FOOTBALL UNDER COVER FILMSTUDIEARK OMTALE KORT.

Transkript

1 FOOTBALL UNDER COVER FILMSTUDIEARK Klassetrinn: Fag: Emner: Passer også for vgs og høyskoler, universitet Religion, kulturstudier, samfunnsfag, midtøstenstudier Fotball, islam, likestilling og kvinnefrigjøring Tyskland, Iran 2008 Regi David ASSMAN Manus Corinna ASSMAN Genre Dokumentar Spilletid 86 min Språk tysk, persisk og engelsk med engelsk undertekster Produksjon Flying Moon Filmproduktion OMTALE KORT Dokumentaren Football under Cover følger et tysk lag til den første jentefotballkampen spilt på iransk jord etter revolusjonen (1979 der Shahen av Iran ble styrtet og det nåverende prestestyret tok makten). Med humor og lekenhet illustreres den urettferdighet iranske kvinner blir utsatt for. Gjennom møter med de iranske jentene og deres mødre, får vi også se et annet Iran enn vi er vant med: Et Iran der jentene nekter å føye seg, hvor hver lille, individuelle protest er betydningsfull og hvor minnet om tidligere frihet lever videre. Visste du f.eks. at Iran etablerte et eget jentelandslag i fotball allerede i 1968? 1

2 OMTALE LANG Alt disse jentene ønsker å gjøre er å spille fotball sammen. Men det tok et år med hardt arbeid å få det til. Det ble en lang og hard kamp mot testosteron, tilfeldigheter og undertrykkelse. Filmen, Football under Cover, følger Marlene, venstrebekk på berlinerlaget BSV AL Dersimpor, i hennes kamp for å få spille fotball i Iran. Hun innrømmer selv at hun sjelden fullfører det hun starter på, men denne gangen er ting annerledes. En iransk venn forteller henne om kvinnelaget i Teheran, og at det aldri har spilt mot et annet lag. En avgjørelse blir raskt tatt, hodesjal kjøpt, og en billett til Iran bestilt. Der blir hun kjent med spillerne på laget, for eksempel Niloofar som har dratt capsen sin godt nedover ansiktet og glidelåsen på jakka helt opp til haka. Hun kler seg som en gutt for å kunne trene uten hodesjal, kun èn gang, på film. I Tyskland prøver jentene å lære seg de iranske kulturelle og religiøse kodene. De vil ikke bare spille fotball, men også bli kjent med de iranske spillerne, se hvordan de lever, erfare hvordan det er å spille fotball med hodesjal. Sofu som selv er muslim i likhet med mange andre på det tyske laget, forteller at fotball betyr alt for henne. Hun begynte å spille fordi hun ville være bedre enn broren sin. Han har sluttet, men hun fortsatte. Omlag en åttetimers flytur unna, sparker Narmila og hennes mor fotball på gata, med chador og hodesjal som blåser i vinden. Det er upraktisk, men de klarer seg. Narmilas mor sier at hun har lært sin datter flere ting, siden hun selv engang spilte fotball, og øynene funkler mens hun forteller. Hun var på landslaget før revolusjonen, og håper at datteren vil ha mer suksess enn hun selv hadde. Mannen hennes forbød henne å spille etter bryllupet, men nå er han død, og hun kan derfor løpet gjennom støvet sammen med datteren. I Iran er alt mulig og umulig på samme tid. Marlene forstår raskt at ingenting er enkelt i Iran. Nye vanskeligheter melder seg stadig med produksjon av filmen, og med organiseringen av kampen. Det er som et hinderløp der man ikke alltid vet hvor det er plassert hinder. Kampen blir usatt fra november til mars, og finner til slutt sted i sted april. De får imidlertdi ikke spille på Asias største stadium som planlagt, men på en uttørket bane et stykke unna. Jentene lar seg ikke stoppe av den grunn. Til slutt er det dansing og synging på tribunene, og hodesjalene er dratt bakover. Og selv om noen voktere av offentlig moral i svarte drakter sier at fotball, dansing og offentlig sang er usømmelig opptreden og under kvinners verdighet, fortsetter tilskuerne, fordi å tie og å gjøre som de blir fortalt, dèt er under deres verdighet. Football under Cover handler mer om det iranske samfunnet enn om fotball. Ønsket om selvstendighet og likhet er sterkt tilstedeværende. Det samme er håpet om at forandring er mulig. Neste dag oversatte Ayat noen artikler fra avisen. En avis skrev at det som var unikt ved kampen var at dette var noe som var forbudt for menn men tillatt for kvinner. Da vi promoterte kampen foran området sa mange menn til oss: hva mener du, kvinner har da samme rettigheter som menn. Hvis de ønsker å spille fotball, burde de gjøre det hjemme. Jeg var forbløffet over hvor ignorante mange mennesker var og at de aksepterte disse restriksjonene. Marlene Assmann 2

