Studieplan - Bachelor i etterretning - Forsvarets etterretningshøgskole

Transkript

1 Studieplan - Bachelor i etterretning - Forsvarets etterretningshøgskole BACHELOR I ETTERRETNING / BACHELOR OF ARTS IN INTELLIGENCE STUDIES Studiepoeng / ECTS Credits: 180 Første syklus / First Cycle Forsvarets etterretningshøgskole 22. august Sjef FEH

2 Innholdsfortegnelse Studieplan Overordnet organisering og arbeidsmåter FORVENTET ARBEIDSOMFANG OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE OPPBYGGING AV DEN ENKELTE STUDIEFORDYPNING Emneoversikt (ET101) INTRODUKSJON TIL ETTERRETNING (ET201) PÅBYGNINGSEMNE I ETTERRETNING; ANALYSESTØTTEVERKTØY/ ANALYSETEKN./ÅPNE KILDER (ET202) ETTERRETNINGSPROFESJONEN (ET301) ETTERRETNINGSFAGLIG HOVEDPRAKIS (ET401) BACHELOROPPGAVE (AR101) GRUNNEMNE MODERNE STANDARD ARABISK (AR102) GRUNNEMNE ARABISK DIALEKT (HOVEDDIALEKT) (AR201) PÅBYGNINGSEMNE ARABISK (KO101) RUSSISK HISTORIE (KO102) ISLAM (KO106) RUSSISK LITTERATUR (KO108) MIDTØSTENS MODERNE HISTORIE (KO401) SÆREMNE ARABISK KULTUR OG SPRÅKVITENSKAP (RU101) GRUNNEMNE RUSSISK PRAKTISK GRAMMATIKK (RU102) GRUNNEMNE RUSSISK MUNTLIG (RU103) GRUNNEMNE RUSSISK SKRIFTLIG (RU201) RUSSISK LESEFORSTÅELSE, OVERSETTELSE TIL NORSK OG RESYME PRAKTISK RUSSISK MED MILITÆR VINKLING (RU202) LYTTEFORSTÅELSE OG TOLKING PRAKTISK RUSSISK MED MILITÆR VINKLING (RU203) PRAKTISK MUNTLIG RUSSISK PRAKTISK RUSSISK MED MILITÆR VINKLING (RU204) SKRIFTLIG OVERSETTELSE TIL RUSSISK, PRAKTISK GRAMMATIKK PRAKTISK RUSSISK MED MILITÆR VINKLING (VM101) INTRODUKSJON TIL VITENSKAPSTEORI OG METODOLOGI Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

3 Bachelorstudiet i etterretning tilbys som heltidsstudium over tre år. Studiet er et fulltidsstudium over seks semestre, hvor de siste to semestrene også omfatter hovedpraksis ute i Forsvarets avdelinger og skriving av bacheloroppgave. Valgfriheten i studiegjennomføringen er begrenset til de fordypningsretningene som tilbys hvert opptaksår. På grunn av studiets progresjonskrav og tette integrasjon mellom de enkelte emner er det ikke anledning til å bytte mellom fordypningsretninger, herunder er det heller ikke anledning til å bytte enkeltemner mellom fordypningsretningene. Undervisningen er obligatorisk og følger emnebeskrivelsene og plan for den enkelte fordypningsretning. Lærings- og arbeidsformer velges for i Figur 1 - Studiegjennomføring størst mulig grad å understøtte effektiv oppnåelse av studentenes læringsutbytte. Den organiserte studentaktiviteten er normalt fem til åtte timer per dag. I tillegg forventes det betraktelig egeninnsats på ettermiddags- og kveldstid. I studieaktivitetene inngår forelesninger, selvstudium, par- og gruppearbeid, fremføring, rollespill, tolking, språktrening, øvelser, studieturer og praksisperioder. Studiet har fordypningsretninger innen språk; russisk eller arabisk. Fordypningsretningen har to undergrupper hhv. språk og områdekunnskap. Språk- og områdefagene er gjensidig utfyllende og må ses i sammenheng. Områdefagene dekker bl.a. historie, kultur, samfunn, politikk og religion for sin respektive geografi/region. FEH legger til rette for at alle lærere ved skolen, sivile som militære, samarbeider for å tilpasse språkundervisningens relevans i en etterretningsfaglig kontekst og vice versa. Gjennom denne tilnærmingen søker skolen å legge til rette for at studiets indre faglige sammenheng støtter opp under studentens tverrfaglige læringsutbytte innen etterretnings-, språk-, område og kultur- og metodefag. Studentene stimuleres på denne måten til å reflektere rundt bruk av språk og områdekunnskap som kapasitet innen etterretning. Som det fremgår av figur 2 er studiets fellesemner Figur 2 - Studieorganisering bærende for, og integrert i, studentens fordypningsemne. Etterretningsemnene utgjør det profesjonsfaglige grunnlaget for å nå læringsutbyttet i språk- og områdefagene. Etterretningsfag er, sammen med vitenskapsteori og metode, integrert i den øvrige undervisning og læring. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

4 Det legges opp til en progresjon i studiet som følger en forventet faglig utvikling og økende krav til selvstendighet. Dette for å forberede studentene til etterretningsfaglig hovedpraksis og arbeid med bacheloroppgaven. Deretter for å gjøre overgangen til hverdagen som etterretningsbefal så enkel som mulig. Denne progresjonen følges av en tilsvarende overgang fra programmert (skolestyrt) til studentinitiert tilgang til lærere og veiledere. Sammen med de språklige og områdefaglige fordypningsemnene legges det således til rette for at studenten når det beskrevne læringsutbyttet for å kunne starte på sin hovedpraksis og skrive sin bacheloroppgave. Utdanningen ved FEH er en kombinasjon av et høyskolestudium og grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU). Studenter som tas opp til bachelorstudiet ved FEH er å regne som studenter, men også som befalselever i skoleperioden, og som ansatte i Forsvaret i plikttjenesten, med de rettigheter og plikter som følger av dette. Studieplanen benytter begrepet student. Dette skal forstås som også å inkludere studentens status som befalselev og/eller befal i Forsvaret. Studentenes rettigheter og plikter i forhold til Forsvaret er hjemlet i Lov av nr. 29 Lov om verneplikt (heretter vernepliktsloven) og videre regulert i en rekke direktiver, bestemmelser, retningslinjer og reglementer. Studenter ved FEH har tjenesteplikt. Dette innebærer at studentene har oppmøteplikt til alle studentaktiviteter som inngår i studieprogrammet og den individuelle utdanningsplanen. Et normalt årsverk for ansatte i Forsvaret er 1950 timeverk. Grunnlaget er dermed et studieår over 11 måneder og en arbeidsbelastning på 1950 timer hvorav den akademiske studieandelen er ca timer. Studentenes arbeidssituasjon med gratis forlegning på enkeltrom tilrettelagt for selvstudier, fri tilgang til alt studiemateriell og pensumslitteratur, fri tilgang til alle måltider og en skole som studieadministrativt tilrettelegger studentens hverdag innebærer at skolens rammer for læring er ivaretatt på en svært god måte. Videre får studentene utbetalt en økonomisk kompensasjon (tjenestetillegg) pr måned etter fastsatte satser. Studentene behøver således ikke fokusere på utenforliggende forhold i forbindelse med sin studiesituasjon. I plikttjenesten er studentene ansatt i Forsvaret og tilkommer lønn og andre rettigheter etter gjeldende avtaler. Erfaringer gjennom mange års språkutdanning ved FEH har vist at studentenes læringsutbytte blir best dersom språkstudiene drives i perioder av 3 5 ukers varighet. Organiseringen av studiet ved FEH er basert på disse erfaringene. Emnene gjennomføres sekvensielt der perioder med intensive språkstudier veksler med andre emner og militære fellesfag. Avhengig av fordypningsretning utgjør pensum i studiet: mellom 7000 og 9000 sider norsk og/eller engelskspråklig tekst mellom 250 og 1300 sider tekst på fordypningsspråk mellom 15 og 30 timer audiovisuelle elementer For praksisarbeid og arbeidet med bacheloroppgaven får hver student oppnevnt en veileder og legger opp arbeidet sammen med denne. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

5 Første studieår: I første studieår gjennomføres grunnemnet i vitenskapsteori og metodologi, grunnemnet i etterretning samt grunnemner i språkfordypning inkludert emner innen litteratur, kultur og områdekunnskap i henhold til studieplan. Arbeidsbelastningen fordeles mellom 60 % styrt aktivitet og 40 % studentdrevet aktivitet (selvstudie). Grunnemnet i vitenskapsteori og metodologi gjennomføres med 24 timer styrt studentaktivitet over 1 studieuke. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med gjennomføringen. Studentaktiviteten i vitenskapsteori og metodologi er fordelt mellom; forelesning 30 % gruppearbeid/-fremlegging/-diskusjoner 30 % selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid) 35 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % Etterretningsemnene gjennomføres med mellom 30 og 40 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 6 studieuker. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med refleksjonsnotater, øvelser og forpraksis (On the Job Training). Total forventet studiebelastning i etterretningsfag 1. studieår er 300 timeverk. Studentaktiviteten i etterretning er fordelt mellom; forelesninger 15 % gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 20 % praksis og veiledning 25 % selvstudier/egeninnsats 35 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % I fordypningsemnene legges det opp til 25 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 24 studieuker. I tillegg forventes det egeninnsats fra studentene tilsvarende 20 timer pr studieuke. Total forventet studiebelastning i fordypningsfagene 1. studieår er 1350 timeverk. Studentaktiviteten i fordypningsemnene er fordelt mellom; forelesning 20 % praktiske øvelser, gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 35 % selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid) 40 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % Grunnleggende soldatutdanning (GSU) er en introduksjon til profesjonen, og av den grunn del av første studieår. Andre studieår I andre studieår gjennomføres videregående emner i etterretning samt videregående emner i språkfordypning, kultur og områdekunnskap i henhold til studieplan. Arbeidsbelastningen fordeles mellom 60 % styrt aktivitet og 40 % studentdrevet aktivitet (selvstudie). Etterretningsemnene gjennomføres med 40 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 7 studieuker. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med refleksjonsnotater, etterretningsfaglig essay, gjennomføring av øvelser og forpraksis (On the Job Training). Total forventet studiebelastning i etterretningsfag 2. studieår er 550 timeverk. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

6 Studentaktiviteten i etterretning er fordelt mellom; forelesninger 15 % gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 20 % praksis og veiledning 25 % selvstudier/egeninnsats 35 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % I fordypningsemnene (språk, kultur og områdekunnskap) legges det opp til 25 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 26 studieuker. I tillegg forventes det egeninnsats fra studentene tilsvarende 20 timer pr studieuke. Total forventet studiebelastning i fordypningsemnene 2. studieår er 1200 timeverk. Studentaktiviteten i fordypningsfagene er fordelt mellom; forelesning 10 % praktiske øvelser, gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 40 % selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid) 45 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % Tredje studieår I tredje studieår avsluttes fordypningsfagene, studenten gjennomfører sin hovedpraksis og skriver sin bacheloroppgave. Den praktiske gjennomføring av hovedpraksis vil fremkomme av den enkelte students utdanningsplan og praksisavtale inngått mellom student, praksisavdeling og FEH. Arbeidsbelastningen i 3. studieår fordeles mellom 25 % styrt aktivitet og 75 % studentdrevet aktivitet (selvstudie). Etterretningsemnene gjennomføres med 40 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 3 studieuker. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med refleksjonsnotater, etterretningsfaglig essay, øvelser og forpraksis (On the Job Training). Total forventet studiebelastning i etterretningsfag 3. studieår er 1075 timeverk. Studentaktiviteten i etterretningsfag er fordelt mellom; forelesninger 15 % gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 20 % praksis og veiledning 25 % selvstudier/egeninnsats 35 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % I fordypningsemnene (språk, kultur og områdekunnskap) legges det opp til 15 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 15 studieuker. I tillegg forventes det egeninnsats fra studentene tilsvarende 30 timer pr studieuke. Denne fordelingsnøkkelen kan variere mellom fordypningsretningene. Total forventet studiebelastning i fordypningsemnene 3. studieår er 675 timeverk. Studentaktiviteten i fordypningsfagene er fordelt mellom; forelesning 10 % praktiske øvelser, gruppearbeid/-framlegg/-diskusjoner 40 % selvstudier/egeninnsats (studentstyrt tid) 45 % eksamen/prøver inkl forberedelser 5 % Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

