Innhold. Studentbarnehagenes visjon

Transkript

1 Innhold Studentbarnehagenes visjon Presentasjon av barnehagens innhold Barns rett til medvirkning Hverdagslivet i barnehagen Omsorg, oppdragelse, lek og læring Fagområdene Tradisjoner Barnehagens satsningsområder Overgangen barnehage - skole Planlegging, dokumentasjon og evaluering Samarbeid Foreldresamarbeid Personalsamarbeid Informasjon om barnehagen Størrelse og barnegrupper Beliggenhet Personal Vedlegg: Frydenhaugs forventningsdokument Frydenhaug studentbarnehage Sognsveien 165, 0860 Oslo, tlf E-post adresse: frydenhaug.barnehage@sio.no Avd. 1: Avd. 2: Avd. 3: Avd. 4:

2 Studentbarnehagenes visjon Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi uttrykker vår viten om at barns hverdag med lek og samspill består av mange magiske opplevelser og fulle av glede og humor, undring og nysgjerrighet. Personalet skal bidra til at barndommen blir en tid med lek og gode opplevelser, der fantasi og kreativitet får stor plass. Vi skal legge til rette for barns nysgjerrighet og stimulere lysten til å lære og utforske. Barndommen er en tid med egenverdi, vi lærer og utvikler oss på alle områder raskere enn noen gang i livet. Barn er kompetente, er eksperter på seg selv. De eier sine egne opplevelser. Studentbarnehagene har vedtatt at leken er et satsningsområde, side 15. Presentasjon av barnehagens innhold Studentbarnehagenes grunnleggende verdier er retningsgivende for barnehagens innhold. De bygger på et sett av grunnleggende verdier som Rammeplan for barnehagen forplikter oss til, (se Verdiplanen). På Frydenhaug har vi valgt å trekke fram verdier som er viktige i det daglige arbeidet og som skal prege alt samspill i barnehagen. Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem, kalt Den gyldne regel Vi skal ha respekt for enkeltmennesket Vi skal ha en hverdag som er preget av at alle barn og voksne skal oppleve anerkjennelse og respekt for den de er. Andre grunnleggende verdier for vårt arbeid er likeverd, likestilling, fellesskap, toleranse, omsorg og medansvar. Jfr. Rammeplanen s. 10. FNs Barnekonvensjon gir uttrykk for en erkjennelse om at barn trenger spesiell beskyttelse og har derfor gitt en oversikt over barns rettigheter. Voksne på Frydenhaug skal gjøre disse gjeldene på våre barns vegne. Barnets beste skal stå i sentrum, og vi er forpliktet til å ta barneperspektivet. Dette innebærer at vi må kjenne det enkelte barn godt, være åpne og interesserte og lytte til det hvert barn uttrykker.

3 Frydenhaugs særpreg Frydenhaugs tomt ligger høyt over byen med utsikt og mye frisk luft. Vi ligger nær Sognsvann og Nordmarka med fine skogsområder tett på. Samtidig har vi Kringsjå Studentby og T-banene som nærmeste nabo. Barnehagen ligger plassert på et meget stort område som er variert og kupert med mye fin natur. Området er stort og spennende, og med et skogholt hvor vi har laget en bålplass og benker som brukes i mange sammenhenger, ikke minst til eventyrstunder. Et annet særpreg ved Frydenhaug er at huset er arkitekttegnet og er fint plassert i terrenget. Barns rett til medvirkning 3 i Lov om barnehager sier: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns rett til medvirkning må tas på alvor. Det innebærer at vi er åpne og reflekterte voksne. Å skape en demokratisk barnehage der barna har reell medvirkning, krever at vi voksne virkelig lytter til barna. Barnets alder og modenhet avgjør hvordan barnet uttrykker behov og ønsker. De yngste barna forteller oss hva de vil gjennom kroppsspråket. Det krever ekstra sensitivitet fra oss voksne, og det krever at vi kjenner barnet godt, tolker og forstår signalene barnet gir. Vår forståelse, kunnskap og kjennskap til barnet skal styre hvordan vi svarer, hjelper og veileder det. For de aller yngste, handler det ofte om å dekke ulike behov barnet har. Det er helt grunnleggende for deres trivsel og trygghet at de opplever å bli forstått og anerkjent når de uttrykker basale behov. Det er viktig for barns vilje til å kommunisere, at vi forstår det de gir uttrykk for. De eldre barna bruker i større grad språket for å uttrykke vilje og behov. De skal tas med på både å planlegge og evaluere det pedagogiske opplegget i barnehagen. Voksne må være åpne og lydhøre. Barns rett til medvirkning skal komme til uttrykk i uformelle samtaler i hverdagen, men også i samlingsstunder og i små møter med

4 grupper av barn. Medvirkning handler om mange ting. Det kan spenne fra organisering av dagen til miljøet i barnehagen. De eldre barna kan for eksempel tas med på råd når det gjelder valg av turer, leker og aktiviteter. Barna skal ha reell medvirkning på barnehagedagen sin. Barnas rett til medvirkning innebærer at vi har vilje til åpenhet og refleksjon over egen praksis. Praksis skal kunne endres underveis. Hverdagslivet i barnehagen Våre småbarnsavdelinger har mange faste rutiner og gjøremål som er knyttet til stell og omsorg, og disse gjentar seg flere ganger hver dag. På avdelingene med de eldste barna vil lek og aktiviteter ha større plass enn på avdelingene med de yngste barna. Hverdagsaktivitetene er særlig viktige fordi de utgjør en stor del av dagen og inneholder mye skjult læring. Her formidles kulturens verdier og holdninger knyttet til direkte omsorg, hjelp, trøst og oppmuntring, formidling av respekt for enkeltmennesket, anerkjennende kommunikasjon, nærhet og varme. I hverdagsaktivitetene gis barna mange muligheter for utvikling av selvstendighet. Vi vil at glede og humor skal prege i barnehagen. Dagen blir trygg og forutsigbar ved at primærbehovene blir dekket. De yngste barna har ulik individuell rytme når de begynner hos oss, og vi tilpasser oss barnets rytme for å skape trygghet. Med utgangspunkt i barnas behov og interesser forsøker vi å gripe de mulighetene vi har i hverdagen for å ivareta det impulsive. Dagsrytmen skal gi oss en ramme med mulighet for variasjon.

5 Dagsrytme for våre avdelinger Alle tidspunkt er cirkatider Avdeling mnd.-3 år 0745 Barnehagen åpner. Frokost ved behov. Lek Lek og aktiviteter ute og/eller inne Håndvask før maten Måltid. Varm middag. Tidspunktet avgjøres av det enkelte barns behov Stell og bleieskift. Barna sover/ hviler. Etter hvert som barna våkner, vil vi gi dem et fang å sitte på Mat og frukt. Inne eller ute Lek ute/ inne. Barnas ønsker, vær og årstid avgjør Ryddetid. Seinvakten rydder det siste og feier avdelingen og fellesrom. De siste barna hentes Barnehagen stenger. Personalets arbeidsdag er slutt. Avdeling år 0745 Barnehagen åpner. Frokost ved behov. Lek Lek og aktiviteter ute og/eller inne Opprydding inne Samling før mat med sang, samtale, sangleker, høytlesning, tema. Vi vasker hender Måltid: brødmat, men suppe hver torsdag Rydde av bord. Vask av bord. Gå på do og vaske hender Hviling. Påkledning Frukt. Ute eller inne. Medbrakt yoghurt eller matpakke for de som trenger det Lek ute/inne, avhengig av vær, årstid og barnas behov og ønsker Ryddetid. Seinvakten rydder det siste. Feier avdeling og fellesrom. De siste barna blir hentet Barnehagen stenger. Personalets arbeidsdag er slutt.

6 Omsorg og oppdragelse, lek og læring Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Rammeplanen s.23.) Omsorg Rammeplanen slår fast at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalet er yrkesetisk forpliktet til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. På Frydenhaug skal det være god kvalitet på relasjonene og samspillet vi har med barna. God omsorg er nærhet, et fang å sitte på, trøst og tett oppfølging (ved behov). Voksne skal se hvert enkelt barn, være der barna er. Det er trygt for barna at vi har en kjent dagsrytme, kjente rutiner, tydelige og positive voksne med klare grenser og felles retningslinjer for samspill. Når barna begynner i barnehagen, får hvert barn en fast tilknytningsperson som følger barnet tett opp i starten. Gode felles opplevelser i barnegruppa skaper tilhørighet og trygghet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Rammeplanen s. 25.) Lek Leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Den er frivillig og er barns viktigste og morsomste virksomhet. Den gir energi, overskudd og trivsel, og er en av barnets viktigste arenaer for læring. Leken starter allerede på stellebordet med rim, regler og sanger som benevner ulike kroppsdeler som fingre og tær og lignende. Barnet introduseres for den voksnes lekesignaler i borte-titt-titt-lek. På småbarnsavdelingene er personalet mye på gulvet for å se og oppfatte hva som skjer mellom barna. På den måten kan vi hjelpe dem til å mestre lek med andre barn. Barn lærer også mye ved å herme etter hverandre. Hermeleken er en av de første lekene vi ser hos de yngste. Ofte deltar flere, og gleden over å være en del av barnegruppen kommer tydelig fram gjennom smil, latter og kroppsspråk. Personalet på Frydenhaug skal bidra til at alle barn får delta i lek med andre barn, noe som gir mulighet for å få venner. Gjennom lek og samhandling med andre utvikler barn en sammensatt kompetanse. De

7 lærer grunnleggende sosiale ferdigheter som å ta kontakt, gi og ta, løse konflikter, føle empati og anerkjenne ulikheter. Dette er noe av det viktigste med tanke på framtidig samspill med andre mennesker. Barna kan gjennom lek bearbeide både gode og vonde opplevelser. For å kunne delta i rollelek, må man ha felles opplevelser og erfaringer. I rolleleken trener barna språket sitt. De formidler et budskap og opplever at språket er hensiktsmessig. Barn elsker å eksperimentere og tulle med språket med lyder og ord. Det fysiske inne- og utemiljøet er viktig. Vi er bevisst at lekematerialet skal være variert, innbydende og egnet til dets formål. Vi legger vekt på å ha et rikt og variert utvalg av utkledningstøy for å stimulere rolleleken. Vi skal ha klær og utstyr som både gutter og jenter liker å leke med. Miljøet må også gi rom for spenning, utfordringer og fleksibilitet. Personalet har en avgjørende rolle i lekesammenheng. Hva og hvordan barn leker, og faktisk om barn leker, påvirkes i sterk grad av de voksne. Voksne skal være tilgjengelige både fysisk og psykisk, ta barnas lek på alvor og sørge for at barna får ro, rom og tid til å leke. Det er viktig med få avbrytelser. Leken har stor plass på Frydenhaug! Leken er satsningsområde i Studentbarnehagene. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Rammeplanen s. 26.) Læring Vi bygger på et helhetlig syn på læring. Læring foregår i samspillet med andre mennesker og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder hele tiden. Som voksen må en være seg bevisst sin språkbruk, sin væremåte, sine verdier og holdninger fordi dette påvirker hva og hvordan barna lærer. Kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn vil altså ha betydning for det barn lærer om seg selv. En viktig forutsetning for lek og læring er trygghet. Trygghet hjelper barn til å søke intellektuell stimulering og utvikling, og er viktig også for at barna skal søke utfordringer og våge å gå inn i fantasiens verden. Mye læring foregår ved benevning, ved at vi setter ord på det barna gjør og føler, det andre gjør og på hva som skal skje. I en rekke læringssituasjoner er det viktig at de voksne snakker med og resonnerer sammen med barna. Vi er særlig opptatt av at barn skal oppleve mestring og gleden ved å mestre. Hvert barn skal møte

8 utfordringer de har forutsetninger for å klare. Barnefellesskapet er en viktig kilde til læring. I samspill og lek med andre utvikler barn sin egen identitet, samtidig som de utvikler seg sosialt. De lærer å samarbeide, løse konflikter og de er rollemodeller for hverandre. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barna får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplanen s. 27.) Dette innebærer at barn skal få tilegne seg grunnleggende ferdigheter på det sosiale området en basiskompetanse for videre læring. For å mestre sosialt samspill, er det nettopp viktig å tilegne seg sosiale ferdigheter som å tolke, forstå ulike situasjoner og handle deretter. Det er viktig å utvikle en positiv selvfølelse. Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er og har sammenheng med om barnet føler seg elsket, anerkjent og akseptert. En god selvfølelse kan bidra til at barna bedre kan mestre samspill på en positiv måte. På alle avdelinger prøver vi å hjelpe barna i å utvikle respekt og toleranse, blant annet ved å la dem bli klar over de ulikheter som finnes i gruppen. De skal lære at andre barn kan ha andre behov enn dem selv og at også andre barn må få den voksnes oppmerksomhet når de har behov for det. Det å appellere til barnas omsorg overfor de andre barna, har vist seg fruktbart. Om et barn får dekket sine behov, er det mer villig til å godta og bidra til at andre også får dekket sine. Vi voksne må ha evnen til å se hvert enkelt barn og barna som gruppe, og samtidig gi hvert barn det de trenger av omsorg og varme. Ved å være rollemodeller, viser vi hvordan vi vil det skal være. Når en voksen er i samspill med et barn, vil de andre som er til stede følge med på dette samspillet og danne seg et bilde av hvordan voksne oppfører seg. Sosial kompetanse handler om empati, rolletaking, selvkontroll og selvhevdelse. Empati innebærer ikke bare at man har evne til å kjenne når andre har det vondt, men også at man kan utføre handlinger som har til hensikt å hjelpe andre. Det handler mye om å lære moralske, allmenngyldige normer for adferd. Motivasjonen til å handle empatisk og medfølende forsterkes dersom omverden reagerer positivt på slike handlinger. Samspillerfaringen spedbarn får med voksne, blir avgjørende for sensitiviteten i samspill med mennesker senere i livet. Det er viktig at voksne er bevisste på å gi barna positive opplevelser av seg selv og troen på egen evne til å omgås andre.

9 Vi bruker daglige opplevelser til å fremme sosial læring og empati. Vi retter fokus på barns omsorgsfulle handlinger. Barn blir tatt med for å trøste når noen gråter og er lei seg. Vi vil at barna skal se at deres handlinger får konsekvenser for om andre blir glade eller lei seg. Barna skal hjelpes til å finne handlingsalternativer når de gjør noe som kunne vært løst på en annen og bedre måte. Det har lett for å oppstå små og store konflikter mellom barn. Det kan skyldes språkog kommunikasjonsproblemer, uhell, uforsiktighet, uenighet om leker, slåing, dytting og biting i frustrasjon. Vår oppgave blir å hjelpe barna til en balanse mellom selvhevdelse og selvkontroll. Vi skal være barnas høyttalere. Fagområdene Rammeplanen har fastsatt syv fagområder som vi skal arbeide med i løpet av året. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene er ofte til stede samtidig i våre daglige situasjoner og aktiviteter. De er representert i organiserte opplegg, enten alene eller som del av noe større. I sosialt samspill, i lek og hverdagsaktiviteter vil vi stadig være innom de ulike fagområdene. Våre grunnleggende verdier og holdninger og vårt syn på omsorg, lek og læring vil prege vårt arbeid. Derfor preges denne planen av en del gjentagelser av begreper som glede og humor, mestring, progresjon med flere. Rammeplanen peker på at det er viktig at alle barn får oppleve en progresjon i møtet med de ulike fagområdene. Dette betyr blant annet at barna får flere og andre tilbud etter hvert som de blir eldre.

10 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplanen s. 34.) Å tilegne seg et godt språk og gode kommunikasjonsferdigheter er sentralt i barnets utvikling, og det er grunnleggende for barnets sosiale ferdigheter. Talespråket er av stor betydning for barns sosiale omgang med andre og er sterkt knyttet til vår identitet. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, skriftspråk og leseforståelse. Vårt mål er at vi skal bidra til god språkutvikling hos alle barn, og barn må gripe for å begripe. I barnehagen får barna allsidige muligheter til å bevege seg og bruke alle sanser. På den måten knytter de konkrete opplevelser og erfaringer til språklige begreper. Personalet skal være tydelige språkmodeller. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Ved at vi knytter språk og begreper både til konkrete situasjoner, sanseopplevelser og følelser, vil barna etter hvert lære seg å uttrykke følelser, tanker og opplevelser gjennom språket. Vi skal snakke med barna, ikke til barna. Å gi barna full oppmerksomhet, ha blikkontakt og gi dem tid, er viktig. Ord og setninger barna strever med skal vi ikke korrigere, men gjenta riktig. Barna skal få oppleve at språket bidrar til at de mestrer å kommunisere og delta i samspill med andre. Vi må gripe de muligheter som gis for samtaler med en eller flere av barna i hverdagen. Barn lærer også å lytte til andre i samlingsstund og i samtaler rundt matbordet. Etter hvert opplever barna at de forteller noe som andre lytter til, og at samtale er en form for samspill. Barn liker godt å tulle med ord og lyder, og det er en kilde til mye humor og latter. Mål for dette området er også at barna skal erfare at tekst og bilde er kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, samtaler og som inspirasjon til fantasi og nyskapning. Vi leser mye for alle barna. Eventyr, historier, sang, miming og samtale er virkemidler som bidrar til læring av nye ord og begreper. Når barn leker sammen med andre stimuleres og utvikles barnets språk mer enn i noen annen aktivitet.

11 Rundt tegnebordet prater barna mye og gjerne med hverandre. De prøver tidlig å skrive bokstaven sin eller navnet sitt, de ser på hverandre og prøver tidlig ut tallsymboler og bokstaver. Vi lar barna møte bokstaver og tall og stimulerer deres nysgjerrighet og vitebegjær. Kropp, bevegelse og helse Dette fagområdet handler om å tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og vaner samt lære å ta vare på og få kunnskaper om egen kropp og helse. Et godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er sentralt når det gjelder å utvikle en sunn kropp. (Rammeplanen. s. 35) Barn lærer både seg selv og verden å kjenne gjennom kroppslige aktiviteter. Deres kontakt med andre barn starter gjerne med kroppslige uttrykk, og kontakten med andre barn har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Barna skal få gode opplevelser og erfaringer med egen kropp og mestring. En god kroppsbeherskelse kan bidra til bedre selvtillit i lek med andre barn og nye situasjoner. Vi legger vekt på variert fysisk aktivitet både inne og ute. Inne gjennomfører vi mange aktiviteter der barna trener sin finmotorikk, for eksempel ved tegnebordet og matbordet. I barnehagen lar vi barna tidlig prøve å spise selv, forsyne seg, smøre på egne brødskiver for å gi finmotorisk øvelse og som selvstendighetstrening. Når barn mestrer motoriske utfordringer, bidrar det til at de får en positiv selvoppfatning og opplever mestringsglede. Inne kan de løpe i gangene, tulle rundt på puter, lage hinderløyper, hoppe og danse, men det er særlig i lek og aktiviteter ute at barna får store fysiske, grovmotoriske utfordringer. Frydenhaug har et særlig variert og kupert uteområde som gir mange muligheter til aktivitet. Vi benytter vår nære beliggenhet til skogen og Nordmarka til korte og lengre turer, der barna møter naturens utfordringer og opplevelser. Vi har tilgang til gymsal på Blindern. Her har barna stor plass til kroppslig utfoldelse og kan glede seg sammen med andre barn og voksne. Barna skal også få kunnskap om betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. Helhetlig helse er et satsningsområde i

12 Studentbarnehagene. Derfor har vi lenge hatt fokus på å gi barna grunnleggende kunnskap om hvordan de kan ta vare på egen helse. Gode vaner i forhold til måltid, hygiene og påkledning er en del av dette. I studentbarnehagene har vi matservering hver dag. Vi er så heldige å ha kjøkkenassistenter som lager sunn og variert mat til alle barn. Om barna kommer i barnehagen uten å ha spist frokost, kan de spise dette måltidet her, enten medbrakt eller havregryn med melk som barnehagen serverer. Midt på dagen får barna på våre tre småbarnsavdelinger varm mat, mens barna fra 2-6 får servert et godt brødmåltid med variert og pålegg. Vi serverer hver dag frukt og grønnsaker, og vann er vår tørstedrikke. God hygiene handler blant annet om håndvask før måltider og etter toalettbesøk eller bleieskift. I forhold til påkledning legger vi vekt på at barna skal ha på seg klær tilpasset vær og årstid, og at klærne gir god bevegelighet. I garderoben vil vi bidra til at barna lærer å kle på seg selv som del av selvstendighetstreningen. På alle avdelinger har vi hvile-/ sovestunder så barna får en rolig stund i løpet av en ellers aktiv dag. Ro i kroppen kan bidra til å få ro i hodet. Vi er opptatt av å forsøke å skape en balanse i en ofte hektisk hverdag. Kunst, kultur og kreativitet Dette området omhandler all form for skapende virksomhet som dans, drama, bevegelse, forming, kunsthåndverk og billedkunst. Det har både en inntrykksside og uttrykksside som er nært knyttet til kulturen. For barn er de estetiske fagene viktige redskaper for sansning, opplevelse, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplanen s. 36.) Mål for området er å bidra til at barna utvikler en skapende fantasi samt kreativ tenkning og handling. Vi ønsker at de utvikler evnen til å kommunisere og formidle uttrykk gjennom skapende virksomhet. Vi skal stimulere barnas nysgjerrighet og vitebegjær og medvirke til at dette gir positive erfaringer som kan prege deres læringsprosesser videre i livet. Barna skal få oppleve at de mestrer og dermed få troen på seg selv. All form for skapende virksomhet er unik, og det er berikende og spennende at vi har forskjellig uttrykk. Vi skal gi barna opplevelser og inntrykk som oppmuntrer dem til å uttrykke seg estetisk. Her kan nevnes eventyr og historier, turer i skog og mark, nærmiljø, teater og film, musikk, sang, dans, bilder og foto av ulike kunstnere.

13 Frydenhaugs kulturarrangementer skaper et fellesskap og bidrar til samhørighet. Disse kulturopplevelsene inspirerer samtidig barna til selv å skape sin egen kultur. Vi tilbyr barna ulike materialer som de kan utforske og gir muligheter til å skape varierte uttrykk. Innen drama er leken helt sentral. Vi tilbyr barna spennende og variert tøy og utstyr for utkledning med rike muligheter for å dramatisere eventyr og historier. Vi legger vekt på at de estetiske uttrykkene er prosessorienterte, og at gleden og lysten er viktigst. Ny læring erverves under prosessen og stimulerer til nye erfaringer og læring. På alle avdelinger dekorerer vi med barnas kunstverk, for å vise at vi tar deres kunst på alvor. Utstillingene er knyttet til årstid, temaarbeid, merkedager eller tradisjoner. Barns selvtillit styrkes ved at vi viser at vi verdsetter det de gjør. Barna skal få kjennskap til ulike barnesanger, ulike musikksjangere, dans og sangleker. De skal også få kjennskap til enkle musikkinstrumenter. Arkitektur, håndverk, teater og konserter er inspirasjonskilder for barnas egne uttrykk og gir innblikk og erfaringer i ulik kultur. Byen vår byr på mange kulturopplevelser. Kreativitet kan i andre situasjoner også handle om å sette sammen uvanlige ting, se nye muligheter og kanskje finne andre løsninger enn det vanlige og godtatte. Man er kreativ når man er med å løse en konflikt.

14 Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet omhandler at barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Likeledes sier rammeplanen at barna skal utvikle kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplanen, s 38.) Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Vi har en kupert naturtomt med skogen som nærmeste nabo. Vi er ute hver dag hele året, uavhengig av været, men barnets alder tas med i betraktning. Barna skal oppleve gleden ved å være ute. Lek med sand, vann og snø gir barna glede, erfaringer, utfordringer og stimulerer nysgjerrigheten. Alle avdelinger går jevnlig på turer og de fleste er i nærmiljøet. Barn er opptatt av og legger merke til alt rundt seg - småkryp på bakken, pinner de finner, fugler og planter. Sammen studerer vi ting som hender i naturen mens årstidene skifter. Vi snakker om hva som skjer med dyrene, småkrypene, bladene, vannet og lyset. Etter hvert får barna mange erfaringer og ny kunnskap om naturen. Turer og lek i naturen gir kroppen mange utfordringer. Når vi må gå over røtter, stokker og stein, får store og små trent og brukt kroppen på forskjellig måte. Når vi går på tur, er sikkerhet viktig. Alle barna har på seg refleksvester med barnehagens navn og telefonnummer. Vi har som mål å gå på tur hver uke, men aller viktigst er barnas sikkerhet og trivsel, og en forutsetning er da nok voksne. Om vinteren kan det være så isete og glatt over alt at vi velger å bli i barnehagen. Vi vil lære barna å ta vare på naturen og miljøet og se sammenhenger i naturen. Dermed får barna innblikk i økologi. Vi har fokus på gjenbruk, kildesortering og viktigheten av ikke å forsøple naturen. Når det gjelder teknikk, skal barna få muligheten til å få innsikt i noen av de tekniske hjelpemidler vi omgir oss med; alt fra støvsuger, kopimaskin, fremkomstmidler og tekniske leker. Hver avdeling har eget digitalkamera som de bruker sammen med barna. Avdelingene med de store barna har fått pc som de kan utforske og leke med.

15 Etikk, religion og filosofi Dette fagområdet omhandler barns utvikling av identitet, kulturell tilhørighet og hvordan vi oppfatter verden og mennesker, våre holdninger og verdier. (Rammeplanen s.39.) Barnehagen skal være en kulturformidler. Vi har grunnleggende verdier og holdninger som skal være tydelige i samspillet med barna. Grunnverdier som respekt for enkeltmennesket, toleranse, likeverd og medmenneskelighet er etiske spørsmål vi stadig møter og må forholde oss til. Barna blir tidlig kjent med oppfatninger om hva som er rett og galt, og de skal få forståelse for at handlinger som å slå, bite, klype, erte og mobbe ikke aksepteres. Vi må være der, anerkjenne barnet og dets følelser og veilede dem i hvordan de kan opptre i forhold til andre barn og voksne. Det er mye barn skal lære, og det tar tid. Voksne må være tålmodige og tydelige støttespillere for barna i denne læringsprosessen. Dette gjør vi best i de daglige, konkrete situasjonene. Det stilles store krav til at voksne skal være gode modeller, og vi må være bevisste på hvilke holdninger vi formidler. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Barnas spørsmål og undring over situasjoner og forhold de møter, gir oss mange muligheter til å ta opp og filosofere over ulike temaer, for eksempel fødsel, liv, tro og død. Dette er spørsmål som ofte opptar både barn og voksne. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplanen s. 41.) Barns rett til medvirkning er lovfestet, og barnehageloven knytter seg til FNs Barnekonvensjon. Barns medvirkning må sees i sammenheng med barnets alder og modenhet, jfr. s. 10, Barns rett til medvirkning.

16 Når barna begynner i barnehagen, tar vi utgangspunkt i barnet og dets familie, og målet er å skape tillit mellom familie og barnehage slik at overgangen mellom hjem og barnehage skal bli best mulig. Barna skal oppleve at det er plass til og bruk for alle i barnehagefellesskapet, at de har ansvar og betydning. Barna får tidlig delta i ulike gjøremål. De er med på kjøkkenet, de dekker bord, og alle barna deltar når det er ryddetid. Frydenhaug er en studentbarnehage, og mange av våre barn bor i en av studentbyene. På Kringsjå studentby er det butikk og post, men det er naturområdene rundt barnehagen og Sognsvann vi benytter mest. T-banen er vår nærmeste nabo, og banen bringer oss til flere butikker, gater, bibliotek, museer, utstillinger og teater. Gymsalen vi kan benytte ligger på Blindern som er en del av vårt utvidede nærmiljø. Samtidig representerer Universitetet på Blindern det stedet der mange av foreldrene studerer mens barna er i barnehagen. Et mål for dette fagområdet er at barna skal oppleve at jenter og gutter behandles likeverdig. Barnehagen skal fremme likestilling. Vi er bevisst i vårt valg av lekemateriell og hvordan vi snakker med jenter og gutter. Vi vil at holdninger som fremmer likestilling preger vårt samspill med barna. Rammeplanen sier at barna skal bli kjent med Norges urbefolkning, samene. Dette skjer ved at førskolebarna markerer samenes dag den 6. februar. Vi tegner flagg og har et opplegg over en periode hvor vi hører på samisk musikk og joik, leser historier og ser på bilder fra samenes bosettingsområder. Vi skal forholde oss til media og samfunnsutviklingen og forsøke å holde oss oppdatert. Det forventes at vi sammen med barna retter kritisk blikk på barneprogrammer på TV og i radio, barneblader, på teater og film som barna er opptatt av. Vi ønsker å gi den norske kulturen videre til våre barnehagebarn gjennom å lære dem sanger, leker, historier og spill som gjenspeiler norsk kultur og historie.

17 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek og eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.( Rammeplanen s. 42.) Dette fagområdet er til stede til enhver tid overalt i hverdagen; det er bare å ta de riktige brillene på, så ser man. For personalet innebærer dette at vi må være lyttende og særlig oppmerksomme på å ha riktig fokus og ta tak i alle de begrepene som dette området omhandler. Vi må resonnere og undre oss med barna og være bevisst vår egen begrepsbruk. Vi må også glede oss over å utforske og leke med tall, rom, form, størrelser og mønster. Egnet materiale skal være tilgjengelig slik at barna kan delta og kunne lære om viktige måleenheter, avstander, vekt, volum og tid. Matematikk i barnehagen skal være på barnas egne premisser og ikke primært skoleforberedende. Vi vil på mange ulike måter stimulere barnas egne erfaringer slik at de får en positiv opplevelse av matematisk opplæring. Når barna hjelper til med borddekking må de telle slik at alle får alt. I samlingstunden teller vi antall barn som er til stede, og det fokuseres på begreper som i dag, i morgen, dato, år, årstid med mer. Matematikk med tall, rom og form finnes rundt oss overalt og i mange av barnehagens aktiviteter, og vi må hjelpe barna til å legge merke til det. Voksne skal bevisst bruke de matematiske begrepene som for eksempel større enn, mindre enn, sirkel, firkant, trekant, over under med flere. I barnehagen har vi mye materiell som stimulerer barna til å telle, sortere, vurdere mengde, størrelse, måle og lære geometriske former. Så godt som alle våre lekeklosser har størrelser som hel, halv, en fjerdedel osv. Barna blir kjent med ulike naturfenomener som regn, torden, hagl, snø, vind og sol fordi vi er mye ute i all slags vær. Barna leker gjerne med sand og vann, bøtte og spade. Dette gir barna erfaringer og stimulerer deres nysgjerrighet og vitebegjær. I leken observer vi daglig elementer av antall, rom og form; tre røde lastebiler, to gule traktorer som står sortert etter farge eller størrelser. Samme sortering skjer med bøtter, spader og kasser. Bøttene har en rund form, og de kan fylles med vann, sand, stein,

18 pinner og blader. Mange sandformer er sortert etter størrelse og form og ligger pent på rad og rekke. Tradisjoner På Frydenhaug har vi flere tradisjoner som markeres hvert år. Mange av tradisjonene er knyttet opp mot årets ulike høytider, andre er samlinger, markeringer og fester som har blitt til gjennom årenes løp. Våre tradisjoner: Velkommensamling for alle barna på bålplassen Bli-kjent-kaffe for alle foreldrene Åpning av barnas kunstutstilling Adventsamling, Lucia-arrangement, Nissefest Fastelavn og karnevalsfest Påskesamling og lunsj Dugnad og Rusken 17.-mai arrangement Sommerfest Ved noen av arrangementene blir foreldrene invitert til foreldrekaffe i barnehagens åpningstid. Dette er uformelle møter hvor et mål er at foreldrene kan bli bedre kjent med hverandre. Samarbeidsutvalget (SU) inviteres til å delta i planlegging og gjennomføring av noen av arrangementene. Stadig flere av våre barn kommer fra andre land og kulturer, noe som kan bidra til nye erfaringer og opplevelser. Vårt mål er at barna skal få kjennskap til og utvikle respekt og toleranse for mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Vi vil, i samarbeid med de respektive barnas foreldre, ta opp religiøse høytider og tradisjoner der det er naturlig. Vi vil svare på religiøse spørsmål med åpenhet og undring.

19 Barnehagens satsningsområder Studentbarnehagene har vedtatt at leken skal være satsningsområde. Vi har i flere år valgt å beholde vår visjon som lyder Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi. Leken er nært knyttet til denne visjonen. Lek er barns morsomste virksomhet. Den er frivillig, gir energi, overskudd og trivsel. Ikke minst er leken barnets viktigste arena for læring. Leken er sentral i barnets utvikling når det gjelder følelser, språk, tenkning og sosial kompetanse. Dette er viktig å ta med når vi planlegger barnehagens innhold. Vi vet at gjennom leken får barn venner. I lek og samhandling med andre barn tilegner de seg en sammensatt kompetanse der alle grunnleggende sosiale ferdigheter inngår. Fordi barn synes det er morsomt å leke, er de mer villige til å kompromisse og følge de sosiale lekereglene slik at leken kan fortsette. Personalet har mål om å skape økt fokus og bevissthet rundt den voksnes rolle og den betydningen vi har som voksne når det gjelder barnas lek blant annet om barn leker og hva de leker. Vårt mål er å sikre at leken har en sentral plass i barnehagedagen. Vi må sikre at barna får felles opplevelser og erfaringer som grunnlag for samlek. Vi skal legge til rette for lek og gi den tid, rom og utstyr som lokker til lek. Vi må ta på oss barnebrillene, være lekne, tilstede og observere. Vår oppgave er å hjelpe barn til å komme i gang med, eller holde fast ved lek. Personalet skal skape et miljø som gjør at barn får lyst til å leke. Vi vet at å satse på barns lek, gir et godt utgangspunkt for utvikling av sosial kompetanse. Dette henger sammen med at det er lettere for barn å tilegne seg og lære sosiale leke- og samværsregler gjennom lek med andre. Den voksnes holdninger og adferd er også viktig for å sikre et anerkjennende samspill med barna. Vi er modeller for barna, og må ha fokus på: Selvfølelse / positivt selvbilde Anerkjennende kommunikasjon Se barna og lytte til barna Positiv forsterkning på ønsket adferd Fokus på empati og adferd som har til hensikt å hjelpe andre Selvkontroll og selvhevdelse Å tilegne seg et godt språk og gode kommunikasjonsevner er sentralt i barnets utvikling, og er grunnleggende for barnets sosiale ferdigheter. Utviklingen av talespråket gjør at barnet lettere blir

20 forstått. Vår erfaring er at når små barn klarer å sette ord på hva de vil, reduseres konfliktene mellom dem. Språket er viktig når barn leker sammen, og leken bidrar til at språket utvikles. Det er et økende antall internasjonale studenter med barn i våre studentbarnehager. Disse barna skal lære seg sitt morsmål og norsk samtidig. De flerspråklige barna tilegner seg det norske språket lettere gjennom lek med andre barn. Vårt mål er at de forstår og blir forstått og får innpass i barnegruppa og venner i barnehagen. Overgangen barnehage skole. Opplegg for førskolebarna. Frydenhaug er en Studentbarnehage. Det innebærer at våre førskolebarn sokner til mange ulike skoler rundt omkring i byen vår. Vi har valgt å besøke alle barnas ulike skoler. På vårparten, når alle vet hvilken skole de skal begynne på, drar vi så på skolebesøk. Barna synes det er veldig gøy å få vise fram skolen sin til de andre. Overgangen mellom barnehage og skole er et viktig og stort steg i barnas liv, derfor bør barna får gode opplevelser knyttet til overgangen fra barnehage til skole. Dersom en skole henvender seg til oss for å få opplysninger og informasjon om barna i forbindelse med skolestart, gjør vi det kun etter ønske og samtykke fra foreldrene. Det siste året har førskolebarna det vi kaller førskoletime. Det er vår oppgave å vekke nysgjerrigheten for den tilrettelagte læringen som skjer i skolen. Ekstra spennende synes barna det er å løse oppgaver i permen sin. I førskoletimen trener barna på å sitte konsentrert og rekke opp hånden før de snakker. Opplegget gir oss en bedre oversikt over om barna faktisk kjenner viktige ord og begreper som er nyttige å kunne ved skolestart; som for eksempel først, sist, over, under m.fl. Førskolebarna nyter godt av flere og andre aktiviteter og opplegg enn de andre barna. De drar på turer og kulturarrangementer som kun denne gruppen gjør. Hver 1. onsdag i måneden synger de i Megakoret i Nordberg kirke sammen med en del andre barnehager i bydelen. Førskolebarna får også stor mulighet til å påvirke opplegget med aktiviteter, turer m.m. Vi er opptatt at av at denne gruppen i større grad skal få være med å påvirke, velge og komme med ønsker og forslag.

21 For denne gruppen er det særlig viktig å trene og følge opp mestringen av grunnleggende sosiale ferdigheter i barnehagen slik at barna klarer seg ved skolestart og i samspillet med medelever i klassen. Derfor har det siste året et ekstra fokus på selvstendighetstrening for å sikre at barna opplever å mestre ulike praktiske situasjoner og oppgaver som blir krevet av dem i skolen. Det handler om å kle på seg, passe på klærne sine og klare seg selv på do. Våre barn skal ha fått mange erfaringer og opplevelser med egen mestring slik at de har tro på seg selv og er nysgjerrige og vitebegjærlige. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. ( Rammeplanen, s. 47.) Planlegging, dokumentasjon og evaluering av arbeidet er med på å ivareta kvalitet i tilbudet til barna. Det hjelper personalet til å arbeide mot felles mål. Det blir lettere å sikre at det blir en progresjon i tilbudet til barna. Planleggingsdager, månedlige personalmøter etter arbeidstid og ukentlige avdelingsmøter benytter vi til planlegging, vurdering og egen opplæring. Vi utarbeider hvert år en årsplan. Studentbarnehagenes årsplaner følger kalenderåret, og Studentbarnehagene følger en felles mal for årsplanen. I årsplanen presenteres og utdypes mål, innhold og satsningsområder. I tillegg utarbeider vi månedsplaner/periodeplaner som også inneholder en evaluering av forrige måned/periode. Som Studentbarnehage har vi et felles etisk perspektiv, der respekt for enkeltmennesket ligger til grunn for vår dokumentasjon av barnehagens arbeid, barns lek og læring. Vårt valg er å dokumentere barns lek, opplevelser og hverdagslivet i barnehagen, turer, fester og arrangementer, og vi legger vekt på å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet. Vår dokumentasjon retter seg hovedsakelig mot barnegruppen eller mindre grupper av barn. Vi måler ikke barns prestasjoner, men dokumenterer prosesser.

22 På Frydenhaug har vi blant annet valgt å fotografere hverdagslivet i barnehagen, barn i lek og ulike samspillsituasjoner. Vi henger bildene opp på veggen, slik at både barn og foreldre sammen kan snakke om det de ser. Barna får bildene med seg når de slutter i barnehagen som del av et album eller en perm med minner fra tiden i barnehagen. Vårt verdisyn ligger også til grunn for alt samarbeid med skole, barnehager og andre instanser. Vi deler aldri ut dokumentasjon om barn og deler aldri vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller der det er påkrevd å dele informasjon om barnet med andre samarbeidsinstanser, gjøres dette alltid i samarbeid med foreldrene. Det er viktig at personalet ser kritisk på egen praksis for å lære, justere og forbedre. Gjennom regelsmessige foreldremøter, SU-møter og foreldresamtaler evaluerer vi ulike forhold sammen med foreldrene. Vi er interessert i å vite hva de tenker og opplever for å sikre et nært samarbeid. Foreldrene skal oppleve at de har påvirkning. Barna skal også få si sin mening om og evaluere innholdet i barnehagen, jfr Barns rett til medvirkning. Vår tolkning og forståelse av de yngste barnas respons og uttrykk gir oss grunnlag for å vurdere arbeidet på avdeling 1, 2 og 3. På avdeling 4 og 5 er barna eldre og kan gi språklige tilbakemeldinger og innspill.

23 Samarbeid Barnehagelovens formålsparagraf fastslår at Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Rammeplanen s. ) Et åpent og godt samarbeid mellom personale og barnas foreldre og personalet imellom er viktig for at alt arbeidet med barn og barnegrupper skal bli best mulig. Foreldresamarbeid Daglig kontakt Dette er den aller viktigste kontakten mellom barnehage og hjem. Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse. Barnehagen representerer et kompletterende miljø. Rammeplanen fastslår at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Vårt mål er et nært foreldresamarbeid som bygger på gjensidig tillit med respekt og åpen kommunikasjon mellom barnehagen og foreldrene. Samarbeidet starter i barnets tilvenningstid. Pedagogisk leder har et overordnet ansvar for alle barna på avdelingen. Alle barna får en tilknytningsperson når de begynner i barnehagen som sikrer at overgangen fra hjem til barnehage blir best mulig. Foreldrene kjenner sitt barn best og kan gi barnehagen viktig informasjon om barnet. En åpen og god kommunikasjon vil kunne bidra til at foreldrene opplever at vi har et felles ansvar for det enkelte barns trivsel og utvikling. Sammen har vi et ansvar for å løse eventuelle problemer og konflikter raskest mulig. Den daglige kontakten når barnet bringes og hentes er svært viktig. Gjensidig informasjon om søvn, dagsform, hvem barnet har lekt med og hva det har gjort i barnehagen osv, blir av stor betydning. På den måten er det lettere å forstå barnet. Dagsrapport, ukeplan, måneds- eller periodeplan I alle garderobene finnes en tavle med ukeplan med personalets vakter og litt info om hva som skal skje og har skjedd. Noen avdelinger skriver dagrapport når det er mulig. Hver måned deler vi ut en evaluering av måneden som har gått og en plan for neste måned. Foreldremøter 2 ganger i året innkaller vi til foreldremøte på kveldstid. Møtene brukes til å gi informasjon, drøfte det pedagogiske og praktiske

24 innholdet i barnehagen og utveksle erfaringer. Foreldrene inviteres til å være aktive i utformingen av foreldremøtene. Foreldresamtaler Alle nye foreldre får en oppstartsamtale i løpet av den første måneden i barnehagen. I tillegg tilbyr vi foreldresamtaler, minimum én gang i semesteret. Både foreldre og barnehage kan ta initiativ til flere samtaler. Foreldresamtalen benyttes til å snakke om det foreldrene er mest opptatt av i forhold til sitt eget barn. Man deler tanker og observasjoner med hverandre for å styrke samarbeidet om barnets trivsel og utvikling. Samarbeidsutvalget i barnehagen Alle foreldrene i barnehagen utgjør foreldrerådet. Rådet velger representanter til samarbeidsutvalget, SU. Alle barnehager skal ha et samarbeidsutvalg. SU består av like mange foreldrerepresentanter som ansattrepresentanter. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU skal blant annet arbeide for å fremme kontakt mellom hjem og barnehage og mellom barnehage og lokalsamfunn. Foreldrerepresentantene skal ta opp forhold som enkeltforeldrene eller foreldregruppa er opptatt av. SU skal også fastsette barnehagens årsplan. Personalsamarbeid Vårt mål med personalsamarbeidet er at barna skal oppleve en god, trygg og forutsigbar atmosfære. Personalet i barnehagen skal møte barna på en måte som formidler respekt og anerkjennelse. Et godt personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle et åpent og nært samarbeid med foreldrene. Et godt følelsesmessig klima er grunnlaget for det pedagogiske tilbud til barna. På Frydenhaug har vi utarbeidet egne leveregler i tråd med Studentbarnehagenes verdigrunnlag. Disse skal bidra til å sikre trivsel og åpen kommunikasjon. Samarbeidet i barnehagen skal bidra til å utvikle ansvarlige og selvledende medarbeidere. Et godt personalsamarbeid krever at vi har gode samarbeidsrutiner og romslighet, der det blant annet gis rom for at den enkelte kan utvikle egne evner og ressurser til beste for barna. Gode samarbeidsrutiner er også viktig for å skape en forståelse av barnehagen som en helhet. Det er av stor betydning å klargjøre arbeids- og ansvarsfordeling samt finne gode rutiner for planlegging og faglig drøfting. Vi må skape rom og tid for møteplasser der personalet sammen kan reflektere over egen praksis, dele erfaring, gi hverandre veiledning og opplæring,

25 planlegge og evaluere. Her følger en oversikt over organiseringen av vår møtevirksomhet. Eksempler på møter som er viktige for at vi skal få til en best mulig forståelse og samarbeid er: Avdelingsmøte: Alle avdelinger har hver uke møte 1 time i arbeidstiden. Ledermøte for pedagogene: Pedagogiske ledere og styrer har ukentlige møter. Personalmøter: Hele personalgruppen har ca. 4 personalmøter på kveldstid hvert semester. Opplæring og veiledning i Frydenhaug: Alle studentbarnehagene har et opplegg for intern opplæring av nyansatte i egen barnehage. Kurs og opplæring: Studentbarnehagene har et felles opplæringsog kurstilbud til alle sine ansatte. Planleggingsdager: Våre fem planleggingsdager brukes til faglig påfyll, planlegging og evaluering av det pedagogiske arbeidet. Her deltar hele personalgruppen. Samarbeid mellom avdelingene Vi ser barnehagen som en helhet. Av praktiske hensyn er det tettest samarbeid i hver etasje. Barna skal bli kjent med hverandre på tvers av huset, og vi har derfor en del felles arrangementer for hele barnehagen. Det er stor åpenhet for å gå på besøk til andre avdelinger i begge etasjer. Mange av barna har søsken på andre avdelinger og vil være sammen med dem. Vennskap og lek på tvers av avdelingene er et viktig mål. Når vi er ute, treffes alle barna, og da erfarer vi at barna blir kjent med barna på de andre avdelingene. Barna skal bli trygge på hele huset, slik at den dagen de flytter over på storebarnsavdeling, så skal det oppleves trygt. Dersom det blir ledige plasser på våre storebarnsavdelinger midt i året, flytter vi den/de eldste barna oppe ned på ledige plasser. Derfor er det viktig at barn og foreldre får oppleve barnehagen som en helhet. Vi vil at barna er trygge på alle voksne, særlig i egen etasje. Da kan vi lettere hjelpe hverandre ved sykdom, ved avspasering og ferie, og ikke minst viktig, minske ubehag for barn og foreldre.

26 Vi vil bruke alles ressurser og interesser til beste for alle barna. Nært samarbeid medfører at det kommer alle til gode. Vi har åpne dører mellom avdelingene deler av dagen for å få til et godt samarbeid. Samlinger med sang, teater og opplegg med formingsaktiviteter, turer til gymsalen, i skogen og i nærmiljøet er gode eksempler på opplegg på tvers. Våre erfaringer med dette er gode. Informasjon om barnehagen Størrelse og barnegrupper Frydenhaug studentbarnehage har 5 avdelinger med totalt 56 barn i alderen 8 måneder til 6 år. Alderssammensetningen på de opprinnelige 3-6 års avdelinger vil variere alt etter hvilke studentbarn som søker studentbarnehagene. Full barnehagedekning har påvirket søkermassen vår, og vi må tilpasse oss endringene. Beliggenhet Barnehagen ligger nær Sognsvann og Nordmarka med fine skogområder og har Kringsjå Studentby som nærmeste nabo. Man kommer lett til barnehagen både med T-bane og med buss. Personalet Paragraf 2 i Lov om barnehager slår fast at Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Loven fastslår også at det skal være utdannede førskolelærere som pedagogiske ledere på alle avdelinger, noe vi har på Frydenhaug. Grunnbemanningen er tre hele stillinger på hver avdeling. Avdelingene benytter et tredelt vaktsystem for å dekke barnehagens åpningstid som er 9 timer og 15 minutter. Mange i vår personalgruppe har særlig lang barnehageerfaring, og vi har en stabil personalgruppe noe som fører til kontinuitet og stabilitet. Vi har noen ansatte som arbeider i reduserte stillinger av ulike årsaker. Vi opplever at foreldre og barn setter stor pris på å møte de samme voksne år etter år. Taushetsplikt Alle ansatte i barnehagen, også vikarer, må undertegne en taushetserklæring. Denne skal sikre foreldre og barn mot at personlige og private forhold kommer uvedkommende for øret. Politiattest Alle ansatte må også forevise en politiattest om at de ikke er straffet for sedelighetsforhold.