Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet 2017

Transkript

1 Dato: Sluttrapport Prosjekt: Midler til regional kartlegging av tilgjengelighet 2017 Bakgrunn Kartverket sendte den ut en e-post til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn og informerte om at det var mulig å søke om ekstra midler til regional kartlegging i 2017, samlet ramme på 1 mill. kr. Søknaden skulle rettes direkte til Kartverket. Kartverket skulle stå ansvarlig for søknadsprosessen og gjennomføring av prosjektet. Informasjonen ble også delt via hjemmesider og nyhetsbrev fra KMD, BLD og KS. Søknadsfasen I løpet av mars tok Kartverket imot 26 søknader fra kommuner og fylker, det ble søkt om i alt 2 mill. kr. 20 prosjekter ble godkjent og det ble innvilget 1 mill. kr, som skulle utbetales i 2 trinn, 40% etter levert fullstendig prosjektbeskrivelse og deltakelse på registreringskurs, 60% etter levert sluttrapport. Fylke Kommune Tema Bevilget Salten friluftsråd x Friluftsområder Ishavskysten friluftsråd x Turveier Arendal sentrum + lokale Aust-Agder Arendal sentrumsområder Forskjellig hovedområder i sentrum Akershus Bærum Telemark Bø i Telemark Sentrum og friluftsområde Sogn og Fjordane Hyllestad Friluftsområder Finnmark Lebesby Natursti og publikumsbygg Buskerud Nes i Buskerud Sentrumsområde Finnmark Nordkapp Innganger og uteområder Oppland Nordre Land Uteområder Akershus Oppegård Veier og turveier Oppland Sel friluftsområder friluftsområder, 9 uteområder Nordland Sortland i sentrum Møre og Romsdal Sykkylven Sentrum og friluftsområde Finnmark Vadsø Kartlegging uteområder, oppdatering tettsted Hordaland Vaksdal Sentrum og friluftsområde Helgeland friluftsråd Vefsn Friluftsområder Nordland Vågan Friluftsområder Møre og Romsdal Ørskog Sjøholt sentrum Kartverket geodesidivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21, Hønefoss. Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefaks: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnr:

2 Fylke Kommune Tema Bevilget Hedmark Åsnes Sentrum og friluftsområde Sum Prosjektfasen I første halvdel av mai ble kartleggingsomfang, -metode og -periode avklart med alle prosjektdeltakere. I løpet av september/oktober samlet Kartverket deltakere til 5 kurs om kartleggingen og innføring i registreingsverktøyet (APP) fordelt over hele landet (Oslo, Vadsø, Bodø, Hammerfest pluss 1 kurs via Skype). Siste kurs ble holdt den Etter kursene satte det fleste deltakerne kartleggingen i gang og Kartverket kvalitetssikra fortløpende data. I løpet av høsten oppstår det en del forsinkelse i prosjektene, 2 prosjektdeltakere ba om utsettelse av prosjektet til våren 2018, en prosjektdeltaker ba om å gå ut av prosjektet. I slutten av 2017 hadde 17 deltakere sluttført sine prosjekter. Økonomi Det ble utbetalt kr til 17 prosjekter i løpet av 2017; kr ble overført til kartlegging som blir gjennomført/sluttført i våren kr står igjen og skal brukes til nye kartleggingsprosjekter i Fylke Kommune Utbetaling 40% Utbetaling 60% Salten friluftsråd x Ishavskysten x friluftsråd Aust-Agder Arendal Akershus Bærum Telemark Bø i Telemark Sogn og Fjordane Hyllestad HAFS Finnmark Lebesby Buskerud Nes i Buskerud Finnmark Nordkapp Oppland Nordre Land Akershus Oppegård Oppland Sel Nordland Sortland Møre og Romsdal Sykkylven Finnmark Vadsø Hordaland Vaksdal Helgeland friluftsråd Vefsn Sum 2

3 Fylke Kommune Utbetaling 40% Utbetaling 60% Nordland Vågan Møre og Romsdal Ørskog Hedmark Åsnes Sum Sum Fullfører i vår 2018, gikk ut av prosjektet Erfaring/rapportering fra enkelte deltakere (utvalg) Salten Friluftsråd Prosjektet har bidratt til bedre informasjon om tilstand og fremkommelighet ved 17 friluftsområder i Salten. Det har også gitt bedre oversikt over hva som trengs av forbedring og tiltak. Kartleggingen viser at det er behov for en rekke tiltak for å oppnå målet om universell utforming på en tursti i alle kommunene. Før prosjektet startet hadde vi vurdert at flere områder hadde god tilgjengelighet, hvor resultatet viste noe annet. Det vil være mer realistisk å tilrettelegge så godt som mulig noen turstier i hver kommune og prioritere noen få steder i Salten som er Universell Utformet. Friluftsrådet har hatt møte med kommunene og informert om resultatene. En av de viktigste nyttefaktorene med dette prosjektet er at kommunen og friluftsrådet nå er blitt godt kjent med hvilke krav som stilles for UU og tilgjengelighet, slik at kravene kan brukes når det planlegges tiltak i friluftsområder i fremtiden. Ishavkysten Friluftsrådet Bakgrunn for prosjektet er behovet for å måle tilgjengeligheten i kommunenes friluftsområder etter en standardisert metode. Dette for å vise spekteret at tilrettelagte friluftsområder, men også gjøre politikkere og kommuneadministrasjon oppmerksomme på hva som står igjen av arbeid for å få flere tilgjengelige friluftslivsområder. Gjennom kartleggingen har brukerne fått en pålitelig kartlegging med et standardisert graderingssystem, noe som gjør at det er tryggere og enklere å dra ut på tur. Kommunene har fått en god oversikt over hvor tilgjengelige de områdene de markedsfører som rullestolvennlige egentlig er, samtidig som vi har identifisert potensielle områder som med relativt små grep også vil kunne gjøres tilgjengelige for målgruppen. Dette er viktig for å kunne utvikle og forvalte rullestoltilgengelige turveger. Resultatet vil også brukes av kommunene for å bedre informasjonen for å øke bruken av turvegene. Arendal kommune Etter at registeringen er gjennomført arbeides nå med å implementere dataene i kommunens kartsystem og utvikle en ny metode for å få synliggjort på en måte som kan få flere brukere til å benytte datasettet. Kommunen vil opprette en Web mapping Application i programmet ArcGIS, som skal implementeres på 3

4 kommunens hjemmesider på første omgang. Kommunen ønsker særlig at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta i bruk verktøyet til å prioritere hvilke saker de vil prioritere å jobbe med. Da tenkes i særlig grad på de kan benytte kartverktøyet og dataene til å få fram hvor det er nødvendig å gjøre tiltak. Deretter kan de påvirke «eier av utfordringer», enten det er kommunen eller private grunneiere. Bærum kommune Bærum kommune har vedtatt en Veileder for universell utforming i Bærum kommune. Det overordnede målet er å bidra til at det bygde miljø, inklusive opparbeidede uteoppholdsarealer og fri- og friluftsområder, blir best mulig tilrettelagt for bruk og livsutfoldelse for flest mulig. Prinsippene om universell utforming og Norsk standard skal legges til grunn ved utbygging og utbedring av veier og gater i kommunen. Bærum Kommune Vei og Trafikk jobber kontinuerlig med å utbedre omgivelsene med fysisk tiltak i forhold til Universell Utforming av gater/veier, torg, parkering, fortau, gang-/sykkelveier, bussholdeplasser, tilknytning mot T-banestasjoner og togstasjoner i kommunen. Disse tiltakene er ikke registrert i et offentlig fora. Selve registreringsarbeidet ble gjennomført i en begrenset periode i juli og august av sommerhjelp. I denne perioden ble det stort sett fokusert på å gjennomføre registreringene. Gjennom registeringer har brukerne i kommunen fått tilgang til digital informasjon om status på tilgjengelighet, dette vil være med på å øke tilgjengelighet og livskvaliteten for brukerne. Kommunen har fått en god oversikt over status på Universell utforming i sentrumssoner og tettsteder. Det er utbyggingsplaner for flere av sentrumssonene i kommunen. I den forbindelse vil oversikten være et verktøy for å vise hvor og hvilken type universell utforming som bør utbedres og etableres. Nordkapp kommune Nordkapp kommune ønsket å kartlegge tilgjengelighet av uteområder og hovedinngangsløsninger i