7 Læringsutbyttet er skrevet i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og beskriver kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen alle studenter har ved avsluttet studium Kunnskap kan forklare etterretning som funksjon og rolle i samfunn, politikk og militærmakt, herunder etterretningens etiske utfordringer har bred kjennskap til og kan gjøre rede for sentrale etterretningsfaglige temaer, problemstillinger, disipliner, funksjoner, strukturer og fenomener, kan herunder forklare disses plass og innbyrdes relasjoner og påvirkning har bred kunnskap om styringsprinsipper, lover, forskrifter og regler som påvirker profesjonsutøvelsen har kunnskap om etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, fagtradisjoner, egenart, funksjon, rolle og plass i samfunnet med spesiell vekt på perioden fra 1941 og frem til i dag har bred kjennskap til aktuelt etterretningsfaglig forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin profesjonskunnskap innen sentrale etterretningsteoretiske problemstillinger har bred kunnskap om etterretningssyklusen som metode og verktøy, herunder teorier, prinsipper og metoder for ledelse, planlegging, innhenting, systematisering, analyse, produksjon og fordeling av etterretninger i komplekse scenarier med stort informasjonstilfang kjenner og kan forklare Forsvarets verdigrunnlag, herunder både bærende verdier og kjerneverdier har bred kunnskap om passende bruk av fordypningsspråket i forskjellige situasjoner både sivilt og militært, herunder bevissthet om forhold som gjelder oversettelse og tolkning mellom norsk og fordypningsspråket har bred realiakunnskap om fordypningsspråkområdets historie, kultur, litteratur, religion, samfunn og politiske forhold, herunder militære forhold og etablerte sosiale verdier og normer har bred forståelse for ulike grunnlagsbegreper, argumentasjonsrekker og vitenskapsteoretiske tilnærminger knyttet til basale vitenskapelige problemområder, herunder både deduktive og induktive problemstillinger Ferdigheter kan anvende tilegnede kunnskaper til å treffe begrunnede valg om bruk av metode, teknikk og verktøy for å utarbeide etterretningsprodukter kan framstille og formidle informasjon og etterretninger både gjennom skriftlige produkter og muntlige presentasjoner har bred kjennskap til bruk av språk og områdekunnskap som etterretningsfaglig verktøy og kan med begrenset tid til rådighet anvende sitt fordypningsspråk aktivt og presist i sin profesjonsutøvelse, herunder gi pålitelige sammendrag og fullstendige oversettelser muntlig, skriftlig og konsekutivtolket til og fra fordypningsspråket kan uttrykke seg flytende og reflektert om ulike tema, herunder militærfaglige, muntlig på fordypningsspråket, samt forstå og respondere adekvat til en samtalepartner kan analysere ord og setninger på fordypningsspråket, og gjenkjenne og diskutere grammatiske konstruksjoner, fonologi og morfologi. Studenten kjenner igjen dialekter og sosiolekter, og nyttegjør seg den sosiologiske informasjon de uttrykker kan på fordypningsspråket, lese, beskrive og analysere utvalgte litterære verk i en sosial og kulturell kontekst kan gjøre rede for og drøfte sentrale teorier og prinsipper innen, etterretningsfag, språkfag og generelle vitenskapsfag Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

8 kan utøve et forsvarlig spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag og reflekterer over egen etterretningsfaglige profesjonsutøvelse samt kan selvstendig justere og videreutvikle denne med eller uten veiledning behersker muntlig og skriftlig etterretningsfaglig engelsk Generell kompetanse har innsikt i - og forståelse for profesjonens egenart og etterretningsmedarbeiderens rolle og oppgaver samt betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen i forhold til egen og andre kulturer kan utveksle synspunkter og erfaringer om eget forhold til Forsvarets verdigrunnlag og hvordan Forsvarets kjerneverdier (respekt-ansvar-mot) kan påvirke og forsterke profesjonsutøvelse og eget spesialistlederskap kan formidle og drøfte omkring etterretningsfagets dilemmaer knyttet til åpenhet og hemmelighold viser evne til grunnleggende refleksjon, basert på etiske prinsipper, rundt tolking og sin yrkesutøvelse som kommunikator i tverrkulturell militær kontekst Kan diskutere og formidle sentralt fagstoff og faglige råd basert på sentrale etterretningsfaglige teorier, prinsipper, fenomener og metoder til etterretningsmiljøer, Forsvarets militære organisasjon og det sivile samfunn, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis har forståelse for etterretningsfunksjonens plass i og bidrag til plan- og beslutningsprosesser kan anvende tilegnet kunnskap til å reflektere og drøfte forhold som angår språkområdets historie, kultur, samfunn og politikk og setter dette i sammenheng med områdets relasjon til resten av verden kan drøfte og formidle resultater av egne språklige analyser, ved korrekt bruk av faglige uttrykk og grammatisk terminologi Kan formidle teorier, problemstillinger og løsninger om bruk av språk- og områdekunnskap som kapasiteter innen etterretning kan planlegge og gjennomføre varierte etterretningsfaglige oppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, med eller uten bruk av fordypningsspråket Har bred innsikt i etterretningsfaglig nytenkning og innovasjonsprosesser og kan reflektere over hvordan disse kan påvirke egen profesjonsutøvelse og det norske etterretningsmiljøet har forståelse for at vitenskapsteori og metodologi kan være verktøy for å sikre kvalitet og pålitelighet i studier og utredninger, herunder lete etter og tilegne seg ny informasjon fra akademiske kilder og utøve kildekritikk Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

9 Fellesemner for alle fordypningsretninger Studiet har følgende fellesemner Emnekode Emnebeskrivelse Semester SP ET101 Introduksjon til etterretning 1, 2 5 ET201 Påbygningsemne i etterretning; analysestøtteverktøy, analyseteknikker og åpne kilder 3, 4 5 ET202 Etterretningsprofesjonen ET301 Etterretningsfaglig hovedpraksis 5, 6 10 ET401 Bacheloroppgave i etterretning 5, 6 15 VM101 Introduksjon til vitenskapsteori og metodologi 1 5 Fordypningsretning Arabisk Fordypningsretning Arabisk har følgende obligatoriske fordypningsemner Emnekode Emnebeskrivelse Semester SP AR101 Grunnemne moderne standard arabisk 1, 2 25 AR102 Grunnemne egyptisk arabisk 1, 2 15 AR201 Påbygningsemne i arabisk 3, 4, 5 40 KO102 Islamsk tro, praksis og historisk utvikling 3, 4 10 KO108 Moderne midtøstenhistorie 2, 3, 4 10 KO401 Særemne arabisk 4, 5 10 Fordypningsretning Russisk Fordypningsretning Russisk har følgende obligatoriske fordypningsemner Emnekode Emnebeskrivelse Semester SP RU101 Grunnemne russisk grammatikk 1, 2 10 RU102 Grunnemne russisk muntlig 1, 2 15 RU103 Grunnemne russisk skriftlig 1, 2 15 RU201 Praktisk russisk med militær vinkling - russisk leseforståelse 3, 4, 5 10 RU202 Praktisk russisk med militær vinkling - russisk lytteforståelse 3, 4, 5 10 RU203 Praktisk russisk med militær vinkling - praktisk muntlig russisk 3, 4, 5 10 RU204 Praktisk russisk med militær vinkling - russisk skriftlig oversettelse 3, 4, 5 10 KO101 Russisk historie 1 10 KO106 Russisk litteratur 3 10 KO107 Russisk politikk, kultur og samfunn 4 10 Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

10 Emneoversikten er organisert alfabetisk etter emnekode. Pensum er beskrevet i vedlegg A. Topic title: Introduction to Intelligence Antall studiepoeng: 5SP Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning Innledning Hensikten med emnet er å gi studentene et felles begrepsapparat innenfor etterretning og en felles etterretningsmetodikk. I emnet inngår innføring i etterretningsledelse, innhenting, andre nasjoners militære organisasjon, materiell og kapasitet, behandling og fordeling av etterretninger, samt etablere forståelse for etterretningens rolle i en beslutningsprosess. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse har bred kunnskap om etterretningssyklusen som metode og verktøy. Herunder begrepsapparat, prosessflyt og roller kjenner aktuelle innhentingselementer, sensorer og prinsipper for ledelse av disse har seg bred kunnskap om teorier, prinsipper og metoder for analyse av informasjon i et scenario med begrenset kompleksitet er orientert om teorier, prinsipper og metoder for analyse og produksjon av etterretninger i komplekse scenarier med stort informasjonstilfang kjenner prinsipper for fordeling av analytiske produkter kjenner prinsipper, verktøy og metoder for militær materiellkjenning har kunnskap om andre nasjoners militære organisasjon og hovedmateriell, inkludert systemforståelse og kapasiteter kjenner aktuell forskning og utvikling innen fagområdet etterretning kjenner aktuelle kilder for oppdatering og videreutvikling av egen kunnskap, herunder tidsskrifter, databaser, forskningspublikasjoner mm kan, som analytiker, anvende tilegnede kunnskaper, for å prosessere informasjon frem til et ferdig etterretningsprodukt i et scenario med begrenset kompleksitet kan identifisere andre nasjoners militære hovedmateriell, kapasitet og organisatoriske tilhørighet og gi begrunnede anbefalinger basert på dette kan planlegge og gjennomføre grunnleggende undervisning i materiellkjenning ved egen avdeling har innsikt i lover, forskrifter og direktiver som regulerer utøvelse av etterretningsprofesjonen har innsikt i - og innledende forståelse for betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen har innsikt i etterretningsmedarbeiderens rolle og oppgaver i en militær stab Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

11 har innsikt i etterretningsfunksjonens plass i en militær beslutningsprosess kan, på et grunnleggende nivå, delta i diskusjoner om etterretningsfaglige tema Arbeidsformer Studentene gis normalt 8 timer styrt undervisning pr dag. Det forventes og er til dels planlagt med kveldsarbeid under deler av emnet. Arbeidsformene er forelesninger, selvstudier, gruppe- og individuelle arbeidsoppgaver samt øvelser. Veiledere er tilgjengelige under praktiske øvelser og gruppearbeid. I emnet inngår Distribuert kurs i grunnleggende etterretningstjeneste (ADL- GE), Grunnkurs etterretning (GK-E) og Materiellkjenningsinstruktørkurs» (MKIK). En to ukers forpraksisperiode der studenten inngår i en etablert etterretningsorganisasjon gjennomføres i andre semester. Arbeidskrav Emnet gjennomføres med 40 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 5 studieuker. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med gjennomføring av øvelser og forpraksis (On the Job Training). Total forventet studiebelastning i etterretningsfag 1. studieår er 250 timeverk. Vurdering og sensur Det gjennomføres delprøver etter gjennomført ADL-GE, GK-E og MKIK. Disse vurderes til bestått/ikke-bestått. Studenten må ha bestått disse delprøvene for å få endelig karakter i emnet. I forbindelse med forpraksis (OJT) evalueres studentenes oppnåelse av læringsutbytte av veileder. Studentenes læringsutbytte vurderes til bestått/ikke-bestått. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

12 Topic title: Second Level Topic in Intelligence; Intelligence Support tools, Techniques and Open Sources Antall studiepoeng: 5SP Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning Innledning Påbygningsemnet i etterretning bygger på ET101 og legger til rette for at studenten kan tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse om etterretningsteori, analyseteknikker og analysestøtteverktøy. Emnet introduserer bruk av åpne kilder i etterretningsproduksjonen, herunder styrker, svakheter, muligheter og begrensninger som tilligger denne etterretningsdisiplinen. Ved bestått emne har studenten tilegnet seg nødvendige etterretningsfaglige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre hovedpraksis. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Studenten har bred kunnskap om teorier, prinsipper og metoder for analyse og produksjon av etterretninger i komplekse scenarier med stort informasjonstilfang har bred kunnskap om relevante teorier, prinsipper, verktøy og metoder for prediksjon har bred kunnskap om åpne kilder som innhentingsdisiplin, herunder styrker, svakheter, muligheter og begrensninger har bred kunnskap om teorier, prinsipper og metoder for systematisering av informasjon har kunnskap om oppbygning, struktur, muligheter og begrensninger i relevante analysestøtteverktøy har kunnskap om prinsipper for fordeling av informasjon og etterretninger kan anvende tilegnede kunnskaper i utarbeidelse av etterretningsprodukter basert på flere ulike kildetyper behersker relevante analysestøtteverktøy slik som Maria, Analyst Notebook og ACH behersker relevante teknikker for analyse og prediksjon treffer begrunnede valg om bruk av metode, teknikk og verktøy for å støtte systematisering, analyse og prediksjon behersker metoder og teknikker for innhenting og bearbeiding av informasjon fra åpne kilder kan framstille og formidle informasjon og etterretninger både gjennom skriftlige produkter og muntlige presentasjoner Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

13 Generell kompetanse Studenten Arbeidsformer har innsikt i hvordan analyseteknikker og -verktøy støtter en strukturert bearbeiding av relevant informasjon til etterretningsprodukter har innsikt i - og forståelse for betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen har innsikt i etterretningsmedarbeiderens rolle og oppgaver i en militær stab kan formidle faglige råd basert på sentrale etterretningsfaglige teorier, prinsipper og metoder på en måte som er tilpasset situasjon og mottaker har forståelse for etterretningsfunksjonens plass i og bidrag til plan- og beslutningsprosesser kan bidra med faglig funderte synspunkter i etterretningsfaglige diskusjoner Studentene gis normalt 8 timer styrt undervisning pr dag. Kveldsarbeid må påregnes. Arbeidsformene er forelesninger, selvstudier, gruppe- og individuelle arbeidsoppgaver samt øvelser. Veiledere er tilgjengelig under praktiske øvelser og gruppearbeid. I emnet inngår Etterretningsverktøy og -teknikk kurs (V&T) og Grunnkurs OSINT» (GK-OSINT). En to ukers forpraksisperiode der studenten inngår i en etablert etterretningsorganisasjon gjennomføres i fjerde semester. Arbeidskrav Emnet gjennomføres med 40 timer styrt studentaktivitet pr studieuke i 6 studieuker. I tillegg forventes en stor grad av egeninnsats i forbindelse med gjennomføring av øvelser og forpraksis (On the Job Training). Total forventet studiebelastning i etterretningsfag 2. studieår er 300 timeverk. Vurdering og sensur Det gjennomføres delprøver etter gjennomført V&T og GK-OSINT. Disse vurderes til bestått/ikke-bestått. I forbindelse forpraksis (OJT) evalueres studentenes oppnåelse av læringsutbytte av veileder. Studentenes læringsutbytte vurderes til bestått/ikke-bestått. Beståtte delprøver og forpraksis er en forutsetning for å gå opp til eksamen i emnet. I 4. semester gjennomføres en kunnskaps- og ferdighetseksamen i to deler, til sammen 12 timer. Vurderingen gis som karakterer på en gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått og F for ikke bestått. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

14 Topic title: The Intelligence Professional Antall studiepoeng: 30SP Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning Innledning Emnet «Etterretningsprofesjonen/ET202» legger til rette for studentens utvikling som etterretningsbefal innen sentrale områder som profesjonsforståelse og -identitet, profesjonskultur, verdigrunnlag og dannelse. Studentens kvalifikasjoner som etterretningsbefal utvikles gjennom tilrettelagt refleksjon om egen rolle, funksjon og faglig utvikling. Emnet etablerer dermed grunnlaget for studentens modning som etterretningsbefal og knytter sammen studieprogrammets enkelte fagområder til den helhet studenten vil oppleve i sin profesjonsutøvelse. Emnet ET202 skal også bidra til å gjøre overgangen fra student til etterretningsbefal enklest mulig. Emnet omfatter følgende temaer: Forkunnskapskrav etterretning, etikk og samfunn etterretning som profesjon etterretning og konflikt Etterretning som funksjon i væpnet konflikt etterretningshistorie Eksamensrett til emnets avsluttende deleksamen (Hjemmeeksamen etterretningsprofesjonen) i 6. semester gis etter bestått Hovedpraksis (ET301). Målgruppe Emnet tilbys programstudenter ved FEH. Emnet er ikke tilgjengelig for emnestudenter. Emnets inndeling Tema: Etterretning, etikk og samfunn Varighet: 1. semester og utover i studiet: hva er etterretning? Kunst eller vitenskap? etterretningens etiske og juridiske fundament. Lovverk og kontrollmekanismer etterretning som funksjon i utenriks- og sikkerhetspolitikk myndighet og ansvar innen etterretning etterretning i Norge. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets militære organisasjon, Forsvarets operative hovedkvarter - Roller og ansvar Tema: Etterretning som profesjon Varighet: 1. semester og utover i studiet: etterretningsprofesjonsbyggingsmodellen integritet og profesjonsutøvelse spesialistlederen (Skikkethet som militær leder - SML) etterretningsdialogen. Etterretningssvikt, beslutningspsykologi (bias, fordommer, heuristikker), kritisk tenkning organisasjonsteori bruk og ivaretakelse av kilder Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

15 områdekunnskap som systematisk etterretningsverktøy presentasjonsteknikk og metode kommunikasjon av usikkerhet etterretningsfaglig engelsk Tema: Etterretning og konflikt Etterretning som funksjon i væpnet konflikt Varighet: 2. semester og utover i studiet: etterretningsfunksjoner i væpnet konflikt (etterretning i konfliktens forskjellige nivåer; taktisk, operasjonelt, strategisk og politisk) Tema: Etterretningshistorie Varighet: 1. og 3. semester: historisk utvikling av etterretning profesjonalisering og strukturering over tid fremvekst og utvikling av etikk og integritet historiske trekk omkring bruk av etterretning på forskjellige nivå; politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kan forklare etterretning som fenomen og funksjon kan forklare etterretningens sammenheng og rolle i samfunn, politikk og militærmakt kjenner grunnlaget og bakgrunnen for etterretningens etiske utfordringer har bred kunnskap om styringsprinsipper, lover, forskrifter og regler som påvirker etterretningsprofesjonen kjenner og kan forklare Forsvarets verdigrunnlag, herunder både bærende verdier og kjerneverdier kjenner til aktuell forskning og utvikling innen etterretningsdomenet har tilegnet seg kunnskap om etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, herunder tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan utøve et forsvarlig og reflektert spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag reflekterer over egen faglig utøvelse og kan selvstendig justere og videreutvikle denne med eller uten veiledning behersker muntlig og skriftlig etterretningsfaglig engelsk har innsikt i - og forståelse for betydningen av etikk, integritet og etterrettelighet i profesjonsutøvelsen, herunder profesjonens egenart har internalisert Forsvarets kjerneverdier (respekt-ansvar-mot) og legger Forsvarets verdigrunnlag til grunn for profesjonsutøvelsen kan diskutere og formidle etterretningsfaglig kunnskap til etterretningsmiljøer, Forsvarets militære organisasjon og det sivile samfunn, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis har innsikt i faglig nytenkning og innovasjonsprosesser og kan reflektere over hvordan disse kan påvirke profesjonsutøvelsen Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

16 Arbeidsformer Emnet strekker seg over hele studieløpet med forelesningsmessig hovedtyngde i 1. og 3. semester. Refleksjonsnotatet er den sentrale arbeidsformen i studentens kvalifikasjonsutvikling. Det forventes og er til dels planlagt med kveldsarbeid under deler av emnet. Arbeidsformene er forelesninger, selvstudier samt gruppe- og individuelle arbeidsoppgaver. Veiledere er tilgjengelig under gruppearbeid og i forbindelse med skriving av refleksjons- og fagnotater. Arbeidskrav I hvert av studiets fem første semestre skal studenten levere et refleksjonsnotat omkring egen utvikling som etterretningsbefal. I tillegg skal studenten levere to etterretningsfaglige papers, et etter avsluttet OJT i fjerde semester og et før påbegynt hovedpraksis. Disse sju papers inngår i studentens læringsmappe. De tre første refleksjonsnotatene og det individuelle etterretningspaperet har et omfang på mellom 1200 og 1500 ord. De resterende arbeidene skal være på mellom 1500 og 2000 ord. I de etterretningsfaglige papers vil studenten kunne velge mellom selvvalgt og oppgitt (styrt) problemstilling, samt om oppgaven skal leveres som individuelt eller gruppearbeid. Samtlige skriftlige arbeider vurderes til karakter bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav er: deltakelse på lederskapsseminar i minst to av tre skoleår deltakelse på minst tre føringsøvelser i hhv. 3., 4., 5., eller 6. semester bestått mestringsøvelse Etter føringsøvelsene evalueres studentenes læringsutbytteoppnåelse av veileder. Studentenes læringsutbytte vurderes til bestått/ikke-bestått. Eksamensrett til hjemmeeksamen etterretningsprofesjonen (6. semester) gis når følgende krav er oppfylt: tre av fem refleksjonsnotater med karakter bestått hovedpraksis (ET301) med karakter bestått ett av to etterretningsfaglige essay med karakter bestått to av tre føringsøvelser med karakter bestått Vurdering og sensur Generelt Emnet vurderes med bokstavkarakter etter følgende algoritme: 30% Karakter fra tjenesteuttalelse 40% Eksamenskarakter fra mappevurdering 30% Eksamenskarakter etterretningsprofesjonen Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

17 Tjenesteuttalelse Skikkethet som militær leder (SML) 1. Karakteren fra de forskjellige studieårene vektes som følger: 1. avd: 20%, 2. avd 30%, 3. avd 50%. Karakteren (A-F) skal spesifiseres presist i tjenesteuttalelsens kommentarfelt etter følgende retningslinjer: Mappeeksamen over norm: A eller B litt over norm: B eller C norm: C eller D litt under norm: D eller E under norm: F En av tre eksamenskomponenter er mappevurdering. Eksamensformen skiller seg fra andre eksamensformer ved at studentenes arbeid i løpet av studiet legges til grunn for en avsluttende vurdering. Det utarbeides to mapper; Læringsmappe og vurderingsmappe Læringsmappen Studentens læringsmappe består av: samtlige innleverte arbeider i emnet eventuelle vurderingsnotater fra veileder dokumentasjon på gjennomført øvrige arbeidskrav Læringsmappen skal foreligge komplett til en fastsatt frist. Det innebærer at alle arbeidskrav er utarbeidet og innlevert etter fastsatte kriterier. Hvis ett eller flere arbeidskrav ikke er oppfylt blir den ikke godkjent. Det innebærer at studenten ikke får levere vurderingsmappe (eksamen). Vurderingsmappen Alle arbeidskravene i læringsmappen vil utgjøre grunnlaget for utvelgelse til vurderingsmappen. Vurderingsmappen settes sammen av fire skriftlige arbeidskrav. Disse inngår i sluttvurdering og karakterfastsetting. To arbeider velges av FEH og to av studenten. Av de fire skal det være minst to refleksjonsnotater og minst et etterretningsfaglig arbeid. Innen gitt tidsfrist blir studenten orientert om hvilke to arbeidskrav FEH har valgt ut til vurderingsmappen. Deretter velger studenten to arbeidskrav. På bakgrunn av de fire utvalgte arbeidene utarbeider studenten ytterligere et, avsluttende, refleksjonsnotat på 1500 og 2000 ord. Her presenterer og vurderer studenten de fire utvalgte arbeidskravene. Studenten vurderer og reflekterer over det faglige innhold i arbeidskravene. Studenten bør blant annet gjøre dette med bakgrunn i tilbakemeldinger fra lærer, instruktør og/eller veileder samt erfaringer og tilbakemeldinger på de øvrige arbeidskravene. Det fastsettes mappekararakter etter bokstavskala (A-F) basert på en samlet vurdering av de fem arbeidene. I denne vurderingen skal de ulike arbeidene vektes slik: hvert av de fire utvalgte arbeidskravene teller 15 % det avsluttende refleksjonsnotatet teller 40% Hjemmeeksamen - etterretningsprofesjonen I 6. semester avholdes det hjemmeeksamen over 30 timer. I eksamensoppgaven inneholder tre alternative problemstillinger hvorav studenten skal velge en som grunnlag for et paper på mellom 1500 og 2000 ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. 1 SML-karakteren settes i egen prosess som del av Grunnleggende befalsutdanning (GBU) Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

18 Topic title: Internship Antall studiepoeng: 10 SP Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning Innledning Emnet hovedpraksis strekker seg over 5. og/eller 6. semester i studiet bachelor i etterretning ved FEH. Emnet bygger på og legger til rette for videreutvikling av de kvalifikasjoner studentene har tilegnet seg i studiets 1 4 semester. Emnet hovedpraksis tar sikte på å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne nå det beskrevne læringsutbytte gjennom en kombinasjon av selvstendig arbeid under veiledning, samt ytterligere teoretiske studier og refleksjon. I tillegg til varierte praksisopphold gjennom 5. og 6. semester gjennomfører studenten også to fagkurs som del av emnet: Videregående kurs I i etterretningstjeneste (VK-I) og Grunnkurs IMINT» (GK- IMINT). Begge disse inngår i FEHs etablerte fagkursportefølje og leveres av skolen. Hovedpraksis gjennomføres ved en etterretningsorganisasjon(er) i Norge eller innefor rammen av NATOsamarbeidet og reguleres av egen avtale som inngås mellom studenten, praksisavdeling og FEH. Denne avtalen og studentens individuelle utdanningsplan regulerer den praktiske gjennomføringen av emnet. Læringsutbytte Kunnskap skal ha kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagområdet etterretning skal ha innsikt i forhold som gjelder oversettelse mellom norsk og eget studieretningsspråk skal ha kunnskap om etterretningsfagets bidrag i plan- og beslutningsprosesser Ferdigheter Utfyllende ferdigheter beskrives i tillegg i studentens individuelle utdanningsplan som angitt i nedenstående punkt Arbeidskrav. kan anvende tilegnede kunnskaper til å treffe begrunnede valg om bruk av metode, teknikk og verktøy for å utarbeide etterretningsprodukter kan uttrykke seg flytende og reflektert om ulike tema, herunder militærfaglige kan gjøre rede for og drøfte sentrale teorier og prinsipper innen etterretningsfag, språkfag og generelle vitenskapsfag kan utøve et forsvarlig spesialistlederskap basert på Forsvarets verdigrunnlag og reflekterer over egen etterretningsfaglige profesjonsutøvelse samt kan justere og videreutvikle denne med veiledning Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

19 Generell kompetanse Arbeidsformer har innsikt i etterretningsprofesjonens egenart kan anvende sine tilegnede kunnskaper og ferdigheter for å treffe begrunnede valg i profesjonsutøvelsen kan finne, vurdere og anvende relevante kilder og informasjon i sin problemløsing reflekterer over egen faglig utøvelse kan bidra i etterretningsfaglige diskusjoner har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og legger Forsvarets verdigrunnlag til grunn for profesjonsutøvelsen Emnet gjennomføres i sin helhet som praksis ved en eller flere av Forsvarets avdelinger. Det inngås forpliktende avtale (Avtale om hovedpraksis) mellom student, praksisavdeling(er) og FEH som regulerer forhold knyttet til studentens hverdag, veiledning og kobling til studiets beskrevne læringsutbytte. Arbeidskrav I tiden frem til praksisperiodens start skal studenten, i samråd med praksisavdeling og veilederkoordinator revidere studentens utdanningsplan slik at de faktiske forhold ved praksisavdelingen gjenspeiles. Den reviderte utdanningsplanen skal også angi: læringsutbyttebeskrivelse (utfyllende ferdighetsdel) hvilke aktiviteter studenten skal gjennomføre i hovedpraksis for å nå studiets overordnede læringsutbytte som beskrevet i studieplanen hvorledes veiledning skal gjennomføres plan for tilbakemelding til studenten og plan for veilederkoordinators oppfølging Revidert utdanningsplan skal underskrives av student, praksisavdeling og veilederkoordinator og framsendes Sjef for Avdeling for profesjonsstudier for godkjenning. Vurdering og sensur Sammen med praksisavtalen danner revidert utdanningsplan grunnlag for vurdering av i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbytte. Studenten skal utarbeide et refleksjonsnotat på 2000 ord +/- 10 % som beskriver egen vurdering av læringsutbytteoppnåelse. Refleksjonsnotatet skal leveres ved avsluttet hovedpraksis. I tillegg til refleksjonsnotat skal det gjennomføres strukturerte utviklingssamtaler minimum 2 ganger i løpet av praksisperioden. Disse skal bidra til å sikre en felles forståelse av studentens læringsutbytte mellom student, praksisavdeling og FEH. Studentens refleksjonsnotat og utdanningsplan sammen med veileders observasjoner danner grunnlag for utviklingssamtalene. For å bestå emnet hovedpraksis må studenten ha levert og fått godkjent refleksjonsnotat. Vurdering av hovedpraksis gjøres basert på emnebeskrivelse, utdanningsplan og refleksjonsnotat. Hovedpraksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurdering av studentene gjøres av den enkeltes utpekte veileder (iht praksisavtale) i samråd med FEH Veilederkoordinator. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

20 Topic title: Bachelor s Thesis Antall studiepoeng: 15SP Emnet er obligatorisk for studenter ved bachelorstudiet i etterretning Innledning Emnet bacheloroppgave (15SP) utgjør sammen med Etterretningsfaglig hovedpraksis, Vitenskaplig skrivekurs og avslutning av emnet Etterretningsprofesjonen, tredje studieår i Bachelorstudiet i etterretning ved FEH. Bacheloroppgavens 15 studiepoeng fordeles med 5 studiepoeng til metodebruk og 10 studiepoeng til faglig innhold. I arbeidet med oppgaven skal studenten bygge på kunnskap, ferdigheter og kompetanse fra allerede gjennomførte emner i studiet og fordype seg i et tema studenten ser er vesentlig for sitt fremtidige arbeid som etterretningsbefal eller direkte relevant for den stilling studenten skal fylle i sin plikttjeneste. Tittel og oppgavetema skal søke å støtte den til enhver tid pågående FoU-aktiveten ved FEH. Tittel og litteraturvalg skal derfor godkjennes av veileder/faglærer i samråd med dekan. Mange studenter vil erfare at arbeidet med bacheloroppgaven innebærer repetisjon av tidligere gjennomførte emner og at nye sammenhenger og ny innsikt skapes når flere emner skal kombineres mot ett nytt tema. Gjennom denne tverrfaglige tilnærmingen vil bacheloroppgaven bidra til oppnåelse av studiets læringsutbytte. Ved bestått emne skal studenten ha tilegnet seg et nytt forhold til og dypere forståelse for etterretning spesielt og kunnskap generelt. I de tidligere emnene ved studiet har studenten vært forbruker av kunnskap; en målsetning med bacheloroppgaven er at studenten selv skal produsere relevant etterretningskunnskap Opptakskrav For å levere bacheloroppgave må studenten ha bestått eksamen i fjerde semester og ha påbegynt hovedpraksis iht. studieplan. Læringsutbytte Læringsutbyttet er beskrevet slik at studenten skal kunne velge tema fra hele studiet og innen en etterretningsfaglig ramme. Dette innebærer at tema velges innen språkfag, kultur/områdekunnskapsfag eller rene etterretningsfag, (innhentingsledelse, disiplinspesifikk innhenting, analyse eller metode). Kunnskap Ferdigheter Studenten kan demonstrere kjennskap til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet kan gjøre rede for sentrale etterretningsteoretiske problemstillinger kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapelige prinsipper kjenner til og kan gjøre rede for relevante teorier, bruk av verktøy og metoder. Empiri knyttet til valgt emne vil bli vektlagt kan gjøre rede for det valgte emnets plass og relasjon i forhold til andre etterretningsfaglige områder og disipliner kjenner til og kan gjøre rede for induktive problemstillinger kan gjøre rede for og drøfte sentrale teorier og empiri innen så vel etterretningsfag som generelle vitenskapsfag beskrive en etterretningsfaglig problemstilling som har faglig og praktisk interesse Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

21 Generell kompetanse Arbeidsformer kan benytte tilegnet fagkunnskap kan selv produsere relevant etterretningskunnskap kan, basert på tildelte oppgaver/oppdrag, selvstendig beskrive problemstillinger knyttet til etikk, integritet og etterrettelighet, drøfte disse samt beskrive og begrunne tiltak for å motvirke problemstillingene og konsekvensene dersom tiltak ikke treffes kan planlegge et arbeid med et etterretningsfaglig tema over lang tid Bacheloroppgaven påbegynnes i femte, og leveres i sjette semester. Studentens styring av egen tid samt evt. etablering og gjennomføring av gruppearbeid, vil være påvirkende for læringsutbyttet. Individuell veiledning knyttet både til etterretningspraksis og oppgaveskriving vil være fremtredende i studentens hverdag og læringsmiljø. Studentens evne til å benytte refleksjonsnotater, øvelser, selvstudier og det daglige praktiske etterretningsarbeidet vil være avgjørende for studentens læringsutbytte og dermed emnets resultat. Arbeidskrav Studenten skal følge veiledning som spesifisert i Utdanningsplanen. Vurdering og sensur Bacheloroppgave skal være på 7000 ord +/- 10%, og leveres i 6. semester. Bacheloroppgaven vurderes av to sensorer, med mulighet for å hente inn ytterligere sensorer ved behov. Eksamensspråk Det er mulig å levere oppgaven på norsk eller engelsk. Etter søknad kan oppgaven leveres på studentens fordypningsspråk. Vurderingsuttrykk Det gis bokstavkarakter A-F. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

22 Topic title: Basic Standard Arabic Antall studiepoeng: 25SP Emnet er obligatorisk for studenter med fordypningsretning arabisk Innledning Gjennom emnet skal studenten tilegne seg en grundig forståelse av standardarabisk grammatikk, samt utvikle sine språkferdigheter, primært de passive (lesing og lytting), men også noen grad av aktive ferdigheter. Studenten skal tilegne seg det nødvendige grunnlaget innen grammatikk og ordforråd for å kunne jobbe aktivt med skriftlige og muntlige originaltekster på språket i den etterfølgende påbyggingsdelen. Emnet omfatter lese- og lyttetekster med gloser, samt grammatiske tekster og øvelser. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har bred kunnskap om standardarabisk fonologi og grammatikk, samt bred realiakunnskap om språkområdets geografi og politiske forhold, og kjennskap til essensielle islamske tekster har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen arabisk språk og kultur og kunne oppdatere sin egen kunnskap om dette har oversikt over grunnleggende trekk ved arabisk språkhistorie og språksituasjonen i den arabiske verden kan forstå, diskutere og oversette til norsk enkle arabiske tekster, spesielt innen mediesjangeren kan oversette setninger og enkle, konstruerte tekster til adekvat skriftlig standardarabisk kan lytte til kortere lydklipp med standardarabisk tale og trekke ut vesentlig informasjon av dette kan uttrykke seg med enkle setninger på adekvat standardarabisk om kjente tema kan analysere ord og setninger på standardarabisk og gjenkjenne og diskutere morfologiske mønstre og grammatiske konstruksjoner kjenner til faglige uttrykk og grammatisk terminologi, samt er i stand til å bruke dette i språklig analyse Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august

23 Arbeidsformer Emnet bygger på følgende studieaktiviteter: individuelle forberedelser veiledning teoriundervisning, særlig i grammatikk øvelse på bruk av språklige strukturer (morfologi, syntaks) innlæring av dialoger innlæring av lesestykker samtale- og leseøvelser på arabisk oppgaveløsing i par og felles oversettelse norsk arabisk oversettelse arabisk norsk morfologisk og syntaktisk analyse skriftlige prøver og lytteprøver Realia integreres i all undervisning. Arbeidskrav Studiet krever betydelig egeninnsats og det forutsettes at studentene gjør forberedelser, lekser og oppgaver til de frister som angis av faglærer. Deltagelse på skriftlig ukeprøve er obligatorisk. Dette består i en prøve på en skoletime (45 minutter) som skal teste at studenten har tilegnet seg ukas grammatiske pensum samt ordforråd og eventuelle utenattekster. Det gis skriftlig tilbakemelding samt karakter på ukeprøvene, der 70 % er laveste beståtte karakter. Dersom en student stryker på tre etterfølgende ukeprøver, vil det normalt gis skriftlig advarsel om at studentens studieprogresjon ikke holder mål etter skolens standarder. Tre skriftlige advarsler fører normalt til at det fremmes krav om relegering til skoleråd. Karakterer på ukeprøver påvirker imidlertid ikke studentens emnekarakter. Vurdering og sensur Vurdering og sensur gjennomføres iht skolens eksamensinstruks med nedenstående presiseringer. Emnet avsluttes etter 30 studieuker med en individuell firedelt eksamen som tester alle språkferdigheter. De fire delkarakterene teller likt i fastsettelsen av karakter for emnet. Deleksamenene fordeler seg som følger: forståelse av skriftlig språk (skoleeksamen) o oversettelse av ukjent tekst fra arabisk til norsk (2 timer) skriftlige ferdigheter (skoleeksamen) o oversettelse av ukjent tekst fra norsk til arabisk (2 timer) forståelse av talt språk (skoleeksamen) o svare på spørsmål til ukjent 3 minutter lang lydfil (1 time) muntlige ferdigheter (skoleeksamen) o høytlesning av kjent tekst med påfølgende samtale rundt tekstens tema og grammatiske strukturer (ca. 15 minutter per student) Eksamen sensureres av en intern og en ekstern sensor som er ansatt ved en undervisnings- eller forskningsinstitusjon i Norden. Sensorene setter karakterene i fellesskap. Ved tvil skal ekstern sensors vurdering veie tyngst. Vurderingen gis som karakterer på en gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått og F for ikke bestått. Studieplan Bachelorstudium ved FEH 22. august