ALL DIFFERENT ALL EQUAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALL DIFFERENT ALL EQUAL 2006-2007"

Transkript

1 ALL DIFFERENT ALL EQUAL Rapportering til Barne- og likestillingsdepartementet og Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet Utarbeidet av kampanjekoordinator Claire Annette Whelan

2 1.0 Introduksjon og sammendrag 1.1 Rapportering fra ADAE-kampanjen 1.2 Sammendrag 2.0 Organisasjon av kampanjen 2.1 NCC 2.2 Målgruppe og formål ved kampanjen 2.3 Økonomi 3.0 Synlighet og materiell 3.1 Generelt om informasjonsarbeidet 3.2 Utforming og distribusjon 3.3 Nettside, nasjonal og internasjonal 3.4 Media 4.0 Kampanjeaktivitet 4.1 Utdanningsmetoder 4.2 Fordomsprovokatører 4.3 Menneskebibliotek 4.4 Regionale arrangement 4.5 Nordisk/baltisk samarbeid 4.6 En europeiske kampanje 4.7 Avslutningsarrangement 5.0 Støtteordning 5.1 Hvilke prosjekter fikk støtte? 6.0 Konklusjoner og anbefalinger Vedlegg 1) Rapport fra arbeidet med menneskebibliotek 2) Rapport fra sommerleirtunre ) Mediedekning menneskebibliotek Stortinget 4) Fordomsprovokatøroppdrag ) Kickoff turne ) Bevilgninger fra støtteordningen 7) Retningslinjer for støtteordningen 8) Faksimale fra Spirit 9) Inspirasjonshefte 2

3 1.0 INTRODUKSJON OG SAMMENDRAG Europarådet gjennomførte i 1995 en felles europeisk kampanje med navnet all different all equal. Under Europarådets statsoverhodemøte i Polen i mai 2005 ble det avgjort at en ny kampanje med samme navn skulle gjennomføres i 2006 og Forskjellen skulle være at i versjonen var fokus på menneskerettigheter, mangfold og deltakelse, der den forrige kampanjen hovedsakelig omhandlet anti-rasisme. Fra Europarådet kom det signaler om at alle lands kampanjer burde organiseres ut i fra en nasjonal kampanjekomite (NCC) bestående av mydnigheter og revelante aktører fra frivillig sektor. Den nasjonale kampanjekomiteen i Norge avgjorde at hovedmålsetningen med kampanjen skulle være å inspirere enkeltindivid til å utvikle en klar bevisthet når det kom til at diskriminering og fordommer er skadelig, og i ytterste konsekvens kan lede til menneskerettighetsbrudd. Hovedfokus var på fordommer og diskriminering som spesielt rammer ungdom av etnisk minoritetsbakgrunn, homofile og funksjonshemmede. Med deltakelsesaspektet i kampanjen vil man kunne ta grep og forme holdninger omkring diskriminering i sin egen hverdag. Kampanjens fokus var at menneskerettigheter er noe hver enkelt person har et ansvar for, det er ikke noe som kun er viktig for de andre. Det er i Norge i dag homofile har opplevd å bli slått ned på gaten på grunn av sin legning, det er i Norge i dag at man gang på gang kritiseres internasjonalt for menneskerettighetsbrudd grunnet vår varetektspraksis, det er i Norge i dag at barn av asylsøkere ikke har de samme rettighetene som andre barn. Det er i Norge i dag at organisasjoner som OMOD og Afrikan Youth rapporterer om rasisme, det er i Norge i dag at handikappede ungdom ikke har samme rett og mulighet til å velge den utdannelsen de vil som andre ungdom har. 1.1 Rapportering fra ADAE-kampanjen Formålet med rapporteringen fra All Different All Equal kampanjen er sett ut ifra de begrensingene som finnes å sammenfatte de erfaringene som er gjort, samt evaluere de viktigste elementene ved kampanjen med tanke på læringseffekt for lignende prosjekter i fremtiden. Det vil være fokus på de store linjene og utelate en del detaljer som kunne vært relevant i en rapport med et annet formål. Videre er hensikten med rapporteringen er å gi bevilgende myndigheter og aktører som har vært del av kampanjen kunnskap om de erfaringene som er gjort i kampanjeperioden. Det er vanskelig å måle effekt ved prosjekter med fokus på holdningsendring. Det vil være usikkerhetsmomenter m.h.t til langtidseffekt da kampanjen kun fant sted over ett år, det er generelt vanskelig å si noe om hva holdningsendring er og det vil med dette være vanskelig å foreta en ren evaluering av måloppnåelse når hoevdmålet var å skape bevisstgjøring omkring fordommer og diskriminering. Det er derimot mulig å evaluere måloppnåelse når det kommer til konkret utførte aktiviteter, og elementer som hvorvidt man har nådd ut til målgruppe og hvor synlig kampanjen kan sies å ha vært, samt hvilke elementer fra kampanjen som viderebringes etter kampaneperioden. Rapporteringen fra kampanjeperioden er todelt. Den ene delen innebærer at det er gitt ut et inspirasjonshefte som dokumenterer den aktiviteten som fant sted under All Different All Equal kampanjen Formålet med inspirasjonshefter er ment å skulle kunne tjene som en illustrasjon på ulike eksempler av aktivitet innenfor det brede feltet av mangfoldsarbeid som drives blant ungdom i Norge i dag. Dette heftet har et opplag på 400 og er også publisert på kampanjens nettside. Den andre delen av rapporteringen er denne rapporten med en oppsumering av målsetninger og resultater, samt evaluering basert på tilbakemeldinger fra medlemmene i den nasjonale kampanjekomiteen, løpende evalueringer underveis i kampanjen av gjennomførte aktiviteter og tilbakemeldinger per e-post fra deltakere på kampanjearrangement. I tillegg er det utarbeidet et eget internt dokument som drøfter nytteverdi og dilemmaer for LNU når det kommer til å være sekretariat for eksternt finansierte prosjekter. 3

4 1.2 Sammendrag Nærmere 3500 ungdommer deltok på workshops med kampanjens fordomsprovokatører dette innebar ikke foredrag, men deltakende opplegg hvor man kunne bryne egne fordommer og tanker om diskriminering med tematikk som: - Ville du gått på date med en i rullestol? - Ville det vært helt ok dersom faren din stod frem som transkjønnet? - Mener du at jenter med hijab er undertrykket? Kampanjen tok i bruk Menneskebibliotek metoden. Dette er en metode for å fremme respekt for menneskerettigheter ved å øke bevisstheten om viktigheten av å konfrontere egne fordommer i sitt daglige liv for å hindre diskriminering av individer og grupper. Menneskebibliotekturneen var i 2007 del av fire av de største musikkfestivalene i Norge: Quartfestivalen, Ridduriddufestivalen, Lost Weekend festivalen og Månefestivalen. Menneskebibliotektet foran Stortinget var en stor suksess med 20 stortingspolitikere og massivt medieoppbud. Tanken var at ungdom i Norge ofte møtes med fordommer og stereotyper. Politikere, deres rådgivere og media påvirker daglig ungdommers liv, men hvor godt kjenner de dem egentlig? All Different All Equal støtteordningen ble opprettet, og her fikk ungdom som ønsket å arbeide med temaene menneskerettigheter, mangfold og deltakelse midler til å lage lokale prosjekter og større regionale samlinger. Nærmere 180 søknader kom inn i løpet av ett år og det ble gitt tilsagn på 1, kroner fordelt på 42 prosjekter. Eksempler på prosjekter: - Amandusfestivalen som er Norges største filmfestival for ungdom som i 2007 var en del av All Different All Equal kampanjen og hadde fordommer som tema for sin manuskonkurranse; - Si ja underskriftskampanjen for felles ekteskapslov med fokus på menneskerettighetsaspektet og underskrifter; - Debattrekke med fokus på islam i Norge med stor medieoppmerksomhet og hvor PST-sjefen for første gang uttalte hvor mange mennesker som er under overvåkning i Norge; - Filmer om ungdom med funksjonshemninger som både ble vist på TV2 med flere hundretusener av seere og var del av skoleturneer. Deltakere fra Norge har på vegne av den nasjonale kampanjekomiteen deltatt på nær alle internasjonale arrangement i regi av kampanjen fra St. Petersburg til Istanbul. I tillegg har man hatt et tett nordisk/baltisk samarbeid og et felles prosjekt omkring menneskebibliotek ved parlamenter. Tre nasjonale All Different All Equal treningskurs med fokus på menneskerettighetsundervsning ble arrangert av kampanjen. Til sammen 80 ungdommer deltok på disse kursene. I tillegg ble det holdt to regionale samlinger med tilsvarende fokus. Kampanjens materiell ble vidt distribuert. Det var blant annet stor etterspørsel etter t-skjortene som hadde fokus på medias fremstilling av ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. T-skjorten ble brukt som illustrasjon i en mediafaglærebok for videregående skole. Det ble utviklet materiell som kan tas i bruk etter kampanjeperiodens utløp. Støtteordningen ga midler en treningsmanual Dømmer du? med fokus på mangfold, deltakelse og menneskerettigheter, det ble laget et inspirasjonshefte for mangfoldsarbeid utarbeidet på grunnlag av erfaringer fra kampanjeperioden og man har fokusert på å gjøre eksisterende manualer og treningsmateriell som Europarådets Compass manual og LNUs Åpen og Inkluderende manual mer kjent. Kampanjen er avsluttet, og veien videre er tredelt. - Lærdom fra All Different All Equals støtteordning tas opp i den nye støtteordningen for mangfold som skal administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), - Norsk Folkehjelp fortsetter sitt arbeid med menneskebibliotekmetoden og vil benytte seg av nettverket ADAE kampanjen har bygd opp. - Norsk fredslag utgir en manual for opplæring i trainingmetoder innenfor kampanjens tematikk og vil fortsette med kampanjens tilbud om å få besøk av fordomsprovokatører for å sette i gang tanker og diskusjoner. 4

