KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 32 MØTEINNKALLING FOR Bystyret MØTE NR.: TID: STED: 07/4 ETTER KONSTITUERING :00 MERK TIDEN! BYSTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERING Kristin Sørheim orienterer om arbeidet i Sørheimutvalget. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 07/24 ØKONOMI- OG FINANSREGLEMENT FOR KRISTIANSUND KOMMUNE PS 07/25 SENIORPLAN "NYE" KRISTIANSUND KOMMUNE 400 PS 07/26 INNFØRING AV STATLIG SATS FOR SOSIALHJELP FOR NYE KRISTIANSUND KOMMUNE 223 F00 PS 07/27 MARGINAVSETNING I SKATTEREGNSKAPET. PS 07/28 SØKNAD OM MIDLERTIDIG PERMISJON - SIDSEL SÆTERØY 033 PS 07/29 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

2 Side 2 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/2011/12434/07 Vibeke Grønvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /21 Bystyret /24 ØKONOMI- OG FINANSREGLEMENT FOR KRISTIANSUND KOMMUNE Frei og Kristiansund kommuner har i dag forskjellige reglement. I forbindelse med sammenslåingen av kommunene er det besluttet å samordne disse. Vedlagt følger utkast til nytt økonomi- og finansreglement for Kristiansund kommune. Dette er i praksis en videreføring av reglementet som ble vedtatt i bystyret i sak 06/37, Reglementets oppbygning er ikke endret. Den vesentligste endringen av innholdet gjelder pkt. 3.5.siste avsnitt: Byggekomiteen/rådmannen er ansvarlig for at sluttrapport oversendes revisor og kontrollutvalg før endelig behandling i bystyret og senest 1 år etter at prosjektet er ferdigstilt eller tatt i bruk. Dersom sluttrapporten blir forsinket skal dette forelegges formannskapet. Forlengelse av fristen er i tråd med tidligere signaler gitt fra kontrollutvalget. Forslag til VEDTAK Økonomi- og finansreglementet vedtas slik det fremgår av vedlegg. Just Ingebrigtsen Rådmann Per Sverre Ersvik Økonomisjef FORMANNSKAPET Saknr: PS 07/21 Saksbeh: Vibeke Grønvik Arkivsaknr: 07/2011- Møtedato:

3 Side 3 av 32 Arkivkode: Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Økonomisjef Per Sverre Ersvik viste til kontrollutvalgets behandling av saken der følgende presisering er gjort: Byggekomiteen/rådmannen er ansvarlig for at sluttrapport oversendes revisor og kontrollutvalg før endelig behandling i bystyret snarest mulig og senest 1 år etter at prosjektet er ferdigstilt eller tatt i bruk. Dersom sluttrapporten blir forsinket skal dette forelegges formannskapet. Formannskapet sluttet seg enstemmig til kontrollutvalgets uttalelse i saken og foreslo å legge saken frem for bystyret med følgende VEDTAK Økonomi- og finansreglementet vedtas slik det fremgår av vedlegg. Ordlyd i pkt 3.5 siste avsnitt endres til: Byggekomiteen/rådmannen er ansvarlig for at sluttrapport oversendes revisor og kontrollutvalg før endelig behandling i bystyret snarest mulig og senest 1 år etter at prosjektet er ferdigstilt eller tatt i bruk. Dersom sluttrapporten blir forsinket skal dette forelegges formannskapet.

4 Side 4 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1717/12559/ Sigvard Thy Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /24 Bystyret /25 SENIORPLAN KRISTIANSUND KOMMUNE Kristiansund kommune har en seniorplan vedtatt av bystyret den Planen trådte i kraft Frei kommunestyre vedtok sin seniorplan den Planen trådte i kraft fra Med utgangspunkt i disse to vedtatte planene har vi nå utarbeidet forslag til en ny seniorplan gjeldende fra for Kristiansund kommune. Forslaget til ny seniorplan ble behandlet i PAU Vedtaket i PAU er innarbeidet i saken. BEHOV FOR EN EGEN SENIORPOLITIKK? Behovet for en egen seniorpolitisk plan for kommunene er grundig beskrevet i de to eksisterende planer. En vil derfor i denne revisjonen konsentrere seg om tiltaksdelen. Bakgrunnen og begrunnelse for å utarbeide en slik plan kan kort sammenfattes slik: Gjennomsnittlig pensjoneringsalder (alder for når ansatte slutter i arbeidslivet) har de siste årene gått stadig ned og er i kommunesektoren nå nede i år Den generelle etterspørselen etter arbeidskraft og det spesielle behovet for arbeidskraft, bl.a. innenfor omsorgssektoren, vil øke betydelig i tiden fremover. Sentrale pålegg/avtaler (jfr. IA-avtalen, pensjonskommisjonen/pensjonsforliket) påpeker viktigheten av å ta vare på seniorene og å øke den reelle pensjoneringsalderen. Arbeidstakere som tar ut AFP er en dyr ordning for kommunen (jfr. egen beregning i saken). Ønskelig å begrense uttaket av AFP ved å utarbeide stimuleringstiltak for å fortsette lengst mulig i stilling. Innenfor flere tjenesteområder har også våre to kommuner merket en skjerpet konkurranse om arbeidskraften. Dette blir forsterket av et generasjonsskifte mange eldre ansatte i kommunen kommer til å slutte i årene som kommer (jfr. egen oversikt). Samtidig skjer det endringer i form av reformer, strukturendringer, krav til økt omstilling og effektivisering, og ikke minst økte brukerforventninger og brukerkrav - som påvirker det offentlige arbeidsmarkedet. I arbeidet med kommunesammenslåingen er dette faktorer som er veldig framtredende.

5 Side 5 av 32 SENIORBESTEMMELSER INNTATT I LOV OG AVTALEVERK Ekstra ferieuke I henhold til ferielovens 5 nr. 3 skal arbeidstaker som fyller 60 år innen 1. september i ferieåret gis en ekstraferie på 6 virkedager (en uke). Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. Redusert leseplikt for pedagogisk personale Det pedagogiske personale har innebygd tilrettelegging av seniorpolitiske tiltak i sitt avtaleverk. I korte trekk innebærer dette at en lærer som ønsker det, har rett til å få redusert sin leseplikt (undervisningstid) slik: Ved fylte 58 år: Reduksjon med inntil 5,8% Ved fylte 60 år: Reduksjon med inntil 12,5% Virkningstidspunkt: Fra skoleårets begynnelse det året lærerne fyller henholdsvis 58 og 60 år. Denne rettighet innebærer ingen generell stillingsreduksjon (årstimetallet opprettholdes), men en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Avtaleverket inneholder ikke tilsvarende bestemmelser for andre grupper arbeidstakere. For et betydelig antall stillinger innenfor kommunesektoren er det fastsatt særaldersgrenser (60 eller 65 år). Arbeidstakere i slike stillinger kan fratre med vanlig pensjon når de oppnår den alder som er fastsatt som særaldersgrense for vedkommende stilling. FORHOLDET TIL AVTALEN OM ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Både Kristiansund og Frei kommuner er IA-bedrifter gjennom at kommunene har inngått Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Nye Kristiansund viderefører denne avtalen. Ett av samarbeidsavtalens tre mål er å øke den reelle pensjoneringsalder, dvs. den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. I denne planen er derfor innarbeidet mål og tiltak som skal bidra bl.a. til å nå det mål som er satt i samarbeidsavtalen. TILTAK Alle seniortiltakene blir listet opp under en egen oversikt/vedlegg. De fleste/ beste seniortiltakene fra de to kommunene videreføres. Noen er tatt ut, men det innføres samtidig et nytt tiltak Tilretteleggingstilskudd som tilfaller den enkelte enhet/seksjon for å tilrettelegge arbeidet for aktuell(e) senior(er). Tiltaket er mer fullstendig beskrevet i tiltaksoversikten. KOSTNADER OG FINANSIERING Målgruppen for seniorplanen er ansatte f.o.m. fylte 55 år. Tiltak f.o.m. 55 år t.o.m. 61 år er av mer generell/forberedende/orienterende karakter. Tiltakene f.o.m. 62 år er mer spesifikke/individrettet med økonomiske konsekvenser, jfr. tiltaksrekken som følger saken. Personer som velger å ta ut AFP representerer en betydelig utgift. Derfor blir tiltak som bidrar til å beholde ansatte i jobb lengst mulig i de aller fleste tilfeller en økonomiske besparelse for kommunen. Målet er at planen/tiltakene bidrar til: reduserte AFP/pensjonsutgifter sannsynligvis redusert sykefravær ivaretakelse av kompetanse i kommunen. Innsparingspotensialet som ligger i å ha seniorpolitiske virkemidler forventes å finansiere utgiftene forbundet med tiltakene.

6 Side 6 av 32 Med bakgrunn i erfaringstall fra KLP (i forbindelse med utarbeidelsen av seniorplanen for Frei kommune) ble gjennomsnittlige kostnader/kommunal egenandel ved uttak av AFP beregnet til kr ,- pr. hele årsverk. Oversikt fra Vital pr. mars 2007 viser at Kristiansund kommunen har 9 AFP ere år med 100 % uttak. Samlet utgift for kommunen 1.41 mill kr. Gjennomsnittlig kostnad/kommunal egenandel pr. AFP er: kr Samme oversikt viser at kommunen har 6 AFP ere år pr. mars 2007 med 100 % uttak. Samlet utgift for kommunen 1.21 mill kr. Gjennomsnittlig kostnader/kommunal egenandel pr. AFP er: kr I tabellen under er det laget en oversikt over antallet personer/årsverk seniortiltakene vil omfatte i nye Kristiansund ansatte som fyller 58 og mer i 2008: Frei antall personer Frei Årsverk KsU -antall personer KsU Årsverk 1950: 58 år i , , : , , : , , : , , : , , : , , : , , : ,50 7 6, : , , : ,16 9 5, : ,00 5 5, : ,00 4 2, : ,00 0 0,00 Sum 73 55, ,52 Samlet antall ansatte i Frei kommune pr. oktober 2007 er 306. Samlet antall ansatte i Kristiansund kommune pr. oktober 2007 er D.v.s. at 24 % av de ansatte i Frei kommunen vil være 58 år + i % av de ansatte i gamle Kristiansund vil være 58 år + i Når det gjelder uttak av AFP var erfaringstallene fra Frei kommune/klp s beregninger slik: 62 åringer: 21 % tar ut AFP 63 åringer: 34 % tar ut AFP 64 åringer: 42 % tar ut AFP Vi har anslått uttaket av AFP for aldergruppen år til 50 % (ingen erfaringstall). For nye Kristiansund kan vi følgelig antyde slik uttak av AFP i 2008: Alder i 2008 Antall ansatte Antall årsverk Erfaringstall KLP/anslag Overgang AFP AFP ere akkumulert 62 år 34 27,5 21 % år 41 32,8 34 % år 17 15,06 42 % 6 22

7 Side 7 av år 10 9,3 50 % anslått år 10 6,55 50 % anslått 3 30 Jfr. Vitals gjennomsnittstall pr. mars 2007 kan vi anslå følgende AFP-kostnad for nye Kristiansund for aldersgruppen år : kr x 22 = kr Uttaket for aldergruppen år kan anslås til 8 personer (anslått 50 % uttak), gir det en samlet kostnad på kr x 8 = kr Det handler m.a.o. om å redusere/begrense disse utgiftene ved tiltak som iverksettes. Det blir m.a.o. fort betydelige økonomiske uttellinger for kommunen å bli belastet med AFPkostnader for en enkeltperson/stilling. I tillegg må kommunen i de fleste tilfeller tilsette ny medarbeider for en person som tar har tatt AFP. I en lengre periode kan det påløpe både AFP-kostander og ordinære lønnsutgifter for samme stilling. Enhver senior som fortsetter fram mot ordinær pensjonsalder representerer følgelig en betydelig økonomisk gevinst, eller besparelse, for kommunen, i tillegg til den kompetanse- og tjenesteverdien som videreføres. De fleste seniortiltak vil nesten uten forbehold være god butikk for kommunen. Det kan være en ulempe hvis en enhet/seksjon består av mange seniorer som for eksempel skal ha seniortiltak i form av ekstra fritid i løpet av et år. Dette kan bli belastende for enheter som ikke tar inn vikarer. Det kan også være vanskelig å skaffe vikarer for enheter som må ta inn vikar umiddelbart (turnustjenester/undervisningspersonale). Fordelene med å beholde senioren(e) lengst mulig oppveier denne evt. ulempen i de aller fleste tilfeller. Det foreslås et nytt tiltak (tiltak nr. 5) med et tilretteleggingstilskudd på kr til enheten for personer som fyller 62 år. Jfr. tabellen foran; for 2008 er det beregnet at 27,5 årsverk (9,06 i Frei og 18,47 i Kristiansund) vil være berettiget for tilretteleggingstilskudd. Det vil bli en kostnad på ca. kr (Kr x 27,5) som tilfaller enhetene. Isolert sett kan dette virke som en høy sum, men her er det viktig å tenke hva alternativet ville koste ved at 62 åringene slutter og tar ut AFP. Det er også viktig at alle, enhetsledere/ansatte/tillitsvalgte, stimuleres til å tenke tilrettelegging for seniorene. Dette kan utløse kreative tiltak som kan bidra til å dempe etterspørselen etter ny arbeidskraft og bidra til å redusere sykefraværet som erfaringsmessig blir høyt med stigende alder. Kristiansund kommune har siden seniorordningen trådte i kraft budsjettert med en utgift på kr til seniorformål (ansvar 1900 prosjektnr seniorpolitikk). Denne posten/prosjektet dekker utgifter i forbindelse med vikarleie for personer som tar ut fritid i h.h.t. gjeldende bestemmelser (10 % ved fylte 62 år og 20 % ved 65 år). Innleie av vikarer for seniorer skjer hovedsakelig for ansatte i turnus i pleie- og omsorg og for undervisningspersonale. Ellers forsøker man i det lengste å unngå innleie av vikarer. Pr. juli 2007 er posten/prosjektet belastet ca. kr ,- For 2005 var utgiftene til seniortiltak ca. kr For 2006 ca. kr Andre seniorkostnader inngår ikke i disse tallene. Denne posten bør økes hvis de foreslåtte tiltak vedtas. FORSLAG TIL BUDSJETTERING/REGNSKAPSFØRING Alle seniortiltakene budsjetteres/regnskapsføres på samme ansvar 1900 Felles avsetninger, og merkes kostnadsart (lønn/andre utgifter) og eget prosjektnummer seniorpolitikk (bør endre begrep til seniortiltak)

8 Side 8 av 32 Utgifter som skal budsjetteres til seniortiltak bør sammenholdes med Vitals oversikt pr. mars 2007 som altså viser en samlet kostnad for kommunen på 1.41 mill kr. for 100% stillinger for aldersgruppen år, snitt kostnad/kommunal egenandel pr. AFP er kr Samme oversikt viser at kommunen har 6 AFP ere år pr. mars 2007, samlet utgift for kommunen 1.21 mill kr med 100 % uttak, snitt kostnader/kommunal egenandel pr. AFP er er på kr KRAV PÅ - ELLER TILBUD OM TILTAK? Avtalen gjelder alle fast ansatte i kommunen, herunder foretakene. Kravet er at alle må være innmeldt i Vital/KLP / SPK og ha minimum 14 timers arbeidsuke dvs / 35 % stilling. SENIORAVTALE: Det innføres en egen senioravtale mellom den enkelte senior og arbeidsgiver. En slik avtale inngås for hvert år f.o.m. det året/måneden en ansatt fyller 62 år (for ett år om gangen fram til evt. fylte 67 år). Det er enhetslederes ansvar å sørge for at avtalen blir inngått ved å informere aktuell(e) ansatt(e) og drøfte tiltakene. Det skal gå fram av avtalen om arbeidstakeren ønsker kompensasjon i form av fritid eller økonomisk kompensasjon jfr. tiltak 1 og 2). Avtalen gjelder fra fødselsdato til fødselsdato. Oppsigelse/brudd på avtalen varsles enhetsleder som videre varsler personalseksjonen. Personalseksjonen kan bistå i dette arbeidet. SENIORVEDERLAGET Seniorvederlaget gjelder ansatte fra 62 til 67 år. Den som tar ut delvis AFP eller går i deltidsstilling får seniorvederlaget redusert tilsvarende. Beløpet er pensjonsgivende og inngår i feriepengegrunnlaget. Beløpet regnes som skattbar inntekt. Ved sykemelding ut over 3 mnd. blir utbetaling av seniorvederlaget stanset. UTBETALING Seniorvederlaget (jfr. tiltak 1 og 2) utbetales f.o.m. den måneden vedkommende fyller 62 år. Kostnadene belastes kommunekassen på ansvar 1900, art xxxxx, og prosjektnummer (evt. etter nærmere instruksjon fra økonomiseksjonen). IKRAFTTREDEN Planen/tiltakene iverksettes fra EVALUERING - REVISJON Seniorplanen/tiltakene evalueres pr Resultatet av evalueringen forelegges arbeidsmiljøutvalget (AMU) og administrasjonsutvalget (ADMU). AMU/ADMU kan vedta endringer i planen. Budsjettmessige konsekvenser av evt. endringer innarbeides i budsjett-/økonomiplanen på vanlig måte. OPPSUMMERING: Rådmannen tilrår at nye Kristiansund kommune vedtar seniorplan/tiltak i samsvar med utredningene i denne saken, jfr. egen tiltaksliste. Formannskapet legger samen fram for bystyret med følgende forslag til VEDTAK

9 Side 9 av 32 Seniorplan for nye Kristiansund kommune vedtas i tråd med den målsetting og de tiltak som fremgår av denne utredningen. (Planen/tiltakene/avtale på neste sider) Just Ingebrigtsen Rådmann Nils T. Walseth Personalsjef FORMANNSKAPET Saknr: PS 07/24 Saksbeh: Sigvard Thy Arkivsaknr: 07/1717- Møtedato: Arkivkode: 400 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Per Kristian Øyen viste til innstillingen og foreslo ordet nye strøket. I samsvar med innstillingen og Per Kristian Øyens forslag vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK Seniorplan for Kristiansund kommune vedtas i tråd med den målsetting og de tiltak som fremgår av denne utredningen.

10 Side 10 av 32 SENIORPLAN/-TILTAK FOR NYE KRISTIANSUND KOMMUNE Gjeldende fra MÅL FOR KOMMUNENS PERSONALPOLITIKK OVERFOR ELDRE ARBEIDSTAKERE: Kristiansund kommune tilrettelegger arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere slik at disse kan fortsette i kommunen helt eller delvis i tilfelle hvor dette ellers ikke ville vært mulig Kristiansund kommune tilrettelegger arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere slik at disse gis mulighet for gradvis overgang til pensjon Eldre arbeidstakere i Kristiansund kommune oppdaterer og utvikler seg faglig innenfor sine arbeidsområder på lik linje med andre arbeidstakere Kristiansund kommune har en personalpolitikk som eldre arbeidstakere oppfatter som motiverende for fortsatt arbeid i kommunen etter fylte 62 år GENERELLE SENIORTILTAK FOR KRISTIANSUND KOMMUNE: Dette er en videreføring av nåværende tiltak fra gjeldende planverk i de to kommunene: Dette er tiltak som rettes inn mot alle ansatte innenfor målgruppa i planen, også ledere. Seniorsamling en gang pr. år Målgruppe: 55 år og eldre Aktuelle tema: Planlegging av restkarrieren Kombinasjon av arbeid og pensjon (informasjon om AFP og seniorpolitisk plan) Eldre arbeidstakere og kompetansetiltak (egenutvikling og overføring kompetanse til andre) Tilrettelegging av arbeidsoppgaver Kompetansebehov Pensjon, økonomi, forsikring, rettigheter Planlegging av pensjonistilværelsen Aldring og helse, aldring og bolig Jus for eldre: Testament, arv, skifte, informasjon til familie vedr. rettigheter m.m Ansvar: Rådmannen v/personalseksjonen INDIVIDUELLE SENIORTILTAK SOM ALTERNATIV TIL AFP FOR KRISTIANSUND KOMMUNE: De individuelle tiltakene (1 og 2) er en videreføring av nåværende tiltak fra de to kommunene. Satsene/kronebeløpene som alternativ til fritid er de som f.t. gjelder for Frei kommune. Tiltak 1: Fra fylte 62 år gjelder følgende alternativ til AFP: Alternativ 1: Fra fylte 62 år gis ansatte rett til en stillingsreduksjon på 10% (av hel stilling) med opprettholdelse av full lønn.

11 Side 11 av 32 Avvikling av fritiden skjer etter avtale med enhetsleder. Som hovedregel skal fritiden tas ut fortløpende (i en 100% stilling vil dette si en dag pr. 14. dager). Det kan imidlertid avtales annen avvikling dersom dette er en bedre løsning for enheten. Dette tiltak kan ikke kombineres med lønnstilskudd. For undervisningspersonalet: I kombinasjon med redusert leseplikt etter avtaleverket (12,5% fra fylte 60 år) innebærer tiltaket en reduksjon i årstimetallet med 10%. Alternativ 2: Ved fylte 62 år gis arbeidstaker i 100% rett til et lønnstilskudd på kr ,- som alternativ til redusert stilling. For deltidsansatte beregnes lønnstilskuddet forholdsmessig.. Arbeidstaker og enhetsleder drøfter alternativene og inngår egen senioravtale om ett av alternativene. Alternativene kan ikke kombineres. Ansvar: Enhetsleder i samarbeid med personalseksjonen. Tiltak 2: Fra fylte 65 år gjelder følgende alternativ til AFP:: Alternativ 1: Fra fylte 65 år gis rett til en stillingsreduksjon på 20% (av hel stilling) med opprettholdelse av full lønn. Avvikling av fritiden skjer etter avtale med enhetsleder. Som hovedregel skal fritiden tas ut fortløpende (i en 100% stilling vil dette si en dag pr. uke). Det kan imidlertid avtales annen avvikling dersom dette er en bedre løsning for enheten. Dette tiltak kan ikke kombineres med lønnstilskudd. For undervisningspersonalet: I kombinasjon med redusert leseplikt etter avtaleverket (12,5% fra fylte 60 år) innebærer tiltaket en reduksjon i årstimetallet med 20%. Alternativ 2: Ved fylte 65 år gis arbeidstaker i 100% rett til et lønnstilskudd på kr ,- som alternativ til redusert stilling. For deltidsansatte beregnes lønnstilskuddet forholdsmessig. Arbeidstaker og enhetsleder drøfter alternativene og inngår egen senioravtale om ett av alternativene. Alternativene kan ikke kombineres. Ansvar: Enhetsleder i samarbeid med personalseksjonen. Tiltak 3: Dette tiltaket gjelder i vedtatte seniorplan for Frei og videreføres i den nye kommunen. Kommer som et tillegg til tiltak 1 og 2: Ekstra fridager fra 62 år Fra fylte 62 år gis arbeidstaker rett til følgende uttak av fridager pr. år dersom han/hun fyller år før 1. september samme år: -62 år: 1 fridag -63 år: 2 fridager -64 år: 3 fridager -65 år: 4 fridager -66 år: 5 fridager.

12 Side 12 av 32 Ansvar: Enhetsleder i samarbeid med personalseksjonen Tiltak 4: Det kan være en åpning for å vurdere en kombinasjon med redusert stilling i kombinasjon med AFP. Dette bør begrenses til eneheter/seksjoner og situasjoner der det er spesielt vanskelig å rekruttere-og beholde ansatte. Redusert stilling i kombinasjon med AFP Ut fra en individuell vurdering gjennom milepælsamtale skal enhetsleder vurdere muligheten for og eventuelt gi tilbud om redusert stilling for ansatte fra fylte 62 år som ønsker en kombinasjon av arbeid og AFP. Dette tiltak kan ikke kombineres med redusert stilling med lønnskompensasjon eller lønnstilskudd (tiltak 1 eller 2). Ansvar: Enhetsleder i samarbeid med personalseksjonen. Tiltak 5: Nytt tiltak: Det foreslås innført et tilretteleggingstilskudd på kr i 100 %-stilling som skal tilfalle enheten/ seksjonen det året en ansatt fyller 62 år. Det er overveiende positive grunner for å beholde en senior lengst mulig i arbeid, men det vil også kunne påføre arbeidsgiver/enheten kostnader i form av tilrettelegging/ kompetanseutvikling av varierende grad. Slike kostnader er likevel beskjedne målt mot kostnaden ved å ta ut AFP. Tilretteleggingstilskudd Det innføres et tilretteleggingstilskudd på kr pr. senior i hel stilling f.o.m fylte 62 år (utbetales det kalenderåret en ansatt fyller 62 år). Tilskuddet er et engangstilskudd (utbetales ikke på nytt ved fylte 63,64 år osv.)og tilfaller enheten for å gjennomføre div. tilretteleggingstiltak (enhet betyr også stab/støttefunksjoner). Tiltaket har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder kun for nye 62-åringer f.o.m Enhetsleder og senior foretar en individuell og konkret vurdering av om det er behov for særskilt tilrettelegging, og hva denne eventuelt skal være. Det anbefales å bruke den årlige medarbeidersamtalen til å drøfte fornuftige tiltak. Arbeidsgiver har imidlertid styringsrett på bruken av tilskuddet. Når den årlige senioravtalen skrives, skal det redegjøres for hvilke planer en har for bruken. For ansatte som tar ut delvis AFP eller går i deltidsstilling blir tilretteleggingstilskuddet redusert tilsvarende. Enhetene kan få et tilskudd knyttet til hver ansatt som fra fylte 62 år er i arbeid. Tilskudd gis kun dersom aktuelle tiltak kommer senioren(e) tilgode. Enheten dokumenterer ved årets slutt hva tilretteleggingstilskuddet er brukt til. Dette bla. for å høste erfaringer/læring i organisasjonen om tilretteleggingstiltak som er iverksatt, erfaringer som andre kan dra nytte av. Ansvar: Enhetsleder i samarbeid med personalseksjonen og økonomiseksjonen. Tiltak 6:

13 Side 13 av 32 Tilskudd til trim/trening Arbeidstakere gis fra fylte 58 år et årlig tilskudd på inntil kr ,- ved framleggelse av dokumentasjon på utgifter i forbindelse med til trim/trening. Tilskudd til avtaler som allerede er inngått (før og som løper inn i 2008) vurderes av rådmannen. Eksempel: Helårsavtaler inngått fra og som gjelder fram til kompenseres forholdsmessig for perioden f.o.m t.o.m , d.v.s. for 6 måneder. Beløpssatsene for de ulike tiltakene vurderes/justeres samtidig med lønnsoppgjørene (hovedoppgjørene hvert andre år) i kommunal sektor, første gang ved hovedoppgjøret i Det delegeres ADMU å justere alle satsene i tiltakene.

14 Side 14 av 32 Utkast til avtale (bearbeides): Senioravtale avtale om utsatt pensjon Kristiansund kommune Ressursnummer:.. Navn: Født Stillingsnummer: Stillingskode.. Stillingsprosent: Stillingsbenevnelse/tittel Enhet/seksjon/tjenestested: Det er inngått avtale med arbeidsgiver Kristiansund kommune (enhet/enhetsleder). som omfatter følgende seniortiltak : Tiltak 1: (valg av alternativ må fremgå). Tiltak 2: (valg av alternativ må fremgå). Tiltak 3: En ekstra fridag - berettiget f..o.m..(måned)..(år).. Tiltak 4: Beskrive nærmere hva som er avtalt Tiltak 5: Tilretteleggingstilsudd kort beskrivelse av foreslått tiltak: Tiltak 5: Tilskudd til trim/trening. Avtalen er forpliktende for arbeidstaker om ikke å ta ut AFP/tidligpensjonering i det tidsrommet avtalen gjelder : Avtalen gjelder for ett år om gangen (62 63 år): Gjelder tiltak nr:.. f.o.m. t.o.m. Underskrift:. Avtalen prolongers for år/perioden (63-64 år): f.o.m. t.o.m.

15 Side 15 av 32 Gjelder tiltak nr:.. Underskrift:. Avtalen prolongers for år/perioden (64 65 år): Gjelder tiltak nr f.o.m. t.o.m Underskrift:. Avtalen prolongers for år/perioden (65-66 år) Gjelder tiltak nr Underskrift:. Avtalen prolongers for år/perioden (66-67 år f.o.m. t.o.m f.o.m. t.o.m Gjelder tiltak nr Underskrift: 1. Seniorvederlag Fra fylte 62 år er seniorvederlaget kr i 100 % stilling. Fra fylte 65 år er seniorvederlaget kr i 100 % stilling. Den som tar ut delvis AFP eller går i deltidsstilling får vederlaget redusert tilsvarende. Seniorvederlaget blir utregnet i forhold til sluttdato hvis en slutter før avtalen går ut. Når ansatte slutter skal det gis melding til Personalseksjonen. Ved sykemelding ut over 3 mnd. blir utbetaling av seniorvederlaget stanset. Vederlaget utbetales månedlig fra den dato vedkommende fyller 62 år. Seniorvederlaget er pensjonsgivende og inngår i feriepengegrunnlaget. Beløpet regnes som skattbar inntekt. Seniorvederlaget har prosjektnummer Dette for å kunne ta ut rapporter vedrørende antall m.m. 2. Tilretteleggingstilskudd Tilskuddet gis kun dersom aktuelle tiltak kommer senioren til gode. Tilskuddet merkes med prosjektnummer og utgifter forbundet med vikarer og lignende merkes med samme prosjektnummer, slik at det skal være lettere å holde oversikt over forbruket, samt å kunne ta ut rapporter. Tilretteleggingstilskuddet overføres til enheten på : Ansvar.. Post.. Prosjektnummer: Kristiansund den... Arbeidstaker (sign.) Arbeidsgiver/enhetsleder (sign.)

16 Side 16 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/2044/12504/07 F00 & 223 Anett Hauknes Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /22 Bystyret /26 INNFØRING AV STATLIG SATS FOR SOSIALHJELP FOR NYE KRISTIANSUND KOMMUNE 1. VEDLEGG - FAKTAARK FRA KOMMUNENSEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON DATERT KOMMUNALE SOSIALHJELPSATSER Saksopplysninger: Kommunesammenslåingen I prosessen mot kommune sammenslåingen er det naturlig at det foretas en harmonisering av praksis vedrørende stønader til økonomisk sosialhjelp. Dette i form av å innføre statlig sats for sosialhjelp i nye Kristiansund kommune. A. Historikk Kristiansund Bystyret i Kristiansund vedtok i 1991 (sak 2/91) veiledende satser for tildeling av økonomisk sosialhjelp. Satsene var beregnet ut fra 85% av folketrygdens minsteytelser pr Dette var datidens anbefalinger fra sentrale myndigheter. Bystyret tok opp sak til ny behandling i I bystyrets vedtak ble saken tatt til etterretning. Videre vedtas det i pkt 3: Veiledende normer og retningslinjer for tildeling av økonomisk sosialhjelp godkjennes av helse- og sosialstyret innen den økonomiske rammen for etaten som bystyret bestemmer, jfr. Delegasjonsbestemmelsene i budsjettsaker. Siden 1995 har sosialtjenesten regelmessig gitt helse- sosialstyret informasjon om utviklingen vedrørende økonomisk sosialhjelp og målgruppene for denne. Det har ikke vært foretatt oppjusteringer av de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Dette innebærer at sosialtjenesten (som hovedregelen også er) ut fra egne faglige vurderinger har vurdert stønadsnivå i hver enkelt sak (betydelige tilleggsytelser), men med basis i satser fra Konsekvensen har vært en stor andel søknader om tilleggsytelser.

17 Side 17 av 32 Vurdering for fastsettelsen av ny norm i f.h.t. økonomisk sosialhjelp Sosial- og helsedepartementet ga i 2001 veiledende retningslinjer for beregning av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Disse satsene har siden den gang årlig vært prisjustert og har vært retningsgivende for Fylkesmannens klagebehandling i saker vedrørende sosialhjelp/stønad. Konsekvensen av dette er at fylkesmannen avviser å ta klagesaker om livsopphold til behandling grunnet lav sosialhjelpsnorm. Klagesaker blir sendt i retur til sosialkontoret for ny saksbehandling. På bakgrunn av fylkesmannens praksis, besluttet sosialkontoret å benytte statlig veiledende norm i saksbehandlingen fra og med Kristiansund kommune skal inn i NAV høsten 09. Da vil det trolig komme nye føringer for inntektsikring som kvalifiseringsstønad m.v. Antall aktive sosialklienter 2007: 650 klienter (som har vedtak om sosialhjelp i løpet av året) Sosialhjelp som eneste inntekt: 115 klienter B. Historikk Frei Frei kommune vedtok i 1985 å fastsette kommunens veiledende sosialhjelpssatser til 65% av minstepensjon I siste halvdel av 1988 ble det anmodet fra sentralt hold om at kommunene burde legge sosialhjelpssatsene på 85 % av minstepensjon. Kommunestyret i Frei vedtok i 1988 at kommunens veiledende sosialhjelpssatser for enslig skulle ligge på 85% av minstepensjon. Anstrengt økonomi og en sterk økning av antall sosialhjelpsklienter bidro til at kommunestyret i 1989 vedtok å gå tilbake til 65% normen. Etter ny lov om sosiale tjenester ble gjort gjeldende fra ble nye retningslinjer for saksbehandling behandlet i helse og sosialstyret sak 74/93. Langtidsnorm som før, 65% av minstepensjon Korttidsnorm som før, 75% av langtidsnorm. Familiens størrelse kompenseres i form av barnetillegg og ektefelletillegg. Sosialhjelpssatsene reguleres i samsvar med øking av minstepensjon. Kommunens veiledende sosialhjelpssatser erstatter ikke den konkrete og individuelle vurdering i hver enkelt sak. Sosialhjelpssatsene for enslige i Frei kommune lå i 2004 på kroner 5.710,- mens tilsvarende for Kristiansund var kroner 3.672,-. I formannskapssak 15/06 ble det vedtatt en fastfrysing av nåværende satser som brukes til økonomisk sosialhjelp til livsopphold fram til kommune sammenslåingen. Av den grunn er Freis sosialhjelpssatser sist regulert i Vurdering for fastsettelsen av ny norm i f.h.t. økonomisk sosialhjelp Frei kommunes månedlige norm til livsopphold for enslig pr. mnd er høy i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. I hht til statistikk for brutto utbetalt stønad pr mnd, ligger ikke Frei høyest. Dette kan tyde på at det nødvendigvis ikke er en sammenheng mellom veiledende satser og brutto utbetaling av sosialhjelp pr mnd.

18 Side 18 av 32 Antall aktive sosialklienter pr : 33 klienter Sosialhjelp som eneste inntekt: 5 klienter A. Kristiansund Tabell for gjeldende satser for livsopphold (statlig norm) Norm for Kristiansund Korttidsnorm Enslig sats / livsopphold Ektepar/samboere (pr. person) Person i bofellesskap Hjemmeboende ungdom (ev + boutgift kr ) Barn 0 5 år Barn 6 10 år Barn år B. Frei Tabell gjeldende satser for livsopphold Norm Frei Korttidsnorm Enslig sats / livsopphold Ektepar/samboere Person i bofellesskap Hjemmeboende ungdom (ev. + boutgift 1.318) Barn 0 5 år 1428,- Barn 6 10 år 1967 Barn år Rundskriv I-34/ Kjerneområdet i livsopphold begrepet Mat og drikke

19 Side 19 av 32 Klær og sko Husholdningsartikler og hygiene med mer TV lisens, avis og telefon Fritidsaktiviteter Reiseutgifter Bolig- og innboforsikring Frisør Nødvendige lege og tannlegeutgifter Normen skal inkludere mat, klær og reise. Avis/tidsskrifter, telefon, innboforsikting og TV lisens. Lege/medisin og ordinære legebesøk der det er lite trolig at klienten vil komme opp i frikortbeløpet. Kan søkes om utenfor norm: Lege/medisin inntil frikortbeløp der det anses å være nødvendig. Barnetrygd skal regnes som inntekt. Overgang til statlig sats også for barn. Det gis ekstra ytelser kun i helt spesielle tilfeller, og da etter en særskilt vurdering. Overgangsordning til statlig norm for klienter tilhørende Frei kommune Det statlige satsen skal benyttes fra 1. mars 2008 på alle nye vedtak. I f.h.t. enkelte klienter (hovedsakelig enslige) som tidligere tilhørte Frei kommune og over år har hatt en høyere sats enn veiledende norm, åpnes det for mulighet til individuell vurdering av deres utbetalinger av sosialhjelp. Økonomiske konsekvenser Tabellen gir en oversikt over differansen mellom sosialkontorets tidligere praksis ved bruk av sosialhjelps norm fra 1990 og stor grad av tilleggsytelser, og praksis ved bruk av statlig anbefalt norm. Livsopphold 1990 norm Vanlige tilleggsytelser som kunne gis. Enslig sats Klær : pr. år Lisens: pr. år Miljøkort: 390 pr. mnd Ektepar/ samboere Person i bofellesskap Hjemmeboende ungdom Klær: pr. år Lisens: pr. år Miljøkort: 390 pr. mnd Klær: pr. år Miljøkort: 390 pr. mnd Klær: pr. år Miljøkort: 390 pr. mnd Norm tilleggsytelse Gjennomsnittlig utbetaling Statlig norm Differanse Gjennomsnitt

20 Side 20 av 32 Barn 0 5 år Barnetrygd holdt utenom Barn 6 10 år Barnetrygd holdt utenom Barn år Barnetrygd holdt utenom 500 Ekstra til klær og fridtid 500 Ekstra til klær og fridtid 500 Ekstra til klær og fritid Kr. 500 ekstra år Utgjør ingen stor forskjell da barnetrygd regnes som inntekt ved bruk av statlig sats. Det ble også i stor grad gitt ekstra ytelser til lege/medisinutgifter inntil frikortbeløpet. I all vesentlighet vil endringene i norm medføre økt stønad til familier med barn som over tid mottar sosialhjelp (gjelder ca. 10 familier som har flere enn fire barn). Øvrige grupper/enkelt personer vil berøres lite. Kristiansund sosialkontor besluttet å gå over til statlig norm 1. juni I perioden fram til har klienter med livsopphold utbetaling gjennomsnittlig fått kr. 300,- mer hver måned. Sosialhjelpsutgiftene har i perioden gått ned sammenlignet med samme periode i fjor. Dette har sin årsak i færre klienter med utbetaling. Vi vet at flere klienter nå er over på andre ytelser (trygd, attføring, rehab. penger). Dette er blant annet et resultat av tiltaksjobbingen på Vågetorget, men også et resultat av godt samarbeid med NAV arbeid og Nav trygd kombinert med et bedre arbeidsmarked. Vi ser også nå en klar tendens til at det er mindre søknader om sosialhjelp hver måned. Vi har større kapasitet til tiltaksjobbing, noe som på sikt vil gjøre flere klienter selvhjulpne. Det er vanskelig å estimere et eksakt beløp som økonomisk konsekvens for neste års budsjett. Hovedsakelig fordi klientgruppen og samfunnet ellers er i stadig forandring. Vi mener så langt å ha sett at den økonomiske konsekvensen av overgang til statlig sats vil være marginal. Det er slik vi ser det ikke nødvendigvis sosialhjelpsatsen i seg selv som vil være avgjørende ved større endringer i sosialhjelpsutbetalingene, men kapasiteten de ansatte ved sosialkontoret har til følge opp hver enkelt klient mot å bli økonomisk selvhjulpen. Det er viktig å presisere at økning i sosialhjelpen de siste årene i hovedsak har sin årsak i økte utgifter til husleie og strøm. Oppsummering Det er naturlig at det i kommune sammenslåingen fra og med foretas en harmonisering av praksis vedrørende stønader til økonomisk sosialhjelp. Sosial- og helsedepartementet har gitt veiledende retningslinjer for beregning av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Satsene blir årlig prisjustert og har vært retningsgivende for Fylkesmannens klage behandling i saker vedrørende sosialhjelp/stønad.