Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland. Årsmelding 2011

Transkript

1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Årsmelding

2 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON ROGALAND ÅRSMELDING Innledning og hovedlinjer Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som ble grunnlagt i 1855 i Oslo. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland ble etablert i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland (SKBR) har til formål - i samarbeid med Den norske Kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse - å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre Kirkens oppdrag Kirkens Bymisjon drev i 2011 følgende tiltak i Rogaland fylke: Rogaland A-senter as, Vibemyr skoleverksted, Bymisjonssenteret i Stavanger og Bymisjonstiltak på Haugalandet. Hovedlinjer og utfordringer SKBR er en høyst levende diakonal stiftelse var preget av solid drift og nyutvikling. Selv om dette er hovedinntrykket ble det i året som gikk tydelig at SKBR står overfor utfordringer på flere områder, utfordringer som vil kreve nyorientering og vilje til endring. Utfordringene kan kort oppsummeres i tre hovedpunkt: 1) Finansiering. 2) Forebygging. 3) Identitet. Finansiering. For Rogaland A-senter og Vibemyr skoleverksted er de økonomiske rammene sikret gjennom avtaler med det offentlige, henholdsvis stat og fylkeskommune. Også for Bymisjonssentrene i Haugesund og Stavanger er økonomien sikret gjennom ulike økonomiske avtaler med stat og kommune. Det er likevel grunn til å tro at det for framtiden vil være nødvendig å utvikle samarbeidet med næringslivet både for å sikre nåværende drift og utvikling av nye tiltak. Kommune har en stram økonomi og mange lovpålagte oppgaver som ikke gir store mulighet for å bruke økonomiske midler på oppgaver som ikke er lovpålagte. Mange av de tiltakene Bymisjonssentrene i dag driver er ikke lovpålagte og vil derfor måtte hente mer av sin finansiering fra private givere og næringsliv. Det vil trolig også være tilfelle ved utvikling av nye tiltak som faller utenfor det lovpålagte. Forebygging På de fleste områder innenfor helse-og sosial blir det stadig oftere fokusert på forebygging. Dette av så vel faglige som økonomiske grunner. Det er enklere å forhindre enn å reparere. Allerede i dag driver flere av våre virksomheter også med forebygging. Vibemyr skoleverksted kommer sent inn i ungdommenes skolehverdag, men kan være med på å forebygge større skader. Ett av hovedmålene for Vibemyr er å kvalifisere elevene for arbeidslivet og slik forhindre livslang marginalisering. Rogaland A-senter driver også forebygging på mange områder, både gjennom det arbeidet Forskningsog utviklingsavdelingen driver, men også i sin stasing på gravide og arbeid med barn som pårørende. Selvsagt kan også det kliniske arbeidet, ikke minst i poliklinikken oppfattes som forebygging. Bymisjonssentrene har tradisjonelt ikke hatt sitt virke innenfor forebygging. Men heller ikke dette er entydig. Natteravnen driver et forebyggende arbeid i Stavanger sentrum på nattestid i helgene og booppfølgingen i Haugesund har vært med på å forebygge utkastelser fra kommunale leiligheter. Selv om Bymisjonen på ingen måte skal glemme sitt oppdrag for mennesker med lang tids rusmisbruk eller prostitusjonserfaring, er det grunn til å tro at framtidens Bymisjon må satse enda mer på forebygging, både fordi det er strategisk klokt og faglig riktig. Identitet SKBR har som kjent fire virksomheter. Samtidig er det et sterkt ønske om å fungere som en enhet. Det blir jevnlig arbeidet for å skape arenaer og sammenhenger med det for øye å utvikle fellesskapet virksomhetene i mellom. 2

3 Det er selvsagt en fordel for stiftelsen at de ansatte opplever seg som "bymisjonærer" uansett hvilken virksomhet de arbeider i. Men det er også viktig av rent faglige og organisatoriske grunner. Hele organisasjonen vil ha fordeler av et tettere samarbeid med friere flyt av kunnskap og erfaring. Arbeidet med å utvikle en diakonal selvforståelse til beste for våre brukere av alle sorter og slag er en aldri avsluttet oppgave. 2. Aktiviteter Rogaland A-senter Rogaland A-senter as er et behandlings og kompetansesenter som har til formål å forebygge og behandle skadelig rusmiddelmisbruk og avhengighet. Det overordnede målet er å fremme helse, livs- og rusmestring. Klinisk virksomhet Året har vært preget av implementering av nye tiltak som følge av ny avtale med Helse Vest samtidig som det har vært et stort fokus på å levere det tjenesteomfanget avtalen med Helse Vest angir. Dette har vært krevende, og de ansatte har gjort en betydelig innsats for å få dette til å fungere i hverdagene. I 2011 trådte nye avtaler med Helse Vest RHF i kraft, og som følge av den, fikk Rogaland A-senter et mer omfattende tjenestetilbud. Avrusningsavdelingen fikk utvidet sin funksjon med akuttinnleggelser, og det er etablert et stabiliserings- og utredningstilbud. Poliklinikken skal fra 2011 dekke et større geografisk nedslagsfelt og har økt sin produksjon. Poliklinikken skal også tilby akutte polikliniske samtaler og ha ambulante tjenester. Rogaland A-senter har satset på å utvikle gode faglige tilbud til gravide, og skal i tillegg til frivillige innleggelser, ta imot gravide innlagt mot eget samtykke fra Helse Fonna og Helse Stavanger. Det er etablert et eget team som arbeider med gravide, og samhandling med kommuner i foretaksområdet er styrket. Brukerutvalget ved Rogaland A-senter har vært spesielt opptatt av tilbudet til gravide og kvinner med spedbarn. Brukerutvalget består av 6 medlemmer som representerer erfaring fra å være pasient og pårørende (både voksne og barn) Innkalling og referat fra møtene er tilgjengelig på våre hjemmesider. Kari Aarhus Dolmen Fotograf 3

4 Nøkkeltall for klinisk virksomhet Antall vurderinger av pasientrettigheter: 1041 ( en økning på 30% fra 2010) Antall polikliniske konsultasjoner: 6114 (96% av avtalt produksjon) Beleggsprosent i døgnbehandling er 95 %, avrusning 87%, stabilisering og utredning 111%, totalt 94%. Antall liggedøgn o Døgnbehandling: 5158 (15 plasser) o Avrusning: 3708 (12 plasser) o Stabilisering og utredning 2395 (6 plasser) 9 gravide kvinner har vært innlagt, 7 av disse har i hele eller deler av innleggelsen vært innlagt etter Lov om sosiale tjenester 6.2.a: (innleggelse uten eget samtykke.) Ventetid pr var 8 uker på poliklinisk behandling, 0 uker for avrusning og 22 uker for innleggelse i Behandlingsavdelingen. Kompetansesenteroppdrag - Korus Vest Stavanger Kompetansesenteroppdraget blir ivaretatt av Forsknings-og utviklingsavdelingen. (FoU) Det faglige arbeidet i avdelingen er knyttet til den kliniske virksomheten ved ROGALAND A-SENTER. Dette er svært viktig for kompetansetilfang og utvikling av ny praksisnær kunnskap og erfaring. Familieperspektivet, fokus på tidlig intervensjon og helsefremmende arbeid er en integrert del av behandlingsgrunnlaget. Tildelte spissområder Rusproblematikk i familier med barn og Arbeidsliv og rus er en integrert del både av klinisk virksomhet og i kompetansesenteroppdraget. Dette gir mulighet for utprøving av metodiske prosjekter, praksisnær kunnskapstilførsel- og utvikling samt tilgang på aktuelle fagnettverk. Begge spissområder har et forebyggings/ tidlig intervensjons-perspektiv. Hovedoppgave Hovedoppgavene for kompetansesenterfunksjonen i 2011 er gitt i oppdragsbrev av Helsedirektoratet. Den viktigste satsingen har vært å styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet gjennom planforankring, langsiktighet og folkehelseperspektiv - Styrke tidlig identifikasjon og intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne, gravide og eldre - Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng - Tiltak som bidrar til reduserte sosiale helseforskjeller og redusere stigma knyttet til rusmiddelbruk - Bidra til at kommunene tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god praksis innen rusfeltet - Tiltak som bidrar til helhetlige behandlingsforløp - Bistå helsedirektoratet med å implementere nasjonale faglige veiledere og retningslinjer for rusfeltet. Fylkesmannen er bedt om å bistå kompetansesentrene i dette arbeidet. De viktigste arbeidsområdene har vært 1. Kompetanseutvikling i kommunalt rusarbeid, forankret i rusmiddelpolitiske handlingsplaner. 2. Kompetanseutvikling i tidlig intervensjon. 3. Kompetanseutvikling for å sikre helhetlige pasientforløp. 4. Utvikle og formidle nasjonalt spisskompetanseområde Rusproblematikk i familier med barn Mot til å se evne til å handle.- konferansen ble avholdt i januar 2011 der nær 350 deltakere fikk nyttig kompetanse om barn som pårørende og tidlig intervensjon. 4

5 Arbeidsliv og rus ALOR-nettverket, nettverk for personer i arbeidsliv og bedrifter med ansvar for personaloppfølging, ble tildelt AKAN-prisen 2011 for utvikling av metodikk og nasjonal spredning av disse nettverkene. ALORnettverk er nå etablert i Trøndelag og i Oslo i tillegg til 2 i Rogaland; ett sør og ett nord for Boknafjorden. Forskningsaktivitet og samarbeid Doktorgradsprosjekt om familierettede tiltak rusbehandling (50%) finansiert gjennom Korfor. Evaluering av open-space metodikk, 8 ulike open-space samlinger. Publisert jan 2012 (vitenskapelig monografi på Hertervig akademiske forlag). Evaluering av Barne- og pårørendekontakt. Rapport 1/2011 KoRus Vest Stavanger. Presentasjon av resultater i BarnsBestes forskningsnettverk. Evaluering av Tidlig intervensjonsprosjekter o Tysværprosjektet, Helse Fonna. Rapport. o Haugesundsprosjektet risikogrupper (delvis ferdig) o Stavangerprosjektet (delvis ferdig) Alkoholkultur, studentkartlegging. Rapport 2/2011 KoRus Vest Stavanger StaRus samarbeid. Samarbeid Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Korus. Konferanse april KBS konferanse Arbeid i programkomite og jury. UiS samarbeid. Utveksling av tjenester, prosjektsamarbeid og kompetanseutveksling. Samarbeid om vitenskapelig grunnlagsproblematikk. Utstein refleksjonsforum april Deltakelse i forskernettverk ledet av Barns Beste Ut fra nettverket delta i mulig evalueringsforskning: implementering av loven for barns rettigheter som pårørende Personal Det er 113 ansatte på Rogaland A-senter i til sammen 85 hele stillinger. På bakgrunn av økt oppdragsmengde, har antall ansatte økt, særlig innen avrusningsavdelingen som fikk tillagt flere nye oppgaver og som økte med 4 plasser. Med bakgrunn i akuttfunksjonen har det vært stort fokus på å rekruttere flere leger og inkludere et større rus-medisinsk perspektiv i den tverrfaglige behandlingen. Fra 1. august ble Anita K.D. Aniksdal ansatt som klinikksjef. Organisasjonsendringen, som gjorde klinikksjef til nærmeste overordnet for avdelingslederne ved kliniske avdelingen, ble gjort gjeldende fra 5

6 samme tidspunkt. Dette har ført til tettere faglig oppfølging av avdelingene og den behandlingen som gis ved Rogaland A-senter. Tor Borge er ansatt som ny avdelingsleder i poliklinikken og Lars Staveland er ansatt som ny avdelingsleder for FoU avdelingen ( Korus Vest Stavanger) Bygg Arbeidet med å realisere et lenge tiltrengt nybygg for å gi sengeavdelingene bedre fysiske rammebetingelser, har hittil ikke ført fram, og arbeidet må derfor fortsette i For å avhjelpe situasjonen, overtar avrusningen noen kontorer fra behandlingsavdelingen, mens behandlingsavdelingen overtar administrasjonens kontorer. Administrasjonen flytter I nye innleide lokaler I januar Uteområdet til Kanutten barnehage har i løpet av høsten vært gjennom en omfattende og kostbar renovering. Resultatet er flott med ulike soner tilpasset barnas alder, det er plantet busker og trær med spiselige bær og frukt, og det er laget en hyggelig uteplass med grill og bord Bymisjonssenteret i Stavanger Bymisjonssenteret skal gjennom sin virksomhet bekrefte at Stavanger har rom for alle - og at alle mennesker har samme verdi og krav på å bli møtt med respekt og omsorg, uansett livssituasjon. Til hverdags Bymisjonssenteret (BMS) har også i 2011vektalgt å være tilgjengelige og til stede for mennesker vi ønsker å møte. Ansatte og frivillige medarbeidere har vært regelmessig på gata eller invitert til samvær i Bymisjonssenteret og andre møtesteder. I april 2011 arrangerte BMS et dialogmøte med ulike instanser om Romfolk et sin situasjon i Stavanger. Ut over våren har fokuset mer gått mot den store gruppen papirløse mennesker som ble rammet av at de ikke lenger fikk skattekort fra Diakoner og menigheter i Stavanger har engasjert seg sterkt i denne saken - og BMS har bistått bl.a. i form av at Josephines kafé har blitt brukt som møtested. Til fest I forbindelse med markeringen av Bymisjonens 20-års markering i Rogaland, bidro Bymisjonssenteret til en stor og åpen Byfest i mai I november og desember ble det arrangert 2 konserter i St. Petri i samarbeid med hhv St.Petri menighet og Rogaland Teater. I tillegg har Bymisjonssenteret åpne gjestebud som favner vidt både i påsken, et par om sommeren, og flere i tilknytning til juletiden. Bymisjonssenteret i Stavanger består av: Albertine Ravnene Gatepresttjenesten / Josephines kafé Jobb1 / ASFALT I 2011 har det vært stor aktivitet i alle avdelinger. Albertine Albertine er Bymisjonssenterets tiltak for kvinner med prostitusjonserfaring og drives blant annet i samarbeid med Stavanger kommune. 6

7 Kvinnene Albertine kommer i kontakt med har ulik erfaring med prostitusjon. De definerer sin prostitusjonserfaring med utgangspunkt i kultur, språk og livserfaring. Det er en grunnleggende verdi for Albertine at kvinnene selv får definere sin virkelighet, og at de selv får velge hva de vil gjøre med sine liv. På den måten forsøker Albertine å strekke seg mot visjonen "rom for alle". Hovedaktiviteten er knyttet til oppsøkende arbeid tre kvelder i uka på gata og dagtilbud for kvinner med prostitusjons- og ruserfaring frivillige medarbeidere deltar i det oppsøkende arbeidet sammen med ansatte. Prostitusjonsarenaene vi kartlegger og som vårt oppsøkende arbeid er rettet mot, har til de siste årene gradvis blitt mer likt som før loven Våren 2011 har det derimot skjedd en radikal endring i antall kvinner fra Nigeria som selger seksuelle tjenester i sentrum av Stavanger. Gateprostitusjonen består hovedsakelig av kvinner fra Nigeria som har opphold i Italia og Spania og som kommer til Norge for å selge seksuelle tjenester. Finanskrisen kan ha en direkte innvirkning for kvinnene vi møter i gateprostitusjonen. Mange av kvinnene forteller at de har vært i jobb, men har måtte slutte pga nedgangstider. En annen årsak kan være at noen av kvinnene har klart å etablere et nettverk og tilrettelegger med for eksempel å tilby bolig og beskyttelse på gaten for nye kvinner. Albertine har vært i 2011 vært kontakt med 292 (2010:161) ulike utenlandske kvinner fra ulike registrerte nasjonaliteter, som solgte seksuelle tjenester i Stavanger. Kontakter har vært via telefon, besøk hos Albertine eller oppsøkende tjeneste. På gata har Albertine registrert 80 (2010:33) ulike nigerianske og 2 (2010:3) ulike østeuropeiske kvinner under det oppsøkende arbeidet på gaten i Stavanger. Utover dette var det 0 (2010:0) norske kvinner. Vi registrerte ingen kvinner fra andre land på gata i Ravnene Natteravnene i Stavanger sentrum har ansvar for å dekke behovet for natteravner i Stavanger sentrum. Natteravnene skal være synlige og til stede der barn og unge ferdes i Stavanger sentrum på fredager og lørdager, fra kl 21:30-02:00. I tillegg har Natteravnene i Stavanger sentrum oppgaver forbundet med de andre natteravngruppene i Stavanger kommune, og på Nord-Jæren. Ved utgangen av 2011 hadde vi 81 aktive natteravner og 17 inaktive natteravner. Vi hadde 8 teamledere (inkludert ravneleder) som fordeler vaktene mellom seg. Vi fikk 43 nye natteravner og 19 natteravner sluttet. Antall ravnetimer var i timer (2010: timer). Dette er en økning på 10% fra Antall ravnetimer har de siste årene vært stigende, og fra 2006 til 2011 har vi hatt en økning på 700 timer. Vi hadde ingen avlysninger av ravnevakter i Ravnene ser ut til å trives og noen av dem har et engasjement langt utover selve ravneoppdraget. Hver eneste kveld vi er ute får vi masse positive tilbakemeldinger på at vi er verdsatt og at folk føler seg tryggere når vi er der. Økonomien er imidlertid mer usikker. Med manglende økning over flere år i den kommunale støtten, og nedskjæring i støtten fra Tryg, er vi avhengig av mer sponsing og gaver fra næringslivet og andre for å sikre økonomien. I april måned sluttet ravnemedarbeideren som har vært i 50% stilling hos ravnene i 3 år. Det arbeides fremdeles med å tilpasse arbeidsmengden til å være overkommelig for 1 person. En annen viktig oppgave og stor utfordring er å finne måter å bidra på i forhold til ravnegrupper i bydelene der lederne sliter med å få nok natteravner, flere i styret, og andre til å ta over vervet. Spesielt vanskelig er det å se på at ledere som har gjort alt det de kan for at det skulle være ravner i området ikke får andre til å påta seg vervet når de selv ønsker å fratre. 7

8 Gatepresttjenesten omfatter et bredt arbeidsfelt som involverer om lag frivillige medarbeidere. De viktigste aktivitetene er oppsøkende arbeid og fellesskapsbyggende tiltak blant mennesker i vanskelige livssituasjoner. Gatepresten er sentral i forhold til de ulike gjestebudene som arrangeres i løpet av året; på Skjærtorsdag, gategrillfester om sommeren, julebord og julaftenfeiring - i tillegg til en årlig konsert i St. Petri. Gatepresten utfører prestetjeneste overfor målgruppen. Dette skjer bl.a. ved mandags- og torsdagsmessene og ved minnemarkeringer i forbindelse med dødsfall i rusmiljøet. Leve med HIV er et eget prosjekt som gatepresten har ansvar for. Det har vært regelmessige temakvelder og tilbud om individuell oppfølging for målgruppen. Josephines kafé har også i 2011 blitt drevet i samarbeid med Allservice. Kafeen er åpen 5 dager i uka mellom kl.11 og 16 og fungerer som et åpent spise- og møtested både for de som er stamgjester og for de som bare dropper innom av og til. Jobb1 er et tilbud for mennesker med rusproblemer om betalt arbeid to dager i uka. Stavanger kommune kjøper tjenester fra Jobb1 som omhandler søppelplukking og annet forefallende arbeid. Kommunen dekker lønnskostnader til gjennomsnittelig 12 arbeidstakere 2 ganger i uka. Vi har i 2011 hatt 44 arbeidstakere som har benyttet seg av Jobb1 mot 51 i Til tross for at Asfaltsalget er godt etablert, ser vi at Jobb1 er et stabilt arbeidsmarkedstiltak med god oppslutning. ASFALT: Jobb1 har salgsansvaret for ASFALT i Stavanger. Salgskontoret er åpent 2 timer 5 dager i uka. Flere andre av våre selgere sier de har sluttet eller redusert sine kriminelle handlinger som salg av rusmidler og stjeling etter at de begynte som Asfaltselgere. I 2011 fikk vi registrert 35 nye selgere. Samlet har vi registrert 182 selgere i Stavanger. 108 av disse har solgt Asfalt i Av de 182 registrerte selgerne er 51 er kvinner. Altså en litt høyere prosentandel kvinner i Asfalt enn i Jobb1. Av de 182 registrerte selgerne vi har i Asfalt, er 47 av dem også registrert i Jobb1 og de fleste av disse benytter seg av Jobb1 jevnlig. Vi ser at mange av de som bruker begge tiltakene benytter lønn fra Jobb1 til å investere i magasiner for salg. Jobb1 / ASFALT har gitt mange mennesker, som ellers er utestengt fra arbeidslivet, en mulighet til å jobbe og tjene egne penger har vært et veldig bra år for Jobb1. Vi har fremdeles godt oppmøte på Jobb1s arbeidstilbud, samt stor økning av selgere til Asfalt. Det står tydelig for oss at arbeid og aktivisering er svært gode tiltak i kampen mot sosial marginalisering og eksklusjon. Våre arbeidstakere er mennesker som alle andre, med behov for tilhørighet og med en verdi som potensielle bidragsytere til samfunnet dersom vi åpner opp og slipper dem til. Arbeidstilbudet i Jobb1 gir mennesker et alternativ til å begå kriminelle handlinger. Og vi viser at det er mulig å regulere rusing dersom man stiller krav som er mulige å leve opp til. Vi krever ikke mer av våre arbeidstakere enn det vi tror at de er i stand til å følge opp, men vi stiller krav til dem. 8

9 Bymisjonstiltak på Haugalandet Bymisjonstiltak på Haugalandet samarbeider med kommunene Karmøy, Tysvær, Haugesund, Stord og Odda om oppdrag innen forebygging, frivillighet, bolig og booppfølging, arbeidstrening og nettverksbygging. Et nært og tillitsfullt samarbeid muliggjør at menneskene på Haugalandet opplever respekt, omsorg og rettferdighet. Ved årsskiftet hadde Bymisjonstiltak på Haugalandet 18 ansatte fordelt på 14,1 stillingshjemler. Kirkens Bymisjon har i 2011 hatt stor aktivitet og bred kontaktflate mot befolkningen på Haugalandet. Forebyggende ressurstjeneste Forebyggende Ressurstjeneste har i 2011 arbeidet ved Vormedal, Stangeland og Åkra ungdomsskole i Karmøy kommune kun to måneder etter at kommunen sa opp samarbeidsavtalen. Etter 10 års forebyggende arbeid på skoler valgte både Karmøy og Haugesund å avslutte samarbeidet. To fagpersoner med sosialfaglig høgskoleutdanning har vært knyttet til arbeidet med tenåringer ved de tre ungdomsskolene på Karmøy og barneskoler i Haugesund. Samarbeidet med Haugesund Kommune ble avsluttet ved utgangen av Avdeling bolig og booppfølging Avdeling for bolig og booppfølging består av Miljøarbeidertjenesten (booppfølging), prosjekt Kommunegården - et trygt og trivelig bomiljø og Fybo, Fylkesmannens boligsosiale midler. Miljøarbeidertjenesten har arbeidet med bostedsløse i Haugesund og gitt individuell oppfølging av brukere i leiligheter. Målet er blant annet å bidra til å styrke boevnen og redusere antall utkastelser. Avtalen hadde i 2011 en økonomisk ramme på kr ,. 1,4 årsverk er knyttet til miljøarbeidertjenesten. NAV Haugesund er oppdragsgiver. Prosjekt "Kommunegården - et trygt og trivelig bomiljø" er treårig og ble startet høsten 2009 i samarbeid med Husbanken Vest og Haugesund Kommune. Det har vært tilknyttet 1,6 stillingshjemler til prosjektet. Formålet med prosjektet " Kommunegården- et trygt og trivelig bomiljø" er ved tilstedeværelse å bidra til fellesskap og et godt bomiljø som forebygger ramponering og kriminell aktivitet. Nav Haugesund tildelte Kirkens Bymisjon tilskuddsmidler for andre året til boligsosialt formål fra Fylkesmannen i Rogaland (Fybo). Det er ansatt miljøterapeut i 100 % stilling knyttet til tilskudd fra Fylkesmannen til boligsosialt formål. Avdeling Bolig og Booppfølging ble tildelt i kommunens budsjettprosess 2011 en million kroner ekstra til booppfølging i Kirkens Bymisjon regi. Det har i 2011 vært samarbeid mellom Haugesund Kommune ved rådmann om ny samarbeidsavtale som skal erstatte tidligere avtale. Avdeling arbeid og aktivitet Arbeidstiltaket I JOBB - Haugesund startet opp 1. juni Målgruppen er aktive rusmiddelavhengige som ikke er i behandling. I JOBB Haugesund har i 2011 tilbudt arbeid tre dager i uka. Gjennomsnittlig fremmøte per dag var 8,6 mot 7,7 fremmøtte i % av de fremmøtte var kvinner. 24 arbeidstakere har utført 1154 dagsverk med kr ,- i netto lønnsutbetalinger i Det ble produsert 1951 glassengler i 2011 mot 1179 engler i 2010, 40 % produksjonsøkning. Arbeidstiltaket I Jobb høster stor anerkjennelse i lokalsamfunnet. Det legges vekt på brukermedvirkning. Det er valgt tillitsmann, foreligger forslagskasse og arrangeres personalmøter. I Oppdragsgivere er kommune, bedrifter og privatpersoner. 3 arbeidsledere er fordelt på 2,0 stillingshjemler. 9

10 Gatemagasinet Asfalt kom på gata i Haugesund 1. desember 2009 ved at I JOBB fikk ansvar for distribusjonen. Det er registrert totalt 58 selgere hvorav 21 selgere er nyregistrert i Det ble solgt magasiner mot magasiner i 2010, en økning på 19,5 %. Selgerne og magasinet bidrar til å gjøre Haugesund til en mer urban og mangfoldig by. Arbeidstiltaket "I JOBB Stord" I Jobb Stord er organisert som et treåring prosjekt t.o.m 2012, der NAV Stord, kommunen (politisk og administrativt) og Kirkens Bymisjon er med i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Prosjektet startet på nyåret Ansattressursen ved årets slutt (2011) er prosjektleder i 100 % og to arbeidsledere i 50 % stilling. 3 frivillige har utført 170 timer frivilligarbeid fordelt på 34 dager. 26 brukere er registrert i 2011 hvorav 14 er LAR-pasienter og 12 er aktive rusmiddelavhengige. I Jobb Stord har startet samarbeid med Podlen Verkstad AS om 5 APS-plasser (arbeidsplass i skjermet virksomhet). 8 personer har vært en del av APS i Det har vært utført 18 enkeltoppdrag for næringsliv og private. Det er samarbeid med Stord kommune, Amfi-senteret og Friluftsrådet Vest om faste vedlikeholdsoppgaver. Brukermedvirkning vektlegges ved stabsmøter og forslagskasse. Bymisjonstiltak på Haugalandet har gjennomgått en kvalitetsprosess om å bli sertifisert henhold til Equass. Det ble ansatt en kvalitetskonsulent i engasjement for å lede kvalitetsarbeidet. I Jobb Stord ble sertifisert i november i henhold til European Quality in Social Services (Equass). Arbeidstiltaket "I Jobb Odda." Daglig leder har gjennom året i samarbeid Odda kommune planlagt etablering av arbeidstiltaket "I Jobb Odda" etter modell av tilsvarende tiltak i Haugesund og på Stord. Kommunestyret vedtok enstemmig i juni å inngå samarbeid med Kirkens Bymisjon om arbeidstiltaksprosjekt. Det har resten av året vært arbeidet med å finne egnede lokaler og rekruttere prosjektleder. Arbeidsleder fra I Jobb Haugesund har høsten 2011 ledet arbeidet med forprosjektet. Kafé bjørnson - appetitt på livet Prosjektet "Appetitt på livet" startet i 2009 med finansiering fra NAV Drift og Utvikling. Prosjektet har også gjort oppstart av Kafé Bjørnson mulig. Det har vært arbeidet etter empowerment-prinsippet der en skal styrke menneskers følelse av at de er herre over sitt eget liv, styrke deres autonomi. Det var 1,4 ansatt-ressurs tilknyttet prosjektet. Kafé Bjørnson har hatt en omsetningsøkning på 28 % i forhold til Det er ca 15 frivillige tilknyttet kaféen. Blanke ark Blanke Ark startet som et toårig prosjekt i 2009 der målsettingen var oppfølging av soningsdømte innen områdene helse, bolig, arbeid/aktivitet, økonomi og nettverk. Prosjektet ble finansiert av midler fra Extrastiftelsen. Det var ansatt prosjektleder i 80 % og miljøarbeider i 20 % stillingsandel. Blanke Ark inngikk i tett samarbeid med Nav Haugesund, Helse og Forebygging Haugesund kommune og Kriminalomsorgen/Friomsorgen. Samarbeidet ble definert i eget prosjektnavn "Vel Hima". Det er foretatt tett oppfølging med 4 soningsdømte i januar-mars 2011 da prosjektperioden var over. Soningsdømte med boveiledningsbehov blir videre fulgt opp i avdeling bolig og booppfølging etter individuelle vedtak med Nav. Tysvær frivilligsentral Tysvær Frivilligsentral ble åpnet 1. oktober i Tysvær Frivilligsentral ønsker å bygge frivillighet og skal i store trekk utløse frivillig innsats i forhold til kultur, helse og sosialt forebyggende arbeid. Frivilligsentralen finansieres med midler fra Tysvær kommune, Kulturdepartementet og egne innsamlede midler. Det er en hel stilling tilknyttet sentralen. Vi hadde ved utgangen av 2011 registrert 42 frivillige, 6 flere enn foregående år. Det er flere hundre som på en eller annen måte har deltatt, eller blitt berørt av aktiviteter og tiltak i regi av Frivilligsentralen. Frivilligsentralen har i 2011 styrket samarbeidet med kommunen, organisasjonslivet og de øvrige frivilligsentralene i Rogaland 10

11 Daglig leder er systemansvarlig for alt frivillig arbeid ved Kirkens Bymisjon Haugalandet. Daglig leder ble innlemmet i ledergruppen til Kirkens Bymisjon på Haugalandet i Bymisjonssenteret Kurs for papirløse Kirkens Bymisjon innledet i 2011 samarbeid med Haugaland Asylmottak, Hero, der Kirkens Bymisjon stod som kursarrangør for et 8 ukers kvalifiseringskurs for 9 kvinnelige asylsøkere med avslag på opphold. Spesialsykepleier og tidligere prosjektleder for Blanke Ark var kursleder med temaforelesere fra egne rekker og fra samarbeidsparter. Kirkens Bymisjon har også gitt papirløse asylsøkere dette året mulighet for frivillig arbeid blant annet i kaféen. Det har vært gjennomført følgende arrangementer i løpet av 2011: Korsvandring langfredag ble gjennomført i samarbeid med menigheter tilknyttet Haugesund Økumeniske Råd. Festivalkapellet er et hellig rom midt i det pulserende festivallivet under Havnedagene, Sildajazzen og Filmfestivalen i august. Omlag 25 frivillige er tilknyttet kapellet som kapellverter. Retromarkedet ble arrangert på Rådhusplassen i mai etter initiativ fra Kirkens Bymisjon. Fokus var gjenbruk, redesign og miljø. Øvrige samarbeidsparter var Haugesund Sentrum og redesign-butikken Sirkus. Julemarkedet. Kirkens Bymisjon deltok på julemarkedet i 8 dager med salg av engler og varme drikker. Siste dag i markedet hadde Kirkens Bymisjon ansvar for brosteinsgudstjenesten. Frivillige og ansatte bidrog til økonomisk suksess og positiv eksponering av Kirkens Bymisjon. Hverdagsmesse en gang i måneden i Vår Frelsers kirke er et samarbeid mellom menigheten, Frelsesarmeens rusomsorg, Tetre (IOGT) og Kirkens Bymisjon. Kulturnatt. Kafe Bjørnson ble en del av kulturnatt-arrangementet i Haugesund med teater og konsert Debatten. Bymisjonstiltak på Haugalandet er samarbeidspart for "Debatten", forum for samfunnsdebatt som ble arrangert 2 ganger i Kulturkirken Skåre. Bymisjonstiltaket har deltatti utviklingen av programmet for kulturkirken Skåre. Verden Aids dag ble i 2011 markert med fagseminar 17. november og Solidaritetskonsert 1. desember i samarbeid med Helse Fonna og Høgskolen Stord Haugesund. Årets tema var "30 år med Hiv". Kokkenes Mesterlaug stod for julebord for brukere og ansatte i Kafe Bjørnson i desember. Julaften-middag for ca 40 gjester realisert ved hjelp av ansatte, frivillige, god mat og gaver var et viktig arrangement for mennesker som ellers hadde vært alene. Organisasjon Virksomheten på Haugalandet har i 2011 hatt gjennomsnittlig 14,1 årsverk, mot 13 årsverk i 2010, og 7,26 årsverk i 2009 og 4,64 årsverk i En sterk økning av virksomhetsomhetsområder og ansatte i 2009 skapte behov for omorganisering i 2010 med opprettelse av avdelingene Bolig og Booppfølging og avdeling for Arbeid og Aktivitet som resultat. To avdelingsledere utgjorde sammen med daglig leder ledergruppen. Videre organisasjonsendring i 2011 innebar å inkludere flere i ledergruppen. Daglig leder Tysvær Frivilligsentral, kaféleder og administrasjons-og økonomikonsulenten tiltrådte ledergruppen. Sykefraværet i 2011 var 1,05 %, mot 4,7 % i 2010, 4,5 % i 2009 og 3,0 % i Bymisjonstiltak på Haugalandet er en IA-bedrift. 11

12 .Vibemyr skoleverksted Vibemyr skoleverksted har i 2011 hatt et opplæringstilbud for 25 elever med psykososiale vansker og generelle/spesifikke lærevansker på videregående nivå. Våre elever har rett på spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. Oppdragsgiver er Rogaland fylkeskommune og opplæringstilbudet er formelt tilknyttet Time vgs. Vibemyr skoleverksteds målsetning er at elevene - oppnår en kompetanse som kvalifiserer til jobb etter evne. - får et faglig og dokumentert grunnlag for videre opplæring - tilbys et helhetlig, likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæringstilbud. - rustes til å møte livets oppgaver og å mestre utfordringer sammen med andre. Pedagogisk plattform er den humanistiske pedagogikken der grunnelementene er selvrealisering og positiv selvoppfattelse. Ut fra denne plattformen finnes flere pedagogiske retninger. Vibemyr skoleverksted har valgt å vektlegge elementer fra konsekvens- og involveringspedagogikk i struktur og i praktiske virke. Sentralt står elevenes sosiale og faglige utvikling. Sosial utvikling krever deltakelse i et inkluderende og forpliktende fellesskap mellom elevene og mellom elever og medarbeidere. Elevene øves i ansvarslæring og i å foreta valg og konsekvensene av disse. Alle Vibemyr skoleverksteds elever har sin individuelle opplæringsplan (IOP) som inneholder en kartlegging av elevens ferdigheter og utfordringer (faglig og sosialt), elevens langsiktige og kortsiktige mål, samt beskrivelse av hvordan opplæringen skal tilrettelegges. Et nært samarbeid med elevenes foreldre/foresatte vektlegges. Skoleåret er delt inn i fem perioder á 7-9 uker. I forkant av hver periode settes det opp kurs/fag innen allmennfag, valgfag, yrkesfag, som elevene kan velge for kommende periode. På denne måten skaper vi en timeplan som avspeiler og tilpasses den enkelte elevs motivasjon og livssituasjon. De fleste av elevene har liten yrkeserfaring og begrenset kjennskap til hva det innebærer å jobbe i ulike yrker. Denne mangelen på kunnskap og erfaring, samt at det å kunne komme i gang med jobb virker uoverstigelig, gjør at flere elever har vanskelig for å finne motivasjon for å gå på skole. Vibemyr skoleverksted har et nært samarbeid med mange bedrifter/bransjer og samarbeider med disse om praksisutplassering på ulike arenaer. På denne måten får våre elever anledning til å erfare hva det vil si å være i jobb og å delta i et kollegafellesskap. Erfaringen er at de fleste elevene kommer tilbake etter en praksisperiode med en økt yrkesavklaring og en større motivasjon for læring i skolehverdagen. 12

13 De fleste av våre elever har en tung skolehistorie med seg. Utfordringen er å skape et skoletilbud hvor elevene først og fremst gjenopplever respekt (ved å få anerkjennelse for sine ferdigheter og bli holdt ut med sine utfordringer), likeverd og toleranse (gjennom opplevelse av mestring og trygghet og ved å føle seg verdsatt). Det er først når eleven opplever dette over tid at han er klar til å påta seg utfordringer, med den risiko dette medfører for å igjen oppleve å ikke lykkes og å tape ansikt. For du kan tåle å tape ansikt når du opplever trygge og støttende relasjoner. Vibemyr skoleverksteds elever bruker skolearenaen til å trene seg på de krav og forventninger de i neste sving skal møte i arbeidslivet. De bruker IA-egenmelding ved fravær inntil 8 dager, søker permisjon for å delta på møter og lignende i skoletiden, det fokuseres på å komme på tiden og å løse hverdagsutfordringer adekvat. Vi har sterkt fokus på forskjellen mellom udokumentert og dokumentert fravær og arbeider med at elevene skal skape den forutsigbarheten rundt seg som en fremtidig arbeidsgiver vil forvente. Vi er tilfredse med de nøkkeltallene vi har på dette området. Våre lærere er erfarne pedagoger med praktisk realkompetanse og interesse som samarbeider med yrkesfaglig utdannede arbeidsledere. Vi prioriterer tilrettelegging av relevant etter- og videreutdanning for våre medarbeidere. Ved årets utgang var det til sammen 15,2 årsverk ved Vibemyr skoleverksted. Tilfredshetskvotient blant våre medarbeidere var i 2011 på 7,81 av 10. Sykefravær 2011: 4,7% hvorav 1% korttidsfravær. Sommerventilen Sommeren 2011 arrangerte Kirkens Bymisjon for tredje år på rad "Sommerventilen". Sommerventilen er en sommerleir spesielt tilrettelagt for barn av rusmisbrukere og den hadde tilhold i Kirkens Bymisjons hytte i Alsvik. 11 gutter og 4 jenter i alderen år deltok på leiren som varte vel en uke. Tilbakemeldingene fra ungdommene var svært positive. Kirkens Bymisjon håper å fortsette å kunne arrangere sommerleirer hver sommer, slik at ungdom som trenger det kan få gode ferieminner og opplevelser. Jubileumsfeiring SKBR markerte sitt 20-årsjubileum på ulike vis. Jubileumsgudstjeneste i Stavanger Domkirke 27. februar 2011 hvor biskopen deltok sammen med medarbeidere fra Kirkens Bymisjon. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Josephines kafé i Bymisjonens lokaler i Kongsgata. Lørdag 21. mai hadde vi byfest med sang, dans og grillmat til alle. Rundt 150 mennesker la turen innom byfesten på plassen mellom St. Petri kirke og Aftenbladet. Stavanger Turnforening hadde sammen med Kirkens Bymisjon Rogaland øvet inn en egen jubileumsdans for å markere 20-årsfeiring og en rekke andre sangere, musikere og hjelpere stilte opp for å skape liv og underholdning på byfesten. 13

14 Jubileumsseminar med tittel "Troens bevis - om evidensens nødvendighet og utilstrekkelighet" var planlagt til 13.april. P.g.a. liten påmelding måtte seminaret avlyses. I samband med jubileet ble 20 personer med tilknytning til Rogaland invitert til å bidra til bokutgivelse. Alle fikk tildelt en bibeltekst de skulle reflektere over. Tekstene er høyst ulike i så vel form som innhold og spenner fra poetiske tekster til ren sakprosa. Boken fikk tittelen "Deg til ære, oss til gavn" og er illustrert av Per Dybvig Frivillig arbeid Frivillig arbeid er en viktig faktor i Kirkens Bymisjons engasjement for mennesker og samfunn. Organisasjonen skal være et attraktivt sted for frivillige. Vi vil gi utfordringer og inspirasjon og invitere til deltakelse og medvirkning i flest mulig deler av stiftelsen. Frivillighet har en dobbel funksjon, både ved at de som deltar utfører et arbeid til beste for brukeren, samtidig som arbeidet har en betydning for de som utfører det. Bymisjonstiltak på Haugalandet drifter også en egen frivilligsentral, Tysvær frivilligsentral. Totalt har Kirkens Bymisjon om lag 250 frivillige medarbeidere. Frivillige medarbeidere brukes bl.a. til oppsøkende virksomhet, miljøarbeid, praktiske oppgaver og styrearbeid. Frivillig arbeid er tilrettelagt ut fra den enkeltes bakgrunn, interesser og virksomhetens behov. Det er etablert systemer for veiledning og oppfølging av frivillige i organisasjonen Givertjeneste Kirkens Bymisjon er avhengig av innsamlede midler fra enkeltpersoner og næringslivet for å drifte de deler av virksomheten. Dette gjelder først og fremst fellesadministrasjonen, Bymisjonssenteret i Stavanger og Bymisjonstiltak på Haugalandet. Kirkens Bymisjon Rogaland har samarbeid med Kirkens Bymisjon Oslo om å drifte giverdatabasen. Det sendes 4-5 giverbrev i året. Den årlige Lys i mørke kampanjen før jul, har bidratt til at antall givere har økt, men det er behov for flere faste giver for å sikre mer forutsigbare rammer. Kirkens Bymisjon har etablert fast givertjeneste, som innebærer at givere kan inngå en avtale om å betale inn et på forhånd bestemt beløp pr mnd. Fast givertjeneste har en klar fordel ved at ordningen har lite administrasjonskostnader og et minimum av portoutgifter. 2.3 Næringslivskontakt Stiftelsen har over lang tid hatt kontakt med næringslivet for samarbeid og støtte. En rekke bedrifter og enkeltpersoner har bidratt både med sin kompetanse, sin frivillige arbeidskraft og med finansiell støtte til stiftelsens ulike tiltak. Høsten 2011 iverksatte daglig leder et eget prosjekt - Prosjekt Næringsliv - med øremerkede ressurser i stab til dette arbeidet. Arbeidet tar sikt på å få til et bredere, mer forpliktende og langsiktig samarbeid med aktører i næringslivet. Prosjektet videreføres i Organisasjon 3.1. Styret for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Styret i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland har i 2011 bestått av følgende medlemmer: Ørjan Berven, leder Geir Skeie, nestleder Marit Nybø Hildegunn M. Strømme 14

15 Svein Ingve Nødland Kari Vevatne Erik Lunde Paul Hjelmervik Gerd-Jorunn Christensen Åge Lærdal (varamedlem) Rune Moen (varamedlem) Annette Hagelin(varamedlem) 3.2. Driftsstyrene / styret for Rogaland a-senter Rogaland a-senter as er et heleid, not for profitt, aksjeselskap med SKBR som eier. Styreleder i 2011 var Arnfinn Fiskå. Det er etablert driftsstyrer for alle de øvrige tiltakene innen SKBR. Driftsstyrene er ansvarlig for driften av tiltaket innenfor de rammer som er gitt fra styret i SKBR. Driftsstyrene skal ivareta tiltakenes behov for å ha et besluttende organ med ansattes representanter og være pådriver for faglig og organisatorisk utvikling. Det er opprettet egne driftstyrer for Bymisjonssenteret i Stavanger, Vibemyr skoleverksted, Bymisjonstiltak på Haugalandet og Tysvær frivilligsentral. Daglig leder eller hans stedfortreder er leder i driftstyrene Daglig ledelse Daglig leder i Kirkens Bymisjon Rogaland er Arnfinn Fiskå. Ellen Nordtun er administrasjonssjef. I hennes permisjon fra ble Bjarte Grov tilsatt som vikar. Anne Kari Dahl er fag- og utviklingssjef. Følgende har i 2011 vært ansatt som ledere av SKBR-tiltakene: Kjersti Egenberg (Rogaland a-senter as), Maggi Hatløy (Bymisjonssenteret), Arne Valen (Bymisjonstiltak på Haugalandet), Tore Sværen (Vibemyr skoleverksted). Brit Munthe (Dreieskjevå) gjorde avsluttende arbeid med Dreieskjevå tidlig vår Fellesskapsbyggende tiltak Personalseminar Personalseminaret ble arrangert på Sola strandhotell september Det var god deltakelse, rundt 80 ansatte deltok på seminaret. Arnfinn Fiskå innledet rundt temaet "Bymisjonen mot år 2020". Kjell Underlid snakket om Fattigdom, arbeidsledighet og sosial rettferdighet. Fredag engasjerte Yngvar Andersen fra Puls i NRK oss både med ord og handling med utgangspunkt i temaet "Få til det du vil!" I tillegg hadde vi gruppediskusjoner, aktiviteter og messe i Sola ruinkirke. Fredagen startet med klassiske toner i Sola ruinkirke ved Stacey Dixon fra Stavanger Symfoniorkester. 15

16 Pilegrimstur til Løgum Kloster Den årlige pilegrimsturen har tidligere gått til Taizé, men i 2011 ble det gjort en endring. Turen gikk til Løgum Kloster i Danmark og ble gjennomført 28. august - 4. september med 8 deltakere. Løgumkloster er en landsby med lave hus og høye bøketrær. Omgivelsene og refugiet på Løgumklosteret innbyr til livsglede, ro og senkede skuldre. Dagens rytme styres av måltidstider og morgen- og aftensang i middelalderkirken som ligger vegg i vegg. Turen er delfinansiert gjennom tilskudd fra SKBR, og pilegrimstur er etter hvert innarbeidet som en fast del av SKBRs virksomhet. Bedriftskunstforening Kirkens Bymisjon Rogaland har egen bedriftskunstforening. Foreningen har som formål å føre sammen kunstinteresserte ved de ulike virksomhetene og stimulere til fellesskap. Gjennom innkjøp og trekning av kunstverk vil foreningen arbeide for økt kunnskap, forståelse og glede ved kunst. Stipendordning Kirkens Bymisjon Rogaland har en egen stipendordning. Det er egne vedtekter for ordningen. Stipendet kunngjøres hvert år i januar/februar. Informasjon Det interne informasjonsskrivet Bymisjonsnytt sendes til alle ansatte og frivillige medarbeidere. Bymisjonsnytt sendes ut en gang pr måned. Hjemmesidene til Kirkens Bymsjon er Her fremkommer informasjon om SKBRs virksomheter og det legges fortløpende ut nyheter fra organisasjonen. Forum for tro og tanke Det ble også i 2011 arrangert to seminarer i samarbeid med Stavanger katedralskole. Samlingen 1. og 2. april hadde tema: "Religionens liv etter religionens død" med professor Svein Aage Christoffersen som foredragsholder. 11. og 12. november var temaet: "Kristendom og naturvitenskap -Konstant konflikt eller spenningsfullt samliv."professor i geologi Per Arne Bjørkum, i dag Statoil, tidligere Universitetet i Stavanger, og professor i Det gamle testamente Magnar Kartveit, Misjonshøgskolen foreleste over temaene. 16

17 4. Økonomi Vi har hatt utfordringer med finansiering av eksisterende drift og nye tiltak også dette året. Anbudskonkurranser har skapt større usikkerhet i organisasjonen. Konsekvensene av nedleggelsen av Dreieskjevå er ennå ikke avklart ettersom vi må gå til retten med vårt krav om dekning av framtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Dreieskjevå-saken har tydeliggjort hvor sårbar organisasjonens økonomi er. Konsernet kommer likevel ut med et overskudd i En vesentlig del av overskuddet skyldes salg av eiendom og nye oppdrag som det tok tid å få igangsatt på Rogaland A-senter. Følgende bedrifter, organisasjoner og stiftelser/legater har gitt større beløp til Kirkens Bymisjon Rogaland eller våre tiltak i 2011: Sparebank1 SR-bank Extra-stiftelsen Oilers Proactima Wintershall Norge BP Norge Norske shell Konsul Erik Berentsens legat Kaptein Reinert Tørresens legat Øgreid Eiendom Øgreid as Steinkaret Gjensidige Dolphin Drilling Aolima a/s Åkra sanitetslag PDS Protek as Skude transport as Haraldsvang ungdomsskule Gatemagasinet Asfalt Trond Mohn Seglem Holding a/s Chr. Christiansens legat Haugaland Kraft as Pacta as Logene i Haugesund Norges Korforbund Haugalandet Gartner Håkon Bjørndal Håkon den Gyldne Hjelm Steinar Iversen a/s Curium Invest as "Vennetreffen" CAN as Forus næringspark ENI Norge IMI-kirken Statoil Lions Club Hafrsfjord Promenaden stiftelsen 17

18 Kirkens Bymisjon takker alle privatpersoner, bedrifter og organisasjoner som har støttet vårt arbeid. Stavanger, 29.mai 2012 Arnfinn Fiskå daglig leder Ørjan Berven styreleder 18