5 2.0 ORGANISERING AV KAMPANJEN Kampanjen all different all equal hadde i Norge i en europeisk, en nordisk/baltisk og en nasjonal dimensjon. Den europeiske samkjøringen ble organisert av Europarådet og ungdomsorganisasjonene representert i Advisory Council on Youth. På nasjonalt plan deltok ungdomsorganisasjoner, aktører på mangfoldsfeltet og nasjonale myndigheter i planlegging og gjennomføring av kampanjen. På Europarådsplan ble det avgjort at hvert medlemsland skulle ha nasjonale kampanjekomiteer, såkalte National Campaign Committees (NCC). Komiteene skulle etableres etter et samstyringsprinsipp, det vil si at både ungdomsorganisasjoner og nasjonale myndigheter var representert. Målsetningen var at kampanjen skulle bli synlig blant et bredt spekter av organisasjoner og relevante aktører, og at den nasjonale kampanjekomiteen skulle ta et ansvar for å knytte til seg mange samarbeidspartnere. All Different All Equal kampanjen i hadde sekretariat hos LNU. Da det ble vedtatt en ny kampanje skulle finne sted i arbeidet LNU med å sikre finansiering av kampanjen og søkte om at det skulle finansieres en ansatt som skulle ha sin kontorplass hos LNU. 2.1 Den nasjonale kampanjekomiteen Organiseringen av kampanjen var ment å skulle være tilsvarende i alle de deltakende landene etter modell av en nasjonal kampanjekomite (NCC). Denne kampanjekomiteen skulle være sammen om å forme kampanjen og bestod av følgende møtende deltakere: Afrikan Youth in Norway, Agenda X/Antirasistisk senter, Arbeids- og inkluderingsdepartementet(aid / Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDI), Barne- og likestillingsdepartementet( BLD), Funksjonshemmedes fellesorganisasjons ungdom, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene, Landsrådet for norske barne og ungdomsorganisasjoner, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, Røde Kors Ungdom, Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg, Skeiv ungdom, SUKAO (Somalisk ungdomskultur og aktivitetsorganisasjon), Ungdom & Fritid, Norsk Tyrkisk Ungdomsforening Leder av kampanjen var Christine Øverli Eriksen som i perioden også satt i LNUs styre. Det første møtet i kampanjekomiteen var 31. januar Det andre møtet fant sted i februar, mens arbeidsutvalget hadde sitt første møte i mars. Kampanjekoordinator Claire Whelan var ansatt fra mai 2006 desember Det var NCC som skulle trekke de store linjene for hvordan kampanjen skulle gjennomføres og hvor fokuset for sekretariatets arbeid skulle ligge. Det var viktig at kampanjens budskap skulle befestes i NCC, og at NCC regelmessig skulle orienteres om hvor kampanjen stod og hva som fant sted. Målsetningen var også at NCC skulle være en ressursgruppe hvor leder og kampanjekoordinator, som arbeidet med kampanjen til daglig, kunne hente råd, hjelp og støtte fra personer som ønsker å ta del i det praktiske arbeidet med kampanjen. Blant representantene i NCC valgt man en mindre gruppe som skulle sitte i et arbeidsutvalg (AU) som møttes oftere enn den nasjonale kampanjekomiteen og som også fungerte som fordelingsutvalg for kampanjens støtteordning. Medlemmer i AU var Ungdom og Fritid, Agenda X/ Antirasistisk senter, LNU, Røde Kors Ungdom, Skeiv Ungdom og Unge funksjonshemmede. AID, senere IMDI, og BLD var observatører. AU skulle avgjøre hva kampanjekomiteen ønsket og hadde kapasitet til å gjennomføre samt bestemme retning på budsjettprioriteringer. Saker av vesentlig betydning for retningen av kampanjen gikk til NCC. Leder og kampanjekoordinator ble gitt mandat til å ta seg av det daglige arbeidet, og leder var kampanjekoordinators nærmeste samarbeidspartner. Leder hadde øverste ansvar for å ta stilling til hvorvidt saker var av en slik art at de burde forankeres i den nasjonale kampanjekomiteen. Leder hadde det øverste ansvaret for kampanjen og representerte den nasjonale kampanjekomiteen utad. Man hadde også Ad-Hoc saksspesifikke arbeidsgrupper. Drøftinger gjort i arbeidsgruppene skulle danne grunnlag for vedtak i AU og NCC. En arbeidsgruppe kom frem til forslag til retningslinjer for støtteordningen og en arbeidsgruppe arbeidet sammen med kommunikasjonsbyrået Bål for å konkretisere kampanjens budskap. 5

6 2.2 Målgruppe og formål med kampanjen Den nasjonale kampanjekomiteen avgjorde at målgruppen var ungdom i hele landet mellom år, både organisert og såkalt ikke-organisert ungdom. Effektmål for kampanjen vil si de effektene man ønsket at prosjektet skulle ha for fremtiden. Dette kan sies å handle om endringer man ønsker i samfunnet på sikt. Effektmålet for All Different All Equal kampanjen var å inspirere til bevistgjøring omkring fordommer og diskriminering og menneskerettigheter blant ungdom, med fokus på hvordan egen deltakelse kan være med på å gjøre en forskjell i arbeidet for mangfold. Slike effektmål vil det være vanskelig å måle, spesielt da denne rapporteringen finner sted rett etter at prosjektet er avsluttet. Resultatmålene for kampanjen vil si de konkrete tiltakene man ønsket å gjennomføre i prosjektperioden, og som man til større grad kan evaluere i.h.t grad av måloppnåelse. Disse resultatmålene var fra begynnelsen i stor grad basert på det opprinnelige budsjettet LNU baserte sin søknad om midler til kampanjen på. De bestod opprinnelig av tre virkemidler, men der hovedmålsetningene stod fast ble virkemidlene justert kontinuerlig underveis i kampanjen. De tre opprinnelige tiltakene var som følger: 1. gjennomføring av en større nasjonal konferanse 2. utvikling av materiell for å spre kampanjens budskap 3. opprettelse av støtteordning for å skape muligheter for lokal aktivitet innenfor mangfoldsarbeid Endringer underveis Formålet med kampanjen, det vil si målet om å bidra til bevistgjøring omkring fordommer og diskriminering stod fast gjennom kampanjeperioden, det vil si at målgruppe og effektmålet ikke ble endret gjennom, om enn noe justert. Derimot ble resultatmålene og virkemidlene endret kontinuerlig gjennom kampanjeperioden basert på de erfaringene som ble gjort og diskusjoner i den nasjonale kampanjekomiteen og arbeidsutvalget. Kampanjekomiteen kom til enighet om at det var viktig at hoveddelen av aktiviteten skulle finne sted på et lokalt plan, og sentrale kampanjeaktiviteter skulle søke å styrke det lokale engasjementet. Dette medførte blant annet at man gikk bort i fra å gjennomføre en større nasjonal konferanse, men i stedet omprioriterte og brukte midlene på nasjonale treningskurs, lokalt aktivitet gjennom fordomsprvokatører og mulighter for å lage større regionale arrangement. Der man ut i fra det opprinnelige budsjettet til BLD og AID ble tildelt midler til en større nasjonal konferanse for 250 deltakere så avgjorde kampanjekomiteen at det ville være mer hensiktsmessig å omdisponere midlene til én mindre nasjonal konferanse, og mulighet for 3-4 regionale arrangement. Tanken var å øke mulighetene for at kampanjen skulle nå ut til ungdom i hele landet. Den nasjonale kampanjekomiteen har fortløpende drøftet ulike behov og utfordringer knyttet til det å nå ut til målgruppen. Komiteen kom frem til at midlene skulle prioriteres på utvikling av nettside, på utvikling av promoteringsmateriell og utdanningsmateriell, og til utvikling av en kommunikasjonsplattform. Det ble veklagt å fokusere på bruk av uformelle og kreative utdanningsmetoder med den tanken å skape en interesse for å jobbe med tematikken og lage lokale prosjekter. Man vektla fordomsprovokatørbesøk fordi fordommer og diskriminering er forbundet med følelser og ikke nødvendigvis kun kan bekjempes med rene foredrag. Kampanjen har også arbeidet for at det etter den offisielle kampanjeperioden skulle forelige materiell som er nyttig for både ungdom og organisasjonene uten at man så det som nødvendig at det var kampanjen selv som stod for å produsere dette materiellet. Det viktigste var å spre informasjon om verktøy til bruk for målsetningen om et inkluderende og åpent samfunn. To millioner kroner ble satt av til fordeling til ungdom som ønsket å lage lokale aktiviteter innenfor All Different - All Equal tematikk. Tanken var at dette både ville gi mulighet til å fokusere på kampanjens tematikk, og gi mulighet til reell deltakelse. Kampanjekomiteen vedtok på det nasjonale kampanjekomitémøtet 14. juni 2006 retningslinjer for fordeling av midler. Det ble senere avgjort at kroner av de opprinnelige 2 millioner kroner skulle brukes til å skape lokal aktivitet gjennom fordomsprovokatører. Restmidler ved avslutning av støtteordningen ble brukt til finansiering av inspirasjonshefte med fokus på gjennomførte aktiviteter og utførte prosjekter. 6

7 Målsetning /Effektmål Å skape nysgjerrighet og dialog/diskusjon om mangfold, og de fordeler og utfordringer en har i et samfunn preget av dette. Sette fokus på fordommer og diskriminering og hvordan dette kan lede til menneskerettighetsbrudd. Å gi ungdom mulighet til å være aktive endringsagenter i sitt lokale miljø Å gi muligheter for nye samarbeidsarenaer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Virkemiddel /Resultatmål - Kurstilbud i menneskerettighetsundervisning - Tilbud om bessøk av fordomsprovokatør - Menneskebibliotekturne - Menneskebibliotek på Stortinget - Nettside - Inspirasjonshefte - Synliggjøring på arenaer hvor ungdom er tilstede - Distribusjon av kampanjemateriell - Distribusjon av eksisterende metodemanualer og utvikling av nye - Synliggjøring i media - Støtteordning - Kursing, tre Training 4 trainers kurs - Regionale arrangement - Den nasjonale kampanjekomiteen - Felles prosjekter gjennom støtteordning - Støtteordning for regionale arrangement - Deltakelse på europeiske arrangement 2.3 Økonomi Kampanjen ble finansiert gjennom BLD og IMDI med 2, 6 millioner kroner fra BLD og 1,7 millioner kroner fra IMDI, til sammen 4.3 millioner kroner. 2 millioner av disse skulle opprinnelig gå til støtteordning for lokal aktivitet, men som forklart tidligere ble det foretatt endringer i dette underveis, og kroner ble overført til lokal aktivitet gjennom fordomsprovokatørordningen. I tillegg dekket Nordisk barne- og ungdomskomite (NORDBUK) ekstern hjelp til mediearbeid omkring menneskebiblioteket på Stortinget. Europarådet refunderte utgifter for gitt antall norske deltakere på Europeiske arrangement. Når det gjelder administrative ressurser så finansierte BLD og IMDI åtti prosent av kampanjekoordinatorens stilling, og LNU finansierte tjue prosent av stillingen. Kampanjens midler finansierte også en kompensasjon til leder av kampanjekomiteen for tapt arbeidsfortjeneste i 2006 og Kampanjens budsjett dekket også to og et halvt månedsverk for to personer med ansvar for fordomsprovokatørturne og menneskebibliotekturne sommeren 2007.Til sammenligning kan man merke seg at da kampanjen fant sted i var budsjettet for kampanjen I tillegg hadde man i en ekstra ansatt i perioden juni 1995 ut mars 1996 som var eksternt finansiert, samt at regnskapsføring ikke var del av kampanjekoordinators arbeid men ble ivaretatt av regnskapsavdelingen i LNU noe som må ha spart mye administrative ressurser. Kampanjens planer, aktiviteter og budsjett ble kontinuerlig revidert underveis i kampanjeperioden i kampanjens arbeidsutvalg. Mindre justeringer på grunnlag av målsetningene nedfelt fra AU og i NCC ble gjort av sekretariat og leder av kampanjen. Den nasjonale kampanjekomiteen la planer for kampanjen og bruk av midlene sett i et helhetlig perspektiv og ikke oppdelt i henhold til år, eller hvilket departement de ble tildelt fra. Kampanjen fant sted fra mai 2006 til september 2007, og planene strekker seg på tvers av denne perioden. Budsjetteringen og regnskapet for kampanjen forholdt seg derfor til en helhetlig bruk av midlene gjennom hele kampanjeperioden. 7

8 Opprinnelig budsjett fra søknad til BLD i Materiel Prosjektkoordinator Overhead Konferanse Reise: 250x Kost&losji: 250x Leie av lokaler Diverse Lokale aktiviteter Kampanjekomiteen Totalt Avsluttende regnskap Inntekter til kampanjen Regnskap Tilskudd BLD Omdisponerte BLD-midler fra lokale prosjekter til lokal aktivitet organisert fra sentralt hold Omdisponering av ubenyttede midler fra lokale prosjekter til admin Omdisponering midler fra støtteordning brukt til oppfølging prosjekter Tilskudd IMDI Tilsagn NORDBUK til msk.bib Stortinget. Skal overføres de andre nordiske og baltiske partnerne Salg av t-skjorter Sum inntek ter Utgifter til kampanjen Lønn kampanjekoordinator Administrasjonsbidrag NCC Nettside Informasjonsarbeid Kampanjemateriell Kurs og utdanningsmateriell Sommerleirturne med workshops for ungdom Europeiske aktiviteter Nasjonalt arrangement /Ungdomsuke

9 Regionalt arrangement Lokal aktivitet ved fordomsprovokatører Oppfølging prosjekter fra støtteordning Menneskebibliotek Stortinget Menneskebibliotek sommerturne Avslutningsarrangement Sum utgifter Resultat kampanjen (rest) Restmidlene fra kampanjen fordeles slik at 60% av summen overføres til den nye mangfoldsstøtteordningen som skal administreres av LNU, og 40% tilbakebetales til IMDI. Dette er basert på respektiv størrelsesordenen på midlene tildelt fra BLD og IMDI. 3.0 SYNLIGHET OG MATERIELL Fokus for den nasjonale kampanjekomiteen var å lage en holdningskampanje, og ikke en ren informasjonskampanje hvor man eksempelvis ville fokusert på å informere ungdom om bakgrunnen for menneskerettighetserklæringen, eller hvilke konvensjoner som regulerer hvilke rettigheter. Kampanjens fokus var snarere mer konkret og budskapet var at alle har et ansvar for menneskerettigheter - det handler om å delta og gjøre noe på egenhånd. En holdningskampanje burde slik kampanjekomiteen så det, og spesielt når den var rettet mot ungdom ha en helt tydelig målsetning om å skape engasjement. Utfordringen var å unngå risikoen for at kampanjen skulle bli oppfattet som nok et bidrag i en støyende medieverden og dermed ikke trenge igjennom. Ved hjelp av Bål kommunikasjonsbyrå landet kampanjen på at man ønsket at målgruppen selv skulle ta stilling til egne preferanser i forhold til emnet og derigjennom trigge engasjement. Fokus har med det hele veien vært på å stille spørsmål og provosere frem tanker omkring temaer man ellers ikke diskuterer. Fordommer diskriminering menneskerettighetsbrudd Ved å bruke en slik forenkling av budskapet om mangfold, menneskerettigheter og deltakelse ønsket man å skape en bevisstgjøring omkring hvordan alle har et ansvar, og at man selv kan gjøre noe der man bor. På denne måten inkluderer man også deltakelseselementet og det lokale fokuset som er noen av kjerneelementene i kampanjen. Videre har man i utviklingen av profilmateriell valgt å bruke konseptet Pause Play og Dobbeltenk. Forklaringen på dette var at når man møtte en ny person man ikke kjente fra før så skulle man trykke på pause når de gamle fordommene dukket opp, dobbeltenke, for deretter å trykke på play igjen. Ungdom grep generelt enkelt tak i denne tankegangen og forklarte enkelt kampanjen videre til andre når de blir spurt om meningen bak symbolene. Fokus på holdningsendring snarere enn informasjon og synlighet gjorde ikke at man gikk bort i fra å arbeide for å synliggjøre kampanjen i media, men at det arbeidet som ble gjort for å skape oppmerksomhet hadde fokus på å tilrettelegge for at ungdom fikkvite at de kan gjøre noe selv, og gjerne der de bor, og ikke nødvendigvis ved å lage en kampanje som skulle gjenkjennes av alle. På ett år og med en ansatt har man hatt begrensede ressurser og mediaoppmerksomhet krever mye arbeid. I praksis var fokus på at prosjekter som fikk støtte skulle være synlige i lokalmedia og regionalmedia og tilsvarende for de ulike sommerturneene, samt at kampanjen skulle omtales på organisasjoners nettsider og interessebasert media og at man skulle delta på relevante arenaer for å synliggjøre kampanjen. Dette fokuset ble bestemt av den nasjonale kampanjekomiteen og justert underveis. Det var blant annet diskusjon i kampanjekomiteen om hvorvidt man burde være synligere i samfunnsdebatten gjennom kronikker og fronting av egne saker. Det som veide i mot et slikt fokus var nødvendigheten av å ha konsensus i en bredt sammensatt komité der noen av deltakerne blant annet ikke hadde mulighet til å stille seg bak såkalt politiske standpunkt. Dette er et dilemma lignende prosjekt bør tenke igjennom til senere, hvorvidt 9

10 man ønsker å favne bred men med det også kan miste muligheten til å arbeide for kontroversielle tema, eller om man skal være snevrere, men også kunne komme med flere standpunkt. Når det gjaldt media diskuterte man i kampanjekomiteen i hvilke kanaler man kunne treffe målgruppen og kom opp med følgende liste som man ønsket å prioritere. P3 Spirit Magasinet Kanaler med musikkvidoer Migrapolis Utrop og lixom Nettsider og nettkanaler Studentaviser Lokalmedia Riksaviser Regionsaviser Med unntak av Magasinet og studentaviser har kampanjen vært tilstede i alle disse kanalene. Nasjonalt media var kun hovedfokus under menneskebiblioteket på Stortinget, og her fikk man stort gjennomslag. Dette var også den ene gangen kampanjens ansatte hadde ekstern støtte til å arbeide opp mot media. Midlene fra NORDBUK gikk hovedsakelig til å lønne en person for å arbeide opp mot media i dagene før gjennomføringen av biblioteket, og det må sies å ha vært en svært god prioritering da kampanjekoordinator ikke kunne ha fokusert tilsvarende tid på mediaarbeid da det praktiske omkring menneskebiblioteket og oppfølging av stortingsadministrasjone og stortingspolitikerne tok mye tid. Det ble utviklet en nettside med fokus på å informere om støtteordning og mulighet for å delta på arrangement og få besøk av fordomsprovokatører. Det å skape en nettside som fenger på et annet nivå enn for informasjon krever svært mye oppfølging, og det ble avjort at man ikke ønsket å prioritere knappe administrative ressurser på dette. Det ble dessverre ikke foretatt målinger på antall treff fra begynnelsen av, men man har mottat mange tilbakemeldinger på at nettsiden har fungert godt m.h.t den målsetningen man satt seg. Flere har blant annet tatt kontakt med ønske om å få besøk av fordomsprovokatører og referert til nettsiden. Kampanjen har nådd ut i både nasjonale og regionale NRK-sendinger, på NRKs eget Amandusshow som viste vinnerfilmen om fordommer. Videre var to dokumentarer som er laget som del av kampanjen vist på TV2. Man har også vært synlig på svært mange ulike nettsider og i organisasjoners medlemsblad. Debattsiden Si ja;-) i Aftenposten har hatt innlegg om kampanjen og man har ikke minst hatt et meget godt samarbeid med nettsiden hvor man har fokus på ungdom i media. Et eksempel på mediaoppmerksomhet er det populære radioprogrammet Mina på P3 som i fire uker lånte menneskebøker fra All Different All Equal kampanjen og hadde fokus på boken gjennom et totimers program. Oppstarten på dette samarbeidet kom da Mina lånte boken transkjønnet før menneskebiblioteket på Stortinget. Et nyhetssøk på sesam.no viser 37 nyhetstreff på All Different All Equal med treff på steder som Nordly, Aftenposten, Dagsavisen, Rogaland Avis, Bergens Tidene, Utrop, Blikk m.fl. Man kjenner til flere oppslag enn de som er vist i dette søket, og med tanke på at mediearbeidet ikke hadde en høy prioritet så må man kunne si at dette er godt for en ettårig kampanje. Se ellers vedlegg over media fra menneskebibliotek og sommerturne og faksimale fra Spirit. I tillegg til synlighet i media var informasjonsarbeidet fokusert på utvikling av profileringsmateriell. Man har utviklet plakater, buttons, pin, drops-esker med nettside adresse, klistremerker, freesber og to ulike typer t-skjorter. Kampanjen har spesielt gjennom leder og kampanjekoordinator deltatt i forum og på arenaer hvor diskriminering har vært tema og på denne måten synliggjort kampanjen. Eksempler er: Deltakelse i Dialogforum: om hvordan ungdom oppfattet situasjonen etter trykkingen at Muhammed-tegningene. Nattmarsj mot vold: Stopp hatet og stans volden. Åpen høring i kulturkomiteen om stortingsmelding 2008 et markeringsår for kulturelt mangfold. Åpent møte om homofili og idretten. Inlegg om All Different All Equal og ungdomsdeltakelse på Barne- og ungdomskonferansen Etter kampanjens avslutning inviterete Barneombudet og Likestillings og diskrimineringsombudet representanter fra kampanjen til å komme å snakke om hvilke erfaringer man har gjort seg og hva som burde videreføres i arbeidet blant barn- og unge innen diskrimineringsfeltet. 10

11 Cyote, internsjonalt magasing for trainere ba leder og kampanjekoordinator om å skrive artikler med fokus på hvordan man har arbeidet med All Different All Equal kampanejn i Norge. Man inngikk i 2007 et samarbeid med Skandinaviske reklamebyrå som innebar samarbeid med Quartfestivalen og annonser for All Different All Equal kampanjen i elevkalendere som ble distribuert over hele landet, samt med logo på materiell og plakater under byråets skoleturne. Det er vanskelig å måle effekten av dette, men det er klart at dette var med på å bidra til satsningen på All Different All Equals menneskebibliotek på Quartfestivalen. Man har også mottatt henvendelser fra ungdom som har sett annonsene i elevkalendere. Kanaler Organisert ungdom Ikke-organisert Voksne som arbeider med ungdom ungdom Støtteordning x x x Sommerturneer til x x eksisterende ungdoms arrangement Festivalturne x x x Genrell kursing x x Informasjonsmateriell og nettside x x x 4.0 KAMPANJEAKTIVITET Kampanjekomiteen avgjorde fra begynnelsen av at man ikke ønsker å fokusere ressurser på å lage noen få, men store arrangement som kunne ha medført synlighet i media. Man spurte seg om hvorvidt holdninger, diskriminering og fordommer endres ved å bruke kampanjens midler og ressurser på for eksempel å arrangere en anti-rasisme konsert. Ville tilskuerne tenke noe annet enn kult gratis konsert!? Tanken var at de ungdommene som har møtt på kampanjen skulle sitte igjen med tanker som kunne prege egne holdninger i hverdagen, og kunnskap og verktøy som kan hjelpe til å lede til refleksjon og endring. 4.1 Utvikling og bruk av utdanningsmetoder Kampanjen ble lansert gjennom en sommerleirturné hvor man besøkte 19 sommerarrangement og 600 ungdom og provoserte de med deres egne fordommer. Sommerleirturneen ble gjentatt i 2007 som en del av det genrelle tilbudet om å få besøk av fordomsprovokatører. Kampanjen har vært bevisst på å bruke allerede eksisterende metoder som Europarådets menneskerettighetsmanual Compass, Menneskebibliotek metoden og Education Pack med deltakende metoder som ble utviklet etter kampanjen i Man fikk tidlig signaler om at Europarådet arbeider med å samordne et nytt opplegg med metoder oppdatert til utfordringene man møter i 2006/2007. Kampanjen i Norge avventet dette materiellet før man selv startet med utvikling og opptrykk av eget materiell. Det viste seg at dette materiellet først ble tilgjengelig i april 2007, noe som var etter at fordomsprovokatørene var ferdig kurset og det ble ikke akutelt å bruke Europarådets materiell i Norge. Samarbeid med LNUs Åpen- og Inkluderende prosjekt. Her har man vært med å utvikle en manual for hvordan gjøre tradisjonelle norske organisasjoner mer åpne og inkluderende for minoriteter. I alle manualene som deles ut gjennom LNUs nettverk ligger det et innstikk som omhandler kampanjen. Den norske kampanjen var del av et samarbeid med nordiske og baltiske land gjennom støtte fra Nordisk Barne- og Ungdomskomité (Norbuk) for å utvikle rollespillet Project Earth. Et formøte ble arrangert i Oslo i august, og DUF i Danmark hadde ansvaret for å arrangere en opplæring i rollespill i slutten av november. Her hadde Norge fire deltakere samt kampanjekoordinator. Det viste seg etter erfaringer i Finland og Danmark at rollespillet ikke var godt nok til å ta i bruk, og man valgte å ikke ta det i bruk i Norge. Utvikling av kursmanual Dømmer du? av Norges Fredslag. Midler til å utvikle denne ble tildelt fra kampanjens støtteordning. Barne og Ungdomsrådet i Oslo (Buro) bidro med en ukes arbeid fra en av sine ansatte til utviklingen av manualen. 11

12 Utdanningsmetodene som spesielt ble utviklet for kampanjen i Norge var et skjult teater diskrimineringstesten som ble brukt på sommerleire i Fokus på fordomsprovokatør-tilbudet ble gjort opp mot organisasjoner og fritidsklubber da man lærte av erfaringer blant annet Barne- og Ungdomsrådet i Oslo og den Norske Helsingforskomte hadde gjort seg når det kom til å kontakte skoler m.h.t arrangement og undervisningstilbud innenfor mangfold og menneskerettigheter. Deres erfaringer tilsa at det tok svært mye tid å jobbe opp mot skoler uten at det nødvendigvis ga tilsvarende resultat. Kampanjens løsning når det gjaldt å nå ut til skoler ble å gi støtte til prosjekter som ønsket å inkludere skoleturneer som en del av prosjektet. Det viste seg også at flere undgommer som hadde deltatt på workshops utenfor skolearenaen tok kontakt med All Different All Equal kampanjen for å få besøk fra fordomsprovokatørene på egne skoler i ettertid 4.2 Fordomsprovokatører Tilbudet om å få besøk av fordomsprovokatører også utover sommerleirsesongen 2006 ble lansert i januar Inkludert besøkene i 2006 og 2007 tok nærmere 3500 ungdommer del i kampanjens workshops. Hensikten med tilbudet om All DIfferent All Equal workshops var ved siden av å skape engasjement omkring fordommer, diskriminering og menneskerettigheter å opplyse om kampanjen, og dens muligheter. Man hadde ved siden av leder og kampanjekoordinator 15 personer som ønsket å reise rundt å holde dette All Different All Equal workshops, såkalte fordomsprovokatører som virket som kampanjens ambassadører. Fordomsprovokatørene var ungdommer som etter kurs kunne holde ulike opplegg innenfor deltakende metoder, skjult teater og rollespill som ble tilbudt organisasjoner, skoler og fritidsklubber som ønsket besøk fra kampanjen. Se vedlegg med evaluering fra sommerturne for generelle vurderinger omkring bruk av ungdom til ungdom opplæring. Ungdomsuka 2006, Det nasjonale arrangementet fant sted oktober 2006 med 54 deltakere. Dette var var en stor suksess med deltakere fra Kirkenes i nord til Arendal i sør. I tillegg var det god spredning når det gjelder deltakere med ulik minoritetsbakgrunn. Formålet med arrangementet var å skape All Different- All Equal ambassadører, det vil si fordomsprovokatører kunne påvirke til fokus på fordommer i sine nærmiljøer. Det var blant de mer engasjerte her at man hentet de første fordomsprovokatørene som reiste rundt for kampanjen. Training for trainers mars Dette var et helgekurs med hensikt å lære opp ungdom som skulle reise rundt for kampanjen som fordomsprovokatører. Kurset fikk svært gode tilbakemeldinger, og flere av deltakerne fungerte som kursholdere fo r kampanjen, og to av disse skal også være kursholdere gjennom Norges fredslag etter at kampanjen er avsluttet. Training for trainers Norges fredslags prosjekt som fikk støttet av ADAE-støtteordningen. Norges fredslag fikk midler til å lage et kurs for viderkommende kursholdere som skal reise rundt som fordomsprovokatører etter at kampanjen er avsluttet. 4.3 Menneskebibliotek Ved å arrangere seks menneskebibliotek over hele Norge nådde man ut ungdom som ikke nødvendigvis deltar på sommerleir eller organiserte ungdomsaktiviteter. Over 600 ungdommer og 20 stortingspolitikere lånte menneskebøker for å konfrontere egne fordommer. Menneskebibliotekene fant sted foran Stortinget, på Quartfestivalen på Sørlandet, Riddu Riddufestivalen i NordNorge, Månefestivalen på Østlandet, Lost Weekendfestivalen på Vestlandet og på avslutningen av kampanjen under LNUs lederkonferanse. I tillegg holdt Norsk Folkehjelp en workshop i bruk av metoden under All Different All Equal arrangementet under Ungdomsuka i Fokus på bruk av menneskebiblioteket var svært velykket. Det hadde flere positive effekter også ved siden av målsetningen om å øke engasjementet omkring fordommer og diskriminering. Det medførte blant annet stor synlighet i media både under menneskebiblioteket på Stortinget og på sommerleirturneen (se vedlagte oversikter). For mer detaljert informasjon se også vedlagt utdrag av rapport skrevet av koordinator for sommerleirturneen Torstein Skjeseth. 4.4 Regionale arrangement 12

13 Kampanjen ble tildelt midler til en større nasjonal konferanse for 250 deltakere. Kampanjekomiteen avgjorde at man ønsket å omdisponere midlene til å holde én mindre nasjonal konferanse, og 3-4 regionale arrangement i andre deler av landet enn Oslo. Dette viser fokuset kampanjekomiteen hadde når det gjelder å nå ut til ungdom i hele landet, ikke bare i Oslo regionen. Til samme tid bør det poengteres at konseptet med å sette ut organiseringen av All Different All Equal arrangement til andre ikke fungerte særskilt godt. Til tross for tett oppfølging var det vanskelig å sikre at rekruteringen ble gjort på en god måte og dette resulterte i at arrangementene ikke ble like brede som de var ment å skulle være. Et annet viktig ankepunkt er manglende fokus på All Different All Equal tematikk og ungdoms deltakelse. Det kunne se ut til at voksne hadde mye av hovedansvaret for arrangementene, og da som ledere og ikke som støttespillere for ungdommene. En av grunnene til at man i kampanjekomiteen avgjorde at man skulle gi andre mulighet til å søke opp til kroner til å lage arrangement var å desentralisere, nå ut til kontakter arrangørene ville sitte på lokalt samt manglende administrativ kapasitet til å lage større arrangement fra All Different All Equal sekretariatets side i Oslo. En mer hensiktsmessig måte man kunne ha gjort dette på var å ansette en person i en prosjektstilling alla sommerleir - og menneskebibliotek-turne koordinatorene og på den måten sikret kvalitet og fremdrift. 4.5 Nordisk/baltisk samarbeid Det nordisk/baltiske samarbeidet har vært svært godt. Gjennom midlene man har mottatt gjennom Nordisk Barne- og Ungdomskomité (Norbuk) har man fått mulighet til å både lage møtepunkter for kampanjene som tilrettelegger for idéutveksling og støtte. Man har også fått midler til å utvikle felles prosjekter. Tanken har vært at ungdom i de nordiske og baltiske landene har mange likelydende problemstillinger og utfordringer når det kommer til diskriminering og mangfold. Der man ikke har det, slik som for eksempel utfordringen med russiske minoriteter i de baltiske landene, lærer man allikevel fra hverandre ut fra diskusjoner og utveksling av synspunkter og holdninger. Samarbeidet innebar følgende aktivitet: Planleggingsmøte i Oslo for rollespillutvikling og felles søknad om midler fra NORDBUK til menneskebibliotekprosjekt. Rollespillutforming i Danmark Menneskebibliotekopplæring i Finland Generelt samarbeid -Samarbeid på Europeiske møter - Kontakter til LNUs Ett norden prosjekt 4.6 En europeisk kampanje Internasjonalt synes Norge å ha gitt et positivt inntrykk ved at myndigheter og frivillige strukturer samarbeidet godt gjennom den nasjonale kampanjekomiteen. Dette fungerer tilsynelatende bedre i Norge enn i mange av de andre landenes kampanjekomiteer. Videre er midlene kampanjen har mottatt til å drive kampanjen fremover, og til fordeling til lokal aktivitet for ungdom, brukt som et positivt eksempel på hvordan kampanjen kan implementeres. All Different All Equal kampanjen i Norge var del av en europeisk kampanje, og dette er var et viktig element når man markedsførte kampanjen. Her var norsk ungdom med på noe viktig sammen med ungdom fra hele resten av Europa. Men, av ulike årsaker kom den internasjonale delen av kampanjen sent i gang, og den norske kampanjen kunne i liten grad støtte seg på det arbeidet som ble gjort i Strasbourg. Først i desember 2006 ble de nasjonale kampanjekomiteene presentert for mulig design på materiell. Da hadde den norske kampanjen allerede utviklet eget profileringsmateriell. Videre ventet man lenge på utvikling av utdanningsmateriell fra Europarådets side. Man ble forespeilet en oppdatert versjon av Education Pack, det vil si manualen for antidiskrimineringsarbeid lansert etter kampanjen i Mye har hendt innen menneskerettighetsproblematikken i Europa siden sist oppdatering, og også siden publiseringen av menneskerettighetsmanualen Compass. Man kan nevne islamofobia, frykten for terrorisme og svekking av sivile rettigheter og for ikke å glemme debatten omkring ytringsfrihet etter karikaturtegningene i Norge og Danmark, eller religionsfrihet som utrykt gjennom forbud mot å for eksempel være ikledd Hijab i franske skoler. Arbeidet med utvikling av nye metoder innenfor dette feltet gikk dessverre svært sakte, og den norske kampanjen, som lenge avventet dette arbeidet, tok den manglende informasjonen om hva man reelt kunne forvente seg, og når, til etterretning, og begynte på nyåret i 2007 å tenke på hva slags utdanningsmateriell man ønsket og hvorvidt man selv skulle utvikle det, eller arbeide tett opp mot andre. Kampanjekomiteen så det som hensiktsmessig med tanke på bruke av personellressurser å vurdere et samarbeid med andre innefor dette feltet, og som nevnt fikk Norges fredslag støtte til å utvikle en manual og til å kurse ungdom som skal holde workshops. Utvikling og spredning av denne type metoder vil også kunne være nyttig for andre enn de som jobber konkret med kampanjen, og som et produkt etter kampanjen er avsluttet. 13

14 Norske deltakere på Europeiske arrangement - Første europeiske møte for kampanjekomiteer, Strasbourg - Media training i Budapest - Åpning av kampanjen i Strasbourg - Diversity symposium i Budapest - Training kurs i deltakelse - Nordisk/Baltisk samarbeid møte i Oslo - Nordisk/Baltisk samarbeid rollespill opplæring i DK - Training i menneskebibliotek i Finland - NCC møte i Serbia - Synliggjøring av kampanjen under Novi Sad festivalen - Evaluation training i Tyskland - Intercultural and interrelogous dialouge Istanbul - NKM møte i Finland - Møte med DUF i DK - St. Petersburg, Diversity Forum, - Symposium on Participation in Schengen, - Symposium on Interreligious Dialogue in Istanbul - Mediterranean Crossroads in Monopoli - Avslutning av kampanjen i Sverige - Evalueringsarrangement i Portugal I tillegg har man sendt inn bilder til det felles europeiske graffiti prosjektet. 4.7 Avslutningsarrangement Kampanjekomiteen kom til enighet om at avslutningsarrangementet ikke skulle være et stort arrangement. Kampanjen skulle avsluttes i september 2007 og man anså LNUs lederkonferanse som et passende sted å vise frem hva kampanjen hadde oppnådd. Det ble i samarbeid med Norsk folkehjelp arrangert et suksessfult menneskebibliotek, kampanjens leder presenterte høydepunkt fra kampanjen og Likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås holdt en appell til ungdomsorganisasjonene og kampanjens gjester. 5.0 STØTTEORDNING All Different All Equal støtteordningen ble lansert sommeren Ungdom som ønsket å arbeide med temaene menneskerettigheter, mangfold og deltakelse fikk midler til å lage lokale prosjekter og større regionale samlinger. Utfordringene ved oppstart av støtteordningen var flere. Hvordan nå ut til en bred målgruppe (ungdom i Norge mellom år) med informasjon om en ny støtteordning som ikke var kjent tidligere? Erfaringer fra LNU som administerer flere støtteordninger hadde vist at det gjerne tok tid før støtteordninger blegodt nok kjent blant målgrupper til at de søkte om midler til aktivitet. Hva ønsker vi med kampanjen og hvordan skal vi måle effekten?la oss være helt ærlige: dette handler jo også om penger. Vi mener at en bra måte å måle effekten av kampanjen er at ADAE rett og slett klarer å dele ut pengene til riktige prosjekter fordelt jevnt over hele landet. Får vi til det, har vi gjort noe både med engasjementet og holdningene tror vi. Alternativet er dyre målinger. Sitat fra kommunikasjonsbyrået Bål som var med på å forme det visuelle bildet til kampanjen: Ut fra antall søknader man får til utførelse av prosjekter med fordommer og diskriminering som tematikk så virker det tydelig at ungdom har et ønske om å arbeide med disse temaene. Se vedlagte retningslinjer og oversikt over prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtteordningens retningslinjer og målsetninger ble bestemt av den nasjonale kampanjekomiteen. Fordelingsutvalget som behandlet søknader over kroner bestod av AU, men uten tilstedeværelse fra BLD og IMDI. Søknader til støtteordningen viser at man har nådd ut relativt bredt ved at skoleungdom, studenter, organisasjoner og fritidsklubber søkte. Blant de 42 prosjektene som fikk støtte var 17 prosjekter 14

15 tilknyttet LNUs medlemsorganisasjoner. Dette viser at man har nådd målsetningen om å være en kampanje og en støtteordning også utenfor de etablerte organisasjonsmiljøene. Nærmere 180 søknader kom inn i løpet av et drøyt år og 1, kroner ble tildelt 42 prosjekter. Dette antallet er svært godt sett i betraktning av tidsperioden støtteordningen har eksistert og sammenlignet med andre lignende støtteordninger. Det har vært flere årskaer til at man ikke har delt ut alle midlene. Først og fremst så kom man sent i gang da det tok lang tid både i 2006 og 2007 å få tildelt midler fra BLD og IMDI og man kunne ikke lansere en støtteordning før midlene var sikret. I tillegg har søknadene trengt svært mye oppfølging, og ingen av prosjektene fikk støtte uten oppfølging noe som grunnet knapphet på administrative ressurser har økt saksbehandlingstiden. Etter veiledning avgjorde så flere prosjekter at dette ikke var den rette støtteordningen for deres prosjekt da de ikke ønsket eller hadde kapasitet til å ha fokus på All Different All Equal tematikk eller det å være del av en større kampanje. Eksempler er at man fikk svært mange søknader om midler til å leie inn band til konserter, og også en del søknader som helt klart var voksenstyrte. Retningslinjer og søknadsskjema ble i 2007 videreutviklet og gjorde kravene som ble stilt om at prosjektene måtte ha et All Different All Equal fokus tydeligere. Sen rapportering fra prosjekter gjorde også at man for sent fikk oversikt over gjenstående midler og ikke fikk fordelt disse videre. Det er således positivt at 61 % av de gjenstående midlene kan overføres til den nye mangfoldsstøtteordningen LNU skal administrere på vegne av BLD: 6.0 KONKLUSJONER OG VEIEN VIDERE Det må understrekes at dette i hovedsak har vært en rapport på gjennomført aktivitet mer enn det er ment å være en evaluering. Formålet med denne rapporten var som nevnt innledningsvis todelt. Det har vært et forsøk på å systematisere kunnskap om de resultatene som har funnet sted og som kan bidra til å forberede tilsvarende prosjekt i fremtiden. Det andre elementet har gått på å dokumentere hvorvidt prosjektet har vært gjennomført som avtalt og forventet ut i fra søknad og tildeling av midler fra BLD og IMDI. Et positivt element ved en struktur som den nasjonale kampanjekomiteen bestående av en bredt sammensatt gruppe er at budskapet favner vidt og forankres i ulike deler av det norske samfunnet. Flere av deltakerne i kampanjekomiteen samarbeidet på andre områder etter å ha skapt nettverk gjennom arbeidet med All Different Alll Equal kampanjen, blant annet KIM og LDO. Under kampanjekomiteens evalueringsmøte ble det uttrykt kritikk vedrørende måten rekrutteringen til til kampanjekomiteen var gjort. Det ble stilt spørsmål om hvorvidt måten medlemmene av kampanjekomiteen var rekrutert på ved at Barne- og likestillingsdepartementet hadde sent ut brev til det de anså som relevante partnere var den beste måten å starte opp en kampanje? Det ble videre gitt uttrykk for at ved prosjekter av denne typen er det viktig å ta kontakt med et bredt spekter av aktører for å åpne for at de som ønsker det skal kunne få delta. Det ble under evalueringsmøtet gitt uttrykk for at det tidligere burde vært gitt uttrykk for, eller åpnet for diskusjon omkring, hva kampanjen skulle være og hva som ville bli forventet av de som takket ja til å sitte i kampanjekomiteen. Det første møtet i kampanjen fant sted i januar 2006 mens den ansatte ikke kom på plass før i mai Dette medførte en lang periode uten at kampanjen kom i gang selv om den hadde hatt oppstartsmøter, og det ble oppfattet som demotiverende at man brukte tid på en kampanje ingen visste hva var. Videre ble det poengtert at dersom planene hadde vært klare tidligere så kunne deltakerne hatt kampanjen med i sine årsplaner og forankret kampanjen og arbeidet den ville kreve i egen organisajone, og med det ikke anses som noe ekstra i et allerede tett program. Det syntes under evalueringsmøtet å være enighet om at neste gang et lignende prosjekt igangsettes så bør man søke å ha møter med hver organisasjon og aktør på forhånd og avklare forventinger og ønske om være med. Et prosjekt som dette som mangler en infrastruktur av medlemmer og grasrot rundt i landet er avhengig av at prsjektet er har en reell forankring i de organisasjonene el.l. som deltar i prosjektet. Det er også viktig at dersom det skal ansettes noen bør dette gjøres så tidlig så mulig slik at denne personen kan ta del i hele planleggingen og forarbeid. Svært mange av deltakerne i kampanjekomiteen og arbeidsutvalget ble skiftet ut i kampanjeperioden da de ikke lenger arbeidet for den organisasjonen de representerte. Dette førte til lite stabilitet, skiftende forståelse av roller og hva det ville si å sitte i en kampanjekomite, samt usikkerhet omkring deltakelse fra organisasjonene. Det medførte også at noen av organisasjonen falt helt i fra da nyansatte ikke prioriterte deltakelse i All Different All Equal kampanjen. 15

16 Det ble under evalueringsmøtet stilt spørsmål om det var mange nok ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn i kampanjekomiteen. De som var representert i NCC var Afrikan Youth, Agenda X, OMOD, SUKAO, Kontaktutvalget mellom Innvandrere og myndighetene, Pakistansk Studentersamfunn og Norsk Tyrkisk Ungdomsforening. Videre deltok en representant fra Agenda X både på oppstartsmøtet for kampanjen i Europa og på det europeiske symposiumet i St.Petersburg. En representant fra Pakistansk Studentersamfunn holdt hilsningstale på vegne av kampanjen på LNUs barne- og ungdomsting i SUKAO og Pakistansk studentersamfunn var aktive i arbeidet med menneskebibliotek både for Stortinget og under avslutningsarrangementet. Flere grupper med ungdom av etnisk minoritetsbakgrunn fikk også tildelt midler til å lage egne prosjekter. Da individene som hadde vært representert i kampanjekomiteen etter hvert som kampanjen skred frem ikke lenger var aktive i egen organisasjon ble de ikke ersattet i kampanjekomiteen. Dette er en av årsakene til at noen av organisasjonene falt fra på slutten av kampanjen. Til fremtidige prosjekter kan man ta lærdom av at er at det ikke egner seg å være avhengig av enkeltpersoner. Videre er det slik at i organisasjoner med lite eller manglende administrative ressurser, slik situasjonen er i mange organisasjoner for og med ungdom at etnisk minoritetsbakgrunn, så kan det egne seg å ta kontakt på andre måter enn de tradisjonelle metodene med brev og ordinære møteinnkallinger, og ikke minst jobbe med å bygge opp personlige relasjoner. Det er viktig at ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn får være med å bygge opp kompetanse og ikke bare å delta, for eksempel få være med på prosessen ved å planlegge menneskebiblitoeket, ikke bare være bok. En hovedutfordring med eksterne prosjekt både for frivillige organisasjoner er dilemmaet mellom det å knytte seg opp mot en ekstern kampanje vs alt det man gjør fra før. Dersom det sees på som ekstra arbeid vil det være vanskelig å engasjere organisasjoner og andre aktører til å delta. Det er viktig at man tenker igjennom hvordan man kan motvirke dette i lignende prosjekter i fremtiden. Oppsumering av spesielle utfordringer for All Different All Equal kampanjen Sen avklaring av finansiering og uklarhet omkring dette forsinket planer og mulighet for gjennomføring både i 2006 og Strukturen på den nasjonale kampanjekomiteen og måten det ble bestemt hva kampanjekomiteen skulle være og hvem som skulle sitte i den. - Det å nå ut til grassrotnivå blant ungdom når en kampanje ikke har en infrastuktur å ta i bruk til distribusjon av materiell og til å skape engasjement. - Sen ansettelse av kampanjekoordinator sett i sammenheng med tidsramme for kampanjen og derav manglende tid for planlegging sett i sammenheng om forventinger til aktivitet. - På Europeisk nivå var det mye frustrasjon omkring tilsynelatende dårlig planlegging, manglende sekretariatsfunksjoner og materiell, mangel på planlagt og lovet utdanningsmateriell og en følelse av at engasjert ungdom ble brukt til inntekt for å fremme politiske agendaer hos de finansierende myndightene. Anbefalinger Mer tid bør settes av til planleggingsfasen. Ansvar for at dette har både av de som finansierer prosjektet ved at de gir tilsagn raskt, og av de som søker om å gjennomføre et prosjekt ved at de er tidlig ute med å sette i gang planleggingen og gjennomføre eventuell rekrutering til administrasjon av prosjektet. Rekrutering til en kampanjekomite eller lignende struktur bør være bred og med fokus på å finne organisasjoner som ønsker å ta aktivt del. Dette kan både bety å komme med innspill, eller å gjennomføre egen aktivit. Hvorvidt det er med råd eller det å selv bidra med arbeidskapasitet som forventes bør drøftes og avklares med deltakerne i en kampanjekomite/ styringsgruppe på et tidlig tidspunkt, gjerne før aktøren bestemmer om den ønsker å ta del i prosjektet. Ved nye prosjekter bør det drøftes på et tidlig tidspunkt hvorvidt man ønsker at prosjektet skal være bredt og konsensusfokusert eller åpne for mer politiske og eventuelt kontroversielle holdninger. Ungdom har tydeligvis et ønske om å arbeide med fordommer og mot diskriminering. Den nye mangfoldsstøtteordningen som er opprettet vil kunne tjene på å åpne for en bred forståelse av begrepet mangfold. Det bør vurderes om en større andel av midlene tiltenkt eventuelle prosjekt kan gå til administrasjon og flere periodevis ansatte da dette vil kunne medføre større aktivitet og synlighet. Det må være en sammenheng mellom administrative ressurser og forhåpninger og målsetninger til et prosjekt, noe annet vil kunne medføre demotivasjon blant de involverte. Man må se på de ressursene som faktisk er tilgjengelige og sette mål ut i fra dette. Med to ansatte, slik All Different All Equal kampanjen hadde i Norge i og kampanjene har hatt i Finland, Sverige og Tyskland i denne perioden, så ville en 16

17 større andel av de tildelte midlene gått til administrasjon, men sannsynlivis også vært med på å kunne skape mer aktivitet. Dette er noe bevilgende myndigheter bør vurdere når det kommer til bevilgninger til lignende prosjekt i fremtiden. Utvikling av utdanningsmateriell er viktig slik k at ungdom kan fortsette arbeidet innenfor kampanjetematikken etter utløpsperioden, samtidig finnes det allerede svært mye eksisterende materiell. Man kan vurdere om det vil være av verdi å arbeide for å sikre finansiering av en norsk oversettelse av Europarådets menneskerettighetsmanual Compass da dette er en av de grundigste manualene som finnes på feltet. All Different All Equal kampanjen fikk mye positiv oppmerksomhet for sitt kampanjemateriell. Å sette av midler til å få ekstern hjelp til å utvikle og produsere godt og fengende materiell som når ungdom kan sees som en god investering og det anbefales at man prioriterer å gjøre dette. Med materiell som ikke når frem i en støyende medieverden kan man miste innpass hos målgruppen allerede før man har begynt arbeidet. Kampanjen er avsluttet, og veien videre er tredelt. - Lærdom fra All Different All Equals støtteordning tas opp i den nye støtteordningen for mangfold som skal administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), - Norsk Folkehjelp fortsetter sitt arbeid med menneskebibliotekmetoden og vil benytte seg av nettverket ADAE kampanjen har bygd opp. - Norsk fredslag utgir en manual for opplæring i trainingmetoder innenfor kampanjens tematikk Dømmer du? og man vil fortsette med kampanjens tilbud om å få besøk av fordomsprovokatører for å sette i gang tanker og diskusjoner. 17

18 Vedlegg 1 Utdrag fra sluttrapport menneskebibliotekturne All Different All Equals Menneskebibliotekturnè sommeren 2007 Skrevet av Thorstein Skjeset, hovedansvarlig for turneen Høydepunkter fra sommerens turné: Rundt 600 personer har lånt seg en levende bok i All Different All Equals menneskebibliotek i sommer Rundt personer har besøkt festivalene med menneskebibliotek, og har dermed blitt eksponert for All Different All Equal logoen Menneskebiblioteket har blitt omtalt i lokale medier i alle landsdelene, i tillegg til landsdekkende media som TV Norge, TV3, Voice TV, NRK Radio og VG Nett. Vi har tilbudt nesten 20 forskjellige boktitler i løpet av sommeren, 35 bøker og bibliotekarer har stilt opp frivillig på de forskjellige festivalene Mange lesere i menneskebiblioteket ble hekta på levende bøker, og flere gav seg ikke før de hadde brukt et par timer på å låne hele bokutvalget. For eksempel skrev Mediemakt om Kaja på tolv år som lånte seg en asylsøker, en lesbisk, en homofil og en anarkist på Quart. Flere av bøkene har blitt lånt ut til lærere og ansatte i offentlig sektor som har brukt menneskebiblioteket til å lære om hvordan man skal behandle tema som homofili i skolen, og hvordan man kan møte asylsøkere og andre minoriteter i offentlige institusjoner På Månefestivalen hadde vi Mikkel Gaup som vår samiske bok. Han var populær blant festivalpublikum, og på et tidspunkt entret han scenen i gamlebyen og promoterte menneskebiblioteket og All Different All Equal med en imponerende menneskebibliotek joik Vi har hatt lånere fra opptil 10 forskjellige land. Disse lånene har foregått på engelsk. Alle landsdelene har fått besøk av menneskebiblioteket i sommer; Quart på Sørlandet, Riddu Riddu i Nord Norge, Månefestivalen på Østlandet og Lost Weekend på Vestlandet. Tilbakemeldingene fra lånere, bøker, media og festivalledelsene har vært så godt som utelukkende positive gjennom hele sommeren. Flere av bøkene roper på reunion, flere av bibliotekarene maser om å være med på flere bibliotek, og noen av festivalene har lurt på om vi kan komme tilbake neste år Utvalg av bøker Følgende titler har vært benyttet i sommerens bibliotek: (tabell 1.1) Tittel Deltatt på Same Stortinget Månefestivalen HIV smittet Stortinget Quart Riddu Riddu Månefestivalen Lost Weekend Muslim Quart Blitzer Stortinget Quart Riddu Riddu Månefestivalen Lost Weekend Asylsøker Quart Lesbisk Stortinget Quart Månefestivalen Lost Weekend Homofil Quart Riddu Riddu Lost Weekend Transkjønnet Quart Månefestivalen Lost Weekend Tidligere Rusmisbruker Stortinget Quart Riddu Riddu Månefestivalen Tidligere Kriminell Stortinget Månefestivalen Anarkist Quart 18

19 Funksjonshemmet Stortinget Quart Riddu Riddu Månefestivalen Konservativ Kristen Husokkupant Quart Lost Weekend Somalier Jente i Hijab Innvandrer Stortinget Stortinget Månefestivalen Samarbeidspartnere En essensiell del av planlegging og gjennomføring av menneskebiblioteket har vært samarbeidet med andre organisasjoner, enten med kompetanse på menneskebiblioteket eller som kilder til bøker. Følgende organisasjoner har vært viktige under sommerturneen: Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp har videreutviklet menneskebiblioteket som konsept siden organisasjonen tok biblioteket til Norge i Folkehjelpa sitter med unik kompetanse og erfaring fra menneskebiblioteket, og da jeg selv har jobbet lenge frivillig for organisasjonen med nettopp menneskebiblioteket var det naturlig å samarbeide om sommerturneen. Jeg har hatt flere møter med Norsk Folkehjelp i løpet av sommeren. Av disse kan introduksjonskurset for bibliotekarer og evaluering halvveis i turneen nevnes som spesielt viktig. Norsk Folkehjelp har bistått med bibliotekarer, kontakter for bøker og erfaringer som har vært sentrale for gjennomføringen av sommerturneen. Som takk for bidraget har Norsk Folkehjelp fått mye gratis publisitet og promotering fra All Different All Equal, som for eksempel ved NFs logo og egen tekstboks i sommerens menneskebibliotek brosjyre (se vedlegg 2). Det har også blitt informert om - både til publikum på festivalene, bøker og samarbeidspartnere at Norsk Folkehjelp viderefører menneskebiblioteket etter sommerens turné er slutt. Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH)/Skeiv Ungdom LLH og Skeiv Ungdom har vært en meget viktig kilde for bøker i sommerens bibliotek. LLHs leder Jo Reidar Øyan stilte selv som bok på Quart festivalen, og LLH Bergens leder Tore Lirhus stilte på Lost Weekend. I tillegg stilte Skeiv Ungdom med lokal bok på Riddu Riddu. Alt i alt har LLH/Skeiv Ungdom stilt med 5 bøker i sommerens turné, og dermed utgjort en vesentlig del av bokutvalget. Landsforeningen for Transkjønnede (LFTS) LFTS har også vært en viktig kilde for bøker i sommerturneen. LFTS har stilt med to bøker til tre av festivalene, og disse bøkene har alltid vært blant de mest populære. LFTS viser at de tar ADAE og menneskebiblioteket på alvor, og har vært veldig viktige gjennom hele sommeren. Det Nytter Nettverket for tidligere rusavhengige, Det Nytter, har også markert seg som en sentral samarbeidspartner under årets sommerturnè. Prosjektleder Britt Richardsen har personlig stilt opp på tre av fire festivaler, og totalt har Det Nytter stilt opp med 6 bøker med titlene Tidligere Rusavhengig og Tidligere Kriminell. Samarbeidet med Det Nytter har vært meget godt gjennom hele sommeren, og avgjørende for det gode resultatet av turneen. 19

