HEIMEVERNET. Langtidsplan Side 7. Sivilt-militært samarbeid Side 10. Øvelse Mørejarl Side 22 NR

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HEIMEVERNET. Langtidsplan Side 7. Sivilt-militært samarbeid Side 10. Øvelse Mørejarl Side 22 NR. 2 2012"

Transkript

1 NR HEIMEVERNET Langtidsplan Side 7 Sivilt-militært samarbeid Side 10 Øvelse Mørejarl Side 22

2 HV bladet Redaksjonen GIHV - Generalmajor Kristin Lund Objektsikring, økt trening og sivilt militært samarbeid Stortinget behandlet Langtidsplanen for Forsvaret 14. juni og staket ut vår kurs for de neste årene. Planen er grunnleggende positiv og innebærer fokus på objektsikring, økt trening og økt sivilt-militært samarbeid. Jeg har vært nødt til å prioritere knallhardt for å komme opp på dagens treningsnivå og har derfor nedprioritert kursvirksomheten til befal og spesialister, utsatt oppkledning av mannskaper og kun gjennomført minimal fornyelse av materiell. Nå skal vi trene områdestrukturen minimum hvert andre år og befalet skal inn til tjeneste hvert år. Innsatsstyrkene fortsetter å trene ca.15 dager for mannskaper og 20 dager for befal. Etter hvert som vi tildeles ekstra midler vil jeg kurse opp befal og spesialister, slik at vi har personell med riktig fagkompetanse. Dernest skal vi gjøre noen viktige materiellinvesteringer; herunder innføre HK-416 og patruljekjøretøy, for å nevne noen. Etter hvert skal vi også ta inn de tusener av soldater som står i kø for å tjenestegjøre i Heimevernet etter gjennomført førstegangstjeneste. Iverksettingsbrevet som ble sendt fra Forsvarsministeren til Forsvarssjefen før ferien gir nødvendig handlingsrom til å utvikle og drifte Heimevernet på en god måte. Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur skal avvikles. Taktisk ledelse av SHV-styrker skal ivaretas av de territorielle distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker. Dette er noe som skal forenkle kommandolinjene, styrke Heimevernets interne operative samhandlingsevne og operative fleksibilitet. Konseptet for SHV skal tilpasses HVs operative konsept. Hvordan dette skal gjøres blir utredet i løpet av høsten. Jeg vil her poengtere at flerbruksfartøyene fortsetter som Sjøheimevernets strukturbærende element siden Reine-klassen overføres til Sjøforsvaret. Det store engasjement som har kommet fra vår styrkestruktur har imponert meg. Mange har brukt dager og uker av sin fritid til å forklare hva vi står for og hvordan vi best kan utvikle oss. Jeg takker alle som har bidratt til å forme Heimevernets framtid og ser fram til videre planlegging og implementering av vår nye struktur! Vi har gjennomført mange gode treninger og øvelser denne våren. Øvelse Mørejarl var en av de største øvelsene der vi fikk trent på de grunnleggende ferdighetene, samtidig som vi fikk løftet fram betydningen av godt sivilt-militært samarbeid. Denne funksjonen skal vi ytterligere forsterke i kommende fireårsperiode. Når du mottar dette bladet, har forhåpentligvis sommeren tatt godt tak og du er i feriemodus. Stabene i Heimevernet samler krefter denne sommeren og tar i høst fatt på et spennende arbeid med å utforme detaljene om vår framtidige struktur. Jeg ønsker alle en riktig god sommer! Heimevernsbladet Postboks 800 Postmottak 2617 Lillehammer E-post: Tlf: ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Siv Iren Brænd Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Oberst Stig Myrvang Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bidragsytere KOMMUNIKASJONSSJEF HV-STABEN Nils Arne Skaret Infokonsulent hv-staben vest Tore Ellingsen PIO HV-staben syd Rune Haarstad PIO HV-staben nord Rolf Ytterstad Vernepliktig journalist Jonas Sundquist Vernepliktig journalist Ola Lysberg Vernepliktig journalist Tord Tungesvik Generalinspektør for Heimevernet 2

3 CR12 Soldater fra Osprey Varg Foto: Rolf Ytterstad Illustrasjonsbildet Sivilforsvaret Foto: Paal-André Schwital Morgan Knarvik Foto: Tord Tungesvik Ny langtidsplan for forsvarssektoren Foto: Forsvarets fotoarkiv s7 Langtidsplan: Iverksettingsbrevet inneholder Forsvarsministerens føringer til Forsvaret og ble overlevert 28.juni. s16 OMRÅDESTRUKTUREN består av soldater fordelt i viktige stillinger. Her presenteres noen. s26 BABAR JAVED er en av få muslimer i Heimevernet. På tross av dette, blir han respektert og forstått for sin bakgrunn blant de andre soldatene i innsatsstyrke Derby, HV-02. s32 EN NY UNDERSØKELSE viser at jentene i HVs innsatsstyrke trives, og at de opplever godt miljø og samhold. Innhold 2. Leder 4. En god lagspiller 6. Sjef i sandkassa 7. Langtidsplan 10. Alle gode krefter 12. Sivil- militært samarbeid i endring 13. Vil bli bidra mer 14. HVSKS 15. Objektsikring 16. Stillinger i områdestrukturen 20. Områdeøving 22. Øvelse Mørejarl 25. Regionsamling 26. Portrett: Babar Javed Ali 28. Øvelse Bjørgvin 31. NIH 32. Jentene trives 33. Bergningskurs 34. Matlaging i felt 35. «Brave Beduin» 36. Heimevernets Befalsskole 40. På kryss og tvers 42. Områdesjefen har ordet 43. Ordet er fritt 44. Generalsekretæren i Landsrådet 45. Soldatrepresentant i Landsrådet Fornøyd lotte 48. Bokprosjekter i HV 49. Gunnar Sønsteby 50. Minneord 51. Kryssord Forsiden I vakre omgivelser gjennomføre HV-08 grunnkurs i lederskap for 50 deltakere fra både innsatsstyrkene og forsterkningsstyrkene i HV-08, HV-09 og Sjøheimevernet. Her er tre av soldatene fotografert under kursets siste del, et objektsikringsoppdrag i Tananger, Rogaland. Foto: Tord Tungesvik Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Bladet ble sendt til trykk 4. juli Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Tips til HV-bladet sendes til: 3

4 SAMBAND. Bendik Ebbesvik Dahl fra HV-08 har etablert radiosamband. En god lagspiller LEKSJON. Elevene fikk erfaring som militære instruktører. Her holder Kristin Henna Hagen leksjon for sitt lag. Konstruktive tilbakemeldinger ble gitt fra laget og veilederen da leksjonen var ferdig. Grunnkurs lederskap er et av de første kursene elever deltar på når de tar befalsutdanning i Heimevernet. Hovedfokus er lederskap, pedagogikk og instruksjonslære. TEKST OG FOTO: Tord Tungesvik Lederskap må preges av nytenking, kreativitet og pågangsmot. En militær leder må kunne vurdere systematisk og ta raske beslutninger når det er nødvendig, sier kursansvarlig Rolf Meisner i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt mai gjennomførte han og HV-08 et grunnkurs i lederskap for 50 deltakere fra både innsatsstyrkene og forsterkningsstyrkene i HV-08, HV-09 og Sjøheimevernet. Første del av kurset gjennomførte elevene hjemme på egen PC. Det er en meget bra utdanningsmodell med moduler, utviklet av Forsvarets høgskole. Del to var en praktisk gjennomføring med sju dagers varighet, der siste fase av kurset var å løse et objektsikringsoppdrag. En leder i HV må ta avgjørelser som ikke alltid er like populære, men høyst nødvendige for at oppdraget blir løst på best mulig måte. - Intensjonsbasert lederskap gir ledere tillit til å løse oppdrag, dette løser voksne mennesker på en meget god måte, så lenge de forstår intensjonen. Likevel er lederskap en aktiv handling som krever at lederen stiller seg blant og ikke over sine undergitte, forteller Meisner. Å være leder i Heimevernet gir både en stor fordel, men også utfordringer. Heimevernets mannskaper er voksne mennesker med en stor mengde sivil og militær kompetanse. Dette kan være en meget god hjelp for lederen både i oppdragsløsning og i en utdanningssituasjon. På en annen side må voksne mannskaper behandles på en annen måte enn ferske rekrutter. Andragogikken, (voksenpedagogikken) basert på utdanning hvor man selv ser og utfører, er lurt å bruke. Erfaringer fra denne utdanningsmetoden er at man gjerne husker over 90 % av innholdet i utdanningen. Lederen må også forstå viktigheten av å være en god lagspiller, sier Meisner. En leder må skape gode samarbeidsforhold i avdelingen, preget av gjensidig tillit og disiplin. Lederen må motivere og ta vare på sine kvinner og menn. Lederen må være seg selv, være ærlig og respektere og være lojal mot egne og mot overordnede. Å oppmuntre og rose er like viktig og ofte viktigere enn å påtale feil og mangler, forteller han. VKP. Soldatene har tatt hånd om truende markører. OVERFALL. Markørene hadde en veldig realistisk opptreden og oppførsel overfor kurstroppen. Vaktpostene fikk forskjellige scenarier de måtte løse, med regler for opptreden ved vakttjeneste (soldatkort) som vaktposten måtte forholde seg til iht. straffeloven 48 (Lov om nødverge). VAKT. Jan Christian Strandene fra HV-08 og Truls Kultorp fra HV-09 står vakt i Tananger hvor objektsikringsoppdraget foregår. 4 5

5 LANGTIDSPLANEN LEDERSKAP: Heimevernet har gitt Carl Oscar Alsos god kunnskap og erfaring om lederskap som han drar nytte av i sin sivile jobb. Sersjant i HV -sjef i sandkassa Sersjant Carl Oscar Alsos er en av de som bringer sine sivile lederegenskaper inn i Heimevernet og Heimevernet gir kunnskap og erfaring tilbake. TEKST og FOTO: Jonas Sundquist Forsvarets Langtidsplan Forsvarsdepartementet skriver Iverksettingsbrevet (IVB) med basis i Stortingets Langtidsproposisjon. IVB inneholder Forsvarsministerens føringer til Forsvaret og ble overlevert 28.juni. Både Forsvaret og samfunnet trenger gode ledere. Heimevernet, som baserer seg på bruk av sivile ferdigheter i militære settinger, drar god nytte av de mange soldatene med sivile lederstillinger. Sersjant Carl Oscar Alsos (34) er en av disse. Til daglig er han pedagogisk leder med utvidet ansvar ved Hval Gård barnehage. I Heimevernet er han nestkommanderende for tropp 1 Drammen, i HV-03. Å jobbe som leder er utfordrende, både i militær og sivil setting, forteller Alsos. Til daglig jobber jeg som sjef for åtte personer, og det skaper utfordringer knyttet til blant annet vaktlister og vikarbruk. Jeg tror mange lederstillinger kan være turbulente. Selv enkle hendelser som sykdom eller uventede møter kan føre til problemer i det planlagte arbeidet. Overgangen fra barnehagelivet til Forsvaret kan ved første øyekast virke kontrastfylt, men Alsos understreker at lederskap er det samme uansett hvor man er. Alt handler om å vise folk hvordan de skal gjøre jobben sin. Allikevel er det forskjeller. Den største er at man i Heimevernet jobber med voksne mennesker. Kjønnsfordelingen er også annerledes i barnehagen; akkurat motsatt av i Forsvaret. Det jobbes for å få omtrent 20 prosent menn i yrket; i dag er det bortimot 9. Heimevernet har gitt Alsos god kunnskap om lederskap. Dette er først og fremst grunnet kurs han har deltatt på det siste året. Gjennom troppssjefskurs i HV, blant annet troppssjef II-kurs, som jeg har vært med på, lærer vi hvordan man skal opptre i en sjefsposisjon. Mye av denne lærdommen tar jeg med hjem igjen. I tillegg får man kjennskap til stridsteknikker, og gjennom kurset får vi utvikle oss selv til selvstendig å lede en tropp. Å jobbe med forskjellige typer mennesker i forskjellige aldersgrupper krever også et bevisst forhold til hvordan man opptrer som leder. Her er Alsos veldig tydelig på hvilke roller han velger å tre inn i. Å ha en lederstilling innebærer at man må tre inn i ulike roller, og da er det som oftest snakk om en autoritær leder eller en inkluderende leder. Alsos understreker at han sivilt prøver å være en inkluderende leder, ettersom dette passer jobben hans best. Situasjonen er dog noe annerledes i Heimevernet. På øvelser kan man møte folk som ikke har vært inne til tjeneste på opptil fem år, og da er man ofte nødt til å være autoritær for å få folk til å gjøre det man gir dem beskjed om. Men etter hvert kan dette slakkes opp, og man begynner å inkludere mer. Om en tid håper sersjanten at han får tildelt sin egen tropp. Det vil gi mulighet for å utvide seg som leder, noe som også vil gagne hans jobb som pedagogisk leder i det sivile liv. Iverksettingsbrevet om Heimevernet FOH har et landsdekkende territorielt ansvar der Heimevernsdistriktene ivaretar hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter samt nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av sjef FOH. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at HV-avdelinger med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV skal prioritere oppdragsløsning innenfor vakthold og sikring. Dette krever evne til samvirke med sivile myndigheter og øvrige samfunnsaktører. I langtidsperioden skal HVs innsatsstyrke innrettes slik at disse bedre samsvarer med rekrutteringsgrunnlaget i befolkningen. Områdestrukturen skal økes og SHVs konsept skal endres både ifm. avvikling av Reine-klassen fartøyer og avvikling av SHVs kommandostruktur. Justering av HVs struktur og innretting skal gjennomføres gradvis slik at den gode utviklingen innenfor trening og øving kan videreføres, samt at tilførsel av nytt materiell kan øke den operative evnen i HV. Oppdrag med krav og prioriteter HV skal være mobiliseringsbasert med spesiell vekt på å kunne reagere hurtig, med godt trente og utrustede styrker. HV-distriktene skal vektlegge lokal samfunnskontakt innenfor det moderniserte totalforsvarskonseptet og videreutvikle de territorielle ansvarsfunksjoner som tilligger HV. HVs rolle i et bredt samfunnsperspektiv skal tydeliggjøres. HVs utdanning og trening skal styrkes og struktur og operative konsepter skal tydeliggjøre heimevernområdenes sentrale rolle i løsning av oppdrag. HVs struktur skal videreføres med elleve heimevernsdistrikter og en tilpasset områdestruktur, totalt personell fordelt med inntil i innsatsstyrken og inntil i områdestrukturen. «Heimevernet skal opprettholde sin størrelse og distriktsstruktur, og videreutvikle sine styrker gjennom økt trening.» Distriktsstabene skal videreføres med to hovedoppgaver: (1) Styrkeproduksjon samt oppsetning av avdelinger på vegne av GIHV, og (2) inngå i nasjonal kommandostruktur for ledelse av HVs styrker samt ivareta HV-distriktenes territorielle ansvar 6 7

6 LANGTIDSPLANEN på vegne av sjef FOH. Dette innebærer fortsatt ansvar for planlegging og ledelse av militær innsats i fred, krise, og krig, samt planlegging, koordinering og gjennomføring av sivilt-militært samarbeid. HVs innsatsstyrker skal videreføres som en mobil kapasitet, fortrinnsvis i eget HV-distrikt. Innsatsstyrken skal videreføres som HVs høyest prioriterte avdelinger og skal kunne gjennomføre vakthold og objektsikring, nedkjempe mindre, fiendtlige styrker samt forsterke områdestrukturen i deres oppdragsløsning. Områdestrukturen skal ha dedikert planverk for sine oppdrag og hurtig kunne løse disse. Områdestrukturen videreutvikles med utgangspunkt i tilgjengelig befolkningsgrunnlag og prioriterte oppdrag som vakthold og sikring. Innenfor disse føringer og gitte ressursrammer skal FSJ sørge for at de ulike HV-enheter er tilpasset sine konkrete oppdrag, herunder ved innføring av et system med troppeprøver. Luftheimevernet (LHV) inngår i områdestrukturen skal videreføres som en del av baseforsvaret til noen av luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også benyttes innenfor samme oppgavespekter som landheimevernet. SHV skal videreutvikles og inngå i områdestrukturen og ivareta oppdrag innenfor overvåkning, sikring og kontroll. SHV-kommandoens operative ledelsesfunksjon skal nedlegges og overføres til maksimalt fire distriktsstaber som styrkes med stabsfunksjoner for dette. Styrkestrukturen skal bestå av innsatsstyrker og områdestruktur, oppsatt med flerbruksbåter, rekvirerte fartøy og mindre båter innrettet mot objektsikring. Innsatsstyrkene skal om nødvendig samordnes med land-innsatsstyrkene. Personell og kompetanse HVs skole- og kompetansesenter skal videreføres på Dombås. SHVkommandoens funksjoner som utdannings- og kompetansesenter (UKS) skal videreføres gjennom SHVs utdanning og kompetansesenter (SHVUKS). Kursproduksjon skal tilpasses endringene i HVs oppdragsspekter. HV skal få overført personell fra Hærens vernepliktsmasse slik at disse kan inngå direkte i HVs avdelinger, tidligere enn gjeldende for Dette vil øke kompetansen i områdestrukturen og føre til en bedre utnyttelse av de vernepliktige. Materiell HV skal tilføres materiellsatser, personlig bekledning og utrustning innen utgangen av Det legges til grunn en begrenset anskaffelse av transportkapasitet for å øke mobiliteten og evnen til hurtig framrykning i HVs avdelinger. Sanitetsressursene i HV planlegges styrket med bl.a. tilføring av ambulanser til prioriterte avdelinger. HVs anskaffelse av håndvåpen til deler av områdestrukturen skal ferdigstilles i løpet av perioden og SHV skal styrkes med Kystmeldepostmateriell (KYP-materiell). Øvrig materiellutvikling i HV må sørge for at HV kan samvirke med relevante militære og sivile samarbeidspartnere. Øving/ trening/ fredsoperativ aktivitet Distriktstabene skal øves årlig i ledelse av egne styrker, i samhandling med FOH og samvirke med sivile samarbeidspartnere og nødetater. HV skal gradvis øke treningsnivået i områdestrukturen slik at det i gjennomføringsåret 2016 oppnås et treningsnivå tilsvarende minst fem dager trening hvert annet år for mannskaper, og seks dager årlig trening for befal. Samlet skal trening av områdestrukturen økes fra 50 %, som for 2012, til et nivå hvor minst 62 % av områdestrukturen trener årlig i gjennomføringsåret Treningsnivået for innsatsstyrkene skal videreføres på nivå, noe som tilsvarer årlig trening av minst 90 % av styrkene. Flerårig budsjett Den økonomiske rammen for HV tar utgangspunkt i 2012-budsjettet på 1 109,3 mill kroner. Som følge av avviklingen av Reine-klassen i HV, reduseres den økonomiske rammen med 65 mill kroner. Dette innebærer en varig netto styrking av HVs driftsramme på 7 mill kroner ut over øvrige styrkinger. Samtidig planlegges det en gradvis økonomisk styrking av HV i perioden , som primært skal anvendes til å heve trenings- og utdanningsnivået i områdestrukturen. Styrkingen forutsetter frigjøring av midler på kapittel 1792 (Internasjonale operasjoner). Kilde: IVB Styrking av SHV Med utstedelsen av Forsvarsdepartementets iverksettelsesbrev (IVB), ble det satt et foreløpig punktum. Seks måneder med usikkerhet er kommet til ende. TEKST: Jens Christian Mikkelsen Nå har de politiske myndigheter bestemt hvordan Forsvaret skal se ut de kommende årene, hvor Heimevernet på ny ble vist tillit og verdsettelse fra de folkevalgte. Neste fase vil være å sette disse føringene ut i livet. Selv om det kan være forhold noen ønsket endret, har HV fått en tydeligere rolle, oppgaver og struktur. For SHVs del, presiserer IVB at SHV skal ivareta oppdrag innenfor overvåkning, sikring og kontroll samt at styrkestrukturen skal bestå av innsatsstyrker og områdestruktur, oppsatt med flerbruksbåter, rekvirerte fartøy og mindre båter innrettet mot objektsikring. Videre vil endringen av kommandostrukturen i Sjøheimevernet medføre at SHVkommandoen endres til et utdannings- og kompetansesenter (UKS) og at den taktiske ledelse og styring av SHV i fremtiden blir ivaretatt av fire territorielle distriktsstaber. Disse fire distriktsstabene vil bli styrket med maritim kompetanse for ivaretagelse av dette ansvaret. GIHVs anbefaling om faste tilsatte i SHV I-styrkene har også blitt tatt til følge og skal iverksettes på samme måte som i Landheimevernet. Disse føringer er godt i tråd med SHVs innsats- og områdesjefenes anbefaling. Fra et mørkt utgangspunkt som undertegnede redegjorde for i forrige HV-blad, har denne langvarige prosessen kommet i havn med gode resultater. Over hele landet har aktive og engasjerte HV-soldater arbeidet med å informere, redegjøre og forklare hensikten med et Heimevern, på sjø og på land. Noen vil påstå at forsvarsledelsen ikke var tydelige nok i sin argumentasjon om oppgaver og struktur i Heimevernet, et naturlig utgangspunkt for enhver organisasjonsutvikling. Det var i stedet de folkevalgte som forsto viktigheten av Heimevernet og oppgavene som skal utføres, og således spesifiserte det så grundig i sin innstilling til Stortinget og nå i IVB. Det er først når oppgavene klart er satt, at konsepter kan utarbeides. Således vil samhandling mellom land- og sjøstyrker i tiden fremover bli et fokusområde, for at man sammen kan finne nye gode konseptuelle løsninger. De folkevalgtes føringer innebærer en styrking av SHV og derigjennom en økt sivil- og militær beredskap langs kysten. GIHV har i den anledning anmodet SHVs innsats- og områdesjefer om innspill til fremtidens Sjøheimevern, et arbeid som er påbegynt. Fremtidens Sjøheimevern vil således bidra til et styrket Heimevern i «Forsvaret for vår tid». 8 9

7 SIVILT-MILITÆRT Alle gode krefter Heimevernet utøver i praksis mye av det territorielle ansvaret i Norge. En viktig del av dette ansvaret er å trene og samarbeide med sivile beredskapsetater og politiet, slik at vi sammen sørger for samfunnssikkerheten. TEKST: Rune Haarstad Bakgrunn Heimevernet fikk delegert det lokale territorielle ansvaret i Norge i 2003, etter at regimentsstrukturen ble nedlagt. HV fikk oppgaven fordi det er landsdekkende med sine erfarne og kompetente distriktsstaber. Distriktssjefene i HV er territorielt ansvarlig i sine distrikter på vegne av sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Lokalt territorielt ansvar: Daglig ansvar for lokal planlegging og ledelse av operasjoner i fred, krise og krig innen eget kommandodistrikt. Daglig ansvar for lokalt samarbeid, samvirke og nettverksbygging med sivile partnere og lokale myndigheter som politidistrikter, fylkesmenn, utvalgte kommuner, relevante etater og næringsliv av særlig samfunnsviktig karakter. Ulike oppdrag felles fokus Politiet skal bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden i landet, mens Forsvaret er statens primære maktapparat for suverenitetshevdelse og vern mot ytre trusler. Politiet og Forsvaret skal likevel kunne støtte hverandres oppdrag, noe som krever samarbeid og samtrening. HVs distriktssjefer planlegger, leder og utfører operasjoner i eget ansvarsområde, og etablerer i tillegg nettverk med sivile myndigheter, som politi, Sivilforsvaret, fylkesmenn, kommuner, helseetaten med flere. I tillegg har områdesjefene utstrakt kontakt med sivile myndigheter på lokalt nivå, som lensmenn, ordførere og kommunale beredskapsnemnder. Tett kontakt på flere nivå Ved Heimevernets distrikter er det sivile samarbeidet tredelt. Områdesjefene har den lokale/kommunale kontakten. Over dette nivået er det distriktsstaben, som samarbeider med fylkesmennenes beredskapsavdelinger og politidistriktenes plan- og beredskapsenheter. På toppen finner vi distriktssjefen, som har fylkesberedskapsråd med sjefer for andre sivile beredskapsetater som Sivilforsvaret samt fylkesmenn og politimestere. Sivile objekter Heimevernet har samarbeid med sivile objekteiere der hvor det er krav om at det skal foreligge ferdige beredskapsplaner i fredstid for utpekt infrastruktur. Det finnes også en rekke såkalte «en til en»-hv-områder som har som hovedoppgave å beskytte utvalgte og sentrale objekter over hele landet. Distriktssjefen Områdesjefen Distriktsstaben Politidistriktets beredskapsavdeling Politimesteren Fylkesmannen Lensmann Ordfører 10 11

8 SIVILT-MILITÆRT Sivilt-militært samarbeid i endring Spørsmålet er om 22. juli-terroren i fremtiden vil bli et viktigere referansepunkt i diskusjonen om siviltmilitært arbeid enn tidligere erfaringer, skriver Kjell Inge Bjerga Dagens sivil-militære samarbeid har sitt utspring i totalforsvarstanken, men mye har endret seg siden Totalforsvarets storhetstid under den kalde krigen. Før skulle samfunnets sivile ressurser mobiliseres til støtte for de væpnede styrker hvis krigen kom. I dag gjelder det moderniserte totalforsvarskonseptet med gjensidig støtte og samarbeid mellom det militære forsvar og det sivile samfunn i fred, krise og ved en eventuell væpnet konflikt. Men kanskje vil norsk tenkning om sivilt-militært samarbeid i fremtiden formes minst like mye av erfaringene fra 22. juli 2011 som av tidligere tiders varme og kalde kriger? Totalforsvaret var et ektefødt barn av den totale krigen. De europeiske krigene fra Napoleons tid og fremover hadde totale målsettinger og totale virkemidler med ditto totale virkninger på land og folk. For Norge var det særlig erfaringene fra annen verdenskrig som tilsa at nasjonens samlede ressurser, sivile som militære, måtte tas i bruk hvis en ny krig kom. Under eksiltiden i London utredet den norske regjeringen hvordan «Norges totale forsvar» skulle se ut etter krigen. «Den totale krig krever at alle deler av folket organiseres for krigens formål», ble det sagt våren To år senere presenterte forsvarssjef Wilhelm Hansteen en plan for gjenreisning av det norske forsvaret. Hos ham var «folkeforsvaret» den bærende tanke: Gjennom «heimevern» med lokal forankring over hele landet skulle det sikres et sivilt-militært samarbeid der alle ressurser ville mobiliseres til støtte for landets væpnede styrker i krig. Totalforsvarsideen ble videreutviklet av forsvarsminister Jens Chr. Hauge i «Plan for en første reising av Norges forsvar», som kom i 1946, og av forsvarskommisjonen som under Trygve Brattelis ledelse kom med sine forslag høsten Motsetningen mellom øst og vest var økende. NATO var etablert. Plakaten på veggen kom. Det var bred enighet på tvers av politiske skillelinjer om at alle skulle bidra i det sivil-militære folkeforsvar. Den 15. desember 1950 vedtok Stortinget «Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold» («krigsloven» eller «beredskapsloven»). Loven gav og gir regjering og militære myndigheter svært vide fullmakter til å disponere samfunnets sivile ressurser i tilfelle krig. Etter den kalde krigen mistet Totalforsvaret relevans. Krig i Norge eller «væpnet konflikt» som i dag er det folkerettslig foretrukne begrep syntes fjernt for stadig flere. Sannsynligheten for at «krigsloven» bærebjelken i totalforsvarskonseptet skulle komme til anvendelse, ble etter hvert ansett som forsvinnende liten. Men i en liten befolkning som den norske var tanken om sivilt-militært samarbeid dypt rotfestet. Gradvis trådte det moderniserte totalforsvarskonseptet frem, og er i dag gjeldende: Så lenge «krigsloven» ikke er aktuell, er militær bistand aktuelt når de sivile myndigheter som har primæransvar ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere situasjonen. Forsvaret skal da etter anmodning fra sivile myndigheter (i de fleste tilfeller vil dette være politiet) støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser. Forsvaret skal videre bidra til å beskytte samfunnet mot «alvorlige anslag», inkludert terror. Det sier seg selv at Heimevernet i mange tilfeller vil være den mest gripbare ressursen. Dette gjelder særlig for raskt etter en hendelse å etablere kontroll gjennom vakt og sikring slik HV-02 gjorde i Oslo sentrum timer etter terrorangrepet 22. juli i fjor. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at mye av diskusjonen om det moderniserte totalforsvarskonseptet har dreid seg om en vanskelig grenseoppgang mellom forsvar og politi. Det kan åpenbart være problematisk å gi militære styrker en rolle på egen jord i fredstid. Samtidig kan det være risikabelt å heve terskelen for militær bistand. Etter en lang og vanskelig prosess fikk vi den såkalte «Bistandsinstruksen» i 2003, som i detalj regulerer ansvars- og myndighetsfordelingen mellom de to etater i situasjoner der Forsvaret yter støtte til politiet. Diskusjonene fortsatte likevel. En illustrasjon på det er den raskt utdaterte publikasjonen «Støtte og samarbeid». Forsvarsdepartementet utga denne grundige gjennomgangen av sentrale ordninger i det moderne totalforsvaret i I dag sier departementet at den er utdatert og under revisjon. Spørsmålet er om ikke nettopp 22. juliterroren i fremtiden vil bli et viktigere referansepunkt i diskusjonen om sivilt-militært arbeid enn tidligere erfaringer. I så fall må kanskje også flere dokumenter og praksiser revideres. I regjeringens langtidsplan for Forsvaret, som Stortinget behandlet 14. juni 2012, er det klare tegn til ønsker om oppmykning og økt fleksibilitet i samhandlingen mellom forsvar og politi. Dette er også tydelig i Justis- og beredskapsdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet, som dagen etter, 15. juni, ble godkjent i statsråd. Det legges særlig vekt på at den situasjonen landet står overfor må være bestemmende for hvordan det sivil-militære samarbeidet skal arte seg: «Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov» heter det i langtidsplanen. Dette står i en viss kontrast til tidligere, hvor det kanskje ble lagt mer vekt på både fra Forsvarets og politiets side at et detaljert instruksverk skulle være det bestemmende. Det er likevel litt tidlig å si noe sikkert om oppmykning og økt fleksibilitet blir en varig trend i de sivilmilitære relasjonene her til lands. SkribentEN Kjell Inge Bjerga, forsker ved Institutt for forsvarsstudier/forsvarets høgskole. Bjerga er fagansvarlig for det nye studietilbudet «Nasjonal beredskap og krisehåndtering», som Forsvarets høgskole sammen med Politihøgskolen gjennomfører høsten Samfunnsnyttig De har voktet Kongen, støttet i redningsaksjoner og støttet brannvesenet. Mandalen HV-område har med stort hell drevet oppgaveløsning sammen med både politi og brannmannskaper. TEKST og FOTO: Nils Bernt Rinde Områdesjef Terje Thomassen har vært en del av Heimevernet i 39 år, 25 av dem som sjef for Mandalen, Norges sydligste heimevernsområde. Det omfatter kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal og Marnardal. Gjennom disse kommunene har den lokale HV-sjefen forholdt seg til to lensmannskontorer og én politistasjon. I tillegg kommer Brannvesenet Sør, som forvalter alle kommunene. Vår erfaring er meget god i møte med både politi- og brannetat, sier Thomassen. I forbindelse med årlig trening har Mandalen heimevernsområde uten forvarsel blitt trukket inn i skarp oppdragsløsning. For noen år siden øvde vi med hele områdestrukturen. Blant momentene var overvåking og kontroll. Da benyttet vi industriområdet i Lindesnes som øvingsarena. På natten ble våre observasjonsposter oppmerksom på uvanlig aktivitet i tilknytning til ett av industrilokalene. Det viste seg fort at dette var innbruddstyver på ferde. De ble raskt ringet inn, og politiet fikk en enkel oppgave med å pågripe de ubedte gjestene, smiler Thomassen. Dagen etter vanket det blomster til HVmannskapene som takk for innsatsen fra byggeier. Vi har inntrykk av at Heimevernet står sterkt i vår region, og er en anerkjent samarbeidspartner for nødetatene, sier Thomassen. Under en annen årlig trening brøt det ut brann i omsorgssenteret i Lindesnes. En stor aksjon ble iverksatt for å redde ut beboerne fra den brennende og røykfylte avdelingen. Selv under dramatiske forhold støttet heimevernssoldatene brannvesenets søk gjennom rommene uten å nøle. Nye Boa innsatsstøvel fra Meindl En ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling! VOKTER MANDAL: Gjennom årene er det blitt løst mange oppdrag i samarbeid med både politi og brannvesen. Men Heimevernet ble brukt mer før enn nå, sier Terje Thomassen, med Norges sydligste by, Mandal, i bakgrunnen. Heimevernsmannskapene fikk mye ros for innsatsen fra både brannvesen og politi. I tillegg har vi støttet i flere leteaksjoner. Heimevernssoldatene lokalkunnskap er unik og kan være avgjørende for å lykkes i en aksjon, sier Thomassen. Selv om samarbeidet er meget godt, er hans oppfatning at Heimevernets støtte ble benyttet mer før enn nå. Jeg er usikker på hvorfor det er blitt mindre, spesielt fordi politiet lokalt setter stor pris på muligheten til å løse oppdrag sammen med oss. Jeg hilser et tettere samarbeid med politi og andre nødetater velkommen. For soldatene fremstår slik oppdragsløsning som meget relevant og samfunnsnyttig, sier Thomassen. Han viser til at oppdragsløsning sammen med politiet skjedde oftere før. Blant annet utgjorde HV-soldater fra Mandal sikringsstyrken da Kong Harald avduket minnesmerket Pax på Lindesnes fyr. Vi var også tungt inne da hele det europeiske kongehus med kongeparet i front gjestet landsdelen i forbindelse med åpningen av Spangereidkanalen, forteller områdesjef i Mandalen, kaptein Terje Thomassen. Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamid GoreTex vannfast membran som puster Contragrip såle med utmerket grep og demping Ekstremt lav vekt; ca 520gr/par Utstyrt med ringer for lisseføring for sikker bruk til klatring, fastroping og fallskjermhopping equipnorshop.no 12 13

9 Talentfulle instruktører Instruktørene ved Heimevernets skole og kompetansesenter er kompetente og dedikerte til jobbene sine på vegne av hele Heimevernet, forteller skolesjef Magne Steiner Malmo. Objektsikring -hva er taktikken? En av Heimevernets viktigste oppgaver er objektsikring, altså å hindre anslag som sabotasje og lignende, på et objekts vitale deler. TEKST: Jonas Sundquist og Stein Sanner Innenfor objektsikring er det tre prinsipper som gjelder: Sterkest mulig sikring Tidligst mulig deteksjon Hurtigst mulig reaksjon Vegar Brenden har utpekt seg som en særdeles god skarpskytter, og han har blitt kurset i flere nasjoner. For at Heimevernet best mulig skal kunne gjennomføre en god objektsikring, anvendes de tre prinsippene på tre forskjellige type tropper: objektsikringstropp, overvåknings- og kontrolltropp (OK-tropp) og utrykningstropp. Sterkest mulig sikring Det er objektsikringstroppene som sørger for den direkte beskyttelsen av et objekt. Dette går ut på å hindre uvedkommende tilgang til objektet, både gjennom aktive og passive tiltak. Den konkrete sikringen av objektet skal prioriteres som første ledd i objektsikringen. Tidligst mulig deteksjon Her er det OK-troppen som trer i kraft. Hensikten er å oppdage uønskede forhold så tidlig at man klarer å avklare det før en kritisk situasjon skulle finne sted. OK-soldatene vil dermed operere langs veier som leder inn til selve objektet, samt bemanne observasjonsposter rundt objektet, for å holde et større oversiktsbilde. utrykningstroppen som blir aktivisert. Det optimale er at OK-soldatene spotter situasjoner, og deretter varsler utrykningssoldatene. Disse vil så rykke ut for å prøve å avverge situasjonen. Da kan bekjemping eller pågripelse være aktuelt. Jobber sammen Normalt vil man sikre et objekt med de ulike troppetypene i ulikt antall, alt avhengig av hva oppdraget krever og hvilke styrker som er tilgjengelig. En aktuell sammensetning kan eksempelvis være tre objektsikringstropper, to OK-tropper og én utrykningstropp. Hurtigst mulig reaksjon Om en situasjon først skulle oppstå, er det Objektsikringstropp har satt opp vakthold rundt objektet Overvåkning og kontroll av vei Skolesjef, oberstløytnant Magne Steinar Malmo. Vegar Brendens rolle i Forsvaret strekker seg forbi hans stilling på HVSKS. Instruktøren underviser nemlig soldater i hele Forsvaret. TEKST OG FOTO: Jonas Sundquist Det er ingen tvil om at instruktørene er sentrale i å få hverdagen til å gå som den skal ved Heimevernets skole og kompetansesenter (HVSKS). Skolesjefen, oberstløytnant Magne Steiner Malmo, er meget fornøyd med jobben de gjør. - Offiserene er motiverte og hardtarbeidende, og de har alle solid kompetanse som grunnlag, både ledelsesmessig og faglig sett, forteller han. HVSKS har spisskompetanse innenfor objektsikring, jegertjeneste, trening i maktanvendelse, sniper-utdanning og vintertjeneste, for å nevne noen områder. Skolen har også lange tradisjoner innenfor skarpskytterfaget, som i løpet av de siste årene har blitt anført av blant andre Vegard Brenden (38). I dag kurser han ikke bare soldater i Heimevernet, men fungerer som instruktør for hele Forsvaret. Brenden begynte hos HVSKS i 2005, og hans 14 primær jobb er å virke som utdanning og utviklingsoffiser. Allikevel jobber han mye med skarpskyttertjeneste. gene, blant annet til Garnisonen i Porsanger (GP), hvor jeg ble sendt som hovedinstruktør for skarpskytterne. - Skytingen tar bortimot halvparten av tiden min, understreken Brenden. Videre utdyper han at resten av tiden går med til prosjektarbeid, både for HV, og resten av Forsvaret. Brenden hadde denne stillingen i to år, og søkte seg til HVSKS i 2005, hvor han begynte å jobbe midlertidig. - I utgangspunktet er jeg utdannet teknisk befal, med bilteknisk utdannelse, fortsetter skarpskytteren. - Dette jobbet jeg med i fem år, før jeg begynte i jegerbataljonen i 2001, som både mekaniker og kjøretøyansvarlig. Jeg kommer fra en jaktfamilie, så skyting er noe jeg alltid har drevet med, både før og i Forsvaret. - I 2004 fikk jeg tilbud om å reise til USA på sniper-utdanning, og omtrent samtidig ble skyte og vinterskolen for infanteriet nedlagt. Dermed ble ansvaret for å utdanne skarpskyttere fordelt ut i de andre avdelin- - Nå driver jeg for det meste med skarpskytteropplæring med forskjellige våpen, som skarpskytterrifle og 12,7, men også kursing i vintertjeneste, troppssjefskurs, lagførerkurs og lignende. Utrykningstroppen er i beredskap og klar til og rykke ut der det trengs Overvåkning og kontroll med observasjons post Overvåkning og kontroll av vei - Det fascinerende er at det alltid er mer å lære, og alltid noe mer å lære bort. Det mange glemmer, er at det å skyte krever like mye mentale ferdigheter som praktiske, og denne kan alltid forbedres. Trikset er få bort alle forstyrrende tanker mens man ligger på skytebanen, og heller fokusere på den oppgaven man gjennomfører. Hærems illustrasjoner 15

10 ORP BLT EN AJ Mangfoldet i HV-områdene Kommandostruktur: Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Distrikt Kommando (Kun for innsatsstyrken) Område Tropp Lag Heimevernets områdestruktur består av soldater fordelt på 235 heimevernsområder. Hver soldat har fått tildelt en viktig stilling for at HVområdet skal fungere optimalt. På de fire neste sidene blir noen av stillingene i områdestrukturen presentert. OMRÅDESJEF LIAISON Navn: Ernst Bendiksen Grad: Kaptein Område: Tanafjord Stilling: Områdesjef Navn: Tore Kjellmann Grad: Løytnant Område: Sannan Stilling: Liaisonoffiser GREN SJT FEN LT KAPT Kort fortalt går jobben min som områdesjef ut på å lede og føre kommando over HVområdet. Jeg ser helt klart at vi er blitt mye OB BRIG GMAJ GLT GEN bedre som område i løpet av det siste året. Det er viktig å huske på at jeg ikke er alene om dette. Jeg har en oppegående stab som jeg er helt avhengig av og som støtter meg under oppdragsløsning og når det skal tas beslutninger. vere folk til å gå lagførerkurs. Dette er en av de største utfordringene. Å rekruttere lagførere er en prosess som må gå kontinuerlig, ellers stopper det opp. Lagførerne er de viktigste jeg har i området, så jeg har brukt mye tid og energi på å moti- MAJ KORP GREN SJT SANITET Navn: Henning Lotterud Grad: Løytnant Område: Østre Romerike Stilling: Personelloffiser Navn: Ola Guldseth Grad: Fenrik Område: Lånke/Nea Stilling: Sanitetsbefal GREN SJT FEN LT Som personelloffiser begynner arbeidsoppgavene litt før øvelsen. Staben vet som regel litt i forveien når øvelsen blir, og de første oppgavene kommer rundt innkallingen. OBLT OB BRIG GMAJ GLT Den største jobben er allikevel å motta og behandle fritakssøknadene. Mange har også gode grunner ferie, konfirmasjon, bryllup MEN KAPT og jobber de ikke kan forlate. Det blir mer trøbbel når folk som ikke har fått fritak, nekter å møte opp. Vi møter gjerne til øvelsen et par dager før, GEN og prøver å være så godt forberedt på innrykket som mulig. Deretter sorterer vi folk og fordeler dem i ledige stillinger, alt etter hvor- dan oppmøtet har vært. Og så kommer lønn, og her må vi informere om hvilke rettigheter soldatene har. Vi oppdaterer også adresselister, telefonnumre og den slags. Og omsider hjelper vi soldater som ønsker videre befalsutdanning ut på kurs. FEN LT Stillingen som liaisonoffiser går ut på å støtte områdesjefen på operasjonssiden, presentere forskjellige løsninger og følge OBLT OB BRIG GMAJ GLT operasjoner. Jeg jobber mye med å finne den beste op- PERSONELL KORP KORP GREN SJT FEN Et sanitetsbefal skal koordinere sanitetstjenesten, som går ut på å pleie skadde soldater i området, samt å hjelpe til med utdannelsen under trening. MAJ OBLT av soldatene OB BRIG GMAJ Jeg opplever at soldatene setter pris på fagfeltet mitt, og at de føler dette er nyttig ETTERRETNING OG SIKKERHET KOMMANDOPLASS Navn: Tomas Pindard Grad: Fenrik Område: Lørenskog/Rælingen Stilling: Etterretningsoffiser Navn: Inge Rognmo Grad: Menig Område: Målselv/Balsfjord Stilling: Kommandoplassoldat MEN KORP GREN SJT FEN Min stilling går ut på å skaffe kartverk og bidra inn i sjefens ordre, med innspill som lendevurdering og å følge med på territoriet rundt våre egne («fi») MAJ OBLT OB og fiendens BRIG GMAJ bevegelser. For å ivareta sikkerheten til soldatene ønsker vi naturligvis å holde dem 16 MEN LT KAPT på sikre steder, for eksempel for å unngå skredfare eller å lede soldatene bort fra stup. Vi prøver å bruke terrenget til vår fordel i stridgen mot «fi». GLT Det er også en viktig oppgave å holde kontroll på fiendens mest sannsynlige handle- MEN måte, og deres farligste handlemåte. Vi kan da stille forberedt hvis noen av alternativene skulle bli utfallet. Denne vurderingen tar jeg ut ifra informasjon jeg får fra egne styrker. Som kommandoplassoldat sitter man i områdets kommandoplass («ko») og skal blant flere ting oppdatere situasjonskartet, føre stridsjournal, svare på samband, MAJ sende ut meldinger og ellers assistere vakthavende offiser med det han eller hun KAPT erative løsningen med de ressursene vi har og som områdesjefen er enig i, og i den prosessen kan det bli noen diskusjoner. GEN En liaisonoffiser fungerer også som et bindeledd mellom militære og sivile or- LT KAPT kunnskap også ute i det sivile. Før var det mye livreddende førstehjelp, nå har vi mer fokus på sanitet i kampsituasjoner. I tillegg defineres sanitetsfeltet litt i GLT GEN retning av HMS (helse miljø og sikkerhet). Det å være en samtalepartner og en sosial KORP ganisasjoner under oppdragsløsning, men denne øvelsen vi er på nå har ingen sivile deltakere. Jeg ser fram mot å utfylle den rollen ved framtidige øvelser. GREN SJT FEN LT måtte ha behov for hjelp til. I «ko» må vi ha mange tanker i hodet samtidig, og jo flere enheter man har under seg, jo mer er det å holde kontroll på.brig OBLT OB GMAJ GLT Man bør helst kunne prate, lytte, tenke støttespiller for medsoldatene i HV-området, er viktig. For meg personlig er treningene med Heimevernet nyttig som oppdatering på akuttmedisin, da mine pasienter stort sett venter pent og rolig i venterommet. KAPT og skrive samtidig. Det er mye en påtroppende vakt må sette seg inn i, og det tar fort den første halvtimen av vakta bare å få alt inn i hodet: hvor de enkelte lagene GEN befinner seg, hvilket oppdrag de har, og så videre. 17

11 MATERIELL GEVÆR Navn: Svein Jota Grad: Menig Område: Sør-Østerdalen Stilling: Materiellassistent Navn: Ole Petter Sætre Grad: Menig Område: Sør-Østerdalen Stilling: Geværsoldat MEN En materiellassistent forsyner soldatene med utstyr, både rundt i området og ute i felt, enten det er mat, effekter, ammunisjon eller annet utstyr. Det går også med MAJ en del tid til henting av kaffe. Vi tar også imot GREN SJT FEN LT utstyr som kommer inn, men det er ikke så mye. Over materiellassistenten jobber det en materielloffiser, som fordeler oppgaver til oss. OB OBLT BRIG GMAJ GLT På øvelse opplever jeg at materiellassisten- KAPT tene blir godt tatt imot av soldatene. Dette har vel noe å gjøre med at når vi dukker opp, er det som regel mat eller kaffe på vei. GEN MEN For en geværsoldat er det stort fokus på objektsikring og kontroll/overvåkning. Dette er den primære jobben vi har når vi er på øvelse. For å trenes opp i dette,maj har vi som regel både teoretisk og praktisk tren- TROPPSSJEF OPPKLARING Navn: Kjell Arne Hubred Grad: Fenrik Område: Sør-Østerdalen Stilling: Troppssjef Navn: Ole Johnny Skarseth Grad: Menig Område: Porsgrunn Stilling: Speider i oppklaring MEN KORP GREN SJT FEN Min stilling går ut på å serve HV-troppen jeg har under meg, slik at de har det de trenger av utstyr, og at de vet hva de skal gjøre. Målet vi skal være MAJ OBLT er at OB BRIG i stand GMAJtil å LT KAPT MEN løse oppdrag. Under meg er det en stab med en nestkommanderende, og i vårt område er det også fire geværtropper. Det mestgen utfordrende er å unngå at troppen GLT har «dødtid», og sørge for at alle har noe å gjøre. Og når «HV-gubben» drar fornøyd hjem fra øvelse, vet vi at vi er på rett spor. En oppklaringssoldat går først og fremst patruljer for å oppdage aktivitet i området. Vi får indikasjoner på om det er fiendtlig aktivitet, og deretter skal vi ut og prøve MAJ å oppklare hva det er som foregår. Videre KORP GREN SJT FEN KORP KAPT GREN SJT FEN Navn: Stein Helge Lie Grad: Menig Område: Porsgrunn Stilling: Spotter for mør SJT En lagførers oppgave er å lede et lag i en tropp. Dette betyr å sørge for at laget fungerer optimalt, og at vi sammen utfører den jobben vimajhar fåttoblt i oppdragobå utføre.brig Under meg er det ett geværlag og en nestlagfører, men her kan man ha mange forskjellige ty- FEN LT KAPT per lag: patruljelag, oppklaringslag, skarpskytterlag, kanonlag og så videre. Mange anser også lagførere for å være en av de viktigste jobbene, ettersom Forsvaret generelt GMAJ GLT GEN ikke kunne fungert i strid uten dem. Den største utfordringen i HV generelt er vel at MEN man blir fort rusten, ettersom det er lenge mellom hver gang vi trenes, og da blir det vanskelig å motivere soldatene ut i tjeneste. Allikevel tar man med seg mye sivil kompetanse og kunnskap, som er nyttig for å gjennomføre oppdraget man skal utføre. Som mørsoldat er det mye fokus på skytetrening og kunnskap om våpenet. I tillegg trener vi på målangivelse, avstandsbedømmelse og å finne riktig skytestillinger,maj som vi øver på å gå frem til. SAMBAND KANON Navn: Elin Andersen Grad: Sersjant Område: Målselv/Balsfjord Stilling: Sambandsbefal Navn: Stian Krogh Grad: Sersjant Område: Sør-Østerdalen Stilling: Lagfører ved kanonlag MEN KORP GREN SJT Stillingen min går ut på å planlegge at sambandet er i orden under øvelser og operasjoner. Dette gjør jeg sammen med min troppssjef. Jeg er ellers OB med på BRIG å planmaj OBLT legge øvelser, hva slags type øvelser vi skal FEN LT KAPT ha, behov for sambandsutstyr under øvelsen, og sørger for at det er klart når personellet vårt rykker inn. Ellers så forbereder jeg leksjoner og instruerer en del. I tillegg GMAJ GLT GEN er det en del forberedelser før personellet MEN kommer på plass. Vi kontrollerer også at alt av utstyr fungerer. Som radioer, antenner, linjer og stasjoner, og at alt er på plass. Vi sørger selvfølgelig også for at sambandet er i orden på kommandoplassen vår. KORP GREN SJT En kanonsoldat driver mye med stillingsbesettelser, altså finne gode stillinger. Men det er også mye trening på å skyte med sprengog røykgranater. en MAJ OBLT OB Det er BRIG stilling som krever at man er mye ute i felt, LT melder vi fra til KO. Den største utfordringen er å oppdage og registrere hva det er som skjer. I bebygde områder OB kan det også vanskeligglt OBLT BRIG være GMAJ å vite hva som er fiendtlig aktivitet. En Navn: Jørgen S. Andersen Grad: Sersjant Område: Halden Stilling: Lagfører geværtropp GREN KAPT havner i situasjoner man sjelden ser i det sivile liv, og det er problemer man ikke er vant til å løse. Det er ting man er litt for sjelden borti, så det tar tid å sette seg inn i GEN det igjen. MATERIELLØDELEGGELSESRIFLE KORP LT ing. Det er spesielt den praktiske biten som er lærerik, mener de fleste av oss. Vi setter opp rollespill og caser vi må løse, for å lettere kunne jobben vår. GLT OBLT OB gjennomføre BRIG GMAJ Den største utfordringen er at man ofte LAGFØRER MEN 18 KORP KORP GREN SJT FEN LT Skarpskyttere arbeider i par. Skarpskytteren ligger med våpenet i forgrunnen, spotteren ligger like bak og har et større oversiktsbilde, ogbrig tar ut avstand og dirigoblt OB GMAJ GLT erer selve skytteren inn mot målet. FEN LT oppklaringssoldat må altså prøve å skille mellom hva som er sivilister, og hva som ikke er det. GEN KAPT En spotters rolle er å ta ut mål og bedømme avstander, samt andre forhold som vær og vind. Dermed får selve skarpskytteren stilt inn våpenet sitt riktig, slik at GEN han faktisk treffer målet. KAPT og at man har eller kan tilegne seg mye kunnskap om våpnene man bruker. Dette er spesielt RFK Carl Gustav. Å være kanonsoldat GMAJ GLT GEN kan være krevende. Det er mye å huske på, blant annet i forhold til rekkevidde og våpenkunnskap. Men det er som regel greie og sammenkjørte gjenger som jobber sammen, med godt samhold i laget.

12 HV-17 begeistret HV-stab-oberst Det var en opprømt og begeistret oberst Stig Myrvang som reiste sørover fra HV-17 på GP, etter å ha overvært deler av en områdeøvelse. Tekst: Rolf Ytterstad FOTO: Tor Bøye Myrvang er til daglig sjef for Heimevernsstabens driftsavdeling. I uke 21 var han på GP i forbindelse med et seminar for alle virksomhetskontrollerne i HV. Seminaret gikk av stabelen samtidig som Indre Finnmark HVområde hadde sine soldater inne til trening. Det var flere enkeltstående ting som gjorde inntrykk på meg fra det jeg så av øvelsen, men det var helheten i det jeg overvar som kanskje gjorde mest inntrykk, skryter obersten. Det er flere år siden området var inne til trening. Første dagen etter innrykk, på områdets første oppstilling, var det ingenting å utsette på antrekk eller utrustning. Likt kledd fra topp til tå, med lik og ny utrustning, så området ut som det de skal se ut som: En veldisiplinert militær avdeling. Å se så mange soldater og befal «fit for fight» på første oppstilling varmer et offis- En effektiv trening som også ble preget av gode skyteresultater. ershjerte. Det sier mye positivt om både ledelsen i avdelingen og soldatene, samt FLO som har levert utstyret, sier Myrvang. Dagen etter bar det ut på skytebanen. Med unntak av en tropp som var inne til tjeneste i fjor, har ikke dette området vært inne til trening og øving siden Det skulle en ikke trodd når vi så skyteferdighetene til soldater og befal. Under stripeskytingen, det mange kjenner som Tabell 14, var det mange treff og god lagledelse. Det som allikevel imponerte meg mest, var da de gjennomførte en form for feltskyting der lagføreren var i fokus, forteller Myrvang. På vei ut av dvalen Mange mener at Heimevernets områdestruktur har vært delvis i dvale de siste fire fem årene. Hvis det stemmer, så er oppvåkningen i gang. Tekst: Stig Arve Høivik og Rolf K. Ytterstad. Foto: Stig Arve Høivik De respektive lagførerne måtte frem og rekognosere et mål, før de gav sin ordre til laget, fordelte målet mellom lagsmedlemmene og gjennomførte en stillingsbesettelse. Laget hadde deretter tre minutter på seg til å nedkjempe målet med ild. Gjett om det var høy treffprosent! Tallene har jeg ikke, men det var nok treff til at jeg ble imponert, skryter Myrvang, som også roser planleggingen, organiseringen og veiledningen fra HV-17, som ligger til grunn for en vel gjennomført områdeøvelse. Den viktige områdesoldaten Innsatsstyrken er viktig. Men som i sjakk er det bonden, eller for HV: områdesoldaten, som er avgjørende for løsning av oppdrag, sier stabssjef i Heimevernsstaben, Ketil Olsen. Tekst: Ola Lysberg Denne våren har mange HV-områder vært inne til trening. Områdesoldaten er en forutsetning for lokal synlighet, og tilstedeværelsen i nærmiljøet skaper trygghet. Det er på områdenivå at HV-soldaten smelter sammen den sivile og militære kompetansen som gjør dette systemet til noe Fem år siden sist Området er et overvåkning/kontroll-område, og etter oppsetning og innledende leksjoner gikk de over til en øvelse hvor troppene ble testet innenfor forskjellige fagfelt. Arrestasjonsteknikk var for mange et nytt fagfelt, men ble gjennomført med stor innlevelse. helt unikt. Den unike kombinasjonen av sivil og militær kompetanse, sammen med motivasjon om å bidra i samfunnssikkerhetsmessig sammenheng, gjør at HV verner, vokter og virker, konstaterer flaggkommandør Olsen. I perioden juni øvde Hamarøy HV-område på Drevjamoen. Tekst og foto: Svein Richard Rogne Pris til Heimevernet Siden det var fem år siden forrige trening, var det mange ferdigheter som var rustne, men mannskapenes klare tilbakemelding var at de satte pris på en øvelse med høyere intensitet, lengre dager og trening i maktanvendelse, så dette lover godt for motivasjonen for de kommende treningene med området. Nestkommanderende i Sannan HV-område Løytnant Per Gunnar Moe underviser i maktanvendelse ved vaktpost. Fire år siden sist TEKST og FOTO: Ola Lysberg HV-soldater fra Sannan HV-område ved Steinkjer samlet seg på Giskås skyte- og øvingsfelt for første øvelse på fire år. Områdesjef kaptein Tomm Sandmoe er fornøyd med øvingsfeltet. Her er det bra infrastruktur som gjør treningenenklere. Dette er et anlegg for framtiden i HV, sier Sandmoe. At treningsmengden øker i Heimevernet, er HV-distrikt 14 sitt område et bevis på. Sist de trente var i I uke 19 møttes de igjen, til stor gjensynsglede for mange av de fremmøtte. Omstillingene gjennom det siste knappe tiåret, og økonomi, har gjort det vanskelig å finne rom og muligheter for å trene alle. Men like fullt var det tydelig å se at årets trening for mange var etterlengtet. Når ventetiden blir fem år, går det utover motivasjonen. Derfor var det svært mange som søkte fritak fra øvelsen, sier områdesjef Ola Morten Moe. Når det er sagt, er det faktisk utrolig å se hvor godt motiverte de som faktisk har møtt er. Trening i maktanvendelse på filmskytebane, innskyting av personlig våpen og leksjoner i militære grunnleggende disipliner gjør at mannskapene fort kommer inn i den militære sjargongen igjen. Det er gledelig å se at vi nå får mer midler til økt trening av områdene i Heimevernet, sier nestkommanderende i HV-distriktet Magne Larsen. Lagfører Andre Storvik deltok på sin siste HV-øvelse. Han er glad for at HV får øve mer, men hans bekymring er rekrutteringen. Det er færre og færre ungdommer som gjennomfører førstegangstjenesten. Selv om HV har tatt ned styrketallet, tror jeg det blir en utfordring å ha nok mannskaper å velge i, kommenterer han. Innertier og to sjuere på innskyting! Det er godkjent, sier en strålende fornøyd Bård Pedersen fra HV14202, for anledningen med feltlua i skytestilling. Volda og Ørsta Heimevernsområde v/områdesjef Oddbjørn Åm og Søryane Heimevernsområde v/områdesjef Tor Sindre Steinsvik mottok prisen på vegne av HV-11. Tussaprisen ble delt ut sammen med Tussa talentpris som gikk til håndballtalentet Marlene Aambak og RG-talentet Malene Breivik Nesse. For sin innsats under ekstremværet «Dagmar» i romjula 2011 ble Heimevernet satt pris på av det lokale kraftselskapet Tussa. TEKST: Rune Haarstad Tussaprisen deles ut til organisasjoner som utmerker seg på en positiv måte. I 2012 går prisen til Volda og Ørsta Heimevernsområde og Sørøyane Heimevernsområde. Heimevernet mobiliserer, vaktar, overvakar og kontrollerer viktige objekt for det norske samfunn, og stiller opp når liv og helse står på spel, skriver kraftselskapet i sin begrunnelse for prisen. Heimvernet i området vårt gjorde ein kraftfull innsats under orkanen Dagmar sine herjingar i romjula På det meste var om lag 50 soldater i aktivitet i Tussa sitt nettområde. HV-11s innsats ble sett på som et viktig bidrag for å sikre samfunnsverdier og i den viktige jobben med å gi titusenvis av mennesker strømmen tilbake. Johannes og Lise Lyngsaunet Skrove. Tidlig krøkes TEKST og FOTO: Tomm Sandmoe «Den skal tidlig krøkes, den som god HVsoldat skal bli». Under Sannan HV-områdes trening i juni bidro ettårige Johannes som personellassistent en av dagene på øvelsen. Med mor Lise Lyngsaunet Skrove som personelloffiser i Sannan HV-område, og bestefar Luige som nylig pensjonert områdesjef i naboområdet er nok ikke dette alt vi har sett av Johannes i HV-sammenheng

13 ØVELSE MØREJARL Felles oppdragsløsning Heimevernets viktigste oppdrag er å beskytte mennesker og viktig infrastruktur, skriver distriktssjef Ove Staurset. HV-11s stabsområde under angrep fra Havlandske opprøre. Sjef HV-11 Oberstløytnant Ove Staurset, politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Områdesjef for Ormen Lange HV-område, Terje Mahle sammen med nestkommanderande i samtale med politibetjent Leif Brevik Viktig samarbeid Øvelse Mørejarl videreutviklet samarbeidet mellom politiet, sivile beredskapsetater, militære avdelinger og Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 (HV-11). TEKST OG FOTO: Heimevernet Øvelse Mørejarl gikk av stabelen april kvinner og menn deltok fra Forsvaret. Sjelden har et objekt vært bedre passet på enn det produksjonsanlegget for gass «Nyhavna» var under denne øvelsen. Heimevernet sørget for objektsikring og overvåking fra sjø- og landsiden, Heimevernet og politiet var tungt til stede på land og luftrommet ble dominert av luftmålsmissiler. Objektsikring med eget luftvern Under øvelsen bisto Luftvernartilleribataljonen (LVABN) fra Ørlandet HV-11 med sikring av vitale objekter. De stilte med 150 soldater og befal, hvor 80 var vernepliktige. HV-11 har vist seg fra sin beste side og øvelsen har gått smertefritt. Her er det intet byråkrati, kun gode løsninger, sier bataljonssjef oberstløytnant Petter Bjørgo. Vår primæroppgave er å sikre luftområdet rundt objekter, og vi er alltid på nasjonal høy luftmilitær beredskap. Om nødvendig vil HV kunne støtte oss med vakthold og sikring. Da er det bra at vi øver sammen og har et godt samarbeid, sier trenings- og øvingsoffiser i LVABN, kaptein Fredrik Martinsen. Under øvelsen var lagførerne Kristine Hammer og Morten Krogstad fra LVABN med og sikret gassanlegget «Nyhavna» i Aukra kommune. Heimevernet opptrer profesjonelt og har gjort et godt inntrykk på oss. De er også ekstremt samarbeidsvillige, og dette har gjort jobben vår mye enklere. Det virker som HV setter pris på å ha oss her, forteller de. Samarbeid med politiet Øvelsen fokuserte på sivilt-militært samarbeid. I forkant gjennomførte politiet kurs i begrenset politimyndighet for mannskapene i «Ormen Lange HV-område». Da øvelsen var i gang overtok de sikringen av gassanlegget fra politiet. Det er første gang vi trener sammen med politiet på dette. Vi har fått veldig mange avklaringer, og øvd på begrenset politimyndighet. Dette er utrolig viktig fordi det øker fleksibiliteten til å reagere, forklarer områdesjef Terje Mahle. Forholdet og kjennskapen til politistyrken ble også styrket. Det er viktig at politiet har tillit til oss, og at de vet at vi er en gripbar ressurs. Det er et stort ansvar for hver enkelt soldat, og det er viktig at vi utøver begrenset LVABN-sjef oberstløytnant Petter Bjørgo i Setnesmoen Leir som var sikret av HVsoldater under øvelsen. politimyndighet på korrekt måte, konstaterer områdesjefen. Stabsområdet Det var ikke bare HV-området «Ormen Lange» som var inne til trening under øvelsen. Også stabsområdet til HV-11 var på plass. Soldatene som sto vakt ved Setnesmoen måtte i tillegg til vanlige rutiner takle demonstrasjoner fra markører som spilte opprørte «havlendere». Vår hovedoppgave har vært å sikre leiren. Vi trener som regel med markører, både på troppsnivå og ved enkeltmannsdisipliner, så dette har ikke vært noe problem, sier Geir Arne Hjelvik fra stabsområdet. Han synes det har gått greit å være på øvelse, men han som mange andre områdesoldater liker ikke å få innkallingen i posten. Heimevernet er en anerkjent viktig og nødvendig institusjon for landet, så når jeg tenker på det mer helhetlig, er det bra å være en del av Heimevernet, avslutter han. Under øvelse Mørejarl var sivil-militært samarbeid for sikkerhet vektlagt. Øvelsen ga Forsvaret en arena for å binde sammen militær og sivil beredskap, samt forene land- og sjøheimevernet i felles oppdragsløsning på Nordvestlandet. Øvelsen bygde på en sikkerhetspolitisk trussel som utviklet seg til en krisesituasjon. Flere større hendelser krevde at beredskapsorganisasjonene satte inn ressurser. Fra den sivile siden av beredskapsetatene var det vektlagt hendelser som krevde evakuering av befolkning, slukking av større branner med interkommunale ressurser, og iverksetting av vegvesenets beredskapsplaner med omlegging av veitrasé og utbedring av fergekaier. Fra den militære siden ble objektsikring av kritisk infrastruktur vektlagt. De militære operasjonene ble gjennomført med HVs land- og sjøstyrker, samt bruk av Luftvernartilleribataljonen fra Luftforsvaret i oppdragsløsningen. Gjennomføring av operasjoner i kystsonen er spesielt krevende, og avdelingene tok mange skritt i riktig retning i felles oppdragsløsning. Luftforsvaret fikk erfaring i å jobbe sammen med Heimevernet som en del av sikringen av viktige oljeog gassinstallasjoner. Luftvernet fikk også testet seg da allierte fly fra Ørland deltok inn i operasjonsområdet som en lufttrussel. Politiet spilte en fremtredende rolle under øvelse Mørejarl. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal satte stab, og sendte inn en bistandsanmodning for å få hjelp fra Forsvaret til å sikre viktig infrastruktur. Deler av HV-11 gjennomførte håndhevelsesbistand i forbindelse med sikring av sivil infrastruktur. Et øvingsmål var også å trene opp HV-avdelingene i bruk av begrenset politimyndighet. Heimevernsdistriktet ivaretar i dag lokalt territorielt landansvar under Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer at HV-11 er gitt ansvaret for lokal planlegging og ledelse av operasjoner. En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere, lokale myndigheter og egne styrker. Et annet øvingsmål var mediehåndtering. For å løse dette var medielinjen på Høgskolen i Volda med. De etablerte to «En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere.» Oberstløytnant Ove Staurset avisredaksjoner som med sine journalister gjorde scenarioet enda mer realistisk. Deres deltagelse gjorde at studentene fikk en god innføring i hvordan politi og forsvar er ment å fungere under en krise, samt en generell innsikt i etatene. Øvelsen hadde også live media som fulgte avdelingene. Mørejarl 2012 ble en suksess på grunn av et etablert samarbeidsforhold mellom Forsvaret, politi, fylke, objekteier (Norske Shell), Sivilforsvaret, Høgskolen i Volda, tre kommuner, helsevesenet, vegvesenet og nødetatene. Fra Forsvaret deltok HV-11, 138 Luftving, Sjøheimevernskommandoen og avdelinger fra HV-12. Oberstløytnant Ove Staurset Sjef Møre og Fjordane HV-distrikt

14 ØVELSE MØREJARL På jakt etter fienden Kaia ved Hollingsholmen er «sprengt bort», ferja må ta en annen rute. Om bord er det to menn bevæpnet med lekepistoler. Orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth. Mer enn yr.no Alle kan snakke om været. Orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth behersker det. TEKST OG FOTO: Vegard Hatten Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg hvor stor innvirkning været kan ha på en militær operasjon. I alt fra helikopteroperasjoner til ferdsel på havet må man ta været i betraktning. Her kommer orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth inn. Til daglig er han ansatt i METOC på Haakonsvern. Avdelingen er en del av taktikksenteret ved KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, og navnet skjuler fagområdene meteorologi og oseanografi. Når Sjøheimvernskommandoen skal trene sin stab, en innsatsstyrke og to sjøheimevernsområder på årets store HV-øvelse for Nord-Vestlandet Mørejarl 2012 er det få ting som er så selvsagt som å hente inn doktoren for å få innsikt i værgudenes neste trekk. Når Roth legger frem sine prediksjoner for staben under øvelsen er det langt mer enn bare været det omhandler. Atmosfæren og havet påvirker alltid våre sensorer. Radarer, sonarer, infrarøde kameraer og langtrekkende sambandsmidler er alle viktige elementer i enhver maritim operasjon. Vi kan med høy grad av sikkerhet fortelle hvordan disse blir påvirket av slike ting som luftfuktighet, temperatur og forskjell i saltinnhold og temperaturfordeling i havet, sier Roth. I år fikk sambandsdelen av øvelsen en ekstra utfordring da en solstorm laget «rusk i røret» for kortbølgesenderne. Nå har vi beveget oss inn i en periode i en tolvårssyklus med økt solaktivitet. Solaktiviteten påvirker igjen ionosfærelaget, som ligger i grenseskillet mellom verdensrommet og jorden, og fungerer som et speil for radiobølger. Ved solstormer blir dette speilet til en svamp og absorberer radiobølger, i stedet for å reflektere dem. Dette fører til utfordringer for langtrekkende samband, sier Roth. Les mer på: hv.forsvaret.no Soldater fra bordingstroppen til Waxving har pågrepet markør og «havlending» Tore Kjærstad. TEKST OG FOTO: Siv Iren Brænd Øvelse Mørejarl er godt i gang, nå er det bordingstroppen til innsatsstyrke Waxving som skal få øvd seg. Nødmelding fra skipperen på ferjen «Austvoll» er sendt ut, det er bevæpna havlendinger om bord. I det fjerne nærmer to fartøy fra Sjøheimevernet seg i rask fart. De legger til. På få sekunder er seks bevæpna soldater om bord i ferja. De ser seg raskt rundt, og får kontrollert bildekket. Ingen havlendinger å se. En soldat blir igjen på dekk. Resten gjennomsøker ferja. Med høye rop og raske skritt går de gjennom fartøyet i løpet av få minutter. Det tar ikke lang tid før første havlending er pågrepet. Han blir visitert og stripset før han blir satt på bildekket. Siste havlending er en hard nøtt å knekke, sporløst forsvunnet. Bordingssoldatene gjennomsøker alle rom, kroker og kriker blir sjekket. Plutselig ser de han, bak en låst dør oppe på øverste dekk. Havlendingen «beiner» ned de tre trappene til kantina. Igjen er han som sunket i jorden. Bordingssoldatene jobber seg på ny gjennom de tre etasjene. Kantina står for tur. Her har de sett før. Hvor kan han være? Troppssjefens blikk sveiper over skaprekka over bordene. Kan det være plass til en mann der inne? Ti skapdører må åpnes. Første skap er proppfullt av redningsvester, andre skap er tomt. Helt til skap nummer sju. Samme prosedyre. Spenningen er til å ta og føle på. Døra åpnes. Under en haug med redningsvester skimtes det klær. Siste havlending blir dratt ut fra sitt hjemmested, kroppsvisitert og fraktet opp til bildekket. Oppdraget er løst. Militærpolitiet utførte trafikkregulering i Oslo sentrum. Givende innsats! Det er en veldig meningsfull tjeneste. Vi har et vidt spenn av oppgaver, forteller militærpoliti Anders Juel (37) fra HV-02. TEKST OG FOTO: Marie Brudevold Fredag 27. april. Rundt 30 MP-soldater fra innsatsstyrkene i HV- 01, 02, 03 og 05 er samlet på Heistadmoen for å øve sammen. De utfører sperretjeneste, vaktpost, pågripelser, arrestasjoner og blir etter hvert de første personene til åstedet for en fiktiv trafikkulykke. Deretter gjennomfører styrken eskortetjeneste og våpentransport, fra Heistadmoen til Lutvann. Så gikk turen til Oslo sentrum for å bistå i objektsikring, og drive med trafikkregulerende tiltak. Anders Juel er utplassert midt i veien ved Akershus festning, hvor han dirigerer biltrafikken utenfor objektet de sikrer. Tjenesten er veldig realistisk. Samtidig er oppgavene vi får nyttige også i det sivile liv, forteller han med blikket rettet mot trafikken foran seg. Juel jobber i vekterfirmaet NOKAS. Han ba selv om å bli overført til innsatsstyrken etter å ha tjenestegjort som MP i førstegangstjenesten. Han forteller om en spennende tjeneste og et sammensveiset miljø. Egil Jørgen Brekke jobber til daglig som politimann i Oslo, og er sjef for militærpolitiet i HV-02. Det er veldig enkelt å være sjef for disse. Det er en takknemlig jobb for jeg har gode, motiverte soldater, skryter han. I gjennomsnitt er styrkene ute på øvelse dager i året. Militærpolitiet som øver i Oslos gater søndag er fornøyde med ordningen. Det er godt å få et lite avbrekk fra hverdagen og gjøre noe annerledes noen døgn i året. Til tross for gode MP-ambassadører som legger ut om spennende oppgaver og høy trivsel, kan Brekke fortelle at de sliter med rekrutteringen. Soldatene må ha et ønske om å bli MP allerede når de skal inn i førstegangstjenesten, og de må gjennom et opptak. Innsatsstyrkene er helt avhengige av disse, avslutter han. Schæferen «Beyoncé in action». STÅ I RO! Mot all fornuft beveger bena seg fremover, et øyekast over skulderen bekrefter angsten ytterligere. Lynraske skritt høres rett bak. Så er det gjort. En 30 kilo tung schæfer sitter bitt fast i høyre arm. TEKST OG FOTO: Siv Iren Brænd Hundesamling i region 1 gikk av stabelen på Terningmoen i starten av mai. Skyddstrening var et viktig treningsmoment som undertegnende fikk føle på kroppen, heldigvis med beskyttelsesdrakt. For å bli hundefører i HV må du ha tålmodighet, pågangsmot og ønske om å kombinere tjeneste og hobby. Man må gjennom tester, og det tar ett til to år med utdanning og kursing før hund og hundefører blir godkjent. Det kreves mye trening for både hund og eier. Det som er spesielt med Heimevernets firbente soldater, er at de både er familiehunder og tjenestehunder. Du må ha kontroll, det er utrolig viktig. Når jeg tar på meg uniform er det tydelig at hunden skjønner hva vi skal, og at det nå blir «moro», sier Mehlum. I Heimevernet har hundetjenesten to hovedoppgaver: detektere utstyr og finne mennesker og forsterke vakthold under for eksempel objektsikringsoppdrag. Hund er en viktig ressurs i HV. Vi hadde blant annet hundeførere på plass da innsatsstyrke Derby holdt vakt i Oslo sentrum etter 22. juli i fjor, og vi har deltatt på redningsaksjoner, forteller Mehlum og Dahl

15 Forstått og respektert Det er ikke veldig mange muslimer i Heimevernet, Babar Javed Ali er en av få. Tekst og foto: Jonas Sundquist Det er en overskyet fredag formiddag i Oslo. Gatene er spekket med mennesker. Det samme er Tullins Cafe like ved Høgskolen i Oslo den nye delen, den ved trikkestoppet. Bak disken står 23 år gamle Babar Javed og gjør klar to kopper. En svart kaffe, og en skummende latte. Han er dels ansatt på kafeen som hans far eier, dels student, dels heimevernssoldat og muslim på fulltid. Barbar har selv søkt seg til innsatsstyrke Derby (HV-02), og han har funnet seg godt til rette. Her er han vognfører. Nylig ferdig i zulutroppen opptreningstroppen. Jeg er andregenerasjonsinnvandrer. Altså er jeg helt norsk på alle måter; en norsk muslim. Bestefaren min kom fra Pakistan på 70-tallet, og min far kom til Norge i så ung alder at han ikke husker noe fra før han flyttet, forteller Babar. Han har alltid drømt om å tjenestegjøre i Forsvaret, og gjen- første- Barbar Javed Ali bak disken i farens café. nomførte gangstjenesten i Garden. Der opplevde han mindre forståelse for sin fremmedkulturelle bakgrunn enn i innsatsstyrke Derby. Mange jeg møtte i førstegangstjenesten kom fra andre steder i landet enn Oslo, og noen av dem hadde aldri møtt en muslim før. Det er jo naturlig at man er skeptisk til noe man ikke har noe forhold til. Mange av dem visste ikke bedre, så det var greit, sier han. Han smiler noe hemmelighetsfullt før han fortsetter. Enkelte ganger følte jeg de stilte spørsmål for å tråkke på meg. Det verste å bli spurt om, var hvilken side jeg ville kjempet for hvis jeg dro til Afghanistan. Det er litt ukomfortabelt at folk stiller spørsmålstegn ved hvem jeg støtter i den konflikten. Jeg er jo norsk! Babar rister langsomt på hodet. Mange av dem var riktignok bare nysgjerrige, og jeg hadde lyst til å få dem til å forstå. Befalet vårt viste meg stor respekt. De støttet alle og hadde god forståelse for folk fra andre kulturer. Han understreker at problemene etter hvert løsnet opp. Mange er skeptiske til folk med innvandrerbakgrunn, men så snart de blir kjent med oss, ser de at den eneste forskjellen er vår eksotiske hudfarge, og at vi ikke spiser svinekjøtt. Men på tross av enkelte ukomfortable opplevelser i førstegangstjenesten, hadde Babar lyst til å oppleve mer av Forsvaret. Forholdene endret seg da han begynte i Heimevernet. Jeg var forberedt på å møte mange av de samme problemene som i førstegangstjenesten, og på innrykket mitt i HV-02 var jeg i tillegg den eneste muslimen. Men slik ble det ikke. Babar trekker på smilebåndet mens han beretter om sitt inntrykk av Heimevernet. Jeg opplever organisasjonen som profesjonell. I alle fall i den forstand at de har respekt for omgivelsene. De jeg møter i Derby har allerede god kjennskap til muslimer, og ser på meg som en vanlig medsoldat. I Heimevernet er jeg den jeg er i uniform, som alle andre, og that s it. Jeg har aldri opplevd noen form for ubehageligheter eller diskriminering. Han setter kaffekoppen på bordet, og blir mer ivrig i stemmen. Her er folk fra Oslo og Akershus-området, og de er mer vant til muslimer. Da slipper man mange av de ubehagelige spørsmålene, og blir raskt en del av mengden. Han lener seg tilbake og smiler. Kafeen er fylt opp av kunder som har flokket seg sammen rundt vakkert dekorerte bord. Det er trangt om plassen; stedet er populært og trivelig. Den summende lyden av stemmer fyller rommet, og Babar tar seg god tid til å nippe til latten. Han betrakter rolig kundene rundt seg i lokalet hvor han er assisterende daglig leder. Familien min har alltid støttet meg i mitt valg om å være i Forsvaret og i Heimevernet, men faren min har i tillegg pushet meg til å ta en utdannelse. Det er derfor jeg ikke har gått videre i Forsvaret ennå. Nå har han en bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Planen er å fortsette med en master til høsten. Etter hvert håper han på en stilling innen logistikk i innsatsstyrken. Materiell er noe jeg kan, og da gjør jeg også en bedre jobb. Jeg har brukt tre år på å utdanne meg innenfor dette feltet og relevant erfaring hadde vært veldig greit å ha på papiret når jeg skal søke jobb senere. Han retter seg opp. Siden jeg var liten ønsket jeg å bli gardist. Det var drømmen, ettersom bestefaren min pleide å ta meg med til slottet for å se på gardistene. Han er ganske «old school», og har alltid støttet og oppmuntret meg til å gå inn i Forsvaret. Det var sånn målet ble Garden, og jeg er stolt over at jeg klarte det. Den eneste grunnen til at jeg ikke fortsatte i Forsvaret, var at jeg ønsket meg sivil utdanning. Jeg så at mange blant befalet begynte å gå lei, og valgte å studere sivilt i stedet, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme, og heller komme tilbake til Forsvaret igjen senere. Det blir stille mens lyden av kasser som blir båret inn i rommet og åpnet høres i bakgrunnen. Lyset er dimmet, og stemningen i kafeen er langt mer avslappet enn blant de stressede menneskene utenfor. På spørsmål om hvordan trosretningen hans påvirker valgene han tar i tjenesten, setter han kaffekoppen fra seg og tenker seg litt om. Som alle andre i Forsvaret ønsker jeg å forsvare meg selv, landet mitt og de jeg er glad i. Det er tross alt det det hele handler om selvforsvar. Og dette tror jeg er noe alle religiøse i en militær setting kan være enig i. Jeg ønsker ikke å drepe for å drepe, men fordi det kan være nødvendig i forsvar. Og islam er først og fremst det: en forsvarsreligion. Babar er alvorlig idet han fortsetter å snakke. Muslimer er forskjellige fra hverandre, som alle andre. Vi praktiserer forskjellige ting. Noen spiser for eksempel kun halalkjøtt, mens andre lar bare være å spise svinekjøtt. Jeg er blant de siste. Dette blir respektert, både i Garden, Heimevernet og resten av Forsvaret. Heimevernet løser dette veldig greit. Her får vi feltrasjoner, og det går helt fint å spise det er alltid riktig mat. Han tar en ny slurk av latten. Koppen har prydelig dekor i blått. Jeg pleier å anbefale alle jeg kjenner å gå inn i Forsvaret og Heimevernet. Familien min er veldig tydelig på akkurat det. Alle mine eldre slektninger har fortalt meg at førstegangstjenesten er en god opplevelse, og det samme inntrykket har jeg. Jeg sier dette også til alle yngre slektninger. Heimevernet er også en avdeling jeg skryter av. Et sted jeg trives. Hvem vet, kanskje jeg fortsetter i Forsvaret i tiden fremover. Enten i innsatsstyrken, eller som yrkessoldat

16 ØVELSE BJØRGVIN Sterkt HV-engasjement Major Geir Birger Haug (57) har tjent Heimevernet i over 40 år. Nå er han MP-sjef i mobiliseringstillegget ved HV-09s distriktsstab, og var inne til tjeneste under øvelse Bjørgvin. TEKST OG FOTO: Håvard Solem Som15-åring startet han som HV-ungdom i Skåre HV-område i Haugesund. Det ga mersmak. Han utdannet seg sivilt som politi, men HVengasjementet tok han vare på. Han har vært områdesjef i Haugesund, avsnittssjef i Sunnhordland HV-avsnitt og siden 2005 har han hatt MP-sjef-stillingen ved Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. hver gang jeg skal inn til tjeneste her på HV- 09, sier MP-sjefen. Hvordan har øvelse Bjørgvin vært for din del? Jeg har blant annet vært ute og hatt dialog med MP-troppen i innsatsstyrken Bjørn West Salamander. De er dyktige folk, og det gjør meg stolt. Kapteinløytnant Arve Johan Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren har vært en del av evalueringsteamet til troppeprøvene og løser «uenigheter» på en humoristisk måte. Bjørn West Salamander Den fjerde og siste troppeprøven for innsatsstyrke Bjørn West Salamander (BWS) ble gjennomført under øvelse Bjørgvin. TEKST OG FOTO: Tore Ellingsen 1. august 2011 ble Bergenhus Heimevernsdistrikt 09s innsatsstyrke, Bjørn West, slått sammen med Sjøheimevernets innsatsstyrke Salamander. Sammenslåingen har vært et ett års prøveprosjekt. En felles stab har på heltid jobbet med troppeprøvene for å finne ut hvordan Heimevernet best kan drive oppdragsløsning. Under øvelse Bjørgvin i uke 23 gjennomførte BWS et styrkebeskyttelsesoppdrag og objektsikring av viktige nøkkelpunkter i bergensområdet. Evaluering Et evalueringslag har fulgt BWS og troppeprøvene under alle øvelsene de har deltatt på det siste året. Kapteinløytnant Arve Johan Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren er to av representantene i evalueringslaget. Jacobsen er til daglig operasjonsoffiser i SHV-gruppe Sør. Hans oppdrag har vært å vurdere hvordan de maritime oppdragene har blitt ivaretatt. Heimevernet har hatt mange forsøk på taktisk samvirke med varierende resultat. Så det er veldig bra at HV har satt i gang et så stort prosjekt for å se hvordan vi best kan operere sammen. Vi har også fått kartlagt problemstillinger og dokumentert problemer. Så uansett om vi går lengre med dette eller ikke, har vi mye å bygge videre på, forteller Jacobsen. Selv om det har vært et kjekt og lærerikt år, har det også vært utfordrende for evalueringslaget. Jeg har følt at vi ikke evaluerer et operativt behov. Heimevernet vil bli best i kystsonen, men det er ikke en operativ oppgave. Utsagnet må deles opp i konkrete oppgaver, som ikke blir ivaretatt i dag og som til slutt hjemler behovet for omorganisering. Slik jeg tolker det så har også troppeprøvene innskrenket innsatsstyrkens maritime oppgaver, meddeler kapteinløytnant Jacobsen. En enorm bidragsyter Løytnant Lars Fjerdingren jobber til daglig som utdannings- og utviklingsoffiser på Heimevernets skole og kompetansesenter. Han har fulgt med på kompani/skvadron og troppsnivået under øvelsene. Under troppeprøvene har vi fått mye kunnskap om hvordan vi skal få bedre samarbeid. Det er ingen tvil om at maritime ressurser er en enorm bidragsyter for landstyrkene under operasjoner. Troppeprøvene har hatt størst fokus på integrering på stabsnivået. For landstyrken har troppeprøvene gått på bekostning av tid til trening på enkeltmanns- og lagsferdigheter. Det har likevel vært gode øvelser som har gitt troppene mye bra læring, sier løytnant Fjerdingren. Ulikt syn Selv om soldatene har vært motiverte under prosjektet, har mange hatt inntrykk av at de maritime soldatene er mer negative til sammenslåingen enn landsoldatene. Gjennom året har Arve Jacobsen utforsket om denne påstanden stemmer. Beskrivelsene fra de «grønne» indikerte at det er positivt med en utvidelse av operasjonsområdet. De har kommet seg ut på sjøen og holmer, og de har vært med på nye og spennende opplevelser de synes er gøy. Den blå beskrivelsen indikerte at de ikke har fått trent slik at de kan opprettholde et tilfredsstillende faglig nivå. Det er likevel viktig å nyansere det litt, og uansett hvordan utfallet blir, har vi fått masse erfaringer som er dokumentert og som vil hjelpe oss når vi skal samhandle, sier Jacobsen. Ett heimevern Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund er fornøyd med at troppeprøvene er gjennomført på et såpass tidlig tidspunkt, noe som viser at Heimevernet er forutseende og fremtidsrettet inn mot den nye langtidsplanen. - Jeg er veldig fornøyd med innsatsen fra soldater og befal i BWS. Dette har vært et viktig arbeid med kulturelle utfordringer i retning av ett heimevern, sier hun. Selv etter 40 år i HV synes Geir Birger Haug fortsatt at tjenesten er spennende, og han har ikke tenkt å gi seg med det første. CBRN-cellen (C = chemical, B = biological, R = radiological, N = nuclear) skal gi relevante råd og anbefalinger basert på trussel, hendelser og påviste farer innenfor sitt fagområde til sjef HV-09. Under øvelse Bjørgvin tok CBRN-spesialistene turen til Statoils prosessanlegg på Kollsnes i Øygarden, hvor gass fra feltene Troll, Kvitebjørn og Visund behandles. For oss er det viktig å vite hvilke farer som lurer. Vi henvendte oss derfor til Statoil og fikk tilgang til deres beredskapsanalyser i forhold til lekkasjefare, sannsynlighet for Det er en stilling som passer meg godt, og jeg mener det er gevinster å hente begge veier. Jeg har med meg ballast fra mitt sivile virke i politiet, og jeg tar med meg mye nyttig tilbake fra Heimevernet, sier Haug som til daglig er politioverbetjent ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Han gleder seg over kontakten med forskjellige typer folk i Heimevernet. Jeg er jo med for å kunne bidra og å gjøre en god jobb til avdelingens beste, men en bonus er at det er så mange kjekke folk både i freds- og krigsstrukturen som jeg gleder meg til å treffe igjen. Jeg ser frem til CBRN-spesialister CBRN-cellen i HV-09s distriktsstab brukte øvelse Bjørgvin til å kartlegge hvilke farer som lurer på petrokjemiske installasjoner i bergensområdet. TEKST OG FOTO: Håvard Solem antennelse og brann- og eksplosjonsfare. Dermed har vi grunnlaget for å vurdere hvilke områder som er viktige å beskytte, forteller løytnant Håkon Rydland Sæbø, som i det sivile er veterinær. Fenrik May Lillian Ofte, som sivilt er bioingeniør og master of science-stipendiat i nevrovitenskap, var også med til Kollsnes, og de to er glade for all informasjonen Statoil kunne dele med dem. I løpet av øvelse Bjørgvin har de drevet med I tillegg har jeg gått gjennom ordrer og sett på dem fra et MP-faglig ståsted, og så har vi vært gjennom en planøvelse noe som var både interessant og lærerikt. Å få være med på en sånn type lagarbeid og oppleve at du blir hørt og at dine faglige råd blir tatt med i vurderingen, er veldig tilfredsstillende. Jeg er opptatt av at vi i fellesskap gjør det bra, sier han. Du er snart 58 år, og er over vernepliktig alder. Hvordan ser HV-fremtiden din ut? Jeg er med så lenge det er bruk for meg og jeg føler at jeg kan gi noe tilbake, smiler den engasjerte MP-sjefen. Fra venstre: Fenrik May Lillian Ofte og løytnant Håkon Rydland Sæbø. rådgivning til G-3-seksjonen og fått brukt CBRN-troppen til innsatsstyrke Bjørn West Salamander til CBRN-rekognosering. Major Jan Granhaug fra Forsvarets ABCskole har veiledet CBRN-cellen i HV-09 under øvelsen. Jobben deres er innenfor sitt fagområde å spille sjefen god. Etter mitt skjønn har de gjort en god jobb og vist at staben har et tilstedeværende CBRN-element, sier Granhaug

