Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring
|
|
- Børre Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Kursavdeling Forlaget Aldring og Helse Bibliotek Forskningsenhet DEMENS FUNKSJONSHEMNING OG ALDRING UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING ALDERSPSYKIATRI Administrativt organisert Psykiatrien i Vestfold HF Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Ansatte 55 Bibliotekarer, ergoterapeuter, etnolog, fysioterapeut, journalister, leger, merkantilt personale, psykologer, sosiolog, sykepleiere, vernepleiere, økonom Frode Kibsgaard Larsen 1
2 1) Forskning og utviklingsarbeid for å bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til personer med demens og deres pårørende 2) Rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten 3) Tilby undervisning til aktuelle målgrupper 4) Utvikling av læremateriale 4 2
3 Fagskolen Utviklingshemning og aldring Oppstart høsten 2012 Biologisk perspektiv: De fysiske endringene som skjer ved øket alder, som påvirker helsen og reduserer den fysiske evnen. Psykologisk perspektiv: Endringer som påvirker den mentale (kognitive) funksjonsevne som hukommelse, læring, personlighet og emosjoner. Sosiologisk perspektiv: Endring av roller og tilhørighet opplevd av eldre personer, både på nivået til vennskap ovenfor familie og venner og i større sosiale strukturer som arbeid og sosial organisering/inkludering. Endringer i rammebetingelser 3
4 Det foregår en jevn reduksjon av alle kroppens funksjoner Prosessen er svært forskjellig fra individ til individ Personer med utviklingshemning mer forskjellig enn andre Påvirkes av ytre betingelser og samfunnsmessige forhold Grupper av eldre som har hatt dårlig oppvekstvilkår og levestandard eldres tidligere Antall eldre i befolkningen vil øke jevnt frem til år 2020 for deretter en kraftig økning frem til år De eldste (over 80) øker mest. Andelen eldre med utviklingshemning vil øke fra 50 til 100% de neste 20 til 30 år Stor variasjon på aldersutvikling mellom ulike syndromgrupper og grad av utviklingshemning Stor variasjon mellom kommunene, spesiell situasjon for enkelte vertskommuner Stor variasjon i levealdersutvikling i de europeiske landene Mye vi ikke vet 4
5 De fleste har tilleggshandikap og kroniske sykdommer Eldre, tretthet og smerte Flere anvender alternative kommunikasjonsformer Alle har sine spesielle måter å samhandle på De fleste har institusjonserfaring Mange har erfart å flytte flere ganger uten at de selv har bestemt det Nesten ingen har barn, ca. halvparten har nær familie, få har en nær venn (Ringsakerus. 2001) Alle har levd i en tidsalder med store samfunnsendringer År død Alle 40 Median Median : Frode Kibsgaard Larsen & Øyvind Kirkevold. Ageing and Health, Norwegian Centre for Research, Education and Service Development 5
6 Graden av utviklingshemning er en indikator for forventet levetid. Personer med moderat grad av utviklingshemning års alder Personer med Downs syndrom fra års alder Personer med Cerebral Parese - 20 til 25 års alder. Ulik levealdersprognoser ved ulike syndromer. Se etter typiske trekk ved syndromet. Progredierende lidelser. Utsatt for traumer og ulykker. 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Lett grad Moderat grad Alvorlig og dyp grad Utviklingshemning over 65 år Befolkningen over 65 år Utviklingshemnig over 60 år Utviklingshemning over 65 år Befolkningen over 65 år Kilde: Strydom 2006, Engedal 2004, Prasher 2005 Frode Kibsgaard Larsen 12 6
7 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % År Downs syndrom Befolkningen Kilde: Coppus 2006, Engedal 2004 Frode Kibsgaard Larsen 13 Autisme Fragilt X og bærere 7
8 Forekomst i % Nevropatologisk vises etter 35 år Klinisk ofte ikke tegn før etter 50 år Arveanlegget som styrer produksjonen av proteinet betaamyiloid finnes i kromosom 21 (trisomi), stoffet som danner kjernen i de senile plakk (1,5 ganger så mye beta-amyloid enn de uten Downs syndrom) Neste Ca. 20% har unormal EEG økning når blir eldre Høy forekomst av epilepsi i eldre år (studier viser 82 84%) Frode Kibsgaard Larsen år år år år år år år år Års grupper Kilde: Mann 1988 Frode Kibsgaard Larsen 16 8
9 Tidlige tegn på demens 1 Observert av nærpersoner Tap av hukommelse den nære Forvirring feil på utførelse Problemer med å motta og gjennomføre en instruks Treghet gå, spise, snakke, bevegelser Tale og språkvansker sette i gang, utydelig og monoton stemme, gjentagelser, vanskeligere å forstå Søvnvansker våkner tidlig, nattevandring, dubber av på dagen Tap av ferdigheter fra mer starthjelp (prompt) til å ta over Problemer med sosialisering trekker seg tilbake, ingen øyekontakt, ser ned, unnvikende og forsvinner i en fantasiverden Frode Kibsgaard Larsen 17 Tidlige tegn på demens - 2 Tap av selvsikkerhet usikker, frykt, uvel, redd for eks. trapper og høyder Tap av interesse apatisk Repeterende og opphengt Balanseproblemer ustødig gange, skjev, vansker med å sitte rett, gå trapper, svelgeproblemer Emosjonelle vansker gråter, lett oppbrakt, frustrert, rop og hyl Hallusinerer syn, hørsel, taktil Maskerer tap unnskyld når ikke husker Hypokondri Endret personlighet aggressiv og atferdsendringer S.Deb, M. Hare, L.Prior.(2007) Symptoms of dementia among adults with Down s syndrome: a qualitative study. Journal of Intellectual Disability Research. 51; Frode Kibsgaard Larsen 18 9
10 Tidlig stadium: Opptil 20 år før kliniske tegn Mild til moderat grad Kan vare fra 2 til 10 år Alvorlig grad Kan vare fra 1 til 5 år Sykdomsforløpet deles normalt inn i tre faser. Overgangen mellom fasene er ikke skarpt atskilte og overgangene kan være glidende. Demens av Alzheimer type er progredierende og ender med total hjelpeløshet. Progresjonen er ikke jevn. Miljøet og riktig medisinering er sentrale faktorer for hvor raskt sykdommen progredierer. Døden inntrer i gjennomsnitt etter 5-6 år fra demensstart. Men vi har i flere tilfeller også erfart langt kortere forløp. Frode Kibsgaard Larsen 20 10
11 Tenking og planlegging Læring og hukommelse Korttids hukommelse: glemmer hvor du nettopp har lagt noe eller hva noen har fortalt deg, eller noe du nettopp har lært Språk problemer: du vet hva du mener, men har problemer med å finne de riktige ordene. Eks. du vil si kaffekopp, men finner ikke det riktige ordet og sier det du drikker av Oppgaver: vansker med å kle på deg, knyte skolisser eller barbere deg Atferd: kortere lunte blir lettere oppbrakt, gråter eller trekker seg tilbake. Vær oppmerksom på at endring av atferd kan være den første endringen en ser hos personer med alvorlig/dyp grad av utviklingshemning som ikke har verbalt språk og store fysiske funksjonshemninger Forvirring: ikke være i stand til å finne frem i kjente omgivelser 11
12 Trygve, som har Downs syndrom, var en hyggelig og omgjengelig mann på 55 år og som bodde i et bofellesskap sammen med fire andre personer. Han var godt likt av personalet og av alle andre som kom i kontakt med ham. Han var meget selvstendig og holdt sin leilighet ryddig og var nøye med den personlige hygienen. En annen grunn for hans popularitet blant personalet var hans spontane hjelpsomhet. En av de første tegnene på endring som ble lagt merke til av personalet var at han fikk vanskeligheter med å huske hele handlingskjeder. For eksempel da han dekket bordet til middag, som var en av de oppgavene han likte å gjøre. Personalet observerte at han bare gjennomførte deler av oppgaven, dekket på til tre og ikke til fem personer. Han hadde ofte vansker med å finne det han trengte av bestikk, tallerkener etc. Han virket forvirret da han gikk for å hente ting for å dekke på bordet. Han begynte også å dekke på bordet til feil tid på døgnet. Merk skap med bilder for å vise hva som er på innsiden Tegn inn bestikk og tallerken på dekkebrikke Gi nok støtte til å ta frem riktig antall bestikk, tallerkener osv. Gi startsignal for at en oppgave skal begynne til riktig tidspunkt Sørg for tilstrekkelig med tid til å fullføre en oppgave Gi nødvendig hjelp for å komme i gang med en deloppgave 12
13 Sansene som sier hvor kroppen er i forhold til objekter rundt Tale og å forstå tale Ytterligere tap av språkferdigheter: problemer med å navngi kjente objekter, vanskeligheter med å forstå det som blir sagt eller følge instruksjoner Forvirring: av tid/sted/person- står opp om natten, blir forvirret i eget hjem, kjenner ikke igjen kjente personer f.eks venner og personale. Forvirring som fører til frustrasjon: å ikke være i stand til å gjøre kjente ting kan føre til bekymring, engstelse og stress Tap av grunnleggende ferdigheter: mindre nøye med egen hygiene og renslighet, dårligere til å spise og drikke - glemmer å spise måltider Lange perioder med inaktivitet eller apati: tap av interesse, andre mennesker gjør ting for deg, tap av ferdigheter, frykt for å gjøre ting galt Flere alvorlige endringer i personlighet og sosial atferd: slutter å lytte til andre, mer problemer med å delta i en samtale, snakker til TV n og eget speilbilde, ukritisk atferd, tar klærne av på gaten, banner Persepsjon eller sansing: vansker med å gå i trapper, fortauskanter, skinnende gulv f.eks på bad, skille møbler og gjenstander fra underlaget når det er i samme farge 13
14 Det er gått to år siden Trygve fikk diagnosen demens. Noe av endringene som har skjedd siden da er: Er våken om natten og vandrer omkring Står noen ganger foran TV n og snakker høylydt til personer på skjermen Gråter lett og snakker om tidligere hendelser i livet som om de har skjedd nå Hilser gjentatte ganger på personer, selv om de bare har vært borte et kort øyeblikk Er redd for å gå i trapper Vansker med å gå inn i baderom hvor alt er hvitt Tiltagende problemer med å gjennomføre instruksjoner Ved en anledning bedt om å ta med noe til kjøkkenet, men ville ta det med til badet. Ble oppbrakt og sint når han ble konfrontert med dette Bryte ned oppgaver i mindre del oppgaver Bruke et klart og enkelt språk og gi korte instruksjoner Bruke farger for å markere forskjell på dører, gjenstander på badet, toalettet osv. Markere hvert trinn i trappen og male håndløper med kontrastfarge Ute av syne ute av sinn Vær oppmerksom på hvordan en forteller noen at det de gjør er galt eks realitetsorientering Henvisning til logoped og dietetiker 14
15 Det meste av hjernebarken er affisert. Hjernen krymper dramatisk på grunn av celle død. Personen mister evnen til å kommunisere, gjenkjenne kjente og nære personer og mister evnen til å ta vare på seg selv. Tap av spise og drikke ferdigheter: vansker med å tygge, svelge uten å hoste og at maten setter seg fast - pareser Problemer med mobilitet: vansker med å gå, forflytte seg, gjør ufrivillige bevegelser Kjenner ikke igjen nære personer: kjenner ikke igjen veldig nære personer som foreldre, søsken, nære venner, nært personale eller seg selv Anfall: epileptisk aktivitet anfallene kan også utvikle seg tidligere i sykdomsforløpet Infeksjoner: økt mottakelighet for infeksjoner (dvs. bryst og urinveier) 24 timers pleie: full pleie og stell kreves ofte i siste fase - terminalpleie 15
16 Trygve er nå 56 år gammel. Hans hjelpebehov har økt betydelig. Han kan ikke lenger gå på egenhånd og bruker en rullestol for å komme seg rundt. Han kan ikke lenger snakke eller spise selv og har blitt helt inkontinent. Dette betyr at han trenger kontinuerlig pleie og tilsyn. Noen aktuelle saker for personalet som gir tjenester til Trygve er: Trygve er ute av stand til å spise selv, og han hoster lett selv når han mates med flytende føde Vekten har begynt å gå nedover Han blir lett urolig når personalet skal vaske og stelle han; han gråter og prøver å gjøre motstand Når han sitter i rullestolen sklir han lett ned og faller forover Når han ikke er engasjert i egne aktiviteter, som stell og pleie, detter han ut og stirrer tomt ut i rommet og sovner lett. Selv om han sover godt om natten Følg med på vekten Gi moset mat Gi god tid til å spise Små, men hyppige måltider Lag maten fargerik og smaksfull Bruk konkreter for å vise at det er mat, eks vis skjeen både før og under måltidet Reduser distraksjoner Spis alltid på samme plass med TV n av osv. Undersøk om personen har smerte eller ubehag Ikke anta at en person forstår hva som er i ferd med å skje Gjør aktivitetene lystbetont, bruk lukter, berøring etc. 16
17 Diagnose/kartleggingsverktøy for normalbefolkningen Manglende dokumentasjon om funksjonsnivå Symptomer på demens - utviklingshemning Maskering Usikkert forløp Manglende kompetanse Egenvurdering Frode Kibsgaard Larsen 33 Intervju med informant og pasient Kartlegging og utredning av psykisk helse Kartlegging og utredning av fysisk helse Kartlegging av ADL-ferdigheter Kartlegging av nettverk og sosial fungering Nevropsykologisk vurdering med vekt på kognitiv fungering Laboratorietester Nevrologiske og andre relaterte undersøkelser (CT, MR, EEG) Tverrfaglig vurdering Oversikt og sammenfatning av informasjon Diagnostisering. 17
18 Dementia qestionnaire for mentally retarded persons DMR Screening ved oppfølging frem i tid The Adaptive Behaviour Dementia Questionnaire (ABDQ) Oversatt Adaptiv Demens Screening Camdex-DS Diagnostisering på historiske opplysninger Dementia Scale for Down Syndrome Skalaer for alvorlig grad av utviklingshemning og hvor langt ut i forløpet Frode Kibsgaard Larsen 35 18
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fagenheten Utviklingshemning og aldring. Frode Kibsgaard Larsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen Stockholm 4. mai 2011 Litt historie Avvikling av institusjonene i 1991 Vertskommunene De eldre
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerTidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerHva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede
Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerFor eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE
CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) INNSTRUKSJON 1. Dette spørreskjemaet handler om
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerLedersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010
Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
Detaljer- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting
Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerMona Michelet
Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerHjemlighet i beboerrom på langtidshjem
Oslo kommune Sykehjemsetaten Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Innledning Bedre hverdagsliv-satsingen setter fokus på at et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerVidereutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerMåltidene som tilrettelagt miljøbehandling
Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling Fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Organisering av måltider Pasienten skal: oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerPasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.
Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer
DetaljerIngen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER
Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerInstruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.
SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon
DetaljerFargekoder for døgnregistreringsskjema
Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerDemens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum
Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerHvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018
Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerTemadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen
Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerS t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper
S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerForståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon. Anne-Margrethe Støback - UiT. Kreativ omsorg.
Forståelse og mestring av utfordrende atferd en film til undervisning og refleksjon Hva er utfordrende atferd? Hvilken utfordrende atferd opplever du i din arbeidshverdag? Anna Anna er 80 år. Har alvorlig
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerKurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre
Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre Anne Nævra 2014 2 Bakgrunn KID «Kurs i mestring av depresjon» er Grunnlag for TBB TBB ble utarbeidet
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
Detaljer