20 I tillegg har følgende organisasjoner/grupper vært viktige i avviklingen av sommerens turné, og fortjener en stor takk: Unge Funksjonshemmede Blitz Norsk Misjonsungdom Ahmadiyya-muslimsk Studentforening SUKAO (Somalisk ungdomskultur og aktivitetsorganisasjon) Pakistansk Studentforening Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg Hamar Statlige mottak for asylsøkere LNU Media Quart: TV Sør: innslag sendt to ganger midt på dagen, TV Norge, Bymagasinet: samme innslag som over, sendt Fædrelandsvennen: helside (vedlegg 18) TV3, Mote: sendes i høst, Voice TV: Quart FM, Quart intern media Mediemakt * Mediemakt ** Mediemakt *** Riddu Riddu: Nordlys: forside + helside (vedlegg 19) Fremtiden, helside (fikk ikke tak i denne) Assu, helside (vedlegg 20) Månefestivalen: Fredrikstad blad, helside (vedlegg 21) Fredrikstad blad, helside * NRK østfold, live ** VG TV *** * (samme artikkel i papirform) ** *** Lost Weekend: Megafon 20

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj oner Bygge IU Være best av ungdomspartien e på arbeid, i år 2015! Bygge opp et

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte?

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte? Retningslinjer Vedtatt 06.02.14 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen med informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen på Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2011

Årsmelding og regnskap 2011 Årsmelding og regnskap 2011 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for over 90 barne- og ungdomsorganisasjoner.

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Handlingsplan 2015 2016

Handlingsplan 2015 2016 Handlingsplan 2015 2016 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom går nå inn i sitt fjerde år. Vi har lagt tre stolte år bak oss, med stor medlemsvekst og et høyt aktivitetsnivå. Den første landsmøteperioden

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Frivillighet Norge St.Olavsgate 25 0166 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett: www.imdi.no E-post: tsh@imdi.no Sentralbord:

Detaljer

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996.

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996. STRATEGIDOKUEMENT FOR STL: 2012-2014 / ARBEIDSPLAN 2012 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge. I 2011 feiret vi femten års jubileum.

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Årsmelding for

Årsmelding for Årsmelding for 2010-11 Årsmeldingen er utarbeidet av BU- leder Sigrun Vasby. Dette året har vært ett kjempebra år for barne- og ungdomsrådet, så jeg er utrolig stolt over å ha vært leder for BU denne perioden.

Detaljer

Retningslinjer for støtteordningen LNU Kultur

Retningslinjer for støtteordningen LNU Kultur Retningslinjer for støtteordningen LNU Kultur Retningslinjer for prosjektstøtte til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner - LNU Kultur. Vedtatt av styret i LNU 17.

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Redd Barna Seksjon medlem og frivillighet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett:

Detaljer

Arbeidsprogrammet Vedtatt av Landstinget 2014

Arbeidsprogrammet Vedtatt av Landstinget 2014 Arbeidsprogrammet Vedtatt av Landstinget 2014 Utgangspunktet for programmet er at Arbeidsutvalget skal gjennomføre alle punktene i det. Ordlyden i hvert punkt differensierer mellom hva som er et minimum

Detaljer

FOLKEAKSJONEN SKAL: Kategori: Mål: Kommentar: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag. mellom lokallagene

FOLKEAKSJONEN SKAL: Kategori: Mål: Kommentar: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag. mellom lokallagene FOLKEAKSJONEN SKAL: - Opprette diskusjonsgruppe i sosiale medier for og Opprettet Lokallag mellom lokallagene - Lage skolerings-/debattopplegg for lokallagene - Sende oppdatert informasjon og argumentasjon

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør

Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Retningslinjer for LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Vedtatt 01.06.16 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen til informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen om globale miljø- og utviklingsspørsmål,

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Regnskap 2014. PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte. Oslo, 17. 19. april 2015

Regnskap 2014. PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte. Oslo, 17. 19. april 2015 PRESS Redd Barna Ungdoms 19. ordinære landsmøte Oslo, 17. 19. april 2015 1 Oversikt Helhetlig regnskap. Her følger en presentasjon av årsregnskapet for Press for regnskapsåret. Det viser et driftsoverskudd

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling.

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling. Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring i prosjektet(flere muligheter) Mål og eventuelle delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake.

Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond- sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to deler: et sammendrag og fullstendige

Detaljer

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590

I 2009 hadde TROBUR 28 medlemsorganisasjoner, som totalt hadde 20.760 medlemmer. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) Post: Postboks 590 Årsmelding for 2009 Generelt TROBUR har hatt en meget positiv utvikling i 2009. Økt medlemstall, økt aktivitet og bedre oppslutning om egne arrangementer tyder på et aktivt og blomstrende organisasjonsliv

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Påvirkning av nasjonal politikk for å fremme helse og redusere sosiale helseforskjeller. - Et fundament for sosiale investeringer

Påvirkning av nasjonal politikk for å fremme helse og redusere sosiale helseforskjeller. - Et fundament for sosiale investeringer Påvirkning av nasjonal politikk for å fremme helse og redusere sosiale helseforskjeller - Et fundament for sosiale investeringer Lov om folkehelse for fylkeskommuner Lov om folkehelse.en lobbyprosess sett

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Retningslinjer for Frifond!

Retningslinjer for Frifond! Retningslinjer for Frifond Dette er retningslinjene til Frifond. Hvis du ikke har lest Frifond-sidene først, anbefaler vi å gjøre det. Du kan klikke her for å gå tilbake. Dette dokumentet består av to

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/05 Møte: Omsorgskomite Møtested: Møtetid: tirsdag 13. september 2005 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester 23438570 SAKSKART II Åpen halvtime

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490655 Innsendt 14.10.2011 14:26:45 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Oslo Museum Institusjonens

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

SAMMEN I LUFTA KVINNEKONFERANSEN 2010

SAMMEN I LUFTA KVINNEKONFERANSEN 2010 KVINNEKONFERANSEN 2010 SAMMEN I LUFTA Tid: 13.-14. november 2010 Sted: Rica Gardermoen Deltakere som representerte Stjørdal Hang- og Paragliderklubb: Brynhild Jorid Rotvold (PP2) og Mariann Gravråk (PP2)

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune.

Prosjektrapport fra Informasjonsprosjektet i prosjekt bostedsløse i Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. 1 Sammendrag Bakgrunn Informasjonsprosjektet knyttet til Prosjekt bostedsløse startet i oktober 2002 og avsluttet 31.12.2004. Formålet med Informasjonsprosjektet var å ha et overordnet ansvar i Oslo for

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Vedtatt på Skeiv Ungdoms landsstyremøte 19. 21. september 2014 Innhold 1. Livssynsutvalget... 1 2. Kjønnspolitisk utvalg... 1 3. Internasjonalt utvalg... 2 4. UngBDSM-utvalget...

Detaljer

STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011. STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011

STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011. STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011 STLs strategidokument 2009-2011 og arbeidsplan 2011 Strategidokumentet er en beskrivelse av STLs langsiktige mål (for en tre-årsperiode), og de tiltakene som er nødvendige for å nå disse målene. Strategidokumentet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling)

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Bolyst/inkluderingsprosjektet i Midtre Gauldal mai 2014-31.12.2015 Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Litt om Midtre Gauldal kommune Ligger en snau times bilkjøring sør for Trondheim. Er kjent

Detaljer

SLUTTPAKKE På sporet av All Different - All Equal sine prosjekter anno 2006/2007

SLUTTPAKKE På sporet av All Different - All Equal sine prosjekter anno 2006/2007 SLUTTPAKKE På sporet av All Different - All Equal sine prosjekter anno 2006/2007 Hva er fordommer? En fordom, i psykologisk mening, er en forhåndsmening, som man fatter uten først å ha undersøkt saken.

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Utarbeidet mars 2010 Revidert mars 2012 Innhold Golfens kommunikasjonsutfordringer s 2 Prinsipper for kommunikasjon s 3 Målgrupper s 3 Budskap s 3 Kommunikasjonsmål

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

Omdisponering av tilskuddsordningen "Støtte til leie av lokaler", Bergenhus bydel 2009

Omdisponering av tilskuddsordningen Støtte til leie av lokaler, Bergenhus bydel 2009 Dato: 25. september 2009 BEBS /09 Bergenhus bydelsstyre Omdisponering av tilskuddsordningen "Støtte til leie av lokaler", Bergenhus bydel 2009 HIBL SARK-336-200815233-15 Hva saken gjelder: Det legges med

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

RAPPORT FRA FRIVILLIGHET NORGES PROSJEKT INKLUDERING I FRIVILLIG SEKTOR 2009

RAPPORT FRA FRIVILLIGHET NORGES PROSJEKT INKLUDERING I FRIVILLIG SEKTOR 2009 RAPPORT FRA FRIVILLIGHET NORGES PROSJEKT INKLUDERING I FRIVILLIG SEKTOR 2009 Del A: Opprinnelig plan og oppsummering av rapporten 1. Introduksjon - Opprinnelige planer for Inkluderingsprosjektet Frivillighet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer