ulothrix zonata xxx Achnanthes minutissima xx Gomphonema sp. xx Meridion circulare x Ubestemte kiselalger xx Chaetophora sp. xx Bulbochaete sp. x Euastrum elegans x Mougeotia (28µ bred) x Batrachospermum sp. x Rivularia sp. x Merismopedia glauca x Chamaesiophon rostafinskii x Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 3. Begroing i Fjellfroskelva med dominerende kiselalge (brungråe dotter) og grønnalger (grønne tråder). Bunndyr Sammensetningen av bunndyr på stasjonen er vist i Vedlegg 4.7. Bunndyr i Fjellfroskelva ble samlet inn 7. oktober. Prøven bestod av mye grus og lite detritus. Det ble funnet mye dyr i delprøven og diversiteten var høy. Døgnfluen Baetis muticus utgjorde størsteparten av dyrene med 29,3 %. Det ble også funnet store mengder svært små vårfluer av familien Limnephilidae. Disse ble ikke plukket ut men anslått til å utgjøre ca. 28 % av dyrene i prøven. Ertemusling (Sphaeriidae) utgjorde 15,2 % av bunndyrene. ASPT-indexen ga en verdi på 6,32 og elvas økologiske tilstand betegnes som god. Antall familier 19 ASPT Index sum 120 ASPT Index verdi 6,32 Tilstand GOD Akvaplan-niva AS Rapport

17 2.1.2 Målselva ved Rundhaug Vannkvalitet Målselva ligger i kategori kalkfattig, klar, skog. Verdiene for fargetall, turbiditet, TOC, totall nitrogen og ammonium var alle lave, med middelverdi for sesongen i tilstandsklasse I. Total fosfor konsentrasjonen var en del forhøyet i juni, juli og oktober, med middelverdi for sesongen i tilstandsklasse III. Konsentrasjonene av total nitrogen var noe forhøyet i juni, men lave utover i sesongen (tilstandsklasse I). Ammonium konsentrasjonene var lave, med middelverdi for sesongen i tilstandsklasse I. Nitrat + nitritt verdiene var gjennomgående lave det meste av sesongen og tilnærmet forventet naturtilstand Tabell 8. Vannkvalitetselementer analysert i Målselva ved Rundhaug Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 7. oktober Gj.sn. ph 7,7 7,7 7,6 7,7 7,68 Turbiditet FNU 0,4 0,4 0,3 0,3 0,35 Fargetall Mg Pt/l ,3 Total organisk karbon mg/l <0,5 <0,50 0,61 1,84 0,86 Total fosfor µg/l 8 11 <5 9 8,3 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,3 Ammonium µg/l <10 <10 <10 <10 <10 Nitrat + nitritt µg/l <10 27 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

18 Begroing Begroingen i Målselva ved Rundhaug var svakt utviklet og dominert av jernbakterier. Den totale dekningsgraden var <5 %. Algeveksten var preget av arter som trives i naturlig næringsrikt vann med høyt innhold av elektrolytter. Blågrønnbakterier innen slekten Calothrix er forurensningsømfintlige. Bortsett fra jernbakteriene som er vanlige i oksygenrikt vann med høyt innhold av jern, ble det ikke funnet nedbrytere i prøvene. Den økologiske statusen er karakterisert som god (se Vedlegg 4.9). Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): Ingen Marktype: Løvskog rikelig, dyrket lite Bunnsubstrat: Små stein Tabell 9. Begroingsorganismer i Målselva ved Rundhaug 24. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Alger: Didymosphenia geminata xxx Ceratoneis arcus xx Ulothrix zonata xx Tabellaria flocculosa x Calothrix sp. x Ubestemte kiselalger xx Ubestemte coccale blågrønnbakterier x Nedbrytere: Jernbakterier xxxx Akvaplan-niva AS Rapport

19 2.1.3 Målselva ved Olsborg (Buktamo) Vannkvalitet Målselva ved Olsborg ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Vannet var svakt basisk med ph fra 7,2 7,8 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var høy i juni og august. Middelverdien for sesongen lå i tilstandsklasse II. Fargetallene viste høye verdier i august og oktober (middelverdi: tilstandsklasse II). TOC lå i tilstandsklasse I. Total fosfor viste høy konsentrasjon i juli og oktober (middelverdi: tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av total nitrogen og ammonium viste høye verdier i de fleste periodene gjennom sesongen, og begge parametrene hadde middelverdi for sesongen i tilstandsklasse III. Nitrat + nitritt verdiene var gjennomgående lave det meste av sesongen og tilnærmet forventet naturtilstand. Tabell 10. Vannkvalitetselementer analysert i Målselva ved Olsborg (Buktamo) Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 7. oktober Gj.sn. ph 7,8 7,7 7,3 7,2 7,5 Turbiditet FNU 1,1 0,8 1,4 0,8 1,0 Fargetall Mg Pt/l ,5 Total organisk karbon (TOC) mg/l 0,56 0,50 2,74 3,50 1,83 Total fosfor µg/l 5 11 < Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,5 Ammonium µg/l < ,5 Nitrat + nitritt µg/l ,5 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

20 2.1.4 Målselva ved Andslimoen Vannkvalitet Målselva ved Andslimoen ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Vannet i Målselva ved Olsborg var svakt basisk med ph fra 7,6 7,9 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var høy i juni og juli. Middelverdien for sesongen lå i tilstandsklasse II. Fargetallene viste lave verdier hele sesongen (middelverdi: tilstandsklasse I). TOC lå i tilstandsklasse I. Total fosfor viste høye konsentrasjon i juli og oktober (middelverdi: tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av total nitrogen viste svært høy verdi i juni. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Ammonium viste høy konsentrasjon i oktober. Middelverdi for sesongen ligger i tilstandsklasse II. Nitrat/nitritt verdiene lå gjennom det meste av sesongen noe over det som kan forventes som naturtilstand. Antallet tarmbakterier (TKB) var høyt i gjennom hele sesongen. Antallet var spesielt høyt i oktober. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse III. Dette viser at elva i område får tilførsler av fersk avføring fra husdyr eller via kloakk. Også kimtall og intestinale enterokokket viste høye verdier, og i perioder langt over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 11. Vannkvalitetselementer analysert i Målselva ved Andslimoen Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 6. oktober Gj.sn. ph 7,6 7,9 7,8 7,7 7,8 Turbiditet FNU 1,1 1,2 0,8 0,5 0,9 Fargetall Mg Pt/l Total organisk karbon (TOC) mg/l 0,50 <0,50 0,75 2,03 0,95 Total fosfor µg/l ,9 8,7 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,3 Ammonium µg/l < ,8 Nitrat + nitritt µg/l ,3 Kimtall 22 C CFU/ml ,8 Kimtall 36 C CFU/ml ,3 TKB CFU/100 ml ,8 Intestinale enterokokker CFU/100ml ,3 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

21 2.1.5 Andselva Vannkvalitet Andselva er ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Vannet var svakt basisk med ph fra 7,6 8,0 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var litt forhøyet i juni - august. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Fargetallene litt forhøyet i juni og juli (middelverdi: tilstandsklasse I). TOC lå i tilstandsklasse I. Total fosfor viste høy konsentrasjon i juli (middelverdi: tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av total nitrogen viste høye verdier i juni, august og oktober. Middelverdi for sesongen tilsvarer tilstandsklasse IV. Konsentrasjonene av Ammonium var lave gjennom det meste av sesongen, med middelverdi for sesongen tilsvarende tilstandsklasse II. Nitrat + nitritt gjennomgående høye verdier det meste av sesongen og lå langt over det som kan forventes som naturtilstand. Tabell 12. Vannkvalitetselementer analysert i Andselva Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 6. oktober Gj.sn. ph 8, ,7 7,6 7,8 Turbiditet FNU 0,8 0,5 0,6 0,3 0,55 Fargetall Mg Pt/l Total organisk karbon (TOC) mg/l 1,47 1,74 1,86 1,80 1,72 Total fosfor µg/l 5 14 <5 8 8 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l <10 10 < ,5 Nitrat + nitritt µg/l ,8 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

22 Begroing Begroingen var svakt utviklet og den totale dekningsgraden var <5 %. Begroingssamfunnet var dominert av blågrønnbakterien Tolypothrix cf. tenuis, som dannet et mørkt belegg på steinene. Kiselalgen Didymosphenia geminata er vanligst i elektrolyttrike vassdrag med begrenset forurensningbelastning. Grønnalgene Ulothrix zonata og Microspora amoena er begge forurensningstolerante og vanlige i nøytrale eller svakt basiske vassdrag. Begge disse artene tåler betydelig forurensningsbelastning, men vokser også i rent vann når elektrolyttinnholdet er høyt nok. Bortsett fra enkelt eksemplar av blågrønnbakterien Clastidium setigerum som vokste som epifytt på de øvrige algene, ble det ikke funnet typiske rentvannsarter i prøvene. Den økologiske statusen er karakterisert som god (se Vedlegg 4.9). Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): < 1/2 Marktype: Løvskog rikelig Bunnsubstrat: Små stein Tabell 13. Begroingsorganismer i Andselva 25. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Alger: Tolypothrix cf. tenuis xxxx Didymosphenia geminata xxx Oedogonium b (18µ bred) xxx Achnanthes minutissima xx Cymbella spp. xx Tabellaria flocculosa x Fragilaria ulna x Ceratoneis arcus Ubestemte kiselalger Cosmarium spp. Closterium sp. Ulothrix zonata Microspora amoena Clastidium setigerum x xxx xx x xx xx x Figur 4. Begroing i Andselva Akvaplan-niva AS Rapport

23 2.1.6 Seterelva Vannkvalitet Seterelva er ligger i kategori små-middels, moderat kalkrik, klar, skog. ph i Seterelva lå fra 7,7 8,0 (tilstandsklasse I), noe som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var forhøyet i oktober, men var eller lav forholdsvis lav i resten av prøveperioden. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse I. Fargetallene og TOC var også forhøyet i oktober, med middelverdiene for de to parametrene for prøveperioden tilsvarende tilstandsklasse I. Total fosfor viste noe forhøyet konsentrasjon i juli og oktober, med middelverdi i tilstandsklasse II. Konsentrasjonene av total nitrogen og ammonium var lave i hele prøveperioden. Middelverdiene for sesongen ligger i tilstandsklasse I. Nitrat + nitritt verdiene var gjennomgående lave det meste av sesongen og tilnærmet forventet naturtilstand. Tabell 14. Vannkvalitetselementer analysert i Seterelva Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 6. oktober Gj.sn. ph 8,0 8,0 7,8 7,7 7,9 Turbiditet FNU 0,5 0,4 0,4 0,6 0,48 Fargetall Mg Pt/l ,8 Total organisk karbon mg/l 0,86 0,53 <0,50 3,62 1,38 Total fosfor µg/l <5 9,3 <5 7,9 6,8 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l <10 <10 <10 <10 <10 Nitrat + nitritt µg/l < ,5 Dato Bunndyr Sammensetningen av bunndyr i Andselva er vist i Vedlegg 4.7. Bunndyr i Seterelva ble samlet inn 6. oktober. Prøven bestod av mye grus og lite detritus. Det ble funnet mye dyr i delprøven og diversiteten var høy. Døgnfluene Baetis rhodani og Baetis muticus utgjorde størsteparten av dyrene med 26,0 % og 26,4 %, mens steinfluer av slekten Amphinemura utgjorde 10,3 %. ASPT-indexen ga en verdi på 6,61 og elvas økologiske tilstand betegnes som god. Antall familier 18 ASPT Index sum 119 Akvaplan-niva AS Rapport

24 ASPT Index verdi 6,61 Tilstand GOD Barduelva v/heggeli Vannkvalitet Barduelva ved Heggeli er ligger i kategori kalkrik, klar, skog. ph i Barduelva ved Heggeli varierte mellom 7,6 7,8 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var forhøyet i august. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Fargetallene og TOC viste lave verdier hele sesongen (middelverdi: tilstandsklasse I). Total fosfor viste høy konsentrasjon i juli (middelverdi: tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av total nitrogen var lave gjennom hele prøvetakingsperioden. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse I. Ammonium konsentrasjonene var forholdsvise lave hele sesongen, med middelverdi tilsvarende tilstandsklasse II. Nitrat/nitritt verdiene lå på eller noe over, forventet naturtilstand gjennom sesongen. Klorofyll a viste forholdsvis lave verdier gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I). Tarmbakterier (TKB) var ble påvist i fra juli med forholdsvis lavt antall. Dette viser at elva får tilførsler av fersk avføring fra husdyr eller via kloakk. Middelkonsentrasjonen for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Også kimtall (22 C) og intestinale enterokokket viste høye verdier, og over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 15. Vannkvalitetselementer analysert i Barduelva ved Heggeli Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 6. oktober Gj.sn. ph 7,6 7,8 7,8 7,6 7,7 Turbiditet FNU 0,8 0,8 1,3 0,4 0,83 Fargetall Mg Pt/l ,8 Total organisk karbon mg/l <0,50 0,61 <0,5 1,98 0,90 Total fosfor µg/l 5 12 <5 9 7,8 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,5 Ammonium µg/l <10 15 < ,3 Nitrat + nitritt µg/l Klorofyll a µg/l 0,60 0,24 0,28-0,37 Kimtall 22 C CFU/ml Kimtall 36 C CFU/ml Dato Akvaplan-niva AS Rapport

