FILATELI - Nytt. Medlemsblad for Aalesund Filatelistklubb. Nr. 4 - Desember årgang

Transkript

1 FILATELI - Medlemsblad for Aalesund Filatelistklubb Nytt Nr. 4 - Desember årgang

2 2

3 AALESUND FILATELISTKLUBB Postboks 612 Sentrum 6001 ÅLESUND Org.nr Internett: Styret: Formann: Arve Hoel, Tlf , E-post: Nestformann: Agnar Aase, Tlf , E-post: Sekretær: John M. Vinje, Tlf E-post: Kasserer: Leif-Otto Engelberg, Tlf E-post: Bytteleder: 1. varamedlem: Jens-Petter Grebstad, Tlf varamedlem: Helge Steffensen, Tlf MEDLEMSBLADET «FILATELI-NYTT» Redaksjon: Oddvar Jan Melsæter, red. Nedre Strandgt. 14, 6004 Ålesund Tlf Fax E-post: oddvar.jan@melsaeter.no Einar Måseidvåg Tlf Fax E-post: marmaas@online.no John M. Vinje, Tlf E-post: john.vinje@yahoo.no Jens-Petter Grebstad Tlf Leif-Otto Engelberg, Tlf E-post: leifoe@broadpark.no Bladet kommer ut 4 ganger i året: Februar, Mai, September, Desember. Innhold Nr. 4 - Desember 2009 Isle of Man 4 Norsk Filatelistisk Tidsskrift 4 Medlemskontingent 4 Innkalling til årsmøte 4 Formannen har ordet 5 Paquebotbrev fra Ulsteinvik? 7 Grasrotandelen - 8 Særstempler brukt i Ålesund 9 Samlertreff på Sjøholt 17 Stor interesse for klubbauksjonen 19 Norges statsbaner bilrutenes fraktmerker og sparemerker fra Aalesund Landmandsbank 20 Småplukk ved John 23 Hjelpestempel Viddal 25 Frimerkets dag Klubbens lover 27 Variant på NK 1127 Posthorn 28 Kongebesøk i Ålesund - Kroningsferden 31 Galizien - også et samleområde 33 Et nordlandsk auksjonsobjekt og dets historie 35 Utstillingsresultater Møtereferat 41 Flyfoto i Postkortklubben 42 Medlemsannonser 42 Auksjonskomite/leder: Helge Steffensen Tlf E-post: helge.steffensen@adsl.no Nett-side-kontakt: Terje Løvnes Tlf , E-post: terje@lovnes.no POSTKORTKLUBBEN (Underavd. i Aalesund Filatelistklubb) I styret: Ingolf Eriksen, formann tlf Jan Arild Hagen, kasserer tlf Lars Muribø, styremedl. tlf

4 Isle of Man På forsiden denne gang gjengir vi et frimerke fra Isle of Man. Merket er fra en serie utgitt til jul Motiv for serien er barnetegninger, og dette merket er tegnet av 8 år gamle David Bennett. Samleområdet Isle of Man er overkommelig. De startet frimerkeutgivelsene først i Historiske begivenheter, utg Den første trykte bok på Isle of Man (1707). «Kristendommens grunnsetninger og plikter» av biskop T. Wilson. Isle of Man er en av de britiske øyer og ligger i Irskehavet mellom England/ Skottland og Irland. Øya er sjølstyrt og hører direkte inn under den britiske dronningen. Øya Isle of Man er merket med rødt og ligger mellom England/Skottland og Irland. Øya Man var fra ca. år 700 til år 900 et vikingkongedømme. Underlagt kongen av Norge fram til 1266 da Skottland overtok øya. Fra 1765 underlagt det britiske kongehus. Isle of Man er 572² og har et innbyggertall på ca Hovedstaden heter Douglas. red. Norsk Filatelistisk Tidsskrift Klubbens bibliotek har blitt supplert siden forrige nummer av Filateli-Nytt, og vi takker Oslo Filatelistklubb for hjelpen. Nå mangler vi bare følgende nummer: 1943: : : : : : 4 Kanskje er det andre klubber som har ekstra eksemplar av disse... og kan hjelpe? Vi har selv en del dublett-eksemplar, så er det andre klubber som mangler..., så ta kontakt.! Medlemskontingent Medlemskontingent for 2010 vedtas på årsmøtet Betalingsanmodning vil bli sendt ut straks deretter, med frist for innbetaling: (til konto ). Det er kort frist pga. Forbundets regler om innsending av eventuelt justert medlemsliste pr. årsskiftet innen utløpet av januar måned. SÅ VENNLIGST BETAL INNEN 20. januar. Innkalling til årsmøte Det innkalles herved til årsmøte i Aalesund Filatelistklubb onsdag 13. januar 2010 kl i klubblokalet Keiser Wilhelms gate 7. Sakliste etter klubbens lover. Innmeldte saker iflg. lovene. 4

5 Formannen har ordet Klubben kan se tilbake på et aktivt år. Bare les det som følger under. Vi har klubbkvelder med foredrag og interessante innlegg. Vi har auksjoner, utstilling på biblioteket og deltakelse på Frimerkets Dag. Vi har en aktiv bibliotekar som organiserer og holder biblioteket ved likeog sammen med styret sørger for nye kataloger. En interessert sekretær som også tar ansvar for kontakt med Posten, folkebiblioteket og skolene for på nytt å invitere skolene til et arrangement på folkebiblioteket. En nettredaktør som arbeider med klubbens nettside og en redaktør som gir ut Filateli-Nytt. En kasserer som tar ansvaret både for lotteri og organisering av utvalgsheftene i tillegg til de pålagte kassereroppgavene. Et medlem som har startet en dugnad for å lage en temasamling om Atlanterhavet som vi kan stille ut på akvariet i Ålesund. Vi har ei gruppe som arbeider med den regionale utstillingen ÅLESUND Vi har ei gruppe som samler sammen og setter opp auksjonsobjekter. Vi har ei gruppe som reviderer klubbens vedtekter. Vi har flere aktive skribenter og utstillere blant våre medlemmer. Noe er sikkert glemt, men lista over vitner om en svært aktiv klubb med medlemmer som tydeligvis trives sammen. Naturligvis har vi noen Tordenskjolds soldater, men teller vi opp så blir vi ganske mange som med stort og smått sammen drar lasset. Vi har i år fokusert litt ekstra på rekruttering av nye medlemmer, og noen nye navn har kommet til på listene våre. Det er svært positivt at klubben vokser, men like viktig blir det å få medlemmer vi sjelden ser, til å komme på møtene våre. Årets to siste arrangement blir Frimerkets Dag som også i år arrangeres på Ålesund Postkontor og ei ny runde med utstilling på folkebiblioteket i Ålesund. Vi skal på nytt invitere skoleklasser til å komme på biblioteket for å se på samlingen som vi stiller ut, og vi skal også denne gangen lyse ut en skrivekonkurranse med en pen bokpremie som gevinst. Denne gangen skal samlingen stå oppsatt 14 dager i november/desember. Jeg håper noen av klubbens aktive pensjonister også denne gangen stiller opp dersom noen av klassene ønsker at vi skal være til stede. Helt til slutt minner jeg om årsmøtet som annonseres annet sted i bladet. Klubbens medlemmer oppfordres til å stille opp om de får forespørsel fra valgkomiteen. Arve Hoel 5

6 Vi hører til her Vi har kultur for å skape noe og lykkes. Sparebanken Møre er en del av denne kulturen. Akkurat som deg. 6

7 Paquebotbrev fra Ulsteinvik? Ja, en må virkelig ha lov til å stille spørsmålet... Hadde Ulsteinvik så hyppige og regelmessige anløp av utenlandske skip at der var behov for et paquebot-stempel, slik dette brevet gir inntrykk av?, fig. 1. Well, i første rekke bunner denne «skepsissen» min i at jeg under mine paquebotstempel registreringer gjennom mere enn 30 år IKKE har sett eller hørt om paquebotbrev fra Ulsteinvik før... og så dukker plutselig dette brevet opp i Nederland på en online auksjon i 2008??? OK, brevet er et av mange som er sendt til samme adresse i Canada... der flere er påsatt norske paquebot-stempler Fig. 2 som jeg stiller meg noe tvilende til, men som så ofte før innen filateli og posthistorie MÅ en være åpen for alle muligheter...! Ulsteinvik postkontor fikk status R2 fra 1. januar 1993 og var underlagt Ålesund - så det mest sannsynlige vil jo kanskje være at dette paquebotstempelet kan være påsatt ved postterminalen i Breivika? > Fig. 1 - Skipsbrev med færøyisk frankering, postbehandlet og annullert Ulsteinvik. Påsatt paquebotstempel og maskinavlest ved ankomst Canada, se strekkode nederst på konvolutten. 7

8 Fig. 3 Ja, ikke bare sannsynlig, men ganske så sikkert ved nærmere undersøkelse. Se f.eks, likheten med dette prøveavtrykket jeg fikk oversendt fra postterminalen i Breivika (fig. 2) for en ca. 6-8 år siden. Der har den nedre rammelinje det samme bruddet ca. 1/2 cm fra venstre hjørne samt nedre høyre hjørne der linjene ikke går helt sammen! Ja, som en ser av konvensjonens bestemmelser og retningslinjene som er angitt i håndboken i 1997, så kan der nesten ikke være tvil om at dette brevet er riktig frankert og postbehandlet som Grasrotandelen - Vil du gi din støtte til Aalesund Filatelistklubb? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller en forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i Aalesund Filatelistklubb. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tippings Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på: innlevert skipspost i Ulsteinvik... datoannullert etter forskriften, videresendt til Ålesund i samlekonvolutt der det er påsatt paquebotstempel (Ålesund nr. 2) og tydelig ankommet Canada, der det er maskinavlest!! (Se fig. 3) Well, i så tilfelle en helt ny og annen «vri» på tolkningen av den internasjonale skipsposttjenesten. Dermed for meg en spennende postal dokumentasjon til færøysamlingen og ikke minst vår lokale posthistorie her på Møre. Einar Måseidvåg Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: 1. Hos Kommisjonær. Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort. 2. SMS: GRASROTANDELEN til 2020 (tjenesten er gratis. 3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no. 4. Norsk Tipping Mobilspill. Mer informasjon finnes på Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrot-andelene genererer for de enkelte Grasrot-mottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrot-andelen! Leif-Otto Engelberg, kasserer 8

9 Særstempler brukt i Ålesund Bruken av særstempel regnes fra opprettelse av feltpostkontor i Med betegnelsen feltpostkontor er det i dag naturlig å tenke på militære aktiviteter, men dette er et eget samleområde. De norske feltpostkontor har to hovedgrupper, de som har militær karakter og de som har sivil midlertidig posttjeneste. Disse kommer under motivfilatelien, og fikk etterhvert en illustrasjon i stempelet. Det første sivile særstempel er brukt av feltpostkontor nr. 3 under det 9. Almindelige Norske Land-brugsmøte på Filipstad hvor det var utstilling av husdyr og landbruks-produkter. Det første stempel med egen tekst for det spesielle arrangement kom i Da ble det laget et stempel for Bergensutstillingen som ble brukt etter at det først var brukt feltpoststempel nr. 5. Det første særstempel med egen tekst for arrangementet ble brukt ved Bergensudstillingen 1. mai til 2. oktober1898. Dette ble brukt i tillegg til feltpoststempel nr. 5. Muligens var det også en overlapping i bruken av disse stemplene. Det første stempel med illustrasjon/ motiv kom i Det var et maskinstempel som ble brukt på Amundsens Særstempel med motiv ekspedisjonsskipet Maud. Båten var bygd i 1917 for Roald Amundsen. Solgt til Canada i 1926 og forliste samme år. Eksempel på de første særstempel. Det var samme stempeltyper for militære og sivile feltpostkontor. Det første særstempel var i bruk for militære i 1888, mens det første for sivile formål var stempel nr. 3, brukt ved landbruksutstillingen på Filipstad og landbruksmøte i Christiania 28. juni til 3. juli Det gjengitte stempel nr. 7 var i bruk ved Ynglingeforeningens verdenskonferanse i Frimurerlogen i Kristiania 19. til 24. august polkort 13. september Motivet er ekspedisjonsskipet Maud, oppkalt etter Norges dronning. Motivet var også brukt i et stempel i Neste illustrasjon har vi ikke registrert før ved Oslo Filatelistklubbs utstilling DE-NO-FI i Motivet var Akershus festning. Noe særlig bruk av illustrasjoner/motiv i stemplene ble det ikke før i 50/60-årene. 9

10 10

11 Ambulerende postkontor 20. april til 11. mai 1960 brukt under anløp i Ålesund. Motivet er bilfergen M/F «Bunte Kuh», bygd i 1957, ordinært i trafikk mellom Hamburg og Helgoland. Bruk av særstempler i Ålesund må sies å ha vært forholdvis lite, bortsett fra Frimerkets dag-stemplene. Det er brukt fire stempler i Ålesund ved flytende varemesser. Der var ambulerende postkontor ombord og stempelet ble brukt ved de forskjellige anløpssteder. Et av disse flytende varemesser gikk mellom Gøteborg og Ålesund, og dermed ble byens navn med i stempelet. Messa «Nordkontakt» i 1960 var ombord i bilferga M/F «Bunte Kuh» som besøkte kysten fra Kristiansand til Tromsø. Ambulerende postkontor 27. april til 16. mai brukt under anløp i Ålesund. Motivet er M/F «Cort Adeler», bygd i 1961, ordinært i trafikk mellom Larvik og Fredrikshavn. De tre øvrige flytende varemessene hadde navnet «Sjøkontakt». De besøkte Ålesund i 1962, 1964 og Ambulerende postkontor 21. april til 9. mai 1964, brukt under anløp i Ålesund. Her er byens navn med i stempelet, da denne turen startet her. Båten som ble brukt var M/F «Bremerhafen», men motivet i stempelet var det samme som i 1962 (M/F «Cort Adeler). I disse tre årene var det tre forskjellige båter som trafikkerte, men motivet i alle tre særstemplene var det samme, M/F «Cort Adeler». Ambulerende postkontor 1. mai til 2. juni 1965, brukt under anløp i Ålesund. Båten som ble brukt til denne varemessa var M/F «Varberg», bygd 1940 i Varberg. Motivet i stempelet var fortsatt M/F «Cort Adeler». Først i 1967 kom det første særstempel til bruk i Ålesund. Det var under Nordsjømessen, en varemesse som ble holdt i august Det ser ut til at det går flere år mellom hvert nytt særstempel som ble brukt i Ålesund i tida fremover. Enten vegret postkontoret seg for å skaffe slike stempel, eller det var liten interesse fra de forskjellige arrangører til å få laget slike stempler? 11

12 8 A O A J = K I E I! C " L A > A H ' J J = I A J E C H %! > A J " " " 7 J H F " 6 E I = C # > A J % " # 7 J H F! 6 E I = C > A J! 7 J H F 6 E I = C # $ > A J % $ 7 J H F 6 E I = C " 5 A H A I K J = J A A B H = = K I A F L H A A J J I A H M M M B H E A H A D K I A J 8 E J = A H F A H A C I A C A H A B A J = C A I A C I A H B H A J E E A L A H E C A H J E L H A I J A = K I E I E L A > A H 6 = C A H A J = J I I = H J I K E C - F I J B H E A H A ( E A. +, - 0 ) 7-4 ) 5 * - 4 / / 2 I J > I # & 5 A J H K # & " * A H C A 6 A A B " % # #! " ". = N " %! $! # # E I = = H > A H E A H A D K I A J ) 5 I J H A 5 I J H A J # % * A H C A 6 = C A H A J = J L H H A F H A I A J = J E I 5 J A E H E I J E = I A. H E A H A H H A 8 C = J A ' # & I 6 A A B "! 12

13 Særstempel for Nordsjø-messen som ble holdt 16. til 27. august Motivet er en sunnmørsåttring som også er i Ålesunds byvåpen. Neste særstempel kom i 1971, brukt ved en speiderleir i Vegsund. Det er det eneste særstempel vi har registrert ved et annet postkontor i kommunen enn Ålesund postkontor, utenom Frim. dag. Sunnmørsleiren 5. til 11. august 1971, speiderleir for gutte- og pikespeidere fra Sunnmøre krets av NSGF og NSPF. Forbundenes logo, speiderlilje og trekløver. I forbindelse med 200 års jubileet for Sunnmøre landbruksselskap i 1973 var det laget særstempel med motiv en gammeldags plog. For første gang ble det i Ålesund Det første stempel for Frimerkets dag i Ålesund. utformet et særstempel som ikke var rundt, slik det alltid hadde vært tidligere. I 1975 ble det første Frimerkets dagstempel brukt i Ålesund. Det var også tidligere ved enkelte arrangement forskjellige sted i landet i forbindelse med Frimerkets dag brukt spesielle stempel, men fra 1975 ble det alminnelig at det samme stempel ble brukt rundt om i landet med postkontorets navn i stempelet. I 1976 ble det brukt slikt stempel i Ålesund, mens etter det vi kan se ikke ble brukt i 1977 til Fra 1980 og videre er det Frimerkets dag-stempel hvert år. Det vil ta for stor plass i bladet å gjengi alle disse stempel. Utstillinga Posten i Ålesund ble holdt 20. til 26. september 1976 i Aalesunds Særstempel i bruk 26. august til 2. september 1973 for Sunnmøre landbruksselskap. Opprinnelige navn var: Syndmøre Practiske Landhusholdningsselskab. Brevhus med særstempel var opprettet i Aalesunds Museum, hvor det var en utstilling som viste utviklingen av postbefordringen i distriktet. Motivet på stempelet var M/S «Eira», bygd i

14 Importør for: MYNT - FRIMERKER - TELEKORT NORGE PINS - REKVISITA - ENGROS Bøleveien 131, 3713 Skien Telefon Telefax thomastv@online.no Vår forhandler i Ålesund: ERNST OLSSON Kirkegt ÅLESUND Telefon Priv SIVILINGENIØR PATRICK YOUNG AS RÅDGIVENDE INGENIØR MRIF KONGENSGT ÅLESUND - Byggeledelse - Taksering av fast eiendom - Prosjektledelse - Skadetakster og -skjønn Ålesund Storsenter 6003 Ålesund Tlf gjortz@libris.no Vi fører utstyr for frimerkesamlere BRANNSIKRING Vi brannsikrer deres bygg. Sikker varsling og rømning

15 Propaganda for den internasjonale frimerkeutstillingen «Norwex-80» 13. til 22. juni Museum. Det var et samarbeid mellom Ålesund Postkontor, Aalesunds Museum og Aalesund Filatelistklubb. Den store filatelistiske begivenheten i 1980 «Norwex-80» ble markert med særstempel rundt i hele landet. I Ålesund var det i bruk 18. og 19. april Som regel kunne det gå flere år mellom bruken av særstempel, og det var gjerne messer og utstillinger som fikk stempel. Sunnmørsmessa i 1981 fikk sitt stempel og samme motiv ble brukt i stempel til Ålesundsmessa 2 år senere. Fra 1981 ble det innført stativdatostempler med motiv. Mange turiststed fikk Ålesundsmessa - varemesse i Ålesund 11. til 19. juni Motiv som Sunnmørsmessa. Åpningen av de undersjøiske tunneler til Ellingsøy, Valderøy/Giske og Godøy fikk eget særstempel 20. oktober Vi fikk særstempel til den regionale frimerkeutstillingen Ålesund 89, og senere Stativdatostempel med Brosundet som motiv. Tunnelåpning 20. oktober Sunnmøresmessa - varemesse i Ålesund 13. til 21. juni Motivet er en geometrisk figur. slike stempler og dette kan være et eget samleområde. Vi kjenner til flere i vårt distrikt. Ålesund fikk et slikt stempel i bruk fra 27. mai Motivet er Brosundet. Stempelet er fortsatt i bruk periodevis, og er fortsatt tilgjengelig ved Ålesund postkontor. Den norske matfestivalen i Ålesund. Særstempel 4. til 10. september

16 til Ålesund 91 og Ålesund 2001, og til den nasjonale frimerkeutstillingen Ålesund 98. Fakkelstafetten som dro rundt i landet medførte motivstempler ved mere enn 70 postkontor. Det var samme motiv i stemplene bortsett fra postnummer, sted og dato Ålesund var datert Den norske matfestivalen i Ålesund 1994 fikk særstempel med en skje som motiv. Samme motiv ble også brukt 5. til 9. september Det 10. Bybrannløpet i Ålesund 18. januar 1997 fikk også sitt særstempel. Deretter må vi til årtusenskiftet. Markeringen av dette var særstempel ved alle landets postkontor med samme motiv, stempelverk. Dette var i bruk 31. desember (Egentlig et år for tidlig.) Generalforsamlingen i Norsk Luthers Misjonssamband ble holdt i Ålesund, og særstempelet GF 2000 markerte dette. Tall Ship s Race var innom Ålesund i 2001 og fikk sitt særstempel. Skulle det være noen stempel vi ikke har fått med så hører vi gjerne fra våre lesere. ojm Avtrykk av Frimerkets Dag-stempel etter 1975, Fakkelstafetten og Årtusenskiftet er ikke tatt med p.g.a. plassmangel. Kilder: «Håndbok over Norske særstempler» av Odd H. Johannessen. «Filatelistisk Årbok» «Håndbok over norske filatelistika». 16

17 Samlertreff på Sjøholt Søndag 25. oktober var der samlertreff på Sjøholt. Dette var et fellesarrangement mellom Ørskog Historielag og Aalesund Filatelistklubb. Lederen og undertegnede møtte i god tid før åpning for å sette opp en halv ramme som vi viste måter å samle frimerker på. Klubben hadde også et stort bord hvor også Postkortklubben ble markedsført. Etter hvert kom det handlere fra: Kristiansund, Molde og vår egen Lars Muribø fra Valldal. Historielaget hadde egen stand med visning av gamle postkort og bilder fra Ørskog/Sjøholt. De har gjort et imponerende arbeid med å samle inn dette materialet og få det på CD-plater, slik at det er bevart for ettertiden. Utover dagen var det et jamt sig med folk innom. De fikk informasjon om måter å samle på og bladde ivrig i kassene til handlerne. Men det er kanskje en tanke å legge det neste treffet til en lørdag da det er mere folk ute, spedsielt foreldre med barn. Frimerkeklubben hadde også med en stor kasse med frimerker som en kunne plukke gratis fra. Dette var ment for barn og vi hadde også andre små ting på lur til barna. Men det var ikke et eneste barn innom. Noen få voksne fant noe som de tok med. Etter en stund smakte det godt med kaffe og svele som noe damer serverte fra kjøkkenet. Etter å ha fulgt med publikum en stund så det ut som de fleste som var samlere fant noe i alle de kassene som var til å lete i. Jeg hadde med både postkort og noen konvolutter hjem. Utsnitt av Muribøs utvalg av postkort og brev. (Foto: EM) 17

18 Stedet for kreativ innramming Kipervikgt Ålesund Telefon

19 Det kom også en ung dame fra Bygdebladet og intervjuet oss fra Frimerkeklubben, de fra Historielaget og handlerne. Jeg tror hun fikk et helt annet syn på dette å samle, spesielt gamle postkort og konvolutter fra brevhus som er borte for mange år siden. Det er jo historie som blir tatt vare på. Foto: EM Etter hvert minket det med folk og det var på tide å pakke sammen, men jeg tror at de som var til stede, både handlere og samlere var godt fornøyd med dagen. Frimerkeklubben fikk også to nye medlemmer denne dagen. John M. Vinje Sto tor interesse e for klu lubbauk auksjo sjonen Til klubbauksjonen 10. oktober var det innlevert 284 objekt. Alt fra norske hele ubrukte ark og frimerkehefter til postkort, dubletter i innstikksbøker, årssett, klipp, førstedagsbrev og esker med varierende innhold etc. Ca. 25 budgivere var til stede i salen, og det var kommet inn flere skriftlige bud. I omfang var kanskje dette den største auksjon vi har hatt. Interessen blant byderne var stor, og utropsprisen var satt lavt. Likevel var totalt utrop på kr ,. Av de 284 objekter ble over 200 solgt. Mange objekter ble solgt over utropspris. Beste pris oppnådde ei stor kasse med masse forskjellige brev, store og små, og mange firmakonvolutter. Utrop kr 100,. Den som fikk tilslaget måtte betale kr 350, + 10 % gebyr til klubben for denne kassa. Vedkommende som fikk tilslaget kan glede seg til mange timer koselig arbeid med å sortere ut «gobiter». Klassiske norske frimerker var det mindre interesse for og ble ikke solgt. Det som ble solgt ble fordelt på flere kjøpere, og det var mange som gikk fra auksjonen tilfreds med en følelse av å ha gjort gode kjøp. Jeg observerte at mange av byderne som kom på auksjonen ikke var medlemmer av klubben, og vi håper og ønsker at vi får se dem senere på våre møter. Det viser seg at det er langt flere som samler frimerker som ikke er medlemmer av en frimerkeklubb. J-PG 19

20 Norges statsbaner bilrutenes fraktmerker og sparemerker fra Aalesund Landmandsbank Jeg har noen kommentarer og tilleggsopplysninger til Arve Hoels interessante artikler Norske jernbanemerker i Filateli- Nytt nr. 1/2008 og Sparemerker fra Aalesund Landmandsbank i Filateli-Nytt nr.4/ Norges statsbaner bilrutene I min samling har jeg tre fraktmerker av den første typen av NSB bilrutenes fraktmerker, og som er benyttet på strekningen Ålesund Åndalsnes. Disse merkene ble utgitt i ca Til merkenes motiv er NSBs fraktmerker for tog fra denne tiden benyttet, mens de er trykt i gul farge og overtrykt BIL. De tre merkene har valørene 30 øre, 50 øre og 100 øre, og er ifølge Brofos katalog nr. 4, nr. 5 og nr. 12. Merkene er vist i illustrasjon 1, 2 og 3. To forskjellige stempler er benyttet på merkene. Stemplene er forholdsvis store, så hele stempelet blir ikke med på fraktmerkene. Det førstnevnte merket har stempelavtrykk «Statens.../ Ålesund Å... / Spjelk...», så dette merket er sannsynligvis stemplet i Spjelkavik. De andre to merkene er stemplet med det andre stempelet. Det er fraktmerket i illustrasjon 2 som har mest av stempelet, og det kan her leses «State... / Ålesund... / / Ål...». Dette stempelet har også ramme rundt teksten. På ebay ble det i vår solgt et merke med valør 70 øre av denne fraktmerketypen, og som viser en større del av stempelet. Dette merket har deler av to stempelavtrykk. Jeg tror at stemplenes tekst er «Statens bilruter / Ålesund Åndalsnes / Spjelkavik» og «Statens bilruter / Ålesund Åndalsnes / (Dato og år) / Ålesundruta», men dette får vi visshet om når hele stempelavtrykk blir kjent. Jeg regner med at det andre stempelet er benyttet i Ålesund eller i Åndalsnes. I tillegg har jeg en del av et fraktbrev med fraktmerker for både NSB bilrutene og NSB jernbane for en pakke som er sendt med Ålesundruta. Bilrute-merkene er fra en serie som ble utgitt i ca De minner om billetter, da de er trykt i ruller. Merkene har lim på baksiden for at de skulle festes på fraktbrev eller 20 Ill. 1 Ill. 2 Ill. 3

21 Ill. 4 pakker. Fraktbrevet er for en forsendelse med filmer som er sendt fra Vike U. L. kino i Vikebukt til Kommunenes filmsentral i Oslo. Jeg regner med at Vike U. L. kino betyr Vike Ungdomslags kino. Pakken er sendt med Ålesundruta, sannsynligvis fra Vikebukt til Åndalsnes, hvor den i Åndalsnes er blitt sendt videre med tog til Oslo. Alle frankeringsmerkene, det vil si både for bilrutene og for statsbanene er etter all sannsynlighet limt på fraktbrevet ved NSB bilrutenes kontor i Vikebukt. Det var på denne tiden vanlig at samlet beløp for hele forsendelsen av en pakke som skulle sendes med to forskjellige transportmåter eller med to forskjellige transportselskaper, ble betalt med kjøp av de aktuelle transportselskapenes fraktmerker. Her har vi et eksempel på at NSB bilrutenes kontor i Vikebukt også brukte NSB jernbanens fraktmerker. Jeg regner med at hele beløpet for pakkeforsendelsen ble betalt av avsenderen til NSB bilrutenes kontor i Vikebukt, og at dette kontoret tilbakebetalte til NSB jernbanen den delen av beløpet som forsendelsen med tog kostet. Alle merkene er stemplet «VIKEBUKT / 21 SEP / NSB Bilruter / Ålesundruta». Dette stempelet har også ramme rundt teksten. Fraktbrevet har merker for NSB bilrutene med de følgende valører. Et par med 20 øres-merker, 100 øre, 200 øre og 500 øre, som ifølge Tiemers katalog er henholdsvis nr. 41, nr. 49, nr. 50 og nr. 51. Delen av fraktbrevet er vist i ill. 4. Jeg har også enkeltmerker av nr. 50 og nr. 51 som er stemplet med det samme Ålesundruta-stempelet, sannsynligvis i Ill. 5 21

22 1971. I tillegg har jeg et merke med valør 10 øre, som ifølge Tiemers katalog er nr. 40, 10 øres merket, som er stemplet i 1971, er vist i illustrasjon 5. Ill. 9 Ill. 6 Sparemerker Jeg har et 10 øres sparemerke fra Aalesund Landmandsbank. Det viser at denne banken også hadde sparemerker med en annen valør enn 2 øre. Sannsynligvis hadde de også andre valører enn 2 øre og 10 øre, for eksempel 5 øre. Videre så tror jeg at det ble benyttet en sparebok for hver valør. 10 øres-merket er brunt. Det har lim på baksiden, så det er ikke brukt. Illustrasjon 6. Ill. 7 Jeg har ellers i min samling de følgende sparemerker. Bergens Skillingsbank (2 øre, 5 øre, i to forskjellige trykninger, og Ill. 8 Ill. 10 Ill øre). Merkene fra Bergens Skillingsbank er meget interessante, da de i en periode kunne benyttes som skattemerker, i forbindelse med betaling av skatt til Bergen kommune. Jeg har skrevet en artikkel om dette i Den Blaa Løve nr. 3/ 2000, som er medlemsbladet for Bergens Filatelist-Klub. Illustrasjon 7. Haus Sparebank (5 øre, 10 øre og 30 øre), illustrasjon 8. Kristiania Folkebank (2 øre), illustrasjon 9. Kristiania Ørebank (to forskjellige trykninger av 2 øre), illustrasjon 10. Strandebarm Sparebank (1 kr og 5 kr), illustrasjon 11. Vestfoldbanken (et kort med 1 kr sparemerker, på både forsiden og baksiden av kortet). I tillegg har jeg noen spesielle sparemerker. Disse er fra Samvirkelaget (kr 2), Gressvik Samvirkelag (par med kr 1), Arbeidernes Landsbank, feriekasse (10 22

23 øre), NSB reisesparemerke (25 øre) og Norsk Bok-sparemerke (2 øre), illustrasjon 12. Det eksisterer flere av denne type sparemerker, og også fra andre banker. Illustrasjon 12 Om noen har opplysninger om andre sparemerker, så håper jeg at de skriver om disse sparemerkene i Filateli-Nytt. Knut Glasø Småplukk ved John Tilbakeblikk på frimerkeåret så langt Det har jo kommet en hel del frimerker (norske) i fra nyttår og frem til nå. Julemerkene venter vi på. Det som flere samlere diskuterer: kommer det ut for mange frimerker i Norge? Er det bruk for alle disse merkene, hvor mange blir brukt til frankering? Vi som samler finner nesten aldri de merkene som har høy verdi som brukte og postgåtte merker. De som vi har i våre samlinger er nesten alltid kjøpt på posthuset den dagen de kommer ut. En annen ting er at det blir vanskeligere for samlere som ikke bor i nærheten av byer eller store bygdesamfunn å få kjøpt merkene. Post i butikk har sjelden nye merker den dagen de kommer ut og da må en enten dra langt for å kjøpe disse eller abonnere på merkene. Jeg må dra åtte mil tur/retur for å kjøpe merker på utgivelsesdagen. Nå får heldigvis flere og flere Post i butikk stempel med stedsnavnet tilbake etter press fra samlere overfor posten sentralt om dette. Jeg samler norske merker i fortrykksalbum og det er ikke bare merkene som koster en del å skaffe seg på grunn av stort opplag, men albumbladene koster jo også ganske mye når det er mange merker som skal ha plass. Jeg har hørt at portoen skal gå opp til neste år igjen på grunn av at det blir færre sendinger som går med posten. Når en ser på merkene som har kommet ut så langt dette året er det den vanlige blandingen av jubileum og andre motiv. Som samler av kongemerker skulle jeg ønske meg et merke med kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai. Noen tanker rundt dette å samle frimerker. John M. Vinje 23

24 24

25 Hjelpestempel Viddal Viddal postkontor i Hjørundfjord ble opprettet som brevhus, nedlagt Avbildet konvolutt er således stemplet siste dag Stempelet benyttet siste dag er et såkalt 22 mm stempel som var tatt i bruk fra Viddal fikk gravert sitt stempel , deretter ble stempelet sendt til Viddal postkontor og tatt i bruk trolig i løpet av oktober Men så var det historia om hjelpestempelet Viddal fikk status som poståpneri fra , og et schweizerstempel ble derfor gravert og sendt fra Oslo Dette stempelet var i bruk som eneste stempel helt fram til 1943 da det ble sendt inn til reparasjon. Langangen noterer at schweizerstempelet har gjennomgått en generalreparasjon hvor skraveringen er fjernet og arabiske tall er satt inn i stedet for de latinske. Dette nye toringsstempelet er sendt fra Oslo og er i bruk fram til nytt stempel kommer i I mellomperioden mellom innsendingen av et slitt schweizerstempel og returen av et nyreparert toringsstempel, blir det brukt et hjelpestempel. 25

26 Johan R. Sunde AS 6037 Eidsnes Daglegvarer Fargehandel Tlf.: Fax: Jernvarer Hobbyartiklar Tlf.: Fax: Godt utvalg i postkort og brev med tilknytting til Møre og Romsdal. Vi har kanskje det du mangler? Har du postkort til salgs? Vi kjøper stedskort fra heile landet. Be om tilbud! kjøp og salg av postkort og brev div. samleobjekter 6210 Valldal - tlf

27 Hjelpestempelet ble sendt fra Oslo og returnert til Oslo Avbildningen av schweizerstempelet og toringsstempelet er hentet fra Børseths bok om poststempler fra Møre og Romsdal. Klippet med hjelpestempelet som her er avbildet er stemplet Viddal Børseth har ikke avbildet hjelpestempelet i sin bok, men siden stempelet var brukt i nærmere tre måneder så skulle det finnes en del avtrykk av det. Skulle noen av leserne ha et brev med hjelpestempel Viddal, så kan de jo skrive noen ord om det i bladet. Kilder: Dag Erik Børseth: «Poststeder i Møre og Romsdal» Anders Langangen: «Hjelpestemplene », bearbeidet og utgitt av Jarl A. Aspaker. Anders Langangen: «Norsk datostempler - del 3» Arve Hoel Aalesund Filatelistklubb hadde også i år en PR-stand på postkontoret i Ålesund sentrum - i samarbeid med den lokale filatelitjeneste (der Ingunn Svenvik er vår gode støttespiller). Flere av klubbens medlemmer stilte opp og samtalte med interesserte publikummere som var innom for å skaffe seg lokalt førstedagsstempel og Frimerkets Dagstempel på de nye frimerkene. Spesielt var også nytt personlig frimerke med motiv av Stafseth-huset ved Apotekertorget.; flere benyttet også anledningen til å supplere «beholdningen» av personlige frimerker med motiv monogram tilhørende fotballcup-finalistene AaFK og MFK. Vi fikk også notert navn og «samleområder» på noen av de besøkende - til oppfølging og forhåpentlig medlemsregistrering. Vi kan vel igjen konstatere at det er «mange» som samler eller har liggende frimerker og postkort i mer eller mindre systematisert form - så vi har en utfordring mht. å få disse med i klubb-miljøet! L-OE KLUBBENS LOVER Årsmøtet nedsatte en gruppe som skulle vurdere justering av klubbens lover. Gruppen legger fram sin innstilling på årsmøtet Medlemmer som ønsker å se justeringsforslaget FØR møtet, bes ta kontakt med Arve Hoel eller Leif-Otto Engelberg. 27

28 Variant på NK 1127 Posthorn (Del 2) Etter min første artikkel om dette frimerket i Filateli-Nytt nr , sendte jeg ned originalmerket til hr. Peter Schweizer i Danmark da han må kunne foreta en langt mere og omfattende undersøkelse. Ja, jeg følte faktisk at dette kunne det være behov for..., spesielt da Peer- Christian Ånensens gjennomgang av dette merke i NFT nr. 10, 1995 kunne tyde på at hans studiemateriale i første rekke stammet fra 1. opplag, se f.eks. fig. 1. C A B A = Farget strek i O. B = Fargeløst område. C = Tykk fargestrek i tallsirkelen. Fig. 1 OK, dette var nok en konklusjon jeg kom til i august i år, da jeg fikk tilsendt følgende svar på min henvendelse til frimerketjenesten, se fig. 2. Fig. 2 28

29 Når det gjelder feil B, fargeløst område på illustrasjonen, har Peter en lang og detaljert beskrivelse av hvordan en oppnår fargeseparasjon på moderne stikkdyptrykksmerker i to eller flere farger, som han avslutter slik: «Her ligger årsagen til fejl B i dit mærke. Under trykprocessen kan der opstå forskellige - ganske vist meget minimale - forskydninger. Disse forskydninger betyder, at en del, som kun skal have f.eks. den grønne farve, også har fået noget af den lilla farve forud. Der ligger altså 2 lag farve på hinanden. Et sådan «tykt» lag har ofte tendens til, ikke at kunne sidde fast på papiret - det løsner sig og falder af. (Man kalder det «afsprunget farve».) Normalt opstår denne situation, hvis gravyren på et stikdybtryksmærke nogle steder er særlig dybt og stregen bred. Farven til stikdybtryk skal være ret pastøs - tykflydende - for ikke at løbe ud af gravyren efter indfarvningen. Resultatet er så, at farven ligger «ovenpå» på papiret - man kan føle den med en finger. Ved dit mærke er så det sket, at det tykke lag af to farver ovenpå hinanden, ikke kunne sidde fast på papiret - og er «sprunget af»! Med et farveløst parti som resultat. (Først en undersøgelse under mikroskop afslørede den virkelige årsag, i stedet for de 3 tidligere nævnede muligheder i din første artikkel som kun baserede sig på mere overfladiske undersøgelser - og tidligere kendte årsager for «farveløse» partier på stikdybtryksmærker.) Men ikke desdo mindre ligger «afsprungen farve» på samme linie, som de 3 tidl. anførte årsager: Det må betegnes som «tilfældighed»!» Nå kommer vi til de to feilene A og C på illustrasjonen: «De skyldes beskadigelser af trykcylinderens overflade!!! John Wulf (lederen af det danske frimærketrykkeriet) gav en nærmere forklaring på den «tvivl», som jeg lagte i mit første svar til dig, ved at skrive «det er mest sandsynligt, at...». Hvis du beskadiger en cylinder, ser det mest sådan ud: Det vil sige, at der er skarpe kanter. Hvilket så giver et specifikt udseende på grund af de «skarpe» kanter. De beskadigelser, som er årsag til de to farvestreger på dit mærke, er derimod «bløde» fordybninger: De kan være påført, (enten først med kopper - eller senere cromlag), men også allerede være opstået under belægningen af trykcylinderen inden prægningen. (Hr. Wulf mener, at det er muligt, at man har forsøgt, at glatte overfladen lidt, for at farven skulle blive så lyst som muligt - og dermed mindre påfallende. Alternativet havde været, at man skulle fremstillet en helt ny trykcylinder (!), da placeringen af fordybningerne, gør det svært at rette uden at muligvis beskadige tegningen.) Her er der entydig tale om det jeg i min rubrik «Tryk, snyd og varianter» i DFT kaldte for en variation! Da mærket stammer fra nederste rand, må positionen ligge mellom 91 og 100. Og der har været flere eksemplarer med denne variation, da den vil findes på hvert 3. ark! - indtil oplagets slut eller cylindern blev skiftet ud. 29

30 Vi støtter Aalesund Filatelistklubb i arbeidet med at flere, både unge og eldre tar del i en spennende og positiv hobby. Rica Parken Hotel har i dag unike rom, deriblant 17 flotte suiter konferanse- og selskapslokaler med kapasitet fra 2 til 750 gjester... utsøkt mat i hotellets restaurant Brasserie Normandie... nyåpnet lobbybar Ålesund... flott trimrom med førsteklasses utstyr og sauna Ønskes mer informasjon eller tilbud på alt fra bryllup til konferanser, ta kontakt med oss: Tlf Fax parken@parkenhotel.no Rica Parken Hotel 30

31 Kongebesøk i Ålesund - Kroningsferden På kroningsferden til Haakon 7. kom landets nye konge på fem timers langt besøk den 13. juli Og om byen hadde hatt en lunken holdning ved forrige kongebesøk, så eksploderte den nå av Om der er nogle af disse beskadigte eksemplarer fysisk tilbage, er naturligvis umuligt at besvare, så indtil videre er du den lykkelige ejer af et «unicum»!!! Ja, det ble en lang forklaring. Men jeg føler at den var nødvendig for at du kunne forstå bedømmelsen af dit mærke...! PS: Jeg så meg dessverre nødt til å for-korte denne lange forklaringen noe..., men med en slik kjennskap til frimerkefremstilling og den trykktekniske bedømmelsen har Peter Schweizer og John Wulf vært til uvurderlig hjelp! Med min stahet i tillegg kan Filateli- Nytt presentere denne nye varianten som tidligere ikke har vært dokumentert. God jakt!!! Kildene er nevnt i teksten. Einar Måseidvåg begeistring. Tusener av mennesker var kommet fra distriktet inn til byen. Kongeskipet «Mira» la til på nordsiden av Skansekaia. Da skipet var tre kabellengder fra land istemte sangen på kaia, «Ja, vi elsker», som ble sunget av den store folkemengden. Ordfører Aarflot, byfogd Rønneberg og Amtmannen gikk om bord for å ønske velkommen. På kaia ble formannskap, embetsmenn og ledere av ulike korporasjoner presentert for Kongen. Et kraftig nifoldig hurra ble utropt. «Gamle folk som nu for første gang så den norske kongen, ble dypt beveget. Vi la merke til mange som førte hånden til øyekroken», skrev Søndmøre Folketidende. Kongen og Amtmannen kjørte en rundtur i byen «under mængdenes jubel». Ved kirketomta på Aspøy ble det gjort stopp for at Kongen skulle legge ned grunnsteinen til den nye kirke. Det ble lagt ned et skrin med dokumenter og mynter m.m. Byfogd Rønneberg utbragte et leve for Kongen. Kong Haakon brukte hurtigruteskipet «Mira» som kongeskip på ferden langs kysten på vei til kroningen i Trondheim. Kongefamilien stoppet flere steder langs kysten. På den måten fikk den nye kongefamilien besøke byer og kommuner langs kysten. Fra Trondheim tilbake til Christiania (Oslo) etter kroningen brukte de kongelige tog. Jeg tror kongefamilien gikk av toget på Dombås og ble fraktet med bil og hesteskyss ned til Åndalsnes, 31

32 hvor de igjen tok toget. Denne slutningen tar jeg på grunn av alle de postkortene som viser de kongelige på vei fra Dombås og til Åndalsnes. Mere om kongebesøk i neste nummer av Filateli-Nytt. John M. Vinje Kilde: Harald Grytten, «Kongelig byvandring». Kong Haakon 7. legger ned grunnsteinen til Ålesund kirke. 32

33 Galizien - også et samleområde Hørt om landområdet Galizien? Ikke det. Da er du i godt selskap. Vi lever i den tro at europakartet lenge har sett ut som det er i dag. Det er feil. Før første verdenskrig var der i Øst-Europa et keiser-dømme Østerrike/Ungarn, og innenfor dette området befant Galizien seg som et kronland. Dette området eksisterte fra slutten av 1700-tallet til etter første verdenskrig. Da ble mesteparten av området tilbakeført til Polen og resten til Ukraina. På den tid Galizien tilhørte Østerrike/ Ungarn var Galizien under østerriksk postforvaltning. At en norsk frimerkesamler skulle interessere seg for dette landområdet høres vitterligen noe merkelig ut. Hvordan startet dette Oddvar Jan Melsæter? Jo, i forbindelse med at jeg holdt på med min Polen-samling skaffet jeg meg en del lotter på auksjoner. Da fulgte det med noen brev merket og stemplet Galizien. Det pirret min nysgjerrighet. Først måtte jeg sette meg inn i historien om dette landområdet og deretter om hvordan brevforsendelsene ble filatelistisk behandlet. Det ble i første omgang til en samling og etterhvert som jeg kom over flere objekter satte jeg opp ei utstillingssamling som jeg også fikk tekstet på tysk. På en nordisk utstilling i Reykjavik oppnådde samlingen 87 poeng, og i tillegg ærespris for behandlingen av emnet. Stilte også ut i Essen i Tyskland. Etter denne utstillingen fikk jeg en henvendelse fra formannen i Düsseldorf Briefmarkenfreunde. Han fortalte at han hadde vært hver dag på utstillingen og fattet interesse for samlingen og studert den nøye. Han ville gjerne at også andre kunne få se og studere det utstilte, og at det ble laget et særtrykk av den. Samlingen ble skannet til Düsseldorf og et eksemplar ligger også i klubbens bibliotek. Det må ha kostet deg en god del penger å få til ei slik spesiell samling som for en stor del består av gammelt materiell? Nei, og det er et poeng. Samlingen er også stilt ut i Norge, og ved to nasjonale utstillinger fikk den kun 67 poeng, ikke en gang kvalifisert til nordisk utstilling. Jeg måtte ut av Norge for å få aksept på at dette var en spesiell samling med stor filatelistisk verdi. Vi som har sett samlingen konstaterer at Oddvar Jan har behandlet og utformet den med stor nøyaktighet og at den er lagt opp på en måte som gir et meget godt og profesjonelt inntrykk, Ikke rart at Oddvar 33

34 34

35 Et nordlandsk auksjonsobjekt og dets historie Et filatelistisk sideblikk på en lokalhistorisk postgang fra et øysamfunn i nord for vel 150 år siden med postførerprofiler fra land og hav bak slitet for å oppfylle Postvesenets krav og folkets behov. Hva kunne vel ikke et auksjonsobjekt fortelle... I en tid, der den papirløse kommunikasjon i form av digitale tele- og satelittjenester i stadig større grad blir mere omfattende, kan det se ut som det samtidig vil bli viktigere å intensivere den kulturbevarende innsatsen. Til denne kategorien hører klart det filatelistiske arbeidet for å registrere og ajourføre posthistoriske data for ettertiden. I denne sammenhengen, vil godt kjennskap til lokale forhold, kombinert med en viss grad av filatelistiske kunnskaper, ikke Jan også fikk en velfortjent ærespris. Hva synes du om bedømmingen du fikk i Norge? For meg synes det som om norske dommere er mest opptatt av samlinger som blir bedømt utfra om de har dyre og spesielle objekter. Det kan skremme mange fra å delta på utstillinger. Du mener derfor at din Galiziensamling er et bevis på at det ikke bare er penger som skal legges til grunn for bedømmelse? Ja, sier Oddvar Jan. Honnør til klubbens fremste utstiller Oddvar Jan Melsæter. Gratulerer med oppnådd resultat. av Helge Musæus Hagenæs Jens-Petter Grebstad bare være nyttig, men faktisk også en klar forutsetning for å oppnå et korrekt og kvalitetsmessig fullverdig produkt. Typisk for denne sektoren innen filatelien, er derfor postale objekter knyttet til nærområdene, som eksempelvis stempelog postkortsamlinger, litterære fagutgivelser over ulike poststeder og -ruter i de enkelte landsdelene, med andre ord det vi vanligvis sammenfatter i begrepet hjemstedssamlinger. For min egen del var det langt på veg en «Askeladden-opplevelse», da jeg for kort tid siden, fra et par av Moldenhauers auksjoner (nr. 65 og 67) i de respektive kataloger, kom over to nordlandske helpostobjekter som umiddelbart fattet min interesse. Begge var tilsynelatende beskjedne i eksteriøret; dvs. uten de mer prangende portosammensetninger og stempelserier de mer «glamorøse» luksusobjektene gjerne kan smykke seg med. Destinasjonen «Bodoe» og den noe unnselige påtegningen «Værø 12/4 58», viste at det her dreide seg om en lokal forsendelse fra Værøy til kjøpstaden Bodø fra Sjøl om den rette strekningen mellom de to stedene bare utgjør ca. 49 nautiske mil, skal det straks vise seg at postgangen på mesteparten av 18-hundretallet, var langt mer besværlig og tidkrevende, enn hva distansen skulle antyde. 35

36 Frimerke- og mynttilbehør ERNST OLSSON Etablert 1971 KIRKEGT ÅLESUND TELEFON Priv Med erfaring i snart 40 år Stort og godt utvalg i det frimerke- og myntsamlere trenger Å P N I N G S T I D E R Mandag stengt. TIRSDAG-ONSDAG kl TORSDAG-FREDAG kl og kl LØRDAG kl Ellers etter avtale telefon STEDET FOR ALLE SOM HAR SAMLERINTERESSE MERKUR TRYKKERI O. J. MELSÆTER Nedre Strandgt Ålesund 36

37 Værøy, eller Værø som det hette dengang, mellom det sydlige Røst og Lofotodden, huset på den tid da disse forsendelsene fant sted, rundt 230 «sjeler», i hovedsaklig konsentrert i den nordlige halvdel på den nærmere 18 kvadratkm. store øya. Her grupperte bosetningen seg igjen over en nordlig (Nordland), østlig (Breivik) og sydlig (Sørland) del av øyområdet - i tillegg til det forlengst fraflyttede Mostad i øyas sydende. Siden den gamle og tidligere Vågankirka (1799) og Prestegården lå begge i Nordlands-bygda, langs den åpne stranda og nordvendt mot Lofotveggen, var dette langt inn i det 20. århundre det naturlige samlingsstedet for øyfolket. - En ytterligere og medvirkende grunn til kirkestedets sentrale rolle i øysamfunnet, var nok dessuten på den tiden gikk praktisk all forbindelse mellom Lofotøyene og de styrende organer, lokalt som Enkeltvektig brev sendt fra Værø til Bodø. Datert Værø 12/4-58, sendt med «Dampskibet Nordcap», stemplet Nordland 23/

38 Kvalitet, kompetanse og pålitelighet er vårt varemerke! 100 års skipskompetanse, utvikling og erfaring har gjort oss til et av kystens best renomerte skipsverft. Vi har høy kompetanse innenfor områdene reparasjon,vedlikehold og ombygging. Verftet har i alle disse år levert nybygg av forskjellike typer. Innen fiskeri har vi bidratt med innovative løsninger som har satt ny standard blant annet innen arbeidsmiljø og sikkerhet. DOKKING - REPARASJON - VEDLIKEHOLD - OMBYGGING - NYBYGG Fiskerstrand Verft AS Risevegen 23 N-6035 Fiskarstrand Telf , Fax , E-post: firmapost@fiskerstrand.no 38

39 sentralt, via Lofoten, fordelt mellom tettstedene Sørvågen/Moskenes, Ballstad, Kabelvåg og Svolvær. Mellom de postbringende dampskipsrutene langs kysten på nord og sør, og bipostrutene til og fra de enkelte stedene i Vesterålen og Lofoten, med Værøy og Røst i sør, - tjente Svolvær funksjonen som regionens postknutepunkt. Dermed ble den vesle bygdas lokalisering også viktig for øyas kontakt med omverdenen. Fra 1. april altså allerede i prefrimperioden, ble det bestemt at utgiftene med bipostruten for Værøy skulle dekkes av Staten. Siden Værøy/Sørvågen utgjorde den sydlige halvpart av bipostdistansen over den lumske og fryktede Moskenesstrømmen, var det klart om å gjøre at denne overfarten måtte bli kortest mulig, dvs. fra Nordlandsbygda. Særlig var dette hensynet viktig, når en tenker på at dette åpne havstykket skulle forseres til alle årets tider med kun segl og årer som fremdrift. - Postbåten i dette tilfellet var hovedsaklig en Nordlandsåttring, utstyrt for 4 årepar. Men som oftest under noenlunde rimelige værforhold kunne de klare seg med bare 3 mann med hvert sitt årepar. Sjøl om poststyrelsen la vekt på at biposttjenesten i likhet med den dampskipsbaserte hovedpostruten egentlig skulle være 14-daglig, «erfarte man snart at det var været og ikke postverket som bestemte når posten kom frem». Forts. neste nr. 39

40 Utstillingsresultater av klubbens medlemmer har deltatt i frimerkeutstillinger siste år. Forhåpentlig vil flere av klubbens medlemmer delta i vår egen regionale frimerkeutstilling i september Her er årets resultater som vi har registrert: Oddvar Jan Melsæter «Galizien» Vermeil (81 p.) IBRA 09 Internasjonal frimerkeutstilling, Essen, Tyskland Øyvind Midtlid «Norske miniatyrstempler» Vermeil (83 p.) NORDIA 2009 Nordisk frimerkeutstilling, Hafnarfjørdur, Island Einar Måseidvåg «Åndalsnesruten postekspedisjon» Sølv (70 p.) Oddvar Jan Melsæter «Die Währungsreform in Polen 1950» Stor Sølv (78 p.) Filateli-Nytt Sølv (63 p.) HÅLOGALAND 2009 Regional frimerkeutstilling, Harstad Arve Hoel «Norske stempelmerker - skravert våpenskjold » Forsølvet bronse (54 p.) Oddvar Jan Melsæter «Posten i Ålesund» Vermeil (76 p.) + ærespris «Biblioteket - en kilde til kunnskap» Sølv (61 p.) BERGEN 09 Regional frimerkeutstilling, Bergen Einar Måseidvåg «Åndalsnesruten postekspedisjon» Stor Sølv (68 p.) Oddvar Jan Melsæter «Posten i Ålesund» Vermeil (74 p.) + ærespris Kontakt oss på telefon eller se 40