HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr

2 Produksjonssjef Ottar Olsen Fornøyde Ren energi for fremtiden Norsk Energiforbruk øker. Energiproduksjon og overføringskapasitet har ikke økt i samme grad. Norsk energiforsyning påvirkes av utviklingen i det nord-europeiske energimarkedet. I perioder blir vi avhengige av å importere kraft. Norge har skrevet under på Kyoto-avtalen som blant annet innebærer begrensninger i forhold til utslipp av CO 2. Bedrifter som slipper ut CO 2, tildeles en kvote. Denne kvoten kan omsettes og får dermed en verdi. Et kullkraftverk er en typisk kjøper av CO 2 kvoter. Dersom kullkraft må benyttes for å dekke en del av det nord-europeiske energiforbruket vil prisen på CO 2 kvotene få betydning for prisen på elektrisitet, også i Norge. Med økt energiforbruk har prisen på CO 2 - kvotene også steget. Dette har aktualisert ny norsk satsing på fornybare energikilder som på grunn av miljøhensyn vil bli etterspurt og dermed øke sin verdi. Det totale vannkraftpotensialet i Norge er ifølge NVE 205 TWh/år. Av dette ligger 44,2 TWh/år i vernede vassdrag, 118,9 TWh/år er allerede bygd ut, prosjekter på 1,2 TWh/år er under bygging og konsesjon er gitt for utbygging av ytterligere 1,5 TWh. Da gjenstår det 41,9 TWh/år som ikke er vernet mot kraftutbygging. De store vannkraftutbyggingenes tid er over, sa Jens Stoltenberg en gang. Myndighetene ser ut til å stimulere til og prioritere vannkraftutbygginger der konsekvensene for natur og miljø er minimale. Helgeland er et område i landet med et stort potensial i så måte. Kartlegging viser et potensial på 1,2 TWh i småkraft på Helgeland i tillegg til Vefsna (Muligheter Helgeland) på 1,5 TWh. Energi er en av bærebjelkene i det moderne samfunnet og en viktig del av den verdiskapingen som skjer på Helgeland. HelgelandsKraft vil derfor søke å utnytte de mulighetene som ligger foran oss, alene eller i samarbeide med andre, til økt verdiskaping til beste for regionen. unntatt nettleia HelgelandsKrafts kunder er godt fornøyde med selskapet. Men prisen på nettleia oppfattes som høy. Dette kommer fram av en omfattende markeds- og omdømmeundersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for HelgelandsKraft. Vi gjennomførte undersøkelsen for å finne områder der kundene ikke er tilstrekkelig fornøyde. Ikke minst i forhold til det som har med nettleia å gjøre, sier markedssjef Arild Markussen i HelgelandsKraft. Han benytter gjerne anledningen til å takke alle de kundene som svarte på de spørsmål som TNS Gallup stilte gjennom sin telefonundersøkelse tidligere i år. Fornøyde med service og informasjon De funn vi har gjort gjennom denne undersøkelsen vil få direkte betydning for den handlingsplan og de målsettinger vi nå setter oss, for å få enda flere fornøyde kunder, sier Markussen. Undersøkelsen viser at selskapet får gode tilbakemeldinger når det blir spurt om sentralbord, medarbeidernes serviceinnstilling, selskapets reaksjonsevne ved skade, leveringssikkerhet og informasjon. Vi er selvfølgelig ydmyke i forhold til hva kundene mener. Funnene i undersøkelsen er i hovedsak positive, men vi skal ikke slå oss på brystet. Vi har blant annet en jobb å gjøre i forhold til å skape forståelse for hva som ligger i det regnestykket som heter nettleie. Markedssjef Arild Markussen. Kundene er misfornøyde med prisnivået vårt på dette punktet, og vi må erkjenne at vi ikke har vært gode nok til å forklare hva det er kundene betaler for. Samtidig må vi holde fokus på det vi oppfattes som gode i, og arbeide for å bli enda bedre på disse feltene, sier Markussen. Godt ansett I sin konklusjon skriver TNS Gallup at kraftbransjen lenge har slitt med dårlig anseelse i markedet, men at Helgelands- Kraft sammen med en del andre lokale kraftleverandører kommer vesentlig bedre ut enn bransjen som helhet. De fleste av selskapets kunder har positive assosiasjoner til HK, og beskriver selskapet med ord som «bra», «solid» og «pålitelig». 2