25 TKB CFU/100 ml ,3 Intestinale enterokokker CFU/100ml 0 7, ,45 Akvaplan-niva AS Rapport

26 2.1.8 Barduelva v/setermoen Vannkvalitet Barduelva ved Setermoen er ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Vannet i Barduelva ved Heggeli var svakt basisk med ph fra 7,5 7,8 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var forholdsvis lav i prøveperioden. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Fargetallene viste lave verdier hele sesongen (middelverdi: tilstandsklasse I). TOC ligger i tilstandsklasse I. Total fosfor viste høye konsentrasjoner i juli og oktober (middelverdi: tilstandsklasse III). Konsentrasjonene av total nitrogen og ammonium var lave, med middelverdi for sesongen tilsvarende tilstandsklasse I. Nitrat/nitritt verdiene lå gjennom på et nivå som kan forventes som naturtilstand. Tarmbakterier (TKB) ble registrert i alle prøveperiodene, men med forholdsvis lave konsentrasjoner. Dette viser at elva får tilførsler av fersk avføring fra husdyr eller via kloakk. Middelverdien for alle periodene tilsvarer tilstandsklasse II. Også kimtall (22 C) og intestinale enterokokket viste høye verdier, og over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 16. Vannkvalitetselementer analysert i Barduelva ved Heggeli Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 26. august 6. oktober Gj.sn. ph 7,5 7,8 7,6 7,6 7,63 Turbiditet FNU 0,9 0,8 0,6 0,4 0,68 Fargetall Mg Pt/l Total organisk karbon mg/l <0,50 <0,50 <0,5 3,50 1,25 Total fosfor µg/l <5 12 <5 8,9 7,7 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,3 Ammonium µg/l <10 <10 <10 <10 <10 Nitrat + nitritt µg/l ,3 Kimtall 22 C CFU/ml ,5 Kimtall 36 C CFU/ml TKB CFU/100 ml ,3 Intestinale enterokokker CFU/100ml ,5 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

27 Begroing Begroingen var relativt svakt utviklet, og den totale dekningsgraden var <5 %. Algesamfunnet var dominert av kiselalgen Didymosphenia geminata som er vanligst i elektrolyttrike vassdrag med begrenset forurensningsbelastning. Grønnalgeslekten Mougeotia foretrekker vann med lavt innhold av næringssalter. Forurensningømfintlige arter som grønnalgen Zygnema b og blågrønnbakteriene Clastidium setigerum og Chamaesiphon rostafinskii var tilstede i begroingen. Det ble ikke funnet nedbrytere i prøvene. Den økologiske statusen på begroingssamfunnet på stasjonen karakteriseres som god. Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): Ingen Marktype: Løvskog rikelig, dyrket lite, Bunnsubstrat: Små stein Tett bebyggelse Tabell 17. Begroingsorganismer i Barduelva ved Setermoen 25. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Alger: Didymosphenia geminata xxxx Achnanthes minutissima xxx Fragilaria ulna xx Cymbella spp. xx Tabellaria flocculosa x Diatoma vulgare x Ubestemte kiselalger xxx Microspora amoena x Zygnema b (20µ bred) x Mougeotia a (9µ bred) x Mougeotia sp. 18µ x Mougeotia sp. 32µ x Clastidium setigerum x Chamaesiphon rostafinskii x Merismopedia glauca x Phormidium sp. (4µ bred) x Akvaplan-niva AS Rapport

28 2.1.9 Grasmyrskogvassdraget; Grasmyrskogvatn Hydrografi Det ble registrert svakt sjiktning for temperatur og oksygen i juli og august med lagdeling ved ca m (Figur 5). Oksygenmetningen var ca 100 % i overflaten bortsett fra oktober. I juli sank metningen raskt til ca. 80 % ved bunnen, men metningen ved bunnen i august lå på under 60 %. Dette indikerer høy grad av nedbrytning av organisk materiale og forbruk av oksygen. Reduksjonen i oksygenmetning mot bunnen indikerer også at det i forbindelse med temperaturstratifisering på sommeren er liten sammenblanding av bunn- og overflatevann til tross for at vannet er forholdsvis grunt. Ved prøvetaking i juni og oktober var det full sirkulasjon av vannmassene Oksygen (%) Oksygen (%) Temperatur ( C) Temperatur ( C) Dybde (m) Oksygen (%) Temperatur ( C) Oksygen (%) Temperatur ( C) Figur 5. Vertikalprofiler for temperatur og oksygeninnhold i Grasmyrskogvatn Akvaplan-niva AS Rapport

29 Vannkvalitet Grasmyrskogvatn ligger i kategori kalkrik, klar, skog. ph i Grasmyrskogvatn hadde en middelverdi tilsvarende tilstandsklasse I. Fargetallene og turbiditeten viste forholdsvis lave verdier i alle 4 perioder (tilstandsklasse II-III). Vannet var nøytralt (ph 6,9-7,2) (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet (kalkrikt). TOC lå i tilstandsklasse I og tyder på liten avrenning av organisk materiale fra våtmarksområdene i nedslagsfeltet. Total fosfor viste høye verdier ved gjennom hele sesongen (middelverdi: tilstandsklasse III), noe som indikerer tilførsler fra landbruksområdene nær vannet. Konsentrasjonene av total nitrogen var viste forhøyede verdier i første del av sommeren. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse I). Ammonium konsentrasjonen var høy i juni. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Nitrat+nitritt verdiene var lave hele sesongen og på et nivå som forventet naturtilstand. Klorofyll a viste forholdsvis lave verdier gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I). Termotolerante koliforme bakterier (TKB) ble funnet i juni, august og oktober noe som viser tilstedeværelse av fersk avføring. Antallet var lavt med middelverdi for sesongen tilsvarende tilstandsklasse II. Intestinale enterokokker ble registrert i alle fire perioder med verdier over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften Kimtallene viste periodevis verdier vesentlig over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 18. Vannkvalitetselementer analysert i Grasmyrskogvatn Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 14. juli 25. august 13. oktober Gj.sn. Farge (visuelt) Brun Gullig grønn Dato Gullig grønn Gul-brun Siktedype m 5,5 6, ,3 ph 6,9 7,2 7,1 7,0 7,05 Turbiditet FNU 0,8 0,5 0,5 0,7 0,63 Fargetall Mg Pt/l ,3 Total organisk karbon mg/l 1,94 1,64 1,56 4,2 2,34 Total fosfor µg/l Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l < ,5 Nitrat + nitritt µg/l <10 < ,3 Klorofyll a µg/l 1,70 1,31 2,36-1,79 Akvaplan-niva AS Rapport

30 Tabell 18. Fortsettelse. Stasjon 1 Dato Parameter Enhet 17. juni 14. juli 25. august 13. oktober Gj.sn. Kimtall 22 C CFU/ml ,5 Kimtall 36 C CFU/ml ,5 TKB CFU/100 ml ,3 Intestinale enterokokker CFU/100ml Krepsdyrplankton Det ble funnet 6 arter av krepsdyrplankton i Grasmyrskogvatn; 3 arter vannlopper (Cladocera) og 3 arter hoppekreps (Copepoda). Dette var: - Cladocera: Daphnia galeata, Bosmina longispina, Holopedium gibberum - Copepoda: Cyclops scutifer, Eudiaptomus graciloides, Heterocope appendiculata Den forholdsvis lille vannloppa B. longispina og hoppekrepsen E. graciloides dominerte planktonsamfunnet i august. I oktober bestod planktonsamfunnet så å si utelukkende av hoppekrepsene E. graciloides og C. scutifer (Figur 6). Planktonsamfunnets sammensetning bar preg av sterk predasjon fra fisk. Bosmina longispina, E. graciloides og C. scutifer er arter som i stor grad unngår fiskepredasjon pga. liten størrelse eller at effektivt kan unnvike beitende fisk dominerte, mens andelen av store arter som H. appendiculata, D. galeata og H. gibberum som raskt desimeres i antall ved høy fiskepredasjon, var lav. 25. august 12. oktober Heterocope appendiculata; 0,5 % Eudiaptomus graciloides; 20,0 % Daphnia galeata; 1 % Daphnia galeata; 1 % Cyclps scutifer; 23 % Holopedium gibberum; 2 % Bosmina longispina; 70 % Cyclps scutifer; 43 % Eudiaptomus graciloides; 55,9 % Figur 6. Krepsdyrplankton i Grasmyrskogvatn Akvaplan-niva AS Rapport

31 Grasmyrskogvassdraget; Tømmerelv Vannkvalitet Tømmerelva som er innløpselva til Grasmyrskogvatn, ligger i kategori kalkrik, humøs i skog. Vannet var nøytralt (ph 6,8-7,2) (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var lav gjennom hele sesongen, med middelverdi for sesongen tilsvarende tilstandsklasse I. Fargetallene i Tømmerelva viste høy verdi i juni (middelverdi: tilstandsklasse II). TOC lå i tilstandsklasse I og tyder på liten avrenning av organisk materiale. Total fosfor viste høy konsentrasjon i juli (middelverdi: tilstandsklasse II). Konsentrasjonene av total nitrogen og ammonium var viste lave, med middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse I. Nitrat/nitritt verdiene var lave gjennom sesongen og på naturtilstand. Tarmbakterier (TKB) ble funnet i begge perioder det ble tatt prøver. Antallet var høyt i juli, med middelverdi for de to periodene tilsvarende tilstandsklasse IV. Også kimtallene og intestinale enterokokket viste høye verdier, og langt over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 19. Vannkvalitetselementer analysert i Tømmerelva (Grasmyrskogvassdraget) Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 14. juli 25. august 13. oktober Gj.sn. ph 6,8 7,2 7,2-7,1 Turbiditet FNU 0,5 0,4 0,4-0,4 Fargetall Mg Pt/l Total organisk karbon (TOC) mg/l 2,36 1,02 2,32-1,9 Total fosfor µg/l 6 12 <5-7,7 Totalnitrogen, Tot-N µg/l ,3 Ammonium µg/l <10 10 <10 - <10 Nitrat + nitritt µg/l < ,7 Kimtall 22 C CFU/ml Kimtall 36 C CFU/ml ,5 TKB CFU/100 ml Intestinale enterokokker CFU/100ml Dato Akvaplan-niva AS Rapport

32 Bunndyr Sammensetningen av bunndyr på stasjonen er vist i Vedlegg 4.7. Bunndyr i Tømmerelva ble samlet inn 12. oktober. Prøven inneholdt mest grus og relativt lite detritus. Antallet dyr var forholdsvis høyt, og diversiteten var høy. De dominerende artene var døgnfluen Baetis rhodani og steinfluen Leuctra hippopus som utgjorde hendholdsvis 50,2 og 32,4 % av dyrene. ASPT-indexen ga en verdi på 7,33 og elvas økologiske tilstand betegnes som svært god. Antall familier 12 ASPT Index sum 88 ASPT Index verdi 7,33 Tilstand SVÆRT GOD Akvaplan-niva AS Rapport

33 Grasmyrskogvassdraget; Tverrelva Vannkvalitet Tverrelva (sideelv til Tømmerelva) ligger i kategori små-middels, moderat kalkrik, klar, skog. ph i Tverrelva hadde en middelverdi for de to prøveperiodene tilsvarende tilstandsklasse I. Fargetallet var høyt i juni (middelverdi for to perioder: tilstandsklasse II). Vannet var nøytralt (middelverdi for to perioder: tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var svakt forhøyet. Middelverdien for to perioder tilsvarer tilstandsklasse II. TOC lå i tilstandsklasse I og tyder på liten avrenning av organisk materiale fra myrområdene i nedslagsfeltet. Total fosfor viste høy konsentrasjon i juli (middelverdi: tilstandsklasse III). Konsentrasjonene av total nitrogen og ammonium var viste lave, med middelverdi for sesongen tilsvarende tilstandsklasse I. Nitrat/nitritt verdiene var lave og på et nivå som kan forventes som naturtilstand. Antallet tarmbakterier (TKB) var svært høyt i juli, med middelverdi for de to periodene i tilstandsklasse II. Dette viser at elva får tilførsler av fersk avføring fra husdyr eller via kloakk. Også kimtallene og intestinale enterokokket viste svært høye verdier i juli, og langt over det som er satt som grenseverdier i henhold til drikkevannsforskriften. Tabell 20. Vannkvalitetselementer analysert i Tverrelva (Grasmyrskogvassdraget) Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Dato Parameter Enhet 17. juni 15. juli Gj.sn. ph 6,8 7,4 7,1 Turbiditet FNU 0,5 0,5 0,5 Fargetall Mg Pt/l Total organisk karbon (TOC) mg/l 2,36 1,5 1,93 Total fosfor µg/l ,5 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l <10 <10 <10 Nitrat + nitritt µg/l < Kimtall 22 C CFU/ml 740 >6000 >3370 Kimtall 36 C CFU/ml ,5 TKB CFU/100 ml ,5 Intestinale enterokokker CFU/100ml Akvaplan-niva AS Rapport

34 Grasmyrskogvassdraget; Lakselva Vannkvalitet Vannet i Lakselva var svakt basisk med ph fra 7,1 7,5 (tilstandsklasse I) som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var lav, med middelverdien for sesongen i tilstandsklasse II. Fargetallene var betydelig forhøyet i oktober, med middelverdi tilsvarende tilstandsklasse III. TOC var også forhøyet i oktober, med middelverdi tilsvarende tilstandsklasse I. Total fosfor viste forholdsvis høy konsentrasjon i juli. Middelverdien for prøveperiodene tilsvarer tilstandsklasse II. Konsentrasjonene av total nitrogen viste svært høy verdi i oktober. Middelverdi for sesongen tilsvarer tilstandsklasse IV. Ammonium viste lave konsentrasjoner i i alle periodene. Middelverdi for sesongen tilsvarer tilstandsklasse I. Nitrat/nitritt verdiene var lave og på et nivå som kan forventes som naturtilstand. Tabell 21. Vannkvalitetselementer analysert i Lakselva (Grasmyrskogvassdraget) Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 25. august 13. oktober Gj.sn. ph 7,4 7,5 7,4 7,1 7,35 Turbiditet FNU 0,5 0,4 0,7 0,4 0,5 Fargetall Mg Pt/l ,8 Total organisk karbon mg/l 1,63 1,67 1,49 3,82 2,15 Total fosfor µg/l 6 13 <5 6 7,5 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l <10 <10 <10 10 <10 Nitrat + nitritt µg/l <10 <10 <10 11 <10 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

35 Begroing Begroingen i Lakselva var kraftig utviklet og artsrik, og total dekningsgrad var ca. 80 %. Begroingssamfunnet var dominert av en ubestemt bladmose, kiselalgen Didymoshenia geminata og grønnalgen Oedogonium d. Didymosphenia som er vanlig i elektrolyttrike vassdrag med begrenset forurensningsbelastning. Oedogonium d er klart forsuringsfølsom. Typiske rentvannsarter som grønnalgene Bulbochaete sp., Zygnema b og Mougeotia a samt blågrønnbakteriene Nostoc sp., Cyanophanon mirabile og Clastidium setigerum var tilstede i begroingen. Det ble ikke funnet nedbrytere i prøvene. Den økologiske statusen på begroingssamfunnet på stasjonen karakteriseres som god. Lokalitetens dyp (m) : 0,3 0,5 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Lav Lysforhold (grad av skygge): < 1/2 Marktype: Løvskog rikelig Bunnsubstrat: Blokk, stor stein Tabell 22. Begroingsorganismer i Lakselva 25. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Moser: Ubestemt bladmose xxxx Cyanophanon mirabile x Alger: Didymosphenia geminata xxxx Clastidium setigerum x Oedogonium d (29-32µ bred) xxxx Chamaesiphon rostafinskii x Bulbochaete sp. xxx Diverse planktonalger xx Tabellaria flocculosa xxx Achnanthes minutissima xx Cymbella spp. xx Fragilaria ulna x Ceratoneis arcus x Diatoma vulgare x Ubestemte kiselalger xxx Oedogonium a (9µ bred) xx Zygnema b x Mougeotia a x Ulothrix zonata x Teilingia granulata x Cosmarium spp. xx Tolypothrix distorta xx Phormidium sp. (7µ bred) xx Nostoc sp. x Akvaplan-niva AS Rapport

36 Skibotnelva Vannkvalitet Skibotnelva er ligger i kategori kalkrik, klar, skog. Verdiene for ph, turbiditet, fargetall og TOC var lave i alle perioder. Middelverdiene for sesongen for disse parametrene tilsvarer tilstandsklasse I Total fosfor viste noe forhøyet konsentrasjon i juli og svært høy verdi i oktober, med middelverdi i tilstandsklasse III. Konsentrasjonene av total nitrogen var betydelig forhøyet i juli og oktober. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse II. Ammonium konsentrasjonen var svært høy i de samme to prøveperiodene. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse IV. Nitrat/nitritt verdiene var lave og på et nivå som kan forventes som naturtilstand. Tabell 23. Vannkvalitetselementer analysert i Skibotnelva Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 15. juli 24. august 7. oktober Gj.sn. ph 7,0 7,2 7,2 7,0 7,1 Turbiditet FNU 0,5 0,4 0,3 0,4 0,4 Fargetall Mg Pt/l ,8 Total organisk karbon (TOC) mg/l 0,6 0,61 0,84 1,37 0,86 Total fosfor µg/l <5 9,7 <5 18 9,4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l < ,8 Nitrat + nitritt µg/l ,5 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

37 Det ble også tatt prøver i 2 perioder av selve sigevannet fra avfallsdeponiet ved punktet der dette kom ut i Skibotnelva. Sigevannet var svakt surt med ph på ca. 6,5. Turbiditet, fargetall, TOC, total fosfor, total nitrogen og ammonium viste svært høye verdier begge perioder, med middelverdier tilsvarende tilstandsklasse V. Nitrat/nitritt verdiene var lave. Tabell 24. Vannkvalitetselementer analysert i utløpsvann fra fyllinga til Skibotnelva Tilstandsklassen (for parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04 ) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Dato Parameter Enhet 24. august 18. november Gj.sn. ph 6,6 6,4 6,5 Turbiditet FNU 28 4,7 16,4 Fargetall Mg Pt/l 130 >100 >115 Total organisk karbon mg/l 27 25,9 26, 5 Total fosfor µg/l ,5 Totalnitrogen, Tot-N µg/l Ammonium µg/l Nitrat + nitritt µg/l < ,5 Akvaplan-niva AS Rapport

38 Begroing Algeveksten var dominert av grønnalgen Bulbochaete sp. som er vanlig i næringsfattig, humusholdig vann. Typiske rentvannsarter som grønnalgene Zygnema b og Mougeotia a, var tilstede i begroingen. Det ble ikke funnet arter som kan indikere forurensningspåvirkning. Ved sigevannsutslippet fra avfallsdeponiet var det store mengder av jernbakterien Leptothrix ochracea som er vanlig i oksygenrikt, rent til svakt forurenset vann med høyt jerninnhold (Figur 7). Den økologiske statusen på begroingssamfunnet på stasjonen karakteriseres som god. Lokalitetens dyp (m) : 0,1 0,3 Strømhastighet: Hurtig rennende Vannføring: Middels Lysforhold (grad av skygge): Ingen Marktype: Løvskog rikelig Bunnsubstrat: Små stein Økologisk status: God Svært God Tabell 25. Begroingsorganismer i Skibotnelva 25. august x = liten forekomst, xx = vanlig, xxx = stor forekomst, xxxx = dominerende i prøven Alger: Bulbochaete sp. xxxx Tabellaria flocculosa xxx Achnanthes minutissima xx Ceratones arcus xx Fragilaria ulna xx Didymosphenia geminata x Gomphonema sp. x Cymbella spp. x Ubestemte kiselalger xx Draparnaldia plumosa x Zygnema b x Mougeotia a (9µ bred) x Oedogonium b (18µ bred) x Nedbrytere: Leptothrix ochracea xxxx (ved sigevannsutslipp fra avfallsdeponi) Akvaplan-niva AS Rapport

39 Figur 7. Begroing ved sigevannutløpet til Skibotnelva Akvaplan-niva AS Rapport

40 Bunndyr Sammensetningen av bunndyr på stasjonen er vist i Vedlegg 4.7. Prøvene fra Skibotnelva er tatt ovenfor (Skibotn øvre) og nedenfor sigevannsutløpet fra matavfallsdeponiet. Substratet bestod av grus og detritus. Tettheten av dyr var svært høy både i nedre og øvre del, og diversiteten var høy i begge prøvene. Den klart dominerende arten var døgnfluen Baetis rhodani som utgjorde 70,6 % og 62,5 % av dyrene i henholdsvis nedre og øvre del av elva. I tillegg var steinfluer av slekten Leuctra godt representert med 14,2 % og 14,6 % i nedre og øvre del av elva. ASPT-indexen ga en verdi på 7,10 og 7,38 for nedre og øvre lokalitet, og elvas økologiske tilstand betegnes som svært god. Skibotnelva nedre 7/10 Skibotnelva øvre 8/11 Antall familier ASPT Index sum ASPT Index verdi 7,10 7,38 Tilstand SVÆRT GOD SVÆRT GOD Akvaplan-niva AS Rapport

41 Bergselva Vannkvalitet ph i Bergselva lå fra 7,5 8,3 hadde en middelverdi for prøveperiodene tilsvarende tilstandsklasse I, noe som viser god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Turbiditeten var lav gjennom sesongen, med middelverdi i tilstandsklasse I. Fargetallet og TOC var høyt i september med middelverdier tilsvarende tilstandsklasse IV. TOC var høyt i september med middelverdi tilsvarende tilstandsklasse III. Total fosfor konsentrasjonen viste høye verdier i juni, juli og september, med middelverdi for prøveperiodene tilsvarende tilstandsklasse III. Konsentrasjonen av total nitrogen var spesielt høy i september. Middelverdien for sesongen tilsvarer tilstandsklasse III. Ammonium konsentrasjonene var lave, med middelverdien for sesongen i tilstandsklasse I. Nitrat/nitritt verdiene var forhøyet i juli, 1. september og i oktober med verdier på et nivå over det som kan forventes som naturtilstand. Tabell 26. Vannkvalitetselementer analysert i Bergselva Tilstandsklassen (parametre definert i Veileder 01:2009 og SFT veiledning 97:04) er gitt med fargekode. Stasjon 1 Parameter Enhet 17. juni 11. juli 1. sept. 22. sept. 13. oktober Gj.sn. ph 7,8 8,1 8,3 7,7 7,5 7,9 Turbiditet FNU 0,4 0,3 0,4 0,6 0,4 0,42 Fargetall Mg Pt/l ,8 Total organisk karbon mg/l 2,5 1,76 1,57 7,64 2,8 3,25 Total fosfor µg/l ,9 10,4 Totalnitrogen µg/l Ammonium µg/l <10 11 <10 <10 11 <10 Nitrat + nitritt µg/l ,8 Dato Akvaplan-niva AS Rapport

42 Fisk Fiske i Bergselva ble gjennomført på 2 stasjoner (Vedlegg 4.1). Stasjon 1 hadde et bunnsubstrat bestående av grov grus, stein og blokk, og kan karakteriseres som et oppvekstområde for ungfisk av ørret. Øvre del av stasjonen bestod av en mindre kulp med stor stein, og mye av den største fisken var konsentrert her (se bilder i Vedlegg 4.3). Stasjon 2 bestod av stryk med bunnsubstrat av grus og noe stein. Gytemulighetene for ørret på stasjonen vurderes som gode. Det ble under prøvefisket totalt fanget 44 ørret på stasjon 1 med en total tetthet på 22 fisk per 100 m 2, og 184 fisk på stasjon 2 med en total tetthet på 200 per 100 m 2. På stasjon 1 dominerte fisk med lengder mellom mm (aldersgruppen ) i fangsten (Figur 8). Mest sannsynlig er ørretungene avkom fra anadrom ørret (sjøørret). På stasjon 2 ble det neste utelukkende fanget årsyngel (0+) med lengder mellom mm. Det er ikke noe som tyder på at eventuelle utslipp fra bebyggelse i nedslagsfeltet har negativ innflytelse på rekruttering, vekst og overlevelse av ungfisk i elva. 12 Bergselva, st Antall Lengde (mm) Antall Bergselva, st Lengde (mm) Figur 8. Lengdefordeling av ungfisk av ørret i Bergselva, Akvaplan-niva AS Rapport

43 Bunndyr Sammensetningen av bunndyr i prøven fra Bergselva er vist i Vedlegg 4.7. Prøven fra Bergselva inneholdt mest grus og en del nedfallsblad. 630 dyr ble funnet i ¼ av prøven og diversiteten var høy. Døgnfluene Baetis rhodani og Baetis muticus var godt representert med 30,6 % og 11,4 %. Fåbørstemark (Oligochaeta) utgjorde 14,8 % av dyrene, og steinfluer av slekten Amphinemura utgjorde 10,0 %. ASPT-indexen ga en verdi på 6,6 og elvas økologiske tilstand betegnes som god. Bergselva 12/10 Antall familier 15 ASPT Index sum 99 ASPT Index verdi 6,60 Tilstand GOD Akvaplan-niva AS Rapport

44 2.2 Prioriterte stoffer / miljøgifter Metaller Nivåene av metaller er generelt svært lave og reflekterer bakkgrunnsnivåer. Konsentrasjonen av jern er noe høyt i Skibotnelva (nedstrøms utløp av sigevann fra avfallsdeponiet) og i Bergselva sammenlignet med de andre lokalitetene (Tabell 27). Sammenlignet med resultatene fra Nasjonal innsjøundersøkelse fra (Skjelkvåle m.fl. 2008) ligger jernkonsentrasjonen i Bergselva noe over det som er vanlig å finne i nord-norske innsjøer (<5 20 µg/l), selv om det også er eksempler på innsjøer med samme eller høyere konsentrasjoner. Også nikkel og sink viser noe forhøyet verdi i Skibotn. Mangan viser ikke spesielt høye verdier. Konsentrasjonene ligger innenfor det som er registrert i innsjøer i Nord-Norge (Skjelkvåle m. fl. 2008). Sigevannet fra avfallsdeponiet i Skibotn viste høye verdier for krom (tilstandsklasse III), kobber (tilstandsklasse IV), jern, mangan og nikkel (tilstandsklasse III). Konsentrasjonene av jern og mangan var spesielt høye. Tabell 27. Innholdet av utvalgte metaller i Reisaelva, Skibotnelva, Fjellfroskelva, Målselva v/buktamo/olsborg, Kobbryggelva, Bergselva, Skibotn (sigevann), Enhet: µg (mikrogram)/l. 1) Det bemerkes at metallene i sigevann fra avfallsdeponiet i Skibotn er analyser fra vannprøver og kan tilstandsklassifiseres iht. til SFT veiledning 97:04. Tilstandsklassen (for de metaller som er gitt i veilederen) er vist med fargekode. De andre analysene er gjort på DGT. På grunn av produksjonsfeil ved DGT en brukt i Kobbryggelva er det ikke gjort metallanalyser fra denne lokaliteten. ELEMENT Reisa Skibotn Fjellfrosk Målselv Kobbrygg Bergselv Skibotn sigevann 1) KADMIUM 0,0023 0,0095 0,0022 0,0018-0,0024 <0,005 KROM 0,022 0,045 0,016 0,014-0,053 7,4 KOBBER 0,16 0,27 0,17 0,11-0,29 3,3 JERN 1,9 17 1,7 2, MANGAN 0,55 2,2 0,48 2,8-3, NIKKEL 0,11 1,6 0,058 0,12-0,094 8,7 BLY 0,0018 0,014 0,0094 0,0027-0,16 0,13 SINK 0,42 1,7 0,49 0,36-0,92 2,4 KVIKKSØLV <0,05* Akvaplan-niva AS Rapport

45 2.2.2 Organiske miljøgifter Analysene av organiske miljøgifter viste lave verdier av PCB, PAH og pesticider på alle lokaliteter (Tabell 28, 29). For de fleste elementene lå konsentrasjonene under deteksjonsgrensen, og kan dermed betraktes som bakgrunnsnivå. For de resterende elementene med detekterte konsentrasjoner, lå verdiene i samme størrelsesorden som det som ble funnet i SPMD er i undersøkelsene fra Bardu- Målselvvassdraget i 2008 (Dahl-Hansen 2009), samt i en undersøkelse i Hunnselva ved Raufoss der det ble konkludert med lave verdier av PCB og PAH (Fjeld og Løvik 2004). Tabell 28. Innholdet av PCB og pesticider i Reisaelva, Skibotnelva, Fjellfroskelva, Målselva v/buktamo, Kobbryggelva, Bergselva Enhet: ng (nanogram)/l. Ulike deteksjonsnivå for samme element har i hovedsak sammenheng med hvor lang tid SPMD ene har stått ute. PCB Reisa Skibotn Fjellfrosk Målselv Kobbrygg Bergselv PCB 28* <0,004 <0,004 <0,007 <0,007 <0,004 <0,005 PCB 52* <0,005 <0,004 <0,007 <0,007 <0,004 <0,005 PCB 101* <0,006 <0,005 <0,009 <0,009 <0,005 <0,006 PCB 118* i i <0,010 <0,010 <0,006 <0,007 PCB 105 <0,005 <0,005 <0,010 <0,010 <0,006 <0,006 PCB 153* <0,006 <0,006 <0,011 <0,012 <0,006 <0,006 PCB 138* <0,006 <0,006 <0,011 <0,011 <0,006 <0,007 PCB 156 <0,007 <0,007 <0,014 <0,014 <0,008 <0,009 PCB 180* <0,008 <0,008 <0,015 <0,016 <0,009 <0,010 PCB 209 <0,015 <0,015 <0,029 <0,029 <0,016 <0,019 SUM PCB 7 Ikke detektert Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. SUM PCB 7 omfatter forbindelser merket* PESTICIDER Reisa Skibotn Fjellfrosk Målselv Kobbrygg Bergselv alpha-hexachlorocyclohexane <0,024 <0,024 <0,026 <0,026 <0,024 <0,024 Hexachlorobenzene i i i i i i gamma-hexachlorocyclohexane <0,205 <0,205 <0,216 <0,216 <0,205 <0,206 Octachlorostyrene <0,004 <0,004 <0,008 <0,008 <0,005 <0,005 p,p'-dde* <0,004 <0,004 <0,008 <0,008 <0,004 <0,005 p,p'-ddd* <0,007 <0,008 <0,014 <0,014 <0,008 <0,009 p,p'-ddt* <0,012 <0,012 <0,022 <0,022 <0,013 <0,014 SUM DDT Ikke detektert Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. Ikke detekt. SUM DDT omfatter forbindelser merket* Konsentrasjonene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) var jevnt over svært lave, og for flere forbindelser lå de under deteksjonsnivå. Lettere disykliske aromatiske hydrokarboner, som bla. phenanthrene, dominerte i prøvene, mens de mer miljøfarlige stoffene som kan være kreftfremkallenede, utgjorde en svært liten andel av PAH ene. I de fleste tilfellene lå konsentrasjonene av disse under deteksjonsgrensene. PAH konsentrasjonene lå jevnt over på 1-2 ng/l som er typiske bakgrunnskonsentrasjoner. Verdien er høyere i Reisaelva på grunn av naphthalene-signal, som mest trolig skyldes kontaminering av prøven (som det også er i blankprøven, men på et lavere nivå). Bergselva har et Akvaplan-niva AS Rapport

46 klart høyere PAH signal enn de andre elvene, noe som kan indikere at det her kan være en eller flere punktkilder med oljeforurensing. Men, PAH nivåene er allikevel svært lave. Tabell 29. Innholdet av PAH og andre organiske miljøgifter i 1) Reisaelva, 2) Skibotnelva, 3) Fjellfroskelva, 4) Målselva v/buktamo, 5) Kobbryggelva, 6) Bergselva Enhet: ng (nanogram)/l. Ulike deteksjonsnivå for samme element på ulike stasjoner har i hovedsak sammenheng med hvor lang tid SPMD ene har stått ute. PAH (ng/l) Reisa Skibotn Fjellfrosk Målselv Kobbrygg Bergselv Naphthalene* <11,596 <8,868 <8,982 <8,984 <8,869 <8,876 C1-Naphthalenes 4,286 <2,579 <2,897 <2,881 <2,590 <2,630 C2-Naphthalenes <1,614 <1,637 <2,229 <2,233 <1,671 <1,771 C3-Naphthalenes <1,434 <1,472 <2,348 <2,352 <1,526 3,040 Acenaphthylene* <0,069 <0,070 <0,084 <0,084 <0,070 <0,101 Acenaphthene* 0,067 0,074 0,118 0,115 0,075 0,362 Fluorene* 0,178 0,081 0,178 0,123 0,084 0,390 Dibenzothiophene <0,040 <0,041 0,057 <0,056 0,047 0,124 Phenanthrene* 0,587 0,675 0,884 0,553 0,517 2,024 Anthracene* 0,057 <0,036 <0,050 <0,050 <0,036 0,171 C1 Dibenzothiophenes <0,100 <0,103 <0,160 <0,160 <0,106 <0,116 C1 Phenanthrenes 0,181 0,097 0,190 <0,141 <0,088 0,834 C2 Phenanthrenes 0,330 0,084 0,230 0,176 0,164 2,985 C3 Phenanthrenes i i i i i 2,309 C2 Dibenzothiophenes <0,074 <0,076 <0,134 <0,135 <0,080 1,402 C3 Dibenzothiophenes <0,074 <0,1536 <0,274 <0,171 0,176 2,734 Flouranthene* 0,126 0,134 0,192 0,076 0,157 0,853 Pyrene* 0,092 0,063 0,095 0,046 0,099 0,925 Benzo(a)anthracene* 0,023 0,023 0,036 <0,036 0,024 0,085 Chyrsene* 0,023 0,022 <0,034 <0,034 0,024 0,163 Benzo(b)fluoranthene* <0,019 <0,019 <0,035 <0,035 <0,020 0,092 Benzo(j,k)fluoranthene* <0,021 <0,021 <0,039 <0,039 <0,023 <0,026 Benzo(e)pyrene <0,022 <0,023 <0,043 <0,043 <0,024 0,140 Benzo(a)pyrene* <0,022 <0,023 <0,043 <0,043 <0,024 <0,028 Perylene <0,022 <0,023 <0,043 <0,043 <0,024 0,067 Indeno(1,2,3-cd)pyrene* <0,027 <0,029 <0,053 <0,054 <0,030 <0,035 Dibenzo(ac/ah)anthracene* <0,023 <0,024 <0,045 <0,045 <0,026 <0,029 Benzo(ghi)perylene* <0,029 <0,030 <0,057 <0,057 <0,032 0,039 SUM PAH16 1,153 1,05 1,503 0,913 0,956 5,104 TOTAL PAH/NPD 5,949 1,253 1,980 1,089 1,365 18,741 SUM PAH16 omfatter forbindelser merket*. SUM PAH/NPD omfatter alle PAH forbindelsene. ANDRE ORGANISKE Reisa Skibotn Fjellfrosk Målselv Kobbrygg Bergselv alpha-hexachlorocyclohexane <0,024 <0,024 <0,026 <0,026 <0,024 <0,024 Akvaplan-niva AS Rapport

47 3 Litteratur Bakke, T., G. Breedveld, T. Källqvist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland og K. Hylland Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment. Statens forurensningstilsyn, veiledning TA /2007. Bratli, J. L., J. R. Andersen, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, V. Lund, D. Rossland, B. O. Rosseland og K. J. Aanes Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Statens forurensningstilsyn, veiledning 97:04, Dahl-Hansen, G. A. og E. A. Lindstrøm Miljøundersøkelser vannområde Bardu- Målselvvassdraget - Malangen Troms APN rapport Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. ISSN: Fjeld, E. og J. E. Løvik Miljøundersøkelser av Hunnselva ved Raufoss Næringspark, NIVA rapport LNR Saksgård, R. og A. K. Schartau Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien NINA oppdragsmelding 747:1-54. Skjelkvåle, B. L., A. Henriksen, B. Faafeng, E. Fjeld, T. Tråen, L. Lien, L. Lydersen, og A. K. Buan Regional innsjøundersøkelse En vannkjemisk undersøkelse av 1500 norske innsjøer. SFT Rapport 677/96 Skjelkvåle, B. L., S. Rognerud, E. Fjeld, G. N. Christensen og O Røyset Nasjonal innsjøundersøkelse , Del I: Vannkjemi. Status for forsuring, næringssalter og metaller. Statens forurensingstilsyn, SFT, SPFO-rapport: 1011/2008. Velvin, R. og B. Vögele Vanndirektivet - Miljøundersøkelser i marine vannforekomster i Troms 2009, Malangen, Astafjorden og Grovfjorden. APN rapport Akvaplan-niva AS Rapport

48 4 Vedlegg 4.1 Prøvetakingsstasjoner i Bardu-Målselv vassdraget Fjellfroskelva Figur 1. Prøvetakingsstasjoner i Fjellfroskelva, Målselv kommune; A: Vannkjemi, SPMD, DGT B: Begroing, bunndyr Figur 2. Prøvetakingsstasjon B i Fjellfroskelva. Akvaplan-niva AS Rapport

49 4.1.2 Målselva Akvaplan-niva AS Rapport

50 Figur 3. Prøvetakingsstasjonen i Målselva v/rundhaug, Målselv kommune; Vannkjemi, begroing, bunndyr. Figur 4. Prøvetakingsstasjonen i Målselva v/olsborg, Målselv kommune; Vannkjemi, SPMD, DGT. Figur 5. Prøvetakingsstasjonen i Målselva v/andslimoen, Målselv kommune; Vannkjemi. Akvaplan-niva AS Rapport

51 4.1.3 Andselva Figur 6. Prøvetakingsstasjonen i Andselva, Målselv kommune; Vannkjemi, begroing, bunndyr. Akvaplan-niva AS Rapport

52 4.1.4 Seterelva Figur 7. Prøvetakingsstasjonen i Seterelva, Bardu kommune; Vannkjemi, bunndyr. Akvaplan-niva AS Rapport

53 4.1.5 Barduelva Figur 8. Prøvetakingsstasjonen i Barduelva v/heggelia, Bardu kommune; Vannkjemi, klorofyll. Figur 9. Prøvetakingsstasjonen i Barduelva v/setermoen, Bardu kommune; Vannkjemi, begroing. Akvaplan-niva AS Rapport

54 4.1.6 Kobbryggelva Figur 10. Prøvetakingsstasjon i Kobbryggelva, Bardu kommune; SPMD, DGT. Akvaplan-niva AS Rapport

55 4.2 Prøvetakingsstasjoner i Grasmyrskogvassdraget Figur 11. Prøvetakingsstasjonen i, Grasmyrskogvassdraget, Lenvik kommune; A: Lakselva; Vannkjemi, begroing. B: Grasmyrskogvatn; Kjemisk/fysisk, klorofyll, zooplankton. C: Tømmerelva; Kjemi. D: Tverrelva; Kjemi. E: Tømmerelva; Bunndyr. Grasmyrskogvatn Tømmerelva, nedre del Tømmerelva, øvre del Figur 12. Bilder fra Prøvetakingsstasjonene i, Grasmyrskogvassdraget Akvaplan-niva AS Rapport

56 4.3 Prøvetakingsstasjoner i Bergselva Figur 13. Prøvetakingsstasjoner i Bergselva, Harstad kommune; A: Vannkjemi, bunndyr. B: Fisk, SPMD, DGT. C: Fisk Stasjon 1 (B) Stasjon 2 (C) Figur 14. Bilder fra prøvetakingsstasjonene i Bergselva Akvaplan-niva AS Rapport

57 4.4 Prøvetakingsstasjoner Skibotnelva Figur 15. Prøvetakingspunkter i Skibotnelva, Storfjord kommune; Akvaplan-niva AS Rapport

58 A: Vannkjemi og begroing ved sigevannsutslipp. B: Vannkjemi, begroing. C: SPMD, DGT. D: Bunndyr Akvaplan-niva AS Rapport

59 Figur 16. Skibotnelva vet utslippspunktet for sigevann fra avfallsdeponi. 4.5 Prøvetakingsstasjon Reisaelva Figur 17. Prøvetakingsstasjon i Reisaelva; SPMD, DGT. Akvaplan-niva AS Rapport

60 4.6 Analyserapport SPMD og DGT Akvaplan-niva AS Rapport

61 Akvaplan-niva AS Rapport