Hvilken plass har fornybar kraft og vindkraft i Europa? Og hvordan ser det ut i Norge og Finnmark?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvilken plass har fornybar kraft og vindkraft i Europa? Og hvordan ser det ut i Norge og Finnmark?"

Eva Gabrielsen
6 år siden
Visninger:

1 Hvilken plass har fornybar kraft og vindkraft i Europa? Og hvordan ser det ut i Norge og Finnmark? Vidar Lindefjeld

2 En riksdekkende naturvernorganisasjon, stiftet september Ca medlemmer Vi vil beskytte norsk natur mot unødvendige inngrep og samtidig redusere fossil energibruk og CO2-utslipp i Norge Er det mulig å kombinere disse målsettingene? Selvsagt! Hvis vi utnytter vår allerede utbygde vannkraft best mulig og dropper symboltiltak, som vindkraft på land

3 Vårt utgangspunkt LNL er like bekymret for klimaendringene som de fleste andre! Også Norge må legge om fra fossil til fornybar energi. F. eks. i transport (vei, sjø, luft) og i industrien Men: I de fleste land står strømproduksjonen for svært store CO2- utslipp mens Norges strømforsyning har vært fornybar og grønn i 100 år og gir store kraftoverskudd Norsk fornybardebatt blir derfor annerledes. Løsningene også

4 Energi og kraft i Europa: Det store bildet Europeisk energiforbruk er i all hovedsak fossilt. Det er olje, kull og gass som driver Europas industri, transport og (i all hovedsak) strømforsyning Dette gir store klimagassutslipp. Derfor EU-landenes storsatsing på fornybar energi!

5 Noen energitall Av EUs totale energiforbruk i 2015 var 72% fossilt (olje, gass, kull) 14% atomkraft 13% fornybart (bio, vann, vind og sol). Av dette, 1,6% vind og 0,8% sol Mål for 2020: 20% av EUs totale energiforbruk skal være fornybart. I 2030: 27% Kilde: EU-kommisjonen, pocketbook energy 2017 (I parentes: Norges fornybarandel er 70%!)

6 Om strømforbruk Et nyttig ord: Terawattime, TWh. Enhet for forbruk av strøm (i store mengder) 1 TWh er 1 milliard kilowattimer. Norge bruker +/- 130 TWh strøm årlig, Oslo ca. 10 og Tromsø ca. 1,3 TWh Vi produserer mye mer; i 2016 ca. 150 TWh

7 EUs strømforbruk EU forbruker TWh strøm årlig. Det meste er fossilt. Vindkraft og sol viktig for å få ned utslipp. Vind dekker ca. 9 % av strømforbruket (2015) og øker stadig. Det er bra! Dilemma: Fortsatt slippes det ut mye mer CO2 i EU enn mengden av sol/vindkraft skulle tilsi. Hvorfor? Denne kraften er ustabil og kan ikke lagres. Derfor trengs balansekraft! Den er dessverre fossil

8 Norges energisituasjon Ca. 70 % av totalt innenlandske energiforbruk er fornybart! Ingen andre land er i nærheten av slike tall. Vår strøm er i praksis 100% fornybar. Vi har verdens beste vannkraftressurser og vannkraft i overflod De siste fire år mellom TWh mer enn eget forbruk. Mer blir det. NTNU: Norges strømproduksjon kan bli opptil 200 TWh mot 2050, uten ny stor vannkraftutbygging og uten mer vindkraft Strømforbruket vil øke noe: NVE anslår forbruket i 2030 til ca. 145 TWh, inkl. elektrifisering av hele bilparken. Så hvorfor vindkraft?

9 Vindkraft; effektiv strømkilde? Brukstid; det antall timer en vind/vannturbin produserer kraft Året har timer. Brukstiden/fullasttimer for vindkraft er lav: «Brukstiden for vindkraftverk i Norge i normal drift var 2512 fullasttimer, tilsvarende en kapasitetsfaktor på 28,7 prosent». NVE: Vindkraftproduksjon i R APPORT Dette opplyser utbyggere sjelden om Dog: Raggovidda ligger høyt, ca. 45% eller brukstimer

10 Den norske utfordringen Vi bruker altfor mye fossil energi pr. innbygger. Men problemet ligger ikke i vår kraftforsyning! Hovedproblemet ligger i industrien og særlig i transportsektoren. Det er her CO2 - utslippene må kuttes og politikk, penger og fornybarforskning settes inn: Elbiler? Gassbusser? Lastebiler og ferger på hydrogen? Mer biobrensel? Mer gods på tog? Alt dette og mer til? Kraften har vi! Trenger ikke mer kraft, men nye fossilløsninger!

11 Likevel har våre politikere vedtatt at vindkraft skal være en viktig del av norsk fornybarsatsing I alt ca. 100 konsesjoner er gitt over hele landet, fra Østfold til Finnmark. Flere kommer, med regjeringens vedtak om etablering av nasjonal ramme for vindkraft Det bygges vindkraft som aldri før!

12 Status for norsk vindkraft 20 vindkraftverk i normal drift pr Produserer ca. 2 TWh Mange under bygging i 2017, størst er Fosen med 278 turbiner, forventet produksjon 3, 4 TWh. Flere venter på endelig investeringsbeslutning 28 prosjekter er på ulike stadier hos NVE/OED Totalt anslår bransjen utbygd ca. 14 TWh innen 2021 og mer mot 2030 som følge av ny «nasjonal ramme» for vindkraft. Det kan bli 30 TWh... Et trekk ved utviklingen: Alle nye prosjekter finansieres ved utenlandsk kapital

13 Mer kraft, mer penger Politikerne har overlatt styringen av norsk vindkraftutbygging til markedskreftene, til utenlandsk kapital og til en bransje uten andre synlige interesser enn penger Så derfor vil energibransjen ha mer kraft. Utenlandskabler og økt kraftutveksling med EU vil gi høyere kraftpriser mot 2030 og dermed økt inntjening «Det er lommeboka som teller, folkens». Prosjektleder i Davvi, daværende direktør i Havgul, Harald Dirdal, 2013

14 Konsekvenser? Med dagens konsesjoner og planer forventer LNL inntil 3000 turbiner og ca km2 samlet planområde mot 2030 Miljødirektoratet anslår et vindkraftverks influensområde til mellom 10 og 20 ganger planområdet. Tusenvis av km2 natur vil følgelig bli påvirket av anleggene: - Direkte (turbiner og veianlegg, nye kraftlinjer og trafoer, fugl/dyr, reindrift, iskast og ferdselsrestriksjoner for folk, lysblink om natten, støy - Indirekte (synlighet på lange avstander, ødelagt naturopplevelse) Hva betyr dette? For mennesker, dyr/fugl, annen næringsvirksomhet, reindrift, turisme? Ingen vet, få bryr seg...

15 Tjener kommunene penger? Ja, i to faser: Utbyggingsfasen, ca. 2 år: entrepriser/anleggsarbeid for lokale entreprenører og håndverkere, hotell og handel Driftsfasen, inntil 25 år faste arbeidsplasser skatteinntekter (eiendomsskatt) Det er driftsfasen som er viktig for kommunene. Hvor realistiske er utbyggers anslag for arbeidsplasser? Hvordan går det med eiendomsskatten fremover?

16 Men kommunene får da mer enn dette? Ja, det inngås ofte utbyggeravtaler = avtale mellom kommune og utbygger om tilleggsytelser som skal dekke de ulempene som følger med utbyggingen Ofte (mis)brukt som agn for å få tvilende kommunepolitikere til å stemme ja til utbygging Utbygger lover gull og grønne skoger: Veier og/eller sykkelstier, lysløyper, idrettsanlegg, lokalt næringsfond etc. LNL kaller dette smøring! Frarådet av ledende jurister, omfavnet av mange lokalpolitikere

17 Vindkraft i Finnmark: Ord for dagen Vindkraft i nord handler kort sagt om å produsere kraft ingen etterspør til voldsomme offentlige kostnader og som i urimelig grad vil ødelegge natur, samisk kultur og som direkte truer reindriftens framtid Aili Keskitalo Altaposten 25. mars 2015

18 Vindkraft i Finnmark 5 konsesjoner er gitt - Bygd: Havøygavlen, Gartefjell, Raggovidda, Hamnefjell - Ikke bygd: Dønnesfjord 8 saker til behandling i NVE, på ulike stadier. Det største anlegget er Davvi i Øst-Finnmark, med inntil ca. 270 turbiner og planområde på ca. 80 km2. Folkemøter avholdt 18. og 19. september Høringsfrist 31. desember Det er i tillegg varslet (meldt) 7 nye prosjekter, sier FeFo Samlet belastning i fylket? Noen som bryr seg om det?

19 Litt om vindkraft og reindrift Mitt inntrykk: Lite forskning og sterkt sprikende oppfatninger Av særlig interesse: Fersk rapport fra Sverige 2016: Renar och vindkraft II - Vindkraft i drift och effekter på renar och renskötsel

20 Konklusjon i den svenske rapporten 7 Slutsatser Resultaten från våra studier visar samstämmigt att renarna påverkas negativt av vindkraftparker. Detta är inte förvånande då flera studier som är utförda före vår konstaterat att infrastruktur och mänsklig aktivitet ofta är negativt för renarna Tilsvarende fra Raggovidda: Og hvordan reagerte vindkraftbransjen? mrapport#

21 Det er Grenselandet AS som vil bygge Davvi

22 Grenselandet AS er navnet på et finskeid selskap som vil tjene penger på å utnytte norsk natur. Det er en legitim interesse, men den må avveies mot en rekke andre hensyn Mange av de hensynene vil bli belyst i dag. Det gleder jeg meg til Og jeg tenker på et annet Grenseland

23 Grenselandet i et kunstnersinn Espolin Johnson ga ofte uttrykk for sin kjærlighet til Finnmark, til grenseområdene og til menneskene der Dette bildet kalte han Grenselandet. Kjenner Grenselandet AS dette bildet, tro? Og følelsene det representerer?

24 Til slutt

25 Det er faktisk forskjell på vindmøller og vindturbiner og på naturinngrepene de medfører

26 Turbinene blir større. Konsekvensene også, for natur og mennesker Nidarosdomen 91 m. Tana kirke 26 m.

27 Vet vi egentlig hva vi gambler med? spør vi i og minner om økofilosofen Nils Faarlunds ord: Naturen er kulturens hjem Takk for oppmerksomheten! Vidar Lindefjeld

Like dokumenter

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig