nr Natur & miljø Bulletin 3 Skabb slår ut ulv

Transkript

1 mennesker og miljø. Svanen Brustad mot Paradoksal naturboker blir telefon Fiskekasser Dropper Brende klimapolitikk viktigst Populære Henger efter Bannlyser Innhold: nr. 19,2.november organq utgitt av Norges Naturvernforbund mliiø 1. Natur «Olileindustriens tinnsoldater som narkolangere som påstår narkotikaprobleniene.» Eri LIRuM 1IOAXSON, LEDER I NArUR O(. U unoi at de selger dopjbr å løse på Stortinget oppfører seg De store papirprodusentene i Norden dropper miljømerket Svanen. side 4 Sylvia Brustad (Ap) mener den nye regjeringens klimaarbeid går for tregt. side 4 Gamle fiskekasser av isopor blir til hagemøbler, telefondeksier og isolasjon. side 5 Staten oppfordrer kommun ene til aktiv klimapolitikk, men går selv i motsatt retning, mener forsker. side 6 Næringslivet Norge Lakseeksport er kommet lengre i miljøvern enn offentlig sektor, sier Geir Høibye i NHO, side 7 setter hensynet til egen lakseeksport først, og u-landene sist, mener styre medlem i Attac. side 10 Bøker om økologisk mat og natur selger. Populær vitenskap er derimot ikke populært. side 11 & Bulh!till Statens forurensningstilsyn forbudt neste sommer. Arsaken er at de inneholder hormonhermende stoffer. BilpleiL midler forstyrrer hormon ene våre. SFT nekter imidlertid å fortelle hvilke produkter Liv Tayloi m andre, bar brukefor å holde hormonene i ijakk. (Fotofra «One NightAt McC oo!s», coloinbia Egmont,i En rekke bilpleiemidler blir (SFT) nekter imidlertid produsentene. side 5 på at SFT alltid beskytter produkter som skader å fortelle forbrukerne hvilke Naturvernforbundet reagerer bilpleiémidler

2 og Dette -- Reveskabh - Sykdommen Når 2 Natur & miljø Bulletin nr Bedre med Brende? Kjell Magne Bondevik har lovet en solid miljøinnsats fra den nye regjeringen. Å overgå den forrige er neppe noen hekse kunst, men statsministeren har skapt forvent Leder tunger om en offensiv miljøpolitikk det er en lovende start. Regjeringen lover blant annet en mer offensiv klimapolitikk og skal legge frem forslag til nye tiltak for å redusere norske utslipp av klimagasser. De vil forsterke arbeidet med biologisk mangfold, rydde opp i gamle miljøsynder og bekjempe PCI3- forurensning. Dessuten vil regjeringen «vurdere» pet roleums frie om råder fra Lotbten og nordover. Store ord om miljø er ikke noe nytt, men regjeringens platt tbrm inneholdr tiere løfter som trekker i motsatt retning. Blant annet skal eibevilgningene økes, avgiftene på flytrafikken senkes og el-avgiften reduseres. Med valget av Borge Brende har regjeringen imidlertid fått en dyktig politiker, ikke bare en administrator, i Miljøvern departementet. Brende brukte ikke mange dager på å markere seg kraftig med trusler om søks mål for å stanse de radioaktive utslippene fra Sellafield anlegget i England. En sak hvor han utvilsomt har opinionen i ryggen. Men Brende må også ta kampen mot mange i eget parti i kontroversielle saker som gass kraft, Snøhvit og veiutbygginger. Da må ministeren vise at han klarer å oppnå resultater for miljøet. Lykke til! Redaktin Audun Garberg (tlf: ) Penger skal bekjempe ørkenspredning Mer enn I milliard mennesker berøres av ørkendannelse og ørken Det er derfor gledelig, at det nå er internasjonal enighet om at FN og Verdensbanken i felles skap skal være med på å finan siere prosjekter for å stoppe ørkenens fremmarsj i de tørre områdene i Afrika og resten av verden, sier 92-gtuppen til Poli tiken. Det er en sammenslutning av 19 danske utviklings- og miljøorganisasjoner. Gruppen deltok på den femte konferansen i fbrbindelse med FNs konvensjon mot ørkenspred ning. Under konferansen fastslo 176 land som er tilsluttet FN- Offentliggjøringen har na fått uhyggelige konsekvenser, skriver Rainforest.no Den 2. oktober mottok koordinatoren for Green peace i Amazonas, Paulo Adario, dødstrusler over telefon til sitt hjem i Manaus, Brasil. representerer ikke bare en trussel mot mitt liv, men mot alle som jobber for å bevare regnskogen i Amazonas. Det er opplagt at vare avsløringer av ulovlig hogst av mahogni på indianske beskyttede territorier ligger til bunn for truslene, sier Adario. konvensjonen, å sette av flere penger til å bekjempe ørken dannelse. Det var enighet om at midlene i FNs og Verdensbankens globale miljofond, GEF (Global Environment Facility), ikke bare skulle brukes til pro sjekter under de to FN-konven sjonene som omhandler biolog isk mangfold og jordens klima. Konvensjonen om ørken spredning er fra 1996, og fastslår at ørkenspredning må sees i sammenheng med fattigdom, sult og mennesker som flytter fra landtilby. Her hjemme har en rekke nor ske organisasjoner, også Regn skogsfondet, sendt et felles brev til den brasilianske amhass adøren i Norge, Luiz Antonio Jardim Gagliardi, hvor de uttryk ker sin bekymring, og oppfordrer myndighetene i Brasil til å finne Bølgene går høyere Bølgene som slår inn mot Californias klipper og stren der gjør det med stadig større intensitet. Ifølge en under søkelse som er foretatt av National Center for Atmos pheric Research har den gjen nomsnittlige høyden på bølg ene i Stillehavet økt med tretti prosent siden Resul tatene er blitt offentliggjort i tidskriftet Bulletin ofthe American Meteorological Society. Forskerne påviste denne tendensen allerede i årene, men først etter utfor lige analyser av storm, vindkraft og trykk ved havover tlaten er utviklingen endelig blitt bekreftet. Surfeentusi astene kan glede seg. Greenpeace-aktivist truet på livet Greenpeace har nylig offentliggjort foto og video-opptak som av slører storstilt ulovlig hogst i Amazonas regnskogen. Redaksjon: Jens PetterToldnæs (tlf: ), Tone Mikalsen (til : ), Christian Norberg- Schulz (tlf: ) ilatut & mi1j Dulletin Offentliggjøring av videoopptak harfått iihygge!ige ko,,sekvense, de ansvarlige for truslene og stil le dem for retten. Samtidig her organisasjonene brasilianske myndigheter om å sørge for å få stanset den ulovlige hogsten pa indianske territorier. Abonnement: 280/år (privatpersoner). 600/år (bedrifter) Annonser: HS media, tlf: Faks: Utglv.r Norges Naturvernforbund. Web: nr Natur & miljø Bulletin 3 Skabb slår ut ulv En tre millimeter lang midd truer den skandinaviske ulvebestanden. Norske forskere følger reveskabbens utvikling med interesse og bekymring. Lørdag 20. oktober ble en ung ulvetispe funnet utmattet og svært syk under en låve i Närkc i Vårmland. Ulven var hardt an grepet av reveskabb og dette thr te til at svenske myndigheter tok en, for Sverige, uvanlig be slutning ved å avlive dyret. Det er kjent at reveskabb kan rammer ulv. Faren er at sykdommen nå kan slå ut flere dyr. Fra tør kjenner men til at ulv i Sverige har vært hardt angrepet uten at det alltid er mulig å fast sla at skabben er-dødsårsaken i de tilfellene der det er blitt funnet døde dyr. Kan komme til Norge Skandinaviske forskere er be kymret. Reveskabben Ibyer seg inn i en lang rekke trusler mot en dyrebestand som er svært truet. Også i Norge er det påvist et par tilfelle med reveskabb på ulv, men forskerne er mer bekymret nå ettersom flere dyr ser ut til å være angrepet. på ulv har ikke vært noe problem her i landet til nå. Meldingene fra Sverige tyder imidlertid på at et større antall dyr kan være smittet. For en art som står så svakt som ulven er en hver ny dødsfaktor alvorlig, sier forsker I lans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning. Flokkdyr mer utsatt Leder for seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet, Kjell Ilandeland forteller at det ikke finnes mye data om reveskabh i Norge. kom til Norge midt pa syttitallet. Skabben duk Bærekraftig fiskeri ket først opp i Lierne. Vi tror den korn fra Sverige som igjen fikk sykdommen fra Finland og Balti kurn via dyr som kom over Finskebukta på vinteren, sier han. Ifølge Handeland kjenner man til at reveskabh har rammet blant annet rødrev, mår, gaupe, uh tjellrev og grevling her i lan det. Sykdommen kjennetegnes ved høy dødelighet og er trolig svært ubehagelig for dyrene som blir rammet. De mister pelsen og utvikler store sårskorper på huden. det gjelder ulven må vi regne med at denne arten er mer utsatt for smitte ettersom den lever i flokk, sier Handeland. Verst i begynnelsen Likevel er det håp om at ulven etter hvert kan tåle sykdommen, mener Hans Christian Pedersen. Sett fra reveskabb-middens syns punkt er det nemlig ingen fordel at vertsdyret dør. I enhver bestand vil det all tid være en del dyr som klarer seg selv om de er blitt smittet. Vi vet ikke så mye om dette på ulv, men kjenner fenomenet fra blant i v Reveskabb Smittsom viltsykdom som overføres av en tre millimeter lang midd. Sykdommen angriper hovedsakelig rev, men har vist seg også å kunne gå på blant annet gaupe, ulv, mår og fjell rev. Sykdommen er svært ofte dødelig for vertsdyret som mister pelsen og får store skorper i huden. Reveskabb ble første gang påvist i Norge midt på syttitallet, etter at den var påvist i Sverige og Finland ti år tidligere. Trolig kom sykdommen via rev som tok seg over Finske bukta vinterstid. annet rødrev. Der er det som regel om lag halvparten som takler sykdommen i begynnel sen. Etter hvert som det selek teres på disse dyrene, det vil si at de som overlever får valper, stiger dette antallet, sier han. Nord-Norge For første gang i Norge legges det fram en helhetlig gjennomgang av hvordan begrepet «bærekraftig utvikling» defineres for fiskeriene. Det mange opptbtter som et vagt begrep, gir klare retningslinjer for hvordan fiskeripolitikken bor utformes. Ved hjelp av en styringsgruppe pä 10 forskere har utarbeidet en definisjon av bærekraftbegrepet anvendt på fiskeri og vurdert de siste tiars fiskeripolitikk ut fra denne. Fiskerinæringens ressursforvaltning, energiforbruk, maktstruktur og forhold til kystkultiiren analyseres grundig. «DEN ER et vesentlig bidrag til debatten om vår ressursforvaltning, boka som Gunnar Album, Veronica \Viik og Bente Aasjord har skrevet.» Nordlys p lederplass l3oka koster

3 alt tbr sent. Da blir det veldig rart droppet Svanemerket, deriblant Hunsfos fabrikker i Vennesla. kjeft for sin klimapolitikk. Nå regjeringens tempo i klima klimapolitikk. Den nye regjer leggsmeldingen, særlig sett i lys regjering fordi han mente vi kom gang krav om at minst 15 prosent har en rekke papirprodusenter ingen har varslet at de vil legge ger et halvt år på å lage til --Det er uforståelig at de tren EMAS. forteller salgsingeniør arbeidet. Brustad er nyvalgt frak komité frem en tilleggsmelding. 