InterCollegas Årgang 43

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "InterCollegas. 3-2011 - Årgang 43"

Transkript

1 InterCollegas Årgang 43 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Redaktør: Anders Øen 03 Leder 04 Landskonferansen Ledelse i folkekirken 08 Generalsekretæren informerer 09 Tariff 10 Kurskatalogen 16 Lov og rett Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer 1. september. Bidrag må være redaksjonen i hende 1. august.

3 Leiar Ta ordet! Foto: Anders Øen Arbeid med kyrkjeordning har vore ei prioritert oppgåve denne våren. PF si arbeidsgruppe for kyrkjeordningsspørsmål presenterte på landskonferansen i vår resultatet av dette arbeidet. Denne rapporten blir distribuert til alle medlemmer som vedlegg til dette nummeret av Inter Collegas. Rektor Inge Westly presenterer rapporten lenger ut i bladet. I tillegg til arbeidet med dette dokumentet har det vore jamnleg dialog med mange ulike personar både i politikk, samfunn og kyrkjeliv. Stat-kyrkje forliket var også tema på kyrkjemøtet i april. 3 «så raskt som råd er. Det same gjeld den Mange menneske har» ei politiske venstresida som vil ha eit mest lite artikulert tru og vil mogeleg sekulært samfunn. sjeldan ta ordet i ein Samstundes kjenner vi prestar det breie lag av folket som ønskjer å ha ei kyrkje debatt om kyrkjeordning. Vi ser no at ulike politikarar, interessegrupper og kyrkjelege instansar melder både kjende og ukjende problemstillingar. Det vil også kome ein rapport frå kyrkjeordningsgruppa leia av Trond Bakkevig. I dette landskapet ser det ut til at to grupperingar som elles står langt frå kvarandre finn saman i kampen mot statskyrkja. Mange med sterkt engasjement i kyrkja, gjerne med lavkyrkjeleg forankring vil gjerne avvikle statskyrkja som kan møte det mangfald av erfaringar og utfordringar ein møter gjennom livet. Mange menneske har ei lite artikulert tru og vil sjeldan ta ordet i ein debatt om kyrkjeordning. Eg oppfordrar difor prestar til å vere talskvinner og talsmenn for den kyrkja vi kjenner og for dei menneske vi møter. Her trur eg den rapporten som vår kyrkjeordningsgruppe legg fram kan bidra til ein god refleksjon og klåre argumenter. I tida framover vil drøftingane om «Norges folkekirke» tilta. Maktposisjonar, teologi og ideologi blir meir tydeleg. Noko av utfordringa for kyrkja handlar om korleis vi kan møte overgangen frå eit einskapssamfunn til eit pluralistisk samfunn. Dette kan ikkje berre løysast gjennom organisatoriske grep. Noko som kom tydeleg fram på Landskonferansen. Eg vonar prestar kan drøfte dette saman i faglege forum og i andre samanhengar. På den måten kan vi bidra til ein brei debatt og gode vedtak for kyrkja. Heile tida må vi ha for auga kva målet er med det å vere kyrkje i vår tid. Det er å nå menneske med evangeliet, byggje heilage rom i det einskilde menneske og forme ei kyrkje som kan gje rom for eit ope, raust og mangfaldig fellesskap i Kristus.

4 Landskonferansen Fornying skaper nye muligheter Anders Øen juni var det Landskonferanse på Gardermoen. Mange spennende personer tok turen for å delta i en samtale om hva Presteforeningen mener er viktige saker fremover. Talere og deltakere var enige om at kirken og presterollen står overfor store endringer de neste årene, og vi må bruke tiden nå til å snakke om hvordan vi best kan legge til rette for fremtiden. Gunnar Mindestrømmen åpnet sin tale med å konstatere at prestene nyter stor tillit bland folk flest, og det selv i en tid hvor mange prester føler seg presset på ressurser. Han fortalte også om at endringer i presterollen de senere år har medført at presten i mye større grad har blitt en lagspiller vi har gått fra å snakke om «jeg» til «vi», fra «meg» til «oss». Siden 1997 har Kirkeloven også tatt med et nytt begrepsapparat inn i kirken, med uttrykk hentet fra forvalting og organisasjonslivet. Men begrep som virksomhetsansvar,daglig leder og arbeidsgivers styringsrett kan ikke forklare hva en kirke er, for kirke er så mye mer enn en arbeidsplass eller bedrift. Mindestrømmen fremhevet det teologiske språkets plass i arbeidet med kirkeordningene, og avsluttet med å peke på målet, som må være å skape en kirke som enda bedre kan skape rom for medarbeidere, så vi kan nå enda flere med evangeliet. Kirkestatsråd Rigmor Aasrud innledet med å fortelle om innarbeidet praksis i FAD at statsråden aldri stiller på de enkelte fagforbundenes landskonferanser, og det unntaket hun med dette gjorde for Presteforeningens, Hun vektla rekrutteringsutfordringen, og sa at generasjonen over 55 ikke må bli siste generasjon hvor det var nok prester. Det er derfor viktig at prestene trives, og at kirken har et godt omdømme med rause og stolte prester. Statsråden fortalte at trygghet og sikkerhet er viktig i omstillingsprosesser, og lovet at de skal ta seg av prestene i deres omstillingsprosess. -Jeg forstår at mange i kirkens ledelse er ivrige etter å tegne en ny fremtid etter 2013, men fremdeles er det politikerne som sitter med nøkkelen, sa statsråden, og minnet alle om at fornying skaper nye muligheter. Aasrud avsluttet sitt innlegg med å fortelle at i en omstillingsprosess hvor mye endres, så vil de likevel ha fokus på at at prestene og kirken forblir gjenkjennelige for folk. Rigmor Aasrud Mye av tiden denne dagen ble brukt til debattsamtaler om kirkens fremtid. Først ut var et panel som diskuterte under tittelen: Presterollen; særskilt tjeneste en del av helheten. I panelet satt Olav Skjevesland, biskop i Agder og Telemark, Harald Hegstad, professor Menighetsfakultetet og Frank Grimstad, direktør i KA. Grimstad sa blant annet at biskopens tilsynsansvar innebærer at biskopen i en fremtidig kirkeordning må få en styrket stilling ift alle vigslede stillinger. Han sa også at dersom man går fra 2 til 1 arbeidsgiverlinje, vil det være helt uproblematisk for presten å være Foto: Anders Øen

5 leder, dersom soknerådet velger det. Skjevesland minnet om at kirkefaglighet er mye forskjellig, og det er ikke bare presten som har det, men understrekte likevel prestens helhetsansvar for menigheten at de lokale menighetene kan blomstre og evangeliet nå ut på best mulig måte. Arbeidsgiveransvar og tilsyn må henge sammen, og dette må samles hos bispedømmerådet. Rektor Inge Westly fulgte opp Mindestrømmens innlegg med å vise til perspektiver fra den ekklesiologiske og tjenesteteologiske utredningen, Han advarte mot en modell som samler uforholdsmessig mye av makten i kirken til et mellomnivå, og på bekostning av sokne- og bispedømmenivået. Andre dagen på konferansen deltok Unio-leder Anders Folkestad. Han understreket at Unio ville forsterke og utdype det viktige arbeidet som PF gjør i møte med disse spørsmålene. Han understreket at dette var utfordringer som krevde godt strategisk arbeid. Han stilte også kritisk spørsmål til at en slik omstilling ikke har avklart noe om økonomi. 5 Oppspillet til dagens andre debatt kom fra Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker og aktiv i denne prosessen som leder for Kirkerådsdirektørens kirkeordningsgruppe. Han viste til utredningen fra Presteforeningens arbeidsgruppe og sa at vi beveger oss i de samme tankebaner. Noen ulikheter har vi, men ikke mer enn vi greier å løse. Han fortsatte med å slå fast at kirken må bli et selvstendig rettssubjekt, representert ved kirkemøtet. Et annet viktig poeng for han var at prostinivået må styrkes. Fellesrådene er for små, mens bispedømmenivået er viktig, for kompetanse, rådgivning og strategisk planlegging. Gunnar Mindestrømmen tok i sitt innlegg opp at Bakkevigutvalget opererer med et feil utgangspunkt når spørsmålet er hva som skal gi best arbeidsgiverstyring og forvaltning i kirken. Det viktigste premisset må være hva som skal til for Gunnar Mindestrømmen, Frank Grimstad, Inge Westly Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen fra Kirkedepartementet understrekte at de følger nøye med på prosessene, men at ingen, heller ikke de, vet hva som vil skje. De må forholde seg til det politikerne bestemmer om dette. Hun viste også til publikasjonen «Omstilling i Staten» som gir klare retningslinjer for hvordan staten skal håndtere eventuelle omstillinger. De ville, dersom det skulle bli aktuelt, legge vekt på trygghet og gode prosesser. Frank Grimstad, Harald Hegstad, Olav Skjevesland

6 Landskonferansen Inge Westly Rektor, Presteforeningen Hva slags virksomhet er egentlig kirken, og hva slags organisasjonsmodell vil tjene livet i menighetene best? Hva er basis for presters ledelse, ordets makt eller en formelt forankret beslutningsmyndighet? Hva slags kompetanse bør lede i kirken for at den skal kunne fylle sitt oppdrag som kirke? Dette er noen av spørsmålene som reises i utredningen fra Presteforeningens kirkeordningsgruppe som ble presentert for Representantskapet og Landskonferansen nå i juni. Kirkeordningsgruppa ble opprettet av sentralstyret våren 2010, og er satt sammen av teologer med ulike ståsted faglig og teologisk. Etter at Kirkerådet hadde oppnevnt sin kirkeordningsgruppe, valgte sentralstyret i Presteforeningen å opprette en gruppe med høy fagteologisk og praktisk kirkelig kompetanse som skulle arbeide parallelt med Kirkerådets gruppe. Og mens sistnevnte vil levere en utredning over sommeren som går direkte på ordninger og paragrafer, har Presteforeningens gruppe levert en betenkning med overskriften «Ledelse i folkekirken», som tar et ekklesiologisk og tjenesteteologisk utgangspunkt. Nå kan man selvsagt spørre hvor mye konkret kirkeordning det er mulig å lese ut av teologien. Lutheranere har tradisjonelt sett ordningsspørsmålene som et teologisk adiaforon og vært tilbakeholdne med å foreskrive konkrete løsninger. Best mulige vilkår for «evangeliets frie løp» har gjerne vært det sentrale kriterium. Nyere luthersk ekklesiologi har imidlertid gått noe lengre. Arbeidsgruppens utredning henter inspirasjon fra flere hold, men et sentralt utgangspunkt for en luthersk refleksjon må uansett ligge i CA s artikler om tjenesten med «ord og sakrament» og forsamlingen om dette. CA s artikler sier ikke bare noe om innholdet i prestetjenesten, men også i hele kirkens oppdrag. Innsikten om at oppdraget (missio dei) prinsipielt hører hele kirken til, er i og for seg ikke ny. I dagens situasjon får dette likevel en konkret betydning ved at det tydeliggjør kirken som én samlet organisasjon under ett oppdrag, og at prestetjenesten ikke kan ses som en organisatorisk utskilt del. På den andre siden er det holdepunkter for å si at tjenesten med ord og sakrament utgjør en så sentral del av kirkens oppdrag, at det må få følger for hvordan ledelsen av kirken organiseres. Dermed er det ikke sagt at presten og bare presten er «sjefen». Teologer som vektlegger prestetjenestens egenart ut fra «ord og sakrament» kan like gjerne ende med at prester ikke skal ha formelt og organisatorisk ledelsesansvar som det motsatte. Derfor kreves det en gjennomtenkning av roller og ansvar i kirken også ut fra andre teologiske perspektiver. Den såkalte «communio-ekklesiologien» med basis i ulike konfesjoner, og med forankring også i Det lutherske verdensforbund, løfter frem fellesskapsdimensjonen i kirkeforståelsen. Som «Kristi kropp» må kirken være et fellesskap preget av gjensidighet og medansvar, både i lokalt og globalt perspektiv. I forlengelsen av dette kan det stilles en rekke spørsmål om hvordan kirken skal tilrettelegge sine ledelsesfunksjoner: Hva vil det si at kirken skal «tjene» som Jesus gjorde det? Hva slags forhold skal kirken ha til (åndelig og verdslig) makt og hvordan skal den kirkelige ordningsmyndigheten betraktes i lys av dette? Hvilken rolle skal det kirkelige demokratiet ha, og hvilken rolle skal prester

7 og øvrige vigslete ha i og overfor de demokratisk valgte organene? Hva slags spørsmål bør de demokratisk valgte organene befatte seg med, og hvor bør de være plassert i kirkestrukturen? Hvordan bør biskopenes ledelsesfunksjon utvikles når man ser på relasjonen til de demokratiske frem fordeler og ulemper ved alle. Ut fra «prostimodellens» status i Kirkerådets arbeid så langt, er det verd å merke seg de kritiske spørsmål som stilles ved en modell som konsentrerer makten i kirken på et mellomnivå. Hvorfor ikke heller fordele den i kirkeorganisasjonen ut fra en tenkning om menigheten som grunnenhet, om bispetjenestens ansvar for kirkens enhet, og om betydningen av et samvirke mellom «embete og råd» på sokne- og bispedømmenivå? Utredningen konkluderer med to anbefalinger for det videre arbeid med ordninger for Den norske kirke: For det første at man utreder en modell for fremtidig organisering av Den norske kirke hvor tilsettings- og arbeidsgiveransvar for alle tilsatte legges til bispedømmerådene, og hvor virksomhetsansvaret legges til soknene. Dernest at man utreder en modell for fremtidig organisering av ledelsesfunksjonene i soknet hvor rollene mellom sokneprest og daglig leder er nærmere avklart. Disse og en rekke andre innspill i utredningen er nå overrakt til Kirkerådets ledelse. Men for at både prosesser og resultater skal bli gode, er det avgjørende at disse spørsmålene ikke bare drøftes i noen utvalgte organer i Kirkerådet, men at det blir en bred debatt i kirken. Kriteriene som får avgjøre den fremtidige kirkeordningen, bør ikke bare gis ut fra en administrativ og arbeidsrettslig rasjonalitet, de bør også hentes ut fra de teologiske kriterier og oppfatninger av hva som tjener livet i menighetene best. 7 beslutningsprosessene i kirken, bør de knyttes sammen eller ikke? For å nevne noe. En del av dem som leser utredningen kan muligens bli overrasket over at konklusjonene ikke er mer entydige enn de er. Det kan ha med arbeidsgruppas sammensetning å gjøre, men også med at argumentasjonslinjene fra bibeltekst til kirkeordning faktisk ikke er så rette. Utredningen ender opp med en drøfting av tre modeller: en «soknemodell», «prostimodell» og «sokne- og bispedømmemodell», og det trekkes Mye tyder på at valg av modell for fremtidig kirkeordning fortsatt er ganske åpent. Vedlagt dette nummeret av IC får dere utredningen fra Presteforeningens kirkeordningsgruppe. Lykke til med lesning og debatt!

8 Presteforeningen 8 Ole Johs. Huuse Vi har akkurat ryddet oss ut etter Landskonferansen på Gardermoen. Tillitsvalgte fra alle lønns- og forhandlingsutvalg, representanter for proster, studenter og pensjonister var sammen et drøyt døgn og drøftet kirkeordning med forskjellige innfallsvinkler og innledere. Samtidig presenterte vi ressursheftet «Ledelse i folkekirken» som arbeidsgruppen vi nedsatte i 2010 nå hadde ferdigstilt. Det falt mange lovord både om heftet og konferansen. «Heftet er åpnende og beriker debatten», «en god tilnærming med et solid teologisk perspektiv», «flott at mange meninger kommer til uttrykk og møter hverandre på konferansen». Sammen med dette Inter Collegas ligger ressursheftet. Da fortsetter den prosessen som vi mente å starte på Gardermoen: Å gi flere innfallsvinkler og perspektiver inn i debatten rundt kirkeordning og konsekvensene av de politiske beslutninger som er tatt og som vil komme i årene framover. Nå er det enkeltmedlemmer og prostilag/faglag som blir utfordret til å samtale og utvikle ideer videre om hvordan kirken bør organiseres for at den best skal kunne utføre det oppdraget kirken har. GF 2012: Bergen mars Representantskap, sentralstyre, nominasjonskomité, lokalkomité og sekretariat er godt i gang å forberede Generalforsamlingen. Det er mange elementer som skal være på plass før vi kan ønske velkommen i møtesalen på Hotell Norge. Saker skal forbredes, kandidater spørres, delegater registreres og sosiale og kulturelle opplevelser planlegges. Mye arbeid gjenstår, men vi aner konturene av en flott generalforsamling! Vi gleder oss! Den viktigste forberedelsen er likevel den som foregår i alle faglag/prostilag fram til generalforsamlingen. Det er sendt ut diskusjonsopplegg rundt streik. Det vil bli lagt ut sakspapirer på medlemmers sider på nettet og her vil også kandidater vil bli presentert. Det er da viktig at delegaten (leder i laget/evt en annen) sørger for at alt dette blir gjennomgått og drøftet i laget slik at den som møter representerer og gir utrykk for mer enn sin egen mening. Vi har tro på at dette skal gjøre generalforsamlingen til en politisk bedre forberedt forsamling, gjøre beslutningene mer demokratiske og Presteforeningen til en mer profesjonell organisasjon. Og så skal vi treffe kolleger og utveksle erfaringer og meninger. Det vil fortsatt være full anledning for medlemmer til å melde seg på og være til stede på generalforsamlingen, men der er det bare de som representerer noen som har stemmerett. Velkommen til generalforsamling! Tusen takk Ragnhild! Etter 16 år i presteforeningens sekretariat har Ragnhild Strøm Torjuul meldt at hun slutter 1. september ved nådd aldersgrense. Dette har vært en lang og viktig periode for Presteforeningen med Ragnhild i mange roller og med mange arbeidsoppgaver. I de senere år har pensjon og livsfasepolitikk vært av det hun har hatt fokus på. Mange, mange medlemmer er takknemlige for det arbeidet Ragnhild har utført, den støtten de fikk og måten de er blitt møtt på når de tok kontakt med Ragnhild. Vi i sekretariatet sier tusen takk til en god kollega! Velkommen Hanne! Hanne Garmann Gullaksen er tilsatt som rådgiver i arbeidslivsavdelingen i Presteforeningens sekretariat. Hun er 31 år gammel, er teolog og har arbeidet bl.a. i Sjømannskirken. Hun får også informasjonsarbeid som sitt ansvar. Hanne begynner i slutten av august.

9 Tariff Om tariffoppgjøret 2011 kort oppsummert Ruth-Line Walle-Hansen PFs forhandlingssjef og advokat De fleste tariffområder er nå ferdigforhandlet i mellomoppgjøret Nedenfor finner du en kort oppsummering av det som har skjedd på de respektive tariffområder. Det er viktig å være oppmerksom på at rammen for oppgjøret ikke er det samme som det lønnstillegg den enkelte får. Dette fordi rammen ikke bare består av tillegg gitt ved oppgjøret i år, men også overheng fra fjorårets oppgjør og forventet lønnsglidning. Stat Totalrammen i staten ble på ca 4 % årslønnsvekst inklusiv resirkulerte midler. Det ble pr. 1. mai gitt en kombinasjon av prosent og kronetillegg: Opp til lønnstrinn 53 fikk alle et generelt tillegg på minimum kr. 7000,- mens det fra lønnstrinn 53 og oppover ble gitt et tillegg på 1,72 %. Partene ble også enige om avsetning av en av en pott på 0,25 % til lokale forhandlinger pr. 1. oktober. Potten er inklusive såkalte resirkulerte midler (midler som blir frigitt ved at noen slutter i høyere lønnet stilling og erstattet av arbeidstakere i lavere lønnet stilling). For de lokale forhandlingers del gjelder Hovedtariffavtalens føring om at kvinner skal ha en større andel av potten enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. De lokale forhandlingene skal være sluttført innen 15. desember. For Presteforeningen er justeringsforhandlinger normalt gitt høy prioritet. Det ble likevel ikke avsatt midler til justeringer i år, noe som har sammenheng med at midlene til fordeling var for knappe. KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon: Sluttresultatet i KS-området har en ramme på om lag 4,3 % i årslønnsvekst. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,72 % fra 1. mai 2011, minimum kr. 7000,- og minstelønnssatsene ble justert tilsvarende. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger. Flesteparten av Presteforeningens medlemmer i KS-området er ikke omfattet av det sentrale tillegget og satsøkningene, men får sin lønn fastsatt lokalt etter egne bestemmelser i tariffavtalen. Størrelsen av sentrale tillegg vil være viktige føringer for lønnsfastsettelsen lokalt. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Den økonomiske rammen er noe høyere enn i kommunesektoren. Det ble gitt et generelt tillegg på 1,72 % fra 1. mai 2011, minimum kr. 7000,- og minstelønnssatsene ble justert tilsvarende. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger. Vi gjør oppmerksom på sikringsbestemmelsen for kode 5226 prest som garanterer prestene i denne kode lønn som statlige kapellaners grunnlønn. Noen av PFs medlemmer i KA-området er lønnet etter tariffavtalens bestemmelser om lokalt lønnsregulativ. Disse får med andre ord ikke de sentrale tilleggene, men får lønnen fastsatt lokalt. Totalramme og sentrale tillegg for sektoren vil være viktige føringer for lønnsfastsettelsen lokalt. Spekter Presteforeningens medlemmer innenfor tariffområdet Spekter, der de offentlige helseforetakene er organisert, får sine lønns- og arbeidsvilkår regulert etter foretaksvise forhandlinger. Dette betyr at det er Presteforeningens tillitsvalgte i helseforetakene som har forhandlet mellomoppgjøret. Oppgjøret er ennå ikke formelt avsluttet, men de opplysninger vi sitter på så langt tyder på resultater på linje med de offentlige oppgjørene for øvrig hva angår årslønnsvekst, og for øvrig gode resultater for våre medlemmer. Oslo kommune I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, er partene kommet til enighet innenfor en totalramme på 4,25% med lønnstillegg på 3,35% pr. 1. mai, minimum kr ,- Helse- utdanning og kulturområdet (HUK) i Handels- og Service-næringens Hovedorganisasjon (HSH) omfatter blant annet privat spesialisthelsetjeneste og ideelle organisasjoner. Det er avsluttet forhandlinger under enighet for seks av syv overenskomster i dette området. Resultatet er tilsvarende oppgjørene i kommunal og statlig sektor. Forhandlingene for spesialisthelsetjenesten i HSH er i skrivende stund ikke avsluttet. 9

10 Kurs tema: utdanning Nye 10 Kristen spiritualitet i dialog med vår egen tid Dialogisk menighet: Samhandling på tvers av tro og livssyn i lokalsamfunnet Presten som teolog og liturg i trosopplæringen 20 stp 10 stp 10 stp «Spiritualitet er å vente på at vår menneskelighet gjenopprettes. Forventning om at livet kan forvandles.» (Notto Thelle) Det moderne / postmoderne mennesket kan ikke hvile i religiøs tradisjon, kristne autoriteter eller fellesskapets tro, men ønsker selv ha frihet til å finne ut hva han eller hun vil tro. I det offentlige rom ser vi en uttalt søking etter mening, sammenheng og helhet. Noen kaller dette for åndelig lengsel. I vår kultur har dette fått et tydelig individualistisk trekk, med en spiritualitet som beveger seg langs ulike kontekster. Når det åndelige landskap blir slik at «enhver snekrer sin egen tro», er dette en stor utfordring for kirken. Og hver enkelts erfaring må bli en del av svaret. - et kurs for prostier i Den norske kirke 2012 Prostikurset tar utgangspunkt i den virkelighet mange menigheter i Den norske kirke befinner seg i med tanke på tros- og livssynsmangfold. Kurset vil gi mulighet for påfyll av religionsteologisk kunnskap, være et verksted for utvikling av dialogisk arbeid i menighetene og gi rom for å reflektere over dialogerfaringer. Vi vil invitere til kreativt arbeid om muligheter for samhandling på tvers av tro og livssyn i lokalmiljøet og se dette i forhold til prostimenighetenes selvforståelse. Kursdager er prostidager før og etter en studietur til Amsterdam. Pensumbasert oppgave og arbeidskrav vurderes i en mappesamtale. Prosten søker opptak på vegne av prostiet. Hver deltaker bes likevel fylle ut en enkel søknad i kompetansekartet. Utdanningen skal videreutvikle presters religionspedagogiske og liturgiske kompetanse i forhold til trosopplæring og gudstjenester. Gjennom utdanningen vil prester utvikle et økt refleksjonsnivå med hensyn til trosopplæringens teologi og pedagogikk, og få veiledning på sin egen yrkesutøvelse som trosopplærer. Utdanningen arbeider ut i fra en forståelse av at gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen forsterker presters behov for å dyktiggjøre og utvide sin liturgiske kompetanse, spesielt knyttet til gudstjenester som er en del av menighetens trosopplæring.

