Innhold 1. Innledning Landsmøtet Rådet Styret og arbeidsutvalget Ansatte Politisk arbeid og kampanjer...

Transkript

1 Årsmelding Regnskap 2014 Revisors beretning Styrets årsberetning 2014

2 Innhold 1. Innledning Landsmøtet Rådet Styret og arbeidsutvalget Ansatte Politisk arbeid og kampanjer Den politiske utviklingen Satsningsområde: Skal EU bestemme over Norge? Forsvar av faglige rettigheter Samferdsel Helse og velferd Nordområdene, energi- og miljøpolitikk Distriktspolitikk og primærnæringer EUs utvikling og konsekvenser for Norge Konsekvenser av EUs krisepolitikk Internasjonal solidaritet Schengen Organisasjonsarbeid Kontingentinnkreving og medlemstall Status organisasjonen, verving og organisasjonsarbeid Alliansearbeid Studentarbeid Kvinnepolitisk organisasjonsarbeid Internasjonalt arbeid og europeiske allianser Økonomiarbeid Statlig støtte Gavegiro Annet økonomiarbeid Kontingentinnkreving Kampfond Informasjons- og utredningsarbeidet Infoarbeid generelt Mediearbeidet generelt Standpunkt Skriftserien Vett Hjemmesider og sosiale medier Publikasjoner Løpesedler, plakater og annen grafisk produksjon Nyhetsbrev Likestillingssituasjonen i Nei til EU Utvalg og nettverk Faglig utvalg Kvinnepolitisk utvalg Internasjonalt utvalg Utdanningspolitisk utvalg Fiskeripolitisk nettverk Landbrukspolitisk nettverk Studentutvalget

3 evalueringsgruppe Kampanjeutvalg EØS Tilrådingsgruppe æresmedlemskap Valgkomité Kontrollkomité

4 1. Innledning Dette er styrets årsmelding til landsmøtet. Årsmeldingen omfatter aktiviteten i Nei til EU sentralt i perioden siden siste landsmøte november Årsmeldingen ble vedtatt på styremøte 23. oktober Landsmøtet Landsmøtet 2014 ble gjennomført på Hotell Bristol i Oslo november Det var 234 delegater, gjester og ansatte til stede. Det ble vedtatt en arbeidsplan for med følgende satsingsområder for 2015: Skal EU bestemme over Norge? I tillegg var følgende områder for kunnskapsutvikling og beredskap prioritert: Forsvar av faglige rettigheter, Samferdsel, Helse og velferd, Utdanning og forskning, Nordområdene, energi- og miljøpolitikk, Distriktspolitikk og primærnæringer, EUs utvikling og konsekvenser for Norge, Konsekvenser av EUs krisepolitikk, Internasjonal solidaritet og Schengen. 3. Rådet Rådet består av styret, to representanter fra hvert fylkeslag, 20 direktevalgte rådsmedlemmer og tre representanter utpekt av UmEU. Disse ble direktevalgt av landsmøtet i 2014: Wenche Arntsen Kristine Mollø-Christensen Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim Silje Lundberg Sigrid Z. Heiberg Olaug Jeksrud Ingrid Endrerud Karin Søraunet Leif Christian Andersen Arnstein Vestre Knut Estensvoll Rosmo Peder Østring Paul Magnus Gamlemshaug Odd Einar Dørum Reza Rezaee Terje Nystabakk Peter Ørebeck Ivar Hellesnes Per Olaf Lundteigen Eldar Myhre UmEUs representanter: Pål T. Olerud Erlend Sørli Sofie Brunvoll 3

5 Rådet har i perioden hatt møte april i Oslo og ekstra rådsmøte oktober i Oslo. Rådsmøtet i april ble holdt i tilknytning til faglig konferanse og kvinnekonferanse. Rådet hadde fokus på EØS og organisasjonens økonomi, samt evaluering av 2014-jubileet. Rådet vedtok følgende politiske uttalelse(r): «Avvis ESAs skattesmell mot kultur-norge», «Hvorfor skal EU bestemme alt» og «Solidaritet uten Schengen». Rådsmøtet i oktober fokuserte på EØS, arbeidsplan for 2016 og situasjonen i Hellas. Rådet vedtok politisk uttalelse om EØS og arbeidsliv. 4. Styret og arbeidsutvalget Disse ble valgt på landsmøtet i 2014: Arbeidsutvalget: Kathrine Kleveland (leder), Benedikte Pryneid Hansen (nestleder), Ådne Naper (nestleder) og Boye Ullmann (AU-medlem). Resten av styret: Trine Hasvang Vaag Roger Haga Heimli Hildegunn Gjengedal Olaf Gjedrem Kirsti Dale Jan Arne Bremnes Klaus Lintho Turid Thomassen Heidi K. Larsen Leder Ungdom mot EU tiltrer styret Vararepresentanter: 1. Ann Ørjebu 2. Gerd M. Knutsen 3. Per Martin Sandtrøen 4. Arne Byrkjeflot 5. Dag Seierstad Styret har gjennomført 6 møter i landsmøteperioden, til og med styremøtet Det er planlagt et telefonmøte for styret i forkant av landsmøtet. I løpet av perioden har styret behandlet totalt 64 saker (pr ). Styret har vedtatt følgende uttalelser i perioden: Nei til dyrere og dårligere posttilbud Håndsrekning til folket i Hellas Høringsuttalelse til Tveteråsutvalget: NOU 2014:16 Sjømatindustrien EU-forslag åpner for økonomisk kriminalitet 4

6 Arbeidsutvalget: Arbeidsutvalget (AU) har til sammen hatt 12 møter i landsmøteperioden, til og med AU-møtet som er planlagt den AU har pr behandlet 124 saker. AU innstiller saker til styret, i tillegg til å behandle saker mellom styremøtene. 5. Ansatte Nei til EU sentralt har kontor i Storgata 32 i Oslo. Det har i perioden vært en bemanning på ca 15 årsverk. Det har vært en del utskiftninger i staben, og det har vært noen midlertidig ansatte i forbindelse med ulike prosjekter, spesielt jubileumsåret Dette er oversikten over ansatte i Nei til EU i årsmeldingsperioden: Vigdis Hobøl/Hilde Loftesnes Nylén, 100 %. Generalsekretær. (Bytte av generalsekretær skjedde 17. august 2015) Morten Harper, 100 %. Utredningsleder Sindre Humberset, 100 %. Informasjonskoordinator Remi Moen, 100 % (til april 2015) Økonomi og administrasjonskonsulent Håvard K. Grimsmo, 100 % (april 2015-september 2015) Økonomi og administrasjonskonsulent Eva Marie Meling Mathisen, 100 % (til september 2015) Kvinnepolitisk sekretær, sekretær for historiebokkomiteen og 2014-jubileet Sekretær for Nordland mai-september Lill Fanny Sæther, 60 % Fylkessekretær for Vestfold (25 %), fagligpolitisk sekretær (35 %) Trude Koksvik Nilsen, 100 % Organisasjonskoordinator Sekretær for Rogaland frem til mai Eivind Dahlstrøm Formoe, 100 % Grafisk formgiver Atle Enersen, 50 % IKT-rådgiver 5

7 Kjell Sjøli Arnestad, 100 % Organisasjonskonsulent med fylkesansvar Oslo og Akershus (80 %, Oslo NtEU betaler 20%), Nettansvarlig (20 %) Karl-Sverre Holdal, 100 % Organisasjonskonsulent med fylkesansvar Hedmark, Oppland og Hordaland (90 %) Sekretær for landbrukspolitisk nettverk (10 %) Wibeke Bergheim, 100 % Organisasjonskonsulent med fylkesansvar Nordland (til mai -15), Troms og Finnmark (85 %) Sosiale medier (15 %) Kvinnepolitisk utvalg (30 %, fra medio oktober -15) Arne Byrkjeflot, 50 % Organisasjonskonsulent med fylkesansvar Sør-Trøndelag (40 %, Sør-Trøndelag betaler 10 %). Stabskontakt Utdanningspolitisk utvalg (10 %) John Øyslebø, 100 % Organisasjonskonsulent med fylkesansvar i Rogaland (fra mai -15), Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Sekretær for landbrukspolitisk nettverk frem til mai -15. Bodil Christine Erichsen, 15 % Renholdsmedarbeider Tori Aarseth, 100 % (50 % fra ) Administrasjonsmedarbeider, organisasjonskonsulent med fylkesansvar Østfold, studentsekretær Ida Lovise Skylstad, 50 % (fra april 2015-oktober 2015) Organisasjonskonsulent med fylkesansvar Sogn og Fjordane (25 %), medlems- og vervearbeid (25 %). Avsluttet sin faste stilling Jobber timesbasert som sekretær for Sogn og Fjordane ut oktober. Tale Marte Dæhlen, 100 % Medlemskonsulent og organisasjonskonsulent med fylkesansvar Nord-Trøndelag Magnus Eriksson, 50 % ( ) Medlemspleie og verving 2014 Randi Alsos, i permisjon ut 2016 Økonomi- og administrasjonskonsulent Stian Taraldset, 40 % (september 2015-desember 2015) Vikarierende økonomikonsulent Bodil Christine Erichsen, % (perioden september 2015-desember 2015) Administrasjonsmedarbeider og kvinnepolitisk sekretær 6

8 Marie Sørhaug, 30 % (oktober 2015-desember 2015) Organisasjons og kampanjekonsulent, midlertidig stilling I tillegg til de ansatte har Kathrine Kleveland vært fulltidshonorert leder, og AU-medlemmene Ådne Naper, Benedikte Pryneid Hansen og Boye Ullmann har mottatt skjønnsmessige honorarer for sine verv. Det er per ikke ført ordinære lønnsforhandlinger med klubben. Dette har sammenheng med en krevende situasjon med mangelfulle sekretariatsressurser innen økonomi samtidig med skifte av generalsekretær, og utreding av overgang til ny overenskomst. AU og de ansattes representanter i HK-klubben ble derfor enige om en oppjustering av lønnstrinnene slik at de er i tråd med gjeldende lønnstabell for ansatte i staten. 6. Politisk arbeid og kampanjer 6.1 Den politiske utviklingen Før jul 2014 passerte Norge EU-regler og direktiv som en følge av vårt EØS-medlemskap. Da EU- og EØS-statsråd Vidar Helgesen besøkte Nei til EUs faglige konferanse i april i år, påpekte han at fem EU-regler om dagen var sunt for Norge. I april markerte Nei til EU at det hadde vært nei-flertall på alle meningsmålinger om EUspørsmålet i 10 år. Det ble markert med pressekonferanse og kake på kontoret der Nei til EU og Ungdom mot EU inviterte sammen. Denne klare motstanden i folket gjør at det ikke virker særlig relevant med en ny EU-debatt akkurat nå, men i Nei til EU vet vi at ting kan snu, og holder beredskapen oppe. Det er fortsatt flertall på Stortinget for EU: De to største partiene, Høyre og Ap, er for EU-medlemskap og både statsminister Solberg og EU/EØS-statsråd Helgesen mener EU-medlemskap er best for Norge, så Nei til EU står på i daglig kamp mot norsk EU-medlemskap. Flyktningkrisen i Europa har preget året 2015, og er den største siden 2. verdenskrig. Uttalelsen fra Nei til EUs råd i april om Schengen påpekte viktigheten av å vise solidaritet. I september hadde Nei til EU ved AU ny uttalelse, der Nei til EU peker på at vi trenger et velfungerende, rettferdig og mer solidarisk asylsystem, i overensstemmelse med menneskerettighetene og bygd på FNs flyktningkonvensjon. Nei til EU mener at flyktningspørsmålet ikke kan løses av EU, men trenger en større internasjonal arena. EØS-kontingenten ble hevet med 11% i sommer for en ny 5-årsavtale, og Nei til EU hevdet i media at statsråd Helgesen var en dårlig forhandler. For første gang ble det et kritisk fokus på EØSavtalen i media, med innslag på Dagsrevyen St. Hansaften, men regjeringen økte likevel beløpet. EUs kuttpolitikk og harde linje overfor det greske folk, gjorde at Nei til EU fulgte spent med på valget i Hellas 5. juli i solidaritet med det greske folk. Partier med kritisk holdning til EUs kuttpolitikk ble folkets håp og Tsipras fra Zyriza vant valget med overlegent flertall. Den nye regjeringen fikk ikke gehør hos EU for en mer balansert avtale, tvert i mot tvang EU gjennom sitt diktat, også på tvers av den greske folkeavstemningen der et stort flertall hadde forkastet kuttpolitikken. Landsmøtet 2014 vedtok både kampanje mot EØS, og at Nei til EU skal jobbe for å få til folkeavstemning om EØS. Folkelig opprop mot EØS ble lansert i forkant av Trondheimskonferansen til LO Trondheim i januar, og fikk raskt mange underskrifter. Samtidig jobbet Nei til EUs kampanjeutvalg mot EØS for et folkelig opprop som ble vedtatt på rådsmøtet i april. Underskriftsaksjonen tilknyttet oppropet startet sakte i løpet av sommeren, men ble skikkelig lansert i forkant av valgkam- 7

9 pen 12. august, med helsider i tre landsdekkende aviser. En helside i VG med overskriften «Kjendiser mot EØS» dagen før forsterket effekten. Antallet underskrifter har foreløpig ikke passert Tre LO-forbund har vedtak om en annen tilknytning til EU enn EØS, og det jobbes skritt for skritt fram mot LO-kongressen i EØS-spørsmålet ble ikke noen valgvinner i kommunevalgkampen. Nei til EU spredte oppropet, flere fylkeslag inviterte til debatter om EØS og kommunen, og Nei til EU deltok på Arendalsuka med stand og appell. Regjeringspartiene gikk tilbake i kommunevalget og opposisjonspartiene, kom styrket ut. MDG økte sin stilling veldig og er blitt utfordet i media av Nei til Eu på sin stilling til EU og EØS. EØS-debatten har nådd mediene og det har vært debatter bla i Klassekampen, Dagsavisen, og NRK, der blant annet LOs leder og nestleder har forsvart EØS-avtalen. Veldig mange av debattinnleggene som skrives ellers er også EØS-relaterte. EUs 3. Postdirektiv, Norges eneste bruk av veto i forhold til EØS-avtalen, ble dessverre regjeringens tilbaketog på veto og opphevet sommeren 2015, etter massiv motstand gjennom høringsuttalelser, og fratar oss mulighet for lik porto i hele landet og lørdagspost. Solbergs regjering ser også ut til å komme EU i forkjøpet med liberalisering av jernbanen - som er et omstridt element i den ennå ikke vedtatte jernbanepakke 4. Året har vært preget av forhandlinger om handelsavtalene TTIP, mellom EU og USA, som kan bli relevant for Norge via EØS-avtalen og tjenesteavtalen TISA, Trade in Services Agreement, der Norge er med å forhandle. Stor skepsis til hva disse handelsavtalene vil betyr for mat- og miljøstandarder, arbeidsliv og velferdsordninger, har gitt mye folkelig motstand og engasjement, aksjoner er stadig tema på mange møter. Ungdom mot EU opplevd disse liberalistiske handelsavtalene er noe ungdommene vil jobbe mot, og at det kan være enklere å mobilisere ungdom for kamp mot handelsavtaler enn EØS. 6.2 Satsningsområde: Skal EU bestemme over Norge? Samtidig som det i over ti år har vært sammenhengende nei-flertall på meningsmålingene, de siste årene med over 70 %, overgir Norge stykkevis og delt - stadig mer suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen. Nei til EU har det siste året arbeidet for å styrke det politiske og organisatoriske grunnlaget for en folkeavstemning om EØS-avtalen. Et sterkt folkelig press må til for å få gjennom kravet om oppsigelse av avtalen. Alliansebyggingen og spissing av argumentasjon mot EØS-avtalen og for en handelsavtale er operasjonalisert gjennom arbeidet med to opprop: et åpent opprop, lansert med kjente personer fra kultur, politikk og akademia, samt et eget opprop for fagbevegelsen. Nei til EU har stor vekt på allianser med fagbevegelsen for å etablere motstand mot EØS opp mot LO-kongressen i Transportarbeiderforbundet, EL og IT Forbundet og Fellesorganisasjonen har alle gjort vedtak om å si opp EØS-avtalen. Det åpne oppropet ble lansert i august, og samler underskrifter på en egen nettside: Underskrifter samles også inn på stand, møter osv. Nei til EU har valgt en fornyet handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen. Skolering av eget grunnplan og av organisasjonene og partiene på nei-siden på innholdet og realismen i vårt alternativ har vært prioritert, med utgangspunkt i Vett-hefte nr «Alternativet til EØS er en fornyet handelsavtale». Temaet er også vektlagt i løpesedler og medlemsavisen Standpunkt. Det gir utgangspunkt for en offensiv argumentasjon om hvordan Norge klarer seg godt også uten EØS. I dette arbeidet er det også innhentet meningsmåling om folks holdninger til ulike sider ved EØSavtalen. I arbeidsplanen heter det at Nei til EU skal søke å påvirke nei til EØS-partiene til å prioritere 8

10 EØS i valgkampen. Om partiene ikke velger å prioritere saken kan ikke Nei til EU løfte saken alene, og vil dermed ikke bruke store ressurser i valgkampen. Alt i alt ble ikke EØS noen sak av betydning i valgkampen, slik den heller ikke har vært i tidligere kommunevalg. Nei til EU markerte seg likevel flere steder gjennom stands og møter, blant annet på Arendalsuka. Det ble også utarbeidet en nettressurs om hvordan EØS påvirker kommunehverdagen. Nei til EU vil forsvare folkestyret også mot andre trusler enn EØS og EU-medlemskap. Internasjonale handels- og investeringsavtaler som setter demokratiet til side er på flere forhandlingsbord akkurat nå. Gjennom EØS vil Norge bli påvirket av innholdet i en eventuell TTIPavtale mellom EU og USA, ved at regelverket for det indre markedet skal gjøres likt i EU og USA. Frihandelsavtalen for tjenester, TISA, hvor Norge er en aktiv pådriver, forhandles frem i stor grad av hemmelighold. Nei til EU har krevd åpenhet om disse forhandlingsprosessene, og arbeidet for å vise sammenhengen med EØS-avtalen. Vi har arbeidet i nasjonale og internasjonale allianser mot TTIP og TISA. Vi har både gjennom egne publikasjoner og med eksterne utredninger belyst konsekvenser av TTIP og TISA for å vise koblingen til EØS-avtalen og Norges forhold til EU Forsvar av faglige rettigheter Nei til EU har i flere år hatt et stort fokus på forsvar av faglige rettigheter. Det er faglig utvalg som har mye av ansvaret for arbeidsplanens punkt om dette, og utvalget har i perioden jobbet aktivt med å nå arbeidsplanens mål. Utvalget arrangerte blant annet et formøte foran den såkalte Trondheimskonferansen 2015, i samarbeid med LO i Trondheim, LO i Oslo og LO i Stavanger. Det var over 150 deltakere til stede og møtet ble oppsummert som veldig vellykket. Faglig utvalg arrangerte også en konferanse 24. april med tittelen, «Fagbevegelsen og EØS Mot et tredelt arbeidsliv?». Det var paneldebatt, innledning om boken «Uro i Euroland - Faglig avmakt og sosial motstand i EUs nye arbeidsliv» og innledning om De Facto-rapporten «Mot et tredelt arbeidsliv». Sosial dumping og norsk landbruk, næringsmiddelindustrien og EØS var også temaer som ble berørt. 118 deltakere besøkte konferansen. Vinteren 2015 ble det utarbeidet et faglig opprop om EØS. Hovedbudskapet i oppropet var at Norge har vært underlagt EUs indre marked med EUs fire friheter via EØS-avtalen i tjue år. Signaturer har blitt samlet inn både gjennom underskriftslister og digitalt, og de mest kjente tillitsvalgte som har signert oppropet har også blitt publisert i helsides avisannonser i forbindelse med 1. mai og Fellesforbundets landsmøte i oktober Våren 2015 ble det laget en pamflett av utredningen, «Mot et tredelt arbeidsliv?» og høsten 2015 ble det laget en mini-versjon av Menon-rapporten «Eksportmønstre og alternative tilknytningsformer (til EU)». Nei til EU fikk i 2015 UD-midler til å arrangere en konferanse og få utgitt en utredning om norsk landbruk og næringsmiddelindustrien. Møtet arrangeres 23. oktober. 6.4 Samferdsel Transportsektoren er av natur mobil, og dermed ekstra utsatt for sosial dumping når Norge er del av EUs indre marked med fri flyt av tjenester og arbeidskraft. Nei til EU har særlig lagt ved på samarbeid med fagbevegelse og bransjeforeninger som arbeider for innstramminger i det norske kabotasjereglementet og mot EUs ønske om ytterligere frislipp av kabotasjekjøring. En annen viktig sak er å motarbeide at EUs kommende jernbanepakke 4 blir innført i Norge. Her har EUkommisjonens forslag om å kreve anbud på all persontransport med statsstøtte møtt motstand i unionen, og jernbanepakke 4 er fortsatt til behandling i EU. 9

11 6.5 Helse og velferd EUs pasientrettighetsdirektiv, med behandling ved private sykehus i andre EØS-land, kan svekke muligheten til å styre midler og personell etter helsefaglige kriterier. Økt behandling i utlandet øker dessuten faren for alvorlig smittespredning. Foreløpig er det et fåtall som har valgt behandling i utlandet, men det er for tidlig å si om dette i fremtiden blir et problem for ressursstyringen i helsevesenet. Nei til EU har også arbeidet med spørsmålet om helsetjenester, og styringen av offentlig sektor versus privat konkurranse, i tilknytning til forhandlingene om en internasjonalt tjenesteavtale TISA. 6.6 Nordområdene, energi- og miljøpolitikk Nordområdene vil være et kritisk område for det ressurs- og sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og EU. Petroleumsvirksomheten flyttes nordover. Det samme gjør fiskeressurser som en følge av temperaturøkning i havet. EU er i ferd med å få permanent observatørstatus i Arktisk råd, og vil gjennom samordning av standpunktene til de faste medlemmene Sverige, Finland og Danmark kunne få urimelig stor innflytelse på beslutningsprosessene i rådet. Nei til EU har arbeidet for at forholdene i nordområdene reguleres i henhold til det folkeretten gir hjemmel for, og at Norge bestreber seg på å bevare nordområdene som et fredelig samarbeidsområde mellom øst og vest. Norge er den største leverandøren av gass til det europeiske markedet. På grunn av EØSavtalen er Norge forpliktet til å følge EUs regler for gass- og energisalg. Nei til EU har særlig fulgt EUs utvikling av Den europeiske energiunionen. Vi har også arbeidet mot videre tilknytning til EUs regelverk gjennom den tredje energimarkedspakken i EØS og en eventuell tilslutning til EUs energiregulatorbyrå ACER. Tilslutning til ACER vil innebære en avståelse av suverenitet som Nei til EU mener er uakseptabel. Nei til EU er opptatt av å peke på muligheter for Norge til å drive egen politikk til beste for en bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige lokalsamfunn. 6.7 Distriktspolitikk og primærnæringer Norge har utenfor EU en selvstendig landbrukspolitikk. Likevel er landbruket berørt av EUs politikk gjennom EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer, protokoll 3 om handel med bearbeidede landbruksvarer og regulering av mat, dyrehelse og dyrevelferd. Importen av jordbruksvarer fra EU27 har etter 1990 femdoblet seg, mens den norske eksporten til EU i hovedsak er uendret. Dette har gitt et negativt press på landbruksnæringen. Nye forhandlinger gjennom artikkel 19 startet våren Nei til EU har, blant annet i forbindelse med stortingsmeldingen om globalisering og handel, arbeidet for at EU ikke får økte kvoter eller tollettelser for landbruksvarer. Nei til EU har også arbeidet for at Norge får beholde retten til å hindre import og produksjon av genmodifisert mat, blant annet som del av arbeidet med TTIPforhandlingene mellom EU og USA. Norge er en stor eksportør av sjømat, og salget til EU-området har vært økende. I arbeidet med alternativer til dagens EØS-avtale, har det vært en hovedsak å påvise mulighetene for å selge fiskeprodukter uten toll eller andre handelshindringer av særskilt betydning. Utenfor EU styrer Norge vår egen fiskeriforvaltning, og har på enkelte viktige punkter 10

12 unntak for fiskeri i EØS-avtalen. Nei til EU har arbeidet for at disse unntakene må bestå, og har engasjert seg mot forslag fra Tveterås-utvalget som vil true disse (NOU 2014:16 Sjømatindustrien). Med de endringer som utvalget foreslår vil det bli fritt frem for enhver EØS-borger å tilegne seg rettigheter på lik linje med en norsk innbygger. Tveteråsutvalgets medlemmers ønske om å opprettholde nasjonalitetskrav for å inneha fiskerettigheter, vil i det foreslåtte regimet bety «diskriminering» i forhold til utenlandske eiere i strid med EØS. Det er utarbeidet en nettbase, tilgjengelig på med lokale eksempler på virkninger av EØS-avtalen, herunder distriktspolitiske konsekvenser. 6.8 EUs utvikling og konsekvenser for Norge Nei til EU har i perioden fulgt, analysert og kommentert EUs utvikling og mulige konsekvenser for Norge gjennom egne publikasjoner, møter, politiske uttalelser, aviskronikker og andre offentlige utspill. Den overordnete unionsutviklingen i EU er særlig fremstilt i den nye, reviderte utgaven av EU-guiden (skriftserien Vett nr ). Hovedtendensen i EUs utvikling er en stadig mer omseggripende overføring av makt fra nasjonalstatene til EU, i kjølvannet av eurokrisen ikke minst på det finanspolitiske området. I 2015 har vi også sett en sterkere overnasjonalisering av flyktningpolitikken i EU. Et vesentlig trekk ved EUs utvikling er at det gis overnasjonal myndighet til tilsyns- og kontrollorganer som Byrået for energiregulatorene (ACER) og Den europeiske sentralbanken (bankunionen). Dette berører også Norge, gjennom regelverk i EØS som innebærer suverenitetsavståelse. Særlig tilknytning til EUs finanstilsyn og ACER vært på agendaen. Regjeringa har foreslått å gi ESA rolle som finanstilsyn. Det er positivt at saken skal behandles etter Grunnlovens bestemmelse for suverenitetsavståelse 115 (tidligere 93) med krav om tre fjerdedels flertall, men Nei til EU mener en tilslutning uansett må avvises. EUs dominerende utvikling i retning en mer og mer overnasjonal struktur, er møtt med reaksjoner i flere land. Nei til EU har særlig fulgt utviklingen i Storbritannia, som skal holde folkeavstemming om selve medlemskapet i løpet av 2017, i Hellas, der regjeringspartiet Syriza er valgt på en politikk mot EUs nedskjæringskrav, og i Danmark, der det EU-kritiske Dansk folkeparti ble neststørste parti i folketingsvalget og det i desember 2015 er folkeavstemning om det danske rettsforbeholdet. EUs forhandlinger med USA om en handels- og investeringsavtale (TTIP) kan få store konsekvenser for utviklingen i EU og vil også få følger for Norge i EØS. Nei til EU har arbeidet for mer offentlig debatt rundt TTIP og har blant annet publisert flere debattinnlegg i avisene, samt arrangert åpne møter og holdt en rekke foredrag om temaet. 6.9 Konsekvenser av EUs krisepolitikk EU viser få tegn på å være på vei ut av den økonomiske krisen som også er en sosial krise for flere millioner europeere. Arbeidsledigheten er fortsatt alarmerende høy. Over 23 millioner mennesker et uten arbeid, og ungdomsarbeidsledigheten er på over 50 % i de mest utsatte landene. Et hovedprosjekt for EU-kommisjonen som tiltrådte i fjor er et såkalt vekstinitiativ, men virkningene av en slik satsing motarbeides av at EU-kommisjonen også fastholder kravene om offentlige nedskjæringer i en rekke medlemsland. EU fortsetter i samme spor som de siste år og ser ikke ut til å ville bytte ut medisinen, tross dens manglende virkning. 11

13 I et forsøk på å berge euroen og bankene har EU pålagt medlemslandene velferdskutt, lønnskutt og privatisering. Pengeunionen øker de økonomiske ubalansene mellom landene som inngår i unionen og legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Dette har særlig kommet på spissen i Hellas, der regjeringen forsøkte å forhandle en gjeldsavtale som ga handlingsrom for å bygge opp igjen den greske økonomien. Svekkelsen av offentlige tjenester i Hellas har bokstavelig talt gått på helsen løs for befolkningen. Også i Spania har det vært en sterk mobilisering mot EUs kuttpolitikk, mens den EU-tro regjeringen i Portugal i høstens valg beholdt sin regjeringsposisjon. Nei til EU har særlig arbeidet med virkningene av EUs krisepolitikk knyttet til krisen i Hellas og sommerens folkeavstemning der et stort flertall avviste EUs politikk. Vi har vektlagt hvordan EUs krisepolitikk slår negativt ut for folk i EU, oppfordret til solidaritet med folk i EU og påvist hvordan eurokrisen øker det demokratiske underskuddet i EU Internasjonal solidaritet Nei til EU prioriterer bredt internasjonalt samarbeid og arbeidet med internasjonal solidaritet. Dette gjelder blant annet kontakt med antiglobaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner og fagbevegelsen. EU er ikke et solidaritetsprosjekt, noe politikken overfor fattige land i sør vitner om. Norge kan tale med en uavhengig stemme i slike sammenhenger. EU er blitt mer aggressiv i forhandlingene med tredjeland, noe som er spesielt tydelig i forhandlingene om de såkalte partnerskapsavtalene, EPA. Unionen ønsker å utvide sitt marked og tilgangen til ressurser, men vil på den andre siden ikke ha konkurransedyktige varer eller mennesker inn på sitt territorium. Denne videre tilspisningen skyldes sannsynligvis krisen i EU. Forhandlingene om EPA-avtalene er ferdige i noen regioner og med enkelte andre land. I de resterende regionene står forhandlingene bomfast enten på grunn av motvilje fra utviklingsland eller på grunn av borgerkrigslignende tilstander i visse. De aller fleste landene har ennå ikke ratifisert avtalene, noe som har gitt fornyet engasjement blant folkelige bevegelser. I Senegal for eksempel er det dannet en nasjonal koalisjon, Nei til EPA, sammensatt av ulike sosiale bevegelser, fagforeninger, politiske partier og fremtredende enkeltpersoner. Senegal har underskrevet EPAavtalen, men den er ennå ikke ratifisert i det senegalesiske parlament. EUs nye avtaler med nordafrikanske land omfatter mer enn frihandel, de såkalte «Deep and Comprehensive Free Trade Agreements» (DCFTA). Nei til EU søker å være oppdatert på situasjonen. Vi var til stede under årets Verdens Sosiale Forum i Tunis for å få førstehåndsberetninger fra berørte parter om konsekvensene av EUs politikk. Et annet vesentlig forhold er EUs fiskeriavtaler. Fattigdommen blant fiskerne rundt den vestafrikanske kysten skyldes i all hovedsak den industrielle utnyttelsen av fisken finansiert av EU, Russland, Kina og andre. EUs fiskeriavtaler har gjort de afrikanske fiskere både fattige og arbeidsledige. Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om globalisering og handel. Nei til EU deltok på høring på Stortinget for å påpeke ensidig tro på at liberalisering ikke er løsningen på alt, og tilbakevise feilaktige oppfatninger av viktigheten av EØS-avtalen. Nei til EU er medlem i Handelskampanjen og har fulgt opp deres kampanje mot bilaterale investeringsavtaler (BITs). Benedikte Pryneid Hansen har sittet i koordineringsgruppen frem til april måned, hvor Åsa Kjerstine Kjølberg Moen tok over. Videre har Nei til EU deltatt i arbeidet i Norges Sosiale Forum, herunder de norske forberedelsene til Verdens Sosiale Forum i Tunis. Tale Marte Dæhlen var medlem av styret frem til februar måned hvor hun ble erstattet av Jonas Wenberg. Nei til EU er også tilsluttet det internasjonale nettverket Our World Is Not For Sale (OWINFS). Vi mottar god og oppdatert informasjon om blant annet TISA, TTIP og WTO og får synspunkter fra 12

14 organisasjoner i utviklingsland om aktuelle handelspolitiske temaer Schengen Flyktningkrisen i EUs nærområder har høsten 2015 vært en hovedsak både i EU og i Norge. Her er det også kommet til syne stor indre uenighet i EU, og grensespørsmål og Dublin II-avtalen om asyl er igjen kommet til debatt. På grunn av førstelandsprinsippet i Dublin II skal asylsøknader behandles i første landet de kommer til, med mulig unntak for krisesituasjoner, som gjør at medlemslandene langs EUs yttergrenser havner i en vanskelig situasjon. Med det store påtrykket av flyktninger, og manglende kapasitet i yttergrenselandene, har på mange måter det felles Schengensystemet brutt sammen. Enkelte land har også gjeninnført midlertidig personkontroll ved landegrensen. Etter en tids uenighet, vedtok EU i september at unionen som helhet skal ta imot flyktninger, med en kvotefordeling mellom landene. Dette er et lavt tall i forhold til antallet flyktninger som blant annet Tyrkia har mottatt. Nei til EU har engasjert seg i saken gjennom blant annet avisdebatt og uttalelser. Nei til EU mener Norge må sette til side Dublinavtalens prinsipp om at flyktninger skal returneres til det første landet de ankom EU. Alle flyktninger som kommer til Norge må få en rettferdig behandling av sin søknad om opphold. Nei til EU mener rammen for et mer solidarisk asylsystem må være menneskerettighetene og FNs flyktningkonvensjon. Dette er en internasjonal krise, som krever et internasjonalt samarbeid langt bredere enn EU for å finne løsninger og mobilisere midler for strakstiltak. Viktige parter er FN, Russland, Tyrkia og de berørte nordafrikanske landene. Danmark avholder i desember 2015 folkeavstemning om rettsforbeholdet, som fristiller Danmark fra EUs overnasjonale justissamarbeid. Dette er nå et tema fordi EU etter Lisboatraktaten har fått overnasjonal myndighet også på justisfeltet. Norge har utenfor EU en rekke avtaler med EU om politisamarbeid, bl.a. om tilknytning til Europol. I den danske debatten er Norge av neisiden, som vil avvise forslaget om å bli del av EUs overnasjonale justissamarbeid, trukket frem som et godt alternativ. Nei til EU har arbeidet med å understøtte den danske neisidens argumenter, bl.a. gjennom bakgrunnsinformasjon, intervjuet og kontakt med ressurspersoner. Norge ble assosiert medlem av Schengen i 1996, og inngikk en ny avtale da Schengen senere ble en formell del av EU-samarbeidet gjennom Maastrichttraktaten. Norge har ikke mulighet til å si nei til nye tillegg til avtaleverket uten at hele avtalen faller. Schengen er tema for Nei til EUs årbok 2016, som er utgitt i november. I forbindelse med boken er det gjort et arbeid for å få full oversikt over det regelverket Norge har innført gjennom Schengen-avtalen. Boken belyser bl.a. hvordan flyktningkrisen har satt Schengen i spenn, Schengen-avtalens grunnlovsstridige karakter, norsk politisamarbeid med EU og betenkeligheter for personvernet ved Schengens informasjonssystemer. 7 Organisasjonsarbeid 7.1 Kontingentinnkreving og medlemstall Medlemstallet til Nei til EU ser ut til å fortsette å gå ned i Hovedgrunnen til dette er at det verves for få nye medlemmer for å demme opp for frafallet. Så langt i 2015 er 2424 medlemmer meldt ut, mens 492 er meldt inn. 157 av disse er vervinger. Det blir drevet purring på kontingent gjennom hele året. Purringene blir sendt ut fra sentralt, og fylkene har to ganger i løpet av året hatt mulighet til å skrive sin egen tekst til 13

15 purregiroen som blir sendt ut. Om lag 1300 medlemmer får Standpunkt og Vett tilsendt på e-post i stedet for i postkassa. I desember 2014 gikk vi over til nytt medlemsregister. I 2015 har vi arbeidet mye med å tilpasse det nye registeret til vår organisasjon og få på plass avtaler som skal gjøre det mulig å benytte seg av AvtaleGiro og E-faktura. Medlemstall sammenliknet med tidligere år (betalende medlemmer): Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Studenter mot EU Uspesifiserte Totalt Status organisasjonen, verving og organisasjonsarbeid Fylkes- og lokallagene er bærestammen i organisasjonsarbeidet, og vi har oppegående fylkesstyrer i alle fylker. Fylkes- og lokallagene gjennomfører konferanser, utrednings- og skoleringsarbeid, alliansearbeid og utadrettet informasjons- og vervearbeid. Nei til EU har kontaktpersoner i et flertall av landets 430 kommuner, og over 100 lokallag spredt utover i landet. I 2015 har EØS-kampanjen vært hovedsatsningsområdet for organisasjonen. En stabsintern organisasjonsgruppe har jobbet med verve- og organisasjonsarbeid. Ungdom mot EU har en representant i gruppa. Gruppa har hatt møter månedlig. Gruppa har tatt opp egne saker, utarbeidet verveplan, igangsatt ulike vervetiltak samt behandlet saker fra styret. 14

16 Før sommeren ble det sendt ut en lagsutsending til alle fylkes- og lokallag. Det har også pågått en vervekonkurranse gjennom året. I tillegg til ordinære rådsmøter er kontakten mellom Nei til EU sentralt og fylkeslagene ivaretatt gjennom følgende kanaler: - To samlinger i Oslo for fylkesledere - Telefonmøter mellom leder, generalsekretær og fylkeslederne - Egen fylkessekretærsamling som en del av stabssamlingen i juni - Tre ulike e-postlister for hhv. fylkesstyrene, fylkeslederne og fylkessekretærene - Nettverksbrevet Steinrøysa 7.3 Alliansearbeid Alliansearbeid er svært viktig for Nei til EU, og må prioriteres, både innenfor og utenfor neialliansen. Det har vært møter med ledelsen/sentrale personer i både SV og Venstre, og etter utmeldelse fra et sentralt KrF-medlem på grunn av mye fokus på EØS, hadde generalsekretær og leder også møte med ledelsen i KrF. Nei til EU opplever en gjensidig god kontakt med Sp, SV og Rødt, mens det fortsatt er behov for styrket samarbeid med AUF/de EU-kritiske kreftene i Arbeiderpartiet. Det er ikke noen systematisk kontakt med Frp, men på fylkesnivå er det noen initiativer for å så i gang «Borgelige mot EU» igjen. Nei til EU har fortsatt et svært godt samarbeid med landbrukets organisasjoner, og da Agri Analyse feiret 25-årsjubileum i fjor, knyttet de i jubileumsskriftet sin oppstart opp mot EU-kampen som lå foran dem: «Kontoret ble startet i 1989 og feirer 25-års jubileum i år, nettopp fordi en ny stor samfunnsdebatt da sto framfor oss den politiske kampen om EU-medlemskap». Nei til EU var representert på jubileumsmarkeringen i desember. Nei til EU har også jevnlige møter med Norsk Landbrukssamvirke, med et møte i desember 2014 og i oktober Alliansearbeid mot fagbevegelsen er høyt prioritert, og Fagforbundet inviterte Nei til EU til å delta med erfaringer fra Nei-kampen i forbindelse med sitt TISA-seminar i desember. Leder Kathrine Kleveland deltok i januar på Trondheimskonferansen, der Nei til EU fikk holde hilsningstale. Nei til EU benytter jevnlig innledere fra våre alliansepartnere som foredragsholdere, noe som er både faglig nyttig og strategisk viktig. Både Manifest, DeFacto og Agri Analyse leverer på oppdrag viktige rapporter for oss. 7.4 Studentarbeid Nei til EU har gjennom flere år samarbeidet med Ungdom mot EU om en studentsatsning som har hatt til hensikt å gi relevante aktivitetstilbud til studenter og unge voksne. Satsningen kom til delvis for å sørge for at medlemmer som er på vei ut av Ungdom mot EU fortsetter å være aktive i nei-bevegelsen, og på sikt kan bli aktive i Nei til EU. Etter en erkjennelse av at studentarbeidet ikke har fungert helt som forutsatt, ble det i 2015 foretatt en evaluering av arbeidet, og det er et mål å reorganisere dette slik at tiltakene fungerer mer etter sin hensikt. Studenter mot EU har ikke hatt aktive studentlag i 2015, men har gjennomført enkelte sentralt organiserte aktiviteter. I juni ble det avholdt studentkonferanse i Oslo med tema handelsavtaler, deriblant TTIP, TISA, bilaterale handelsavtaler og European Partnership Agreements. Konferansen hadde innledere fra Natur og Ungdom, For velferdsstaten, Nei til EU, Handelskampanjen og 15

17 Spire, og en debatt mellom representanter for Attac og Europeisk Ungdom. Studentkonferansen ble finansiert av UD-midler fra En utgave av tidsskriftet Premiss er gitt ut, også med tema handelsavtaler og med flere av de samme bidragsyterne som på konferansen. Premiss hadde en redaksjon bestående av studentsekretær Tori Aarseth og Ådne Naper fra styret i Nei til EU. Redaktør var Tori Aarseth. Årets utgave av Premiss distribueres av Handelskampanjen, og er planlagt som del av Venstrealliansens smartpakke på Universitetet i Oslo. Utgaven vil også sendes ut til studentmedlemmer i Nei til EU sammen med en orientering om hvordan studentarbeidet vil være organisert fremover. Forrige utgave av Premiss fra 2014, Handel og migrasjon, har vært tilgjengelig for bestilling fra Subject Aid gjennom året. Det har også blitt produsert designelementer til Studenter mot EUs Facebookside og en generell nei-løpeseddel rettet mot studenter. Premiss ble finansiert av UD-midler for Kvinnepolitisk organisasjonsarbeid Kvinneutvalget skal fremme kvinneperspektiver i organisasjonens arbeid og bevisstgjøre og aktivisere kvinnene i organisasjonen. Kvinneutvalget arbeider med nettverksbygging innad i organisasjonen og utad i forhold til ulike kvinneorganisasjoner og miljø. Tradisjonen tro holdt kvinneutvalget formøte for kvinner foran landsmøtet Oppmøtet ble dårlig på grunn av jubileumsfeiring og tidsnød på landsmøtet. Kvinner og ungdom ble derfor nedprioritert. Kvinnepolitisk sekretær, Eva Marie Mathisen, deltok på konferansen «Jakten på kvinnebonden» 30.jan, og det var nok noe av årsaken til at dette også ble et tema på kvinnekonferansen. Ca 50 deltok på Nei til EUs kvinnekonferanse, april på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo. Konferansen ble annonsert i Klassekampen, og hadde et bredt program. Det var en konferanse med et breit sammensatt program. Et landbruk uten kvinner v/ Margrethe Gaasland, EUs økonomiske vekst-retorikk og PR strategi for likestilling v/berit von der Lippe, Sosial dumping i kvinneyrker v/sara Bell og Paul Bjerke og om TTIP og TISA. Konferansen ble oppsummert som svært vellykket. Det ble laget løpeseddel til 8. mars, med EØS-tekst på forsiden og invitasjon til kvinnekonferansen på baksiden. Løpeseddelen ble lagt ut på kvinneutvalgets nettside og sendt kvinnekontaktene. Kvinnekontaktene ble oppfordret til å delta på 8.mars arrangementer. Til TISA demonstrasjon 10. oktober, ga kvinneutvalget ut egen løpeseddel. Med utgangspunkt i 8. mars-løpeseddelen ble det laget ny bakside med TISA/TTIP tekst og bilde. Løpeseddelen ble sendt ut til interne og eksterne kontakter i forkant av TISA-demonstrasjon 10. okt., og har gjenbrukseffekt i flere sammenhenger. Kvinneutvalget har foreslått vedtektsendring for sterkere kvinnerepresentasjon i organisasjonen. Forslaget går ut på å endre regelen om minst 40 % av hvert kjønn, til minst 50 % kvinner. Utvalget mener at dette er et av midlene som kan brukes for å øke den kvinnelige delen av medlemsmassen. Nei til EU hadde stand på Kvinner på tvers konferansen september, og sekretær for Kvinnepolitisk utvalg deltok på konferanse om kvinner på flukt i regi av Fritt ord og Sveriges Ambassade, på Voksenåsen, Oslo, 29. september. Nei til EU har ikke lenger noen representant i FOKUS-styret, men det ligger i planene å være representert på generalforsamlingen 19. nov. Kvinnepolitisk utvalg foreslår ofte og gjerne kvinnelige innledere til ulike arrangement internt i organisasjonen som Rådsmøte og Landsmøte, og utvalget bemerker til årsmeldingen at det ikke er alltid de får gjennomslag for sine forslag. 16

18 7.6 Internasjonalt arbeid og europeiske allianser For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EUmotstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EU-skeptikerne som spesielle. Imidlertid er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU har prioritert arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere. Nei til EU har i perioden: - hatt god kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU - etablert kontakt med demokratiske motkrefter i land der krisa har utløst protester - hatt spesiell oppmerksomhet mot Hellas og Storbritannia Nordiske og europeiske samarbeidspartnere Nei til EU har hatt besøk av Jón Bjarnasson, leder i vår islandske søsterorganisasjon Heimssyn. Han oppdaterte organisasjonen på den politiske utviklingen på sagaøya og spesielt om tilbaketrekningen av Islands EU-søknad. Heimssyn ønsker å følge opp fjorårets vellykkede felleskonferanse med et seminar om EØS. Nei til EU stiller selvsagt opp. Danskene skal ha folkeavstemning 3. desember 2015 om unntaket på det rettslige området. Nei til EU har bistått Folkebevægelsen mod EU i deres kampanje med informasjon om norsk politikk, norsk arbeid mot menneskehandel, Schengen osv. Flere fylkeslag har også bidratt økonomisk til kampanjen. Nei til EU har også hatt møte med den svenske Folkrörelsen Nej till EU. Generalsekretær i den irske People s Movement Frank Keoghan gjestet Nei til EU i forbindelse med et annet oppdrag i Norge. Han deltok på et møte i Internasjonalt utvalg som fikk en grundig oppdatering på situasjonen i et kriserammet Irland. Det ble avholdt årsmøte i TEAM 16. november John Boyd fra Campaign Against Euro- Federalism (CAEF) i Storbritannia ble valgt til ny koordinator. Årsmøtet vedtok en bra uttalelse om TTIP. Ungdom mot EU ble valgt inn i styret, mens Nei til EU valgte ikke å stille en person. TEAM avholder åpent møte 7. november 2015 i stedet for det planlagte årsmøtet, som er utsatt grunnet den danske folkeavstemningen. Internasjonal leder har hatt et møte med TEAM-koordinator hvor Nei til EUs deltakelse i TEAM, TEAMs fremtid og en lang andre temaer ble berørt. Demokratiske motkrefter i kriserammet land Nei til EU har fortsatt sitt engasjement i det europeiske nettverket «Alter Summit» som er et samarbeid mellom fagforeninger og sosiale bevegelser i hele Europa. Alter Summit har fokusert på situasjonen i Hellas og TTIP i inneværende periode. Det har vært avholdt en europeisk aksjonsuke til fordel for det greske folket i slutten av juni måned. I Norge hadde vi en markering utenfor den greske ambassaden hvor ambassadøren og flere representanter fra norske organisasjoner holdt appeller. På kvelden ble det arrangert velbesøkt åpent møte om situasjonen i Hellas med innledning av IU-medlem Kjetil Grønvold. LO i Oslo, For Velferdsstaten, Attac og Nei til EU samarbeidet om markeringen og møtet. Den spanske bevegelsen Podemos har en opprettet en «filial» i Norge av tilflyttede spanjoler. Podemos innledet om den svært prekære situasjonen i Spania på et møte i Internasjonalt utvalg. Podemos og Nei til EU ønsker å innlede et samarbeid på områder der det måtte være naturlig. Hellas Nei til EUs arbeid med Hellas har fylt mye i året som har gått. Vi har besøkt landet i flere omganger og deltatt på mange møter med representanter for Syriza, Solidarity4All, gresk fagbevegelse og 17

19 greske sosiale bevegelser. Det har vært utsendt pressemeldinger, skrevet kommentarer og artikler, holdt innledninger og mye mer. Året startet med at Syriza vant parlamentsvalget på en kritikk av nedskjæringspolitikken og et nei til Troikaens doktriner. Grekerne hadde folkeavstemning i begynnelsen av juli måned og stemte et klart «oxi» til Troikaens krisepakke som til slutt allikevel ble innført. I september var det atter valg til parlamentet og Syriza fikk fornyet tillit. GRexit gresk uttreden av Euro-samarbeidet var på manges lepper i store deler av året. Grekerne har i løpet av året vært utsatt for et massiv press fra Troikaens side som nærmest bare trakk på skuldrene av resultatet i folkeavstemningen. Sett utefra virket det som om Troikaen var villige til å ofre Hellas for å bevare Euro-samarbeidet. Storbritannia EU-debatten raser i Storbritannia. Senest i 2017 skal britene stemme om deres fortsatte medlemskap i EU. Det ble klart etter den overraskende seieren til det konservative partiet i parlamentsvalget 7. mai. Nei til EU har også merket den økte interessen for EU-spørsmålet. Vi har vært intervjuet til britisk TV, innledet på flere møter i Storbritannia og vi blir kontaktet av mange britiske organisasjoner og enkeltpersoner som vil vite mer om Norges forhold til EU. BRexit, altså britisk utmeldelse av EU, er ikke et utenkelig scenario. Det vil åpne opp for nye muligheter, også for Norge, dersom Storbritannia velger å gjeninntrede i EFTA. Trade Unionists against the EU, Conservatives for Britain, Business for Britain, Love Europe Leave EU, UK Independence Party, Labour Euro-Safeguards Campaign er bare noen av de organisasjonene/partiene som kjemper for et «no» i folkeavstemningen. 8 Økonomiarbeid 8.1 Statlig støtte Nei til EU mottok i også for 2015 kr 2,5 millioner i støtte til informasjonstiltak fra Utenriksdepartementet. Midlene er ikke øremerket til særskilte prosjekter, men gjennom årlig rapportering må organisasjonene gjøre rede for bruken av pengene. I tillegg fikk Nei til EU sentralt i 2015 kr i prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet til i alt 9 ulike prosjekter. 8.2 Gavegiro Det ble sendt ut en adressert gavegiro til alle betalende hovedmedlemmer i juni Inntektene fra denne giroen er en av hovedstolpene i økonomiarbeidet vårt. 8.3 Annet økonomiarbeid Leder og generalsekretær har tett kontakt med representanter for Norsk Landbrukssamvirke angående den faste støtten Nei til EU i mange år har mottatt fra Landbrukssamvirkets medlemsvirksomheter. De senere årene har samvirket trappet ned støtten til Nei til EU, noe som har vært svært krevende for oss. Det er satt i verk tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen i Nei til EU, blant annet ved å bytte kontorlokaler, noe som vil gi en årlig innsparing på ,-. Det vil også bli gjort et større vervefremstøt mot medlemmene i Norges Bondelag. Generalsekretær har også vært i kontakt med sentrale forbundsledere i LO-familien for å sondere mulighetene for ytterligere støtte fra disse miljøene. 18

20 8.4 Kontingentinnkreving Nei til EU har sentralt medlemsregister og kontingentinnkreving, noe som betyr at sentralt krever inn kontingenten og fordeler den videre til fylkeslagene. Tilbakeføringen skjer to ganger i året etter første og etter fjerde kvartal. Hoveddelen av innbetalingene skjer i løpet av første kvartal. 8.5 Kampfond Nei til EU har et kampfond til bruk ved en eventuell ny folkeavstemning om vår tilknytningsform til EU. Ved utgangen av 2014 var kampfondet på ,-. Styret i Kampfondet er: Hildegunn Gjengedal (leder) Harald Velsand Terje Bjørlo Styret har ikke hatt møte i perioden. 9 Informasjons- og utredningsarbeidet 9.1 Infoarbeid generelt Informasjonsarbeidet er ledet av leder Kathrine Kleveland og informasjonskoordinator Sindre Humberset. Mange av Nei til EUs ansatte har oppgaver innenfor informasjonsfeltet, og noen har fått informasjonsrelaterte arbeidsoppgaver uten at dette er spesifisert i deres stilling. Derfor er medie- og informasjonsarbeidet også organisert med en egen administrativ gruppe. Nei til EUs ansatte produserer informasjonsmateriell, publikasjoner og andre produkter av stort omfang og god kvalitet. Det innføres en ny organisering av det daglige arbeidet på nettsidene og sosiale media for å få klarere ansvarsfordeling og mer slitestyrke ved fravær. Med større ressurser til informasjons- og mediearbeid ville Nei til EU kunnet styrke den eksterne kommunikasjonen, styrke arbeidet med sosiale media, arbeide enda mer målrettet med mediearbeid og ville fått mer ut av de mange publikasjonene og utredningene som lages, men som ikke blir tilstrekkelig utnyttet i dag. 9.2 Mediearbeidet generelt Nei til EU er synlige i media, primært i nei-organer som Klassekampen og Nationen, i nettaviser som ABC, samt i lokalaviser. Utover dette er det en stadig kamp for å komme på i medias nyhetsog debattspalter på ulike plattformer. Vi har en betydelig produksjon av innhold, meninger og standpunkter, som blir spredd via kanalene vi selv har kontroll over egen hjemmeside, nyhetsklipp, Standpunkt, sosiale media. Dette når kanskje først og fremst til meningsfeller, men sprer seg også videre. Nei til EU er en tydelig stemme i EU- og EØS-debatten, til tross for strukturelle begrensinger som gjør det vanskeligere å komme til i media. 9.3 Standpunkt Det er gitt ut fire utgaver av Standpunkt i Nummer og ble gitt ut i større opplag til utdeling på 1. mai og på standsaktivitet under sommeren og valgkampen. Opplaget har gjennom året variert fra til I tillegg kommer elektroniske abonnenter, som mottar 19