offentlige bygg. Med dette ønsker kommune å øke kunnskap om tilgjengelighet og universell utforming i kommunen på alle nivå. Målet med prosjektet er å sette status på «nå-situasjon» i kommunen, med fokus på uteområder som er turistattraksjoner i sommer tid, og offentlige bygg (hovedinngangsløsninger), der kommuner yter tjenester hele året. Kommunen har registrert og systematisert feil og mangler i utforming av mest besøkte turistmål, samt hovedinnganger til publikumsbygg i kommunen er registrert og systematisert. Gjennom kartleggingsarbeidet har kommune styrket lokal kompetanse om universell utforming. Prosjektet har skapt oversikt over de viktigste objekter/områder for allmennbruk der tilgjengelighet kan bidra til større grad av aktiviteter. Økt bevissthet i forhold til universell utforming vil på sikt bidra til bedre lokalt miljø, færre hindringer i samfunnet. Dette ivaretar likeverdighetsprinsippet og åpner muligheter for bedre sosiale forhold og mer aktiv bruk av friluftsområder for alle. Prosjektet har resultert i en kartlegging som på en god og ryddig måte viser dagens status med tanke på universell utforming ved Nordkapp platå, diverse turisthoteller og campingplasser, rasteplasser, og de ulike attraksjoner til allmennheten i kommunen. Resultater av kartleggingsarbeidet gir en oppsummering av et generelt godt inntrykk ved disse anleggene, men gir også anbefalinger i forhold til konkrete tiltak som bør gjennomføres ved det enkelte anlegg. Resultatene har ledet til økt forståelse av konseptet universell utforming, både generelt og i forhold til konkrete objekter. Prosjektet har identifisert hindringer i nærmiljø 4

5 og kommunens sentrale uteområder og hovedinngangsløsninger for de sentrale bygg. Arbeidet har bidratt til ny tenkning og positiv dynamisk utvikling i kommunen. Gjennom kartleggingsarbeidet ble det avdekket en god del av «lavt hengende frukter» - feil og mangler som er enkelt å rette på, uten store kostnader. Arbeidet med universell utforming har gitt oss informasjon og forståelse på behov av tilgjengelig nærmiljø. I tillegg til å bidra til kunnskapsgrunnlag for en strategi for universell utforming, har kartleggingen også påvist flere tiltak som relativt enkelt kan gjennomføres som en del av den normale driften. Nordre Land kommune I vårt kartleggingsarbeid ønsket vi å bygge videre på tidligere registreringer og utvide dette til andre mer eller mindre offentlige områder. Søknaden inneholdt en liste, som det er arbeidet ut fra. Det var ikke et mål å kartlegge alt, men mye er nå kartlagt. Offentlige områder er ny-registrert eller tidligere registreringer er oppdatert. Det er sett på tilgjengelige ganglinjer med fortau/gangveg og inngang til bygg i tettbebygd strøk. HC parkeringsplasser er registrert. Ved utførelse av oppdrag, har det vært stor positiv interesser ute blant folk. Flere har kommet med innspill til kartleggingsobjekter. Den største suksessfaktoren er imidlertid at det er etablert et kartleggingsverktøy i kommunen som det er lett å bruke videre etter endt prosjektperiode. Prosjektet har gitt ytterligere grunnlag for videre arbeid for å bedre tilgjengeligheten for ulike brukergrupper til viktige områder i kommunesamfunnet. Det er viktig at kartleggingsresultatene blir brukt aktivt i senere håndtering av f. eks. byggesaker. Resultatene bør videre gjøres kjent for både brukergrupper og grunneiere/forvaltning, og gjøres tilgjengelig for senere bruk. Oppegård kommune Fortau og gang/sykkelveier i Kolbotn sentrum, og mellom Kolbotn, Tårnåsen og Sofiemyr er kartlagt. Den Fredrikshaldske Kongevei er kartlagt fram til kommunegrensen mot Ski. Funn fra prosjektet er presentert på halvdagssamling om universell utforming i utearealer, hvor mange av de ansatte i kommunen som jobber med vei, var til stede, både leder, plan og drift. Fargekodene i Kartverkappen har gjort det