1juni la Ap-regjeringen fram Dessuten stiller man for første sertifisert. Etter at kravene ble skjerpet Stoltenberg-regjeringen fikk mye kritiserer Svlvia Brustad den nye sjonsleder for Arbeiderpartiet i Knut Ardal ved Hunst os. EMAS AUDUN GARBERG av trevirket skal være miljø Det stemmer. Vi bruker nå er en europeisk, frivillig ordning en stortingsmelding om norsk av at Bondevik kritiserte vår som betyr at bedriften selv setter sine miljomål. det blir vanskeligere for for uten dette merket, Nar fabrikker det også høye krav til kunnskap bruke et halvt år pa a legge frem også viktig å få startet behand merking. mest iniljovennlige papirproduk setter sine egne miljomal, stiller fort som mulig. Den forrige regjeringen øn Svanen forteller at det er blant de lingen av klimameldingen så forslaget om å gi CO,-Jri gasskraft Iritak fra ikke el avgi/i? svare il klart pa brukeren å velge miljovennlig At papir er merket med vil ikke at en uav Magnus i Stiftelsen Miljø - Industrien tene. Knut Ardal innrømmer at at regjeringen han er sjef for skal tilleggsinelding. sier Brustad. en utalmodige tbrhold Vi er i til å få iverksatt nasjonale tiltak så snart som mulig. Da er det For For dyrt IIi ordan Jeg stiller Ap seg til Brustad avviser ikke at Arbeider partiet kan komme til å støtte et Kritiske til krav penger. blir disse stoftene forbudt i Stort lbrhruk, ikke minst fra at avgiften er for høy. mennesker og dyr. En rekke av materialet i Norge. rengjøringsprodukter. Neste år vært mulig å gjenvinne dette isolasjon. telefondeksler og hagemøbier fiskekasser til Nå blir gamle Isopor har vært latene av disse. Norge. 1-lormonhermere er stoffer som hundre-tusener i løpet av et ar. maling, lakk og smøreoljer, da munale Renovasjonsselskap til å stenge sitt deponi Iår isopor, samtidig som de oppfordrer alle kjeden har vurdert å kutte ut varer som leveres med isopor. Og produktene. deponier i fylket til å gjøre det emballasje til nye produkter som telefon- og pc-deksler, kontor- samme. leveres til gjenvinning over store finnes gode erstatninger for mal mottaksanlegg for at isopor kan budt, I tillegg til at det ikke Na sørger imidlertid elleve nye Problem for det, ifølge Statens lbrurensnings stemmer at det i hoved ing. lakk og smoreoljer er det også rengjøringsmidlene som ved årsskiftet vil likevel være i salg et halvt år framover. For- om hvilke produkter som er får i stedet sjansen til å tomme oss er det ikke aktuelt å gå ut med produktnavn. Vi må ha av plastemhallasje i Norge. Den innsamlede isoporen fin ett tonn Iiskekasser Ined et til 5000 liter. tillit hos produsentene, sier har mottaksanlegg- Iår i.sopor Selskapet er ansvarlig for å utvikle og organisere innsamling kvernes og komprimeres Iår gjenvinning. På denne maten blir Kolstad. ingen mulighe til å lese på for Odal. levert fisk pa steder som ikke tonn isopor i Norge i året. I år vil brukes det om lag tonn jobbet med homonhermende stof produktene har heller ikke vært Naturvernlbrhundet reagerer på Hva med tillit hos SFT burde jo også ha tillit skal ha en «halv honnør» Iår at for å være særlig radikale i sin eget initiativ som ikke er styrt av EU er derfor positivt. fone havner raskt ut i miljøet via at prisen for å utsette den slags beskyttelse av produsentene, sier Okland mener imidlertid SFT kjemikaliepolitikk. At man tar et PCB-problematikken har vist oss avlopsuettet. Maling, lakk og er riktig at disse stof pleiemidler. har ikke ord på seg Halv honnør ble strammet inn. Da droppet flere av Kravene for å få miljømerket Svanen miljømerket. Nordens største papirprodusenter Kravene for t kunne sette miljømerket Svanen på papir er skjer Dropper miljømerke Stortingets energi- og miljø 4 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 5 pet. Utslipp til luft og vann skal ned, energiforbruket likeså. hengig instans skal lå Iår stor tikk, sier prosjektleder Elisabeth makt til å styre deres miljøpoli sentens forbruk eller utslipp. Dette er ikke godt nok for en Iårbruker. Skal de velge et papir med lavt AOX- eller lavt COD slik forslag, men mener det vik tigste er å komme i gang med til sket a innlåre et system for hanilliljtnnerkt t Svanen. utslipp, spor Magnus. hos den som gjør innkjøp. at papiret blir merket med produ dukt med Svanen. mens andre Papirfabrikker kan merke ett pro Naværende regjering vil frem deler av produksjonen ikke er skynde innfåringen av slik han når EU inntårer kvotehandel. del. Et aktuelt tidspunkt er 2005, del med utslippskvoter fra på a gå gjennom dette. det enna. Vi ma bruke litt mer tid tak for a redusere utslippene. eksempel kan dette bety EMAS er bedre, Ibrdi den dekker hele tåbrikkens produksjon. kurranselovene. De har derfbr bedt Konkurrensverket se nær å være miljovennlig ma betale en avgift. Det blir jo adskillige produksjonen, men har en viss tbrstaelse for at industrien synes dukt, sier Knut Ardal. 1Jan viser mikse Iår å tilfredstille ett pro miljomerket. Hunslbs mener også til at Svanemerket koster at det er Iållt mulig å merke hele miljømerket strider mot kon tror papirindustriens boikott av mere på saken. Man Vi Elisabeth Magnus fremhever Finske miljøorganisasjoner ser negativt på at man for kan ikke bare trikse og dreier seg om nonylfenoler. oktylfonoler og de såkalte etoksi Hemmeligholder kjent som isopor, til et avhills problem. Isopor bestar av 98 pro kan påvirke hormonhalansen hos egenskaper er stoffene mye brukt disse stofti.ne blir mi forbudt. Det nuar omfatter imidlertid ikke i bilpleiemidler, maling, lakk og Ikke maling og lakk Forbudet, som gjelder fra 1. ja vanskelig å gjenvinne. ekspandert polystyren, bedre oppdrettsnæringen. har fått sent luft, og tidligere har det ikke Lav vekt og stort volum gjør På grunn av sine tekniske N&M_Bulletin Bulletin N&M deler av landet. l a denne maten blir brukte fiskekasser og ty tilsyn (SFT), ikke er utviklet gjoringsprodukter som blir Iår- Får tømme hyllene Kolstad i SF1. sak er bilpleiemidler og ren Det gode nok alternativer for disse havner raskest ut i miljøet, sier Bilplciemidlene som blir forbudt fiskeeksportører -- l roblernene utstyr, isolasjon og hagemobler. seksjonssjef Anne (irethe Romsdalshalvøyas Interkoin pa kontinentet opplever norske avfall illustreres ved at Coop med isopor sjef Eirik Odal i Plastretur. emballasjen, sier informasjons fiskeeksportører at de ikke Iår lige kjemikaliene. Produsentene av de skadelige For hyllene sine. brukere som ønsker opplysninger med hjelp fra SFT. Forhandlerne miljøskadelige kan ikke regne forbrukerne? at SFT alltid Ibkuserer på tillit hos produsentene av skadelige kjemikalier. Organisasjonen har får å få innsyn i hvem som produ serer de miljoskadeligc stotkne pakningen for å unngå de skade hudt. Forbrukerne har derfor fer i mange ar. og kjempet hardt og i hvilke produkter de finnes. vi samle inn om lag en tredjedel a dette. Malet er å komme opp i Totalt 60 prosent i løpet av kort tid, sier med de stoffene som nå blir for forpliktet til å merke emhallasjen volum pa liter redusert miljøgifikonsulent Tom Erik Okland i Naturvernforhuridet. hos den vanlige forbruker. Det ponerende at det nye forbudet myndighetene tar et eget initiativ får de ikke ved en ensidig bare rammer rengjorings- og bil «regninger» er høy, sier han. Ifølge Okland er det lite im i forhold til hormonhermere. Norge Det også i miljøet for eller senere. smøreoljer havner imidlertid

4 .\ Staten S - Vi.._ - ir Kommuner Sammenslutninger Jeg A Næringslivet I Der -. Men Staten 6 Natur&miljøBulletin. Is, TONE MIKALSEN Under et delseminar om lokal klimapolitikk på Synergi2l i Stavanger, pekte Kyrre (iroven på det paradoksale i at sentrale myndigheter stimulerer kom munene til å lage lokale klimaplaner samtidig som den statlige politikken fører til økte klima gassutslipp. gir doble slyrings signaler med sine oppfordringer om kommunal klimaplanlegging kombinert med en lite miljøvennlig energi- og samferdsels politikk, sier (iroven. Vestlandslbrsking studerer klimaplanprosesser i inn- og utland. Under Synergi2l viste Groven til at det i Norge foregår energi- og/eller klimaplanleg ging i til sammen 64 kommuner og 13 fylker. Det er store varia sjoner kommunene imellom, når det gjelder deltakelse og hvor forpliktende planene er lagt opp. aner også konturene av ulik politikk på kommunalt og statlig nivå, både når det gjelder problemforståelse, amhisj ons nivå og virkemidler, sier (iroven. Høye klimamàl Han lårteller at enkelte kom muner vedtar klimamål som er mer ambisiose enn den statlige Y N E R G I 2 I nr Klimasatsing i det blå,inw.j, ,waø,n pft$*øfl aø$ii...au1nhø11.ihsiwmum 0 ø gssui n.auit1hhhhhhh1unnø11 II 0 ftj e..»jss..-n-_.a I e ai_i- SN iii 0 :: å L LJ!flfl!fl!W!tt!!!fl!!!!!h;;; r rt 4.1 politikken. Et eksempel på det er Bergen kommune. De vedtok for en tid tilbake å redusere CO,-ut slippet med 20 prosent. har urealistisk høye klimamål, noe jeg synes er et interessant fenomen, sier Groven. I {an mener at felles for klimapolitikken både i kommuner og stat er imidlertid at det er ensidig fokus på utslipp og utslipps reduksj oner, mens forebyggende tiltak for å mote etfektene av framtidige klimaendrmnger ikke blir nevnt.. av kom muner arbeider for a påvirke det internasjonale klimaregi met, og de hopper på bukk over det stat lige beslutningsnivået, påstår han.._-a t...aa -. S oit har lite nmii/omeimnlig en eigi og sanifi I (Lselspollhikk, inenerfor.s l er Kmrre Graven /i æm I i stlands/ors l nio,ç. oppfordrer kommunene til god klimapolitikk. Selv går de i motsatt retning, hevder forsker. Klimalliansen Et eksempel pa det er Klimaalliansen, som er et samarbeid mellom urbefolkning i Ama zonas og nesten 1000 kommuner over hele Europa. De timngerer som pressgruppe i de interna sjonale klimaforhandlingene. Medlemskommunene har som mål å halverec0 2-utslippene per innbygger innen 2010 i forhold til 1987-nivå. Et tilsvarende ek sempel på at kommuner søker sammen pa tvers av landegrenser i arbeidet for reduserte klima gassutslipp, er kampanjen Cities for Climate Proteetion. Denne sammenslutningen omfatter nes ten 500 kommuner verden over, deriblant Kristiansand og Oslo. Dette er eksempler på at kommunene opptrer som sjøl stendige politiske aktører også på den internasjonale arenaen, og foyer seg ikke umiddelbart etter nasjonale klimamal. sier Kyrre Groven. I I mi Kommunene nr S Y N E R G I 2 I Natur&miljøBulletin 7 er miljøsinker Bare en av ti repre sentanter på Synergi2l var fra næringslivet. kommet lengre i miljovern enn TONE MIKALSEN Vi er offentlig sektor, sier Geir Høibye i NHO. Hoibye er tågsjef i miljoadel ingen i Næringslivets Iloved organisasjon. er kommet langt i miljovern fordi de tidlig har måttet ta ansvar for sine ut slipp, nu er turen kommet til de mange mindre kildene i offentlig sektor, hevder Hoibye. Han mener at det er ollåntlig sektor som har mest å lære av nterings livet, ikke omvendt. tillegg er Synergi2l rettet mer mot kommunene enn nær ingslivet, tilfoyer han. Da verdens statsledere i 1992 oppfordret alle lokalsamfunn til å utvikle en lokal Agenda 21, ga de kommunen hovedansvar for å sette i gang denne prosessen. Men samtidig ble det under- Stil savner et lovverk fra kom munen hvor det stilles krav til næringslivet med konkrete klimamål, fortsatte Stromo. Telenor er nemlig en av bedriftene som har proklamert at de ønsker en miljovennlig profil og går blant annet inn Iår å redu sere CO,-utslippene. være miljovennlig fører til at vi sparer penger, og blir mer Synergi 21 var retter mer mot koinnmn ene eiiii næringslivet, mener næringslivet. streket at det skulle skje i samar beid med frivillige organisasjon er og næringsliv. Egen klasse Et eksempel pa at kommunene henger etter kom fram under utdelingen av prisen Iår beste miljørapportering. ble 350 bedritter vur dert, og bare noen få var fra kom munal sektor, opplyser Hoibye. Som resultat av dette kan det bli egen klasse for offentlig sek tor neste år. miljøkrav til næringslivet Oppfordringen kommer fra miljørådgiver i Telenor, Ellen-Birgitte Strømo. Forsker Kyrre Grove,,. kostnadseffektive. I tillegg får vi et godt omdomme utad ved a ta samlånnsansvar. Og nettopp samfunnsansvar bor flere andre Kan samarbeide Kommunene er i gang med å lage planer for mil josatsing, men er ikke kommet like langt i å gjennomfore dem. Det er blant annet hillt mulig å satse pa miljo vennlige leverandorer. Langt tiere ville kommet til Synergi 21, om dette var et attraktivt marked innen bygg. transportmidler, kontorutstyr og lignende innkjøp som denne sektoren stod for, sier Høibye. Eagsjefen vil understreke at offentlig og privat sektor ogsa bedrifler også ta, sier Stromo. I lan var skuffet over den labre deltakelsen fra næringslivet pa Synergi2l. Kyrre Groven fra Vestlands forskning reagerer ogsa på at kommunen ikke stiller storre mi1jokra til næringslivet. pa statlig niva, og da tenker jeg pa Miljøverndeparte mentet, stilles det jo krav. Eor eksempel har de satt krav til pro sessindustrien om dramatisk reduksjon av fluorider, noe jeg anser som et vellykket krav, sier Kyrre Groven fra Vestlands forskning. kan samarbeide nært. Det gjør en får eksempel pa avfallsomradet der det er inngatt ataler mellom næringslivet og myndighetene om innsamling av en lang rekke rastoffer som ellers ville havnet pa fyllingen, sier lløibye som avslutningsvis vil papeke at det er praktisk miljo samarbeid lokalt, og ikke delta kelse på motiveringskonferanse som er det viktige. Hjemmeseier Synergiprisen 2001 gikk til Stavanger og Stiftelsen Grønn by. Miljoheimevernet og kom munen har statt i spissen får prosjektet Lokal Agenda 21, og gjennom dette arbeidet har Stavanger oppnadd «resultatrikt samarbeid pa tvers av aktorgrupper», skrev juryen i sin begrunnelse. Grønn by samler over 100 bedrifter. «Tiltak som sykling til jobb viser vilje til bærekraft i praksis», mente juryen. Flere utbyggmngsprosjekter har ogsa vist at kommunen tar glohale klimauttårdringer pa alvor tillåyde juryen.

5 desentralisere oppgaver og myn oppgaver. Regjeringen ønsker å forening. like lett a verdseite i kroner og øre, men har stor betydning tbr for framtidige generasjoners vel 1 stortmgsmeldinva gis kom Natur- og frilufisverdier er ikke skjelv og orkaner, skriver miljø sektoren overlores oppgaver som kloden ilom, jord DANIELLE Ips - Det 1okt), kulturmimmevern, Irilutis i en kommune er det ofte tette kan lure til at politiker kunnskap og tårslaelse for opp forurensning (støy, lbrsopling, omrader, blant annet innen, haper ogsa at det vil bli lagt fram mener at kommuner ma samar beide mer seg nnelloni. iralforhund. mener at deleger hjelp fra det internasjonale sam Kostnadene av katastrolëne pa mener, sier han. saker, undrer Nyho som ogsa er og staten, sier Nyho som ogsa I 950-tallet og 47 pa I 970-tallet. pa naturen, at dens evne til å beskytte oss mot forstyrrelser. i redusert, sier hun. statlig niva. men hvem skal institute. I lendelsene var av en bestemme hva som er nasjonale petansen i kom mene. miljoregnskap for innhyggerne demokratiet, og er den beste muligheten vi har får a løfte ingen av ansvar er bra tør lokal mer liberal politikk pa mange trykker. Delte er en unik mulig het for lag og organisasjoner til a Worldwatch mener økningen av Forsker Jmet Ahraniovitz ved reduksjon av naturkatastrofer, går det fram av gjentilling av vatomrader og de FN døpte det for Det internasjonale tiåret for 1990-tallet ble naturkatastrofenes tiår selv om 1990 tallet er anslatt til ufattelige Storeh. lokalsamfunn. Na ma alle som Den ma spres pa flere personer og etater. cll ligering civ miljø men det kan bli en bedre formg av hvor motorene skal starte og I lun nevner blant annet en hverandre, sier Storelv. Delegeringen av ansvar til kommunene vil skje gradvis fra stoppe. Jeg liker ikke ordet libe stortingsmeldingen kan bli en iniljøarheidet pa et nytt nivå. grupper kan komme i dialog med Kommunenes Sentralforbund tror miljøarbeidet har godt av at kommunene 1990-tallet naturkatastrofenes utta /% får mer ansvar for naturverdiene. Det tror Nå pr. dag: kr 25, pengemakta. ikke Turistforeningen. De frykter innbyggernes irivsel og helse og terd. Det kan hely at utbygging blant annet stimulere til okt dighet til kommunene innen og inngrep som ødelegger natur lett får gjeil ioirislag i iiwrings fersk rapport. Nybo i Den Norske Turist svake kommuner, sier Jan Olav omrader og naturomrader. Nyho gjør oppmerksom pa at verntenkeboksen Worldvatch niunene større ans\lr til å løse hand mellom iiinhyggerne. miljovern og landbruk. Del vil 8 Natur & miljø Bulletin nr må alle ta ansvar det $6 større katastrofer pa jord gerne, mener de. Pa miljø gaver innen dette hos innbvg Bulletin N&M TONE MIKALSEN KNIGHT deriblant I løpet av disse ti arene skjedde slik størrelsesorden at (le krede Steinar Storeh som er spesial usikker pa den miljøfaglige kom er glad saker av nasjo vilttbraltnmg. hytteulhygging, scooler og ro Nyho tror at konsekvensen av Mer scooter reiser i frykt tor hva naboen ne ikke tør ta upopuliure avlo Jeg nal verdi fortsatt skal avgjøres pa Kompetansen inn økes. Jeg Vil løfte miljøarbeidet funnet. Til sammenligning var det kun 20 tilsvarende katastrofer pa konsulent i Kommunenes Sen tiår tallet og 15 ganger mer enn nesket har ødelagt økosystemene nilliarder kroner. Det er naturkatastrotèr skyldes at men lorm av katastrolår. er kraftig ila, komotzou ni nok koimtp - Innbyggerne Kompetanse 1950 tallet, ifålge instituttet. Vi har endret så dramatisk har kommunen Kan mer liberal oppgave! Jårc til en Jeg i et lokal nom samarbeid mellom etatene de seneste årene. lin kan alltids ha bruk får mer kunnskap, men bryr seg om hvordan morgen dagen skal se ut ta ansvar, ikke bare kommunen, papeker ta del i utviklingen av sitt eget fem ganger mer enn pa gar utover tusenvis av mennesker slar tilbake pa odeleggende vis. Asia er den verdensdelen som har blitt hardest rammet. Storm, ansvarliggjøring, sier Steinar Storelv. flom ogjordskjelv kommer jevn lig til denne verdensdelen og det i lblketeiie omrader. ralisering. Jeg vil heller kalle det scooterpolitikk? Spesialkonsuk nt i Kommunenes Sentralforbund, Steinar Storelv mener at delegeringen av ansvar er bra for lokaldemnokratiet. samfunn vet hest hvor skoen opparbeidet seg blant annet gjen tanse til ci ta på seg a,,svaref Har kompetanse dette er en fin sjanse til at ulike stahilisering a det globale klimaet som arsaker til at naturen lederen sitter pa all kompetanse. det ikke er ideelt at miljovern dring av retninger pa elvelop. scooterniotorene blir slatt av, Spesialkonsulenten mener at tror ikke at sno flt (Statens vegvesen). (dobie priser for biler over 3,5 tonn) I Trondheim sliter piggdekkene opp over tonn astalt fra vegbanen hver se song. Dette tilsvarer mer enn et halv me ter tykt lag asfaltstov over hele Lerkendal stadion. Malinger viser at støvproblem ene kommer straks piggdekkene settes pa. Nivaet er tor høyt i forhold til naslo nale krav og direktiver fra EU. DETTYNGSTE STOVET ER SYNLIG Snøen blir skitten, det er skilt i vegkanten, på fortau og hus. Skitt og støv gar utover trivselen. Det fineste støvet holder seg svevende i lutta lenge. Det bestar av orsma partikler som trekkes ned i lungene nar vi puster. Dette kan tore til helseskader for 101k i de tettest trafikerte omradene, særlig tor mennesker med astma, hjerte- og lunge sykdommer. straks NOE MÀTTE GJORESI Piggdekkgebyret i Trondheim fra 1. no vember er et tiltak tor sunnere luft og en renere og triveligere by. Ordningen gjelder tor all kjøring med piggdekk hele se songen du er innenfor grensene til Trondheim kommune. Vi ber alle som kjører bil i Trondheim kommune seriøst vurdere å gå over til alterna piggfrie vinterdekk, det gebyrfrie tivet. BESTILL OBLAT NÅl Dersom du likevel har bestemt deg tor 0 fortsette med piggdekk, bor du snarest skaffe deg oblat. For a ta ars- eller ma nedsoblat mo du: 1) Bestille oblat. 2) Be tale giroen straks du har tatt den tilsendt (Først da blir oblaten postlagt.) Bestillingskupong finner du i brosjyren «Frisk lutt i byen som alle husstander i Trondheim og nabokommunene har tått posten. Dersom du ikke har kupongen, kan du bestille hos Trondheim parkering: Tlf Telefaks E-post: parkering.postmottak@ trond heim.kommune.no Besøksadresse: Erling Skakkes gi. 40 Postadresse: Trondheim kommune. Trondheim parkering, 7004 Trondheim Generelle spørsmal om piggdekkgebyr i Trondheim: TIf Sporsmal om returordningen: Kjøring med piggdekk fører hver vinter til dårlig og helseskadelig luft i Trondheim. Straks piggdekkene settes på, begynner sløvproblemene. fjivaet av svevestøv ligger høyt overde nasjonale grenser som er satt. I kampen for et ounnere og tr;veligere miijo innføres det fra 1. november2001 piggdekk gebyr i hele Trondheim. Malet er atso prosent av trondheims trafikken skal være piggfri. Så snart målet er nådd, faller piggdekkgebyret bort. Trondheim kommune dekk (inntil kr250, pr. 4 stk.) fram til 1. mai Gielder kun deg som bor i Trondheim kommune. fleturordning for gamle piggdekk: - FRISK LUFT I BYEN i nesen, munnen, halsen og lungene a1tstøv tieçi dre pr. år: kr 1000, pr. mnd.: kr 350, Piggdekkgebyr i Trondheim fra 1. november 2001

6 - Norge Tvert Nettopp Med De både Typiske -- Denne En -. Populærvitenskapelmge -- Jo Først 10 Natur & miljø Bulletin nr oss selv, så u-landene Norsk WTO-politikk setter vår egen lakseeksport først og hensynet til u-landene sist, sier styremedlem Bente Aasjord i Attac. AIJDIJN GARBERG Verdens handelsorganisasjon (WTO) møtes i Qatars hovedstad Doha 9. til 13 november. Dette er tbrste ministerkonftranse etter det stormftille møtet i Seattle i Den nye regjeringen har enna ikke bestemt Norges posisjon i forhandlingene, men det blir neppe store endringer i WTO politikken. Hensynet til u-iand Vi vil hygge videre pa enig heten da Jagland holdt sin rede gjørelse lor Stortinget I. juni, IPs ANDRÉS CANIZÅLEZ - En delegasjon fra Veneiuelas nasjonalfbrsamling besøkte nylig delstaten Amazonas som ligger i den sørlige delen av landet mot grensen til Colomhia og Brasil Der oppdaget de at guligravere fremdeles arbeidet i tre nasjonalparker selv om denne irksom heten er ulovlig. lorteller radgiver Alex Winther i Utenriksdepartementet. I lensynet til u land er el av (le viktigste inalene tor norsk WTO politikk, sa Jagland i sin rede gjørelse. imot, mener Bente Aasjord, styremedlem i Attae Norge. deler stort sett rike lands posisjoner, sier Aasjord. 1 lun viser til at Norge blant annet er en drivkratt fbr frihandel av fisk. Ved å sette samme regler for fisk som lbr indnstrivarer, kan man ikke begrense handelen av hensyn til for eksempel matlorsyning, lokalsamfunn og nsiljo. Loven fra 1959 var ment å skulle beskytte den sarhare naturen i dette omradet mot utviiming av gull. i anlegg Bade ollenlhge og uoffisielle rapporter gar ut pa at minst 12 anlegg for mineralutvinning er i drift. Hit kommer arbeidere fra bade Brasil, (olomhia og Venezuela. ved å ta slike hen syn har norsk tiskermnæring blitt det den er i dag. Norge vil altså nekte India en slik utvikling. Det er en markert dremning av norsk ulenriks- og utviklingspolitikk ovenfor den tredje verden, mener Aasj ord. Arsaken er ifulge Aasjord (le ekspansive planene tbr norsk lakseeksport. lier er u-land med en voksende iniddelklasse blitt et attraktivt marked. Bare i [ndia er middelklassen like stor som hele LU-markedet. Ønsket om friliandel på fisk er i konflikt med hensynet til fiskere i sør. Det truer deres mat torsyn ing, mulighet tbr arbeid og lokalsamfunn. Ekko Under VvTO møtet i Qatar ønsker Norge og andre industriland å diskutere frihandel pa en rekke nye omrader, blant annet investe Ulovlig guligraving i Amazonas ARACAS: Gullgraverne vender tilbake til Amazonas-delen av Venezuela, hvor det ble forbudt å grave ut gull i I{aIvnilinn Men selv om myndighetene mi er klar over problemet, har det så langt ikke blitt Ibretatt noen arrestasjoner. Ithlge Diågenes Palau. tals person for delstatsmyndighetene i Amazonas, har rundt mai av naturparker i regionen blitt ødelagt som flilge av gull gravin en. Delstatn Amazonas dekker kvadratkilometer, eller nærmere 20 prosent av Vene zuelas territorium. I dette store omradet bor det kun mennesker, de fleste urfblk. ringer. Et heø sporsmal er om man skal ha mulighet til a regu ]ere utenlandske investeringer i naturressurser. en invesleringsavtale i WTO oker sjansen lbr at kravet om markedsadgang møtes med krav om adgang til kyststatenes fiskeressurser. På denne måten kan WTO og frihandel pa fisk undergrave kyststatenes suveren itet over fiskeressursene i nord og sør, sier Aasjord. U-landene, blant annet grup pen av minst utviklede land, har hele tiden motsatt seg nye for handlingsrunder med nye tema. vil fbrst evaluere og justere de eksisterende avtalene, fordi de fungerer urettferdig for u-landene. Dette har de rike landene inkludert Norge igno rert, sier Aasjord. I Diamanter Det er i første rekke gull man kan finne i disse traktene, men også diamanter. Urbefolkningen er de flirste som lider ved at naturen blir ødelagt. Bruk av kvikksolv til a vaske ut gullet, forurenser elvene. Kvikksølvet har ogsa skadet helsa til urbefblkningen, og det er oppdaget flere tilfeller av kvikksølvibrgiftning. I november: november: november november: Biobrensel-dagene. Britannia Konferanse om etikk og natur- Emballasjedagene Seminar om Bærekraftig Hotel Trondheim. forvaltning.erkebispe-gården Ciarion Oslo Airport Hotel. utvikling ved Rolf Edberg, Arr: Norsk Bioenergiforening. i Trondheim. Arr: Den norske emballasje- Voksenåsen i Oslo. TIf: Arr: Fylkessmennene i Trønde- forening. Arr: Edbergstiftelsen. Karlstads lag og biskopen i Nidaros. Tlf: nr Natur & miljø Bulletin il Nordmenn elsker naturbøker Ann Cathrin Narvik Nilsen viser her et eksemplar avpraktboka om Joti,nhei,nen. (Foto: Christian E. Norberg- ScIiulz.) øklologisk mat, praktverk, og felthånd bøker er det man bør satse på for å selge natur- og miljøbøker i Norge i år. En kjendis på omslaget øker sjansen for suksess. Nordmettns appetitt på natur- og miljohoker er det ingenting i veien med, ifølge ibrleggere og bokhandlere. Likevel varierer menyen fra ar til ar. Denne høsten ser økologisk mat ut til a falle i smak. miliobøker er ikke det som selger hest akkurat nt. Bøker om okologisk landbruk går imidlertid bra, sier Ann Cathrin Norvik Nilsen hos Norges største bokhandel. Tanum Libris, pa Karl Johan i Oslo. Itblge Norvik Nilsen er det ikke nødvendigvis smabrukere som kjøper okologiske land bruksboker. men hageeiere som ønsker å dyrke litt grønnsaker selv. pa en miljomessig forsvar lig mate. Nar det gjelder klassiske on turhoker med flotte bilder er dette noe vi aldri blir lei av. Særlig praktboker nied bilder fra vart eget land, itblge Norvik Nilsen. typen bøker er helt safu. Likevel ser vi noen foran dringer. I utgangspunktet er dette dyre bøker med malgruppe 50-t-. Jotunheimboka til [3ård Løken og Erlend Loe sprengte disse grensene ved at den fenget hos et mye yngre publikum. Disse kjøper vanligvis bare guider og fblthandboker, sier hun. Fokus på bestselgere At forfattere i fokus, som Erlend Loe, selger godt er noe fbrlagene merker seg. Om enn ikke alltid i positiv forstand. Landhrnksfor laget er Norges største utgiver av jakt og fiskelitleratur, og gir i tillegg ut en rekke andre natur relaterte bøker hvert år. Forlaget føler at de ma fot følge t itlene sine fra trykkeriet og til kunden tbr a Et solgt kvalitetsutgivelser som ikke har en kjent opp havsmann. Den politiske tautrekkingen i Senatet i USA intensiveres over oljeboring i naturpark i Alaska. President George W Bush og flere arhe idstakerorganisasj oner vil ha saken høyere opp pa (len politiske dagsorden etter angrep et pa USA Il. september. Saken hevdes å være av stor betydning for nasjonens sikkerhet. Ifølge llushs energiplan er boring etter olje et ledd i å gjøre USA mindre avhengig av olje import. I begynnelsen av august vedtok Representantenes I Jus, der republikanerne har flertall, en energilov som ga grønt lys for en viss oijehormg i nasjonal kjent forfatter med en darlig bok selger ofte bra. En god faghok av en ukjent fbrthtter er det derimot ikke like lett a Ei solgt. For hokhransen er det et tankekors at vi er blitt sa hest selgertbkusert, sier (junnar I-{øyas i l.andhrukstorlaget. Forlaget har satset pa å styrke sin posisjon innen jakt og fiske de senere arene i tillegg til sine mer prograinfbrpliktede utgiv elser pa landbrukssiden: Vil ikke ha vitenskap Ilos Cappelen har forlaget lagt vekt på nordmenns interesse for rene fliktabøker. og det satses mye pa oppslagsverk, handbøker og guider. Fugleguider, soppbøker og andre typer handboker til bruk i naturen slar godt an i markedet, sier Kan Skodvin til N&M I3ulletin. Forlaget merker seg ogsa at nordmenn ikke har særlig inter esse for populærvitenskap. bøker er har hatt en klart fhllende ten dens. Dette er litt pussig fordi det stemmer (larlig med trendene vi ser i andre land. Ute i Europa er det nok en litt annen tradisjon fbr vitenskap generelt, og trolig speiler salget noe av dette, sier Skodvin. I parken. Vedtaket møtte sterk motstand fra mniljovernere og demokrater i Senatet. Na har llush kommet med en sterk opplbrdring om a vedta energiplanen som apner tor oljeboring i det omstnidte omradet. Ifølge I3ush ville oljeboringen i Alaska redusere USAs avhengig het av olje fra Midtosten. USA importerer 60 prosent av oljetår bruket mot 47 prosent for ti år siden. mindre avhengige vi er av å importere raolje jo tryggere vil vi ære, sa Bush. Mange higorganiserte stotter planen om oljeboring. deriblant Teainsteres (Transportarheider foremngen). I

7 turismens svope? Italia rundt rensningskilder. Rundtiiren ble påbegynt i Portofino i det Ligur bedring i badevannet fra i fjor. sokelsen? Er det ikke sånn at de tbrurensning som legger press på c;oletui Verdes kampanje gir en Badeparadis steder. lier vil gjestene mote Det store blå under lupen 0101 Oslo Natur & miljø Bulletin Returadresse: A-BLAD varig adresseendring Ettersendes ikke ved 12 Natur & miljø Bulletin nr rantert å oppleve rent, krystall klart dykkevann. Dette kommer det siste året. Goletta Wrdc, en særdeles popu lær miljøkampanje i regi av den italienske naturvernorganisa sjonen Legambiente. boere som planlegger sydentur. Undersøkelser viser at kvaliteten på kene Toscana eller Sardinia er det bare å hoppe trygt uli det En to-master-skute og en damp bat tia arhundreskiftet kartlegger Middelhavetfortsetter å glitre asurblâtt, også ved den italienske Rivierae,. (Foto: christian E. Norberg- ScIiulz.) sjøvannet i Italia er blitt bedre i løpet av En god nyhet til alle solhungrige nord hvis man legger trieii til fyl skum-mende havet: man er ga frem av den seksiende utgaven av Bulletin N&M CHRISTIAN E. NORBERG-SCHULZ områder. De er på jakt etter alt som forstyrrer kysthavets bal menneskeskapte miljogifier, in dustriutslipp, olje og andre tbru som ligger pa sjobunnen eller som driver i land på badeplasser, hver sommer tilstanden ved mer munninger og marine verne enn 450 strender, i tillegg til clv anse: plastposer, flasker og avfall avsluttet to maneder etter. Den hakterie- erdier i badevannet. over åtte tusen kilometer. tilhakelagte strekningen var pa som ble tati viste godkjente iske hav i begynnelsen av juli og Nesten 85 prosent av prøvene eringen. Darligst ut av det kom mer Lazio (kysten utenfor hoved staden Roma), Sicilia og de sør Sommerens kampanje omfattet ytterligere to interessante miljø tiltak. I hver havn eller stoppested ble det utdelt informasjon der turistene tbirades å sanke 20 prosent fra år Mens Det er en forbedring på hele Toscana og Sardinias solfylte strender kvalifiserer til toppkarakter, ender turistmagneten Rimini befinner seg) pa en til Emilia Romagna (der blant annet ging av strandsonene, på lokalt mende ilfeller av illegal utbyg fredsstillende femteplass i vurd Ibrekommer det mange skjem ofte vakker og gudsbenadet natur ble det likevel registrert en lbr monstre. Også i disse områdene folkemunne definert øko ligste lkene. Til tross br en økologiske hotell fbrbruk, økologisk mat og kilde sortering. av seg hverdagens stress og mas. Selv om det stedvis oppdages godt hevart hemmelighet slik at idyllen forskånes for masse hoteller å finne ed noen firie nismer som er en viktig hestand del av havbunnens mangfold. skjell, sjostjerner og andre orga Endelig blir såkalte okologiske pekepinn pa hxilke sandstrender slike løsninger som lavt energi malene nar hensikten er å skylle delhavet å glitre i asurblatt. Men hva blir konsekvensene til under i Italia som er de beste reise helst foretrekker at det forblir cmi som oppdager et hadeparadis det marine miljø, fortsetter Mid Boks 342 Sentrum