Skolelederen. Professor Mari Rege: Tidlig læring gir rentes rente! s. 16. Nr. 2 januar 2014 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Professor Mari Rege: Tidlig læring gir rentes rente! s. 16. Nr. 2 januar 2014 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 2 januar 2014 Fagblad for skoleledelse Professor Mari Rege: Tidlig læring gir rentes rente! s. 16 s 8: Besøk på Den norske skolen I London s 12:Statsministerbesøk: Sandnes vgs satser på realfag s. 8 s. 12 s. 23 s 23: Den engelske utdanningsministeren om satsing på teknologi

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Åpning av besøkssenter 4 Skolelederens favoritter 5 FYR løs! 6 Prosjektet fellesfagene yrkesretting og relevans (FYR) er i god gjenge, meldes det fra Godalen videregående skole. Norsk skole i tospråklig hverdag 8 Mottoet for Den norske skolen i London er Optimum Duo Mundi det beste fra to verdener. Ja, vi satser på realfag! 12 Elevene på Sandnes har oppnådd gode resultater i konkurranser som Fysikk-OL, Kjemi-OL og Abelkonkurransen (matematikk). Det har vært med elever i nasjonale finaler kontinuerlig de siste 6 årene, forteller rektor Helge Ledaal og avdelingsleder for realfag Bente Espedal. Tidlig læring gir rentes rente 16 Et barn som har en velutviklet språkforståelse ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn med dårlig språkforståelse, fordi et godt språk gjør læring lettere. Professor i sosialøkonomi Mari Rege mener at 5-åringene må få gratis kjernetid i barnehagen for å fremme læring. De usynlige barna 18 Statistisk vet vi at det i hver eneste skoleklasse er minst en elev som har foreldre som ruser seg og/eller sliter psykisk/utøver vold i hjemmet, forteller klinisk barnevernspedagog Grete Lillian Moen. Teknologi endrer utdanning 20 Vi trenger et utdanningssystem som er åpent, kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa den engelske undervisningsministeren Michael Gove i sitt foredrag på årets BETT-messe. Innviklet og umoderne avtale 22 - Avtalen er veldig detaljert og kompleks, og vanskelig å forstå for utenforstående. Det som er sikkert er at den tvinger lederen til detaljstyring, sier prosjektleder i Civita Mathilde Fasting om SFS Strid om arbeidstid 24 - Vi vet at mange dyktige ledere og lærere legger til rette for mye god praksis, men mange av våre medlemmer har påpekt at handlingsrommet ikke er stort nok til å ta de grep som er viktig for å skape den gode skolen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. s 8: Hvordan er livet ved Den norske skolen i London? s 12: Statsminister Erna Solberg besøkte Sandnes videregående skole i anledning en mattekonkurranse. Her står hun sammen med elevrådsleder og rektor Helge Ledaal. Spørrespalten 26 Er det riktig at det har kommet en ny regel som gir deltidsansatte rett til utvidet stilling? s 20: Veldig mange møtte fram for å høre undervisningsminister Michael Goves foredrag på Bett-messa i London. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Like etter at forrige utgave av Skolelederen gikk i trykken ble det som kjent brudd mellom KS og lærerorganisasjonene i forhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet. Som eneste part på arbeidstakersiden valgte Skolelederforbundet å videreføre forhandlingene. Vi vurderte tilbudet fra KS som et utgangspunkt for videre forhandlinger. Det innebar selvsagt ikke at vi støttet KS på alle punkt. Blant annet er vi nok minst like bekymret for ressurssituasjonen i skolen som lærerorganisasjonene. Men avtalen er viktig for våre medlemmer i forhold til to ulike områder: Den hjemler bestemmelser som regulerer ledernes mulighet til å disponere den viktigste ressursen i skolen lærernes arbeidstid. I tillegg hjemler den bestemmelser om skoleledelse, dvs ressurs til ledelse, minstelønn til ledere og lederes arbeidstid. I tiden etter at bruddet var et faktum har en kunnet følge debatten i ulike medier. Spesielt stor aktivitet har det vært på sosiale medier der meningsytringene har vært svært varierende både i form og innhold. Nivået på en del av ytringene, der det åpenbart ikke skilles på sak og person, kan en vel trygt si ikke er en god lærer verdig. Mange lærere som uttaler seg gir uttrykk for liten eller ingen tillit til ledelse; verken til kommunen som skoleeier eller til ledelsen på egen skole. I skrivende stund kan vi lese på KS sine hjemmesider at deres hovedstyre inviterer partene til å ta opp igjen kontakten. Det bør gi grunn for optimisme. For ved å møtes rundt bordet til nye særavtaleforhandlinger, mener jeg sjansene er større for å finne fornuftige og varige løsninger enn om partene lar denne saken bli del av hovedtariffoppgjøret og kanskje nok en gang må overlate til riksmekleren å finne løsning. KS ga gjennom sitt 2. tilbud uttrykk for tillit til at partene lokalt kan finne frem til gode løsninger for å møte skolens utfordringer på best mulig måte. Skolelederforbundet deler tilliten til at de beste løsningene finner en mellom dem som kjenner de lokale forhold, forventninger og forutsetninger. Avgjørende for å lykkes er likevel at det er kultur og klima for åpne og gode dialoger preget av respekt for hverandres roller og oppgaver. Forskning peker på at læreren har avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Det er liten grunn til å bestride det. Men forskning peker også på ledelsens betydning for utvikling av gode skoler. Allerede i Stortingsmelding nr 31, finner vi følgende to sitater: «Skoler som har spesielt gode resultater, kjennetegnes av en felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot felles mål...» og videre at «Skoleledere må være i stand til å disponere ressurser slik at best mulig resultater oppnås for elevene. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes tid.» I årets TBU-rapport fremkommer det at lærerne kom dårlig ut lønnsmessig i Det er ikke vanskelig å forstå lærernes bekymring for både lav generell lønnsutvikling og liten innflytelse på egen arbeidssituasjon. Dersom det gis åpning for at partene kan snakke sammen, vil Skolelederforbundet gjøre sitt beste for å bidra til en forhandlingsløsning til det beste for både elever, ansatte, ledere og samfunn Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet (Foto: T. Smedstad) Hermed videreformidles en takk for innsatsen! - Lærerik og viktig Det er flere monarkier hvor monarkene sliter med omdømmet sitt. På konferansen Ledelse og kvalitet i skolen møtte vi imidlertid en god representant for det norske monarkiet. Uansett hvilke prinsipielle meninger man måtte ha om monarkiet, var det stor stas for de over 400 skolelederne at H.K.H. Kronprins Haakon stilte opp. Ikke bare holdt han innledningsforedrag om ledelse og verdier, men han deltok også i etterfølgende workshop på gruppe sammen med helt «vanlige» skoleledere. Deretter var det paneldiskusjon hvor han også deltok! Mange nikket anerkjennende til det de så og hørte. Kronprinsen sa at han lærte mye av å være til stede og ble inspirert av å delta på konferansen. Skole er det viktigste samfunnsprosjektet vi har. Elevene tilbringer mer enn halvparten av sitt våkne døgn her. Her kan man dyrke fram verdier og utvikle hele mennesker. Jeg vil takke lærerne og skolelederne for den viktige jobben de gjør: dere gjør en fantastisk innsats hver dag! En fellesnevner for konferansen på RICA Hell i Stjørdal ble nettopp ledelse og verdier. Det er NTNU som er primus motor for denne årlige konferansen. Vi kommer tilbake med mer stoff fra den i neste nummer. DEMOKRATI: Kommunal- og moderniserings minister Jan Tore Sanner tror at Kommunespillet til KS kan gjøre elever oppmerksomme på viktigheten av lokaldemokratisk deltakelse. Her sammen med leder for KS besøkssenter, Siri Hansen. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Terje Fredriksen stilling Rektor skole Askim ungdomsskole skoleslag/elevtall Ungdomsskole, 560 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Har tro på menneskene rundt meg. Godt humør! Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Legg stor vekt på å bygge gode relasjoner til elevene. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Godt humør, kunnskapsrik, «rom for alle blikk for den enkelte». Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Må bli en flott vinteraktivitetsdag det. (Kan jeg si det da?) Hvilken bok er du glad for at du har lest? Ikke lett å plukke ut én. «Boktyven» kanskje (Markus Zusak). (Foto: Bjørn Malmo) satsing for elever KS har åpnet sitt besøkssenter, der det rykende ferske Kommunespillet skal lokke ungdom til en fremtidig karriere som kommuneansatte. Tekst/foto: Modolf Moen Satsingen består av et interaktivt kommunespill, der deltakerne må agere lokalpolitikere og kommuneadministrasjon og gjøre prioriteringer med påfølgende konsekvenser. Valg mellom å satse på eldreomsorg versus skole er eksempelvis et av dilemmaene elevene må ta stilling til. Skaper engasjement Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner holdt åpningstalen for besøkssenteret, som har skoleungdom på tiende trinn og i videregående opplæring som målgruppe. Da jeg vokste opp hadde kommunen et ufortjent stempel som noe grått og trist, men her ser vi at KS går foran i moderniseringen. Kommunespillet vil kunne være med på å skape engasjement hos de unge for lokalpolitiske prosesser og samfunnsutvikling, sa Sanner, og tilføyde at skolene vil kunne dra god faglig nytte av å arrangere ekskursjoner til sentret for sine elever. Innholdstungt Ministeren påpekte at å tilgjengeliggjøre og forklare kommunenes aktiviteter gjennom et slikt spill er en relevant og riktig satsing fra KS sin side. Sanner, som selv hadde prøvd spillet, måtte innrømme at han selv måtte tenke Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Bruce Springsteen. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Terjes fiskesuppe. seg grundig gjennom for å finne løsninger. Det er ikke tvil om at spillet er innholdstungt, det er mye informasjon man må tilegne seg, sa ministeren. Bedre rykte KS formidlet i sin åpningstale et håp om at spillet kan gi a-ha-opplevelser, og forhåpentligvis rekruttere fremtidige kommunale arbeidstakere. Ved å vise kommunene fra en spennende side, og legge opp til deltakelse på denne måten, mener KS at kommunenes omdømme som arbeidsplass kan løftes. KS tror særlig at senteret og Kommunespillet vil være relevant for elever i sammenheng med fagene utdanningsvalg og samfunnsfag Skolelederen 5

6 FYR løs! Prosjektet fellesfagene yrkesretting og relevans (FYR) er i gjenge. Tekst og foto: Tormod Smedstad FYR-lærere og prosjektleder for Fyr i fylket: Linn Økland (norsk), Eivind Rygh (naturfag), Torleif Sleveland (engelsk) og Geir Lund (avdelingsleder for utvikling og informasjon og prosjektleder.) Maria T. Kirkerud (matematikk) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Vi har tidligere besøkt Godalen videregående skole i Stavanger for å høre hvordan de arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene. Skolen er tildelt midler for å være knutepunktskole for dette prosjektet i Rogaland fylke. Prosjektet var en del av Ny GIV-prosjektet som ble avsluttet på nasjonalt nivå desember Fyr-prosjektet er forlenget til ut 2016 som et sjølstendig prosjekt. Det var tid for å avlegge skolen et nytt besøk: hvordan går det? I tillegg til norsk, matematikk og engelsk har naturfag også kommet med siden sist. Vi har kommet lenger på egen skole. Arbeidet er på en helt annen måte integrert i skolens drift. FYR er også mer kjent og blir møtt med mer velvilje ellers i fylket. Vi snakker med Linn Økland som har ansvar for norsk, Torleif Sleveland for engelsk og Eivind Rygh for naturfag. Ansvarlig for matematikk, Maria T. Kirkerud, kunne dessverre ikke delta. Geir Lund er avdelingsleder for utvikling og informasjon og ledelsens representant i prosjektet. I tillegg er han prosjektleder for FYR i fylket. Deling Det skal være lavterskel for deling av undervisningsopplegg. På skolen har de en delingsarena på læringsplattformen. Målet er at det skal utvikles undervisningsressurser, både nettbaserte og andre, som kan ha direkte overføring til klasserom/verksted. På landsbasis legges det ut undervisningsopplegg på NDLA sin plattform. Her ligger det nå nesten tusen opplegg i forskjellige fag og programområder. Noen eksempler Økland har byggfagelever i norsk. Hun samarbeider med programfaglæreren om elevenes logg der de skriver hva de har gjort og hva slags utstyr og maskiner de har brukt. Her får de repetert fagstoff og får en bedre innsikt i begrepsapparatet som trengs. Linn Økland forteller at hun også har hospitert i bedrift. I engelsk jobber de blant annet med manualer til maskinene som oftest er på nettopp engelsk. De forklarer også maskinenes bruksområder på engelsk. I design og håndverk kombinerer de logg med bilder av produktene. Naturfag ble en del av FYR-prosjektet våren Det er viktig å være tilstede på verkstedene og få til god kommunikasjon med programfaglærerne om hva de holder på med. Det legger premissene for hva vi skal «henge oss på». I restaurant- og matfag er det for eksempel mye naturfag! Vi kan samordne tema som for eksempel proteiner. Vi kan se på hvordan maten er bygd opp. Bransjelæren går faktisk lenger i kjemi enn naturfag. Mange av de gamle elevøvelsene kan gjøres på kjøkkenet. Et tema som miljø er det også lett å jobbe videre med i naturfag. Fornybar energi og varmepumper passer også innenfor programområdet Kulde- og varmeteknikk, forteller Rygh. De tre lærerne vi snakker med sier det er nødvendig å være med på verkstedet og se hva som foregår. Vi må også være flinke til å henvende oss til elevenes erfaringsverden slik at undervisningsoppleggene oppleves som relevante av elevene. Spredning FYR-lærerne på Godalen videregående skole er fylkesansvarlig for hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag, og de har 25 % frikjøp. De har faste samarbeidsmøter hver uke. De besøker andre skoler og tar i mot skolebesøk og sprer gode ideer i fylket. Godalen videregående skole arrangerer også en samling med workshop for de andre skolene i fylket for å «FYRe» opp interessen. De nevnte lærerne er også med på nasjonale samlinger. På egen skole har de fått til et godt samarbeid med «sine» programfaglærere. De er organisert i team sammen på skolen. Det er forsøkt å skjerme noe av teamtida til FYR, men å finne tid er en utfordring, skjønner vi. Det er mange andre viktige saker det skal samhandles om. Skolen har i år også avsatt ressurser til frikjøp av to programfaglærere på hvert område slik at de kan ha 1 times møte med fyr-lærerne i uka. Det er viktig at ledelsen på skolen har fokus på organisering og tilrettelegging, sier Geir Lund. Han er opptatt av å legge til rette for erfaringsdeling. Vi må sørge for at organiseringen på skolen ikke gjør yrkesretting avhengig av noen ildsjeler. De lærerne som kommer rett fra universitetet må også forstå hva yrkesretting er. De må komme inn i en god delingskultur. 6 Skolelederen