3 med det meste Selv om kundene også stort sett er positive til den informasjonen de får fra selskapet, så har vi også fått tilbakemeldinger om at kundene ønsker å få mer konkret informasjon i kundebladet «Regn med oss». Dette ønsker vi å ta på alvor, og i den forbindelse ønsker vi innspill fra leserne, sier markedssjef Arild Markussen. Hjelp oss å bli bedre HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr Kundebladet «Regn med oss» distribueres til alle kunder, og er en viktig arena for kommunikasjon og informasjon. HelgelandsKraft ønsker å utvikle informasjonsarbeidet gjennom «Regn med oss» videre, og vi ønsker derfor innspill og ønsker til tema som bør tas opp i bladet. Ønsker og innspill sendes enten på e-post eller som brev. Mailadresse: kundesenteret@helgelandskraft.no Postadresse: HelgelandsKraft, Industriveien 7, 8657 Mosjøen. De som sender inn forslag til redaksjonelt innhold i bladet innen vil delta i trekningen av to praktiske dagstursekker. 3

4 Når nettene blir mange Kraftnettet i Norge og dermed også på Helgeland er inndelt i tre ulike nivåer. Kartet viser hvor de forskjellige nettene går. Sentralnettet Øverst ligger det nettet som har kapasitet til å frakte elektrisk kraft over større avstander sentralnettet og som i landskapet synes som store kraftige stålmastkonstruksjoner. Fra dette skjer også utvekslingen med utlandet. Dette nettet eies og driftes av Statnett, og alle andre netteiere betaler leie til Statnett for bruk av dette nettet. På kartet er dette nettet merket blått. Regionalettet Neste nivå er regionalettet som frakter elektrisk kraft over regionale avstander som f.eks. innad på Helgeland. I figuren er dette merket rødt/ rosa og her eier Helgelandskraft det nettet som går langs kysten, og Statnett nettet fra Korgen til Mo/Mosjøen. Her kan man se forskjell ved at Statnetts linjer i hovedsak er bygd som stålmastkonstruksjoner mens HelgelandsKrafts er bygd som kraftige tremaster. Alle som bruker disse nettene må betale tariffer til h.h.v. Statnett og HK. Fordelingsnettet Det tredje nivået er fordelingsnettet høyspenning og lavspenning og er markert som svarte strek i kartet. Dette er det nettet som frakter krafta ut til sluttbruker, dvs. næringskunder og husholdninger. HelgelandsKraft har eneansvar på Helgeland for å bygge og drifte dette nettet, og man ser det som mindre tremaster med transformatorer som reduserer spenningen til anvendbar 230 V eller 400 V forbruksspenning. Nettene henger sammen slik at dersom det oppstår feil på det øverste nivået forplanter det seg nedover og større områder blir strømløse. Oppstår feil på de laveste nivåene blir man bare berørt lokalt. En del av det vi betaler i nettleie går altså til å dekke kostnadene med å benytte Statnetts nett, og til å dekke de tap som oppstår når man skal frakte elektrisk kraft over noe avstand. Den største andelen av nettleia går likevel til å holde fordelingsnettet operativt det er som regel det nettet som får skader i forbindelse med uvær. Anleggsbidrag må til Med ujevne mellomrom dukker debatten om kraftlagenes rett til å kreve anleggsbidrag opp i media. Vi må balansere hensynet til distriktspolitikk opp mot hva enkeltindivider skal kunne kreve av fellesskapet, sier administrerende direktør i HelgelandsKraft, Ove Brattbakk. Folk som etablerer bolig, fritidsbolig eller næringsvirksomhet på steder der det er kostbart å bygge ut nettet kan altså ikke regne med at dette kan skje uten at vi ser på lønnsomheten i prosjektet. Dersom vi ikke hadde gjort det, ville nettleien til alle våre kunder blitt høyere, sier Brattbakk. Kraftlaget har om lag 100 etableringssaker hvert år, der kundene blir avkrevd anleggsbidrag. De fleste sakene handler om fritidsboliger. Vi har praktisert denne løsningen i årtier, også lenge før energiloven ble vedtatt. Og vi har også hele tiden hatt i mente at etableringer i ytterkantene av vårt distrikt kan ha særskilt distriktspolitisk betydning. Dette forsøker vi å ta hensyn til, spesielt når det er snakk om etablering av helårsboliger eller næringsaktivitet, sier Ove Brattbakk. 4

5 Småkraft kan bli stort Det kan bli mye aktivitet av små vannfall på Helgeland. Helgeland er nemlig en av de regionene i Norge med aller størst potensial for utbygging av småkraftverk. Det samlede potensialet for utbygging av små kraftverk på Helgeland overstiger faktisk HelgelandsKrafts samlede produksjon i dag, sier Torkil Nersund. Han leder det nyetablerte småkraft-teamet i HelgelandsKraft, en organisasjon som er satt sammen på tvers av geografi og avdelinger for at HK skal kunne ta seg av den økende mengden henvendelser fra helgelendinger med småkraftverk i «magen». Mange krav Dersom du eier ei elv med en viss fallhøyde kan du sitte på store verdier som kan få betydning både for din egen pengebok og for verdiskapningen i regionen. Men det er mye å sette seg inn i, og mange krav som skal oppfylles før du kan begynne å telle kilowatt-timer og penger, sier Nersund. HelgelandsKraft har også sine krav å rette seg etter. Det stilles blant annet krav til kvaliteten på strømmen som HK leverer sine kunder, og dette ansvaret gjør at vi må stille klare krav til nye installasjoner som skal tilknyttes HKs nett. Ett annet viktig forhold som må klarlegges så tidlig som mulig er om det stedlige nettet har tilstrekkelig kapasitet for å ta i mot den aktuelle produksjonen. Dette er det kun HK som har oversikt over, og det er derfor viktig at utbygger sjekker dette så snart han vet størrelsen på kraftverket sitt. Utbyggeren står selvfølgelig fritt til å selge kraften til den tilbyderen med best pris, men nettutbyggingen er nødt til å skje i regi av HelgelandsKraft. 100 henvendelser Småkraft-teamet som Nersund leder har nok å ta seg til. Per i dag er det om lag 100 potensielle utbyggere som har henvendt seg, og utbyggingspotensialet overstiger en terawatttime, altså mer enn den kraftmengden HK produserer per i dag. Hvor mye av dette potensialet som vi kan realisere avhenger av flere ting, men blant annet av hvor flinke vi er til å samkjøre interessene. Å få til økonomiske spleiselag mellom flere utbyggere som hver for seg utløser tiltak i linjenettet blir en av flere viktige arbeidsoppgaver fremover, sier Torkil Nersund. Småkraft-teamet kan ikke påta seg å gjennomføre detaljerte økonomiske eller tekniske beregninger for en utbygger, men kan henvise til private firma som har kapasitet til slikt. Det første du som elveeier bør gjøre er imidlertid å lese vår håndbok for planlegging, bygging og drift av små kraftverk. Den kan du laste ned på vårt nettsted ( Dessuten kan du henvende deg til oss i småkraftteamet, og til småkraftforeninga, en interesseorganisasjon for de som eier små kraftverk, sier Nersund. KONTAKT: Har du spørsmål knyttet til små kraftverk er du velkommen til å ta kontakt med HelgelandsKrafts småkraft-team. Adresse: HelgelandsKraft, småkraftteam, Industriveien 7, 8657 Mosjøen Telefon: (leder småkraftteam: Torkil Nersund) Telefaks: E-post: smaakraft-team@helgelandskraft.no E-faktura er lettvint HelgelandsKraft startet opp med å tilby E-faktura til sine kunder i oktober 2004, og det strømmer jevnlig på med kunder som velger å benytte denne enkle måten å betale strømregningen på. Men fortsatt er det enkelte som vegrer seg. Dette skyldes trolig at E- faktura fortsatt