Ledertrio valgt for side 4 9. Landsmøtet i Haugesund: Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS-samarbeid med lærere i Romania SIDE 12 15
|
|
- Arne Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr 4 - mai 2013 Landsmøtet i Haugesund: Ledertrio valgt for side 4 9 Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS-samarbeid med lærere i Romania SIDE 12 15
2 leder I skolen Lese- og skrivevansker Skolenes landsforbund (SL) krever at Kunnskapsdepartementet iverksetter en handlingsplan for styrking av kompetansen om lese- og skrivevansker i lærerutdanningene og skoleverket, heter det i en uttalelse fra landsmøtet til SL. Ny forbundsleder i SL Nr 4 - mai 2013 Side 5 Landsmøtet i Haugesund Side 8 9 side 4 9 FORSIDEN: På landsmøtet til SL i Romania Side Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Skolenes landsforbund (SL) i Haugesund april ble Anne Finborud (58) valgt til ny forbundsleder i en spennende kampvotering. Hun blir den fjerde forbundslederen, og den andre kvinnelige forbundslederen, i SL. Her flankert av nyvalgt 1. nestleder Terje Moen (53) (til venstre) og 2. nestleder Bjørn Henriksen (45). Den nye ledertrioen inntrer i sine verv 1. august. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 3 Landsmøtet vedtok å inngå avtale med HELP forsikring, som tilbyr advokatforsikring for LO-medlemmer. Flere LO-forbund har tatt inn forsikringen som en kollektiv forsikring. Alle eksisterende medlemmer kan reservere seg mot å delta, men alle nyinnmeldte får ordningen som del av den kollektive forsikringsordningen. Prisen er kroner 53 per måned og studentmedlemmer betaler kroner 10 per måned. SLs landsmøtet i Haugesund: Ledertrio valgt for Rettleiar for skuleskyting SIDE 10 HMS samarbeid med lærere i Romania SIDE I skolen Ny forsikring 23 Anne Finborud (58): Stein Grøtting æresmedlem Landsmøtet i Skolenes landsforbund har utnevnt avtroppende forbundsleder Stein Grøtting (61) til æresmedlem. Han fikk langvarig applaus fra en stående forsamling, som heder for mange års trofast innsats for forbundet. 12 Spør SL Vedtektene, utdanningspolitisk program og tariffpolitisk program for Skolenes landsforbund skal etter vedtak i landsmøtet gjøres tilgjengelig både på bokmål og nynorsk, og legges ut på hjemmesidene. foto: sidsel valum delalderkirken Avaldsnes kirke på Karmøy, på vei til Vikinggarden på Bukkøy. Skoleskyting 10 Målform i SL Sidsel Valum HISTORISK: Landsmøtedeltakere i Skolenes landsforbund ved mid- 9 Foto: Sidsel valum Landsstyret i SL skal på oppdrag fra landsmøtet til neste landsmøte utrede hvordan forbundet skal organisere seg i framtiden. Forbundslederen mener Tillitsvalgt 16 foto: sidsel valum Organisering av SL 4 Lærere i Romania Pensjonsutvalg Skolenes landsforbund skal etter vedtak i landsmøtet opprette et eget pensjonsutvalg, som skal være et rådgivende organ. Utvalget skal sørge for informasjon om pensjonsspørsmål gjennom I skolen, brev, brosjyrer og konferanser. Ny forbundsledelse Foto: grethe nygaa rd Landsmøtet i Skolenes landsforbund valgte Anne Finborud (58) som ny forbundsleder, da forbundets øverste organ var samlet i Haugesund april. Valget sto ikke først og fremst om person, men om et politisk veivalg for SL foran en ny landsmøteperiode. Dét var valgkomiteen tydelig på, og det var hva landsmøtet gikk til valg på. Anne Finborud har markert seg som en engasjert motstander av den resultat- og målstyring som ser ut til å bre seg ustoppelig i skolen, og som hun mener er hovedårsaken til tidsklemma for lærerne. Da hun tiltrådte som 1. nestleder i 2009, kastet Anne seg straks ut i arbeidet med å fange og stoppe Tidstyven i skolen. «Gi lærerne tida tilbake!», var hennes krav den gang og er det fortsatt. Hun sørget for at LO ble representert i tidsbruksutvalget som ble nedsatt av kunnskapsministeren for å utrede lærernes tidsbruk. Ja, hun ble også den naturlige representanten for LO i utvalget. Mange lærere hadde store forventninger til utfallet av tidsbruksutvalgets arbeid, men har måttet konstatere at både kommuner og fylkeskommuner fortsetter å bygge ut et kontrollregime som skal holde lærerne i tømme. Anne brenner sterkt for at lærerne skal få tilbake tilliten, at de skal få større anerkjennelse som fagfolk, og få tilbake tida til kjerneoppgavene: undervisning og for- og etterarbeid. Hun hadde nok håpet at tidsbruksutvalgets arbeid skulle få større betydning enn hva det viste seg å få. Landsmøtet valgte Anne Finborud fordi flertallet av delegatene tror at nettopp hun er den beste til å lede arbeidet med å løse oppdraget de har gitt den nye forbundsledelsen som tiltrer 1. august. Og nå skal hun igjen ut på jakt etter Tidstyven! Men ikke alene, hun vil at SL skal alliere seg med andre organisasjoner som arbeider for å bekjempe den overdrevne mål- og resultatstyringa i offentlig sektor. Foto: grethe nygaard Politisk veivalg Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 2. mai Neste nummer: 5. juni 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen
3 landsmøtet landsmøtet Anne Finborud (58) ny forbundsleder Vil jobbe mer offensivt Anne Finborud (58) ble valgt til ny leder av Skolenes landsforbund i Haugesund. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: GRETHE NYGAARD Anne Finborud kunne slippe jubelen løs etter at stemmesedlene var talt opp torsdag kveld på landsmøtet til Skolenes landsforbund i Haugesund april. Hun ble valgt til ny forbundsleder med 76 stemmer mot 32 stemmer for Geir Granås. Valgkomiteen delt Valgkomiteen hadde ingen enkel jobb. Den greide ikke å samle seg om én av lederkandidatene, og la fram delt innstilling for landsmøtet. Det var mindretallet, som besto av Astrid Sebulonsen fra SL Troms og Geir Allan Stava fra SL Rogaland, som gikk inn for Anne Finborud, og som altså var samstemt med flertallet i landsmøtesalen. Det har vært en krevende og inspirerende oppgave å lede valgkomiteens arbeid. Vi har hatt grundige diskusjoner, og er enige om at vi er uenige, sa valgkomiteens leder, Astrid Sebulonsen. Hun presiserte at valget ikke først og fremst var et personvalg, men et valg av hvilken retning SL skal NYTT FORBUNDSSTYRE: Fra venstre: Thor Bache (Buskerud), Terje Moen (Sør- Trøndelag), Geir Allan Stava (Rogaland), Ninni Jensen (Nordland), Anne Finborud (Oslo), Magne Hovet (Aust-Agder), Bodil Gulseth (Nord-Trøndelag), Bjørn Henriksen (Akershus) og Ulrich Vollmerhaus (Oslo). bevege seg videre som fagforening, noe talspersonen for flertallet, Marit Gislesen, sa seg enig i. Et veivalg På tross av at det er en delt innstilling har vi hatt et godt samarbeidsklima og respekt for hverandres begrunnelser. Vi er også enige om at de to lederkandidatene representerer ulike retninger for Skolenes landsforbund i framtida med sine visjoner. Skal SL utvikle seg i en mer politisk retning? sa Marit Gislesen fra SL Buskerud som la fram innstillingen fra flertallet i valgkomiteen Landsmøtet svarte på spørsmålet med et rungende ja med valget av Anne Finborud som ny forbundsleder: Ja, SL skal utvikle seg i en mer politisk retning, men skal fortsatt ivareta sine kjerneoppgaver når det gjelder tariffspørsmål, bistand til medlemmer som får trøbbel og ivareta sitt særpreg med kort vei til toppen i organisasjonen. Geir Granås (52), Terje Moen (53) og Bjørn Henriksen (45) var alle lederkandidater. Alle tre ble valgt inn i ledelsen. Terje Moen som 1. nestleder, Bjørn Henriksen som 2. nestleder og Geir Granås som forbundssekretær. Landsmøtet valgte også nytt forbundsstyre, landsstyre og delegater til LO-kongressen. Anne Finborud og Geir Allan Stava, skal delta som delegater, med Terje Moen og Gunnvor Sen som vara. Landsmøtet har gitt oss i mandat å jobbe mer offensivt, sier Anne Finborud (58), som overtar som forbundsleder etter Stein Grøtting (61) 1. august. Det var et spennende valg, medgir Anne Finborud, noen dager etter at hun fikk et klart flertall fra landsmøtet i Haugesund, i et skriftlig valg og en kampvotering der valget sto mellom henne og dagens 2. nestleder og hovedkasserer, Geir Granås. Strategisk valg Jeg er imponert over hvordan valgkomiteen håndterte en situasjon som kunne ha blitt vanskelig. Valgkomiteen klarte det kunststykket å håndtere en kampvotering uten at det ble personstrid, legger hun til. Hva slags leder ønsker du å bli? Landsmøtet ble stilt overfor et strategisk valg i valget mellom oss. Jeg mener vi har fått mandat fra landsmøtet til å jobbe mer offensivt for å synliggjøre Skolenes landsforbund og å øke statusen til dem som jobber i oppvekstsektoren. Hvordan skal du gjøre det? Vi må bygge allianser med samarbeidspartnere både utenfor, men ikke minst innenfor LO. Vi i SL vil presse på i arbeid som pågår for å samle arbeidstakere i LO som jobber med utdanning, og bidra til at LO vant: Anne Finborud (58) er ny forbundsleder i Skolenes landsforbund. styrker og synliggjør sitt arbeid når det gjelder utdanning. Det er et mål for LO å synliggjøre at vi er en sterk organisasjon også for arbeidstakere med høyere utdanning. I tillegg understreker Anne Finborud at det er viktig å ivareta alle medlemsgruppene og fortsatt være godt tilgjengelig for medlemmer som trenger hjelp. Påtroppende forbundsleder Anne Finborud er også opptatt av å legge til rette for god samkjøring av det nye teamet som skal være på plass på forbundskontoret 1. august. Ønsker et vi-lag Vi må finne strukturer for samarbeid, og bli godt samkjørte. Jeg ønsker meg et sterkt vi-lag. Andre store utfordringer i skoleåret som begynner? Uansett utfall av stortingsvalget i september, blir hovedutfordringen for oss som fagorganisasjon å styrke tilliten til offentlig ansatte. Det gjøres mye bra arbeid lokalt, men hovedutfordringen for at vi skal greie å posisjonere oss som fagorganisasjon, er at de tillitsvalgte engasjerer seg i dette arbeidet. Vi trenger å profesjonalisere oss, og jeg ønsker å finne en måte å kunne kommunisere ukentlig med tillitsvalgte på, gjerne via Facebook. Sagt på landsmøtet «Jeg er en dyp beundrer av fagforeningskulturen i LO. Dere skjønner når dere skal slåss og når dere skal holde fred.» Ordfører Petter Steen jr. i Haugesund (H) «Selv om den rødgrønne regjeringa fjernet markedet for privatskoler, fjernet den ikke markedstilpasninga.» Forbundsleder Stein Grøtting «Vi vet jo at vi er Norges kuleste fagforening med kort vei til toppen.» Terje Moen, fylkesleder i SL Sør-Trøndelag «Jeg savner en person på forbundskontoret som har studenter som ansvarsområde.» Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg «Jeg er overbevist om at det er mange lærere som ønsker seg til oss, hvis de får vite om at vi eksisterer. Vi må erobre en plass i media.» Bjørn-Kaare Strøm, HTV Ørlandet «Hva er vi gode på? På Borg skole i Østfold detter det inn nye medlemmer, takket være god verveinnsats. Men vi må også gjøre et analysearbeid på hvorfor noen melder seg ut.» Bjørn Henriksen, forbundssekretær «Særskilte tiltak på arbeidsplasser med alenemedlemmer bør bli en prioritert oppgave framover.» Forbundsleder Stein Grøtting «Min hjertesak er grunnskolen. Vi i småskolen føler oss alene og litt glemt i SL.» Aud-Hilde Aasen, SL Sør-Trøndelag «Miljøarbeidere og assistenter jobber ufrivillig deltid i skolen. Vi i SL Nordland ønsker at de skal få rett til full pensjonsopptjening.» Chris Gøran Holstad, SL Nordland «Kampen om markedsmakt eter seg inn i offentlig sektor gjennom NPM og private regnskapssystemer.» Jan Davidsen, leder i Fagforbundet «Det er for mye oslodominans også i vårt forbund.» Henning Hansen, SL Troms «Vi miljøterapeuter utarbeider undervisningsopplegg og underviser, men har minimal tid til for- og etterarbeid.» Heidi Straum, SL Rogaland «Jeg kommer fra Jern & Metall og er overraska over at ansienniteten til lærere er knytta til arbeidsgiver og ikke arbeidsplass. Det er viktig å jobbe for at vi hører til arbeidsplassen, så ikke kommunen kan flytte oss etter behov, og for eksempel flytte til nord en som har bygd seg hus lengst sør i en langstrakt kommune.» Frode Bygdnes, SL Nordland 4 I skolen I skolen
4 landsmøtet landsmøtet Om Medier og kommunikasjon Etter forslag fra Terje Lund i SL Finnmark vedtok landsmøtet til Skolens landsforbund følgende uttalelse til Stortingsmelding 20 ( ) «På rett vei» (stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet): I stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet «På rett vei» stiller Skolenes landsforbund seg sterkt kritiske til de foreslåtte endringene i punkt Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon under Del 2 Vurderinger og tiltak. «Jeg synes vi skal slåss for å redusere leseplikten til kontaktlærerne. Jeg vet om kolleger som for eksempel unngår kontakt med hjemmet til elevene fordi de ikke har tid. Marit Lenhartzen, SL Sør-Trøndelag «Jeg har blitt mer og mer glad i slagordet til SL «Kunnskap til få gir makt. Kunnskap til alle gir frihet.» Jeg håper vi fortsetter å ha det som en ledetråd og ledestjerne i arbeidet vårt.» Anne Finborud, 1. nestleder YRKESFAG: Medier og kommunikasjon bør fortsatt være en yrkesfaglig linje, mener Skolenes landsforbund. Yrkesfaglinje Skolenes landsforbund er sterkt uenig i Kunnskapsdepartementet sitt forslag om å endre Medier og kommunikasjonslinjen fra en yrkesfaglig linje til en studieforberedende linje. Argumentene for dette er mange og vi kommer til å nevne noen. De to punktene vi er uenige i er følgende: Departementet vil: Omgjøre utdanningsprogrammet til et studieforberedende program Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogrammet innenfor strukturen for yrkesfaglige programmer. Medier og kommunikasjonslinjen ligger i dag under yrkesfag. Skolenes landsforbund er klare på at linjen må fortsette å gjøre dette i fremtiden. Noe som kommer klart fram i stortingsmeldingen er at det i tiden framover må man vise mer fleksibilitet mellom yrkesfag og studieforberedende fag. Dette vises godt med for eksempel den nye satsningen på Y-veien. Medier og kommunikasjon er allerede på dette stadiet. Medier og kommunikasjonslinjen har som en hybrid mellom yrkesfag og studieforberedende fag vært med å vise vei til hvordan det er mulig å viske ut skillene mellom yrkesfag og studieforberedende fag. «Her ser dere en 107 kilo tung barneskolelærer for 47 tolvåringer som skal glede seg til å komme på skolen hver dag. Jeg underviser i sju fag og Frp og H har fortalt meg at jeg er udugelig i alle fordi man bør ha 60 studiepoeng i fag man underviser i.» Jan Vidar Kristiansen, SL Troms «Jeg jobber i barneskole, og vi er pålagt å ha elevsamtaler, ekskursjoner og leksehjelp. Vi trenger en definisjon av begrepet undervisning.» Anne Helle, SL Rogaland De fleste fullfører I stortingsmeldingen er det også fokus på at man ønsker å få flest mulig til å gjennomføre videregående opplæring. Dette har vært et satsningsområde til regjeringen i lang tid. Medier og kommunikasjon er et viktig element for å nå dette målet. Medier og kommunikasjonslinjen er på landsbasis i toppsjiktet i forhold til gjennomføringsgrad på videregående opplæring på både tre og fem år. Data hentet inn fra Utdanningsspeilet «Utdanningsforbundet og SL har sammen bidratt til en etisk plattform. Plattformen er ikke «De ti bud» som skal spikres på veggen, men ment å være til støtte for en lærergruppe som foretar over sju hundre valg hver dag.» Steffen Handal, 1. nestleder i Utdanningsforbundet Foto: LO Media, Elend Angelo 2012 viser at 83 prosent av alle elevene som starter på Medier og kommunikasjon fullfører etter 3 år. Etter 5 år har 86 prosent fullført videregående opplæring. Hvis vi sammenligner med yrkesfagene samlet sett, så ligger disse på litt over 60 prosent. Et annet punkt som direktoratet setter fokus på, er at man må jobbe for å gjøre den videregående opplæringen mer praktisk. Medier og kommunikasjonslinjen er en meget praktisk linje og dette er noe elevene gir tilbakemelding om at er en viktig faktor både for motivasjonen og trivselen til elevene. Kan bli bedre Elevene som har fullført Medier og kommunikasjon slik den er i dag, vil være bedre rustet til et framtidig arbeidsmarked. Flere og flere nye jobber inkorporerer elementer fra medieverden. Selv om vi er sterkt i mot å legge Medier og kommunikasjonslinjen inn under studieforberedende så er vi ikke i mot tanken om at Media og kommunikasjonslinjen kan endres til det bedre. Man kan se på både timefordelingene i faget og læreplanmål som kan oppdateres for å tilpasse linjen mer til det reelle arbeidslivet, og hva arbeidsmarkedet trenger. Skolenes landsforbund er klare på at en videreføring av Medier og kommunikasjon som et yrkesfag er viktigst. Uttalelse vedtatt av landsmøtet til Skolenes landsforbund (mot én stemme). «Vi har uteglemt et punkt som sto i det gamle programmet om lovfestet rett til ett gratis måltid og at alle skoler skal ha kantine med kjøkken. Det er underlig at Norge nesten er det eneste landet i Europa som ikke har det, når alle undersøkelser viser at det er gunstig for læring.» Gunnvor Sen, forbundssekretær «Vi i SL tror målstyring bare er grunnlag for privatisering. Privatisering er ikke mulig uten målstyring.» Eva-Marie Brekkestø, Oslo Kvalitet i opplæringa Skolenes landsforbund mener kvalitetsbegreper når det gjelder opplæring er i ferd med å innsnevres, og landsmøtet vedtok etter forslag fra Stein Grøtting en uttalelse som gjengis her i sin helhet. Alle barn, ungdommer og voksne under utdanning har rett til å få opplæring av høy kvalitet slik at den enkelte kan få realisert sine praktiske og teoretiske evner og anlegg og bli rustet til aktiv samfunnsdeltakelse og videre læring. Opplæringa må ha utgangspunkt i et bredt læringssyn og vektlegge hele bredden av læreplanverket og utdanningssystemets samfunnsmandat. Mistillit til lærerne Vi ser at kvalitetsbegrepet innsnevres ved at målbare elevresultater vektlegges på bekostning av holdninger, kunnskaper og ferdigheter som ikke kan måles eller ikke er gjenstand for måling. Et slikt snevert, instrumentelt læringssyn må ikke, og kan ikke ligge til grunn for vurdering av utdanningskvalitet. Et hvert kvalitetsvurderingssystem som bygger på et slikt læringssyn bygger i realiteten på mistillit til personalets profesjonalitet. Opplæring av høy kvalitet forutsetter godt kvalifisert personale som får tillit fra samfunnet til å utføre sitt arbeid. Kontroll er tillitens motsetning. Personalet må ta mål av seg til å bli premissleverandør for hva som er god kvalitet i opplæringa. Yrkesetikk Et viktig ledd i dette er styrket oppmerksomhet om profesjons- og yrkesetikk. Skolenes landsforbund har vært med på å utvikle læreprofesjonens etiske plattform. Vi vil bruke denne aktivt, og i dialog mellom alle yrkesgruppene i utdannings- og oppvekstsektsektoren styrke den etiske refleksjonen og profesjonaliteten. På denne måten vil vi bidra til å sikre at personalet blir en viktig premissleverandør for hva som er etisk forsvarlig opplæring av høy kvalitet og dermed forhindre at vi påtvinges snevre, instrumentelle og fordummende kvalitetsmålesystemer. (Uttalelse vedtatt av landsmøtet til Skolenes landsforbund) LÆRINGSSYN: Ikke alle kunnskaper og ferdigheter kan måles, påpeker Skolenes landsforbund. Foto: LO Media, sissel m. rasmussen 6 I skolen I skolen
5 landsmøtet forbundslederen mener HELE LANDET: Delegater fra hele landet på landsmøtet. Samlet i Haugesund Delegater og observatører fra hele landet og mange inviterte gjester var samlet på landsmøtet til Skolens landsforbund i Haugesund april. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det skiftet stadig mellom sol og regn da 110 delegater, 24 observatører og en rekke inviterte gjester fra politisk hold, samarbeidende organisasjoner og æresmedlemmer inntok Haugesund i fire dager i april på et landsmøte som la grunnlaget for det som skal være Skolenes landsforbunds arbeidsoppgaver og politikk de fire neste årene. Støtte til danske lærere Fylkesleder Monika Kvilhaugsvik i SL Rogaland ønsket velkommen til landsmøtet, som åpnet med at avtroppende forbundsleder Stein Grøtting fikk alle delegater med seg på å vedta en støtteerklæring til danske lærere som var rammet av lockout. Landsmøtet vedtok også den siste dagen å bevilge kroner til danske kolleger, og innkasserte i tillegg kroner i en kronerulling blant deltakerne, etter forslag fra Erik Hoff (Akershus). Ordfører Petter Steen jr. i Haugesund (H), kunnskapsminister Kristin Halvorsen, leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, 1. nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, LOsekretær Kristian Tangen, rådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp og generalsekretær Anders Rusk i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS) var blant inviterte gjester, som også holdt innlegg for forsamlingen. Æresmedlemmene Sverre Worum og Gro Standnes, som er tidligere forbundsledere, var også til stede, og var blant dem som inntok talerstolen. Flere trenger advokat Det er to typer saker som har økt i perioden Det gjelder saker som har med medlemmenes stillingsvern å gjøre og medlemmer som har problemer med trygdeytelser. Vi har hatt sterk økning i saker der medlemmer har trengt juridisk bistand, sa forbundsleder Stein Grøtting da han la fram beretningen for forbundets virksomhet i siste landsmøteperiode. Han la vekt på å se framover og ikke skue for mye tilbake i forbindelse med beretningen, og understreket at det er viktig i årene som kommer å satse enda mer på kurs for medlemmer og tillitsvalgte, og flere målretta kurs både for nye tillitsvalgte og dem med mer erfaring. Forbundsleder Stein Grøtting la også fram landsstyrets innstilling til tariffpolitisk program for Pensjon Vi vet ennå ikke helt hvordan pensjonsreformen vil slå ut. Regler for uførepensjon er ikke fastlagt og heller ikke hvordan reglene vil bli for dem som ennå har et stykke igjen til pensjonsalder. Perioden foran oss blir spennende, i 2017 skal hele reformen opp til vurdering, og det blir en krevende øvelse, sa Grøtting. Stillingsvern i kommuner som Tromsø, hvor det pågår omfattende privatisering av kommunale barnehager og arbeidsbetingelsene for andre yrkesgrupper enn lærere i skolen, som miljøterapeuter, miljøarbeidere og assistenter, var noen av «Hva er det som gjør at vi går inn i klasserommet og underviser når det sitter en revisor på bakerste benk?» Nestleder og påtroppende forbundsleder Anne Finborud om Oslo kommune som har engasjert Ernst & Young i en toårig undersøkelse av læreres undervisning i utsatte skoler temaene for debatt. Mest debatt på landsmøtet vakte Utdanningspolitisk utvalgs innstilling til Utdanningspolitisk handlingsprogram for , som ble lagt fram av utvalgets leder, 1. nestleder Anne Finborud. Hun inviterte til en åpen debatt, for å «sammen snekre den utdanningspolitikk og det verdisystem som vi har klart definert og som skiller oss klart fra andre organisasjoner i utdanningssystemet», som hun sa. Hun trakk blant annet fram at Utdanningsetaten i Oslo i fjor bevilget 16,2 millioner kroner til konsulenttjenester, fire ganger så mye som i 2007, og at konsulentselskapet Ernst & Young nå skal inn i klasserommene i utsatte skoler for å finne ut hvordan lærerne jobber. Hva er det som gjør at vi går inn i klasserommet og underviser når det sitter en revisor på bakerste benk? var et spørsmål hun reiste. Allianser Finborud talte for å bygge allianser med andre forbund og organisasjoner, og fortalte at forbundsstyret nå har vedtatt samarbeid med organisasjonen For velferdsstaten i kampen mot målstyring i offentlig sektor. Anne Finborud ble torsdag kveld valgt til ny forbundsleder med stort flertall (les mer om valget på side 4 5). Det var overraskende lite debatt rundt valget, som foregikk med en skriftlig kampvotering. Etter at valgkomiteen la fram en delt innstilling, samlet fylkeslagene seg i grupper hvor det pågikk en intens diskusjon før delegatene gikk til valg. Vårens vakreste... Når dette skrives vet vi ikke om partene i offentlig sektor klarer å komme fram til en forhandlingsløsning, eller om vi må gå den tunge veien om Riksmekleren også denne gangen. I min tid som sentral tillitsvalgt har jeg deltatt i 17 tariffoppgjør åtte hovedoppgjør og ni mellomoppgjør. Fasit etter alle disse er at jeg kan telle sånn cirka på ei hand de gangene partene har kommet til et resultat gjennom forhandlinger. Dette er ei utvikling som er svært betenkelig. Det svekker tilliten til forhandlingssystemet, både blant oss som sitter rundt forhandlingsbordene, og blant alle dere som følger «skuespillet» mer på avstand. «Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at arbeidsgiverne spekulerer i å tvinge oss til unntakstilstand i hele mai måned år etter år.» Stein Grøtting, leder i sl Uansett: Før eller senere kommer vi fram til et resultat i lønnsoppgjøret denne gangen også med eller uten Riksmeklerens hjelp. De nominelle tilleggene vil variere fra tariffområde til tariffområde. Dette fordi resultatene etter streikene i hovedoppgjørene i fjor fikk ulike virkningstidspunkter, og overhenget inn i 2013 til dels ble svært forskjellig. Overhenget i kommunal og fylkeskommunal sektor ble svært høyt hele 2,7 prosent. Til sammenlikning var overhenget i tariffområdet Oslo kommune langt lavere. Det betyr at lønnsutviklingen fra 2012 til 2013 vil bli temmelig lik, sjøl om de nominelle tilleggene i Oslo kommune vil bli merkbart større enn i kommunesektoren for øvrig. Og sjøl om ramma for oppgjørene i år må ventes å bli knapp, viser beregningene av prisutviklinga at alle vil få økt kjøpekraft. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at arbeidsgiverne spekulerer i å tvinge oss til unntakstilstand i hele mai måned år etter år. Men faktum er i alle fall at vi må bruke utrolig mye tid og ressurser på «ekstraomganger» som går på bekostning av andre viktige ting vi burde bruke mer tid og krefter på. Våren er ei krevende tid for mange medlemmer og tillitsvalgte. Mange har behov for råd og bistand i saker om overtallighet og omplasseringer som følge av omorganiseringer. Når jeg nå ikke lenger skal være leder i Skolenes landsforbund, håper jeg at de som skal føre forbundet videre skal slippe å møte våren gjennom vinduene i Riksmeklerens kontor, og kan bruke tid og krefter på mer fornuftig, medlemsrettet arbeid i de vårene som ligger foran oss. Foto: Bo Mathisen 8 I skolen I skolen
6 skuleskyting UNG I SL Førebudd på skule skyting I august 2013 kjem ein rettleiar til norske skular om skuleskyting. Me skal ikkje gjere skulane om til festningar, seier Erling Børstad i Politidirektoratet (POD). Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ERIK M. SUNDT «Det er viktig å få på plass samarbeidsrutinar og ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonane og beredskapsetatane.» Direktør Dag Thomas Gisholt i Utdanningsdirektoratet Foto: Jannecke Sanne/Udir I kjølvatnet av skulemassakren i den amerikanske byen Newtown i desember 2012, vart det ropa opp om strengare inngangskontroll og tiltak på norske skular. Utdanningsdirektoratet samarbeider no med POD om å få ein ny rettleiar ferdig og distribuert til norske skular og barnehagar før skulestart Men nokre kommunar har allereie forebudd seg på at det verst tenkelege kan skje, og har laga sine eigne planar. Forebudde lærarar I Porsgrunn kommune har alle ungdomsskulane fått tildelt kvar sin kontaktperson i politiet, fortel rektor Tollef Stensrud ved Vestsiden skule, og held fram: Kontaktpersonen kan drille personalet i kommunikasjon med politiet under scenario «skyting pågår», slik at dei kan svare på spørsmål som «kva er aust og vest i bygningen?», og «kva rømmingsvegar finst?». Han ser ikkje for seg strenge tiltak i den kommande vegleiaren, men ynskjer råd om korleis ein skal førebu lærarane. Her på skulen har det blitt sett av noko tid til at lærarane skal tenke på verst tenkelege scenario ut ifrå eigen arbeidskvardag. Kva våpen kan ein sjå for seg? Korleis kan barn evakuerast på ulike stader? «Me skal halde fast på at førebygging er den primære oppgåva, framfor beredskap.» Erling Børstad, Politidirektoratet Ikkje 22. juli som standard Erling Børstad i POD er ekspert på førebygging og har vidareutdanning i beredskap. Han er blant dei som utviklar rettleiaren til skulane. Me kan ikkje setje skulemassakren i Newtown eller 22. juli som standard for alt me gjer, og me skal halde fast på at førebygging er den primære oppgåva, framfor beredskap, seier Børstad. Korleis handterer ein utvisning, rømming og opposisjon på skulane? Lærer ein seg å handtere dette, minkar risikoen for alvorlege hendingar, meiner Børstad. Kvart politidistrikt har ei førebyggande eining, som kan møte skuleleiinga og snakke om kva ein skal gjere om nokon har med seg eit våpen på skulen, seier han. Ringer ein vaktmeistaren, eller ringer ein politiet? Det er eksempel på noko alle på skulen bør vite noko om. Skulen må vite kvar beredskapsplanen står, og dei må stole på at politiet gjer jobben sin, slår Erling Børstad fast. Samarbeid lærarar og politi Direktør i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholt, samarbeider med Børstad og POD, om å lage rettleiaren. Han ser for seg fleire tiltak som er viktige for å trygge norske skular. Det skal gjennomførast møter mellom den enkelte skuleleiinga og det lokale politiet. Det er viktig å få på plass samarbeidsrutinar og ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonane og beredskapsetatane, seier Dag Thomas Gisholt. Foto: Politidirektoratet Dette seier 22. juli-kommisjonen: «Etter gjentekne skulemassakrar i andre land er ei våpendesperado som skyt ungdomar dessverre tenkeleg, også i Noreg.» (Side 13) «Dei fleste skulemassakrar vert gjennomført av personar utan klare politiske eller ideologiske motiv, og definerast derfor ikkje som terrorisme.» (Side 62) «Studiar har vist at terroristar ofte er ubemidla, desillusjonerte og marginaliserte ungdom. Slik sett har desse noko til felles med skuleskytarane.» (Side 64) Generelt meiner forfattarane av rapporten at arbeid med sikkerheit og beredskap er vanskeleg ettersom ein må handtere «motsetnadstilhøvet mellom det utenkelege og det tenkbare». ( Side 13) (Kjelde: 22. juli-kommisjonen si rapport.) Skuleskyting i Norden Finland er det einaste nordiske landet som har vore råka av skuleskyting. Jokala, 7. november 2007: Åtte personar drepne. Gjerningsmannen tok sitt eige liv på staden. Kauhajoki, 23. september 2008: Ti personar drepne. Gjerningsmannen tok sitt eige liv på staden. Mentale helseproblem hjå gjerningsmannen vart sett i samanheng med gjerningane i begge tilfelle. Tiltak som vart sett i gang i etterkant av skuleskytingane i Finland: 1) Anti-mobbeprogram 2) Namngjeve og synleg skulepoliti 3) Innstramming i regelverk og kontroll av handvåpen 4) Sikkerheits- og beredskapstiltak ved skular 5) Etterretning på internett Jeg er Høyres fremtidsdrøm! foto: per flakstad Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Jeg er midlertidig ansatt i en privatskole. Dette skal sikre meg som ung arbeidstaker valgfrihet, fleksibilitet, og muligheter dagens Arbeidsmiljølov begrenser. For Høyre ønsker en mer fleksibel Arbeidsmiljølov, en lov som åpner for flere midlertidig ansettelser, lengre prøvetid og flere lokale forhandlinger. Høyres fremtidsdrøm er min virkelighet. Og jeg er så sliten og lei av det. Jeg er så lei av ikke å kunne planlegge lenger enn i et femukersperspektiv, aldri å kunne si nei til å være lærer på et kurs i frykt for at det kan bli mitt siste og lei av å se på mine kolleger som mine fiender i kampen om fast kontrakt. Jeg er lei av aldri å kunne kreve noe som helst fra min arbeidsgiver, for det er ikke slik at kravstore mennesker kommer så langt i midlertidige stillinger. Jeg har 34 undervisningstimer i uka. Folk som jobber i den offentlige skolen ler høyt og tror jeg tuller når jeg forteller at dette ikke inkluderer forberedelsestid. Jeg elsker jobben min og ville ikke vært denne erfaringen foruten, men unner ingen andre å måtte jobbe slik. Alle valg er det viktigste valget. Alle valg er veivalg, og jeg skal ikke krisemaksimere viktigheten av det kommende stortingsvalget, men det hadde vært flott om vi kunne beholdt den restriktive friskolepolitikken og den tydelige Arbeidsmiljøloven vi har i dag. Ikke bare for meg, men for alle nyutdanna lærere som kommer ut i arbeid og blir møtt av et skoleverk under stort press. Det kan godt tenkes at midlertidige stillinger sikrer fast ansettelse en gang i blant, men fast ansettelse sikrer alltid fast ansettelse. Lene Ness leneness86@gmail.com 10 I skolen I skolen
7 internasjonalt internasjonalt UTFORDRIN- GER: Skoler har andre utfordringer innen HMS enn industrien, sier lærer Manuela David (47). ENGASJERTE: Forbundssekretær Gunnvor Sen fikk mange spørsmål om norske forhold fra rumenske lærere på HMS-kurs. SAMARBEID: Internasjonalt samarbeid er viktig for Romania, sier lærer Maria Luta (57). MYE STRESS: 72 prosent av lærerne i Romania har flere enn tre symptomer på stress og 31 prosent flere enn ti, ifølge en undersøkelse lærerorganisasjonen FSLI har gjort. Her fra et klasserom i barneskolen Vasile Alecsandri i Bucuresti. HMS-løft for lærere i Romania BUCURESTI: I mars satte 27 lærere fra hele Romania seg ved skolebenken for å lære om helse-, miljø og sikkerhet (HMS). Kurset er finansiert av et toårig norsk-rumensk samarbeidsprosjekt rettet mot skoler og barnehager. LO og Skolenes landsforbund (SL) deltar og var med på den offisielle åpningen. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det finnes en Arbeidsmiljølov i Romania, men den er generell og i stor grad utformet med tanke på industriarbeidere. På kurset lærer vi om loven og diskuterer hvordan vi kan anvende den på vårt arbeid i skoler og barnehager, som har andre utfordinger enn industrien, sier lærer Manuela David (47), som er engelsklærer og har jobbet i over 20 år som lærer. Fra hele Romania Manuela David er en av 27 deltakerene på et HMS-kurs som startet i Bucuresti 22. mars, samtidig med den offisielle åpningen av det toårige samarbeidsprosjektet med rumensk fagbevegelse. Prosjektet har fått støtte på rundt 1,7 millioner kroner fra EØS-finansieringsordningen. Manuela har reist cirka 80 kilometer fra byen Targoviste i fylket Dambovita nord for hovedstaten Bucuresti for å delta på kurset. Mange av deltakerne har reist enda lengre. Til daglig jobber Manuela som engelsklærer på barne- og ungdomsskolen Radu cel Mare. Hun er plasstillitsvalgt for lærerorganisasjonen KLASSEROM: Barneskolen Vasile Alecsandri i Bucuresti. FSLI på sin skole og medlem av fylkesstyret til FSLI. Hva er de største utfordringene for lærere i Romania når det gjelder HMS? Hovedproblemet er at lærere kan stilles til rettslig ansvar når det skjer ulykker, også når det skjer i friminuttene. Det skjer ikke veldig ofte, men når det skjer blir alltid lærerne hengt ut i media, forteller hun. Et stort problem er mangel på opplæring i HMS og lovverket som gjelder skolen. Siden revolusjonen i 1989 og medlemsskapet i EU i 2007 har landet hatt skiftende regjeringer og mye turbulens med stadige endringer i lovverket. Også rektorer stilles personlig til ansvar når det gjelder HMS i skolen, og må ifølge FSLI undertegne på erklæringer om at de er ansvarlige for at HMS-regler blir fulgt i skolen og for elevenes sikkerhet og trygghet, uten å få opplæring i gjeldende lover og regler. Pengemangel Vi har mange lover som det er en utfordring for skolene å oppfylle på grunn av pengemangel, sier Maria Luta (57), som er en annen av kursdeltakerne. Hvis en skole for eksempel trenger en stor fyrkjele til oppvarming, må rektor finne en sertifisert person til å betjene den, samt betale en anstendig lønn. Det kan være vanskelig å få til på landsbygda, sier hun. Maria har reist enda lengre enn Manuela for å bli med på kurset, hun bor i byen Arad ved grensen til Ungarn. Hun er utdannet kjemiingeniør, og har bakgrunn som yrkesfaglærer på videregående skole med miljøteknologi som spesialfelt. Hun forteller at hun i mange år, fram til 12 I skolen I skolen
8 internasjonalt skolebibliotek Internasjonalt i Oslo Skolebibliotekarer fra flere land deltok i april på en konferanse om informasjonskompetanse i Oslo. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det er veldig viktig for elevene at skolebibliotek, offentlige bibliotek, universiteter og lærere samarbeider også for å få til livslang læring, sa høyskolelektor Kari Flornes i sitt foredrag om informasjonskompetanse i lærerutdanningen på konferansen om informasjonskompetanse i Oslo 11. april. LEDERE: 1. nestleder Anne Finborud sammen med president Simion Hancescu (til høyre) og den øverste av visepresidentene, Ioan Tent, i lærerorganisasjonen FSLI. 2003, deltok i arbeidet med å utvikle nye standarder i pensum innenfor miljøvern. Hun har også vært skoleinspektør og har jobbet i fylkets skoleinspeksjon med spesielt ansvar for internasjonalt samarbeid innen utdanning. Offisiell åpning Rådgiver Siri Relling i LOs internasjonale avdeling, første nestleder Anne Finborud og forbundssekretær Gunnvor Sen i Skolenes landsforbund, deltok på den offisielle åpningen av prosjektet. Dette prosjektet er veldig interessant for Romania, sa Iacob Baciu, presidenten for hovedsammenslutningen CSDR, som lærerorganisasjonen FSLI er tilsluttet. De to organisasjonene er samarbeidspartnere for LO og SL i prosjektet. Til stede på åpningen var flere toppolitikere og representanter for myndighetene innen utdanning og arbeidstilsyn. Iacob Baciu viste til at det er registrert rundt 800 arbeidsulykker i Romania hvert år, og at det i alle landets 41 fylker er etablert egne komiteer som har ansvar for HMS. Målet med det toårige prosjektet er å lære opp 16 HMS-instruktører, som skal stå for opplæring av cirka 400 lærere i prosjektperioden, som ÅPNING: Rådgiver Siri Relling forteller om LO på den offisielle åpningen av prosjektet. kan fungere som verneombud på sine skoler. I tillegg er det planer om å lage en HMS-håndbok som kan sertifiseres av rumenske myndigheter. Sosial dialog og trepartssamarbeid er en viktig del av prosjektet. Vil skape forbilder De skolene som deltar vil bli forbilder for andre skoler, sa Baciu. Et godt prosjekt til riktig tid, sa lederen for utdanningskommisjonen i sentatet, Ecaterina Andronescu, som er senator og har vært kunnskapsminister i tre perioder tidligere. At hun samtidig gav uttrykk for ønske om dialog med lærerorganisasjonen FSLI om det pågående arbeidet med lovendringer som angår utdanningssektoren, ble mottatt med glede av presidenten i FSLI, Simion ELITESKOLE: Bare elever med toppkarakterer Hancescu. Han understreker overfor I skolen at det er noe nytt. Siri Relling fra LO og første nestleder Anne Finborud fra SL holdt innlegg på konferansen og fortalte blant annet om hvordan de norske fagorganisasjonene er bygget opp. Skolebesøk Siri Relling og Anne Finborud i den norske delegasjonen fra LO og Skolenes landsforbund fikk også en omvisning på barneskolen Vasile Alecsandri og den videregående skolen Cheorche Lazar i sentrum av Bucuresti. Ved inngangen til barneskolen står to sikkerhetsvakter, som bestemt avviser å bli fotografert. De arbeider for et privat sikkerhetsselskap, som leies inn av staten. Det står sikkerhetsvakter oppstilt i hver etasje, og på rektors kontor står en skjerm høyt kommer inn her på den offentlige eliteskolen Cheorche Lazar. oppe på veggen som viser videobilder direktesendt fra hvert klasserom i hele skolen. Det er på grunn av sikkerheten, forklarer rektor Anca Tosa. Hun forteller at det er mulig å følge med på hva som skjer i alle klasserom hele tiden, men at det verken gjøres lydopptak eller lagring av videopptak. Hun forteller også at det er lovpålagt i rumenske skoler å gjøre videopptak av alle eksamener. Vi får forklart at det ikke er vanlig at skolene har sikkerhetsvakter, men at akkurat denne skolen er mer utsatt enn andre fordi den har et inngangsparti rett ved den folksomme gaten utenfor. De ekstreme sikkerhetstiltakene gjenspeiler kanskje hvilke krav som stilles til rektorer i Romania. En rektor må selv sørge for å skaffe seg kunnskap om HMS, da myndighetene ikke tilbyr kurs. Men med en rektorlønn på rundt 500 euro i måneden har de færreste råd til å betale mellom 200 og 400 euro, som et HMS-kurs koster. Det samme gjelder lærere, som tjener mellom euro i måneden, og ikke har råd til å bruke hele månedslønna på et HMS-kurs. Internasjonalt samarbeid er veldig viktig for Romania. Vi har hatt mange ulike prosjekter i ulike fylker, som har åpnet dørene for europeiske verdier innen utdanning i Romania, sier lærer Maria Luta. I september i år skal de til sammen 16 nyutdannede HMSinstruktørene besøke Norge, sammen med representanter fra FSLI. Her skal de besøke norske skoler og få innblikk i arbeid med HMS i Norge, før de begynner opplæringen av lærere i hjemlandet. Ny lærerrolle Flornes underviser til daglig studenter ved Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen, og snakket blant annet om at «google-generasjonen» byr på utfordringer for lærerne. Hun omtalte den nye lærerrollen som en blanding av fasilitator og coach. Samarbeid mellom skolebibliotekarer og lærere var et sentralt tema på konferansen. Mange er ikke klar over hvilken kompetanse bibliotekarer har, sa Kari Flornes. Rundt 50 deltakere var samlet på konferansen, de aller fleste bibliotekarer, men også universitetsansatte og forskere innen feltet. Konferansen ble arrangert av den internasjonale organisasjonen IFLA (The International Federation of Library Associations and Institutions) i samarbeid med Fagforbundet. Dårlig i Norge I Norge er det satset veldig lite på skolebibliotekene i forhold til mange andre land, sier Randi Lundvall. Hun jobber til daglig som skolebibliotekar på Løkeberg skole i Bærum kommune, og er leder for skolebokseksjonen i IFLA. Ifølge Lundvall er skolebibliotek i Norge gjennomsnittlig bemannet fem timer per uke, og blir mange steder bemannet av lærere uten noen form for bibliotekarutdanning. 14 I skolen I skolen
9 TILLITSVALGT I SL Tilbake til samiske røtter Etter mange år sørpå vant hjemlengselen. Merete Kurrak flyttet tilbake til Alta og sine samiske røtter. Tekst: SIDSEL VALUM Merete Kurrak er født og oppvokst i Alta, og flyttet tilbake da hun fikk fast jobb på Alta videregående skole høsten Jeg hadde hjemlengsel, og dessuten har jeg gamle foreldre forteller hun. Merete forteller at etternavnet, Kurrak, er sjøsamisk, og at hun fant det i forbindelse med slektsgransking. Sjøsamisk Mange har fornektet sitt samiske opphav, men de høye kinnbena røper meg! sier hun og ler. Merete har utdanning innen økonomi, IT, markedsføring og ledelse. Hun jobbet som regnskapsfører i mange år, innen fiskeindustrien og mange andre ulike bransjer, før hun bestemte seg for å bli lærer og tok praktisk pedagogisk tilleggsutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, som hun ble ferdig med i Hennes første lærerjobb var vikariat som timelærer og assistent ved Selbu ungdomsskole, og derfra gikk yrkesveien videre til fast jobb Merete Kurrak Alder: 45 Sivilstatus: Singel, har en datter på 24 år og en sønn på 19 år Arbeidsplass: Adjunkt med tillegg, Alta videregående skole Tillitsverv: Plasstillitsvalgt og kasserer i fylkestyret i SL Finnmark NYTT LAG: Merete Kurrak ønsker å danne et lokallag i Alta. ved Tiller videregående skole i Trondheim. Da hun begynte i ny jobb ved Alta videregående skole høsten 2012, viste det seg at SL manglet en plasstillitsvalgt, og Merete tok derfor på seg vervet. Vi har 19 medlemmer, jeg har nettopp vervet én til, forteller hun. På årsmøtet til SL Finnmark i mars, ble Merete valgt til kasserer i fylkesstyret. Rakettkarriere Hvorfor SL? En kollega på Tiller videregående skole jobber aktivt med å rekruttere alle nye ansatte. Jeg hadde aldri hørt om SL, men hun snakket så varmt om forbundet at jeg tenkte det hørtes greit ut. Jeg meldte meg inn i februar 2008, og etter tre Foto: Bente Hermstad måneders rakettkarriere ble jeg valgt inn i styret til SL Sør-Trøndelag. Det vervet hadde jeg i tre år, til jeg flyttet tilbake til Alta. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg veldig mye faktisk, jeg synes jeg har lært mye. Jeg har vært med på kurs, og synes SL er som en stor familie. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få oversikt over alle lover og regler, som Hovedavtale og tariffavtaler. Jeg har vært organisasjonstillitsvalgt, men er fersk som plasstillitsvalgt. Jeg har vært med på kurs, og når det trengs tar jeg en telefon til SL sentralt. Det er flott at det er kort vei til toppen i SL. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din fylkeskommune? Ja. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Å få flere medlemmer. Jeg synes også det er viktig at vi jobber for et godt samarbeid med ledelsen, vi trenger et godt drøftingsklima og at saker blir drøfta mellom ledelse og ansatte. Hvilken bok leste du sist? Romanen «Julebrevpikene» av Karin Bjørset Persen. Syr sjøsamisk kofte Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Nå begynner fiskesesong, og snart skal jeg fiske i sjøen og i min elv. Jeg har gått på kurs for å lære å sy luhkka, en slags ponsjo. Neste prosjekt er å sy min egen sjøsamiske kofte. Det har blitt meg fortalt at to av mine oldemødre gikk i kofte. Det er fortsatt mange i foreldregenerasjonen som fornekter sitt samiske opphav og forbinder det med skam. Jeg er stolt av å være sjøsame og har ingen problemer med det. Målrettet spesialundervisning Skolene får en lovfestet plikt til å vurdere og prøve ut tiltak i vanlige skoletimer, før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning. Vi ønsker at alle elever skal være inkludert og få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Spesialundervisning skal være et målrettet tilbud til elever med særskilte behov utover dette, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Regjeringen går inn for å lovfeste skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære undervisningstilbudet, med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, før det blir gjort sakkyndig vurdering. Elevenes rett til spesialundervisning vil ikke bli endret, og foreldrene vil fortsatt kunne kreve sakkyndig vurdering. (Kilde: Kunnskapsdepartementet) Program for skolebibliotekutvikling ønsker velkommen til avslutningskonferansen `Undre og spørre skape og dele Skolebiblioteket i undervisninga Universitetet i Agder, Kristiansand juni 2013 Ressursskoler i Program for skolebibliotekutvikling legger fram erfaringer fra to år som prosjektskoler Foredrag ved faglig leder Siri Ingvaldsen, professor Elise Seip Tønnessen, professor Martin Engebretsen, professor Rune Krumsvik, 1. amanuensis Svein Slettan Ressursskolene har utstilling med presentasjon av prosjektene Fullstendig program og påmeldingsinformasjon på Læraren Vi elska han han var lekar tannlekar veterinær prest jordmor sakførar og arkitekt for oss ungane var han Nansen Amundsen Leiv Eiriksson Carl Linné og Moses Når han sto i stamnen reiste kateteret seg mot brottsjøane og det gneistra til i augo Har han kompass? Er her fyrlys då? Men han strekte handa ut i rette tid lyfte oss trygt opp mot vinden og vi glei mot hamn Ofte greip han den veikaste handa Vart du redd? ja kviskra det men eg fylgde heilt til land Han møtte blikk såg der både fyrlys og kompass Ja sa han du loste meg godt illustrasjonsfoto: colourbox.com Hans Anton Grønskag 16 I skolen I skolen
10 oslo fylkeslag Nå dekker vi også LOfavør ÅRSMØTE: Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund samlet til årsmøte i mars. Ved dirigentbordet Eva-Marie Brekkestø og Petter Mortensen. HEDRET: To av mange som ble hedret med nål og diplom på årsmøtet: Sturle Kojen (70) får 40-årsnål av Maja Gregersen for medlemskap i LO i 40 år. Han har vært medlem av SL og tidligere NTL alle årene. Også Åse Lundestad ble hedret for 40 år i LO og SL med nål og diplom overrakt av fylkesleder Ulrich Vollmerhaus. Klasseskiller i Oslo-skolen Vestkantskoler, med størst andel foreldre med høy sosioøkonomisk bakgrunn, er de skolene som får flest toppkarakterer, sier skoleforsker Anders Bakken i Nova. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Hva kan gjøres i skoleverket generelt og Oslo-skolen spesielt for å unngå regenerering av klasseskiller? Forsker Anders Bakken i Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) var invitert til årsmøtet i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund 20. mars for å gi innspill til debatt om temaet. Han jobber i en forskergruppe som driver med ungdomsforskning, et tema han har forsket på i rundt 30 år. Økte forskjeller Anders Bakken har deltatt i evaluering av Kunnskapsløftet med en undersøkelse som blant annet har påvist økende sammenheng mellom skoleprestasjoner og sosioøkonomisk bakgrunn etter Skolen er en institusjon som ser ut til å reprodusere forskjeller som ellers er i samfunnet. Vi har gode systemer for å redusere betydningen av bakgrunn, men de ser ikke ut til å virke, sa Bakken, som blant annet slo fast at vestkantskoler i Oslo med størst andel foreldre med høy sosioøkonomisk bakgrunn er de skolene som har flest toppkarakterer. Han fikk mange spørsmål fra salen om hvordan forskerne måler sosioøkonomisk bakgrunn, og konstaterte at forsamlingen var langt over middels interessert i spørsmål om klassebakgrunn, noe han mente måtte skyldes LO-tilknytningen. Forsker på Ny giv Flertallet av tiendeklassingene som plukkes ut til intensiv undervisning i Ny giv er blant de 40 prosent svakeste elevene og ikke blant de ti prosent svakeste. Det kan bety at de ti prosent svakeste ikke har fått tilbudet, mens mange som ikke er i målgruppa har fått det, men det er litt tidlig å si ennå, sa Bakken om forskning han deltar i nå. Ulrich gjenvalgt Ulrich Vollmerhaus er gjenvalgt som leder av Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund. Dag Fjæstad (kasserer), Eva-Marie Brekkestø (sekretær) og Maja Gregersen (studieleder) ble også gjenvalgt i styret. Ny i styret er Tine Nystrand, som ble valgt til nestleder. Hun jobber som lærer ved Rommen skole. Resten av styret består av Petter Mortensen (ny), Ellen Møller (ny), Emin Ovat, Konstantin Alther og Liv Thorstensen. ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle hytter og hele 75% av landområdet. NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO- forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på 18 I skolen Bestill på eller I skolen
11 ANNONSE ANNONSE Informasjon fra LOfavør Tryggere enn du tror LOfavør Kollektiv hjem har vilkår som får direktørene i landets store forsikringsselskaper til å sove dårlig om natten. Det er nemlig umulig for dem å tilby et like godt produkt. De må nok fortsette å sove dårlig. Vår innboforsikring har ingen øvre forsikringssum. Det får vi til fordi vi driver ordningen selv og fordi målet ikke er størst mulig overskudd men best mulig dekning for medlemmene. Og antallet medlemmer fortsetter å øke. I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør offentliggjør vi for første gang resultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks forhold til innboforsikring. Resultatene viser at åtte av ti har innboforsikring, men at svært få har oversikt over eiendelene sine. Jeg ønsker derfor at flest mulig av våre medlemmer skaffer seg en slik oversikt. Skulle uhellet være ute er det godt å kunne få erstattet det tapte. I artikkelen ved siden av får du råd og tips til hvordan du kan skaffe deg oversikt på en enkel og trygg måte Med beste hilsen Gerd Kristiansen Du er forsikret Hvert femte medlem i et LO-forbund vet ikke at de har landets beste innboforsikring inkludert i medlemskapet. Det er den overraskende konklusjonen i en undersøkelse gjort av Opinion Perduco på vegne av LOfavør. Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år og inkluderte et bredt utvalg av befolkningen. Målet var å kartlegge folks forhold til innboforsikring. Åtte av ti nordmenn svarte at de hadde innboforsikring. Det samme gjaldt de som var medlemmer i et LO-forbund. Faktum er at våre medlemmer har innboforsikring i medlemskapet. Ordningen dekker samtlige medlemmer, med unntak av medlemmer av Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og de svært få som har reservert seg. LOfavør Kollektiv hjem er dessuten den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Heldigvis oppdager de fleste av medlemmene hvor godt forsikret de er hvis behovet melder seg. Vår samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring følger godt med, og tar gjerne direkte kontakt hvis de oppdager at en av våre medlemmer har behov for hjelp. En annen interessant konklusjon fra undersøkelsen er at de som leier bolig er dårligere forsikret enn de som eier. Hele en av fire leietagere oppgir at innboet deres er uforsikret. De kan miste alt om uhellet skulle være ute. Dette viser hvor viktig LO-medlemskapet er for våre yngre medlemmer, en aldersgruppe som ofte ikke har økonomiske krefter til å kjøpe eget bosted. Når kun tre av fire nordmenn som leier bolig er forsikret er det trygt å vite at fire av fire medlemmer i et LO-forbund som leier bolig får erstattet eiendelene sine om de skulle gå tapt. Men det er ikke nok å være forsikret. For å få et fullgodt oppgjør må du også huske hva du eier. Her er et tips som vil gjøre deg tryggere: Ta bilder av eiendelene dine og lagre bildene på et trygt sted utenfor huset. LOfavør har en enkel og trygg løsning for dette. Se lofavor.no Enklere å kjøpe LOfavør Barne- og ungdomsforsikring Barne- og ungdomsforsikringen som tilbys av vår samarbeidspartner SpareBank 1, ble kåret til Norges beste av Nemi i januar Som medlem av et LO-forbund får du i tillegg ekstra fordeler på denne forsikringen. Nå kan du enkelt kjøpe barne- og ungdomsforsikringen på nett Slik håndterte May Lis og familien branndramaet May Lis Haga og hennes familie ble utsatt for brann. Det tok sju måneder før de kunne flytte tilbake til huset sitt i Rogaland. May Lis mann har LOfavør Kollektiv hjem gjennom sitt medlemskap i Industri Energi. Jeg visste at vi hadde en god forsikring, blant annet fordi jeg selv har jobbet innen finans. Men jeg visste faktisk ikke hvor mye forsikringen dekket før etter brannen, forteller May Lis. Hadde du laget liste over eiendelene deres? Nei, vi hadde ikke gjort det i forkant av brannen. Heldigvis lå det mange bilder fra innsiden av huset på Facebook. I tillegg var ikke alt innbo skadet, så vi kunne gjennomgå eiendelene i ettertid, sier hun. May Lis Haga vil gjerne gi ros til takstkvinnen fra SpareBank 1 Forsikring. Hun tok så hensyn til meg, og forsto hva vi hadde vært igjennom. Det tok mange dager på å registrere innboet, men når hun så at jeg var sliten så tok vi en pause, forklarer May Lis Få råd av en ekspert Våre fageksperter svarer på spørsmål om forsikring, økonomi, pensjon og jus. Har du et spørsmål vil vi gjerne høre fra deg. Send ditt spørsmål til ekspertene@lofavor.no så skal vi hjelpe deg så godt vi kan. Fred Nilsen skadeforebygger SpareBank 1 Forsikring. Har jobbet med forsikring og skadeforebygging i over 30 år. Nyhet! Mobilt bredbånd Siden sist har vi ønsket velkommen et nytt medlem i LOfavør-familien. Nå kan alle medlemmer få mobilt bredbånd fra ice.net med unik dekning til en gunstig pris. ice.net dekker 91 prosent av norske husstander, 80 % av alle hytter og 75 prosent av Norges areal. Dessuten fungerer nettet 12 mil utenfor kysten. ice.net var derfor et naturlig valg for en organisasjon som oss med medlemmer både til lands og til vanns. Løsningen gir oss internettilgang der vi trenger det, hjemme, på hytta, i båten, i bilen eller du kan ta nettet med i ryggsekken på tur Kristin Myrmo pensjonsøkonom i SpareBank 1. Kristin er en av Norges fremste eksperter på pensjon. Magne Gundersen forbrukerøkonom i SpareBank 1. Magne har vært forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen siden Han er i tillegg foredragsholder og programleder i TV3s Luksusfellen. Silje Nesteng Andresen, vår advokatekspert og en av de mest erfarne og allsidige advokatene i HELP Forsikring. Ring MedlemsTelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum,0106 Oslo post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no
12 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Jobbe som pensjonist? Et av mine medlemmer skal gå av med pensjon til høsten. Det er stort behov for vikarer ved avdelingen han jobber i. Har han mulighet til å ta vikartimer uten avkortning i pensjon? SVAR: Hvis han tar vikartimer for «pensjonistlønn» (se forklaring under) så blir han ikke trukket i pensjonen. Han kan jobbe så mange vikartimer han vil. Pensjonistlønnen justeres hvert år 1. januar og er 175 kroner per time i Hvis han underviser skal lønnen regnes ut slik: 175 x 1400 Årsramme i faget Dette står forklart på spk.no: Pensjonister med pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) kan jobbe for privat arbeidsgiver og likevel beholde hele pensjonen. Jobber man for offentlig arbeidsgiver, blir man heller ikke trukket, hvis man betales med den spesielle «pensjonistavlønningen». Der er timesatsen 175 kroner (fra 1. januar 2013) og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen: Timesats x 1400 Årsramme Gunnvor Sen Lærerlønn i ungdomsskolen Kan dere hjelpe meg med å avklare hva som kreves for å få lærerlønn i ungdomsskolen? Min kommune holder hardt på at den som mangler pedagogisk utdanning, er lærer uten godkjent utdanning. Jeg er enig med arbeidsgiver i at dette er riktig når det gjelder fast tilsetting, men hvis vi snakker om vikariater, trodde jeg det holdt med minimum grunnfag (60 studiepoeng) i for eksempel norsk for å ha undervisningskompetanse i norsk. Og at man da skal ha lærerlønn i faget. Håper jeg har rett, så vi får rettet opp lønna til noen av våre medlemmer. Og hvis jeg har rett, hvor langt tilbake kan jeg kreve etterbetaling for dem? Hovedtillitsvalgt SVAR: Det er riktig at alle lærere uten godkjent utdanning skal plasseres i stillingskode «7960 Lærer uten godkjent utdanning». Imidlertid skal vikarene ha lønn som om de er ferdig med utdanningen hvis det bare er PPU de mangler. (Vedlegg 6 i Hovedtariffavtalen side 101.) Det gjelder uansett hvilket fag de underviser i, så lenge de har fag som er med i læreplanen på skolen. Det må ikke sammenblandes med kravet i Opplæringsloven om 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matte. Dette er utelukkende et krav som gjelder ved tilsetting i ungdomsskolen for å undervise i disse fagene og må ikke blandes med lønn. Dersom dine medlemmer har levert inn alle papirer ved tilsettingen, så skal de ha etterbetalt fra da de begynte. Det er en generell juridisk foreldelsesfrist på tre år, men her bør du som HTV kunne forvente at kommunen viser moralsk forpliktelse, og kreve at den etterbetaler lenger tilbake, da det er kommunen som har gjort feil. Gunnvor Sen Mangler kompetanse? Jeg har jobbet som lærer på videregående i fylkeskommunen siden Dessverre har søkertallene til mitt programfag gått nedover de siste årene. Dette medfører at vi fra neste høst mister et tilbud på vår avdeling, noe som igjen medfører overtallighet. Vi er fire lærere ved avdelingen og det ser ut til at det er jeg som må gå, til tross for lengst ansiennitet. Begrunnelsen for dette er at jeg mangler den yrkesteoretiske utdanningen. Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no Har prøvd å lete på nett, men klarer ikke å finne nøyaktig hva det er jeg mangler. Jeg har fagbrev, PPU og to års høgskolestudier. Har i tillegg jobbet i sjefsstillinger i en årrekke. Hva er det jeg eventuelt mangler av kompetanse for stillingen min som faglærer? Lærer SVAR: Først vil jeg bare presisere at hvis du har lengst ansiennitet, så er det du som skal bli i stillingen. Du er fast ansatt og man kan ikke mange år etterpå komme og si at «uff da, din utdanning er visst ikke tilstrekkelig likevel, så vi må si deg opp». For det andre: Det er mange veier til å bli yrkesfaglærer. En av veiene er fagbrev + minimum fire års praksis + minimum to års yrkesteoretisk utdanning etter fagbrev + PPU. Du har alt dette og vel så det. Det er mulig ditt studium på høgskolen ikke tilsvarer to år (for dette studiet er å betrakte som yrkesteoretisk), men så lang tid etterpå har det ingen betydning. Din ledererfaring teller også. Du skal derfor ta det helt med ro. Det er du som skal bli værende i jobben, slik det ser ut for meg ut fra de opplysningene som foreligger. For det tredje: Hvis rektor krever at du må ta videreutdanning, så er selvsagt det helt greit, så fremt han samtidig tilbyr deg fri med lønn for å studere og alle utgifter til studiene dekket. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen
13 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo SVENSKEKOPI: Wegard Harsvik har skrevet boka «Blåkopi» om Høyres kopi av Moderaterna i Sverige. Høyre på politisk harryhandel Wegard Harsvik har skrevet bok om hvordan Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd og de samme enkeltutspillene. Tekst: NINA HANSSEN/FRIFAGBEVEGELSE.NO / Foto: SIDSEL HJELME Harsvik er til vanlig leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet. Nå har han skrevet boka «Blåkopi» som han håper folk som vurderer å stemme Høyre til høsten, vil lese. Han håper også at boka inneholder ammunisjon til folk på venstresiden. Blått Sverige Boka viser et Sverige etter snart sju år med borgerlig styre. Sverige har den raskest økende arbeidsløsheten i EU, skoleresultatene er drastisk forverret, hver tredje arbeidsløse mottar ingen ytelser, og millioner av skattepenger forsvinner til skatteparadiser som følge av en privatiseringsbølge, sier Harsvik. Svenskene vil ha norsk politikk Høyreleder Erna Solberg avviser at Høyre har laget sin politikk etter oppskrift fra Moderaterna i Sverige. Vi har jobbet med å utforme vårt partiprogram gjennom flere år og har hentet inspirasjon fra flere, sier Solberg. I forbindelse med boka fikk Harsvik foretatt en rekke meningsmålinger, der folk i Sverige og Norge ble spurt om de foretrakk norske eller svenske løsninger i velferdspolitikken og i den økonomiske politikken. Folk i Norge vil beholde vår modell, framfor de svenske høyreløsningene. Et klart flertall av svenskene vil også heller ha den norske innretningen på politikken. Jeg er egentlig ikke overrasket. Det har aldri vært noe ikke folkekrav å bygge ned velferdsstaten og privatisere helse, skole og omsorg, sier forfatteren.
Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater
Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller
DetaljerTema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.
1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra
DetaljerHandlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081
Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen
DetaljerOppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart
Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra
DetaljerVanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon
Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange
DetaljerOM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren
OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er
DetaljerArbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra
DetaljerArbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerArbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje
DetaljerNy som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no
Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerKapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON
Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerLandsmøte Skolenes landsforbund april 2017 Innstilling fra valgkomitéen
Sak 8 a) Valg Valg av forbundsledelsen Landsmøte Skolenes landsforbund 3. 6. april 2017 Innstilling fra valgkomitéen Verv Namn Fylke Yrkesbakgrunn Leiar Anne Finborud Oslo Pedagog GS 1. nestleiar Terje
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerVALG 2011. Bruk stemmeretten
VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen
DetaljerStrategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen
Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerNy som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1
Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
DetaljerI går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!
Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri
DetaljerProtokoll fra årsmøte for Fagforbundet, Nord-Trøndelag fylkeskommunale fagforening onsdag 29. januar 2014 ved Inderøy videregående skole
Protokoll fra årsmøte for Fagforbundet, Nord-Trøndelag fylkeskommunale fagforening onsdag 29. januar 2014 ved Inderøy videregående skole 1) Åpning Alise Sørensen åpnet årsmøtet med å takke for at vi fikk
DetaljerUTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1
UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerKlubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk
Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerKapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene
LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerVELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren
DetaljerArbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no
Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært
DetaljerSak 10. Profesjonsetisk råd
Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerNettverksbrev nr. 22, oktober 2008
Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerHandel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med
Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn
DetaljerVedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Vedtekter
DetaljerPrioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig
Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerNyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)
Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerVedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Vedtekter for Pedagogstudentene
DetaljerFJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER
Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt
DetaljerNyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.
Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljer, LARVIK. www.fagforbundet.no
www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!
Detaljer10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk
FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)
DetaljerSkolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole
Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerTil deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!
Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerVedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 Formål Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en egen organisasjon i Utdanningsforbundet og skal ivareta medlemmenes profesjonsfaglige interesser
DetaljerNasjonal rapport for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
Nasjonal rapport for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Organisasjonen Pedagogstudentene består i dag av ca. 100 aktive tillitsvalgte på alle nivå, og har rundt 12 000 medlemmer. I løpet av perioden
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerPoliti og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000
Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerKjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.
Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerNyhetsbrev for helsearbeiderfag
Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt
DetaljerNITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT
FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500
DetaljerUndersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015
Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
DetaljerVedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Innhold
DetaljerVi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»
Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?
DetaljerVEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerSTRATEGISK PLAN VISJON «SL ER ET STERKT OG TYDELIG LO-FORBUND SKOLENES LANDSFORBUND
STRATEGISK PLAN SKOLENES LANDSFORBUND 2018-2020 VISJON «SL ER ET STERKT OG TYDELIG LO-FORBUND FOR SKOLEFOLK. VI MØTER FRAMTIDA PÅ MEDLEMMENES PREMISSER» STRATEGISK PLAN INNLEDNING Denne strategiske planen
DetaljerKven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket
Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerOslo misjonskirke Betlehem 2010-2011
Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
Detaljer