7 pensum jukselapp På Veilederen.no er reglene du trenger ferdig tolket. De er kontinuerlig oppdatert. Og de er enkle å finne. Så du kan slippe å forholde deg til alle lov- og regelverkene. Du kan nøye deg med å forholde deg til oss. CN108/04-R1A

8 Norsk skole i tospråklig Slik ser Den norske skolen i London ut en stor villa med stort hageanlegg. «Det beste fra to verdener», men også en balansegang mellom to lands regelverk på Den norske skolen i London. Tekst og foto: Tormod Smedstad Arterberry Road er ei gate i et flott villastrøk omtrent tjue minutters gange fra undergrunnsstasjonen Wimbledon i London. I en av de gamle og ærverdige villaene med et stort hageanlegg rundt finner du den norske skolen. Eller The Norwegian School in London, om du vil. Det frodige hageanlegget rommer blant annet tennisbane/fotballbinge, klatrestativ og lekeapparater og fungerer som skolegård. Det er litt pussig komme til en skole i London hvor det snakkes norsk i skolegården. Jeg ønsket å bo og arbeide utenlands og bli kjent med en annen kultur. I tillegg har jeg spesiell interesse for engelsk språk og kultur. England og Norge er ikke så forskjellige land, likevel oppleves det som nokså annerledes å bo her. Det tar tid å lære språket godt. Jeg får også en annen forståelse for det å være innvandrer i Norge gjennom å bo her; tenk når du kommer fra en enda mer forskjellig kultur og skal bo i et fremmed land! sier rektor Geir Johansen. Johansen har hatt denne stillingen i fem år. Faktisk lengre enn de fleste av sine forgjengere. Nå har han imidlertid planer om å flytte hjem til Norge etter dette skoleårets slutt. Det er visst ingen fare når det gjelder etterfølger, søkerbunken viser at det er nesten 30 som ønsker å overta. Det er sånn sett en attraktiv jobb, men også krevende. Du skal lede en skole som skal drive både med norsk og engelsk godkjenning og forholde seg til to forskjellige lands regelverk. Det er naturlig at elever som bor i et engelskspråklig miljø raskt blir gode i engelsk. I engelsktimene er det dobbel lærerdekning med én norsk og én britisk lærer. To lands regelverk Skolen er organisert som en stiftelse og har et styre med fire oppnevnte og to valgte medlemmer. Den er en privatskole i både norsk og engelsk sammenheng. Skolens motto er Optimum Duo Mundi det beste fra to verdener. Den engelske godkjenningen av skolen er for elever fra 3 16 år, og den norske godkjenningen gjelder 1 10 trinn. På grunn av statsstøtten må du 8 Skolelederen

9 hverdag være norsk statsborger for å gå her. Regelverk og planer foreligger både på norsk og engelsk, i parallelle versjoner. Den norske privatskoleloven krever at sentrale dokumenter er på norsk, forklarer Geir Johansen. Det drives en barnehage i samme lokaler som skolen, og den er godkjent som en independent school for 3 6-åringer etter engelsk regelverk. Det er omtrent 90 elever som går på skolen, i barnehagen er det 35. Det norske og engelske regelverket er selvsagt forskjellig på mange punkter. Vi legger oss på det strengeste. I Norge er det krav om oppbevaring i ti år for regnskap og frammøteprotokoller i England er det tre. I Norge holder det om politiattesten er registrert og sett, i England må den oppbevares og fornyes, sier Johansen. Noen ganger kommer reglene litt i konflikt med hverandre: I England er det krav om å spørre etter behov for spesialundervisning og delt foreldrerett ved inntak av elever i Norge er ikke dette lov. Vi har gjort det slik at vi har utarbeidet søknadsskjema etter norske krav og etter at eleven er tatt inn, innhenter vi de andre opplysningene som det engelske systemet krever. Skolen er juridisk sett en engelsk arbeidsgiver, og det er engelsk arbeidsrett som gjelder. Det er imidlertid norsk lønnsnivå på skolen. Det ligger stort sett høyere enn det engelske, særlig når det gjelder lærernes begynnerlønn. Londontillegget, på litt i overkant av i året, får alle i full stilling. To tilsyn Skolen blir undersøkt både av Ofsted, det engelske inspektoratet, og Utdanningsdirektoratet. Dette er veldig forskjellige tilsyn. Det engelske er kort og brutalt. Man kan få ned til tre timers varsel. Her sjekkes grundig om lovkrav er oppfylt, undervisningen og samhandling observeres. Elever, styret og foresatte intervjues. Tilsynet varer tre dager og det er utrolig intenst mens det står på. Uka etter får vi utkast til rapport som vi kan gi tilbakemelding på. To uker etter tilsynet får vi en avslutningsrapport. Johansen sier også at han har sans for måten dette tilsynet gjennomføres på, og at det gir skolen nyttige tilbakemeldinger. Selv om Ofsted-inspektørene ikke kan norsk, ser de også på det rela- KNALL START Markedets mest knallmagiske innboforsikring! Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg. Som medlem i Skolelederforbundet kan du kjøpe YS Innbo som er markedets kanskje aller rimeligste og beste innboforsikring. Denne inkluderer også ID-tyverisikring. YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned. Bestill YS Innbo enkelt på og les mer på gjensidige.no/ysknallstart Skolelederen 9

10 OVER: Her trives elevene! TIL HØYRE: Rektor Johansen i samtale med noen av elevene i «skolegården». sjonelle samspillet mellom lærer og elev og hvordan timen legges opp. Det norske tilsynet er veldig fokusert på regeletterlevelse, ikke på kvaliteten i undervisningen. Det tar også vesentlig lenger tid med tilbakemelding. Skolen fikk varsel om tilsyn fra Utdanningsdirektoratet i 2011, foreløpig tilsynsrapport forelå høsten 2012, og oppsummerende brev kom i juni Det var listet opp en del ting som skolen måtte oppfylle, blant annet implementering av forsvarlig system for kvalitetssikring. Det måtte jobbes med omlegging av interne rutiner. Søknad om godkjenning til å drive barnehage ble avslått, men saken ble anket. Skolen måtte tilbakebetale av statstilskuddet på grunn av antatt kryss-subsidiering av skolepenger og barnehagedrift. Økonomien i barnehagen må nå synliggjøres. En privatskole kan drive barnehage hvis det er formålstjenlig, sier norsk regelverk. Vi mener at det er det i og med at femåringene her trenger gode kunnskaper i norsk. Norsk er et minoritetsspråk i det miljøet vi lever i! Barna lever i en tospråklig hverdag, opplyser Johansen. Nylig fikk skolen endelig beskjed: Det ble avslag på barnehagedrift. Videre ble skolens ønske om å gi inntak til danske og færøyske elever, mot høyere egenbetaling, også avslått. De kan ikke ta inn elever som ikke er norske statsborgere. Dette var litt firkantet. Norske elever vil bestandig være i flertall, men vi ville få et mer mangfoldig miljø om vi også kunne ta inn danske elever. Vi må også avvise søkere som egentlig bor i Norge, med foreldre uten norsk statsborgerskap som for eksempel har forskeropphold i London. Sverige godkjenner dette på sine utenlands skoler, sier Johansen. Nå har Johansen nettopp fått melding om at de får godkjent å ta inn elever som ikke er norske statsborgere. Aldersblanding På skolen har de delt trinn i fire grupper. På mellomtrinnet er det for eksempel 28 elever til sammen. Det skaper fleksibilitet at vi har aldersblandete grupper, det er lettere å tilpasse undervisningen. Det er ikke så synlig hvem som trenger ekstra støtte og oppfølging, og jeg tror også det gjør noe med de voksnes holdning. Du må tenke tilrettelegging og ikke at læreboka for årstrinnet styrer. Vi legger opp i forhold til temaer og mål i læreplanen, så gjennomfører vi en viss syklus på disse temaene. Derfor er verk med temabøker ideelt for oss. Skolen har for øvrig et godt bibliotek med mye god norsk barne- og ungdomslitteratur. Det er naturlig at elever som bor i et engelskspråklig miljø raskt blir gode i engelsk. I engelsktimene er det dobbel lærerdekning med én norsk og én britisk lærer. Vi legger vekt på temaer fra engelsk litteratur, kultur og historie i disse timene. De britiske lærerne må selvsagt også jobbe etter den norske læreplanen. Johansen forteller at de har mange givende diskusjoner når det gjelder begreper fordi de må oversettes og det må skapes en gjensidig forståelse av hva de innebærer. Ledelse I England er det vanlig å ha en i administrasjonen som er økonomiansvarlig. Johansen har også tilsatt en ansvarlig for økonomi og administrasjon. Det er en stor lettelse. Da kan han konsentrere seg mer om den pedagogiske ledelsen. Forskjellen fra min tid som rektor i Oslo er at jeg ikke har en utdanningsetat å støtte meg til her. Vi har heller ingen ledergruppe. Det var tidligere en assisterende rektor ved skolen, men vi har valgt å bruke ressursene på andre administrative stillinger, blant annet en HMS-rådgiver. Dette er et område de legger stor vekt på i England. Jeg kan rådføre meg med fagpersoner i styret, blant annet sitter skolens tidligere rektor her, og i det siste har de to teamlederne fått en viktigere rolle med mer ansvar. 10 Skolelederen

11 Å finne rett lærer er viktigere enn noensinne. Heldigvis er det også lettere. CN109/01-R1A Fra 1. januar 2014 vil ansettelsene du gjør få større konsekvenser enn noensinne. Med Kompetansenøkkelen har du full oversikt over undervisningskompetansen i norske kommuner. På din egen PC kan du se hva som finnes. Hvor det finnes. Og hva som mangler. Så du kan finne rett lærer. Til rett fag. Og være godt forberedt for den nye skolehverdagen. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Ja, vi satser på realfag Sandnes videregående skole har i flere år satset på ulike konkurranser innenfor realfag. tekst og foto: Tormod Smedstad Rektor Helge Ledaal tar i mot statsministeren på skolebesøk. Leder for elevrådet i midten. Da statsminister Erna Solberg kom til Sandnes videregående skole, ble hun ønsket velkommen av elever på kinesisk og latin. Dette er nemlig to fag som tilbys på denne skolen. Denne gangen var det imidlertid realfag og konkurransen Algebra challenge som var utgangspunktet for besøket. På Sandnes videregående skole er de nemlig glade i konkurranser i realfag! De har også dyktige elever i disse fagene. 70 % av elevene vil ha realfag Halvparten av skolens elever velger realfagsmatematikk og fysikk når de begynner i Vg2. Det er normalt over 70 % av elevene som søker programområdet realfag, en klar oversøkning til plassene. 50 % av elevene tar kombinasjonen av matematikk og fysikk. Elevene på Sandnes har oppnådd gode resultater i konkurranser som Fysikk- OL, Kjemi-OL og Abelkonkurransen (matematikk). Det har vært med elever i nasjonale finaler kontinuerlig de siste 6 årene. Siste år hadde vi også 2 av totalt 5 elever på landslaget i fysikk som fikk representere Norge i den internasjonale olympiaden. Vi har tidligere hatt flere deltagere også i den internasjonale matematikkolympiaden, forteller rektor Helge Ledaal og avdelingsleder for realfag Bente Espedal. De gode resultatene har hatt smitteeffekt på andre elever, og det er «status» å være flink. Det er en stor prestasjon å gå videre i slike konkurranser. Elever på skolen har startet en egen Abelgruppe og en fysikkgruppe i skolens midttimer. Her hjelper de hverandre faglig, men kan også kontakte lærere hvis det er spesielle utfordringer. Da samles elever på tvers av klasser og trinn til sosialt og faglig samvær. Partnerskap Vi har nevnt konkurransen Algebra Challenge. På fem dager løste elever nesten 8 millioner likninger! Henrik Sanne fra Sandnes var en av elevene som deltok og løste likninger med DragonBox. Han synes det var lett å forstå hvordan det skulle brukes, og oppgavene oppfattet han også som lette. Etter hvert var det noen oppgaver som var mer utfordrende. Det kan være fint å få brukt reglene for brøk og likninger på en annen måte, sa han. Henrik bekreftet at veldig mange elever velger realfag på Sandnes. Han er fornøyd med kvaliteten på skolens tilbud og framholdt at han mente at lærerne var gode og hadde god utdan- 12 Skolelederen

13 Avdelingsleder for realfag Bente Espedal. Det kan være fint å få brukt reglene for brøk og likninger på en annen måte, sier Henrik Sanne i en kommentar til DragonBox. ning. Han var riktignok ikke helt sikker på om bruk av elektroniske hjelpemidler i matematikk var noe han ville anbefale, kanskje som en variasjon? På Sandnes har de også i år satset på IT-OL og andre former for mattekonkurranser, som bl.a. «Knekk en kode» som er et innslag i en stor, ny utstilling som heter «Det skal svara seg» på Vitenfabrikken i Sandnes. Her skal elevene gjennom forskjellige oppgaver komme fram til en kode på en safe. Premien er pengene som ligger i safen. Skolen har en partnerskapsavtale med Vitenfabrikken, noe som gjør at de involverer elever når de skal utarbeide utstillinger. En annen konkurranse i samarbeid med næringslivet er Scitech challenge, og det arrangeres digitale konkurranser i samarbeid med oljenæringen. Næringslivet er selvsagt interessert i god rekruttering med realfagskompetanse. Sandnes har også godt samarbeid med Universitetet i Stavanger. Nivå Når det gjelder karakterer i faget kjemi, er Sandnes på topp i landet. De ligger over landsgjennomsnittet i alle realfag. Vi skal også gjøre det, elevene som kommer inn her er flinke og har et snitt inn på 4,7 til Vg1, presiserer rektor Helge Ledaal. På Sandnes tilbyr de en maksimal bredde i realfagstilbudet. De har også et kombinasjonstilbud med realfag og design som mange elever er interessert i, nemlig arkitektur og design. Ved alle skoler er det elever som i perioder sliter. For disse elevene har skolen etablert et ressurslag som skal følge dem opp. Skolen benytter organisert studietid til å gi elevene oppfølging både sosialt og faglig, da både i sentrale fellesfag og i programfag. Ressurslaget er bemannet med dyktige fagpersoner som også har sosialpedagogisk kompetanse. Målet er å få elevene til å utnytte sin kompetanse selv når de opplever motbakker. Realfagsatsing mot ungdomsskoler Sandnes videregående skole er med på to pilotprosjekter rettet mot ungdomsskoler. I begge disse prosjektene undervises det i Matematikk 1T, VG1 for 10. klassinger. Det ene prosjektet kalles Den virtuelle matematikkskolen, et prosjekt som er initiert av Senter for IKT i Utdanningen. Her gjennomføres nettbasert undervisning i faget matematikk 1T. Sandnes vgs stiller med lærer for 12 elever fra Rogaland fordelt på 9 ungdomsskoler. Dette er elever med god arbeidskapasitet som trenger større utfordringer enn det som blir gitt på ungdomsskolen. Det andre prosjektet er tilsvarende, men her samles 5 ungdomstrinnselever fra Sandnes kommune fysisk på skolen en ettermiddag i uka. Dette er elever som har avsluttet matematikken på ungdomsskolen når de gikk i 9. klasse. Det foreligger selvsagt planer om å følge opp denne forseringen videre når elevene eventuelt begynner på Sandnes videregående skole. Skolen har sågar en professor i matematikk blant sine ansatte. Verdal videregående skole REKTOR Tiltredelse august Kontaktpersoner: Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen, tlf eller assisterende fylkesopplæringssjef Even Fossum Svendsen, tlf Søknadsfrist: 5. mars 2014 Internasjonale prosjekter Sandnes deltar i flere internasjonale prosjekter. Ett av dem heter ILQ Improving Learning Quality. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sandnes, Vågen videregående skole, Vitenfabrikken, Sandnes kulturskole, Universitetet i Stavanger og Det norske utvandrersenteret og en region i Nederland med tilsvarende institusjoner. Tanken er at de skal utveksle ideer om hva som er god undervisning og kanskje til og med komme opp med nye ideer for kvalitet i undervisningen og bedre læring. Ulike pedagogiske virkemidler vurderes. Prosjektet er finansiert av EU, mens Rogaland fylkeskommune eier prosjektet. Sandnes videregående skole er koordinator for det hele og leder prosjektet. For fullstendig utlysningstekst, se: - «Ledige stillinger». Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema. frantz.no Skolelederen 13

14 Tema På forbunds siden sist Det skjer mye i Skolelederforbundet for tiden! Her er noen eksempler: Eksplosiv medlemsvekst Skolelederforbundet passerte i slutten av januar 3000 medlemmer. Vi er allerede på god vei mot 3050! I løpet av årets første måned fikk vi 71 nye innmeldinger! I løpet av siste året har vi hatt en nettovekst på godt over 200 medlemmer. Medlem nummer 3000 ble John Inge Strømsnes (bildet). Han er rektor ved Børresen skole i Drammen. Her overrekker nestleder i Skolelederforbundet Buskerud fylkeslag, Knut Erik Hovde, Strømsnes en blomsterbukett i anledning mile pælen. Det største fylkeslaget Fylkeslaget i Hordaland nærmar seg 400 medlemmar. Det er stifta heile 7 lokallag i fylket. Skolelederforbundet Sunnhordland blei stifta onsdag 5. februar på Stord og Siv Grete Stanmnes frå Fitjar blei vald som leiar. Elles kan fylkesleiar Willy Tangen melde om stor aktivitet. Askøy kommune har auka frå 3 til 9 medlemmar berre i haust. Bergen lokallag har helde dagsseminar med tema: «Kunnskapsbasert skoleutvikling hva vil vi med skolen?». Årsmøte for Hordaland fylkeslag vert 11. mars på Scandic Bergen City. Ledermøte Skolelederforbundet har hatt møter med regjeringsfraksjonen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for å presentere oss og legge fram våre synspunkter. Neste post er møte med opposisjonen i komiteen. I februar var Trond Giske, som sitter i komiteen for AP, invitert til ledermøtet i Skole lederforbundet for å snakke om viktige skolepolitiske saker og svare på spørsmål. Forbundsleder takker Giske for foredrag på forbundets ledermøte. 14 Skolelederen

15 Kursvirksomhet Mange fylkeslag og lokallag arrangerer kurs. I Oppland holdt de nylig kurs om rektors styringsrett med advokat Bjørn Eriksen som foredragsholder. Kurset fant sted på vakre Ilsetra i Øyer kommune, sør i Gudbrandsdalen. Det var en svært lydhør forsamling som fikk lære om både ansettelses- og oppsigelsessaker og om rektors generelle plikt og rett til å styre. På samlingen ble det også satt av tid til å diskutere årets tariffoppgjør og arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale. Forbundet hadde invitert både medlemmer og ikke-medlemmer til fagsamlingen. Lom, Sel, Dovre og Lillehammer kommune var representert, i tillegg til en delegasjon fra Oppland fylkeskommune. Advokat Bjørn Eriksen formidler klare råd om styringsrett til en lydhør forsamling. Det er veldig hyggelig å invitere til en slik samling, forteller fylkesleder Mads Furu. Vi opplever at medlemmene setter stor pris på både det faglige og sosiale tilbudet Skolelederforbundet kan tilby ved slike anledninger. For mange er det en av hovedgrunnene til at man er medlem. Samtidig håper vi å lokke til oss noen nye medlemmer ved å invitere åpent ut. Vi fikk flere nye medlemmer etter at vi sist arrangerte medietreningskurs med Modolf Moen fra sekretariatet, og dette kurset var av samme høye kvalitet. Fylkeslaget i Oppland nærmer seg 100 medlemmer. Stadig nye lokallag Medlemstallet vokser i alle fylkeslag. Det dannes stadig nye lokallag. I begynnelsen av februar ble det dannet et lokallag i Vesterålen. Vi trenger en arena og en organisasjon til å fronte våre saker lokalt, sa nyvalgt leder i interimsstyret Per Aage krekling. Etter at lokallaget var etablert, var det åpent møte om arbeidstidsavtalen SFS Det var spesialrådgiver Roar Vea fra sekretariatet som innledet til debatt. På bildet ser vi styret i det nystartede laget: fra v. nyvalgt leder Per Aage Krekling, Odin Engamo, May Holm, Elin Knutsen, Kristin Krekling og Kristine Pedersen Skolelederen 15

16 Tidlig læring gir rentes rente Det er en rentes rente effekt av å investere tidlig i små barns læring. Det er fordi læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring, sier professor i samfunnsøkonomi Mari Rege. intervju: Tormod Smedstad Flere studier viser at skoleprestasjoner, utdanningsnivå, arbeidsmarkedstilknytning og lønn er avhengig av familiebakgrunn. Spesielt viser studiene at barn av foreldre med lav utdanning eller lav inntekt har dårligere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet, påpeker Mari Rege. Hun er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og er opptatt av at tidlig læring er avgjørende for et barns muligheter. Rege har blant annet fremmet forslag om at femåringer må tilbys gratis kjernetid i barnehagen. Et barn som har en velutviklet språkforståelse ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn med dårlig språkforståelse, fordi et godt språk gjør læring lettere. Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og ESOP ved Universitetet i Oslo. Rege har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider innenfor fagfeltene arbeidsmarkedsøkonomi, utdanningsøkonomi og adferdsøkonomi. Hennes forskning har blitt publisert i en rekke ledende internasjonale fagtidsskrift. Rege har ledet flere store forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Rege var medlem i det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget og sitter nå i det et offentlig utvalg som skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv (Ludvigsen-utvalget). Hun sitter også i Forskningsrådets divisjonsstyre for samfunn og helse. (Foto: UiS) Familiebakgrunn Selv om genetisk arv har betydning, viser omfattende forskning at oppvekstmiljøet også er svært viktig. Spesielt peker forskningen på at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barnas matematikk- og språkferdigheter men minst like viktig for deres sosiale og emosjonelle ferdigheter. Av ulike grunner evner foreldre i forskjellig grad å gi barnet en slik stimulering, og vi ser at graden av slik stimulering samvarierer med familiebakgrunn. På mange måter er dette gode ny heter. Det betyr at vi kan ikke slå oss til ro med at familiebakgrunn har så mye å si for hvordan et barn lykkes. Siden det også skyldes noe som foreldrene gjør for barna, er det en mulighet for skole og barnehage å kompensere for det som mange barn ikke får med seg hjemmefra. 16 Skolelederen

17 Forskning Rege viser både til amerikansk og norsk forskning for å underbygge sine synspunkter. I den amerikanske studien som blir kalt «Perry Preschool» fikk en gruppe tre- og fireåringer fra familier med lav inntekt gratis førskole to og en halv time daglig i tillegg til ukentlige hjemmebesøk. Ved å følge barna fram til 40 års alder, fant forskerne stor positiv effekt. Barna presterte bedre på skolen også på lang sikt, sammenliknet med kontrollgruppen. Betydelig flere fullførte videregående opplæring, og flere lyktes på arbeidsmarkedet. En norsk studie, utført av Mogstad og Havnes, tok utgangspunkt i den norske barnehagereformen gjennomført i Den innebar at fra 1976 til 1979 økte dekningsgraden for barnehage for tre- til seksåringer fra om lag 10 til 28 % på landsnivå, med stor variasjon mellom kommunene. I studien utgjorde kommunene som hadde størst økning i dekningsgrad eksperimentkommunene, og de kommunene som hadde minst økning i dekningsgrad utgjorde kontrollkommunene. Havnes og Mogstad finner virkningen av barnehageutbyggingen på barnas utdanning med å sammenlikne forskjellen i utdanning mellom kontroll og eksperimentkommunene for barnekullene etter reformen, med samme forskjell for barnekullene før reformen. De finner at utbyggingen økte sannsynligheten for å fullføre videregående skole med 6 prosentpoeng per barn i barnehage, mens sannsynligheten for å fullføre universitetsutdanning økte med 7 prosentpoeng per barn i barnehage. Sannsynligheten for yrkesdeltakelse økte betraktelig, mens sannsynligheten for å motta velferdsstønader ble vesentlig redusert. De positive virkningene av barnehage var størst for barn av mødre med lav utdanning. De var også størst for jenter. Rentes rente Forskjellene blant barn, allerede i småbarnsalderen, vil forsterke seg i skolealder. Førskoletiltak er særlig virkningsfullt fordi det sikrer barnet et større utbytte i første klasse og slik forrenter det seg videre i systemet. Det er på tide at vi i større grad ser den samfunnsøkonomiske nytten av å investere i kvalitet i barnehagene. Siden læring i førskolealder er så avgjørende for et barns utvikling, må barnehagene få ressurser og rammer til å jobbe mer systematisk med læring for alle barn, sier Rege. Vi spør om forholdet mellom økonomi og pedagogikk, barn og nasjonalprodukt. Det handler om bedre liv? Det er ingen motsetning mellom læring og lek. Barn elsker å lære og læring foregår ofte gjennom lek. Jeg har støtte fra mange pedagoger når jeg sier at økt fokus på læring i barnehagen ikke står i motsetning til barndommens egenverdi og viktigheten av lek. Gratis kjernetid Det er ca 3 % av barna i førskolealder som ikke går i barnehage. Det er spesielt uheldig i Norge at barn av foreldre med lav inntekt og utdanning er kraftig overrepresentert blant de som ikke går i barnehage. Det er viktig at disse får et tilbud. Rege har derfor foreslått et universelt og gratis tilbud om kjernetid i barnehagen; det er en rettighet som barna skal ha. Det skal være to timers daglige læringsaktiviteter som er ledet av voksne. Det vil kreve at barnehagene får flere pedagoger per barn og økning av lønnsog arbeidsvilkår for å rekruttere kompetent personell. Rammeplanen for barnehagen bør inneholde konkrete læringsmål for både kognitive og ikke-kognitive ferdigheter, og en plan for hvordan disse læringsmålene skal nås. Dette vil gi bedre muligheter for å stimulere den sosialt/emosjonelle utviklingen, tall- og språkforståelse, og skape en bedre overgang til det å være 6-åring i skolen. Det er urettferdig at et barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet er avhengig av hvilken familie du er født inn i, men det er antakelig mulig å gjøre noe med det. Å si at vi ikke har råd til å investere tidlig læring, betyr at en ikke evner å tenke langsiktig, slår Rege fast. Kartleggeren «Bra, selvinstruerende oppgaver og enkelt for lærere å hente ut kartleggingsresultater» - Karl Jan Skontorp faglærer, Færder vgs. Markedsleder i Norge! Kartleggeren er et nettbasert kartleggingsverktøy for rask og enkel testing av elevenes basisferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kartleggeren er ingen konkurrent til nasjonale prøver men et utfyllende redskap. Et flott verktøy for tilrettelagt undervisning og lærerne sparer mye tid og krefter. Kartleggeren tilbyr automatisk: Nettbaserte tester i fagene norsk, engelsk og matematikk. Oversikt over fagnivå for elever og klasser. Resultatet sammenlignes mot landsgjennomsnittet for aktuelt trinn. Tilrettelagte øvingsoppgaver som genereres for hver elev, avhengig av behov Gruppefunksjon som plasserer elevene i like grupper etter faglig nivå. Gevinster for skolen: Frigjør lærerens tid, hjelp til å tilpasse undervisningen og svært nyttig i elev- og foreldresamtaler! Kartleggeren er kompatibel med både Feide og Vokal For mer informasjon om våre digitale produkter, demotilgang og bestilling ta kontakt: E-post: Tlf.: Skolelederen 17

18 Let s Go(ve)! Den engelske undervisningsministeren Michael Gove åpnet årets BETT-konferanse med å snakke om hvordan teknologien endrer utdanning. Tekst og foto: Tormod Smedstad Undervisningsminister Michael Gove blir intervjuet av BBC etter foredraget mennesker hadde meldt seg på årets Bett-messe i London, 1/3 av disse er internasjonale gjester. Mange av disse hadde funnet veien til Bett Arena en stor forelseningsarena inne i den enorme utstillingshallen på London Excel for å høre på den engelske utdanningsministerens åpningsforedrag. Michael Gove startet sin reise i teknologiens verden med å vise til suksesshistoriene til noen av selskapene som har satset på IT og utdanning. TSL Education har for eksempel en nettprotal, TSL Connect, som har verdens største lærernettverk. Der deltar over 58 millioner lærere og elever fra 197 forskjellige land. I skrivende stund tilbyr de gratis læringsressurser. (Sjekk Han viste også til det britiske selskapet Frog som har utviklet en sky-basert læringsplattform i Malaysia som statlige skoler og 10 millioner brukere har tilgang til. Uansett hvor du bor i landet har du tilgang til det samme. Og selskapet Little Bridge har utviklet en nettressurs hvor du kan lære engelsk med brukere i over 40 land. Hvert minutt er det 1 ny elev som knytter seg til. Slik kunne vi fortsette. Åpent og kreativt Disse eksemplene viser at det også skjer en industriell forandring. Ny teknologi skaper nye selskaper nye selskaper skaper ny teknologi. Derfor trenger vi et utdanningssystem som er åpent, kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa Gove. Gove representerer Det konservative partiet i Storbritannia, og det er kjente toner når han sier at flere friskoler og fjerning av eksisterende byråkrati fremmer mer tilpasningsdyktige og fleksible skoler. Han legger også vekt på at en må desentralisere makt og myndighet til den enkelte skole, til skoleledernettverk og til de enkelte lokalsamfunns lærergrupper. En ny læreplan i IT ble lansert i september Den ble ikke utviklet av byråkratene, men av lærere, Det britiske Datanettverk (the British Computer Society) og med innspill fra ledere i selskaper som Microsoft, Google og spill-industrien. Dette er en kort og mindre detaljregulert plan som gir rom for innovasjon og høyere ambisjoner i skolene, forklarte Gove. Jeg må innrømme at undertegnede muligens er litt på gyngende grunn i dataterminologien i forhold til å oversette det følgende, men gjør et forsøk: Eleven vil nå, fra de er fem år gamle, lære å kode og programmere med algoritmer, sekvensering, utvalg og repetisjon. Fra de er 11 skal de lære minst to programmeringsspråk for å løse datautfordringer. De skal designe, bruke og evaluere datasimuleringer som modellerer faktiske problemer og fysiske systemer. De skal også vite hvordan tekniske instruksjoner lagres og virker i et datasystem. Dette er akkurat de egenskapene som framtidens arbeidsplasser vil kreve, sa Gove. Lærere må bli teknologi-kompetente I teknologiens verden skjer ting veldig raskt og siste nytt blir rakst nest siste nytt. Lærerne må være kompetente til å ta i bruk de mulighetene som ligger i teknologien. Det kommer nye og mer 18 Skolelederen

19 utfordrende IKT-kurs for lærerne slik at de er klare til å håndtere en mer utfordrende læreplan. Det settes av ekstra ressurser til de som vil bli IKT-lærere. Det skal også etableres et nettverk for fremragende undervisning i IKT noe som skal sponses av British Computer Society, Microsoft og Google. Dette nettverket arbeider allerede med å rekruttere 400 «super-lærere» som kan lære opp lærere ved andre skoler. De skal også utvikle undervisningsressurser. Det vil utvikles ressurser og holdes workshops for lærere på de laveste trinnene slik at de også kan møte de nye kravene innefor dette området. Nye muligheter Den nye læreplanen i design og teknologi skal gjøre elevene i stand til å skape nye produkter med 3D-skrivere. Som annen teknologi har prisen på disse blitt mere overkommelig. - De kan brukes på en rekke områder. Her har man muligheten til å utforske og eksperimentere innenfor det siste i teknologi. Vi trenger et utdanningssystem som er åpent, kreativt og tilpasningsdyktig. Her spiller teknologien en viktig rolle, og reformer må imøtekomme dette, sa Michael Gove i sitt foredrag på Bett-messa i London. Det er flere områder som er egnet til å inspirere. Måten vi tenker undervisning er i ferd med å endre seg. Regjeringen kan ikke diktere i detalj hvordan dette skal se ut, eller hvordan skolene skal respondere. Skolene må holde øynene åpne for de mulighetene som kommer. Gove kom inn på MOOCs (massive open online courses). De har nå over studenter fra 190 land og det tilbys undervisning via internett fra de beste universitetene. MOOCs kan også tas i bruk for å støtte læringen til åringer. Dette er noe vi prøver ut, sa han. SOM REKTOR LEDER DU FREMTIDEN HAR DU KOMPETANSEN DU TRENGER? Elever, foreldre, lærere, skoleeiere og samfunnet har høye forventninger til deg som skoleleder. Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til å gi deg klarhet og trygghet i lederrollen, og øker din kompetanse i å utøve ledelse. I tillegg legger utdanningen til rette for gode faglige møteplasser for rektorer og skoleledere. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Det gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kombinere med en krevende jobb. Foto: Thomas Ekstrøm Ta rektorutdanningen! Søknadsfrist er 15. mars. udir.no/rektorutdanning Rektorutdanningen 180X127.indd Skolelederen :31 19

20 De usynlige barna Hvordan kan skolen møte barn som vokser opp i familier med psykisk sykdom, alkoholmisbruk eller vold? Av: Grete Lillian Moen, klinisk barnevernspedagog Illustrasjonsfoto: shutterstock.com Bibliotekenes beste venn! Jeg var 17 år. Hadde låst meg inn på badet, og satt med blikket rettet mot veggen. Inni meg tok jeg en beslutning: En gang skal jeg fortelle verden der ute hvordan det er å leve med en psykisk syk mor. Hvorfor var det viktig da, og hvorfor er det fortsatt viktig å få frem barnas stemme? Svaret er enkelt: For å få ut kunnskap om hvordan det er å være ett av de mange barna, som til enhver tid lever med en forelder som har en alvorlig psykisk lidelse, alvorlig alkohol eller rusmisbruk eller utsetter familien for vold. Som klinisk barnevernspedagog har jeg gjennom direkte møte med barn og unge, men også i samtale med kollegaer og gjennom faglitteratur, forstått at tanker og følelser knyttet til forelder med psykisk sykdom er sammenfallende med pårørende til alkoholmisbruk og vold i familien. Dette er barn og ungdommer som bærer på smertefulle hemmeligheter, som sliter med opplevelse av skam, skyldfølelse og at ingen må få vite om hvordan det er hjemme. Barna blir eksperter på fortielse, bortforklaringer og unnskyldninger. Alt for at ingen skal vite hva som skjer bak fasaden. Psykisk sykdom, rusavhengighet og vold finnes i alle samfunnslag. Statistisk sett er det ett eller flere barn i hver skoleklasse som lever i familier hvor en eller begge foreldrene sliter. Dette er barn som ofte omtales som de usynlige barna. Påfallende mange av dem er skoleflinke, pliktoppfyllende og gjør ikke så mye ut av seg. Noen kan være urolige, ikke følge med i undervisningen, være utagerende og krevende for voksne å forholde seg til. Hvis læreren tar seg tid for å høre hvordan de har det, om alt er ok, vil de fleste svare at de har det bra, og vil benekte at noe er vanskelig hjemme. Hvordan kan vi da hjelpe dem? Hvordan sette fokuset på et tema som er så knyttet opp mot hemmeligheter og skam? Erfaringsmessig har det vært nyttig å sette fokus på temaer som vold i hjemmet, seksuelle overgrep, psykisk sykdom og rusavhengighet. Når det har vært oppe som generelle temaer, gis barn og unge mulighet til å få informasjon uten å fortelle fra eget liv. Ved å snakke høyt om det, kan vi bidra til åpenhet og gi barn og unge ord på det som for mange er ordløst, noe de tror at de er alene om, noe som er for stygt til å dele med andre. Åpenhet vil kunne bidra til å ta bort skam og skyldfølelse, noe som kan redusere barnet eller ungdommens opplevelse av å ha skyld i det som skjer. Ved å informere om hvor barn og unge kan henvende seg for å 20 Skolelederen

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET / DEL 2 ART.16 AV MAGNE MOGSTAD OG MARI REGE BARNEHAGENS BETYDNING FOR VANSKELIGSTILTE BARN Flere studier viser at skoleprestasjoner, utdanningsnivå,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 «Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer