INTERNASJONALT REGLEMENT

Transkript

1 FÉDÉRATION INTERNATIONALE DE GYMNASTIQUE FONDÉE EN 1881 INTERNASJONALT REGLEMENT Rytmisk gymnastikk Godkjent av FIGs Executive Committee Engelsk versjon er den offisielle teksten Kun reglement på FIGs offisielle språk er gyldige i internasjonal sammenheng Norsk versjon, oppdatert : Endringer er markert med grønt og understrek / grønne celler i vansketabellene Spesialregler for Norge er markert med rødt Ekstra presiseringer er markert med blått

2 INNHOLD GENERELT 1. Konkurranser og konkurranseprogram Organisering av dommere Konkurransefeltet (individuelt og tropp) Redskapene (individuelt og tropp) Gymnastenes antrekk (individuelt og tropp) Disiplin Dommerkoordinatortrekk (individuelt og tropp) INDIVIDUELLE PROGRAM VANSKEGRAD (V) 1. Oversikt over vanskegrad Kroppsvansker (KV) Hovedgrupper og tilleggsgrupper av redskapsteknikk Serier av dansetrinn (S) Risiko (R) Redskapsvansker (RV) Karakter for vanskegrad (V) Hopp/sprang Balanser Rotasjoner 42 INDIVIDUELLE PROGRAM UTFØRELSE (U) 1. Vurderinger som gjøres av utførelsesdommerne Karakter for utførelse (U) Dommerpanel for utførelse Artistiske komponenter Artistiske feil Tekniske feil 55 TROPPSPROGRAM - GENERELT 1. Antall gymnaster Inntreden på konkurransefeltet 58 TROPPSPROGRAM - VANSKEGRAD (V) 1. Oversikt over vanskegrad Vansker uten og med skiftning: KV og SV Hovedgrupper og tilleggsgrupper av redskapsteknikk Serier av dansetrinn (S) Risiko (R) Samarbeidselementer (C) Karakter for vanskegrad (V) TROPPSPROGRAM - UTFØRELSE (U) 1. Vurderinger som gjøres av utførelsesdommerne Karakter for utførelse (U) Dommerpanel for utførelse Artistiske komponenter Artistiske feil Tekniske feil 72 VEDLEGG FIGs redskapsoppsett: Senior, Junior 76 Teknisk program for junior individuelt 78 Teknisk program for junior tropp 79 RG internasjonalt reglement V.5c

3 GENERELT Bestemmelser som gjelder for konkurranseprogram for individuelt og tropp 1. KONKURRANSER OG KONKURRANSEPROGRAM 1.1. OFFISIELLE MESTERSKAP I RYTMISK GYMNASTIKK OG KONKURRANSEPROGRAM I rytmisk gymnastikk konkurreres i to ulike format: Individuelle konkurranser og troppskonkurranser. [Norge: I Norge benyttes mange andre konkurranseformat/konkurranseklasser enn FIGs offisielle program. Se informasjon fra TKRG for hver sesong.] Individuelle konkurranser: Kvalifiseringskonkurranse med lagrangering Mangekampkonkurranse - 4 redskap Redskapsfinaler 4 redskap Konkurranse I Konkurranse II Konkurranse III Troppskonkurranser: Sammenlagtkonkurranse og kvalifisering 2 program (5 / 3+2) Finaler (5 / 3+2) Konkurranse I Konkurranse III FIG Apparatus Program for aktuelt år viser hvilke redskap som skal benyttes i de ulike programmene (se vedlegg). For flere detaljer om FIGs offisielle konkurranser, se «Technical Regulations» (seksjon 1 og 3) KONKURRANSEPROGRAM FOR INDIVIDUELLE GYMNASTER Konkurranser for senior og junior individuelt avvikles vanligvis som 4-kamp. (se FIG Apparatus Program for junior og senior blant vedleggene) Tau (ikke for senior individuelt) Ring Ball Køller Vimpel Lengden av et individuelt program er fra 1'15" til 1'30" 1.3. KONKURRANSEPROGRAM FOR TROPP Troppskonkurranser for senior omfatter vanligvis 2 program (se FIG Apparatus Program for senior tropp blant vedleggene): Ett program med 5 like redskap (5) Ett program med to typer redskap (3+2) Troppskonkurranser for junior omfatter vanligvis 2 program, begge med én type redskap (se FIG Apparatus Program for junior tropp blant vedleggene) Lengden av et troppsprogram er fra 2 15 til 2 30 RG internasjonalt reglement V.5c

4 1.4. TIDTAKING Stoppeklokken startes når gymnasten, eller den første gymnasten på troppen, begynner å bevege seg (en kort musikalsk introduksjon, maks. 4 sekunder uten bevegelse, er tillatt), og stoppes når gymnasten, eller den siste gymnasten på troppen, er helt i ro. Trekk av tidtaker: 0,05 p. for hvert sekund for mye eller for lite Trekk av artisteridommerne: 0,3 p. for musikalsk introduksjon med mer enn 4 sekunder uten bevegelse 1.5. MUSIKK Et lydsignal før musikken starter er tillatt Alle program må i sin helhet utføres til musikk. Svært korte stopp i musikken, motivert av bevegelsene, kan tolereres Musikken må danne en helhet (modifikasjoner av eksisterende musikkverk er tillatt). En sammensetning av ulike fragmenter uten noen sammenheng er ikke tillatt Musikk som ikke er typisk for karakteren i rytmisk gymnastikk er forbudt (f.eks. sirener, bilmotor, osv.) Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for musikk som ikke tilfredsstiller reglene Musikken kan spilles av ett eller flere instrumenter, inkludert stemme brukt som instrument. Alle instrumenter er tillatt, forutsatt at de uttrykker musikk med karakteristikk som er nødvendig for å akkompagnere et rytmisk gymnastikk-program: Med klar og definert struktur Musikk med sangtekst kan benyttes i ett troppsprogram og to individuelle program. Musikken må være innenfor etiske rammer. [Norge: Se infoskriv fra TKRG for informasjon om hvilke klasser som kan benytte musikk med sangtekst.] Hvert nasjonale forbund må oppgi hvilke(t) program(mer) som utføres med sangtekst gjennom skjemaet «Music Release Form» som sendes gjennom FIGs online system for påmelding. FIGs tekniske delegate(er) vil kontrollere skjemaene. [Norge: Dette kontrolleres i utgangspunktet ikke, men dommeransvarlig kan undersøke etter behov.] Trekk av dommerkoordinator: 1,0 p. for hvert program utover tillatt antall En gymnast/tropp kan kun vise programmet på nytt dersom det oppstår en feil fra arrangørens side, og dersom dette godkjennes av konkurranseledelsen (strømbrudd, feil på lydanlegget, feil musikk ble spilt, osv.) Dersom feil musikk blir avspilt, har gymnasten/troppen ansvar for å stoppe programmet så snart gymnasten/troppen blir oppmerksom på at musikken er feil. Gymnasten skal forlate konkurransefeltet og vil deretter bli kalt inn på nytt for å utføre programmet med riktig musikk Protester på musikken etter at programmet er avsluttet vil ikke bli akseptert Musikk til hvert redskap skal være innspilt på en CD med høy kvalitet, eller lastes opp via internett i henhold til direktiver og «work plan» for offisielle mesterskap og FIG-konkurranser. Dersom arrangøren ber om at musikken lasts opp har nasjonene fortsatt rett til å benytte CD i konkurransen. Hver CD må merkes med følgende informasjon: Gymnastens navn Nasjon (de tre bokstavene som FIG benytter for å identifisere gymnastens nasjonalitet) Tegning av redskapet Musikkens og komponisten(e)s navn Musikkens varighet RG internasjonalt reglement V.5c

5 2. ORGANISERING AV DOMMERE 2.1. ORGANISERING AV DOMMERE ved offisielle mesterskap og konkurranser Konkurranseledelse («superior jury») (Se FIGs «Technical Regulations» seksjon 1 og seksjon 3) [Norge: I NGTFs konkurranser består konkurranseledelsen av dommeransvarlig og/eller ansvarlig fra TKRG, avhengig av type sak. Dommerkoordinator og eventuelle kontrolldommere inngår ikke i konkurranseledelsen, men konkurranseledelsen kan involvere disse ved behov. I NM benyttes i tillegg jury, med oppgaver definert av NGTF.] Dommerpanel for individuelt og tropp I offisielle FIG-konkurranser, VM og OL vil hvert program (individuelt og tropp) bedømmes av to panel dommere: V-panel (vanskegrad), og U-panel (utførelse). Dommerne i vanskegrad og utførelse trekkes og utpekes av FIGs tekniske komité, i henhold til gjeldende «Technical Regulations» og «Judges Rules». Referansedommere i offisielle FIG-mesterskap: Utførelse (tekniske feil): 2 dommere sitter separat, vurderer tekniske feil selvstendig, og oppgir trekkene sine separat. [Norge: I Norge benyttes andre systemer for utpeking av dommere, for sammensetning av panelene ( ) og for panelenes funksjon ( og ). Se informasjon fra TKRG.] Sammensetning av panelene Panel for vanskegrad (V) for individuelt og tropp: 4 dommere, delt i to undergrupper Første V-undergruppe - 2 dommere (V1 og V2) Andre V-undergruppe - 2 dommere (V3 og V4) Panel for utførelse (U) for individuelt og tropp: 6 dommere, delt i to undergrupper Første U-undergruppe - 2 dommere (U1 og U2): Vurderer artistiske feil Andre U-undergruppe - 4 dommere (U3, U4, U5, U6): Vurderer tekniske feil Justeringer av dommerpanelene kan gjøres for andre internasjonale konkurranser og for nasjonale og lokale konkurranser (4 dommere i vanskegrad og 4 dommere i utførelse) V-panelets funksjon a) Den første undergruppen i V-panelet (V1 og V2) noterer programmets innhold ved hjelp av symboler: Individuelt: Vurderer antall og teknisk verdi av kroppsvansker (KV), antall og verdi av serier av dansetrinn (S), samt antall hovedgrupper redskapsteknikk Tropp: Vurderer antall og teknisk verdi av kroppsvansker (KV), skiftninger (SV), samt antall og verdi av serier av dansetrinn (S) V1- og V2-dommerne vurderer hele programmet hver for seg, før de fastsetter en felles «delkarakter 1» for første del av vanskegrad. V1 og V2-dommerne oppgir delkarakteren for V i datasystemet. b) Den andre undergruppen i V-panelet (V3 og V4) noterer programmets innhold ved hjelp av symboler: RG internasjonalt reglement V.5c

6 Individuelt: Vurderer antall og teknisk verdi av risiko (R) samt antall og verdi av redskapsvansker (RV) Tropp: Vurderer antall og teknisk verdi av risiko (R) samt antall og verdi av samarbeidselementer (C) V3- og V4-dommerne vurderer hele programmet hver for seg, før de fastsetter en felles «delkarakter 2» for andre del av vanskegrad. V3 og V4-dommerne oppgir delkarakteren for V i datasystemet. Kort diskusjon i hver av undergruppene er tillatt hvis nødvendig. Dersom dommerne er uenige må de innhente veiledning fra FIGs tekniske delegat/supervisor. c) Endelig V-karakter er summen av de to delkarakterene: Maksimalt 10,0 p. d) V1-dommeren i V-panelet er dommerkoordinator. [Norge: Oppgaven tildeles gjennom dommeroppsett for konkurransen.] Denne dommeren foretar trekkene for å forlate konkurransefeltet, lengden av programmene, og alle andre trekk som er listet i trekktabellen for dommerkoordinator. Konkurranseledelsen må bekrefte trekkene som er utført av dommerkoordinator. [Norge: Ingen ekstra kontroll, dommerkoordinator er ansvarlig.] V-panelets ansvar etter konkurransen (individuelt og tropp): Hvis pålagt, levere notater som ved hjelp av symboler viser bedømmingen av programmene, til konkurranseledelsen ved avslutningen av konkurransen Ved forespørsel fra konkurranseledelsen, levere en fullstendig liste over uklarheter og diskuterbare avgjørelser, med nummer, navn på gymnast, nasjon og redskap U-panelets funksjon (individuelt og tropp): U-dommerne vurderer alle feil og foretar tilhørende trekk. a) Den første undergruppen i U-panelet (U1 og U2) vurderer de artistiske komponentene hver for seg, før de fastsetter et felles trekk for artistiske feil. Diskusjon i undergruppen er tillatt hvis nødvendig. Dersom dommerne er uenige må de innhente veiledning fra FIGs tekniske delegat/supervisor. b) Den andre undergruppen i U-panelet (U3, U4, U5, U6) vurderer tekniske feil ved å foreta trekk. Dommerne dømmer hver for seg, uten å diskutere med andre. Endelig trekk for tekniske feil oppnås ved å ta gjennomsnitt av de to midterste summene. c) Artistiske og tekniske trekk oppgis separat i datasystemet. Totalt U-trekk er summen av de to deltrekkene. d) Endelig U-karakter: Summen av artistiske og tekniske trekk subtraheres fra 10,0 p Funksjonene til tidtakere, linjedommere og sekretærer (individuelt og tropp) [Norge: Funksjonene nedenfor ivaretas på annet vis og veiledes av konkurranseledelsen] Tidtakere og linjedommere trekkes blant dommerne. Funksjonen skal noteres i dommernes loggbøker og utføres som følger: Tidtakere (1 eller 2) skal utføre følgende: Kontrollere lengden av programmene (se punkt 1.2 og 1.3) Fylle ut og signere dommerlapp som viser aktuelt trekk og levere til dommerkoordinator RG internasjonalt reglement V.5c

7 Dersom tiden ikke registreres elektronisk: Notere nøyaktig varighet mer/mindre enn tillatt lengde [Norge: Lengden av programmene kontrolleres i utgangspunktet ikke, men dommeransvarlig kan undersøke etter behov.] Linjedommere (2) skal utføre følgende: Avgjøre eventuell passering av linjen som markerer feltet med redskapet, med én eller to føtter eller en annen kroppsdel, eller ved at redskapet forlater konkurransefeltet (se punkt 3 og 4) Heve et flagg for gymnast eller redskap utenfor feltet Heve et flagg dersom individuell gymnast eller troppsgymnast bytter konkurransefelt eller forlater feltet i løpet av programmet Fylle ut og signere dommerlapp som viser aktuelt trekk og levere til dommerkoordinator Linjedommerne skal sitte i motsatte hjørner og har ansvar for to sidekanter samt hjørnet til høyre for seg. Sekretærfunksjonen Sekretærene må ha kjennskap til reglementet og til bruk av datamaskin. De utpekes vanligvis av arrangøren. Under veiledning av konkurranseledelsen skal sekretærene kontrollere at alle sifre registreres korrekt, at startrekkefølgen overholdes, kontrollere grønt/rødt lys og resultattavlen med endelig karakter For alle andre detaljer som gjelder dommerpaneler, struktur og funksjon, se FIGs «Technical Regulations», seksjon 1, Reg. 7 og «Judges Rules» BEREGNING AV ENDELIG KARAKTER Reglene for beregning av endelig karakter er de samme for alle konkurranseformer (individuell kvalifiseringskonkurranse med lagrangering, mangekampkonkurranse, redskapsfinaler, sammenlagtkonkurranse for tropp, finaler for tropp) Endelig karakter: Maks. 20,00 p. Ved å summere V-karakter, maksimalt 10,00 poeng + U-karakter Beregning av endelig karakter for junior (individuelt og tropp): Se vedlegg. RG internasjonalt reglement V.5c

8 2.3. FORESPØRSEL OM REVURDERING AV KARAKTER (Se FIGs Technical Regulations, seksjon 1) [Norge: FIGs system benyttes ikke: Det er ikke mulighet til å be om revurdering av karakterer frigitt av kontrolldommer.] 2.4. INTERNASJONALE INVITASJONSKONKURRANSER Hvert dommerpanel skal assisteres av en dommerkoordinator (se ) En invitasjonskonkurranse med 50 % eller flere dommere fra vertsnasjonen vil ikke telle i FIGs dommerevaluering Sammensetning av dommerpanel: 4 dommere i vanskegrad og minst 4 dommere i utførelse DOMMERMØTER Før alle offisielle FIG-mesterskap vil den tekniske komiteen holde et møte for å informere de deltakende dommerne om organiseringen av dommerne. Før alle andre mesterskap og invitasjonskonkurranser vil arrangementskomiteen holde et lignende møte. Det kreves at alle dommere er til stede på møtet, gjennom hele konkurransen, og på premieutdelingen ved avslutningen av hver konkurranse. [Norge: TKRG kan innvilge unntak.] For alle andre detaljer som gjelder dommere og konkurranser, se FIGs «Technical Regulations», seksjon 1, Reg. 7, seksjon 3, og «Judges Rules». 3. KONKURRANSEFELTET (individuelt og tropp) 3.1. Et konkurransefelt på 13 x 13 m (målt til ytterkanten av linjen) er obligatorisk. Feltet skal tilfredsstille FIGs standarder (se FIGs Technical Regulations, seksjon 1). [Norge: Ikke krav om underkonstruksjon.] 3.2. Hver gang gulvet utenfor linjen som markerer feltet berøres, med én eller to føtter eller en annen kroppsdel, eller med redskapet, og hver gang redskapet forlater feltet og returnerer av seg selv, skal det trekkes. Trekk av linjedommer: 0,3 p. hver gang en individuell gymnast eller en troppsgymnast eller et redskap berører. Dersom to køller mistes utenfor feltet samtidig, trekkes kun for ett redskap. Ingen trekk: o Dersom redskapet forlater feltet etter at programmet og musikken er ferdig. o Dersom redskapet mistes i siste bevegelse. o Dersom redskapet passerer linjen som markerer feltet uten å berøre gulvet. o Dersom redskapet og/eller gymnasten berører linjen. o Dersom ødelagt eller ubrukelig redskap plasseres utenfor linjen Alle program må utføres i sin helhet på ett og samme konkurransefelt. Dersom en gymnast avslutter programmet utenfor feltet skal det trekkes i henhold til punkt 3.2. En vanske som påbegynnes utenfor feltet vil ikke bli evaluert (i løpet av eller underveis i programmet). En vanske som påbegynnes på feltet, men som avsluttes utenfor feltet, vil bli evaluert. RG internasjonalt reglement V.5c

9 4. REDSKAPENE (individuelt og tropp) 4.1. REGLER OG KONTROLL Alle redskap som benyttes av individuelle gymnaster og av hver enkelt troppsgymnast må ha produsentens logo samt FIG-godkjent -logo påført på et sted spesifisert for hvert redskap (tau, ring, ball, køller, vimpel) Spesifikasjoner for redskapene finnes i brosjyren «FIG Apparatus Norms» Redskapene som benyttes av en tropp må være identiske (vekt, størrelse og form), bare fargen kan være ulik Ved forespørsel fra konkurranseledelsen kan hvert redskap kontrolleres før gymnasten trer inn i konkurransehallen eller etter fullført program For bruk av redskap som ikke er i overensstemmelse med reglene: Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p PLASSERING AV RESERVEREDSKAP RUNDT FELTET Reserveredskap rundt konkurransefeltet er tillatt (i henhold til konkurranseprogrammet for individuelt og tropp for hvert år) Arrangøren plasserer et sett identiske reserveredskap (alle redskapene som benyttes av individuelle gymnaster og/eller tropper i den aktuelle konkurransen) langs to av de fire linjene langs konkurransefeltet (ikke langs linjen(e) der gymnastene entrer og forlater feltet). Reservetau må være minst 2 meter lange. Eksempel: Gymnasten kan kun benytte reserveredskap som er utplassert i forkant av programmet. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for å bruke reserveredskap som ikke var plassert på forhånd Gymnasten kan benytte samtlige reserveredskap som er plassert av arrangøren i et og samme program, med alle aktuelle trekk (eksempel: arrangøren har plassert to ringer som på tegningen ovenfor: dersom gymnasten trenger det kan hun benytte begge i samme program) Ubrukelig redskap (for eksempel knuter på vimpelen): Dersom redskapet viser seg å være ubrukelig før programmet starter (f.eks. knuter på vimpelen), kan gymnasten ta reserveredskap. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for unødvendig lang forberedelsesfase før programmet, slik at konkurransen blir forsinket Dersom redskapet blir ubrukelig i løpet av programmet er det tillatt å ta reserveredskap. RG internasjonalt reglement V.5c

10 Dersom redskapet mistes og forlater feltet er det tillatt å benytte reserveredskap, med alle aktuelle trekk (se 3.2) Dersom redskapet mistes og forlater feltet, men returneres til gymnasten av treneren eller et annet medlem av delegasjonen [presisering: eller hvem som helst andre tilstedeværende]: Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for ureglementert opphenting [presisering: samt 0,3 p. for redskap utenfor feltet] Dersom redskapet mistes men ikke forlater feltet, er det ikke tillatt å benytte reserveredskap: Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. for bruk av reserveredskap 4.3. ØDELAGT REDSKAP, ELLER REDSKAP SOM SETTER SEG FAST I TAKET Dersom redskapet blir ødelagt i løpet av programmet, eller setter seg fast i taket, har gymnasten eller troppen ikke anledning til å starte programmet på nytt Gymnasten eller troppen skal ikke trekkes for ødelagt redskap eller at redskapet setter seg fast i taket, kun for konsekvensene I et slikt tilfelle kan gymnasten eller troppen: Enten avslutte programmet Plassere det ødelagte redskapet utenfor konkurransefeltet (ingen trekk) og fortsette programmet med reserveredskap Ingen gymnast eller tropp kan fortsette programmet med ødelagt redskap. Dersom gymnasten eller troppen avslutter programmet, bedømmes ikke programmet. Dersom gymnasten eller troppen fortsetter programmet med ødelagt redskap, bedømmes ikke programmet Dersom redskapet blir ødelagt i avslutningen av programmet (i siste bevegelse), og gymnasten eller troppen avslutter programmet med det ødelagte redskapet eller uten redskapet, blir trekkene de samme som for "tap av redskap i avslutningen av programmet": Trekk av utførelsesdommerne (U): 1,0 p. 5. GYMNASTENES ANTREKK (INDIVIDUELT OG TROPP) 5.1. REGLER FOR DRAKTER En korrekt drakt kan ikke være gjennomsiktig. Derfor må drakter som har partier med gjennomsiktig materiale ha et ugjennomsiktig materiale under (i området fra brystet og ned). Utringingen foran og bak må ikke være dypere enn til midt på brystbenet foran og ikke nedenfor skulderbladene bak. Draktene kan være med eller uten ermer, men dansedrakter med smale stropper er ikke tillatt. Draktens skjæring ved hoftene kan ikke være høyere enn til folden mellom hoften og overkroppen (maksimalt). Undertøy under drakten skal ikke være synlig utenfor kantene av drakten. Drakten må være tettsittende, slik at dommerne kan vurdere om hver kroppsdel er i riktig posisjon. Dekorative applikasjoner eller detaljer er tillatt så lenge de ikke går utover gymnastens sikkerhet. Troppsdrakter må være identiske (materiale, stil, design og farge). Dersom drakten er laget av et mønstret stoff, tillates små ulikheter som skyldes klippingen i stoffet. RG internasjonalt reglement V.5c

11 Det er tillatt å ha på seg: Lang tights over eller under drakten. En lang drakt i ett stykke (med ben), så lenge den sitter inntil kroppen og bena. Lengden og fargen(e) på stoffet på bena må være identisk på begge bena (harlequin-stil er forbudt). Bare stilen (klipping eller dekorasjoner) kan være ulik. Et skjørt som ikke går lenger enn til skrittet på drakten, tightsen eller den lange drakten. Skjørtets fasong (klipping og dekorasjoner) er valgfri, men tutu-skjørt fra ballett er forbudt. Gymnastene kan utføre programmet barføtt eller med gymnastikksko. Hårfrisyren må være ryddig og ordentlig, og sminken skal være klar og lett Alle typer smykker og piercing som kan sette gymnastens sikkerhet i fare er forbudt Alle drakter kontrolleres i forkant av at gymnasten trer inn i konkurransehallen. Dersom drakten til en individuell gymnast eller tropp ikke tilfredsstiller reglene, foretar dommerkoordinator et trekk: Trekk av dommerkoordinator: 0,3 p. per program Manglende flagg blir rapportert til dommerkoordinator for aktuelle trekk. [Norge: Ingen krav om flagg.] Trekk av dommerkoordinator 0,3 p. dersom flagg eller reklame ikke er i overenstemmelse med reglene Bandasjer eller andre hjelpemidler skal være hudfarget. Trekk av dommerkoordinator 0,3 p. dersom regelen ikke tilfredsstilles. 6. DISIPLIN 6.1. DISIPLIN HOS GYMNASTENE Individuelle gymnaster og tropper (6 gymnaster) skal kun oppholde seg i konkurransehallen når de er ropt opp i mikrofonen eller av dommerkoordinator, eller når det grønne lyset er på. [Norge: Regelen om opphold i konkurransehallen benyttes ikke, men trekkene nedenfor er aktuelle.]. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. ved for tidlig presentasjon (før gymnasten/troppen blir annonsert) eller for sen presentasjon (minst 30 sekunder etter annonsering) Det er forbudt å varme opp i konkurransehallen. Trekk av dommerkoordinator 0,5 p Dersom gymnasten stiller med feil redskap i henhold til startlisten: Programmet vil bli bedømt til slutt i rotasjonen. Gymnasten får et trekk. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p I løpet av et troppsprogram har gymnastene ikke anledning til å kommunisere verbalt. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p Individuelle gymnaster og tropper må innta konkurransefeltet ved rask marsjering, uten musikk, og må umiddelbart innta utgangsstilling. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. RG internasjonalt reglement V.5c

12 6.2. DISIPLIN HOS TRENERNE I løpet av et program kan treneren (eller andre medlemmer av delegasjonen) ikke på noen måte kommunisere med gymnasten/troppen, musiker eller dommer på noe vis. Trekk av dommerkoordinator: 0,5 p. 7. TREKK SOM FORETAS AV TIDTAKER, LINJEDOMMER OG DOMMERKOORDINATOR, INDIVIDUELT OG TROPP Summen av disse trekkene skal trekkes fra den endelige karakteren. 1 For hvert sekund programmet er for langt eller for kort 0,05 2 Musikk/innspilling i uoverensstemmelse med reglene 0,5 3 For hver ekstra musikk med sangtekst 1,0 4 For hver gang redskapet, et eller to ben, eller andre kroppsdeler berører gulvet utenfor 0,3 feltet, eller redskap forlater feltet og returnerer av seg selv 5 Redskap i uoverensstemmelse med reglene 0,5 6 Bruk av reserveredskap som ikke var utplassert i forkant 0,5 7 Unødvendig lang forberedelsesfase før programmet, slik at konkurransen blir forsinket 0,5 8 Ureglementert opphenting av redskap 0,5 9 Bruk av reserveredskap når mistet redskap ligger igjen på konkurransefeltet 0,5 10 Drakt i uoverensstemmelse med reglene (én gang per program) 0,3 11 Emblem eller reklame i uoverensstemmelse med reglene 0,3 12 Bandasjer eller andre hjelpemidler i uoverensstemmelse med reglene 0,3 13 Gymnasten eller troppen presenterer seg for tidlig eller for sent 0,5 14 Gymnast(er) varmer opp i konkurransehallen 0,5 15 Troppsgymnaster kommuniserer verbalt i løpet av programmet 0,5 16 Troppens inntreden på konkurransefeltet ikke i overensstemmelse med reglene 0,5 17 Trener kommuniserer med musiker, gymnast eller dommer i løpet av programmet 0,5 18 Gymnasten stiller med feil redskap i henhold til startlisten: Trekket foretas én gang, fra 0,5 endelig karakter i det programmet som er utført på feil tidspunkt iht. startlisten 19 Troppsgymnast forlater troppen i løpet av programmet 0,3 20 For bruk av reservegymnast når en gymnast forlater troppen med gyldig grunn 0,5 RG internasjonalt reglement V.5c

13 INDIVIDUELLE PROGRAM VANSKEGRAD (V) 1. OVERSIKT OVER VANSKEGRAD 1.1. En gymnast må kun presentere elementer som hun kan utføre med høy grad av estetikk og teknisk kvalitet, uten risiko for å miste kontrollen Et element som ikke gjenkjennes av V-panelet har ingen verdi Elementer som er veldig dårlig utført har ingen verdi i V, og medfører trekk av U-dommerne Vanskegrad har fire komponenter: Kroppsvansker (KV), serier av dansetrinn (S), risiko (R), og redskapsvansker (RV) Vanskene kan utføres i valgfri rekkefølge, men vanskene skal settes sammen på en logisk og flytende måte, med sammenbindende bevegelser og elementer som utgjør en komposisjon med en helhetlig idé, ikke bare en serie vansker Dommerne i vanskegrad identifiserer og noterer vanskene i den rekkefølgen de utføres. V1- og V2-dommerne: Vurderer antall og verdi av KV, antall og verdi av S, antall hovedgrupper redskapsteknikk, og noterer dem med symboler. V3- og V4-dommerne: Vurderer antall og verdi av R, antall og verdi av RV, og noterer dem med symboler Maksimal karakter for vanskegrad er 10,0 p Krav til vanskegrad Komponenter av vanskegrad, utført med redskapstekniske elementer Symbol Kroppsvansker Serier av dansetrinn Risiko Redskapsvansker KV Min. 3 De 9 høyeste teller S Min. 1 R Min. 1 Maks. 5 RV Min. 1 Grupper kroppsteknikk Hopp/sprang - Min.1 Balanser - Min.1 Rotasjoner - Min.1 [presisering: de kroppstekniske gruppene behøver ikke være blant de tellende 9 KV.] 2. KROPPSVANSKER (KV) 2.1. Definisjon Elementer av typen kroppsvansker finnes i reglementets vansketabeller (,, ). Dersom tabellene over kroppsvansker inneholder avvik mellom tekstlig beskrivelse og tegning av vansken, gjelder teksten. Etter hvert VM kan nye kroppsvansker bli lagt til i tabellene Grupper kroppsteknikk: Hopp/sprang Balanser Rotasjoner RG internasjonalt reglement V.5c

14 Det er tillatt å utføre maksimalt 9 KV med verdi over 0,1 p.; De 9 vanskene med høyest verdi og godkjent utførelse teller Hver KV vurderes bare én gang; dersom en KV repeteres er vansken ikke gyldig (ingen trekk). [presisering: dersom dommeren identifiserer samme form flere steder i programmet er kun første utførelse gyldig, dette gjelder også dersom neste utførelse er en serie.] Det er mulig å utføre hopp/sprang eller piruetter [presisering: piruetter = alle rotasjonsvansker som utføres med fiksert form på ett ben på tå] i serie. Serie: Identisk repetisjon av 2 eller flere hopp/sprang eller piruetter Hvert hopp/sprang og hver piruett i serien regnes som 1 hopp/sprang eller piruettvanske. Hvert hopp/sprang og hver piruett i serien evalueres separat. [presisering: Det er mulig å gi poeng for vanske nr 1 + vanske nr 3 i en serie.] Nye kroppsvansker Trenere oppfordres til å sende inn nye kroppsvansker som ikke tidligere er utført og/eller som ikke har kommet med i vansketabellene. Nye kroppsvansker kan sendes til FIG-TC-RG per epost eller post når som helst i løpet av året. Nye kroppsvansker må presenteres senest 2 måneder før en offisiell FIG-konkurranse. Ved forespørsel om vurdering av ny vanske må det leveres en beskrivelse på engelsk og fransk, tegninger av vansken og en opplastet video. Den nye kroppsvansken må utføres på den offisielle podietreningen slik at FIG-TC-RG kan fastsette en foreløpig verdi for den nye vansken. For å bli akseptert som en ny kroppsvanske i reglementet må elementet utføres feilfritt for første gang på en av følgende offisielle FIG-konkurranser: o VM o OL o Ungdoms-OL Avgjørelsen vil deretter bli formidlet så raskt som mulig, skriftlig til det aktuelle nasjonale forbundet og til dommerne på dommermøtet før respektive konkurranse Krav: En kroppsvanske er gyldig dersom den utføres: I henhold til de tekniske kravene i vansketabellen Med minst 1 element fra en hovedgruppe og/eller tilleggsgruppe av redskapsteknikk. NB: Dersom det redskapstekniske elementet gjentas identisk i en kroppsvanske er vansken ikke gyldig (ingen trekk). NB: I rotasjoner av typen fouetté og storhaugvending kreves et ulikt element fra hovedgruppe og/eller tilleggsgruppe per 2 stk fouetté eller storhaugvending Uten en eller flere av følgende alvorlige tekniske feil: Tydelig mangel på basisteknikk som er karakteristisk for den enkelte gruppe kroppsvansker Tap av balanse med støtte på en/to hender, eller redskapet Fullstendig tap av balanse med fall Stor feil i basisteknikken med redskapet (feil som gir utførelsestrekk på 0,3 p. eller mer) RG internasjonalt reglement V.5c

15 En kroppsvanske utføres i forbindelse med et kast eller en trilling på gulvet: En kroppsvanske utføres i forbindelse med fanging av redskapet: NB angående sprangserier: [presisering: serie = identiske vansker] Forklaringer dersom redskapet kastes/trilles på gulvet i starten, i løpet av eller i avslutningen av vansken dersom redskapet fanges i starten, i løpet av eller i avslutningen av vansken Det er tillatt å utføre kast i første sprang og fanging i tredje sprang. Sprang nummer to, som utføres i redskapets svevfase (uten redskapsteknisk gruppe), regnes som en vanske. [presisering: sprang nr. 2 er kun gyldig dersom både nr 1 og nr 3 er gyldig.] Repetisjon av en form er ikke gyldig, unntatt tilfeller som gjelder serier (2.1.5). Samme form Ulik form NB Forklaringer Vansker regnes som samme form dersom de er oppført i samme boks i vansketabellen i reglementet. Vansker regnes som ulik form dersom de er oppført i ulike bokser i vansketabellen i reglementet, inkludert elementer i samme familie men i ulike bokser. Det er mulig å utføre kroppsbølger eller pre-akrobatiske elementer i forbindelse med kroppsvansker, for å øke kroppsuttrykket eller bevegelsesvidden i bevegelsen. Disse bølgene/pre-akrobatiske elementene øker ikke verdien av kroppsvansken Vurdering av KV: Vanskene vurderes ut fra de kroppsposisjonene som er utført, uavhengig av hvilken form som var intensjonen. For å være gyldig må en KV utføres med fiksert og definert form: Det betyr at overkroppen, bena og alle relevante kroppsdeler er i korrekt posisjon i henhold til definisjonen av formen. Eksempler: 180 spagat, bakoverbøyning med kontakt, ringposisjon med kontakt, hjorteposisjon, osv. Når formen kan gjenkjennes men har et lite avvik på maksimalt 10 for én eller flere kroppsdeler er KV godkjent, med utførelsestrekk på 0,10 p. for hver kroppsdel i feil posisjon. Når formen kan gjenkjennes men har et middels stort avvik på for én eller flere kroppsdeler er KV godkjent, med utførelsestrekk på 0,30 p. for hver kroppsdel i feil posisjon. Når formen ikke er tilstrekkelig gjenkjennbar på grunn av et stort avvik på mer enn 20 for én eller flere kroppsdeler er KV ikke godkjent, med utførelsestrekk på 0,50 p. for hver kroppsdel i feil posisjon. Se tekniske direktiv (vedlegg) Dersom en KV utføres med større vidde enn beskrevet i vansketabellen endres ikke verdien av vansken. 3. HOVEDGRUPPER OG TILLEGGSGRUPPER REDSKAPSTEKNIKK 3.1. Definisjon Hvert redskap (,,,, ) har 4 hovedgrupper redskapsteknikk. Gruppene er presentert i hver sine bokser i tabell Hvert redskap (,,,, ) har tilleggsgrupper redskapsteknikk. Gruppene er presentert i hver sine bokser i tabell 3.3 og Hovedgrupper redskapsteknikk kan utføres i kroppsvansker, serier av dansetrinn, som kriterier i risiko, i redskapsvansker eller i sammenbindende elementer. RG internasjonalt reglement V.5c

16 3.2. Krav Hvert program må inneholde minst 1 element fra hver hovedgruppe redskapsteknikk Det er ikke lagt begrensning på de redskapstekniske elementene, men det er ikke tillatt å gjenta identiske elementer i kroppsvansker, med unntak av i serier av identiske hopp/sprang eller rotasjoner. Forklaringer Ulike redskapstekniske elementer er utført I ulike plan I ulike retninger På ulike høydenivåer Med ulik vidde På ulike kroppsdeler NB: Identiske redskapstekniske elementer utført i to ulike kroppsvansker (fra samme eller ulike grupper) regnes ikke som ulike redskapstekniske elementer. Vansker utført med repetisjon av identisk redskapsteknisk element er ikke gyldige. [presisering: vansken med repetisjon vurderes ikke, uavhengig av om første vanske ble godkjent.] Dersom det redskapstekniske elementet gjentas identisk i en kroppsvanske, er vansken ikke gyldig (se 2.2.2), med unntak av serier: Det er tillatt å gjenta identisk redskapsteknikk i en serie hopp/sprang eller piruetter. Hvert hopp/sprang og hver piruett i serien evalueres separat. Dersom et av hoppene/sprangene i serien degraderes til lavere verdi vil de utførte sprangene kunne ha verdi til tross for identisk redskapsteknikk. Eksempler: Alle sprangene er gyldige Alle sprangene er gyldige RG internasjonalt reglement V.5c

17 3.3. Tabeller over hovedgrupper og tilleggsgrupper redskapsteknikk, spesifikt for hvert redskap Tau Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom tauet med hele eller deler av kroppen, tauet åpent eller foldet dobbelt eller mer, tauet roterende forlengs, baklengs eller sidelengs, inkl. med dobbelsving Passering gjennom tauet med småhopp Serie (min. 3): Tauet roterende forlengs, baklengs eller sidelengs. Dobbelsving eller dobbelt tau (min. 1 lite hopp) Fanging av tauet med én knute i hver hånd uten hjelp av en annen kroppsdel [presisering: etter lavt/middels/høyt kast] Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon (min. 1) av dobbelt tau (i en eller to hender) [presisering: eller annen kroppsdel] Rotasjoner (min. 3) av tau foldet i tre eller fire Fri rotasjon (min. 1) rundt en kroppsdel Rotasjon (min. 1) av åpent, utstrakt tau, holdt på midten eller i den ene enden Møller (åpent tau, holdt på midten, foldet i to eller mer) se køller punkt Omvikling (inn eller ut) rundt en kroppsdel Spiraler med dobbelt tau Slipp og fanging av en tauende, med eller uten rotasjon (f.eks. toss) Rotasjoner av den frie enden av tauet, tauet holdes i én ende (f.eks. spiraler) Forklaringer NB: Tauet kan være åpent, dobbelt eller foldet 3-4 ganger (holdt med én eller to hender), men basisteknikk med tau er åpent tau holdt med to hender i hopp/sprang og småhopp, som må utføres i alle retninger: Forlengs, baklengs, med vendinger, osv. Teknikker av typen omvikling, sprett, møller, og elementer med sammenfoldet tau eller knute på tauet er ikke typiske for redskapet, og må derfor ikke dominere programmet. NB: NB: Toss er en teknikk som består av to handlinger: NB: Spiral kan utføres med ulike variasjoner: NB: Omvikling Minimum to store kroppsdeler må passere gjennom tauet (eksempler: hode+overkropp, armer+overkropp, overkropp+bena, osv.). Passeringen kan utføres: Med hele kroppen inn og ut, med passering inn i tauet uten å passere ut, eller motsatt. Slipp av en tauende Fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel etter en halv rotasjon av det åpne tauet KV er gyldig dersom den er utført med enten slipp eller fanging (ikke krav om begge) Slipp av en tauende som i toss, fulgt av flere (2 eller flere) spiralrotasjoner med det åpne tauet, og fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel Åpent og utstrakt tau holdt i den ene enden etter forrige element (rotasjon av åpent tau, fanging, tauet liggende på gulvet e.l.), overgang inn i spiralrotasjoner (2 eller flere) med det åpne tauet, og fanging av tauenden med hånden eller en annen kroppsdel KV er gyldig dersom den er utført med enten slipp eller fanging eller med flere spiralrotasjoner (2 eller flere) Det er mulig å vikle seg inn eller å vikle seg ut i KV. Disse handlingene regnes som ulik redskapsteknikk. RG internasjonalt reglement V.5c

18 Ring Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom ringen med hele eller deler av kroppen Trilling av ringen over minst 2 store kroppsdeler Rotasjon (min. 1) om hånden Fri rotasjon (min. 1) rundt en kroppsdel Rotasjon om ringens akse: 1 fri rotasjon om fingrene 1 fri rotasjon på en kroppsdel Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon (min.1) om ringens akse på gulvet Trilling av ringen på gulvet Forklaringer Redskapsteknikk med ring (uten og med kast) må utføres i ulike plan, retninger og om ulike akser. NB: Minimum to store kroppsdeler må passere gjennom ringen (eksempler: hode+overkropp, armer+overkropp, overkropp+bena, osv.). Passeringen kan utføres: Med hele kroppen inn og ut, med passering inn i tauet uten å passere ut, eller motsatt Ball Hovedgrupper redskapsteknikk Sprett: Serie (minst 3) små sprett (lavere enn kneet) Et høyt sprett (minst knehøyde) Tydelig tilbakesprett fra gulvet eller på en kroppsdel Tilleggsgrupper redskapsteknikk Flips med ballen Rotasjoner av hånden/hendene rundt ballen Serie (minst 3) assisterte små trillinger Fri(e) rotasjon(er) av ballen på en kroppsdel Trilling av ballen over minst 2 store kroppsdeler Åttetall med ballen med sirkelbevegelse av armen(e) Fanging av ballen med én hånd Trilling av ballen på gulvet Glidning av kroppen over ballen, i posisjon på gulvet Forklaringer Teknikk med ballen holdt med to hender er ikke typisk for redskapet, og må derfor ikke dominere programmet. Alle de tekniske gruppene med ballen i hånden er korrekt utført kun dersom fingrene er naturlig samlet og ballen ikke berører underarmen. NB: KV er gyldig dersom den er utført med enten sprett eller fanging av sprett NB: Må være utført etter middels eller høyt kast (ikke etter lavt kast eller støt) NB: Disse trillingene kan være små, middels eller store RG internasjonalt reglement V.5c

19 Køller Hovedgrupper redskapsteknikk Møller: Minst fire små sirkler av køllene, med tidsforsinkelse og med vekselvis kryssede og ukryssede håndledd/hender Asymmetriske bevegelser (2 køller) Lavt rotasjonskast (minst 360 ) og fanging av 2 køller, samtidig (uten at køllene er sammenkoblet) eller vekselvis Små sirkler med 2 køller, samtidig eller vekselvis, én kølle i hver hånd (min. 1) Tilleggsgrupper redskapsteknikk Serie (minst 3) små sirkler med én kølle Fri rotasjon av 1 eller 2 køller (sammenkoblet eller separate) på eller rundt en kroppsdel eller den andre køllen Slag (min. 1) Små sirkler med begge køller i én hånd (min. 1) Trilling av 1 eller 2 køller på en kroppsdel eller på gulvet Forklaringer Typisk redskapsteknikk er at begge køllene håndteres samtidig, derfor må slik teknikk dominere programmet. Utypiske måter å holde køllene på, for eksempel grep i kroppen eller halsen eller med køllene festet sammen, må ikke dominere. Slag, trillinger, rotasjon, sprett eller glidninger må heller ikke dominere programmet. NB: NB: Må utføres med ulik bevegelse av køllene: Ulik form eller vidde, samt ulike plan eller retninger. Små sirkler med tidsforskyvning eller i ulike retninger regnes ikke som asymmetri fordi de har samme form og samme vidde. KV er gyldig dersom den er utført med enten kast eller fanging (ikke krav om begge) Vimpel Hovedgrupper redskapsteknikk Passering gjennom eller over tegningene Spiraler (4-5 sirkler), tette med samme størrelse, i luften eller på gulvet Serpentiner (4-5 buer), tette med samme størrelse, i luften eller på gulvet Toss: Rotasjon av pinnen i svevet, lav eller middels høyde Tilleggsgrupper redskapsteknikk Rotasjon av vimpelpinnen rundt hånden Omvikling Bevegelse av båndet rundt en del av kroppen, som følge av at vimpelpinnen holdes av ulike kroppsdeler (nakke, kne, albue), i et element med rotasjon eller en kroppsvanske med rotasjon (ikke sakte vending) Middels stor sirkel med båndet Trilling av vimpelpinnen på en kroppsdel Boomerangkast (enden av vimpelbåndet holdes), i luften eller langs gulvet, og fanging Forklaringer Teknikk som ikke er typisk for vimpel (omvikling, glidninger, støt) må ikke dominere programmet NB: Kast av pinnen i luften/langs gulvet, enden av vimpelbåndet holdes med hånden, hendene eller annen kroppsdel, vimpelen dras tilbake med eller uten at pinnen berører gulvet, og fanging KV er gyldig dersom den er utført enten i kast eller fanging (ikke krav om begge) Vimpelen må normalt fanges i enden av pinnen. Det er også mulig å fange i selve vimpelbåndet, forutsatt at fangingen skjer maksimalt 50 cm fra festet til pinnen. Det er en forutsetning at denne typen fanging gjøres med hensikt, og at overgangen til neste bevegelse eller avslutningsstilling er logisk. Som RV regnes boomerangkast som lavt kast. Et boomerangkast kan kun regnes som ett RV-element, uansett antall kriterier i utkast og/eller fanging. NB: KV er gyldig dersom den er utført enten i kast eller fanging (ikke krav om begge) RG internasjonalt reglement V.5c

20 3.4. Tabeller over tilleggsgrupper redskapsteknikk, felles for alle redskap Redskapsteknikk (redskapet i bevegelse): Stor sirkel med redskapet Åttetall (gjelder ikke ball) Tilbakesprett (gjelder ikke ball) av redskapet på en kroppsdel eller gulvet Støt/skyv av redskapet fra en kroppsdel Glidning av redskapet på en kroppsdel Overlevering av redskapet rundt en kroppsdel eller under benet/bena Passering over redskapet med hele eller deler av kroppen, uten overlevering fra hånd/annen kroppsdel til hånd/annen kroppsdel NB: Tilbakesprett og støt/skyv av redskapet fra ulike kroppsdeler Forklaringer KV er gyldig dersom den er utført enten med tilbakesprett/støt/skyv, eller fanging (ikke krav om begge) Ustabil balanse av redskapet på en kroppsdel NB: 1) Eksempler Forklaringer Dersom én kølle utfører ustabil balanse mens den andre køllen gjør en teknisk bevegelse, regnes elementet som ustabil balanse. Redskapet holdes uten hender, enten: 1) På en liten flate av en kroppsdel. Unntak: Åpen hånd regnes som en liten flate kun i piruetter, penchérotasjon og storhaugvending Én kølle balansert på den andre køllen regnes som ustabil balanse i KV med rotasjon 2) med fare for tap av redskapet, med eller uten rotasjon av kroppen 2) Eksempler Redskapet klemmes fast i en posisjon som utgjør et komplisert forhold mellom kropp og redskap, med fare for tap av redskapet, i en rotasjon av kroppen. RG internasjonalt reglement V.5c

21 Redskapet henger, med deler av redskapet svevende i lufta, i en posisjon som utgjør et komplisert forhold mellom kropp og redskap, med fare for tap av redskapet, i en rotasjon av kroppen. NB: Samme og ulike posisjoner med ustabil balanse Åpent eller dobbelt tau balansert bak ryggen eller hengende på en kroppsdel i en KV med rotasjon regnes som ulike posisjoner. Ulike Samme Ulike Ulike posisjoner med ustabil balanse av ballen holdt med åpen hånd i en piruettvanske, penchérotasjon eller storhaugvending: Armen må være tydelig foran, til siden, opp osv., eller må tydelig bytte fra ustabil balanse i den ene hånden til ustabil balanse i den andre hånden i løpet av rotasjonen. Samme Ulike Tydelig bytte fra en hånd til den andre Dersom ballen holdes i ustabil balanse foran med venstre hånd, og senere foran med høyre hånd, regnes dette som samme posisjon. Ustabil balanse der den ene køllen holdes mot innsiden/utsiden av underarmen med den andre køllen i en KV med rotasjon: Armens posisjon må være ulik (opp, ned, til siden, osv.) Samme Dersom køllene holdes i ustabil balanse mot innsiden av underarmen i en KV med rotasjon, og senere mot utsiden av underarmen, regnes dette som samme posisjon. RG internasjonalt reglement V.5c

22 Ugyldig som ustabil balanse: Redskapet kan ikke klemmes fast o Med armene/hendene o Uten fare for å miste redskapet Redskapet henger, med deler av redskapet svevende i lufta, på en stor kroppsdel, uten fare for tap av redskapet, regnes ikke som ustabil balanse Lave kast/fanginger (kast av en kølle kan være med eller uten rotasjon) Lave kast av to sammenkoblede køller (med eller uten rotasjon) NB: Forklaringer Lavt kast må utføres nær kroppen Kast eller fanging må utføres i KV Høyt eller middels kast (for 2 køller benyttes ) NB: Forklaringer Middels kast én til to gymnasthøyder Høyt kast mer enn to gymnasthøyder Fanging av redskapet (for 2 køller benyttes ) NB: Hvert redskapsteknisk element kan kun tilfredsstille krav til redskapsteknikk for én kroppsvanske, selv om elementet har to deler. [eksempel: Toss i et sprang, fanging av toss i nytt sprang sprang nr 2 har ikke gyldig redskapsteknikk, fordi elementet «toss» (med fanging) tilhører første sprang.] 3.5. Statisk redskap Redskapet må holdes i bevegelse eller være i ustabil balanse, ikke bare holdes eller klemmes fast over tid Statisk redskap er et redskap som holdes/klemmes fast: "Redskapet holdes betyr at redskapet holdes i ro med en eller to hender og/eller en eller flere kroppsdeler (ikke i ustabil balanse). Redskapet holdes over tid betyr at redskapet holdes i mer enn 4 sekunder. RG internasjonalt reglement V.5c

23 4. Serier av dansetrinn (S) 4.1. Krav: Alle S må utføres: Med minst 1 element fra hovedgruppe redskapsteknikk. Med minst 1 element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe redskapsteknikk (se punkt 3.3 og 3.4) utført med ikke-dominant hånd (begge hendene må benyttes i redskapsteknikken) Med en varighet på minst 8 sekunder, fra den første dansebevegelsen. Alle trinnene må være tydelige og synlige, gjennom hele varigheten I samsvar med musikkens tempo, rytme, karakter og aksenter. Med minst 2 ulike variasjoner av bevegelse: Bevegelsesformer (steg, hopp, hink, løping, osv) Rytme Retninger (kroppen vendt i ulike retninger, kroppen følger ulike baner) Nivåer 4.2. Følgende er tillatt i løpet av S: KV med verdi på maksimalt 0,1 p. (utenom storhaugvending) (f.eks.: kabriolhopp, passébalanse, osv.). RV (maks. 1) uten pre-akrobatisk element eller storhaugvending Kast (lave, middels og høye), forutsatt at kast(ene) understøtter dansens idé, eller bidrar til å øke vidden og dynamikken i bevegelsen 4.3. Det er ikke tillatt å utføre: R i løpet av S Pre-akrobatisk element eller storhaugvending Mer enn én RV Danseserie fullstendig på gulvet Forklaringer: Retningslinjer for å lage serier av dansetrinn Sammenhengende dansetrinn, altså: Alle typer klassiske dansetrinn Alle typer dansetrinn fra selskapsdans Alle typer dansetrinn fra folkedans Alle typer moderne dansetrinn Logisk og flytende sammenbinding, uten unødvendige stopp eller lange forberedende bevegelser Variasjon i nivå, retninger, hastighet og bevegelsesformer (derunder mulighet for passering på gulvet), ikke enkle forflytninger over gulvet (f.eks. å gå, marsjere, løpe) med redskapsteknikk. Med ulike rytmiske mønstre, med redskapet i bevegelse gjennom hele serien (ulike plan/akser, retninger og nivåer). Med forflytning i hele eller deler av serien 4.4. Serier av dansetrinn er ikke gyldige i følgende tilfeller: Mindre enn 8 sekunder dans Stor feil i basisteknikken med redskapet (feil som gir utførelsestrekk på 0,3 p. eller mer) Tap av balanse med støtte på en/to hender, eller redskapet Fullstendig tap av balanse med fall Ingen samsvar mellom rytme og karakter i musikken og kroppens og redskapets bevegelser Utført uten 2 ulike variasjoner i bevegelsene: Bevegelsesformer, rytme, retninger eller nivåer Utført uten minst 1 element fra hovedgruppe redskapsteknikk Utført uten minst 1 redskapsteknisk element med ikke-dominant hånd Hele serien er utført på gulvet Hele serien er utført uten forflytning Med pre-akrobatisk element og/eller storhaugvending Mer enn 1 RV 4.5. Verdi: 0,3 p. for hver S RG internasjonalt reglement V.5c

24 5. Risiko (R) 5.1. Krav Minst 1, maksimalt 5 (de 5 første vurderes) Basiskrav for R: R er kun gyldig dersom alle tre kravene nedenfor er tilfredsstilt: Symbol Basisverdi R 0,2 Handling Kast av redskapet Basis: 2 rotasjoner av kroppen Fanging av redskapet Beskrivelse av handlingen Høyt eller middels kast. 2 fullstendige basisrotasjoner av kroppen, utført: 360 i hver rotasjon Uten avbrudd Om valgfri akse Med eller uten passering på gulvet Med eller uten endring av kroppens rotasjonsakse Den første basisrotasjonen kan utføres i utkastet eller mens redskapet er i svev Fanging i avslutningen av basisrotasjonene eller i henhold til kriterier [presisering: alle varianter av fanging er gyldige, foruten fullstendig tap av redskap (tap av én tauende OK)] Verdien av R kan økes ved hjelp av tilleggskriterier. Tilleggskriterier kan utføres i utkastet, i løpet av rotasjonene underveis i svevfasen, eller i fangingen av redskapet Verdien av R avgjøres av antall rotasjoner og utførte kriterier: Dersom siste rotasjon utføres etter fangingen er denne rotasjonen og kriterier som tilhører denne rotasjonen (nivå/akse og/eller fanging i rotasjon) ikke gyldige. [presisering: rotasjonen må være tydelig påbegynt med hele kroppen i bevegelse, og uten noen form for stopp før/underveis]. Andre kriterier som er korrekt utført i fangingen er gyldige, også dersom siste rotasjon ikke er gyldig. Forklaringer: Fanging i avslutningen av rotasjonene Ja (R) Gyldig? Nei (avbrudd mellom de to basisrotasjonene) Nei Fanging etter at musikken er ferdig Alle R må være ulike, utover antall rotasjoner. [presisering: ikke krav om ulike typer kast, kun ulike typer rotasjoner] Hver type rotasjon (pre-akrobatiske elementer, chaînéer, storhaugvending, osv.) kan utføres enten isolert eller i serie, maksimalt 1 gang. Repetisjon av en type rotasjon (isolert eller i serie) i en annen R er ikke gyldig [presisering: hele R mister sin verdi] Tabell over tilleggskriterier for R Symbol R 3, R 4 osv. Symbol I svevfasen Tilleggskriterier R + 0,1 p. hver gang Ekstra rotasjon av kroppen i redskapets svevfase Endring av kroppens rotasjonsakse og/eller endring av nivå i løpet av rotasjonene (i hver R gis kriteriet gis kun 1 gang for akse eller nivå - ikke begge) I utkast I fanging av redskapet Generelle kriterier felles for alle redskap + 0,1 p. hver gang Utenfor synsfelt RG internasjonalt reglement V.5c

25 Uten hjelp av hendene: Gis ikke i tillegg til "fanging med direkte rotasjon" ved fanging på armen, og ikke i blandet fanging, Fanging i løpet av en rotasjon: Gis kun ved utførelse sammen med Under benet/bena Symbol Spesifikke kriterier i utkast + 0,1 p. hver gang Passering gjennom redskapet i utkast (, ) Kast etter sprett på gulvet / kast etter trilling på gulvet Kast av åpent og utstrakt tau den ene enden eller på midten) Kast med rotasjon om ringens akse eller horisontal rotasjon av køllen(e) (holdt i Kast av to køller ( ): Samtidig (ikke sammenkoblet), asymmetrisk, kaskade (dobbelt eller trippelt)* Symbol Spesifikke kriterier i fanging + 0,1 p. hver gang Passering gjennom redskapet i fanging (, ) Direktekast / tilbakesprett på en kroppsdel eller fra gulvet, uten noen form for stopp (alle redskap) Fanging av tauet med én knute i hver hånd uten hjelp av en annen kroppsdel Fanging av åpent og utstrakt tau holdt i den ene enden, med direkte bevegelse av tauet etter fanging Fanging med direkte trilling av redskapet på kroppen [presisering: kan kombineres med fanging med én hånd / uten hender / utenfor synsfelt dersom starten er uten blikkontakt] Fanging av ballen ( ) med én hånd Skråkast ( ) Fanging med direkte rotasjon ( ) se Blandet fanging (, ) Køller ( ) Asymmetriske kast kan utføres med én eller to hender. Køllenes bevegelse i svevfasen må ha ulik form eller vidde (én kølle høyere enn den andre), samt ulikt plan eller retning. Kaskadekast (dobbelt eller trippelt): I kaskadekast skal begge køllene være i luften samtidig en kort periode. [presisering: Først kastes én kølle, deretter kastes den andre køllen, deretter fanges første kølle, til slutt fanges andre kølle.] *NB: Direktekast/tilbakesprett, uten noen form for stopp ( ) alle redskap Direktekast/tilbakesprett tilhører hoveddelen av R (er del av det opprinnelige kastet for R). Derfor er det nødvendig å fange direktekastet/tilbakesprettet for at R skal være gyldig. Kriterier som utføres idet man gjør direktekast/tilbakesprett er gyldige. Kriterier som utføres i fangingen av redskapet etter direktekast/tilbakesprett vurderes ikke som del av R, fordi direktekastet/tilbakesprettet vanligvis er lavere enn det opprinnelige kastet. Fanging av direktekast kan brukes som RV. [presisering: ordinært utkast/fanging fra R kan aldri konverteres til RV.] Forklaring og eksempel: Notasjon av risikoelement R2 = 0,4 p. Kast og to rotasjoner (0,2 p.), fanging i løpet av den andre rotasjonen (0,1 p.) utenfor synsfelt (0,1 p.) R3 = 0,5 p. Kast uten hender (0,1 p.), tre rotasjoner (0,2 p. for basis + 0,1 p. for ekstra rotasjon), fanging av ballen med én hånd (0,1 p.) RG internasjonalt reglement V.5c

26 5.3. Valg av rotasjoner i R Kroppsvansker kan benyttes: Kroppsvansker med rotasjon med verdi 0,1 p. kan benyttes som rotasjon i alle faser av R. o Eksempel: Enkel forlengs storhaugvending kan benyttes som element med rotasjon om frontalaksen. Dersom gymnasten utfører 2 eller 3 suksessive storhaugvendinger i R må disse utføres med et steg mellom hver rotasjon. Kroppsvansker med rotasjon med verdi mer enn 0,1 p. (for eksempel hopp/sprang og rotasjoner med 180 vending) kan benyttes i utkast og/eller fanging. Disse rotasjonene regnes med i antall rotasjoner i R, og de regnes som KV. En kroppsvanske uten rotasjon kan benyttes i utkastet, så lenge de to basisrotasjonene starter umiddelbart etter KV, uten mellomsteg. En kroppsvanske uten rotasjon kan benyttes i fangingen, så lenge fangingen utføres i henhold til definisjonen av R (5.1). NB: En serie av 2-3 hopp/sprang med rotasjon, med kast i første sprang og fanging i andre eller tredje sprang, regnes ikke som R. [presisering: serie betyr identiske hopp/sprang] 5.4. Pre-akrobatiske elementer Kun følgende grupper av pre-akrobatiske elementer er tillatt: Forlengs og baklengs ruller uten stopposisjon og uten svevfase (ved feil teknikk trekkes det i utførelse) Forlengs og baklengs brooverganger, samt hjul, uten stopposisjon og uten svevfase (ved feil teknikk trekkes det i utførelse) Brystruller: Rulle med støtte på skulderen med strak kropp i vertikal posisjon: forlengs baklengs Stupesprang: Sprang med overkroppen bøyd forover, som avslutter direkte i en rulle o Kan benyttes i R dersom stupesprang [presisering: svev + rulle] følges direkte av en annen rotasjon. o I R med stupesprang skal dommerne inkludere kriteriet «endring av kroppens nivå»: Stupesprang etterfulgt av 2 ekstra ruller = R Brooverganger og hjul regnes som ulike ved: utførelse forlengs baklengs sidelengs støtte på én hånd støtte på to hender støtte på underarmene støtte på brystet støtte på ryggen utførelse uten benveksling med benveksling utgangsposisjon/avslutningsposisjon stående på gulvet Følgende elementer er tillatt, men regnes ikke som pre-akrobatiske elementer: Støtte på skuldrene/nakken Spagat på gulvet, uten stopp i posisjon Støtte på en eller to hender eller på underarmene, uten annen kontakt med gulvet, uten broovergang/hjul og uten stopp i vertikal posisjon Alle grupper tillatte pre-akrobatiske elementer og elementer som ikke regnes som pre-akrobatiske kan benyttes i programmet forutsatt at de utføres i bevegelse, uten stopposisjon, med unntak av en kort stans for å fange redskapet i løpet av elementet Hvert rotasjonselement (pre-akrobatisk element, chainé, storhaugvending, osv) kan utføres én gang i R og én gang i RV. RG internasjonalt reglement V.5c

27 6. REDSKAPSVANSKER (RV) 6.1. Definisjon En spesielt vanskelig teknisk koordinering mellom redskapsteknikk og kroppsbevegelse, bestående av minst 1 basiselement + minst 2 kriterier, eller minst 2 basiselement + 1 kriterium -eller- Interessant eller innovativ bruk av redskapet (ikke regelmessig utført som del av den vanlige skoleringen i rytmisk gymnastikk) bestående av minst 1 basiselement + minst 2 kriterier, eller minst 2 basiselement + 1 kriterium Kan utføres: Isolert I løpet av KV: Basiselementet i RV er også gyldig for KV I løpet av S maksimalt 1 RV, uten pre-akrobatisk element elter storhaugvending Alle RV må være ulike. Identisk repetisjon er ikke gyldig (ingen trekk) 6.2. Krav Hvert individuelle program må inneholde minst 1 RV RV-elementer er gyldige når de definerte kravene for basiselement og kriterier er oppfylt RV-elementer er ikke gyldige i følgende tilfeller: Basiselementet eller kriteriene utføres ikke i henhold til definisjonen Fullstendig tap av balanse med fall Stor feil i basisteknikken med redskapet (feil som gir utførelsestrekk på 0,3 p. eller mer) Repetisjon av pre-akrobatisk element 6.3. Verdi Hvert basiselement er et element fra hovedgrupper eller tilleggsgrupper redskapsteknikk (punkt 3.3 og 3.4) og har en verdi på 0,0 p. Basiselementet og kriteriene må utføres i henhold til definisjonene som er beskrevet Et basiselement koordinert med minst 2 av kriteriene nedenfor (6.4) har en verdi på 0,2, 0,3 eller 0,4 p. Basiselement Verdi Basiselement fra hovedgrupper/tilleggsgrupper 0,2 p. Spesifikke basiselement: Trilling over minst 2 store kroppsdeler Lavt rotasjonskast og fanging av 2 køller (ikke sammenkoblet) 0,3 p. Høyt kast Overlevering uten hender, med minst 2 ulike kroppsdeler (ikke hendene) Med fanging av redskapet etter middels/høyt kast [presisering: gjelder også fang 0,4 p. av toss, tilbakesprett, støt/skyv, forutsatt høyde] 6.4. Kriterier Symbol KV Kriterium Uten hjelp av hendene: Gis ikke i tillegg til "fanging med direkte rotasjon" ved fanging på armen, og ikke i blandet fanging, Utenfor synsfelt Rotasjon av kroppen (180 eller mer) [presisering: samme element kan utgjøre rotasjon+kv] Hopp/sprang-, balanse- eller rotasjonsvanske Tau og ring: Med passering baklengs (åpent eller sammenfoldet tau) Tau: Med kryssede armer i hopp/sprang eller småhopp Under benet/bena Overlevering uten hjelp av hendene, med minst 2 ulike kroppsdeler Utført i serie, uten avbrudd Dobbel (eller mer) rotasjon av redskapet i hopp/sprang eller småhopp Posisjon på gulvet (også gyldig for knestående) RG internasjonalt reglement V.5c

28 Passering gjennom redskapet i kast eller fanging Kast etter sprett på gulvet Kast etter trilling på gulvet Direktekast / tilbakesprett [presisering: tilbakesprett på en kroppsdel / fra gulvet og direkte fanging] Kast av åpent og utstrakt tau (holdt i den ene enden eller på midten) Fanging av åpent og utstrakt tau holdt i den ene enden, med direkte bevegelse av tauet etter fanging Kast (, ) med rotasjon om ringens akse eller med horisontal rotasjon av køllen(e) Kast av to køller: Samtidig, asymmetrisk, kaskade (dobbelt eller trippelt)* Fanging av tauet med én knute i hver hånd [presisering: uten hjelp av fot, kne e.l.] Lavt/middels asymmetrisk kast av 2 køller Fanging med direkte trilling av redskapet på kroppen [presisering: kan kombineres med utenfor synsfelt dersom starten er uten blikkontakt / fanging med én hånd / uten hender] Fanging av ballen ( ) med én hånd Fanging med direkte rotasjon ( Blandet fanging (, ) se ) se Forklaringer og eksempler Symbol Kriterier Uten hjelp av hendene Redskapet må utføre en fullstendig teknisk bevegelse uten hendene, som kan igangsettes: med en impuls fra en annen kroppsdel enn hendene med en impuls fra hånden/hendene, men deretter må redskapet være i stand til å utføre en fullstendig teknisk bevegelse uten hånden/hendene Utenfor synsfelt: Eksempler KV I sprang Element med rotasjon (180 eller mer) om kroppens vertikalakse, sagittalakse eller frontalakse. Eksempler: Piruett, chaîné, broovergang, storhaugvending osv. Hopp/sprang-, balanse- eller rotasjonsvanske. Eksempler: Lang trilling av ballen over ryggen i et spagatsprang ( ) Fanging av ringen med direkte trilling på ryggen i en balanse ( ) Kast, fanging eller redskapsteknikk i en vanskelig teknisk koordinering mellom redskapsteknikk og kroppsbevegelse, utført under benet/bena. Eksempler: Flere eksempler: Rotasjon av ballen på fingertuppen under benet, møller med køllene under benet i et rotasjonselement, osv. Utført i serie, uten avbrudd: En serie består av 2 eller 3 suksessive, ulike redskapstekniske elementer fra samme gruppe redskapsteknikk, hvert av dem med endring i plan, retninger, nivåer, høyde, rytme, eller endring i forholdet mellom kroppen og redskapet. Eksempler: 2-3 ulike lange trillinger over kroppen, 2-3 ulike små kast av 2 køller, osv. RG internasjonalt reglement V.5c

29 Kast, fanging, lange trillinger av redskapet over kroppen eller element utført med et komplisert forhold mellom kropp og redskap med fare for å miste redskapet, mens man er i en posisjon på gulvet (også gyldig for knestående). Eksempler: 6.5. Nye originale redskapsvansker: Trenere oppfordres til å sende inn nye originale redskapsvansker som ikke tidligere er utført. Originale vansker har høyest verdi av alle RV 0,4 p. Alle originale redskapsvansker må sendes til FIG-TC-RG. Det aktuelle nasjonale forbundet må laste opp video av den originale redskapsvansken til FIG (én video av vansken isolert, og en annen video av hele programmet med vansken utført, fra en konkurranse), og en beskrivelse på engelsk og fransk, og tegninger av vansken. En redskapsvanske som blir godkjent vil være gyldig som originalitet for det aktuelle redskapet, for den aktuelle gymnasten, ut den inneværende olympiske syklusen. Alle andre gymnaster kan utføre den samme vansken, men uten poeng for originalitet. Angående originalitet for samarbeid på tropp: Dersom det originale elementet utføres med en liten utførelsesfeil er samarbeidselementet gyldig, men det gis ikke poeng for originalitet. 7. Karakter for vanskegrad (V): V-dommerne vurderer vanskene, legger sammen delkarakteren og foretar eventuelle trekk, som følger: 7.1. Undergruppe 1 (V1 og V2) Element Krav Trekk 0,3 p. Kroppsvansker, i den rekkefølgen de utføres Minimum 3 Maksimum 9 De 9 høyeste teller Mindre enn 1 vanske fra hver gruppe kroppsteknikk (,, ):trekk for hver manglende vanske Mindre enn 3 kroppsvansker utført Mer enn 9 kroppsvansker med verdi over 0,1 p. Dersom en kroppsvanske repeteres, eller dersom det redskapstekniske elementet er repetert identisk i kroppsvanske, er vansken med repetisjon ikke gyldig (ingen trekk). Balanse med sakte vending Maksimum 1 Mer enn 1 Serie av dansetrinn Minimum 1 Mangel på minimum 1 Hovedgrupper redskapsteknikk Minimum 1 fra hver gruppe For hver manglende gruppe 7.2. Undergruppe 2 (V3 og V4) Element Krav Trekk 0,3 p. Risiko Minimum 1 Mangel på minimum 1 Redskapsvansker Minimum 1 Mangel på minimum 1 RG internasjonalt reglement V.5c

30 8. HOPP/SPRANG 8.1. Generelt Alle hopp-/sprangvansker må tilfredsstille følgende basiskrav: Definert og fiksert form i svevfasen Tilstrekkelig svevhøyde til at den aktuelle formen kan oppnås Et hopp/sprang uten tilstrekkelig svevhøyde til at den aktuelle formen vises definert og fiksert er ikke gyldig som vanske og medfører trekk i utførelse Et hopp/sprang som ikke utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe er ikke gyldig som vanske Repetisjon av hopp/sprang med samme form er ikke gyldig, med unntak av serier (punkt 8.1.5). Følgende regnes som samme form: Sats på ett eller to ben (med mindre annet er beskrevet i tabellen), antall grader rotasjon i svevet.[presisering: «uten rotasjon» og «med rotasjon» regnes som ulik form.] En serie hopp/sprang består av 2 eller flere suksessive, identiske hopp/sprang, utført med eller uten mellomsteg (avhengig av type hopp/sprang). Hvert hopp/sprang i serien regnes som én vanske (se tabell 8.2). Hvert hopp/sprang i serien evalueres separat, se punkt Stupesprang sprang med overkroppen bøyd forover, som avslutter direkte i en rulle regnes ikke som et spagatsprang, men som et pre-akrobatisk element I alle hopp-/sprangvansker med ring må foten eller en annen del av benet være i nærheten av hodet (ikke krav om lukket ring med kontakt) I alle hopp-/sprangvansker med bakoverbøyning av overkroppen må hodet være i nærheten av en del av benet (ikke krav om kontakt) Rotasjon av hele kroppen i løpet av svevfasen vurderes etter at benet/bena har forlatt gulvet, og før benet/bena lander på gulvet Hopp/sprang som krever mer enn én bevegelse i svevet (for eksempel hjortesprang med ring), uansett sats på ett eller to ben, må utføres på en måte som danner et isolert og tydelig bilde av fiksert og definert form, og ikke to ulike bilder/former av de ulike bevegelsene (posisjonen er gyldig uten stor kippbevegelse). RG internasjonalt reglement V.5c

31 Type hopp/sprang 1. Kroppert hopp 8.2. Tabell over hopp-/sprangvansker ( ) Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 2. Føllhopp Strekkhopp Passéhopp (løftet ben foran eller til siden) Hopp med løftet ben strakt i horisontalplanet foran Hopp med løftet ben strakt i horisontalplanet til siden 7. Hopp med løftet ben i horisontalplanet i arabesque 8. Hopp med løftet ben i horisontalplanet i attitude 9. Kabriol foran 10. Kabriol til siden Kabriol bak / med vending (180 eller mer) Buehopp / med vending (180 eller mer) RG internasjonalt reglement V.5c

32 13. Saksesprang med benveksling foran i horisontalplanet / med benveksling høyt opp med hele foten høyere enn hodet / med benveksling bak i horisontalplanet / med ring 14. Pikert hopp 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 (hele foten høyere enn hodet) 15. Kosakk: Strakt ben i horisontalplanet foran / med vending (180 0 eller mer) / med vending og overkroppen bøyd forover Kosakk: Strakt ben høyt opp foran, med hele foten høyere enn hodet / med vending (180 0 eller mer) 17. Kosakk: Strakt ben høyt opp til siden, med hele foten høyere enn hodet / med hjelp (Zhukova) / med vending (180 0 eller mer) 18. Ring med ett ben, sats fra ett eller to ben / med vending (180 0 eller mer) (Zk) 19. Ring med begge ben 20. Spagatsprang / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen / med sats og landing på samme ben (Zaripova) (Zr) RG internasjonalt reglement V.5c

33 21. Spagatsprang med sats på to ben / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0, eller flere suksessive spagatsprang uten mellomsteg 2 Én vanske [presisering: #22 kan degraderes fra 0,7 til 0,5 eller 0,3, og fra 0,5 til 0,3] 23. Spagatsprang med vending 24. Spagatsprang med benveksling (strakt svingben) [presisering: alle sprang med utilstrekkelig benveksling kan degraderes til sprang uten benveksling] 3 (0,7) Én vanske 180º 180º 180º 25. Spagatsprang med benveksling (bøyd svingben) 26. Sidespagatsprang, sats på ett ben 27. Sidespagatsprang, sats på to ben 28. Sidespagatsprang med benveksling (bøyd svingben / strakt svingben) 29. Hjortesprang, sats på ett eller to ben / med ring / med vending / med bakoverbøyning av overkroppen 180º 180º 180º RG internasjonalt reglement V.5c

34 30. Hjortesprang med benveksling (bøyd eller strakt svingben) 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 31. Fouetté (landing på satsbenet) / med ring med ett eller begge ben 32. Fouetté med spagat / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 33. Fouetté med hjorteposisjon / med ring / med bakoverbøyning av overkroppen 34. Revoltade: Passering med ett strakt ben over det andre 35. Entrelacé [presisering: med benveksling bak kroppen] 36. Entrelacé med spagat 37. Rundsprang med hjorteposisjon (Jeté en tournant) 38. Rundspagatsprang (Jeté en tournant) 39. Rundspagatsprang, med benveksling (Jeté en tournant) 40. Butterfly (første ben passerer i nærheten av horisontalplanet, satsbenet passerer i horisontalplanet, i løpet av svevet er overkroppen nær horisontalplanet eller lavere) RG internasjonalt reglement V.5c

35 9. BALANSER 9.1. Generelt Balansevanskene er delt i 3 grupper: A. Balanser på én fot: På tå eller på full fot B. Balanser på andre kroppsdeler C. Dynamiske balanser Basiskrav: A. Balanser på én fot a. Utført på tå (relevé) eller full fot b. Definert og tydelig fiksert form (stopposisjon) Minst 1 sekund i fiksert form Minst 1 redskapsteknisk element utført i henhold til definisjonene i tabell 3.3 og 3.4. Dersom formen er godt definert og redskapsteknisk element er korrekt utført, men fikseringen er for kortvarig, er balansen gyldig med trekk i teknisk utførelse. B. Balanser på andre kroppsdeler a. Utført på andre kroppsdeler b. Definert og tydelig fiksert form (stopposisjon) C. Dynamiske balanser a. Utført med jevn bevegelse uten stopp, fra én form til en annen b. Definert form med tydelig aksent: alle relevante kroppsdeler i riktig posisjon i samme øyeblikk Alle balansevansker må utføres med 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe. Balanser som ikke utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe er ikke gyldig som vanske De redskapstekniske elementene (hovedgruppe eller tilleggsgruppe) vurderes fra det øyeblikket balanseposisjonen er fiksert, til det øyeblikket posisjonen begynner å endre seg. [presisering: i dynamiske balanser, i hvilken som helst fase av bevegelsen] Ståbenet kan være strakt eller bøyd, dette endrer ikke verdien av vansken I alle balansevansker med ring må foten eller en annen del av benet være i nærheten av hodet (ikke krav om lukket ring med kontakt) I alle balansevansker med bakoverbøyning av overkroppen må hodet være i nærheten av en del av benet (ikke krav om kontakt) I løpet av programmet er det mulig å utføre én balanse med sakte vending, på tå eller på full fot, 180 eller mer. Verdi: 0,1 p. for full fot / 0,2 p. for utførelse på tå [presisering: +0,2 p. gjelder kun for gruppen «Balanser på én fot»], + verdien som er vist i tabellen Den sakte vendingen kan først starte etter at balanseposisjonen er fiksert på tå, og må utføres med maksimalt ¼ vending for hver impuls. Dersom vendingen skapes ved én enkelt impuls, mister vansken sin verdi (utførelsen regnes ikke som en rotasjonsvanske). I vansker med sakte vending RG internasjonalt reglement V.5c

36 kan kroppen ikke hoppe (overkroppen og skuldrene beveger seg opp og ned). Dette er feil teknikk, og vansken mister sin verdi (+ trekk i utførelse) Det er ikke tillatt å utføre sakte vending på kne, på underarmene eller i kosakkposisjon Repetisjon av balanser med samme form, med/uten sakte vending, er ikke gyldig Fouettébalanse er én balansevanske, bestående av minimum 3 like eller ulike balanseposisjoner, utført på tå med hælisett mellom hver posisjon, med eller uten hjelp av hånden, med minst 1 vending på 90 eller 180. Hver posisjon må vises med tydelig aksent. 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe må utføres i hvilken som helst fase av vansken. [presisering: forsøk på fouettébalanse kan ikke degraderes/deles opp til isolert(e) balanse(r)] Samme form kan gjentas innad i en fouettébalanse, men ingen av formene fra en fouettébalanse kan gjentas isolert eller i en annen fouettébalanse Balanser på én fot kan utføres på tå eller på full fot. Ved utførelse på full fot reduseres verdien som er vist i tabellen med 0,1 p., og en pil skal legges til symbolet ( ). Eksempler: På tå: =0,3 På full fot: = 0, Balanser på andre kroppsdeler samt dynamiske balanser (utenom fouettébalanser) kan utføres på tå eller på full fot, uten at verdi eller symbol endres Balanser med endring av gymnastens nivå (ståbenet bøyes gradvis og/eller strekkes gradvis): Man må bevare overkroppens vertikale posisjon og det løftede benets horisontale posisjon. Overgangen fra én form strakt ståben til neste form bøyd ståben (og/eller motsatt) må være sakte og tydelig gradvis, og gymnasten må være på tå gjennom hele bevegelsen. [presisering: prinsippet kan ikke benyttes for andre former enn de som er vist i tabellen] RG internasjonalt reglement V.5c

37 9.2. Tabell over balansevansker ( ) Type balanse 1. Fritt ben bak, under horisontalplanet, bakoverbøyning av overkroppen Balanser på én fot Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 2. Passé foran eller til siden (låret horisontalt) / med bakoverbøyning av øverste del av ryggen samt skuldrene 3. Foran: Løftet ben i horisontalplanet (strakt eller bøyd) / med overkroppen i horisontalplanet bakover 4. Med endring av gymnastens nivå: Gradvis bøyning av ståbenet og/eller retur til strak posisjon 5. Spagat foran med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet/lavere bakover 6. Til siden: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet til siden RG internasjonalt reglement V.5c

38 7. Spagat til siden med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet til siden 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 8. Arabesque: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet/lavere foran / med bakoverbøyning av overkroppen / spagat bak med eller uten hjelp 9. Ring med/uten hjelp / med spagat med overkroppen i horisontalplanet [presisering: Posisjon med overkroppen vertikalt opp med hjelp krever spagat. uten hjelp krever foten over hodehøyde.] [presisering: Posisjon med overkroppen i horisontalplanet kan ha lett svai, men hodet må være på høyde med hoftene] 10. Attitude / med bakoverbøyning 11. Kosakk, løftet ben i horisontalplanet, alle retninger 12. Kosakk, løftet ben foran/til siden (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp Balanser på andre kroppsdeler 13. Løftet ben foran (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp 14. Løftet ben til siden (foten høyere enn hodet), med eller uten hjelp RG internasjonalt reglement V.5c

39 16. Ring, med eller uten hjelp 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 17. Ryggløft 18. Balanse med støtte på brystet: Med (Kabaeva) eller uten hjelp av hendene Dynamiske balanser 19. Overgang fra ryggløft til bryststående Kb 20. Dynamisk balanse i stående posisjon, med total kroppsbølge, alle retninger (forover, sidelengs, bakover) / med nedgang til gulvet / med oppgang fra gulvet 21. Fouetté: Minst 3 like eller ulike former med løftet ben i horisontalplanet i minst 2 former/ løftet ben høyere enn horisontal-planet i minst 2 former (se side 38, punkt ) 22. Dynamisk balanse med støtte på underarmene, med/uten bevegelse av bena (regnes som samme vanske uavhengig av eventuell bevegelse) bevegelse bakover inn i balanse Benet i horisontalplanet i minst 2 former + minst 1 vending Benet høyere enn horisontalplanet i minst 2 former + minst 1 vending RG internasjonalt reglement V.5c

40 23. Dynamisk balanse med 2 eller 3 posisjoner (Utyacsheva) / med vending 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 U2 eller motsatt U2 180º el.mots. (0,6) 24. Dynamisk balanse: Spagat foran med hjelp, overgang til spagat bak med hjelp (Gizikova) / spagat foran med hjelp, halv vending av overkroppen til spagat bak med hjelp (Kapranova) U3 (0,5) Gz eller motsatt U3 180º (0,6) 180 vending i valgfri fase Кp eller motsatt RG internasjonalt reglement V.5c

41 10. ROTASJONER Generelt Rotasjonsvanskene er delt i 2 grupper: A. Rotasjoner på én fot: På tå (piruett) eller på full fot B. Rotasjoner på andre kroppsdeler Alle rotasjonsvansker må tilfredsstille følgende basiskrav: Basisrotasjon på minst 360, definert og fiksert (unntatt rotasjonsvanskene 6, 9, 17: Basisrotasjon er 180.) NB: Definert form betyr at gymnasten inntar og fikserer korrekt form i minst én basisrotasjon. Små endringer i formen regnes som utførelsesfeil. Dersom formen ikke kan gjenkjennes eller ikke er fiksert i det hele tatt er vansken ikke gyldig Rotasjonsvansker vurderes ut fra det antall rotasjoner som er utført. Dersom det oppstår en forstyrrelse (hopp) er kun de rotasjonene som ble utført før forstyrrelsen gyldige Alle rotasjonsvansker må utføres med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe i hvilken som helst fase av rotasjonen for å være gyldig I en serie identiske piruetter (2 eller flere) utføres rotasjonene etter hverandre, uten avbrudd, kun med hælisett. Hver piruett i serien regnes som én vanske. Hver piruett vurderes separat, med unntak av serier av identiske fouettépiruetter, der serien regnes som én vanske. Eksempler: Godkjent Godkjent Godkjent Mindre enn 360 Godkjent Ikke godkjent Godkjent Ulike rotasjonsvansker betyr at rotasjonsvanskene har ulik form, uavhengig av antall rotasjoner (gjelder også fouettépiruetter) Ståbenet kan være strakt eller bøyd, dette endrer ikke verdien av vansken. RG internasjonalt reglement V.5c

42 Formen må oppnås innen utgangen av en rotasjon tilsvarende én basisrotasjon I alle rotasjonsvansker med ring eller bakoverbøyning må hodet være i nærheten av en del av benet (krav om lukket posisjon, med kontakt) Piruett med endring av form Regnes som 1 vanske Hver form i piruetten må utføres på tå Hver form i piruetten må utføres med minimum basisrotasjon [presisering: Hvis første form mangler basisrotasjon får hele vansken verdi 0,0 p. Hvis andre form mangler basisrotasjon eller utføres etter hopp evalueres kun første form.] Overgangen fra én form til den neste må utføres uten hælisett og så direkte som mulig Fouettépiruett Med minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe i frivalgthver bestanddel av piruetten. Regnes som 1 vanske 2 eller flere identiske eller ulike former, sammenbundet med hælisett Ulike former kan utføres: a) isolert [presisering: i separate fouettépiruetter] b) satt sammen i samme fouettépiruett (flere like etter hverandre, eller vekselvis), men ingen av formene kan gjentas i en annen fouettépiruett. Minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe per 2 stk bestanddeler i fouettépiruett, hver teknikk må være ulik Storhaugvendinger Regnes som 1 vanske o 2 eller flere identiske former, sammenbundet med eller uten hælisett (0,1 p. for hver rotasjon utover basisrotasjon 360 ) Minst 1 redskapsteknisk element fra hovedgruppe eller tilleggsgruppe per 2 stk rotasjon i storhaugvending, hver teknikk må være ulik Piruetter med endring av gymnastens nivå (ståbenet bøyes gradvis og/eller strekkes gradvis): Første form bestemmer basisverdien. Man må bevare overkroppens vertikale posisjon og det løftede benets horisontale posisjon. Overgangen fra én form strakt ståben til neste form bøyd ståben (og/eller motsatt) må være sakte og tydelig gradvis, og gymnasten må være på tå gjennom hele bevegelsen. En pil (eller piler) som spesifiserer retningen på bevegelsen skal legges til på høyre side av symbolet: +0,1 p.: ståbenet bøyes gradvis +0,1 p.: ståbenet strekkes gradvis +0,1+0,1 p.: ståbenet bøyes gradvis, og tilbake til strak posisjon (eller motsatt) [presisering: en form som er benyttet med endring av nivå kan ikke gjentas uten endring av nivå] RG internasjonalt reglement V.5c

43 10.2. Kriterier for beregning av verdien av rotasjonsvansker For ekstra rotasjoner i rotasjoner med verdi 0,1 p, på full fot eller en annen kroppsdel: +0,1 p. for hver ekstra rotasjon utover basisrotasjon For ekstra rotasjoner på tå: +0,2 p. for hver ekstra rotasjon utover basisrotasjon 360 ([presisering: for hver ekstra 180 ] utover basisrotasjon 180 for vanskene 6, 9, 17). RG internasjonalt reglement V.5c

44 10.3. Tabell over rotasjonsvansker ( ) Type rotasjon 1. Fritt ben foran, overkroppen bøyd forover 2. Fritt ben bak, bakoverbøyning av overkroppen 3. Passé foran eller til siden / med bakoverbøyning av øverste del av ryggen samt skuldrene 4. Spiralvending ( tonneau ): Kroppsbølge med overkroppen på ett ben Verdi 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Rotasjoner på én fot 5. Foran: Løftet ben i horisontalplanet (strakt eller bøyd) 6. Spagat foran med eller uten hjelp / med overkroppen i horisontalplanet bakover 7. Til siden: Løftet ben i horisontalplanet / overkroppen i horisontalplanet Spagat til siden med eller uten hjelp RG internasjonalt reglement V.5c

45 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 9. Spagat til siden med eller uten hjelp, med overkroppen i horisontalplanet til siden Arabesque: Løftet ben i horisontalplanet / med overkroppen i horisontalplanet foran / med overkroppen i horisontalplanet bakover 11. Spagat bak med eller uten hjelp [presisering: Posisjon med overkroppen vertikalt opp med hjelp krever spagat. uten hjelp krever foten over hodehøyde.] 12. Spagat bak med eller uten hjelp, overkroppen i horisontalplanet / med ring [presisering: Posisjon med overkroppen i horisontalplanet kan ha lett svai, men hodet må være på høyde med hoftene] 13. Penché: Overkroppen i horisontalplanet/lavere foran, spagat bak/ring, rotasjon på full fot 14. Attitude eller ring med eller uten hjelp / med bakoverbøyning av overkroppen 15. Fouetté: Passé / benet strakt i horisontalplanet foran, til siden, i arabesque eller attitude RG internasjonalt reglement V.5c

46 16. Kosakk 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 17. Spagat foran, overkroppen lavere enn horisontalplanet, start stående / start fra posisjon på gulvet Spagat foran med hjelp, overgang til spagat bak med hjelp (Gizikova) 19. Storhaugvending: Med overkroppen bøyd forover eller til siden / med overkroppen bøyd bakover 20. Rotasjon på magen med bena nær ringposisjon / med spagat, uten hjelp (Kanaeva) / rotasjon på ryggen (Ralenkova) Rl Rotasjoner på andre kroppsdeler Kn Gz eller motsatt 21. Rotasjon i spagat med hjelp av hånden, uten avbrudd, overkroppen bøyd forover eller bakover RG internasjonalt reglement V.5c