3 Det finnes en gruppe kvinner som går på menns fotballkamper og krever å få komme inn på stadion fordi de sier det er deres fundamentale rett. ( ) Demonstrasjoner som denne finner sted hver dag i Iran, på universiteter og andre steder. Ayat Najafi Spørsmål 1. Kan du komme på noen flere områder som er forbudt for menn, men tillatt for kvinner? 2. Hva tenker du om at kvinner og menn ikke kan være på slike offentlige steder sammen? 3. Hva tror du budskapet i filmen er, og hvordan kommer dette frem? 4. I Football under Cover er det menn som står på utsiden og ikke har lov til å se kampen. Hvordan ville du reagert på at det ikke var tillatt for deg å gjøre noe eller oppholde deg et sted på grunn av kjønnet ditt? Har du opplevd det noen gang? I såfall, hva tenker du om det? 5. Nylig fikk hoppsporten i Norge en del oppmerksomhet fordi jenter var utestengt fra en del av de største bakkene. Hvilke sammenhenger ser man mellom argumentasjonen for å stenge jenter ute fra fotball i Iran og de argumentene som har vært brukt mot de norske hopperene? REGISSØRENS MENING MED FILMEN Dette er ikke først og fremst en film om fotball. Vårt hovedmål er å vise et bilde av Iran som går utover de vanlige klisjeer og stereotyper. Vi ønsker å vise en annen side ved landet, en som er annerledes enn den som er rådende. ( ) Ved å lage en kulturell dialog via fotball prøver vi å fremvise et mer autentisk bilde, et som ikke allerede er ideologisk forutbestemt. No politics, just passion. Spillernes hjemlige miljøer i begge byer, Berlin og Teheran, ligger i filmens hjerte. Disse vises som at de har mye til felles, mer enn man umiddelbart skulle tro av å se på omgivelsenes forskjellige natur. Kanskje hjemmets trygghet og orientens fremmedhet ikke er annet enn fordommer. 3

4 Kvinner, islam, påkledning og feminisme Football under Cover illustrerer kvinners undertrykte posisjon i Iran som følge av deres religion. Man blir tvunget til å dekke seg til med hodesjal for å ikke vekke seksuell tiltrekning fra menn. I vesten ses dette på som tvang, noe ufritt, et visuelt symbol på at kvinner undertrykkes i islam. Koranen sier ingenting om at det er påbudt for kvinner å bruke hijab, altså tildekning av hår og hals med et sjal. Dette ordet betyr opprinnelig gardin eller skille, og har ingen direkte sammenheng med kvinner. Forfatteren Walid al Kubaisi mener at hijab er et samlebegrep på alle kvinnelige påkledninger i islam. Det finnes opprinnelig mange kulturelle og nasjonale forskjeller i bruk av og utseende på kropps og hodeplagg for kvinner i islam, og dreier seg mer om mote og tradisjon enn religion, hevder han. Begrepet hijab slår nå alle under en kam, til fordel for de som ønsker å knytte islam til politikk (islamisme), og skape et oss dem forhold mellom muslimer og ikke muslimer. Forbudet av hijab som ble opprettet i Frankrike i 2004 er et forbud mot den påtvungne delen av islamisme, ikke islam, sier Walid al Kubaisi. Mange land der befolkningen er muslimer har i dag forbud mot hijab. Det omdiskuterte plagget har følgelig både motstandere og tilhengere. Det kan anses blant annet som: et symbol på kvinners underdanige posisjon i forhold til menn, et plagg forbundet med tvang, noe som er ufrivillig pålagt kvinner av menn eller en hjelp mot menns seksualiserte blikk, og dermed et mål for å oppnå større frihet, man blir ikke automatisk sett på som et objekt, et sexsymbol, men en person. Det finnes mange kvinner i islam som mener at så lenge de er mindre fri til å gjøre det de vil enn menn, så lenge menn kan gjøre som de vil og kvinner har restriksjoner, er det en skeiv maktfordeling i samfunnet som må endres. De ønsker at alt som er forbundet med tvang må opphøre, og kvinner og menn må ha nøyaktig de samme rettigheter, på lik linje med kvinner i vestlige samfunn. Det finnes derimot også feministiske grupperinger innenfor islam som er for hodeplagg. De mener at vestlige feminister er preget av et arrogant syn på kvinner i islam, at de mener alle er tankeløse ofre som ikke klarer å ta egne avgjørelser, kun fordi avgjørelsene ikke stemmer overens med vestlige tanker og tradisjoner. Det står i Koranen at kvinner og menn har de samme rettigheter, og er født like (Adam og Eva er til og med født av samme sjel, har begge skyld i å spise av eplet i Edens hage, og blir begge tilgitt for deres synd, i motsetning til det kristne synet der kvinnen er skurken ). Derimot er det forskjeller mellom kvinner og menn, og de to kjønnene kan passe til forskjellige ting i samfunnet. Det må derfor være forskjell i deres roller og funksjoner. Allikevel finnes det mange urettferdige forskjeller, som at kvinner ikke har rett til arv (noe det står i Koranen at hun har). Det er disse forskjellene man må ta tak i, mener de feministiske grupperingene. Man må finne løsninger der menn og kvinner er likestilt innenfor religionen. At dette er annerledes enn vestlige standarder er ikke ensbetydende med at de er undertrykkende for kvinner, mener disse feministene. 4

5 Spørsmål 1. Hva synes du om disse feministiske argumentene for og mot hodeplagg? 2. Hvilken feministisk gren kan Niloofar sies å hure under? Hvordan uttrykker hun det og hva er grunnen til å mene det hun mener? Diskusjon Til jenter: hva tenker du om å dekke tile eller eventuelt ikke dekke til deler av eller alle dine kvinnelige sider for å unngå det mannlige blikket? Hvorfor Til gutter: hva tenker du om at jenter burde dekke seg til eller ikke? Hvorfor? Til alle: hvor går grensen for hva som er tvang og hva som er frivillig? Hvordan tror du man kan løse disse problemene? FOR MER INFO Informasjon om filmen: under cover.de/ Hijab: Likestilling og kvinnekonvensjonen: Muslimsk feminisme: Islam: Det finnes mange gode sider om disse temaene på internett og i bøker. Dette er bare et lite utvalg. 5