Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83

2 2 Samenes Venn nr 2 08 Jeg fikk bønnesvar Da jeg ble oppfordret til å skrive noe til Samenes Venn om bønnhørelse stoppet jeg opp for den andre turen til Kola i oktober 2007 Sørlandet krets av Samemisjonen hadde en tur i september der undertegnede og 37 andre var med på busstur og besøkte forskjellige steder på Kolahalvøya. Turen var meget vellykket, men 14 dager etter at vi var kommet hjem skulle jeg og en kamerat igjen på Kola med 3K bilen med div utstyr for de med funksjonshemming. Jeg hadde lagt ned passet i Karasjok i tro om at jeg fikk visum til rett tid. Og min kamerat sendte også opp passet til Karasjok for visumsøknad til samme tid. 26 september fikk jeg en sms, at jeg ikke kunne ta med meg så mye som et par sokker engang som hjelpesending inn over grensen. Da vi hadde lastet opp 3K bilen hadde min kamerat med sine 35 kilo, og jeg hadde tatt med 1 rullator, en sovepose, en del krykker og forskjellige andre nyttige ting som kunne brukes til hjelp. Vi satt og bad om at vi måtte komme helskinnet over grensen til Russland med det vi hadde lastet inn, og kjørte tidlig neste morgen innom Finland og mot den russiske grensen. Vi fylte ut papirene i tollen, og 3 tollere ble med ut til bilen. De kikket inn i bagasjerommet, banket på finerplatene i veggene i bilen, og da de var tomme, fikk vi beskjed om at vi bare kunne kjøre videre. De smilte og ønsket oss god tur. En takk til Gud steg opp fra både min kamerat og fra mitt hjerte at alt hadde gått så fint min. tok det å komme gjennom tollen, og dette var jo litt spesielt for meg som hadde vært inne 14 dager tidligere. Da gjennomsøkte de hele bussen, og det tok nærmere 2 timer å komme gjennom samme toll. Alt ble levert i Murmansk denne gang. Gud være takk han har hjulpet og ledet hittil og vil fortsatt gjøre det, og stort engasjement har fulgt denne hjelpesendingsbilen fra høsten 2006 og til nå.! Takk til alle som har vært med og støttet disse hjelpesendingene i valuta og forbønn! Vennlig hilsen Trygve Søndbø, Søgne Barnetru Underlege barnetru som Gud Fader hugar, byggjer opp de bønebru over alle skuggar. Barnetru så sterk og glad, stig på lette vengjer;- opp mot ljose himmelstad, inn i bøn deg trengjer. Bankar så på himlens port til dei vene salar. Gløymer alt det vonde bort; med Gud Fader talar. Smyg deg stilt inn til hans barm, trur på all hans kjærleik. Kjenner deg så trygg og varm; i hans sæle nærleik. Barnetru så traust og grei, eg de gåte aner. Alltid finn du veg og lei, der min tanke staner. Gjev eg var deg meire lik, alltid trygg og fegen. Utan tvil og utan svik inn til Gud fann vegen. Gjev eg meire var som du, då eg glad fekk smila. Då mi arme veike tru i ditt ord fekk kvila. Barnetru, å barnetru! utan brest og bråte. Lær meg alltid byggja bru over livets gåte. Lars Heggset

3 På lederplass Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Med Guds Ord ut til folket Møter i Karasjok 6 Scootertur på Finnmarksvidda 7 Stor julefest i Lovozero 8-9 Kautokeinoopprøret som er blitt film Samemisjon i 120 år Tvilsom forskning 15 Hvordan du blir helsefadder? 15 Forsidebildet er tatt av Leif Petter Grønmo og viser Berit Alette Anti og Magne Gamlemshaug i scootersleden - klar for tur inn på vidda. Du trodde kanskje det var besøk fra månen?! På slutten av 1860-tallet begynte Lutherstiftelsen, forløperen til Indremisjonsselskapet, å sende ut bibelbud til forskjellige områder av landet. Bibelbudene ble sendt ut med en enkel og virkekraftig instruks: Med Guds Ord ut til folket. Inn i husene, og inn i hjertene. Instruksen rommet en klar målsetting. Ordet skulle bringes ut til de mange bygder og byer rundt omkring i Norge. En tok sikte på å nå inn til mange hjem rundt omkring i vårt vidstrakte land, og det var også det store mål at budskapet, ved Ordet og Ånden, kunne nå inn til det enkelte menneskehjerte og virke omvendelse, nytt liv og vekst i troen. Gjennom sine 120 år har Norges Samemisjon hatt det som sin klare målsetting å være en herold for evangeliet sammen med og blant det samiske folk. De siste år har samiske bosetninger på Kola også vært med i blikkfeltet. Siden 1950-tallet har vinterstevnene i Finnmark på en særlig måte bidratt til å realisere misjonens evangeliske målsetting i denne delen av landet. Undertegnede hadde gleden av å være med på vinterstevnet i Karasjok den siste hele uka i januar, - og i begynnelsen av den neste. Og denne uka ga en klar pekepinn om at det enkle og målrettede arbeid med forkynnelse, bønn og forbønn, salmesang og samtale har stor betydning for det folket vi er satt til å tjene. Mange gjør seg stor umak med å legge forholdene best mulig til rette for møtet i deres hus. De sender invitasjon til naboer, slekt og venner. De ordner med god bevertning, og møter møtedeltakerne og predikantene med vennlighet og varme når de kommer. For predikanten er det en stor opplevelse å arbeide i en slik sammenheng. Han kjenner at han har en stor skatt å dele med dagens mennesker, - et budskap som har betydning for både tid og evighet. Og når de mange hus og hjem har åpnet sine dører for predikanten og evangeliet, ligger det ham tungt på hjertet å formidle budskapet på en slik måte at det kan nå inn i hjertene. Samtidig erkjenner predikanten at han ikke makter dette ved egen visdom eller egen kraft. Slik sett rommer følgende sangstrofe en meget viktig sannhet. Jeg intet kan utrette. Kun du kan gjøre dette. Min Frelser stor og god. Dersom Jesus ikke går med, kommer det ingen ting utav det. Og dersom Ånden ikke vil kaste lys over Ordet, har det lite for seg å streve med hjelp av vår egen forstand. Jesu ord har full gyldighet også i dag.: Uten meg kan dere intet gjøre. Johs Husmøtene gir også en mulighet til å samtale om situasjonen der og da. Dersom noen i familien er syk, eller har spesielle vansker, kan vi ta tak i den aktuelle situasjon og løfte den fram for Herren i bønn. Og så kjenner vi at det gjør godt å få hjelpe folk på denne måten. Det er velgjørende å gå til Hjelpeløses hjelper og be om hans nådige hjelp. Det er også stort å oppleve den takknemlighet vi møter rundt omkring i hjemmene. Mange opplever at det er stort at Samemisjonens predikanter vil forkynne Guds ord i deres hjem, og de er ofte raskt på pletten og ønsker oss hjertelig velkommen til å holde møte på vinterstevnet neste år. Vinterstevnet gir også mulighet til å møte folk på utpostene med Guds levende ord. Noen ganger kan det medføre en del anstrengelser å nå ut til disse plassene i kulde og snøføyke, men det kjennes godt å dele Guds ord i et enslig hus eller i ei forblåst gjeterhytte langt ute på vidda. Og på disse turene kan en kjenne noe av hjerteslaget i Samemisjonen. Med Guds ord ut til folket. Inn i husene, og inn i hjertene. Det var en klar målsetting for Lutherstiftelsen i Og det er en virkekraftig målsetting for Samemisjonen i Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 2 08 Samenes Venn Rohkos Mu árbmu lea dutnje doarvái 2. Kor.12, 7 10 állán: Oahpaheaddji Arvid Joramo, Snillfjord Sámás: Rávdná Turi Henriksen Ill.: Frode Kalleland Bávlos lei olu áºestusaid gillán Jesus Kristusa bálvaleaddjin ja oskkáldasvuoπas sutnje (2. Kor.11, 23-33). Sus ledje maid olu vuoi alaª almmustusat. Muhto amas son eavlástallat daid alla almmustusaiguin, de son fertii oaωωut seah agasa oaωωásis. Olmmoª sáhttá fargga mannat eavláivuhtii ja allatvuhtii. Dan dihte Ipmil boπii Bávlosa eallimii ja almmustahtii Ipmila árpmu apoastalii. Aman eavlástallat daiguin alla almmustusaiguin mun lean oωωon seah agasa oaωωásan, Sáhtána e gela, gii bagada mu aman eavlugoahtit. (Vearsa 7). Mii eat dieπe mii seah agas lei. Bávlos goh odii dan Sáhtána e gelin. Son ánuhii Hearrás váldit dan eret. Golbmii ánuhii son dan. Su mielas lei dat hehttehussan bálvalusas. Muhto Hearrá vástidii apoastalii ahte Mu árbmu lea dutnje doarvái, dasgo mu fápmu ollaªuvvá headjuvuoπas (vearsa 9). Bávlos duπai Ipmila dáhttui. Danne mun hálidan mielastan rábmot headjuvuohtan vai Kristusa fápmu oroªii mu siste, dadjá son. Ja son maiddái dadjá lean duhtavaª go lean headju. Dasgo dalle go mun lean headju, de lean gievra, son lasiha (vearsa 10). Son gávnnai vuoi adusa almmálaª Áh i luhtte. Bohtet mu lusa buohkat geat rah abehtet ja guoddibehtet lossa noπiid, de attán didjiide vuoi adusa! (Matt.11,28). Ipmila sánis daddjo Son addá váiban olbmui fámu ja dasa geas eai leat mahkkege fámuid, addá son stuora gievravuoπa (Jes. 40,29). Dasgo dat guπet vurdet Hearrá, oωωot oππa fámu (vearsa 31). Mii fertet ªaddat Ipmila árpmu dárbbaªeaddjin juohke beaivvi buot dilálaªvuoπain, ruovttus ja bearraªis, barggus, skuvllas, ustibiid gaskkas, searvegottis dahje oakkalmasas. Efesos girjjis 2.8 daddjo: Dasgo árpmustis Ipmil lea beastán din go oskubehtet. Bestojupmi ii leat din ieωadet dahku, muhto Ipmila attáldat. Dan dihtii mii eat vuoππut bestojupmámet ieωamet buriide daguide dahje stuora almmustusaide. Biibbalis daddjo ánssáªkeahttá sii oωωot vanhurskkisvuoπa su árpmus, go Kristus Jesus lea lonistan sin (Rom.3,24). Ja hui duohta lea dat go muhtin veardádalai oskku leat unna mánáωa láhkásaωωan gii garradálkkis ohcá dorvvu eatni dahje áh_i salas. Doppe gávdná mánná oadjebasvuoπa ja ráfi. Ja dan duohta dilis ahte Ipmila árbmu lea midjiide doarvái de lea velá maiddái dat ahte Ipmila árpmus mii beassat eallit risttalaωωan. Titusa girjjis 2, daddjo ahte árbmu bagada min vealttat ipmilmeahttunvuoπas ja máilmmálaª anistumiin ja eallit gudnálaªvuoπas, vuoigatlaªvuoπas ja ipmilbalolaªvuoπas dálá máilmmis, dan botta go mii vuordit ahte min ávdugas doaivva ollaªuvvá, ja ahte min stuora Ipmil ja beasti Jesus Kristus ihtá hearvásvuoπas. Risttalaª olmmoª ii galgga mannat allatvuhtii. Ii leat buorre ovdandoallat ieωas mávssolaªvuoπa ja barggu Ipmila riika ovdii. Ipmila Sátni sárdnu dan birra ná Dan mii máilmmis adnojuvvo vuollegaωωan, mii badjelgeh ojuvvo, mii ii leat mihkkege, dan lea Ipmil válljen dahkat duªªin dan mii adnojuvvon maninge amas oktage olmmoª rábmot ieωas Ipmila ovddas (1.Kor ). Risttalaª olbmo miellaláhki galgá leat: Dii lehpet oωωon dan nuvttá, de addet dan nuvttá (Matt.10,8). Boaπe Beasti lusa dakkárin go leat, dievva eahpeoskkus! Su varragolggahusain son du sielu buhtista buot suttus. Boaπe Beasti lusa dakkárin go leat, vuoi astit su sárjjiin! Olgun garra biekkat bossot. Dáppe ráfálaª ja jaskatvuohta!

5 Samenes Venn Samenes Venn nr Andakt Min nåde er nok for deg 2. Kor. 12, 7-10 Andakt ved lærer Arvid Joramo, Snillfjord Ill.: Frode Kalleland Paulus hadde opplevd mange trengsler i tjenesten for Jesus Kristus og troskapen mot Ham (2 Kor 11,23-33). Han hadde også hatt store åndelige opplevelser. Men for at han ikke skulle opphøye seg av de overmåte store åpenbaringer, så måtte han oppleve å få en torn i kjødet. Fristelsen til stolthet og hovmot er åpenbart tilstede for noen og hver. Derfor var det at Gud grep inn i Paulus sitt liv og gjorde det slik at Guds nåde ble åpenbar i apostelen. Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. (vers 7). Vi vet ikke hva denne tornen var. Paulus kalte den en Satans engel. Han ba om å bli kvitt den. Ja, tre ganger ba han om det. For ham virket det som en hindring i tjenesten. Men Herren sa til apostelen at Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet (vers 9). Paulus ble fornøyd med denne avgjørelsen fra Gud. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg, sier han. Og han gir uttrykk for at han er vel tilfreds i svakhet. For når jeg er svak, da er jeg sterk, føyer han til (vers 10). Han fant hvile hos sin himmelske Far. Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! (Matt 11,28). Det heter jo i Guds Ord at Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke (Jes 40,29). For det er slik at de som venter på Herren, får ny kraft (vers 31). Vi trenger å bli avhengige av Guds nåde hver dag - i alle livets situasjoner, i hjemmet og familien, på jobben, skolen, blant venner, i menigheten eller forsamlingen. Det heter i Ef 2,8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Derfor bygger vi ikke vår frelse på noe i oss selv, verken gode gjerninger eller store opplevelser. Nei, vi blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3,24). Og så er det sant som en har sagt at troen kan man sammenligne med et lite barn som søker tilflukt i mors eller fars armer mens uværet raser. Der finner barnet trygghet og fred. Og i denne sannheten at Guds nåde er nok for oss ligger også dette at av Guds nåde skal vi få leve som kristne. Det heter i Tit 2,11 at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet. En kristen må ikke få høye tanker om seg selv. Det er farlig å gjøre seg høye tanker om vår betydning og innsats i Guds Rike. Guds Ord taler om at Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe for at intet kjød skal rose seg for Gud (1 Kor 1,28.29). Den grunnleggende innstillingen hos en kristen taler slik: For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det (Matt 10,8). Kom som du er til din Frelser, smittet av vantroens dynd! Blodet som rant fra Hans side, renser din sjel fra all synd. Kom som du er til din Frelser, legg deg til ro ved Hans bryst! Hør hvor det stormer der ute. Her er det fredfullt og tyst!

6 6 Samenes Venn nr 2 08 VINTERSTEVNEMØTER I KARASJOK 2008 Klar for viddetur med snøscooter. Foto: Leif Petter Grønmo. Fra tirsdag 22. til og med mandag 28. januar hadde Samemisjonen sitt årlige Vinterstevne i Karasjok Magne Gamlemshaug var hovedtaler. Han kom til det første møtet, om enn noe for seint, som var hos Kirsten Ravdna og John Aslak Johansen. Johan Aslak Johansen ønsket velkommen og åpnet møtet med å lese Guds ord. Han kom også inn på et trist dødsfall noen dager før i Karasjok, og flere i forsamlingen var i familie med avdøde. Det ble bedt særskilt for disse tilslutt i møtet. Undertegnende talte med John Guttorm, 87 år gammel, som tolk, inn til Gamlemshaug og Anders Sokki kom litt ut i møtet. Etter en lang salme satte de to i gang med Gamlemshaug som taler og Anders Sokki som tolk. Det var, som vanlig, trangt om plassen, og de ekstra stolene fra DSF kom godt med. Neste dag var det husmøte hos Anne Sofie og Klemet Holmestrand på Jergul, og så begynte møtene på DSF med møter hver kveld fra onsdag til lørdag. På lørdag var det FESTMØTE hvor DSF sammen med Karasjok Misjonsforening stod for en fin bevertning. Leif Petter Grønmo talte først og etter matpausen viste han en DVD fra Lujavri i Russland. Videre ble det fortalt om hjelpesendinger, og program om hjelpesendings turene i mars, april og september ble delt ut og kommentert. Torsdag kl. 15 var vi på Geahtaveadje hos Anne Kirsten Johnsen. Hun bor alene og er over 80 år, har heller ingen nære naboer, men kan se et par huslys på finsk side. Selv om hun bor alene bruker huset å være helt fullsatt når det er møte, og hennes bror Ivar på rundt 95 kom, som vanlig fra nabolaget noen km unna. Like før jul hadde hun falt og brukket armen. Hennes nære venner fortalte oss, denne dagen, at hun stadig hadde uttalt at de måtte ikke si det til meg og heller ikke la Gamlemshaug få vite det, for da fryktet hun at vi ikke kom. Det forteller litt om hvilken pris som settes på å få ha møte i sin heim. Alle møtene ble tatt opp på bånd av Radio DSF og sendt dagen, eller dagene etter. Søndag var det Gamlemshaug som hadde gudstjenesten i Karasjok kirke, og kl. 17 var det møte, også det i Karasjok kirke. Både gudstjenesten og møte ble direkte overført i Radio DSF. Til sammen talte Gamlemshaug 12 ganger denne uka i Karasjok, mens Sokki, Grønmo og undertegnende støttet til. Ellen Sara Sandvik Moen kom også fra Kautokeino og var med og tolket, men sammen med Sokki og undertegnende var hun med og ordnet Vinterstevneprogrammet til Kautokeino hvor det blir over 40 møter de tre første ukene i februar. I fjor ble vi alle bedt til Maina og Amund Teigmo som en avslutning hjemme hos dem søndag kveld. Amund, som også har vært både forkynner og tolk, var utsatt for et slag-tilfelle før jul, og i år var de begge i Kirkenes, Amund til opptrening og Maina på besøk. La oss huske dem i våre bønner. Fredag kveld hadde vi i Radio DSF et FORBØNNSPROGRAM, og vi fikk 10 forskjellige henvendelser denne kveldstimen. Flere takket også for programmet dagene etter. Vi takker alle som var med og gjennomførte årets Vinterstevne her i Karasjok, talerne er nevnt og noen tolker, men det var til sammen hele 8 tolker som stilte opp. Vi takker også Karasjok Misjonsforening, DSF og de som kom med kaker til Festmøtet. Mandag 28. var siste dag i dette Vinterstevnet og det skulle være på Mollesjohkka. Det var Leif Petter Grønmo som stilte med snøscooter og Berit Alette Anti var med som tolk, mens Gamlemshaug skulle tale, så nå gir vi ordet til Gamlemshaug : Vennlig hilsen Alf K.

7 Samenes Venn nr Besøk i Mollesjok Mandag 28. januar var det lagt opp til besøk og møter i Mollesjok, et godt stykke nord-vestover på Finnmarksvidda. Det var Leif Petter Grønmo, Berit Alette Anti og Gamlemshaug som skulle forestå dette besøket. Dagen opprant med 24 kuldegrader, så det var bare å kle seg godt. Alf Kr. Tellefsen kjørte Berit Alette og Magne de 12 km til Ássebákte, og etter noen få minutter dukket Leif Petter opp med en solid snøscooter og slede. Berit Alette og Magne satte seg i sleden, og dermed bar det av sted, gjennom skogsterreng, vidde og steinete områder. Det var forholdsvis lite snø, så scooteren og sleden humpet godt på det ujevne underlaget. Men vi hadde en dyktig sjåfør, og Leif Petter holdt stø kurs de 46 km mot Mollesjok. Sola fulgte oss mye av tida, og etter 18 km stanset vi en liten stund på Ravnastua. Og 5 kvarter senere var vi vel framme i Nedre Mollesjok. Der er det bygget et fint turiststed, og Risten Ravdna og hennes sønn Piera tok imot oss med vennlighet og gode ord. Etter en god prat og fin bevertning, tok vi fram Bibel og Sálbmagirji, og det var tid for å holde møte. Leif Petter Grønmo ledet møtet, Gamlemshaug talte ut fra Jes. 41,10, og Berit Alette Anti tolket det hele til samisk. Hele møtet ble tatt opp på bånd, med sikte på sending gjennom Radio DSF. Under den påfølgende samtale måtte vi minne hverandre om Jesu ord: Der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Vi kunne fornemme noe av Jesu nærvær, kraft og velsignelse i møtestunden, og før vi dro ble vi ønsket hjertelig velkommen til å holde nye møter på Nedre Mollesjok. Risten Ravdna, som var vår vertinne på Nedre Mollesjok, var søster til Berit Alette Anti, og de kunne fortelle at de opprinnelig var i alt 15 søsken. Men på vårt neste møtested i Øvre Mollesjok, noen km lenger nord, ville vi møte Margit, pleiesøster til Risten Ravdna og Berit Alette. Hun var nr. 16 i en stor søskenflokk, og noe yngre enn de andre. Og da vi hørte om dette, måtte vi tenke på det gamle gode ordtaket: Der det er Margit Eriksen og Siri Ravdna Eriksen. Foto: Leif Petter Grønmo. Fra venstre: Risten Ravdna Johnsen, Berit Alette Anti, Piera Johnsen og Magne Gamlemshaug. Foto: Leif Petter Grønmo hjerterom, er det også husrom! Da vi kom til Øvre Mollesjok tok Margit imot oss med vennlige ord, gode vafler og varm biπos. Og etter en god bevertning krydret med en god prat, kunne vi samle oss til møte. Leif Petter var fremdeles møteleder, Gamlemshaug talte ut fra Rom.8,31-32, og Berit Alette var vår dyktige tolk. Mesteparten av møtet ble tatt opp på bånd, og også her kunne vi fornemme noe av Guds nærhet, velsignelse og fred under vårt møte. Da vi forlot Øvre Mollesjok i 18-tida sto gradestokken på 10 behagelige kuldegrader, og det var lite vind. Vi 3 la trøstig i vei i retning Ravnastua og Ássebákte. Knapt 2 timer senere var vi framme i Ássebákte, og etter noen minutter var Alf Kr. Tellefsen og Anders M Sokki på plass for å skysse oss de siste 12 km til Karasjok. Vel framme i Karasjok var det godt å få legge seg rett ned på senga og strekke ut ryggen etter vel 9 mil på slede. Men det var også godt å tenke på at vi hadde fått delt Guds levende ord blant mennesker på 2 av utpostene på Finnmarksvidda. Må så Herren velsigne Samemisjonens videre virke i disse områder! Magne Gamlemshaug

8 8 Samenes Venn nr 2 08 Stor julefest i Lovozero 27. desember var det stor julefest i Lovozero, noe alle disse bildene gir oss et lite innblikk i. Ludmilla Rosinova, som har ansvar for mye av barnearbeidet, har skrevet litt om denne festen, og vi kan vel bare glede oss over at både barn og unge får samles om Guds ord. Ellers forteller Sigfred Giskegjerde følgende: Hver eneste mandag yngler det med ungdommer her på Covas (misjonssenteret). Ludmilla har startet opp konfirmasjonsgruppe for ungdommer i Lovozero samles, og får lære hva en kirke er. I januar var de i Murmansk på leir, en leir som varte i 3 hele dager. For mange av disse er kristendom, bibel og kirke en fremmed ting, så for noen var det første gang de bladde i en bibel. Vi håper at dette arbeidet skal bære frukter i fremtiden!

9 Samenes Venn nr Kjære venner! Jeg gratulerer dere med det nye året 2008 og ønsker dere en lys feiring av Kristi fødsel! Måtte dere ha god helse, lykke, konstruktiv framgang i deres arbeid og Guds velsignelse! Jeg vil skynde meg å dele med dere en gledelig begivenhet som fant sted i den siste uka av Den 27. desember 2007 samlet barn fra Den evangelisk-lutherske kirke og Pinsekirka seg til julefest på ungdomssalen hos Norges Samemisjon. Festen hadde vi forberedt i fellesskap. Barn som ikke er troende var også innbudt til festen. Det sitret av forventning i salen. Pastoren fra pinsekirka gratulerte oss alle med den etterlengtede festen. Så fikk vi høre julehymner framført av lovprisningsgruppen. Sammen med møtelederen, begav barna seg i vei på en vakker reise fra hjerte til hjerte, og elven med det levende vannet fylte oss, for det er jo Gud Selv som innbudte oss til dagen for Hans Sønns Fødsel! Dukketeateret ble framført som en lek i salen. Barna svarte på spørsmål, de deltok i lekene og de sang. Dukken Maria Ivanovna ledet søndagsskole timen, og der kom tilfeldigvis en rampegutt som heter Petrusja og hans venninne skade-duska. Senere i denne timen kom enda ei dukke på besøk, hennes navn var prinsesse dårlig humør. Hun gråt hele tiden. Med disse heltene på plass, fortsatte timen å handle om at menneskene høster det de sår, om gode gjerninger og om hva slags gave barna forbereder til Jesu Kristi Fødsel. Barna i salen hvisket til Petrusja at på dagen for Jesu Fødsel måtte han gi sitt hjerte. Dukketeateret avsluttet med en felles sang med de enestående ordene: Vit at, Juledagen kommer til deg når du åpner døra og slipper det gode inn. Etter det gikk alle barna for å drikke te, og alle fikk en gave med søtsaker fra Jesus. Ludmilla

10 10 Samenes Venn nr 2 08 Vekkelse og tragedie i Kauto Med filmen Kautokeinoopprøret løfter regissøren Nils Gaup samer og samisk historie fram i vår bevissthet. Det er grunn til å gratulere både regissøren og det samiske filmmiljøet med en filmbragd! Gjennom Kautokeinoopprøret skal vi få se de tragiske hendelsene i Kautokeino høsten 1852 gjennom den samiske hovedpersonens øyne og tanker. Det er et viktig og betydningsfullt grep fra filmskaperens side. Uansett etnisk bakgrunn er det viktig å få se historien og nåtiden for den saks skyld med samiske øyne. Å gjenskape den samiske synsvinkelen fra den urolige brytningstiden på midten av 1800-tallet er imidlertid en formidabel oppgave. Langt på vei virker Gaups og hans filmteams framstilling troverdig. Hva som står igjen kan man så ha ulike tanker om. Opprør og straff Krasse motsetninger i Kautokeino og en stormvind av en vekkelse med utgangspunkt i presten Læstadius virke i Karesuando i Sverige danner bakgrunnen for historiens eneste sameopprør: Kautokeino-lensmannen Bucht og brennevinshandleren Ruth ble drept, og soknepresten Hvoslef ble rundjult av en gruppe desperate samer. Fem av gjerningsmennene ble dømt til døden, to ble henrettet på tross av Tromsø-biskopens appell om benådning, og flere sonet lange fengselsstraffer. Radikal vekkelse Filmen lar oss leve oss inn i fortvilelsen i mange lavvoer, når staute reineiere og familiefedre skjenkes fulle hos brennevinshandleren og forspiller levegrunnlag for familie og slekt. Når vekkelsen fra Karesuando så når siidaene på vidda, forandres livsstilen brått. Men samtidig bygger konflikten med brennevinshandleren seg opp. Parallelt til disse hendelsene øker motsetningen mellom hovedpersonen Elen Skum (Anni-Kristiina Juuso) og sokneprest Stockfleth (Bjørn Sundquist). I presentasjonen av filmen framheves det at den bygger på historiske hendelser. Selv om en spillefilm over historiske hendelser ikke samtidig kan være dokumentar, er vi spørrende til måten Elen og soknepresten tegnes på. Filmen får ikke helt tak i den radikale vekkelsens pulsslag, spesielt ikke når den løper løpsk ute på vidda. De nyomvendte, og nå i egne øyne rettroende, mente de hadde rett til å piske de uomvendte til omvendelse, enten de var samer eller norske. Det gjorde de også ved flere anledninger. Verken dette eller andre ytterliggående trekk i vekkelsen gjenspeiles i filmen. Derfor blir Stockfleth, som i virkeligheten hadde arbeidet hardt for samisk språk og samiske rettigheter i sin lange prestetid i Finnmark, stående kun som en forstokket og kynisk embetsmann i filmens plot. Elens stemme Med dette mener vi ikke å unnskylde presten for store feilgrep den dramatiske høsten, feilgrep som han selv angret bittert resten av livet. Og selvfølgelig må en film forenkle og dramatisere et komplekst hendelsesforløp, skal det bli en historie som kan fengsle sitt publikum. Vi har stor respekt for arbeidet som ligger bak dette, og vil gi honnør til re-gissøren fordi han ikke gav opp prosjektet på tross av mange vansker. Men likevel: slipper Elen Skum og hennes åndelige miljø godt nok til med sin stemme, eller blir hennes åndelige lederskap noe retusjert av mer moderne og kanskje sekulariserte forestillinger hos filmskaperne?

11 Samenes Venn nr keino Fantastiske viddebilder Vi vil anbefale alle med interesse for samiske spørsmål og samisk historie å se filmen, sammen med dem som er interessert i kristentroens vei på samisk mark. Nei, den bør sees av alle som ikke er redde for innsikt i skyggesidene av norsk historie. Og det er flere grunner til et kinobesøk: Kautekino-opprøret byr på fantastisk filming fra reindrifta og vidda, slik den kan ha fortonet seg for 150 år siden. Særlig falt vi for scenen der Elen verger reinflokken mot tre ulver: her møtes fascinerende kvinnehistorie, det harde livet på vidda og moderne filmteknikk i spennende øyeblikk. Ved siden av Anni-Kristiina Juusos velspilte Elen har vi også stor sans for den sympatiske rollefiguren av Aslak Hætta som tegnes av Mikkel Gaup. Spriten på bålet Det går mange betydningsfulle linjer fra hendelsene i Kautokeino til samtidens samiske og norske samfunn. En av de åpenbare kildene til fortvilelse i 1850-tallets Kautokeino var brennevinshandelen. Man kan undres over mangelen på håndfast oppgjør med dagens brennevinshandel i offentlig og privat regi. Alle vet om elendigheten den etterlater seg. Samtidig med at filmen om Kautokeinoopprøret kommer på kino, prøver en drapsdømt ung Kautokeino-mann å få oppmerksomhet rundt sine soningsforhold. Et skudd i fylla sier han, og skildrer rus og kaos som kostet en ungdom livet og en annen hans fremtid, og som vil smerte store familier i årtier. Hvor er det blitt av Læstadius, og hvor er Elen og Aslak som resolutt kaster spriten på bålet. Thor Henrik With Foto: Pressebilser - Kautokeino-opprøret Fakta om Kautokeino-opprøret 1845 Læstadius-vekkelsen bryter ut i Karesuando ved den svensk-finske grensen Kautekeinosamer forstyrrer gudstjenesten i Skjervøy under sommeropphold ved kysten. Presten Stockfleth sendes til Kautokeino av biskopen Presten Hvoslef tiltrer om sommeren som sokneprest i Kautokeino. Han preker på samisk Lensman Bucht og handelsmann Ruth blir drept i et sameopprør i Kautokeino. Andre samer slår opprøret ned Fem av opprørerne dømmes til døden av Høyesterett. Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby halshugges, de tre andre benådes. Opprører ble bibeloversetter En av de som deltok i Kautokeinoopprøret, Lars Jacobsen Hætta, er den som skal ha mye av æren for ar Bibelen ble oversatt til nordsamisk og utgitt i Han var 18 år den gang opprøret skjedde i 1852, og hadde en så aktiv deltakelse at han ble dømt til døden i Men på grunn av sin unge alder, fikk Lars straffen omgjort til livsvarig straffarbeid. Professor Jens Andreas Friis fikk i fengslet kontakt med Lars J. Hætta, og forsto at den unge samen kunne være en verdifull støttespiller i oversettelsen av Det gamle testamente til nordsamisk. Og slik ble det. Lars J Hætta gikk i gang med oversettelsesarbeidet, under veiledning av Friis. I 1867 ble han benådet, og ble en fri mann. Men han fortsatte oversettelsesarbeidet, og tidlig på tallet var hele Bibelen oversatt til nordsamisk. Men pga dårlig økonomi og manglende vilje hos myndighetene ble den ikke utgitt før i Lars Jacobsen Hætta opplevde imidlertid å se sitt verk. Han døde i Jon Amundal

12 12 Samenes Venn nr 2 08 Samemisjonen er 120 år Johannes Nilssøn Skaar 28. februar fyller Norges Samemisjon 120 år. På den dagen i 1888 sendte biskop i Tromsø, Johannes Nilssøn Skaar, ut sitt opprop til det norske kirkefolk som førte til stiftelsen av Norsk Finne-Misjon, som i dag heter Norges Samemisjon. Kjernen i oppropet var at det samiske folk måtte få høre og lese Guds ord på samisk. Biskopen forsøkte først å få de offentlige myndigheter med på dette, men i den kraftige fornorskningspolitikk som rådde ovenfor den samiske befolkning på slutten av 1800-tallet, fikk han ikke noe støtte der. Det førte til en sterk oppfordring til det norske kirke- og kristenfolk om å være med på dette. deres aandelig Nød forbyder mig at tie, deres Raab: kom og hjælp os! lyder stærkere og stærkere og giver mig ingen Ro sa biskopen bl.a i sitt opprop. Mange lot seg engasjere i denne saken, og det vokste ganske snart fram en livskrafig organisasjon som hadde dette som sikte: Å gi det samiske folk Guds ord på samisk! Bibelen på nordsamisk og predikanter i virke. En av misjonens første oppgaver var å få utgitt Bibelen på nordsamisk. Den var ferdig oversatt (bl.a av Lars Jacobsen Hætta, som var med på Kautokeino-opprøret), men Bibelselskapet manglet midler til å få den utgitt. Sju år etter at misjonen var stiftet, i 1895, kunne samene i nord lese Bibelen på sitt eget språk. Flere predikanter ble også etter hvert ansatt for å reise i de samiske områdene med Guds ord. Betydningen av dette viser denne uttalelsen av en av predikantene:..alle udtalte Glæde over, at Finnemissionen saa kjærlig sørgede for, at de kunde faa Anledning til at faa høre Guds Ord forkynt på deres kjære Modersmål. Diakonalt engasjement og institusjonsdrift. Biskop Skaar og de andre stifterne av misjonen mente i starten at en bare skulle engasjere seg i forkynnelsen av Guds ord. De så nok at det var behov også for et sosialt / diakonalt engasjement, men mente at misjonen ikke hadde kapasitet til å ta slike oppgaver. I 1897 ble diakon Bertrand M Nilsen ansatt i Finnemisjonen, og for han ble det etter hvert klart at misjonen måtte engasjere seg og hjelpe mennesker i deres legemlige nød ikke bare den åndelige. Tanken om et Bertrand M. Nilsen pleiehjem vokste fram både hos Nilsen og andre, og i 1903 ble Kistrand pleiehjem åpnet. Dette skulle bli starten til et stort og viktig arbeid i Samemisjonen. Flere institusjoner ble startet opp: barnehjem, aldershjem, sykehjem og vanførehjem m.m. På det meste hadde misjonen omkring 20 forskjellige slike hjem, og mange av disse ble drevet av misjonen helt fram til 1970 tallet, ja, Lebesby aldershjem drev misjonen fram til Misjonen hadde også flere menighetssøstre fra 1911 og til ca Den samiske folkehøgskole (og annen skoledrift). Tanken om en egen folkehøgskole (ungdomsskole) for samisk ungdom kom tidlig. Skolens far, Jens Otterbech ivret for saken før 1920, men døde i år senere, i 1936 startet skolen opp i enkle, leide lokaler i Karasjok. Krigen satte en stopper for nybygg, men i 1947 var en i gang med bygging, og fra 1950-tallet samlet skolen ca 50 samiske elever hver vinter. Den var i mange år det eneste tilbudet for høyere utdanning for samer, og mange unge samer fikk hjelp til å komme fram til en trygg samisk identitet. Skolen ble nedlagt fra midten av 1980-tallet, startet opp igjen etter 1990, men i 2000 ble det permanent stopp i skoledriften her. Samemisjonen er fortsatt med i folkehøgskoledrift, nemlig Øytun folkehøgskole i Alta, sammen med Normisjonen og Indremisjonsforbundet. Ellers var en i mange år med og drev Misjonsbibelskolen i Stjørdal sammen med NMS. Skolen ble flyttet til Trondheim i 1986, og Samemisjonen trakk seg ut av driften i Radioarbeid Siden 1990 har Norges Samemisjon drevet radioarbeid i Finnmark. Radio DSF ble etablert i lokalene til Den

13 Samenes Venn nr Samiske Folkehøgskole, og siden har Guds ord blitt båret på radiobølger ut til de mange hjem. De fleste sendingene er to-språklige (samisk og norsk), og en har også noen sendinger på finsk. Veien gjennom Bibelen / Geaidno Biibala ada har vært grunnstammen i programmene. Hele Bibelen er gjennomgått på samisk og norsk, noe som har resultert i noe over 2000 program. Foruten å være forkynnelse, er dette et stort kulturarbeid. Inn i Russland Tidlig på 1990-tallet var de første utsendinger fra Norges Samemisjon på besøk i de samiske områdene på Kola-halvøya i Russland, og etter 1995 er det bygd opp et betydelig arbeid her. Misjonen følger de spor en har gått i i Norge, med både evangelisk, diakonalt og kulturelt arbeid. Det er et stor hjelpearbeid i gang (suppekjøkken, nabohjelp m.m), og en har også støttet opp om bruk av samisk språk (hjelp til språkkurs og oversettelse av barnebibel). Ellers støtter en opp om det menighetsbyggende arbeidet som Inkerin Kirrko (luthersk kirke i Russland) driver. Framtiden. Hva som vil skje i tiden framover med Norges Samemisjon og det som er vårt kall og oppgave vet bare Gud. Det er ikke lett å få støttespillere til arbeidet, men det er ikke mangel på oppgaver. Så kan denne sangstrofen være vår utfordring: Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok. Jon Amundal Foto: Samemisjonens arkiv Det skjer: Oslo og Romerike krets: Stor sangkveld i Lahellemoen misjonshus, Fredrikstad søndag 13. april kl 17. (nærmere omtale i neste nr) Trøndelag krets: Vårfest for misjon (basar) på Laberget leirsted, Skogn onsdag 5. mars kl Sang av Levanger barnegospel m.fl. Annbjørg Hesselberg og Gunnar Hamnøy deltar. Arr: NLM, NMS, Normisjonen, Israelsmisjonen, Norges Samemisjon. Barne- og ungdomsrådets basar på Utøy bedehus, Inderøy fredag 7. mars kl Andakt Toralf Steinsland, Sang av Huskoret, Verdal. Glimt fra Kola. Påskeleir på Skaugdal skole, Rissa mars. Alder 9-13 år. Finnmark: Vinterstevnet fortsetter i Tana og Nesseby i tiden mandag 3. mars til søndag 16. mars

14 14 Samenes Venn nr 2 08 Nytt fra Sápmi Denne gang tar vi med en sak som er blitt aktualisert i det siste også gjennom filmen om Kautokeino-opprøret. Før jul kom det meldinger i media om at Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo hadde vedtatt å tilbakeføre til Neiden en rekke hodeskaller som var gravd opp der omkring Det lever enda minner i Neiden om hvor respektløst disse hodeskalene ble gravd opp. Skallene var den gangen tenkt til såkalt raseforskning, bl.a. ved å skulle måle størrelsen på hjernen. Raseforskning var en del av det ideologiske grunnlaget blant annet for nazismen, der noen ble regnet som overmennesker, og dermed mer verdifulle, mens andre var undermennesker. Tyske nazister regnet den ariske rase som overmennesker, som dermed trengte livsrom, mens jødene og andre var undermennesker, som like godt kunne utryddes. Det finnes en del utsagn om samer, som viser at det var dem som regnet også samer som primitive og mindreverdige. Forskning på skjeletter opphørte imidlertid ikke etter 2. verdenskrig Den 18. januar fikk vi høre om det i et program i serien Detektor på NRK radios P2. Der ble det fortalt om hendelser fra Det året ble det flyttet skoltesamiske skjeletter fra en kirkegård i Vaggetem i Pasvik i forbindelse med kraftutbygging. Detektor kunne fortelle at da disse ble gravd ned igjen på nytt sted, ble 21 av dem gravd ned uten hodeskallene. Disse skallene ble ført til Anatomisk Institutt. En av skallene ble etter sigende gitt som gave til Universitetet i Göttingen i Tyskland. Hva slags forskning som var tenkt, vet vi ikke noe om. Skoltesamene i Pasvik bærer på smerte over at slikt bare ble gjort. Det forelå nok godkjenning fra Kirkedepartementet, men hva med lokalbefolkningen? Her er et altså flere ting det må ryddes opp i. Skjelettforskning i dag er noe helt annet enn raseforskning. Man skal visst kunne hente ut mye kunnskap bl.a. om tidligere levekår. Men det er enighet om at ingen forskning skal foretas uten at de etiske sidene ved prosjektet skal vurderes, og i den vurderingen skal også ansvarlige samiske organer være med. Morten Alsvik Bli Helsefadder! I noe over 1 år har vi hatt ordningen med Helsefadder i Norges Samemisjon. Flere er blitt hjulpet, med små og store behov som de ellers ikke får dekket gjennom offentlige støtteordninger i Russland. Eksemplet nedenfor forteller om ei kvinne som hadde et stort behov (i antall kr), men som ble hjulpet av flere givere. Andre kan ha mindre behov slik at du som Helsefadder kanskje kan hjelpe flere. Det er fortsatt mange som trenger vår støtte også med forskjellige helseproblem, så bli Helsefadder! Ta kontakt - adressen el. tlf. ser du på neste side. Takk for ditt bidrag som vil hjelpe: Svetlana skriver i søknaden: Jeg ber om å få hjelp til å kjøpe dyre medisiner (de koster rubler) og behandling (det koster rubler) på Det militærmedisinske akademi i St. Petersburg. Min diagnose: forstyrrelse på balansen på grunn av forstyrrelse i hypofysens virksomhet, binyrene og skjoldbrukskjertelen. På grunn av helsetilstanden kan jeg ikke jobbe. Tidligere var jeg administrator på hotell. Jeg er verge for en nevø. Hans foreldre mistet foreldreretten til han. Gutten er elev i femte klasse. Jeg håper inderlig på deres hjelp. Jeg har ikke egne sparepenger. Svetlana ble født i Hennes eneste inntekt er det offentlige bidraget hun får som formynder, det er på 7500 rubler (ca 1875 kr) i måneden. Ca 12 givere var med og betalte for Svetlanas behov i form av faste givere i prosjektet Nabohjelp som Helsefadder. Her er fra slutten av hennes takkebrev: Kjære norske venner: Alle kostnadene forbundet med behandlingen har blitt betalt av Samemisjonen. Jeg ønsker å uttrykke inderlig takknemlighet til alle de som har deltatt i å samle inn midler til min behandling. Tusen takk for at dere ikke stiller dere likegyldige overfor andres smerte og nød. Må Gud gi dere alle god helse, glede i personlig liv og i familien og mange leveår! Ærbødigst Svetlana

15 Samemisjonens Pavarotti har passert 60 vi gratulerer sent, men desto mer hjertelig! 9. januar ble Samemisjonens mann i Møre og Romsdal og Samemisjonens Pavarotti 60 år. Han er også kjent under navnet Odd Jarle Osborg. Odd Jarle begynte i Samemisjonen høsten 1997, og har slik vært i misjonen i noe over 10 år. I løpet av disse årene har han vunnet seg mange venner ikke bare i Møre og Romsdal krets, men over det ganske land. Ikke minst gjennom sangen. Før Odd Jarle kom til Samemisjonen, var han innom forskjellige yrker og oppdragsgivere. Nevner her noe: Ungdomsarbeider i Santalmisjonen, forkynner i Misjonssambandet, hjelpepleier ved aldersheim og landsevangelist i Frikirken. I tiden januar var Samemisjonens kretssekretærer samlet på hovedkontoret i Trondheim. Det har i flere år nå vært en slik samling i januar. Forskjellige deler av arbeidet ble drøftet, noe som er svært viktig. Kretssekretærene står jo ellers «alene» i sin tjeneste, og det å få samtale med andre arbeidere i misjonen om spørsmål og utfordringer i arbeidet betyr mye. På et område hvor èn ikke finner gode løsninger, har kanskje en annen gjort gode erfaringer. Slik kan en være hverandre til støtte og hjelp. Ellers er det viktig å blir orientert om det som skjer i misjonen, og ikke minst ligger inspirasjonen i det å komme sammen. Ass. gen.sekr Thor Henrik With hadde ansvar for opplegget under samlingen, og ellers hadde økonomiansvarlig Trine Lernes og gen.sekr Magne Gamlemshaug orienteringer og innlegg. Så gjenstår det å se om kretssekretærene går inn i arbeidet med «ny» styrke og glød! Hilsen fra «en av dem», Jon Amundal Alt dette har gitt Odd Jarle stor menneskekunnskap og rik livserfaring noe han har god bruk for og bruker i gjerningen som kretssekretær. Odd Jarle har et varmt og vinnende vesen, og hans forkynnelse blir båret fram av kjærlighet og omsorg. Å ha en prat med Odd Jarle er alltid en god opplevelse. Så Odd Jarle: Vi gratulerer! Vi er oppriktig glad for å ha deg som medarbeider i misjonen, og vi vet misjonsvennene setter stor pris på dine besøk, og det budskap du forkynner i ord og tone! Kretssekretærene samlet Jon Amundal Samenes Venn nr Foto: Inger Starheimsæter. Fra venstre: Dagfin Nese, Magne Gamlemshaug, Odd Jarle Osborg, Jon Amundal, Thor Henrik With og Ronny Heimly. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn Mathopen Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Jeg takker Gud for bestefar Det var så gildt å treffe Hans på gaten i dag. Jeg konfirmerte han for noen år siden, men har lite sett ham siden for han flyttet like etter til en annen kant av byen. Hans var blitt en staut og pen ung mann. Det lyste noe godt ut av ham. Da jeg spurte hvordan han hadde det, fortalte han at han var en kristen og var med i ungdomsarbeidet i den menigheten hvor han nå bodde. I samtalens løp fortalte han at han skulle opp og besøke sin bestefar. Jeg er så glad i bestefar, sa han, ingen har betydd så mye for meg som han. Bestefar har tid, og han forstår meg. Det er så lett å åpne seg for Ham. Når jeg spør ham om noe, gir han alltid meg det jeg trenger. Han snakker så naturlig om Gud som om han kjente ham svært godt. Hver kveld må jeg takke Gud for bestefar. Et par dager senere gikk jeg opp til hans bestefar som jeg kjente, en elskelig gammel Guds mann med meget livsvisdom og et lyst sinn. Jeg er ofte så redd for at jeg er i veien, sa den gamle. De er så rørende snille mot meg både barna våre og barnebarna, men de vet jeg er gammel nå og trenger litt hjelp både til det ene og det andre. Jeg ber bare Gud om at jeg måtte få være til litt velsignelse for dem, men det blir visst ikke rare greiene. Men det var jo nettopp til velsignelse han var til stor velsignelse. Han hadde god tid, og den tiden brukte han. Stille og varmt snakket han med de unge, hørte på dem, og delte sin livserfaring med dem. Var alle opptatt hver med sitt, satt den gamle hjemme og ba for dem. Det var det ingen som så, men det var mange som merket at huden på hans ansikt skinte, fordi han hadde talt med Herren. Du synes kanskje også at du er unyttig, ja endog i veien. Lite kan du gjøre, og du føler deg ofte så fremmed for alt det som den nye generasjonen holder på med. Det er ikke alltid så lett for deg å forstå dem. Gud rekner med deg. Dine foldede hender, ditt vitnespyrd, ditt eksempel har han bruk for. Bruk bare din livskveld rett! Fra boka Solstreif på veien av H.E.Wisløff utgitt på Lutherstiftelsen forlag 1963 Gjengitt med tillatelse Du har vel husket vintergaven 2008? Vi sier hjertelig takk! Du har vel fått med deg at vi har ny adresse og nytt tlf.-nr: Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Tlf Fax Nordsamisk / norsk kirkehelg i Foldereid krk palmesøndag (16. mars) kl Disse blir med: Spr. Dagfinn Thomassen, tolk Ellen Sara Sandvik Moen og Gen.sekr. Magne Gamlemshaug Kirkekaffe og avslutning på samfunnshuset