11 Omsorg ved livets slutt: Samtaler med alvorlig syke og døende i lokalmenigheten 20 stp Hva blir viktig når døden nærmer seg? På hvilken måte kan prest og diakon bidra i den tverrfaglige omsorg for pasienter og pårørende? Hvordan forholder vi oss til vår egen død? Kurset sikter mot å gi prester og andre kirkelige tilsatte, primært i menighetstjeneste, økt sjelesørgerisk kompetanse i møte med alvorlig syke og døende, samt deres pårørende. Samhandlingsreformen vektlegger lokale aktørers, deriblant menigheters, samhandling med sykehus og institusjonsbasert/hjemmebasert omsorg. kurs 11 Pastoralklinisk utdanning 20 stp Utdanningen retter seg spesielt mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere kan søke. Ved stor søkertilgang blir søkere i utøvende tjeneste normalt prioritert. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. En vesentlig del av utdanningen er utøvende /(klinisk) tjeneste. PKU-emnene inngår med 20 studiepoeng i MFs videreutdanningsprogram Master i klinisk sjelesorg, 120 stp. Emnene kan også inngå med 20 stp. i videreutdanningsprogrammet Master i praktisk teologi, 90 stp. Søknader leveres via Kompetansekartet - Trenger du å få passordet på nytt? Send e-post til Kompetansekartets sekretariat, eller ring PF på tlf Sekretariatet tar imot alle spørsmål i forbindelse med søknadsprosedyre og registrering. - Husk å sjekke personaliaopplysninger i ditt kompetansekart, at din adresse og nåværende stilling stemmer. Endringer i personalia gjøres ved henvendelse til sekretariatet. - Les utlysningsteksten nøye, spesielt alt som vedrører foreskrevne vedlegg og kopier. Dette gjelder særlig PKU, men er også relevant for flere kurs. - Aktuelle utlysninger finnes i menymargen på ditt eget kompetansekart, under stikkordet «søknader» i venstre menymarg. Der kan du også se dine tidligere søknader, som ligger lagret der. - Du kan skrive ut søknaden. Dette må du gjøre hvis utlysningsteksten krever at en kopi av søknaden skal sendes det sekretariat som foretar opptak. Når det gjelder PKU, skal kopi av søknaden sendes til veileder ved prioritert studiested. 11

12 tema: utdanning 12 kursutlysninger Misjonshøgskolen og Fagråd for kristen spiritualitet utlyser: Kristen spiritualitet i dialog med vår egen tid «Spiritualitet er å vente på at vår menneskelighet gjenopprettes. Forventning om at livet kan forvandles.» (Notto Thelle) - Vår og høst 2012, vår studiepoeng - Kursavgift: Utfordring Forventing relevans for mitt liv what s in it for me! Det moderne/postmoderne mennesket kan ikke hvile i religiøs tradisjon, kristne autoriteter eller fellesskapets tro, men ønsker selv ha frihet til å finne ut hva han eller hun vil tro. I det offentlige rom ser vi en uttalt søking etter mening, sammenheng og helhet. Noen kaller dette for åndelig lengsel. I vår kultur har dette fått et tydelig individualistisk trekk, med en spiritualitet som beveger seg langs ulike kontekster. Når det åndelige landskap blir slik at «enhver snekrer sin egen tro», er dette en stor utfordring for kirken. Og hver enkelts erfaring må bli en del av svaret. Mål Målet med kurset er å gi økt kompetanse til å forstå, møte og være kirke i et landskap med ulike religiøse erfaringer og reflektere kritisk over dette. Som ledd i dette vil deltakerne få innføring i noen kristne fromhetstradisjoner. Målgruppe Kurset retter seg først og fremst mot prester, men er også åpent for andre kirkelige yrkesgrupper. Opptakskrav Søker må være anbefalt fra arbeidsgiver samt dokumentere studiekompetanse på masternivå. Arbeidsformer Kurset gjennomføres over tre semestre, fra våren 2012 til våren Første samling, april 2012 på Lia gård, har overskriften «Stillhet», hvor hver enkelts livshistorie speiles mot kirkens ulike kilder og nedfelte åndelige erfaringer. Andre samling, høsten 2012 på Sola/ Stavanger, har overskriften «Møte», hvor vi vil utforske alternative religiøse uttrykk og erfaringer ved blant annet å være til stede på «Alternativmessen». Tredje samling, våren 2013 i Trondheim, har overskriften «Vandring», hvor vi vil fordype oss i pilegrimstradisjonen. Stoffet fra andre og tredje samling vil vi bearbeide i forhold til egen kristen spiritualitet. Og vi vil reflektere over kirkens dialog med egen samtid: hva kan vi lære av de andre, hvordan kan vi være kirke i møte med de mange spirituelle uttrykk som vi finner både i og utenfor kirken. Evaluering Fullført kurs evalueres i forhold til de foreskrevne krav til bestått/ikke bestått Kompetanse Kurset gir 20 studiepoeng. Økonomi Kursavgiften er kr I kursavgiften ligger oppholdsutgifter og opplegg for de 3 kurssamlingene, semesteravgift til MHS, veiledning og evaluering. Utgifter til litteratur og reise kommer i tillegg til dette og må egenfinansieres, evt. søkes støttet av arbeidsgiver. Permisjon Det anbefales å søke arbeidsgiver om10-12 ukers permisjon. Påmelding Søknadsfrist for alle søkere: 15. september. Søkere registrert i Kompetansekartet (statsansatte prester) søker via dette. Øvrige søkere sender søknad på eget skjema, se sammen med arbeidsgivers anbefaling til Presteforeningen v/ragna Dahlen, pb 437 sentrum, 0103 OSLO. Mer informasjon kan fås ved kursets koordinator Ragna Dahlen, tlf / , e-post Professor Thor Strandenæs (MHS) har det faglige ansvar for kurset. Det praktisk teologiske seminar (PTS) og Fagråd for kateketikk utlyser: Presten som teolog og liturg i trosopplæringen - Vår og høst studiepoeng - Kursavgift: kr Innholdsskisse Utdanningen skal videreutvikle presters religionspedagogiske og liturgiske kompetanse i forhold til trosopplæring og gudstjenester. Kurset vil ha fokus på å utvikle en faglig begrunnet forståelse av prestens pedagogiske og liturgiske oppgaver i møte med barn og unge. Deltagerne videreutvikler sin faglige forståelse og kompetanse ut fra hvilke liturgiske og religionspedagogiske utfordringer de erfarer i sin prestetjeneste. Utdanningen har som premiss at trosopplæringsreformen bidrar til at prester involveres som formidlere av kristen tro og tradisjon til mennesker som har lite erfaring med kirkelig praksis fra før. Gjennom utdanningen vil prester utvikle et økt refleksjonsnivå med hensyn til å analysere trosopplæringens teologi og pedagogikk, og få veiledning på sin egen yrkesutøvelse som trosopplærer. Utdanningen arbeider ut i fra en forståelse av at gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen forsterker presters behov for å dyktiggjøre og utvide sin liturgiske kompetanse, spesielt knyttet til gudstjenester som er en del av menighetens trosopplæring. Dette er gudstjenester som kan være utfordrende med hensyn til liturgen som gudstjenesteleder, utforming av teologisk og liturgisk konsistente gudtjenester, fordeling av deltagerroller og liturgisk flyt. Læringsmål - innsikt i hvordan egne teologiske oppfatninger kommer til uttrykk i trosopplæringen. - forståelse for hvordan barn og unges fortolkningsutgangpunkt påvirker læringssituasjonen. - kunnskap om å lede gudstjenester der barn og unge medvirker.

13 Organisering, arbeidsformer og evaluering Det vil bli gitt metodiske verktøy for å beskrive og analysere trosopplæring og gudstjenestepraksis som involverer barn og unge. Deltakerne tar med praksisfortellinger/ case og liturgier fra trosopplæringssamlinger og gudstjenester innrettet mot barn og unge. Den faglige gevinsten er ofte størst når deltagerne beskriver en utfordrende eller konfliktfylt situasjon. Deltagerne sender inn materiale fra sin egen praksis før første kurssamling. Utdanningen bygger videre på de ressursene prestene allerede har som teologer, og vil spesielt gi faglige bidrag innenfor liturgikk og religionspedagogikk. I tillegg vil det bli hentet inn kunnskap på andre fagfelt som estetikk, retorikk, læringsteori, og sosiokulturell utviklingspsykologi. Utdanningen gir 10 studiepoeng. Den organiseres som to tre dagers samlinger: 1.samling: april samling: oktober Begge samlingene vil finne sted på Det teologiske fakultet i Oslo. Deltagerne samler refleksjoner og faglige tekster i en mappe som bedømmes bestått/ ikke bestått. Permisjon Det anbefales å søke om seks ukers permisjon. Arrangør og faglig ansvarlig Fagansvarlig i religionspedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen ved Det praktisk teologiske seminar og Fagråd for kateketikk i Presteforeningen Kirkelig senter for religionsmøte og dialog og Det teologiske fakultet UiO tilbyr følgende kurs for prostier. Dialogisk menighet: Samhandling på tvers av tro og livssyn i lokalsamfunnet - Vår og høst studiepoeng - Kursavgift: kr pr. deltager Prostikurset tar utgangspunkt i den virkelighet mange menigheter i Den norske kirke befinner seg i med tanke på tros- og livssynsmangfold. Kurset vil gi mulighet for påfyll av religionsteologisk kunnskap, være et verksted for utvikling av dialogisk arbeid i menighetene og gi rom for å reflektere over dialogerfaringer. Vi vil særlig arbeide med hvordan dialogisk tenkning og samhandling med andre tros- og livssynssamfunn kan integreres i menighetenes eksisterende arbeid. Vi inviterer dere til kreativt arbeid om muligheter for samhandling på tvers av tro og livssyn i lokalmiljøet og se dette i forhold til menighetens selvforståelse. Kunnskap, trygghet og mot. Flere menigheter i de store byene i Norge er opptatt av religionsdialog og er i gang med arbeid på dette feltet. Menighetsansatte som møter andre religioner, livssynssamfunn og trossamfunn finner trygghet i å øke sin religionsteologiske kompetanse. Det oppstår mot til å invitere hele menigheten til dialogisk arbeid når man artikulerer sitt eget utgangspunkt for dialog. Prostikurset utvikler prostiet som læringsarena. I kurset vil vi arbeide med flere mulige modeller for samhandling med andre religioner, livssyn og det sekulære samfunn. Kurset vil invitere til kreative prosesser der vi målrettet utformer konkrete tiltak i lokalmiljøene/ menighetene, prøver ut prosjektene og evaluerer dem. Utviding av perspektivet, lære av andre. Vi henter inspirasjon fra andre kirker og deres arbeid med dialog. Dialogarbeid i Nederland gir relevante perspektiver på norske forhold, og vi tilbyr studietur til Amsterdam som integrert del av kurset. Organisering, arbeidskrav og litteratur: Strukturen på kurset gjør bruk av prostidager før og etter studieturen til Amsterdam. Kurset gir 10 stp. 2011h/2012v og inngår i Master i praktisk teologi. Varierte arbeidskrav samt en sluttoppgave på ord danner grunnlag for en mappesamtale som vurderes til bestått / ikke bestått. I tillegg leses et pensum på sider. Det anbefales å søke arbeidsgiver om minst 4 ukers studiepermisjon. Deltageravgift: 4500,- (inkl. kursopphold). Prostiet må dekke reiseutgifter. Maks 25 deltagere. Kurset vil i høy grad kunne tilrettelegges ifølge ønskene til de enkelte prostier. Fagansvarlige: Dialogprest Steinar Ims, KSRD og forsker Anne Hege Grung, TF. Prosten registrerer søknad på og kopi sendes Det teologiske fakultet v/aks. Hver deltaker bes likevel fylle ut en enkel søknad i kompetansekartet. For utfyllende informasjon se nettsiden www. tf.uio.no/studier/evu/kurs/diapraksis/ Kursutlysning 13 Nettverk. Dialogarbeid i menighetene er praktisk og teologisk nybrottsarbeid. Det er behov for møtesteder for ansatte som står i dette arbeidet. Kurset vil styrke nettverket for dialogarbeidere i kirken.

14 tema: utdanning Det teologiske menighetsfakultet (MF) utlyser: Omsorg ved livets slutt Det teologiske Menighetsfakultet arrangerer i samarbeid med godkjente kurssteder Samtaler med alvorlig syke og døende i lokalmenigheten 14 kursutlysninger - Vår og høst 2012, vår studiepoeng - Kursavgift: kr Hva blir viktig når døden nærmer seg? På hvilken måte kan prest og diakon bidra i den tverrfaglige omsorg for pasienter og pårørende? Hvordan forholder vi oss til vår egen død? Kurset sikter mot å gi prester og andre kirkelige tilsatte, primært i menighetstjeneste, økt sjelesørgerisk kompetanse i møte med alvorlig syke og døende, samt deres pårørende. Samhandlingsreformen vektlegger lokale aktørers, deriblant menigheters, samhandling med sykehus og institusjonsbasert/ hjemmebasert omsorg. Sentralt i kurset vil stå følgende 3 hovedtema: - Samhandlingsreformen og helhetlig omsorg - Arbeid med åndelig/eksistensielle spørsmål - Etikk og egenrefleksjon Kurset er utarbeidet av MF i samarbeid med prestetjenesten ved St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, og ledes av Gunnar Heiene og Sjur Isaksen fra MF, og Ingebrigt Røen og Anne Hirsch fra St.Olav. Emnet kan inngå i studieprogrammet Erfaringsbasert master i praktisk teologi. Arbeidsmåte: Kurset går over tre semestre og har tre fellessamlinger. Samlingene vil kombinere plenumsundervisning med grupper, oppgaver og veiledning. Tiden mellom samlingene brukes til litteraturstudium, oppgaveskrivning og et lokalt forankret praksisprosjekt Første samling ( mars 2012) er lagt til Trondheim. Andre samling (oktober 2012) vil bli lagt til den greske øya Hydra, mens kurset avsluttes i Oslo våren 2013 Det legges opp til et litteraturstudium på sider (400 sider valgfritt). Kursdeltagerne skal underveis i studiet levere to korte refleksjonsnotater på 1200 ord hver, samt en noe lengre oppgave knyttet til praksisprosjektet (4000 ord). Emnet vurderes til «bestått»/«ikke bestått». Læringsmål: Gjennom kurset vil kursdeltakeren få: - kunnskap om Hospicefilosofi, palliasjon og prinsipper i samhandlingsreformen - kunnskap om historiske, tverrkulturelle og teologiske perspektiver på alvorlig sykdom og død - evne til kommunikasjon med alvorlig syke og døende, samt deres pårørende - kunnskap om sorgteori og riteteori - evne til å reflektere over eget forhold til døden - evne til etisk refleksjon om spørsmål knyttet til livets avslutning Permisjon og økonomi: Emnet forutsetter 12 ukers arbeidsinnsats. Det bør gi grunnlag for ukers permisjon. Deltakeravgiften er kr. Denne dekker utgifter til kost, losji og semesteravgift ved MF. Deltaker må selv dekke reise til kurssamlingene, samt pensumlitteratur. Søknadsfrist: 15. september Søknad registreres på For mer informasjon, ta kontakt med Hildegun Hennum Høeg, eller Sjur Isaksen, 20 studiepoeng 11 sammenhengende kursuker høsten 2012: Akershus Universitetssykehus, Lørenskog Institutt for Sjelesorg, Modum Bad For begge kurs gjelder: Kursavgift: Kr ,- Søknadsfrist: 15. september 2011 Utdanningen retter seg spesielt mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere kan søke. Ved stor søkertilgang blir søkere i utøvende tjeneste normalt prioritert. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. En vesentlig del av utdanningen er utøvende /(klinisk) tjeneste. PKU emnene inngår med 20 studiepoeng i MFs videreutdanningsprogram Master i klinisk sjelesorg, 120 stp. Emnene kan også inngå med 20 stp. i videreutdanningsprogrammet Master i praktisk teologi, 90 stp. Statsansatte prester som skal ha anbefaling via REU, søker via Kompetansekartet. Det gjelder også søkere til den ettårige utdanningsstillingen v/institutt for Sjelesorg (IFS), Modum Bad. Øvrige søkere må få permisjon og økonomi bekreftet av sin arbeidsgiver. Alle som søker utenom Kompetansekartet benytter godkjent søknadsskjema som finnes både på PFs og MFs hjemmesider. Dette gjelder både for PKU-kursene og utdanningsstillingen v/ifs. Søknadsskjemaet sendes tjenestevei til Presteforeningen, Pb. 437 Sentrum, 0103 Oslo. NB! Alle søkere sender kopi av søknaden til kursleder ved prioritert kurssted. Mer informasjon om søknadsprosedyre fås ved henvendelse direkte til utdanningsstedene v / kursleder eller evt. Menighetsfakultetet / Presteforeningens utdanningsavdeling.

15 Søkere til utdanningsstillingen retter henvendelsene til IFS: Søknaden skal inneholde følgende vedlegg: Alle søkere - også de som søker gjennom Kompetansekartet - må sende følgende vedlegg direkte til kursleder ved prioritert kurssted i lukket konvolutt, sammen med kopi av søknad. Frist for innsendelse er 15. september Vedl. 1: En relativt fyldig livsbeskrivelse, inkl. redegjørelse for viktige hendelser og viktige relasjoner til mennesker som har betydd mye for søkeren. Til denne livsbeskrivelsen hører bl.a. redegjørelse for relasjoner i nærmeste familie, søkerens helse og religiøse utvikling (3-4 sider). Vedl. 2: Kort beskrivelse av søkerens forhold til tjenesten som sjelesørger (2-3 sider). Vedl 3: En beskrivelse av søkerens forståelse/ inntrykk av PKU og en personlig begrunnelse for søknaden (1-2 sider). Vedl 4: Navn og telefonnummer på to referansepersoner. I tillegg for søknader til PKU 2 og PKU 3 (MF 502 og 503) Vedl. 5: Kopier av tidligere PKU-evalueringer (kursleders og søkerens egne). Vedl. 6: En kort vurdering av egen funksjon i tjenesten, i forhold til pastorallære og sjelesorg, der man også redegjør for den personlige og faglige vekst knyttet til PKU samt om forventninger og personlige mål for utdanningen (3-4 sider). NB: Kopi av søknaden sendes kursleder ved prioritert kurssted. Vedlegg sendes kun til kurssted. Vi anbefaler at det søkes om permisjon i 12 uker. Ring oss på hele døgnet, alle dager. 15 For Akershus universitetssykehus gjelder: Tid: 3. september til 16. november 2012 Kursleder: Sykehusprest Hilde Halsteinli Unsvåg Læringspraksis: Avdelinger ved Akershus universitetssykehus (somatikk/psykiatri) Bolig: Mulighet for leie av hybel på stedet Adresse: Sykehusveien 25, Nordbyhagen, 1478 Lørenskog For mer informasjon: tel eller via e-post: For Institutt for Sjelesorg, Modum Bad klinikken/ifs gjelder: Tid: 3. september til 16. november 2012 Kursleder: Sykehusprest Inger Ma Bjønnes Læringspraksis: Modum Bad, Klinikken og Institutt for Sjelesorg Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: Modum Bad, 3370 Vikersund A for Alltid åpent. For mer informasjon: tel eller via e-post:

16 Lov rett Ruth-Line Walle-Hansen, PFs forhandlingssjef og advokat 16 Det pågår for tiden debatt i Presteforeningen om bruk av kampmidler: Skal den selvpålagte reservasjon mot å benytte streik oppheves? Diskusjonen er viktig - streik som kampmiddel vil bli sak for generalforsamlingen i Rettslig regulering vedrørende streik Lovbestemmelser om bruk av streik finner vi i Tjenestetvistloven (lov av 18.juli 1958 om offentlige tjenestetvister, for statens tjenestemenn) og Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister av 15. juli 1927). Lovgivningen skiller mellom rettstvister og interessetvister. Rettstvister handler om forståelsen av inngåtte avtaler og kan aldri løses gjennom arbeidskamp. Interessetvister gjelder partenes uenighet om hva som skal gjøres til gjeldende rett mellom dem, det vi si om det skal opprettes en avtale, alternativt hvilket innhold denne skal gis. Ved uenighet i interessetvister kan streik benyttes, men først etter brutte forhandlinger, tvungen mekling og hensyntatt lovbestemte prosedyrer og frister. I tariffperioden, når avtaler gyldig er inngått, er det såkalt fredsplikt og ikke anledning til å benytte kampmidler. Fredsplikten sikrer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet i tariffperiodene vedrørende fagpolitiske retningslinjer, modifisert i 1988: «PF bygger sitt lønnspolitiske syn på den frie forhandlingsrett. PF vil imidlertid for egen del ikke ta i bruk streik som lønnspolitisk virkemiddel, men ulike aksjonsformer kan nyttes for å understreke fagpolitiske krav». Presteforeningens hovedstyre har senere presisert at reservasjonen gjelder prestestillinger. Dette innebærer at våre medlemmer som arbeider som rådgivere eller i undervisningssystemet kan bli tatt ut i streik. Vår hovedsammenslutning Unio har ved Presteforeningens inntreden akseptert reservasjonen med hensyn til streik. Selv om prester ikke tas ut i streik, er de en del av en eventuell arbeidskonflikt på det aktuelle tariffområde. Dette fordrer lojalitet og har dessuten konsekvenser for avtalebestemt samhandling som ikke finner sted mens konflikt pågår (for eksempel kontaktmøter). Fagforeninger har dessuten anledning til å gjennomføre markeringer for et standpunkt ved bruk av politisk demonstrasjonsstreik. Forut for slike kreves ikke forhandling og mekling, men aksjonen må varsles i god tid og skal være kortvarig (eksempel tre minutters stillhet mot statsbudsjettet). Grunnlaget for prestenes reservasjon mot streik Reservasjonen mot å anvende streik som kampmiddel er selvpålagt av Presteforeningen og følger av protokoll fra generalforsamlingen i Konsekvenser av en streik Under streiken suspenderes den streikendes arbeidsforhold. Den streikende mottar ikke lønn, men vil få streikebidrag fra fagforeningen. En streikende arbeider skal som hovedregel ikke oppholde seg på arbeidsplassen. (Arbeidsgiver kan nekte vedkommende adgang). Den streikende har ingen plikt men heller ingen rett til å utføre sitt arbeid, det vil være streikebryteri. Ansatte som ikke er tatt ut i streik har ikke anledning til å overta den streikendes arbeid, men skal utføre sitt eget arbeid som vanlig.

17 Argumenter for og mot å benytte kampmidler. Presters reservasjon mot å benytte streik har primært vært forklart med at det er uforenelig med presterollen å benytte arbeidskamp. Presten har et kall, skal forvalte ord og sakrament og må alltid kunne være tilstede for mennesker i krise. Prestens oppgave som prest må gå foran alt annet, også det som oppleves som rettferdige krav for lønns- og arbeidsbetingelser. Presters arbeid er videre av en slik art at streik vil lede til et enormt omdømmetap og det vil være en uskyldig tredjepart og ikke arbeidsgiver som lider mest. Presten utfører dessuten oppgaver som er av en slik art at streik fort vil bli møtt med tvungen lønnsnemnd, det er for eksempel lite trolig at samfunnet vil akseptere at en arbeidskonflikt medfører at det ikke blir gravlagt rettidig etter gravferdslovgivningen. Tilhengerne av å benytte streik har vist til at det er Presteforeningens oppgave å arbeide for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, på linje med andre fagforeningers kamp for sine medlemmer. Nå annet ikke nytter må vi være villig til å benytte det kraftigste virkemiddel som finnes, nemlig streik. Streikevåpenet er riset bak speilet som viser at fagforeningene er villige til å sette hardt mot hardt. Når vår hovedsammenslutning UNIO er i streik, streikes det for fellesskapet og solidaritetshensyn tilsier at prestene deltar. Beredskapsarbeidet og Unios strategi om ikke å ramme sjelesorg, barn og kreftsyke vil forebygge uheldige konsekvenser av streiken. Et debattopplegg vedrørende bruk av streik er sendt ut til Presteforeningens tillitsvalgte. Vi oppfordrer alle våre lag og medlemmer til å delta i debatten fram mot generalforsamlingen i Seminar: Enhet og enighet Dato: 31. oktober Sted: Det teologiske Menighets-fakultet (MF) Arrangør: PFs fagutvalg for kjønn og likestilling, FAKL, i samarbeid med MF Seminaret vil rette blikk på kirkens rom for ulikheter, i møte med teologiske og etiske problemstillinger som berører menneskers liv og identitet. Ressurspersoner: Biskop Solveig Fiske Biskop Ingeborg Midttømme Høyskolelektor PTS Marit Bunkholt Stipendiat MF Eskil Skjeldal Seniorrådgiver og medlem i FAKL Gard Realf Sandaker-Nielsen Øvrige informasjoner, påmelding og dagsprogram vil legges ut på PFs og MFs hjemmesider på sensommeren. 17 Foto: Anders Øen

18 inline3:helside-inline :36 Side 1 Som medlem i Presteforeningen får du bedre forsikringer i Kristen-Norges eget forsikringsselskap 18 Velkommen til oss i Knif Trygghet! Som medlem i Presteforeningen kan du ringe en av oss på for et godt tilbud Bli med og styrk vårt kristne fellesskap Knif Trygghet Forsikring er en del av det kristne innkjøpsfellesskapet Knif. Vi ledes av kristne grunnverdier og er Kristen-Norges eget og eneste forsikringsselskap. Alle forsikringer til fordelaktige priser PF har gjort en avtale som gir deg som medlem gode rabatter og vilkår på dine private forsikringer. Uføreforsikring og Dødsfallsforsikring sikrer deg og dine en mer forutsigbar økonomi hvis noe skulle skje med deg. Dette er særskilt viktig med tanke på evne til å betjene gjeld, som for eksempel huslånet ditt. Knif Trygghet har svært gode vilkår som er tilpasset NAVs nye regelverk og praksis. Først og fremst er dette en god avtale. Dessuten er det flott at overskudd og avkastning går tilbake til Kristen- Norge. Ole-Johs. Huuse, generalsekretær Særskilt tilpasset innboforsikring Vi har sammen utarbeidet en utvidet innboforsikring. Her dekkes blant annet skade på presteklær som alba og stola, og annet seremonielt utstyr - også når du har det med deg på reise. Inntil 20% medlemsrabatt Knif Trygghet tilbyr gode løsninger på dine forsikringer. Med individuell rådgivning kan du være trygg på at dine forsikringsbehov blir ivaretatt. Enten det gjelder bilen din, hytta eller det som er enda viktigere - menneskene rundt deg. Med PFs medlemsfordeler får du inntil 20% rabatt på disse forsikringene. Velkommen til Knif Trygghet! Kontakt en av våre kunderådgivere på tlf , for et tilbud som ivaretar deg og din families behov. Les mer på PRESIS360.NO

19 Generalsekretær Ole-Johs. Huuse Leder av sekretariatet Stab Rådgiver Jon Strøm Økonomi og medlemsregistrering Arbeidsliv Forhandlingssjef/Advokat Ruth-Line Walle-Hansen Forhandlinger, juridiske spørsmål Rådgiver/Advokat Per Hostad Forhandlinger, juridiske spørsmål Rådgiver Ragnhild Strøm Torjuul Juridiske og tjenesterettslige spørsmål Utdanning Rektor Inge Westly Rådgiver Ragna Dahlen Etter- og videreutdanning Rådgiver John Kaufman Etter- og videreutdanning Sentralstyret LEIAR Gunnar Mindestrømmen NESTLEDER Anne B. Skoglund / Leif Endre Grutle Kyrre Kolvik / Svein Bjarte Mangersnes Ledere av lønnsutvalg Tore Henrik Meberg-Hansen (LFU-FPK) Lars Kristian Gjone (LFU-KA) Arne Christian Halseth (LFU-HSH) Leif Drangsholt (LFU-SPEKTER) Ann-Helén Fjelstad Jusnes (representant for prostene) / Stian Heggedal (representant for studentene) Nils Kristian Lie (representant for pensjonistene) Stiftsstyrelederne Roald-Einar Ottersen (Oslo) / Gunnar Ellingsen (Borg) / Jens Petter Ous (Hamar) / Erik Haualand (Tunsberg) / Geir Ola Tveit (Agder og Telemark) / Dag Tormod Milje (Stavanger) / Kjersti Brakestad Boge (Bjørgvin) Harald K. Sunde (Møre) / Stein Ellinggard (Nidaros) / Frode Wigum (Sør-Hålogaland) / Carl-Ove Fæster (Nord-Hålogaland) / epresentantskapet 19

20 B-blad Returadresse: Presteforeningen Postboks 437 Sentrum 0103 Oslo Aktuelle nye bøker Kjøp bøkene i vår nettbokhandel eller i din lokale bokhandel år med kvinnelige prester BJØRG KJERSTI MYREN OG HANNE STENVAAG (RED.) Hun våget å gå foran Ingrid Bjerkås og kvinners prestetjeneste i Norge Boka handler om kvinners prestetjeneste i Norge og markerer at det er femti år siden den første kvinnen ble ordinert. Vi møter Ingrid Bjerkås og andre sentrale personligheter i historien om kvinnelige prester. Boka tar også for seg debatten om kvinnelig prestetjeneste og ulike historiske linjer fra ordinasjonen i 1961 og videre fram til vår egen tid. Kr 298,- MARI SALTKJEL Som en krone på hodet Fortellinger om kvinners prestekall En vakker og viktig bok med personlige historier om livet som prest. Kvinnene i denne boka forteller om tro og oppdrag, kall og livserfaringer, skjørhet og kraft. Vi møter kvinnelige prester og får innblikk i prestenes arbeidsliv, teologiske refleksjoner og livserfaringer. Boka gir samtidig et bilde av kvinners plass i det norske samfunnet de siste femti årene. Boka er gjennomillustrert av fotograf Sanna Sjöswärd. Kr 298,- Blir du medlem i Leserforum i vår nettbokhandel får du bøker med rabatt.

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 18.05.2015 Vår ref: 15/1517-5 MAS (15/19440) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop Innledningsvis

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR AURSKOG-HØLAND KIRKELIG FELLESRÅD Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf. 47978421/22 E-post: kay.granli@ah.kirken.no Veivalg for fremtidig kirkeordning Prinsipper som legges til grunn: Soknet

Detaljer

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015

Referat fagråd for arbeidsveiledning (FABV), 19. oktober 2015 DEN NORSKE KIRKE Bispemøtet Referat Til: Fagråd for arbeidsveiledning Kopi til: Vår ref: 15/453-7 (15/38895) - INW Dato: 3.11.2015 Sak: 15/453 FAGRÅD FOR ARBEIDSVEILEDNING (ABV) Referat fagråd for arbeidsveiledning

Detaljer

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011.

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011. BM DEN NORSKE KIRKE N Oslo, 17. mars 2011 Protokoll Bispemøtet 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell Til stede: Helga Haugland Byfuglien Ole Christian Kvarme Olav Skjevesland Per Oskar Kjølaas

Detaljer

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning DEN NORSKE KIRKE KR 15/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Ole Inge Bekkelund Referanser: KR 30/09 Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Detaljer

Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument

Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument SeSt sak 2012-07-06 Presteforeningens høringssvar til Kirkerådets refleksjonsdokument Innledning Presteforeningen takker for muligheten til å komme med innspill i kirkeordningsprosessen. Presteforeningen

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Oslo Bispedømmeråd Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 12.05.2015 Vår ref: 15/1517-4 MAS (15/19380) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd.

Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd. Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd. Spørsmål 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand HØRINGSSVAR Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Kontaktperson: Eckhard Graune (sokneprest) Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom

Detaljer

Arbeidsveiledning i en kirke i endring

Arbeidsveiledning i en kirke i endring Arbeidsveiledning i en kirke i endring ABV-konferansen, Bøler kirke 2012 ABV - båret av visjoner erfaringsorientert læring mulighet til å utvikle yrkesmessig og personlig identitet med tanke på tjenesten

Detaljer

Gjester: Stiftsdirektørene Sak BM 13/14 og 14/14

Gjester: Stiftsdirektørene Sak BM 13/14 og 14/14 DEN NORSKE KIRKE BISPEMØTET N Trondheim, 22.-23. mai 2014 Godkjent av Bispemøtet 15. juni 2014 Protokoll Bispemøtet Trondheim, 22.-23. mai 2014 BM Til stede: Helga Haugland Byfuglien, preses Tor B. Jørgensen,

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning

Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Innspill til høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning Appell Kolbotn menighetsråd vil innstendig råde besluttende organer til å prioritere våre prester og vårt viktigste grunnlag for kirke og

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Vedlagt følger høringsuttalelse fra Hundvåg sokn. Ett mindretall (en person) ønsket egne kommentarer til høringen. Disse følger som eget vedlegg.

Vedlagt følger høringsuttalelse fra Hundvåg sokn. Ett mindretall (en person) ønsket egne kommentarer til høringen. Disse følger som eget vedlegg. Fra: Solveig Bryngelsson Sendt: 18. mai 2015 08:56 Til: KR-Postmottak Emne: høringsuttalelse fra Hundvåg sokn Vedlegg: høringssvar, veivalg for fremtidig kirkeordning.doc;

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad Et sted for hvile og vekst Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg er en selvstendig, økumenisk, diakonal institusjon med kristen sjelesorg

Detaljer

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas Personalia: Anne-May Grasaas* P. A. Holmsvei 25 B, 1164 OSLO Født 24.06.1955 Skilt, (2 voksne barn, f.1982 og 1985) * (Tidligere Stavenes. Endret etternavn desember 2008)

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012

Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Arbeidsveilederutdanning AVU 2009-2012 Historikk Behov for nye veiledere Faglige valg Studiet 1 Historikk veilederutdanning AVU i Den norske kirke 1980-årene: Pionerprosjekter veiledning 1990 Kirkemøtevedtak:

Detaljer

Olav Rune Ertzeid. Utdanning: Etter- og videreutdanning: Arbeidspraksis: 55 år. Sivilstatus: Gift. Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland

Olav Rune Ertzeid. Utdanning: Etter- og videreutdanning: Arbeidspraksis: 55 år. Sivilstatus: Gift. Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland Olav Rune Ertzeid 55 år Sivilstatus: Gift Nåværende stilling: Prost i Nord-Helgeland Utdanning: Cand.theol. fra Menighetsfakultetet Ordinert 26. august 1987 Etter- og videreutdanning: Utdanningssted: Høgskolen

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

TROSOPPLÆRING MED ALLE

TROSOPPLÆRING MED ALLE TROSOPPLÆRING MED ALLE HEL 2014 «Tilrettelagt trosopplæring» visjon og virkelighet (Del 1 v/inkluderingsrådgiver Leif Johannes Netland, Stavanger bispedømme) FORMÅL Inkludering og tilrettelegging er en

Detaljer

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene 1. Formål og definisjon Bispevisitas er biskopens besøk til ett eller flere sokn i den hensikt å utøve kirkelig

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 Til NKFs lokallagsleder Rundskriv L 03-2005 Oslo, 17. februar 2005 J.nr.: 029.05/A.1.10 Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 NKFs prinsipprogram for 2003-2007 har mange

Detaljer

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor? Til Her er høringssvar fra sråd. Sak 6/15, Vedtatt i møte 21.04.2015 Arbeidsgruppen la følgende forutsetning for sine svar: 1: En kommunereform som gir fellesråd tilstrekkelig størrelse til å kunne ivareta

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015

Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015 DEN NORSKE KIRKE N BISPEMØTET Oslo, 19.-20. mai 2015 Godkjent 10. juni 2015 Protokoll Bispemøtet BM Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015 Til stede: Helga Haugland Byfuglien, preses Halvor

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning Notodden menighetsråd

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning Notodden menighetsråd Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning Notodden menighetsråd Vi er opptatt av at den framtidige kirkeordningen må støtte opp under kirkens hovedoppgaver som er: - Forkynnelse av evangeliet

Detaljer

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE HØYRINGSUTTALING FRÅ DET TEOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO. 1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere. a) Ivaretar

Detaljer

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE HØRINGSSPØRSMÅL til «Veivalg» KAPITTEL 3: FORHOLDET MELLOM LOKALT, REGIONALT OG NASJONALT NIVÅ 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes Personalia: Navn: Paul Erik Wirgenes Adresse: Grevlingåsen 36, 1362 Hosle Født: Drøbak 10.11.1959 Sivil Status: Gift med Mari W, tre voksne barn Utdanning: Utdanningssted:

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Opplysninger om høringsinstansen: Navn på menighet/kirkelig fellesråd/organisasjon: Sentralt hovedverneombud for prestetjenesten i

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer Forhandlinger

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning

Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM. Innledning Kirkelov bok.book Page 9 Tuesday, January 30, 2007 12:18 PM Innledning Når Den norske kirkes rettsgrunnlag igjen er under debatt ved begynnelsen av et nytt århundre, er det mye som tyder på at Den norske

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

HØRINGSSVAR: VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING FRA ØSTENSTAD MENIGHETSRÅD, ASKER PROSTI, OSLO BISPEDØMME

HØRINGSSVAR: VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING FRA ØSTENSTAD MENIGHETSRÅD, ASKER PROSTI, OSLO BISPEDØMME HØRINGSSVAR: VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING FRA ØSTENSTAD MENIGHETSRÅD, ASKER PROSTI, OSLO BISPEDØMME Innledning Østenstad menighetsråd takker for muligheten til å bli hørt når det gjelder fremtidig

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon Medlemmer Flakstad Fellesråd: Vigdis Mørkved, leder 1.vara Torild K. Nygård Ragnhild Myklebust Sokneprest Trond Gran Bergljot Rørtveit Menigh.sekretær

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Opplysninger om høringsinstansen: Navn på menighet/kirkelig fellesråd/organisasjon: Det teologiske Menighetsfakultet Adresse: Pb 5144 Majorstua, 0302 Oslo

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer

Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Innledning I brev fra Kirkerådet av 25.3. 2014 er Den norske

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Vedtatt i Bergen kirkelige fellesråd 29.april 2015 Veivalg for fremtidig kirkeordning Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. Bergen kirkelige fellesråd takker

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,

Detaljer

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Østenstad menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Østenstad menighetsråd Det velges 8 medlemmer og 5 vara. Kandidatene er oppfordret til

Detaljer

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor?

1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall hvilke og hvorfor? Vedlagt følger svar på høringsnotat veivalg for fremtidig kirkeordning fra Brønnøy kirkelig fellesråd. Sak 013/15 Veivalg for framtidig kirkeordning- Høringsnotat Vedlagte høringsnotat Veivalg for fremtidig

Detaljer

Ledelse i folkekirken

Ledelse i folkekirken Den norske kirkes presteforening Ledelse i folkekirken Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke Ved arbeidsgruppe oppnevnt av Den norske kirkes presteforening Juni 2011 Nr.

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering DEN NORSKE KIRKE KM 11.1/12 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KM 8/07, KM 12/08, KM 10/11, KR 74/11 Saksdokumenter: KM 11.1.1/12 Saksbehandlingsregler ved utnevning av prost Viser og til vedlegg KM

Detaljer

Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning

Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Diakonhjemmet Høgskole har valgt å svare på de fleste spørsmålene i høringen, men har noe mer utdypende svar på de spørsmålene som utdanningene våre er særlig

Detaljer

GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke

GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke J.nr.: / Arkiv: Gildeskål menighetsråd har i møte 04.05.15 vedtatt følgende: M-sak 15/15 Høringsuttalelse Vei og veivalg Vedtak: 1. Bør det gjøres endringer

Detaljer

Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå

Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå 1 Emnebeskrivelse tverrfaglig prostibasert viderutdanningskurs i trosopplæring - masternivå EMNE Program: Erfaringsbasert Mastergrad i Praktisk Teologi (MPT) Bokmål: Tverrfaglig samarbeid om trosopplæringen

Detaljer

InterCollegas. 4-2009 - Årgang 41

InterCollegas. 4-2009 - Årgang 41 InterCollegas 4-2009 - Årgang 41 1 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf 23 08 16 00 Fax 23 08 16 01 ic@prest.no www.prest.no

Detaljer

Presteforeningen viser til høringsnotat fra Kulturdepartementet av 2. september 2014 og avgir med dette sin høringsuttalelse.

Presteforeningen viser til høringsnotat fra Kulturdepartementet av 2. september 2014 og avgir med dette sin høringsuttalelse. Staten og Den norske kirke et tydelig skille Høringsuttalelse fra Presteforeningen Behandlet i Presteforeningens representantskap 21.oktober 2014 Innledning Presteforeningen viser til høringsnotat fra

Detaljer

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017

Reformasjon nå. Periode Høst 2016 vår 2017 Det teologiske Menighetsfakultetet, Det teologisk fakultet UiO, Praktisk-teologisk seminar, VID vitenskapelige høgskole, NLA Høgskolen og Presteforeningen tilbyr i samarbeid med Bispemøtet: Reformasjon

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig.

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet av Fornyings-, og administrasjonsdepartementet 19. desember 2006 og iverksatt 1. mars 2007. Sist endret 20. september 2011, med virkning fra

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Sammensetning Sentralt forhandlingsutvalg (SF) har i perioden høsten 2009 våren 2011 hatt følgende sammensetning: Jan Theien, Akershus (leder),

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

Lover for Den norske kirkes presteforening

Lover for Den norske kirkes presteforening Presteforeningens generalforsamling 16.-18. mars 2015 Sak 5 Revisjon av Presteforeningens lover Representantskapet anbefaler generalforsamlingen å gjøre følgende vedtak: Generalforsamlingen 2015 vedtar

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer