Avtale vedrørende sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Transkript

1 Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Avtale vedrørende sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Innstilling til vedtak: 1) Hedmark fylkesting foreslår at navnet på den nye fylkeskommunen blir Innlandet fylkeskommune 2) Det nye fylkestinget skal ha 57 medlemmer 3) Visjon og verdier for sammenslåingsprosessen skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 4) Den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapmodell 5) Lokalisering av sentraladministrasjonen skal være som følger: Oppland/Lillehammer/Gjøvik: Kultur (herunder fylkesbibliotek, idrett, friluftsliv) Kulturarv Fylkesarkiv Kollektivtrafikk (herunder ansvar for klimasatsing innenfor kollektivtransport, og oppgaver knyttet til jernbane/jernbanefora) Fagskolen Innlandet (Gjøvik) Hedmark/Hamar: Politisk og administrativ ledelse Samferdsel + sams vegadministrasjon Næring Internasjonalt arbeid Videregående opplæring, kompetanse og forskning Klima og miljø (med unntak av klimasatsing innenfor kollektivtransport)

2 Plan Folkehelse Fylkestannlegen Kommunikasjon Personal, organisasjon (HR), Bedriftshelsetjeneste Arkiv Økonomi Regnskap Innkjøp Sekretariatet for fylkesordfører, fylkesting, råd og utvalg IKT og eiendomsforvaltning skal være lokalisert både på Hamar og i Lillehammer. Ledelsen skal lokaliseres på Hamar. 6) Målformen i den nye fylkeskommunen skal være språklig nøytral 7) Ingen av de ansatte i de to fylkeskommunene skal sies opp som direkte følge av sammenslåingen 8) Retningslinjer for økonomiske disponeringer skal være identiske med de som er fremforhandlet av forhandlingsutvalget 9) Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere, og involveres tidlig i prosessen. Det settes i gang en prosess vedrørende fremtidig organisering av regionrådene i de to fylkeskommunene. Kommunene inviteres inn i dette arbeidet. Vedlegg: - Forhandlingsavtale Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Avtale vedrørende sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok 8. juni å slå sammen Hedmark og Oppland fylkeskommuner fra 1. januar På denne bakgrunn opprettet fylkestinget i Hedmark og fylkestinget i Oppland, et forhandlingsutvalg med politikere fra begge fylkeskommuner, som fikk i mandat å komme til enighet på en rekke punkter. Et forslag til forhandlingsavtale skulle legges frem for begge fylkestingene 15. januar Saksopplysninger fakta Inndelingsloven fastsetter at det er Stortinget som skal gjøre vedtak om fylkessammenslåinger. 8. juni 2017 vedtok stortinget en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune fra 1. januar (Prop. 84 S ( ), Innst. 385 S ( ) I etterkant av stortingsvedtaket, innkalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) de to fylkestingene til felles fylkestingsmøte den 23. oktober Inndelingsloven angir et minimum saker som skal drøftes på et slikt felles møte: a) Forslag til navn på det nye fylket b) Antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) Kriterier for sammensetting av og funksjoner til en fellesnemnd, jf. 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. Forhandlingsutvalg og mandat I etterkant av felles møte må hvert enkelt fylkesting gjøre vedtak om disse drøftingspunktene. Begge fylkestingene har i etterkant av drøftingsmøtet valgt en fellesnemnd, samt revisor for fellesnemndas virksomhet. Videre valgte fylkestingene i Hedmark og Oppland et forhandlingsutvalg bestående av seks politikere: Per-Gunnar Sveen (A), fylkesrådsleder i Hedmark fylkeskommune Aasa Gjestvang (SP), nestleder i fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune Rune Øygarden (H), opposisjonsleder i fylkestinget i Hedmark Even Aleksander Hagen (A), fylkesordfører i Oppland fylkeskommune Aud Hove (SP), fylkesvaraordfører i Oppland fylkeskommune Kari-Anne Gjønnes (H), opposisjonsleder i Oppland fylkeskommune Mandatet til forhandlingsutvalget var å fremforhandle en avtale som skulle legges frem for behandling i begge fylkesting 15. januar Avtalen skulle omfatte følgende: a. Navn på den nye fylkeskommunen b. Plattform og visjon for den nye fylkeskommunen c. Politisk organisering i den nye fylkeskommunen d. Størrelse på det nye fylkestinget e. Lokalisering av hovedsete for den nye fylkeskommunen f. Målform i den nye fylkeskommunen g. Forholdet til de ansatte

4 h. Reglement for fellesnemnda i. Økonomi j. Oppgaver og forholdet til staten k. Forholdet til kommunene Forhandlingsutvalget har gjennomført fire møter i 2017, og ett møte i Utvalget har kommet til enighet på alle punkter i mandatet. a. Navn på den nye fylkeskommunen Det er Stortinget som treffer vedtak om navnet på de nye fylkeskommunene. KMD legger opp til en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene våren I KMD sin veileder om etablering av nye kommuner og fylkeskommuner, fremgår det at det vil legges stor vekt på fylkeskommunenes egne ønsker ( uner_og_fylkeskommuner_publisering.pdf) Det står også at departementet legger til grunn at kommuner og fylker velger unike navn, det vil si navn som ikke er i bruk av andre (kommuner) og fylker. Ved valg av navn sier departementet at det kan være hensiktsmessig om kommunestyret/fylkestinget vurderer navn som har samme form på bokmål og nynorsk. Videre blir det vist til at Språkrådet kan gi råd om navnevalg. På bakgrunn av innspill fra de politiske partiene, Ungdommens fylkesting i Hedmark, samt privatpersoner har forhandlingsutvalget diskutert følgende navn på den nye fylkeskommunen: Innlandet, Østlandet, Hedmark og Oppland, Opplandene/Opplandet og Eidsiva. De ulike forslagene er oversendt Språkrådet, som har gitt sin vurdering. Opplandene, Opplandet Historisk sett dekket «Upplandet» Romerike, Odalen, Solør, Hedmarken, Vardal og Biri, Hadeland med Toten og Land og Ringerike. Videre mot nord og vest innbefatter Opplandene alle områder mot Svenskegrensen til og med Dovrefjell, inklusive Alvdalene og Gudbrandsdalen og i nordvest Lom (Kilde: Historiker Andreas Holmen). Det foreligger, ulike former av navnet (Opplandene) i ulike kilder og til ulike tider, både entallsformer og flertallsformer, blant annet; Uppland, Upplandet, Oppland, Opplanda, Opplandene. Språkrådet har uttalt følgende om «Opplandet/Opplandene»: «Opplanda, som i utgangspunktet betyr de øvre landa / den øvre regionen, peker seg ut som en opplagt kandidat til nytt fylkesnavn for dagens to fylker Hedmark og Oppland. Det har solid historisk grunnlag. Det var et vanlig navn i middelalderen og tidligere, og i forma Oplandene ble det også brukt godt inn i dansketida. Lokalhistoriewikis artikkel om Opplanda gir et godt bilde av historikken og utstrekninga for området: «Opplanda [ ] var en del av Eidsivatingets krets, og omfattet de tre fylkene Raumafylke, Heinafylke og Hadafylke. I tillegg ble Østerdalene og Gudbrandsdalen regnet med til Opplanda.» Hedmark er historisk knytta til den sørlige delen av dagens Hedmark fylke. I det gammalnorske Upplǫnd er lǫnd flertallsform av land, noe som ikke kommer fram med land i moderne norsk. Dette taler for å bruke Opplanda nettopp i bestemt form flertall, også for i dagens situasjon å vise at det er snakk om flere områder. Ei entallsform som Opplandet vil ikke ha den historiske referansen, og gir heller ikke samme konnotasjoner som flertallsforma. Oppland aleine er ikke nevnt i forespørselen, og dette navnet knytter seg i dag til det eksisterende fylket. Sjøl om Opplanda i dansketida var skrevet Oplandene, er det varianten -landa som vil være i samsvar med reglene i stedsnavnloven om at skrivemåten av stedsnavn skal være i samsvar med rettskrivinga og nedarva uttale. Varianten landa har solid dialektgrunnlag i dagens to fylker, og det er rettskrivingsform på både bokmål og nynorsk».

5 Eidsiva Eidsiva er navnet på strøm og nettleverandør hvor både Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune er inne på eiersiden. Navnet «Eidsiva» brukes også om Eidsivating lagmannsrett, som har sete på Hamar. Lagmannsrettens jurisdiksjon omfatter alle kommuner i Hedmark og Oppland, samt kommunene på Romerike som sogner til Øvre Romerike tingrett, og Nedre Romerike tingrett i Akershus. Språkrådet har uttalt følgende om «Eidsiva»: Eidsiva eller Eidsivafylke ville som navn ha vært en god parallell til et eventuelt Gula eller Gulafylke. Det ville i så fall ha vært en fordel å se de to navna i sammenheng. Eidsivatinget, som skal ha blitt oppretta av kong Olav Haraldsson (den hellige), omfatta nettopp de historiske Opplanda. Også dagens Eidsivating lagmannsrett omfatter disse områdene, der Romeriks-kommunene er med. Innlandet «Innlandet» er i bruk i flere sammenhenger, og en rekke aktører som dekker dagens Hedmark og Oppland har tatt i bruk navnet: Høgskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet, fagskolen Innlandet, Olympiatoppen Innlandet, Teater Innlandet og Innlandet politidistrikt. Språkrådet har uttalt følgende om «Innlandet»: Vi er klar over at Innlandet de siste tiåra er tatt i bruk i flere sammenhenger som gjelder Hedmark og Oppland. Som inndelingsnavn vil det likevel være helt nytt, og vi mener den allmenne betydninga av ordet innland, den indre delen av et område, taler imot å etablere det som fylkesnavn. Rett nok er Hedmark og Oppland de eneste innlandsfylkene i Norge, men innland og innlandet blir brukt om indre områder i hele landet, og om innlandsområder andre steder på jorda. (For eksempel har den grønlandske innlandsisen ingenting med Hedmark og Oppland å gjøre.) Østlandet Vestlandsfylkene Hordaland og Sogn- og Fjordane ønsker å kalles «Vestlandet» når de to fylkene slås sammen. Ingen av fylkene på Østlandet har sette dette navnet som aktuelt, slik at navnet kunne være aktuelt for Hedmark og Oppland. Språkrådet har uttalt følgende om «Østlandet»: Språkrådet mener at Vestlandet ikke bør brukes når to av fire vestlandsfylker slår seg sammen, fordi store deler av det eksisterende Vestlandet og flertallet av vestlendingene da ikke vil være en del av storfylket med dette navnet. Østlandet brukt om bare Hedmark og Oppland ville ha vært enda mer misvisende, siden seks av østlandsfylkene ikke er med i denne sammenslåinga. Hedmark og Oppland Språkrådet har uttalt følgende om «Hedmark og Oppland», eller «Oppland og Hedmark Fylkeskommune» Etter vårt syn bør det også være mulig å videreføre dagens fylkesnavn som dobbeltnavn, slik vi nå har i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det bør i så fall være binding med og, ikke med bindestrek. De to navna er like lange, slik at uttaleforhold ikke taler særlig for én spesiell rekkefølge. Alfabetisk rekkefølge vil sjølsagt gi Hedmark og Oppland. Forhandlingsutvalget har foreslått «Innlandet» som navn på den nye fylkeskommunen.

6 b. Plattform og visjon for den nye fylkeskommunen Forhandlingsutvalget har tolket oppdraget slik at det er plattform og visjon for selve sammenslåingen, som nå skal utarbeides. Plattform og visjon for den nye fylkeskommunen som trer i kraft 1. januar 2020, krever en bredere involvering. Forhandlingsutvalget satte ned en arbeidsgruppe med representanter for de to fylkeskommunene, som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til plattform og visjon for sammenslåingsprosessen. Utgangspunktet for sammenslåingen, er alt de to fylkene har: Storslått natur og verdifulle naturressurser Mangfold med flatbygder, åser, skog, fjell, sjø og elver. Lengste elva, største innsjøen og høyeste fjellet Taigaen fra Morokulien til Vladivosto Variert næringsliv, rik kompetanse og stolte innbyggere Ferdselsårene, transportkorridorene øst-vest, nord-sør binder landet sammen. Sentral plassert og kort avstand til Oslo og omegn. Deler grense med Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo, Värmland, Dalarne og Jämtland. På denne bakgrunn har forhandlingsutvalget lagt frem følgende forslag Visjon for sammenslåingsprosessen: Nye utfordringer - større muligheter I tillegg til visjon er det også enighet om tre kjerneverdier for sammenslåingsprosessen: Vi skal være: Rause Vi skal være rause med hverandre. Med god porsjon raushet utviser vi fleksibilitet og bygger tillit til hverandre. Gjennom et fellesskap basert på romslighet, redelighet og åpenhet skaper vi ett fylke. Inkluderende Vi skal være lyttende og ha respekt for hverandres forskjeller med fokus på demokratiet i sammenslåingsprosessen. I prosessen skal vi ta hensyn til mangfoldet, og bestrebe oss på å involvere kommunene, næringslivet, innbyggerne i både byer og grender, folkevalgte og ansatte i størst mulig grad. Moderne Vi skal være offensive og bygge opp en moderne, framtidsrettet og fleksibel organisasjon. Ved å styrke det regionale folkevalgte nivået sikrer og videreutvikler vi organisasjonens kompetanse for å løse større oppgaver og forsterke samfunnsutviklerrollen c. Politisk organisering i den nye fylkeskommunen Den fylkeskommunale organiseringen har basis i kommuneloven (lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992) som ble iverksatt 1. januar Kommuneloven legger opp

7 til at den enkelte fylkeskommune velger organisasjonsmodell innenfor de to overordnede modellene: formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen (parlamentarisme). Fylkeskommunene skal stå mest mulig fritt til å avgjøre hvilken politisk og administrativ organisering som en lokalt finner mest hensiktsmessige. De to politiske styringsformene er formelt sidestilt, selv om formannskapsmodellen fortsatt regnes for å være normalmodellen i norsk lokalforvaltning. Fylkestinget kan vedta endring av styringsform, og dette skjer på det konstituerende møtet. Overgang til parlamentarisme, eller å gå tilbake til en formannskapsmodell, er regulert i kommunelovens 18. På samme måte som ved grunnlovsendring, må det avholdes valg mellom det tidspunkt forslaget settes fram, og det tidspunkt vedtaket treffes. Lovens 18.3 er likelydende for innføring av parlamentarisme og overgang tilbake til formannskapsmodellen. Dette innebærer at man også ved overgang til formannskapsmodellen må ha vedtak over to perioder. Formannskapsmodell I Kommuneloven står det at fylkeskommuner som styres etter formannskapsmodell skal ha følgende organer: fylkesting, fylkesutvalg, kontrollutvalg og partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg). Det skal også velges en fylkesordfører. Fylkeskommunen står ellers fritt til å opprette faste utvalg, underutvalg, komiteer og styre for institusjoner og bedrifter. Når det gjelder stillinger, fastsetter kommuneloven at fylkeskommunen skal ha en administrasjonssjef (fylkesrådmann) og en revisor. Fylkestinget Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ, og fylkesordføreren er den fremste folkevalgte. Fylkesordfører leder møtene i fylkesting og fylkesutvalg. I formannskapsmodellen velger fylkestinget representanter til fylkesutvalg, eventuelle sektorstyrer og utvalg, ved forholdstallsvalg. Dette betyr at partiene får representanter i de ulike fora i forhold til hvor mange representanter de fikk inn i fylkestinget ved valget. Fylkesutvalget Fylkesutvalget er det utøvende utvalget, og det skal ha minst 5 medlemmer (jf. kommunelovens 8 nr.1). Medlemmer og varamedlemmer til fylkesutvalg velges blant medlemmene av fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. Fylkesutvalget behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Utover dette gis fylkesutvalget den myndighet som fylkestinget bestemmer. Fylkesutvalget vil i tillegg til de områder hvor de er gitt avgjørelsesmyndighet være forberedende organ for saker som skal opp i fylkestinget. Fylkesordfører og varaordfører Fylkestinget velger selv fylkesordfører og varaordfører blant fylkesutvalgets medlemmer. Fylkesordfører leder møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen, og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Ordføreren har også møte- og talerett i alle kommunale organ. Utvalg eller komiteer Fylkestinget står fritt til å organisere virksomheten ved å opprette faste utvalg eller komiteer Utvalgene kan gis avgjørelsesmyndighet på nærmere bestemte områder, mens komiteene er saksforberedende organ for fylkestinget. I kommuner med formannskapsmodell har det tradisjonelt vært vanligst å organisere seg med såkalte hovedutvalg. Modellen bygger på at administrasjonen er delt inn i sektorer med politiske hovedutvalg som er ansvarlige for og etter hvert opparbeider seg kompetanse innenfor - hver sin sektor.

8 En kan også velge å organisere seg med komiteer. Alle utvalg med beslutningsmyndighet (unntatt formannskapet) avskaffes, og i stedet innføres komiteer, som saksforberedende organ for kommunestyret - etter mønster fra stortingskomiteene. Komiteene har pr definisjon ikke avgjørelses- /beslutningsmyndighet, jf. kommunelovens 10a. Administrasjonssjefen Administrasjonssjefen, som normalt betegnes som fylkesrådmann, tilsettes av fylkestinget. Administrasjonssjefen er øverste leder for den samlede fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer som fylkestinget fastsetter. Administrasjonssjefen har ansvar for at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og for at politiske vedtak følges opp og iverksettes. Administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Fullmakts plassering i formannskapsmodellen Utgangspunktet er at fylkestinget har et politisk og juridisk ansvar for fylkeskommunens totale virksomhet og økonomi. I kommuneloven er formuleringen at «fylkestinget selv» må gjøre vedtak, og dette innebærer et delegasjonsforbud. Dette gjelder oppgaver på overordnet nivå innen planlegging, organisering, valg og tilsetting. Fylkesutvalget fremmer innstilling om økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak for fylkestinget, som selv må gjøre endelig vedtak. Parlamentarisk styringsform Evalueringene som er gjort av parlamentarisme viser at de norske kommunene og fylkeskommunene som har valgt parlamentarisme, har utformet styringssystemet forskjellig. Dette innebærer at det er vanskelig å presentere en «standard modell for parlamentarisk styreform». Det er imidlertid noen viktige prinsipielle forskjeller på formannskapsmodellen og parlamentarisk styreform: -organiseringen av valg til det utøvende organet - bemanningen av det utøvende organet -det utøvende organets ansvar - det utøvende organets oppgaver -ordførerrollen. Fylkesråd Fylkesrådet velges av fylkestinget (jf. kommunelovens 19) og utgjør fylkeskommunens utøvende politiske ledelse. Fylkesrådet velges med flertallsvalg. Valg av leder og nestleder som danner råd, skjer i fylkestinget, alternativt ved at fylkesordfører peker på lederkandidat. Etter kommuneloven er fylkesrådet øverste leder av fylkeskommunens administrasjon. Medlemmer av rådet kan plukkes fra representantene i kommunestyret/ fylkestinget, eller blant borgere i kommunen/ fylket som ikke er folkevalgte. Fylkesrådet kan være basert på kollektivt ansvar eller «ministerparlamentarisme». Kollektivt ansvar innebærer at rådet står samlet ansvarlig ovenfor de folkevalgte. Ministerparlamentarisme innebærer at hvert av medlemmene i rådet får ansvar for hvert sitt saksområde.

9 Graden av delegasjon fra kommunestyret/fylkestinget til rådet, vil ha stor betydning for om systemet blir konsensus- eller majoritetspreget. Rådet har gjerne beslutningsmyndighet på saker som ikke er av prinsipiell betydning. Fylkesrådet og administrasjonen Rådets strategiske overtakelse av administrasjonen bidrar til et mer majoritetspreget styresett. Når et kommune- eller fylkesråd erstatter rådmannen, gir dette økt politisk innflytelse i alle ledd i saksbehandlingsprosessen. Fylkesordfører Fylkesordfører har ansvar for å lede fylkestingets møter, og er fylkeskommunens rettslige representant (jf. kommunelovens 9). Selv om fylkesordføreren fortsatt vil være kommunens og fylkeskommunenes fremste folkevalgte representant, er det fylkesrådslederen som sitter med styringen. Opposisjonen Opposisjonens arbeidsbetingelser i en parlamentarisk styringsmodell er regulert i kommunelovens 21: Grupper av kommunestyremedlemmer eller fylkestingsmedlemmer som ikke deltar i kommunerådet eller fylkesrådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse. Utvalg eller komiteer Som under formannskapsmodellen kan fylkestinget opprette faste utvalg og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ, jf. kommunelovens 10. NIBR Større regioner - samfunnsutviklerrollen Hofstad og Sandkjær Hanssen skriver om styringsmodell i større regioner i NIBR-rapport 2016:6. Her skriver de: «Parlamentarismemodellen er ikke nødvendigvis veien å gå for nye, større regioner. Som strategiske, mobiliserende og samordnende samfunnsutviklere er det viktig at nye regioner finner fram til omforente og langsiktige mål og prioriteringer. For å sikre dette bør mål og prioriteringer bygge på et solid samarbeid med egne fagfolk, samt forhandlinger og diskusjoner med opposisjonen. Strategiske veivalg for regional utvikling som tas i en polarisert politisk situasjon, av et fylkesråd i flertall, risikerer å bli kastet om på etter neste valg. For å sikre en kontinuitet i de strategiske veivalgene som tas, slik at de gir forutsigbarhet for andre offentlige aktører (for eksempel for tunge investeringer i offentlig infrastruktur) og private aktører (for eksempel i investeringer i utbyggingsområder), er det en fordel med en politisk organiseringsmodell som fremmer politisk samarbeid på tvers og konsensus. Da kan en strategisk variant av formannskapsmodellen, kombinert med flere heltidspolitikere (både i posisjon og opposisjon), synes å være mer hensiktsmessig». Trøndelag fylkeskommune styres etter formannskapsmodell, mens Viken har vedtatt en parlamentarisk styreform. Forhandlingsutvalget anbefaler at den nye fylkeskommunen styres etter formannskapsmodell.

10 d. Størrelse på det nye fylkestinget Det er et minimumstall for antallet medlemmer i fylkestinget, og dette er knyttet til innbyggertallet. I kommunelovens 7 står det: Fylkestingets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for fylkeskommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 19 b. over , men ikke over innbyggere, minst 27 c. over , men ikke over innbyggere, minst 35 d. over innbyggere, minst 43. Det er ikke gitt noen øvre ramme på antallet fylkestingsrepresentanter. Antallet fylkestingsrepresentanter i de to fylkestingene er i dag 33 (Hedmark) og 37 (Oppland). Mandatfordelingen de politiske partiene imellom er i dag som følger: Hedmark fylkesting Oppland fylkesting Arbeiderpartiet 16 Arbeiderpartiet 16 Senterpartiet 5 Senterpartiet 7 Høyre 5 Høyre 5 Fremskrittspartie 1 Fremskrittspartiet 3 t Miljøpartiet De 1 Miljøpartiet De 2 Grønne Grønne Sosialistisk 1 Sosialistisk 1 Venstreparti Venstreparti Venstre 1 Venstre 2 Pensjonistpartiet 1 Pensjonistpartiet 0 Kristelig 1 Kristelig Folkeparti 1 Folkeparti Uavhengig 1 Uavhengig 0 I Hedmark er det per utgangen av 2. kvartel innbyggere, mens det i Oppland er ( til sammen). Ser en på antallet fylkestingsrepresentanter i fylker med over innbyggere viser dette følgende: Innbyggere Antall FT representanter Oslo Akershus Hordaland Rogaland Trøndelag (sammenslått) KMD har utarbeidet «Lokaldemokrativeilederen» som er lagt på departementets hjemmeside. Her påpekes det at ved sammenslåing er det en risiko for ujevn geografisk representasjon. Videre er det risiko for at ombudsrollen svekkes hvis det blir skjevfordeling av politiske representanter. Det fremheves også at en reduksjon i antallet representanter kan føre til lavere andel ungdom og

11 Vedlagt ligger er sammenstilling hvor en ser mandatfordeling i det nye fylkestinget med ulike alternativer (43-67). Forhandlingsutvalget anbefaler at det skal sitte 57 representanter i det nye fylkestinget. e. Lokalisering av hovedsete for den nye fylkeskommunen Kongen i statsråd vedtok 10. mars 2017 sammenslåing av fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland til ett embete, og lokalisert på Lillehammer fra 1. januar Det ble i henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lagt til grunn for denne avgjørelsen, at fylkesadministrasjonen til det sammenslåtte Hedmark og Oppland fylkeskommune, får hovedsete i Hedmark Det er videre bestemt at en avdeling hos Fylkesmannen skal lokaliseres på Hamar. I den felles utredningen «En ny region Hedmark og Oppland», som ble ferdigstilt i oktober 2016, ble det fremhevet at en sammenslåing av de to fylkeskommunene kunne bidra til større og mer robuste fagmiljø som kan gi høyere kvalitet på utvikling og tjenester. Effektene av en slik samling av fagmiljøer kan svekkes dersom en ikke samlokaliserer disse. Samfunnsutviklerrollen innebærer at en må se flere fagområder i sammenheng, slik at fylkeskommunen kan gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere innsatsen og samordne og koordinere innsatsen. Forhandlingsutvalget har blitt enige om følgende funksjonsfordeling for sentraladministrasjonen: Oppland/Lillehammer/Gjøvik: Kultur (herunder fylkesbibliotek, idrett, friluftsliv) Kulturarv Fylkesarkiv Kollektivtrafikk (herunder ansvar for klimasatsing innenfor kollektivtransport, og oppgaver knyttet til jernbane/jernbanefora) Fagskolen Innlandet (Gjøvik) Hedmark/Hamar: Politisk og administrativ ledelse Samferdsel + sams vegadministrasjon Næring Internasjonalt arbeid Videregående opplæring, kompetanse og forskning Klima og miljø (med unntak av klimasatsing innenfor kollektivtransport) Plan Folkehelse Fylkestannlegen Kommunikasjon Personal, organisasjon (HR), Bedriftshelsetjeneste Arkiv Økonomi Regnskap Innkjøp Sekretariatet for fylkesordfører, fylkesting, råd og utvalg

12 IKT og eiendomsforvaltning skal være lokalisert både på Hamar og i Lillehammer. Ledelsen skal lokaliseres på Hamar. f. Målform i den nye fylkeskommunen Etter lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste (målloven) 5 kan kommunestyrer og fylkesting gjøre vedtak om å kreve en viss målform, bokmål eller nynorsk, i skriv fra statsorgan til kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret eller fylkestinget kan også vedta at kommunen eller fylkeskommunen skal være språklig nøytral. En kommune eller fylkeskommune som ikke har gjort uttrykkelig målvedtak, vil også bli regnet som språklig nøytral. Kommunale målvedtak etter målloven 5 har også den rettsvirkningen at de ligger til grunn for hva som skal være tjenestemålet for regionale og lokale statsorgan, jf. forskrift 12. mai 1980 nr om målbruk i offentleg teneste 5 andre ledd og målloven 7. I Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar, som forskrift 1. april 2007 nr. 378 om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskriften), går det frem at både Hedmark og Oppland fylkeskommuner har målform «nøytral» per i dag. Å være språklig nøytral innebærer at kommunen ikke tar stilling til en foretrukket målform. Ansatte kan bruke den målform de ønsker, med mindre fylkestinget vedtar noe annet. Det er per i dag kun fire fylkeskommuner som ikke er språklig nøytrale, og det er Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal (alle tre har valgt nynorsk) og Østfold (bokmål). I rundskriv F/8 N/81 fra Kirke- og undervisningsdepartementet er det tatt stilling til hva som skjer med målvedtak i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: «Kommunar som er regulerte på ein slik måte at to eller fleire kommunar er slått saman, må gjere nytt vedtak med krav om målform endå om alle dei samanslåtte kommunane har vedtak om den same målforma. Elles blir kommunen rekna for å vere språkleg nøytral». Målvedtak skal etter målloven 5 tredje ledd meldes til departementet. Siden 2016 har denne oppgaven vært delegert fra Kulturdepartementet til Språkrådet, slik at nye målvedtak skal meldes direkte til Språkrådet. Dersom en kommune eller fylkeskommune ikke melder fra om målvedtak, vil Språkrådet legge til grunn at kommunen eller fylkeskommunen er språklig nøytral. Forhandlingsutvalget har blitt enige om at den nye fylkeskommunen skal være språklig nøytral. g. Forholdet til de ansatte Både Trøndelag fylkeskommune og Aust- og Vest Agder fylkeskommuner har utarbeidet avtaler hvor det gis en garanti mot oppsigelse i omstillingsperioden. I forbindelse med sammenslåingen ble de to fylkeskommunene fra Trøndelag enige om en intensjonsplan som blant annet fastslår noen arbeidsgiverpolitiske føringer. Herunder står det: «Ingen som er ansatt i de to fylkeskommunene på sammenslåingstidspunktet skal kunne sies opp som følge av sammenslåingen. Endringer i stilling og arbeidsoppgaver må imidlertid påregnes. Vernet mot oppsigelse av medarbeidere som eventuelt blir overtallige som følge av sammenslåingen, skal vare i 5 år fra sammenslåingsdato. Intensjonsplanen sikrer altså at ansatte som måtte bli overtallig som følge av sammenslåingen, beskyttes mot oppsigelser i 5 år fra Dette som en følge av en politisk, og ikke rettslig garanti.

13 Vest-Agder fylkeskommune har også valgt å gi et vern mot oppsigelse som følge av sammenslåingen. Oppsigelsen er ikke tidsbegrenset. Forhandlingsutvalget anbefaler en avtale som innebærer at ingen av de ansatte i fylkeskommunen skal sies opp som direkte følge av sammenslåingen. h. Reglement for fellesnemnda Det er lovfestet at Fellesnemnda tar seg av det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen er satt i verk. Øvrige oppgaver og fullmakter for nemnda blir fastsatt i et reglement som må vedtas i begge fylkestingene. i. Økonomi I tabellen under er det sammenstilt noen utvalgte økonomiske hovedstørrelser for Hedmark og Oppland fylkeskommuner pr Økonomiske hovedstørrelser (i mill. kroner) Hedmark Oppland Sum Driftsinntekter i alt 3 213, , ,7 Herav: Frie inntekter 2 505, , ,1 Fordelt: Rammetilskudd 1 555, , ,1 Skatteinntekter 950,5 949, ,0 Driftsutgifter i alt 3 071, , ,8 Investeringsutgifter 423,7 807, ,3 Herav: Skoleinvesteringer 247,5 211,7 459,2 Fylkesveginvesteringer 166,7 575,9 742,7 Langsiktig gjeld ekskl pensj.forpl , , ,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall (konsern) Totale driftsinntekter og driftsutgifter i Hedmark og Oppland ligger omtrent på samme nivå. Oppland hadde i 2016 et høyere investeringsnivå enn Hedmark - i hovedsak knyttet til høyere nivå på fylkesveginvesteringer. Investeringsnivået varierer imidlertid mye fra det ene året til det andre. Netto driftsutgifter pr. tjenesteområde i prosent av totale netto driftsutgifter viser hvordan fylkeskommuner prioriterer sine midler. Hovedbildet ut fra KOSTRA-tallene er at det andelsmessig brukes noe mer på områdene videregående opplæring og kultur i Hedmark, mens Oppland ligger høyere på samferdsel og næring. Netto driftsresultat Et netto driftsresultat over tid på om lag 4 prosent av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Netto driftsresultat er et uttrykk for fylkeskommunens handlefrihet og benyttes til finansiering av investeringer etter avsettes til senere bruk. Figuren under viser at både Hedmark og Oppland har hatt gode driftsresultater de siste årene, og også bedre enn landsgjennomsnittet. Hedmark har ligget høyere enn Oppland på netto driftsresultat.

14 Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall (konsern) Gjeldsgrad Figuren under viser langsiktig gjeld (eks pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntekter. Gjeldsbelastningen i Oppland har økt de siste årene på grunn av økt investeringsnivå. I 2016 var gjeldsbelastningen 55,4 prosent i Hedmark, mot 64,6 prosent i Oppland. Begge fylkeskommunene lå i 2016 imidlertid godt under landsgjennomsnittet som var på 76,4 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall (konsern) Forhandlingsutvalget har utarbeidet retningslinjer for økonomiske disponeringer frem til sammenslåing av de to fylkeskommunen. j. Oppgaver og forholdet til staten KMD har satt ned et utvalg (Ekspertutvalget) som skal se på hvilke oppgaver som kan legges til de nye fylkeskommunene. Både Hedmark og Oppland fylkeskommune har sendt inn tilnærmet like innspill til utvalget på hvilke statlige oppgaver som bør overføres. Ekspertutvalgets anbefalinger forventes å foreligge 1. februar 2018.

15 k. Forholdet til kommunene Både hedmark og Oppland har regionråd, men det er ulikheter når det gjelder organiseringen av disse. Forhandlingsutvalget har kommet frem til en avtale om at samarbeidet med kommunene prioriteres, og at kommunen involveres tidlig i prosessen. Vurderinger Innlandet er et innarbeidet navn for bedrifter og institusjoner som dekker begge dagens fylker, og er slik fylkesrådet ser det, det beste alternativet. Innlandet er innarbeidet som et begrep, ikke bare i Hedmark og Oppland, men også nasjonalt. Innlandet er et navn som dekker hele området i de to fylkene, og den nye fylkeskommunen vil være den eneste i landet uten kyst. Fylkesrådet slutter seg dermed til forhandlingsutvalgets forslag om at Innlandet fylkeskommune blir navnet på den nye fylkeskommunen. Fylkesrådet mener visjonen og verdiene som forhandlingsutvalget har lagt frem, bidrar til å tilrettelegge for en god sammenslåingsprosess. Det er viktig å presisere at arbeidet med visjon og verdier for den nye fylkeskommunen (fra 1. januar 2020), må sikres en bred forankring. Forhandlingsutvalget har kommet frem til en avtale som innebærer at den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapmodell. Det er fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune har gode erfaringer med parlamentarisk styringsform. Evalueringer viser at målsettinger med parlamentarisk styringsform langt på vei er oppfylt i Hedmark. Samtidig vil det i en oppbyggingsfase, være viktig med bred politisk forankring, og fylkesrådet er opptatt av at det, slik det fremgår av NIBR rapporten, sikres kontinuitet i de strategisk veivalgene. Fylkesrådet vil derfor støtte forhandlingsutvalgets innstilling på dette punktet. Fylkesrådet er opptatt av at regionreformen skal være en demokratireform. Det nye fylket blir geografisk stort og sammensatt, og en bør sikre at de ulike regionene er representert i fylkestinget. Fylkesrådet støtter forhandlingsutvalgets forslag om 57 representanter i det nye fylkestinget. Hamar blir hovedsete for den nye fylkeskommunen. Dette er i tråd med de føringer som er lagt fra statens side i forbindelse med lokalisering av Fylkesmannen. I likhet med Fylkesmannen går forhandlingsutvalget inn for at det skal være aktivitet i begge fylker. Her må det påpekes at de fleste av fylkeskommunens arbeidsplasser er desentralisert, idet det er skoler og tannklinikker ute i de ulike regionene. Samtidig støtter fylkesrådet forhandlingsutvalgets forslag om å legge aktivitet også til Lillehammer og Gjøvik. Kultur og kulturvern må imidlertid fortsatt ses i sammenheng med fagområder som næring, samferdsel, arealplanlegging, kunnskapsutvikling mm, og det må sikres et nært samarbeid mellom enhetene i Hedmark og i Oppland. Kollektivtrafikken er et svært viktig område for begge dagens fylker, og en fortsatt satsing på drift og utvikling, samt miljøvennlige tilpasninger, må synliggjøres i den nye fylkeskommunen. Fylkesrådet er opptatt av at det bygges opp sterke fagmiljøer på alle områder, og mener det ligger godt til rette for dette med den lokaliseringen som nå er foreslått. Fylkesrådet støtter derfor forslag til lokalisering som ligger i forhandlingsavtalen. Fylkesrådet støtter forhandlingsutvalget i at fylkeskommunen skal være språklig nøytral. Dette er en videreføring av målvedtak i Hedmark og Oppland fylkeskommune, og fylkesrådet mener dette er en god løsning. Fylkesrådet mener det er viktig å sette inn tiltak som skal bidra til at fylkeskommunen beholder kompetansen som medarbeiderne har opparbeidet seg. Det er derfor positivt at forhandlingsutvalget har blitt enige om en

16 garanti som sikrer at de fylkeskommunalt ansatte i Hedmark og Oppland ikke mister jobben som følge av sammenslåingen. Fylkesrådet er videre opptatt av at arbeidet med et omstillingsdokument kommer raskt i gang. Hedmark og Oppland har et forholdsvis likt utgangspunkt når det gjelder de økonomiske forutsetninger. Dette forenkler arbeidet med sammenslåing. Når det gjelder økonomi og retningslinjer for disponeringer i de to fylkeskommunene, mener fylkesrådet at forhandlingsutvalget har fremforhandlet retningslinjer som underbygger tilliten mellom de to fylkeskommunene. Fylkesrådet støtter utvalgets vurdering når det gjelder gjennomgang av posisjoner og eierskap, og er enig i at denne må igangsettes raskest mulig. Forhandlingsutvalget har pekt på oppgaver som bør overføres fra staten. Disse er identiske med de som fremgår i fylkesrådets innspill til ekspertutvalget. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunene fortsatt må jobbe aktivt med å få overført oppgaven, idet dette er en forutsetning for å styrke rollen som samfunnsutvikler. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartner. Fylkesrådet er enig i at arbeidet med involvering av kommunene må prioriteres. Konklusjon Fylkesrådet mener forhandlingsutvalget har kommet frem til en avtale som vil bidra til at den nye fylkeskommunen kan yte gode tjenester til innbyggerne i Hedmark og Oppland, og som ivaretar de ansatte på en god måte.