lett å formidle resultater fra arbeidet, sammen med bildemateriale som er tatt under kartleggingen. Høyt arbeidspress hos interne samarbeidspartnere som ikke har frikjøpt tid til prosjektarbeid, har vært en utfordring, og har bidratt til at prosjektleder har tatt mye av kartleggingen på egenhånd. Det har vært samarbeid med nabokommunen Ski vedrørende utsetting av benker langs den Fredrikshaldske Kongevei, for å bedre universell utforming langs denne turveien. Kartleggingen er gjennomført som planlagt men med noe mindre tverrfaglighet enn det som er ønskelig. Oppegård kommune arbeider for tiden med en Hovedplan Vei, som skal behandles politisk i På bakgrunn av denne, skal det arbeides videre med en Tiltaksplan Vei hvor man vil gå mer detaljert inn på ulike forhold, blant annet universell utforming. De problemstillingene som er kommet til syne gjennom kartleggingen av universell utforming, vil bli tatt med i arbeidet med Hovedplan og Tiltaksplan vei. Kartleggingen har bidratt til å synliggjøre og konkretisere utfordringene knyttet til universell utforming, slik at det blir lettere å formulere og forankre målsetninger knyttet til universell utforming i planverket. Det vurderes at det kan være hensiktsmessige å legge ut informasjon om kartleggingen på kommunens nettside, når flere områder er kartlagt. Det må da være med informasjon om kriteriene som Kartverket har lagt til grunn for tilgjengelighetskategoriene. Dataene kan ha nytteverdi for langt flere enn mennesker med 5

6 nedsatt funksjonsevne. Familier med barnevogn eller småbarn på sykkel, som ikke er lokalkjente kan ha nytte av å innhente data om stigningsforhold, dekke og bredde på fortau og turveier, m.m. Sognefjorden Kystpark - Kommunene i HAFS; Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen Kommunene i HAFS ønsket å kartlegge universell utforming i friluftsområder i tilknytting til kommunesenter eller andre større utfartssområder, og av tilgjengelighet til viktige kulturminner/ turistattraksjoner, som for eksempel Gulatinget. Ved å gjennomføre dette som et felles prosjekt ble det mulighet for å bygge kompetanse i viktige samarbeidsfora som arbeider for å styrke kompetansen rundt friluftsliv og forvaltninga av de i kommunene som var med. Når arbeidet ble gjort i et samarbeid mellom kommunene og en felles prosjektleder bidro det også til å styrke nettverket mellom dem som sitter på et felles kunnskapsgrunnlag, og dem som skal forvalte dette inn i egne planer, strategier og aktiviteter. Det er kartlagt friluftsområder i alle kommunene som er med i prosjektet. De fleste kommunen har valgt ut to områder. Det ble lagt vekt på å velge områder som hadde karakter av å være friluftsportaler, og/eller som det var planer om å utvikle videre. I områdene som er kartlagt er det fremdeles store mangler knyttet til universell utforming, men kommunene har i prosessen fått en større bevissthet om hva som skal til for å nå målene om tilgjengelighet for alle. Mange av kommunene ønsket å kartlegge områder som er vanskelig tilgjengelige, som oftest fordi områdene er alt for bratte. For mange ble det en aha-opplevelse å se hvor lite universelt utformet de ulike områdene faktisk er! Veldig mange av områdene som er kartlagt vil være tilgjengelig for mange brukergrupper, men tilfredsstiller sjelden de strengeste kriteriene iht. manuell rullestol. Flere kommuner oppdaget til sin overraskelse at de hadde HC-toaletter som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. I mange av tilfellene er det små forbedringer som skal til for at de blir godkjent. Alle kommunene får et notat med en liste over hva som mangler for at områdene som er kartlagt skal tilfredsstille kravene for universell utforming, og tips om tiltak for forbedring. På Staveneset i Askvoll er det et område med helleristninger som kommunen ønsker å utvikle og gjøre mer tilgjengelig, men som per dags dato bare har en smal sti mellom feltene. I fremtiden er dette tenkt universelt utformet, og det ble derfor gjort målinger for å se om dette i det hele tatt vil være mulig. Området har absolutt potensiale til å bli tilgjengelig for alle brukergrupper om det tas hensyn til dette helt fra starten av planarbeidet. Om dette lykkes kan det bli til inspirasjon for andre kommuner som skal utvikle lignende områder. Det har vært noen utfordringer i forbindelse med redigering av kartlagte objekter i kartappen, som feltarbeideren ikke hadde kompetanse til å forandre i ettertid. Derfor er det noen av de kartlagte områdene og objektene som er eksportert som må redigeres i samarbeid med Kartverket nå i ettertid. Hvis det blir behov kan prosjektleder legge inn objektene/områdene i appen på nytt. Vadsø kommune Deler av sentrumsområdet har tidligere blitt kartlagt, men kvaliteten på dette arbeidet var dårlig. Halvparten av arbeidet har derfor bestått i å oppdatere gammel kartleggingsinformasjon, mens den andre halvparten har bestått av nye registreringer. 6

7 Kartlegging ble igangsatt i oktober I kartleggingen har vi først og fremst lagt vekt på tilgjengelighet i sentrumsområdet i Vadsø, samt tilgjengelighet i viktige offentlige bygg. Kartleggings-appen fra Statens kartverk har blitt brukt til arbeidet, og har fungert veldig godt. Digitalt vater, målebånd og avstandsmåler har også blitt brukt i arbeidet. Kartleggingen viser forbedringspotensial i tilgjengelighet for rullestolbrukere og peker på nøkkelområder som er avgjørende for å oppnå sammenhengende tilgjengelighet. Tilrettelegging for synshemmede er fraværende i sentrumsområdet. Prosjektet at vært vellykket i den grad kartleggingen har synliggjort nøkkelområder/ferdselsårer som hindrer sammenhengende tilgjengelighet for rullestolbrukere i sentrum. Temakartet vil utgjøre et nyttig verktøy i arbeidet med å utvikle og forvalte kommunens sentrumsområder. Vågan kommune Kommunen har, i samarbeid med Lofoten Friluftsråd og Nordland Fylkeskommune, de senere år foretatt en kartlegging av friluftsområder i forhold til areal og verdivurdering. Dette inkluderte også nærturområder rundt byene og tettstedene i kommunen. Nærturområdene vil kunne vurderes som folkehelsemessig av stor verdi. Viktige mål som er fastsatt i kommunens gjeldende Folkehelseplan ( ) inkluderer tilrettelegging for fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Sett i forhold til disse målene er tilgjengeligheten på uteområdene den viktigste faktoren for måloppnåelse, der fokus bør ligge på tilgjengelighet for alle grupper i samfunnet og muligheten for å skape møteplasser på tvers av ulike grupperinger. Den tidligere kartleggingen av friluftsområder inkluderte ikke en vurdering av kriterier for universell utforming, noe som i høy grad vil kunne bidra med å forsterke måloppnåelsen i Folkehelseplanen. Vågan kommune ønsket derfor å videreføre grunnlaget fra den tidligere kartleggingen ved å igangsette videre kartlegging med fokus på Universell Utforming. Initialt var behovet størst for å kartlegge de sentrumsnære friluftsområdene og nærturområder med tilrettelagte fasiliteter med hensyn til universell utforming. Vi ønsket derfor å fokusere på disse under videre kartlegging. Opplæringen i regi av Kartverket var en viktig innføring til prosjektet, og således en suksessfaktor for videre fremdrift og resultatoppnåelse. Videre har en viktig suksessfaktor i prosjektet vært en tett og god løpende dialog mellom folkehelsekoordinator (utførende i kartleggingen) og kommunens arealplanleggere, da disse sitter på verdifull informasjon om friluftsområdene i kommunen. Prosjektet har også initiert et samarbeid mellom folkehelsekoordinator og Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) der erfaringsbasert informasjon fra KRFF gjorde at vi kunne justere og innsnevre kartleggingsområdene utover i prosjektperioden. Dette ga verdifull innsikt, og vil være en viktig læring til videre arbeid der KRFF vil være en naturlig samarbeidspartner. I forhold til effektmål for kommunen; «Økt kunnskap og oversikt over kvaliteten på tilgjengeligheten ift kommunens nærfriluftsområder», har informasjonen som er samlet i kartleggingsprosessen gitt ny oversikt og oppdatert informasjon om verdifulle og mye brukte områder. Dette vil igjen gi mulighet for å vurdere ulike potensiale for videreutvikling og tilrettelegging ved disse områdene, og for ulike grupper, i et folkehelseperspektiv. Samtidig gir det mulighet for utnyttelse av denne informasjonen i både nye og allerede igangsatte prosesser i kommunen, der et økt fokus på folkehelse og universell utforming i slike prosesser vil kunne øke fremtidig utnyttelsesgrad og bruksverdi. Det ble blant annet funnet resultater der områder som har vært betegnet som «godt tilrettelagte», blant annet for rullestolbrukere, ikke er tilgjengelige etter normen for universell utforming. Allikevel har dialogen med brukere av disse områdene vist at de har en nytteverdi. Slik har prosjektet vist en nytteverdi i å kombinere fysisk kartlegging etter faste kriterier med brukerperspektiver og erfarngsbasert læring. Dette vil være viktig å bringe med inn i videre arbeid med tilrettelegging og utvikling. Et læringspotensial til videre kartlegging er i forhold til kriterier for tilgjengelighet for synshemmede, da det tidvis ble opplevd som utfordrende å vurdere, og med flere usikkerhetsmomenter i 7

8 vurderingene, for om eksempelvis turstier var tilgjengelige. Dette kan ha redusert kvaliteten i resultatene opp imot denne brukergruppen. Oppsummering Alle registreringene er i dag tilgjengelige i Kartverkets tilgjengelighetsklient og altså søkbare for grupper som ønsker informasjon om tilretteleggingsgrad. Data fra kartleggingen kan også lastes ned via GEONORGE (søk: tilgjengelighet). Ut av erfaringer fra kommunen kan er det åpenbart at prosjektet hadde størst ringvirkning og resultat der kartleggingen skjedde i tett samarbeid mellom flere etater (plan, vei, folkehelse), med også der Rådet for funksjonshemmede var involvert i arbeidet. Kartverket må prøve i framtidige kartleggingsprosjekter å legge mer fokus på tverfaglig arbeid i veiledningen av prosjektdeltakere. Utfordringen ligger i vedlikeholdt og aktivt bruk av data i framtida. Data har blitt en del av kommunens DOK datasett, men vedlikehold av data er enda ikke lagt inn i kommunes Forvaltnings-/Drifts-/Vedlikeholdsavtaler (FDV). Dette er en utfordring som må løyses i en framtidig prosjektfase. For å rekke dette må datasettet være enkel håndterbart (uttrekk/oppdatering, rapportering/statistikk og analyse) slik kommunen kan arbeidet med data lett integrere i eksisterende arbeidsprosesser. Dette er en av oppgavene som Kartverket som geodatakooordinator på nasjonalt nivå jobber for. Data kan hentes ut som tjeneste eller nedlastbar data for bruk i kommunale GIS-verktøy via GEONORGE En enkel rapportverktøy er tilgjengelig Detaljert rapport (PowerPoint) per kommune/fylke eller hele land kan lastes ned Synkronisering av data med kommunale desktopløsninger (planlagt i 2018) Samtidig er det ønskelig med stimuleringsmidler for kommunene for å sette denne prosessen med oppdatering og vedlikehold i gang, spesielt i kommuner som har bare begrenset resurser. Flere, mer resurssterke deltakere forsetter allerede i dag med arbeidet på egen hånd som for eks. Haugesund, Ringerike og Bergen kommune. Erfaring fra bruk av utstyr, app, veileder og klassifiseringsskjema var for det meste veldig gode. Likevel fikk vi også en del kritiske merknader og vil jobbe med å forbedre vårt system. Spesielt med hensyn til å vurdere tilgjengeligheten for synshemmede ligger et forbedringspotensial i systemet. Sven Michaelis,