er relativt nytt, noe som betyr at mange ikke helt har fått med seg hvordan dette kan bestilles og gjennomføres. Velg selv eller bli spurt Å betale regninger som kommer regelmessig med e-faktura er både rimelig, sikkert og, ikke minst, meget praktisk. Det er to måter å knytte seg til E- faktura hos HelgelandsKraft. Du kan logge deg på din nettbank og velge knappen «fakturatilbydere», eller du kan rett og slett svare ja, når du blir spurt om du ønsker E-fakturaavtale. Det blir du hver gang du betaler en faktura fra HelgelandsKraft. Etter å ha oppgitt E-postadresse og et referansenummer (de åtte første numrene i KID'en), er du E-fakturakunde i HK. Det betyr at du ved neste avregning vil få en ferdig utfylt faktura inn på nettbanken i stedet for i din postkasse. Da trenger du bare å trykke ja, for å godkjenne betalingen. 5

6 IKKE BARE STRØM HelglandsKraft har flere formål enn å produsere og selge kraft. Selskapet eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes i HK pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Fjernvarme krever nærhet Terje Olsen overtar nå i høst som daglig ledeler i Mo Fjernvarme, etter Toril Sommerli (innfelt). Det er tre ansatte i selskapet, som per i dag produserer om lag 60 GWh fjernvarme hovedsakelig ut av spillvarme fra Mo Industripark. Siden 1985 er spillvarme fra storindustrien på Mo blitt utnyttet til oppvarming av bygg i byen. Anlegget er blitt gradvis utbygd, og nå står nok en utvidelse for døren. Så lenge kraftprisene og oljeprisen er høg, er det god butikk å drive fjernvarme. Dessuten er fjernvarme meget miljøvennlig, så å utnytte potensialet her på Mo best mulig er viktig, sier nytilsatt daglig leder Terje Olsen. I Norge er Mo Fjernvarme AS det eneste fjernvarmeanlegget som baserer seg helt på utnyttelse av spillenergi. Og denne formen for energiutnyttelse har klare geografiske begrensninger. Fjernvarmeutbygging er dyrt og krever både tilgang til en rimelig energikilde og kort avstand til et konsentrert marked med større bygg med vannbåren varmesystem. Lite av dette kjennetegner Helgeland. Derfor blir nok vårt engasjement begrenset til det som allerede er på gang på Mo samt eventuelt til ytterst marginale prosjekter i Sandnessjøen og Mosjøen, sier administrerende direktør i Helgelands- Kraft, Ove Brattbakk. Helgelandskraft eier 40 prosent av aksjene i Mo Fjernvarme, og begrunner sitt engasjement her både finansielt og industrielt. Vi er med både for å tjene penger og for å utnytte spillvarmeressursene i industriparken til gode for det lokale marked på Mo, sier Brattbakk. Fjernvarme erstatter i stor grad fyring med olje. Dermed spares samfunnet for store utslipp av CO 2, NO x og SO 2. Anlegget på Mo er basert på spillvarme fra røykgass ved Fesil Rana Metall KS og fra kjølevann ved Rautaruukki Profiler AS, samt fyring med CO-rik brenngass/olje i varmesentralen. De fleste større bygg i sentrum av Mo i Rana er tilknyttet nettet til Mo Fjernvarme. Det gjelder for eksempel Moheia fritidspark med badeland, kunstgressbane og idrettshall, Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral og rådhuset. Gjenvunnet energi holder også gågatenettet snø- og isfritt om vinteren. I Mo Industripark mottar blant annet et fiskeoppdrettsanlegg store mengder fjernvarme. Utvider Neste vår ligger det an til en ny stor utvidelse av fjernvarmenettet i Mo. Selfors og Vikaleira er blant bydelene som da får del i varmen fra Mo Industripark. Styret i Mo Fjernvarme har nylig vedtatt utbyggingsplanen, som innebærer en investering på i overkant av 40 millioner kroner. Dermed kan vi tilby fjernvarme til skoler, sykehus og sykehjem, bedrifter og boligblokker i disse områdene, sier Terje Olsen. Mo Fjernvarme produserte i 2003 ca 56 GWh fjernvarme. Av dette var andelen gjenvunnet energi ca 90 prosent. Selskapet har 3 ansatte og leier inn tjenester til drift og vedlikehold samt administrative tjenester. 6

7 Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp, samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv, gjennom utvikling av egne kompetansearbeidsplasser og gjennom medeierskap i selskap utvikler annen industrivirksomhet på Helgeland. Tanken teller mest Gode inntektskilder som Kippermocupen og spilleautomater gjør at MIL fotball kunne overlevd uten sponsorinntekter. Men det betyr svært mye at næringsaktører som HelgelandsKraft setter pris på det vi gjør, sier Øystein Moldrem MIL fotball. MIL fotball engasjerer om lag 400 mennesker, små og store, gutter og jenter, i meningsfull aktivitet. Alle liker å sparke fotball. Noen så godt at de satser svette og timer hver eneste dag, for å bli bedre. Andre mer avdempet som hobbyaktivitet en gang i blant. Men all organisert idrett, enten det er elleveåringer eller førsteelleveren på seniorlaget, trenger penger for å fungere. Og HK bidrar med om lag kroner, som en av tre hovedsponsorer. Det er klart at pengene betyr noe, men vi har altså andre store inntektskilder, og sånn sett er det nesten vel så viktig at HK og andre næringsaktører viser at de setter pris på den innsatsen som gjøres i MIL fotball, ved å bidra, utdyper mangeårig Kippermocup-sjef og allestedsnærværende MIL-mann, Øystein Moldrem. Næringslivet bør skjerpe kravene I tillegg til pengebidrag gir sponsoravtalen MIL tilgang på utstyr og tjenester som kan være relevante i enkelte sammenhenger, som for eksempel sambandsutstyr under storarrangementet Kippermocupen. HelgelandsKraft bidro også med penger da Mosjøhallen skulle bygges. De hundre tusen kronene de bidro med der var kjempeviktige for å få realisert prosjektet, sier Moldrem. Som de fleste andre som driver aktivitet som trenger bidrag fra et aktivt, lokalt næringsliv merker han at kjededannelsene og filialiseringa av lokalt næringsliv gjør det stadig vanskeligere å få innpass hos næringslivet. Jo større kjedene er, jo vanskeligere er det å høste forståelse for at næringslivet har både ansvar for og gevinst av å bidra til lokal aktivitet, sier Moldrem. Han etterlyser også et større engasjement og klarere krav om gjenytelser, fra næringsaktører som inngår sponsoravtaler med lokalt idretts- og kulturliv. Det er klart at kraftlaget og andre lokale næringsaktører oppnår goodwill dersom de bidrar så mye at folk på Helgeland føler at de virkelig er en del av vår hverdag. Det betyr noe for folk Å vokse opp med logoen til lokale næringsaktører på fotballdrakta betyr mye goodwill, men næringsaktørene kan bli flinkere til å utnytte markedsføringseffekten av sponsoravtaler, sier Øystein Moldrem i MIL fotball. som vokser opp, å ha hatt navnet til et lokalt firma på treningsdrakten. Men næringsaktørene er for lite flinke til å utnytte mulighetene dette gir. De burde bruke anledningene som byr seg til bedre markedsføring av seg selv, sier Moldrem. 7

8 KRAFTSKOLEN Hva er elektrisitet? Elektrisk strøm har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. Men hva er det egentlig? I denne serien vil Helgelands- Kraft prøve å dele litt av vår kunnskap med deg. Del VI: Tap, kapasitet og kostnader i kraftnett Vi har tidligere sett på likestrøm og vekselstrøm. Likestrøm kan sammenlignes med ei elv. To steder med ulik spenning (dvs. som har ulikt antall positive og negative ladninger) tilsvarer høydeforskjell i elva. Strømmen som går gjennom en leder skyldes denne forskjellen i spenning, akkurat som vannet i elva renner pga. høydeforskjellen. For vekselstrøm holder ikke en slik sammenligning. Her snus spenningen med jevne mellomrom, slik at strømmen skifter retning. Dette forårsaker et elektro-magnetisk felt. Dersom vi plasserer en ledning i dette feltet, vil det gå en strøm i denne. Dermed kan energi overføres trådløst, vha. feltet. Vi har sett at både likestrøm og vekselstrøm støter på elektrisk motstand. Stoffer med liten motstand, f.eks. metaller, er gode strømledere. I elektrisitetsnettet bruker vi vekselstrøm. Dermed kan vi utnytte elektromagnetiske felt til å transformere til ulike spenningsnivåer, og f.eks. til å drive elektriske motorer. Kraftlinjer og -kabler består av metaller, og er dermed gode strømledere. Men noe elektrisk motstand blir det altså uansett, og denne fører til at en del av energien blir til varme underveis, og dermed går tapt. Dette kalles elektriske tap. Det finnes flere mekanismer som kan gi slike tap, men dette er den viktigste. Jo mindre motstand linjene og kablene har, jo mindre tap. Motstanden avhenger ikke bare av hva slags stoff lederen er laget av, men også av lederens tverrsnitt og lengde. Jo grovere dimensjoner og kortere linjer, jo mindre motstand og tap. Elektriske tap medfører en kostnad for kraftprodusent og nettselskap. Men dersom man bygger grovere eller bedre linjer for å redusere tapene, gir dette også ekstra kostnader. Man forsøker derfor å finne en balanse, slik at de totale kostnadene blir minst mulig. For å få dette til må man anta noe om hvor stor strømmen i linjene kommer til å være i deres «levetid». Det betyr at man må gjette på hvor stort forbruket hos kundene vil bli noen år fram i tid. Tar man i for lite, må man kanskje skifte ut linjene etter noen år, og Arne Brendmo, HelgelandsKraft. tar man i for mye, har man brukt mer penger i nettet enn nødvendig. Når nett først er bygd, må det vedlikeholdes. Feil må rettes etter hvert som de oppstår, og komponenter må skiftes ut når tilstanden blir dårlig. Kostnader forbundet med å bygge, drive og vedlikehold nett, dekkes av nettleien. Denne må alle nettkundene betale for å være tilknyttet nettet. En del av nettleien varierer med forbruket, mens resten er et fast beløp. Dette skyldes at en del av nettkostnadene avhenger av hvor stor strøm som går i nettet (dimensjonering, tap), mens andre kostnader er uavhengig av dette (generelle byggekostnader, vedlikehold, drift). Noen ganger, når en nettutbygging bare kommer noen kunder til gode, dekkes en del av kostnadene direkte av disse kundene. Dette kalles anleggsbidrag. Spør Kundesenteret I denne spalten svarer vi på de spørsmålene som oftest blir stilt til vårt kundesenter. Bør jeg binde kraftprisen idag? Hvis du ønsker forutsigbarhet i forhold til hva du betaler i kraftpris kan det være greit å binde seg til en kraftpris. For de som er «gamblere» kan f.eks. spotpris (markedspris) være aktuelt. Det er vanskelig å gi konkrete anbefalinger i forhold til når du bør binde deg til en kraftpris. CO 2 -avgiften (Kyotoavtalen mhp utslipp av CO 2 ) er en ny faktor som påvirker kraftprisen i år i forhold til foregående år. CO 2 -avgiften er økt fra 7 euro/tonn (januar 05) til 24 euro/tonn (juli 05). Dette har påvirket (økt) kraftprisen. Analyseselskapene prognoserer en ytterligere økning av CO 2-avgiften som igjen vil kunne gi en økning av kraftprisen. Analysene tilsier som sagt økning av kraftprisene utover vinteren, men vi ønsker nok en gang å presisere at det er vanskelig å gi en konkret anbefalning. Kan jeg ta med meg kraftavtalen hvis jeg flytter? Ja, det er ikke noe problem å ta med seg avtalen når en flytter. Husk å gi beskjed om dette når du bestiller strøm til ny bopel eller når du sier opp strømmen der du har bodd tidligere. Adresse: Industrivn Mosjøen KUNDESENTRET MÅLERTELEFON Redaksjon: SENTRALBORD FEILMELDING Arild Markussen Tekst, foto, layout: HA reklame, Mosjøen Trykk: Rønnes Trykk as Opplag: stk REGN MED OSS