17 ØVELSE BJØRGVIN Fysisk form i Heimevernet bedre enn sitt rykte? Livet på kystmeldepost Forsvaret assosieres gjerne med mye og hard fysisk trening, samt staute unge kvinner og menn i god fysisk form. Oppfattelsen av HV er nok ikke alltid i samsvar med dette idealet. Kvartermester Inge Rå med lett feltradio. Å være soldat på en kystmeldepost går i hovedsak ut på å ikke bli sett av andre, men å se mest mulig selv. TEKST og FOTO: Tord Tungesvik Det er tidlig morgen og solen har så vidt stått opp. Dani Espevik, Philip Paust, Chris Ilebekk og Inge Rå fra innsatstyrke Bjørn West Salamander venter på fartøyet som skal frakte dem til Store Brattholmen, en øy utenfor Bergen. Oppdraget er å sette opp en kystmeldepost (KYP). Her skal de fire soldatene overvåke sjøbildet og gi relevant informasjon til operasjonssenteret (OPS). Vi er en fremskutt del av OPS-en med ansvar for å bidra med bildebygging av situasjonen på sjøen. Vi er ofte plassert et godt stykke unna objektene som voktes, for å gi tidligst mulig deteksjon av truende aktivitet, sier lagfører Inge Rå. Når soldatene går i land bruker de et par timer på å rekognosere og finne et passende sted hvor de kan sette opp utstyret og teltet. På KYP er vi små lag, men vi trenger mye tungt utstyr for å overvåke sjøen. Heldigvis er det ofte korte avstander å gå, sier kvartermester Rå. Philip Paust opererer radaren for å få best mulig bilde av sjøtrafikken. Han forklarer at det krever et bredt kunnskapsnivå å være på KYP. Vi må ha kjennskap til mange ulike felt. Blant annet samband, nettverk, radar, feltdisipliner og aggregat. Det krever også at vi har en god forståelse av hva OPS-en trenger av informasjon. Å være på KYP kan beskrives som en blanding av jegertjeneste og maritim ledelse. Kombinasjonen er spesiell ved at vi kommuniserer maritimt, men opptrer grønt, sier Rå. Det går hovedsakelig ut på å ikke bli sett, men se mest mulig selv, legger kvartermester Chris Ilebekk til. Når utstyret er på plass, strømmen er på og teltet satt opp, begynner overvåkningen av sjøen. Solen steker og myggen svermer rundt soldatene som ligger i skjul i mange timer og speider utover. Vi kommuniser direkte med OPS-en og i noen tilfeller kontakter vi våre egne fartøy. Om fremmede fartøy virker mistenkelige eller ikke stemmer overens med registeret, ber Inge Rå ligger i skjul på kystvaktposten og speider utover havet. vi våre egne fartøy om å få disse sjekket, og avklare hva de gjør i området. Å være på KYP er sosialt og soldatene blir godt kjent med hverandre siden de jobber så tett sammen. Det er også utfordrende og spennende, men det blir mye stillesitting. Rundt et døgn etter at de gikk i land på øya kommer fartøyet Hårek tilbake for å hente soldatene. Etter debrief på Haakonsvern Orlogsstasjon venter nye oppdrag for å overvåke Hedlefjorden og Mangefjorden. Etter nesten en uke i felt er øvelse Bjørgvin over, og Inge Rås lag er fornøyd med egen innsats. Det er alltid en lettelse når øvelsen er over uten at vi er blitt oppdaget eller engasjert av fienden. Det betyr at vi har operert riktig. Det er ekstra godt å være ferdig når vi sitter igjen med en følelse av at vi har vært en viktig bidragsyter for å avverge anslag mot objektene vi sikret, avslutter Inge Rå. Dani Espevik på vei ut til KYPen med flerbruksfartøy. Soldater fra HV-02 gjennomfører innendørs løpetest. Resultatet fra studien viste at kondisjonen i HV var bedre enn forventet. TEKST: Anders Aandstad, Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt Enkelte vil hevde at HV består av godt voksne soldater som en gang i året tar på seg den stadig trangere feltuniformen, og med kaffekoppen i hånda, verner, vokter og virker over en mindre sentral veistubb et sted i vårt langstrakte land. Mye har imidlertid skjedd med HV siden midten av 2000-tallet. Antallet soldater er redusert, de eldste soldatene er avløst av yngre personell, og HVs innsatsstyrker er etablert. Tidligere GIHV, general Brovold, ga samtidig NIH/F i oppdrag å undersøke fysisk form i «det nye HV», for å vurdere om HV-soldatenes fysiske arbeidskapasitet var tilstrekkelig med tanke på de oppdrag HV forventes å kunne løse. Drøyt 700 soldater fra fem HV-distrikter gjennomførte i perioden ulike fysiske målinger. Blant utvalget var 90 % regulære HV-soldater (forsterkningsstyrken, F-styrken) og 10 % fra innsatsstyrken, I-styrken), alle var menn. Kondisjonstesten viste at F-styrke soldatene i snitt hadde et estimert maksimalt oksygenopptak på 49 ml kg-1 min-1, mens I-styrken nådde 51 ml kg-1 min-1. Innen NATO har man gjerne operert med et anbefalt minimumsnivå på 43 ml kg-1 min-1 for infanterisoldater. Legger en dette arbeidskravet til grunn hadde 83 % av F-styrke-soldatene og 91 % av I-styrke-soldatene antatt tilfredsstillende kondisjon. Kondisjonen er noe lavere i HV enn i andre grupperinger i Forsvaret, likevel fant vi ut at HV kun hadde om lag 15 % lavere kondisjon enn snittet hos noen av våre best trente og profesjonelle spesialavdelinger. I studien målte vi også fettprosent og vekt. Gjennomsnittlig fettprosent for F-styrkesoldater var 19 %, mens I-styrke-soldatene lå på snaut 17 %. Til sammenligning har norske mannlige kadetter i snitt en fettprosent på 16 %. Overvekt er av Verdens helseorganisasjon definert som en BMI. Blant I-styrke-soldatene kunne 8 % defineres som overvektige, mens tilsvarende tall for F-styrken var 12 %. Dette er tall som er relativt like det Statistisk sentralbyrå har operert med for den gjennomsnittlige «Ola Nordmann» i samme aldersgruppe. HV-soldatene som deltok i studien gikk også med en aktivitetsmonitor for å registrere all fysisk aktivitet og trening. I gjennomsnitt var F- og I-styrke-soldatene like aktive. I snitt gikk HV-soldatene skritt per dag, mens om lag tre timer hver dag var aktivitet med moderat fysisk intensitet (gangtempo eller høyere). En vanlig anbefaling går ut på å gå i gjennomsnitt skritt hver dag, hvilket om lag 60 % av HVsoldatene oppnådde. Helsedirektoratets offisielle anbefaling er minimum 30 minutter med moderat aktivitet hver dag, hvilket mer enn ni av ti HV-soldater oppnådde. Imidlertid hadde HV-soldatene kun om lag sju minutter hver dag med høyintensitetsaktivitet. Hva blir så konklusjonen av alle disse tallene? For å vite om HV er i god nok fysisk form til å gjøre en tilfredsstillende jobb, trenger en ideelt sett en nærmere analyse av hvilke arbeidsoppgaver HV utfører, og hva det koster fysisk å gjennomføre dette arbeidet. Denne type analyse finnes foreløpig ikke, men basert på en av HVs primære oppgaver, vakt og sikring, antas det at arbeidskapasiteten er tilfredsstillende for flertallet. Det fysiske aktivitetsnivået hos gjennomsnittssoldaten mener vi er relativt høyt, og kondisjonen var også noe bedre enn det vi antok. Grovt sett mener vi at tre av fire HV-soldater har en fysisk form som tilfredsstiller tjenestekravet, samt et fysisk aktivitetsnivå som er tilfredsstillende med tanke på god helse. Likevel svarer nesten fire av ti at de ikke gjennomfører fysisk trening regelmessig. Så selv om vi mener det totale bildet rundt fysisk form og aktivitet i HV er relativt positivt, vil også mange HV-soldater ha en helsemessig gevinst av økt fysisk aktivitetsnivå. Spesielt vil flere HV-soldater kunne ha god effekt av mer aktivitet med høyere intensitet. I neste nummer presenterer vi derfor noen treningstips for de som ønsker å komme i gang med noe mer systematisk fysisk trening da med fokus på kondisjonstrening. Men det er lov å tjuvstarte og komme i gang allerede i løpet av sommeren! 30 31

18 Bergningskurs Menig Nikoline Skogmo tar i et tak for å få Scania-lastebilen opp av grøfta med rå håndmakt. FORNØYD: Kjersti Sivertsen og Bente Solemsmo fra Fosentroppen i innsatsstyrke Rype flankerer her UB-korporal Hanne Marie Myhren, som vurderer innsatsstyrkene senere, etter at hun har vært kontraktsbefal en periode. For å kunne berge egne kjøretøy på en sikker måte deltok Gunnersides stabstropp på 1. linjes bergningskurs. Jentene trives Med syv av ti mulige på trivselsskalaen: Jentene i HVs innsatsstyrker trives! TEKST OG FOTO: Rune Haarstad TEKST: Roger Fjellstad og Siv Iren Brænd Jeg ble veldig overrasket over hvor lett og enkelt man kan gjøre bergning, så sant man gjør det riktig. Det var et lærerikt kurs som ga en veldig god innføring i de forskjellige utregningsmetodene, og sikkerhet rundt bergning, forteller kurselev Roger Fjellstad som er ass-s1 i Gunnerside, HV-03. Instruktør, kaptein Nikolai Bjørgum, var fag- og bergingssjef for de tolv kurselevene. Han holdt motiverende og lærerik undervisning, både teoretisk og praktisk. Bergingsoppdragene ble lagt opp relativt enkelt, men til fordel for bedre læring. Oppgavene var av en slik art at man fikk stort utbytte, istedenfor å bruke en hel dag på å berge én eneste lastebil, som ligger så langt uti og nedi myra som mulig,sier løytnant Fjellstad. Soldatene lærte forskjellige måter å bruke bergningsutstyret på, og riktig bruk etter gitte rammer. Soldatene fikk demonstrert andre improviserte løsninger, og de fikk en innføring i hvordan de kan lages og brukes. Tidligere i år gjennomførte Heimevernet en spørreundersøkelse blant jenter som tjenestegjør i innsatsstyrkene. Målet var en stemningsrapport. Trivselen ligger på syv og oppover på en skala som gikk fra en til ti. Det var faktisk bare én som svarte at hun trivdes dårligere enn syv, forteller Aina Timbiani Trangsrud, som gjennomførte undersøkelsen. Samtlige ønsker å signere kontrakt for en ny runde. Det var frivillig å svare på denne undersøkelsen, så der ligger det en utfordring sånn rent metodemessig, men jeg synes vi allikevel kan konkludere med å si at det ser ut som om jentene har det bra i Heimevernet, understreker Trangsrud. Kombinere sivilt med militært Hovedgrunnen til at jentene er i innsatsstyrkene er at de ønsker å holde kontakten med Forsvaret. Mange forteller at de rett og slett savnet tiden i grønt etter førstegangstjenesten, forteller Trangsrud. Vi får mulighet til å kombinere det sivile livet med Forsvaret. Du får en uke «fri» fra jobben og det sivile liv, smiler Kjersti Sivertsen fra innsatstropp Fosen i Rype. Ikke et problem Det som går igjen hos alle som har svart, er at de opplever godt miljø og samhold i Heimevernets innsatsstyrker. De forteller om motiverte og engasjerte kolleger. Det brukes ord som «kameratstemning». Noen forteller også at de opplever at noen av gutta «slenger med leppa» og viser respektløs opptreden. Det fortelles også at de opplever at dette ikke aksepteres hos verken ledelse eller majoriteten av medsoldatene. De små praktiske ting Som jente er jeg en del av troppen på lik linje med gutta. Det er ikke alle steder vi jenter blir inkludert når vi er eneste jente, men i Rype blir man en av «gutta»! forteller Kjersti Sivertsen. Flere av jentene nevner praktiske ting som ikke alltid går i orden, sokker i for store størrelser, mangel på dusj- og toalettfasiliteter og uniformseffekter som passer jenter. Bonusordningen og I-styrketillegget fremheves også som positivt slik at tjenesten ikke blir en belastning økonomisk. Må være mer synlig Når det gjelder å få til økt rekruttering svarer mange av jentene at det dreier seg om økt synlighet og lettere tilgjengelig informasjon. Sivertsen gjennomførte førstegangstjenesten i vakt og sikring på Ørlandet. Det var tilfeldig at jeg fant informasjon på nettet om innsatsstyrken mens jeg lette etter muligheter for å fortsette i Forsvaret. Bente Solemsmo er i samme tropp som Sivertsen og oppsummerer på denne måten. Jeg er virkelig fornøyd med å være jente i Rype. Samholdet i Fosentroppen er utrolig godt med masse flotte mennesker. I tillegg har vi høy oppmøteprosent, noe som er utrolig viktig og som tyder på at folk trives med å møte på øvelser. Kaptein Bjørgum er med menig Aasland for å kontrollere en improvisert løsning før vinsjen startes. Mange ble overrasket over hvordan man får en Scania-lastebil opp av grøfta bare med håndkraft, sakte, men sikkert. Menig Øystein Kroken regner ut riktige verdier for å kunne gjennomføre bergningsoppdraget

19 Tre rettar i felt Forrett: Fløytedampa blåskjell Til 4 personer. 400 gram blåskjell 1 sjalottelauk 2-3 vårlauk 1 dl vatn 1 dl fløyte litt sitron 2 sp olje Middag: Pinnebrød med ost To koppar kveitemjøl ½ ts salt 2 ts bakepulver 1 kopp melk eller vatn 2 sp olje eller smelta smør Etter eiget ønske: Ost, krydder osv. Dessert: Marshmellowskake ½ pakke marshmellows 8 kjeks 100 gram sjokolade 1 sp smør Bringebær Finhakk lauken fyrst. Børst blåskjella hvis det er mykje gro på dei. Blåskjell som er åpne skal ikkje brukast. Ha olje i ein kjele. Steik lauken litt så den vert blank og du får fram sødmen. Hiv oppi blåskjella, så litt vatn og fløyte. La det heile småkoke til blåskjella åpner seg (cirka 4-5 min). Klem over litt sitron og server. Det er viktig å ikkje eta dei blåskjella som no ikkje har åpna seg. Ha også eit auge med blåskjellvarsel hvis du plukker maten sjølve. Kan serverast med eit godt brød ved sida. Blandas saman til ein smidig deig. Det tørre kan blandas heime i ein pose og tilsett veske når du skal laga maten. Pinnebrødet kan steikast som det er, eller tvinnas rundt pølsa (Lurt å varme pølsa fyrst). Start med å smelta smør i panna. Hiv oppi marshmellows. Rør forsiktig medan den smeltar. Når du har ein seig masse, dryss over hakka sjokolade og knust kjeks. Bland saman og sett til avkjøling. Når den er blitt kald, skjær opp i serveringstykker og server med friske bær. Løytnant Kjetland Kristian Kjetland byrja tidleg med matlaging. Han gjekk på kokkelinja på Bryne vidaregåande skule. Han arbeider for tida i Nordsjøen for Sodexo som kokk. Når han kler seg i kamuflasje er han i Agder og Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. Løytnant Kristian Kjetland gir deg dei beste tipsa for kuldinarisk nytelse i felt. Utstyr du treng til denne 3-rettaren: Stor kniv Skjerefjøl Kniv og gaffel Pinne HUGS: Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen. Gjær ting enkelt når du er på tur! CBRN-øvelse Heimevernets deltagelse på CBRN-øvelse i Danmark bekreftet at HVs CBRN CC-personell kan sine saker. TEKST: Trond Setså FOTO: Jan Tore Bredesen Øvelse «Brave Beduin» foregikk mai i Skive leir i Midt-Jylland, Danmark. Øvelsen er den største rapporteringsøvelsen i CBRN som holdes i regi av NATO og bestod av deltagere fra 16 nasjoner. Fra norsk side stilte Sjøforsvaret og Heimevernet med representanter fra CBRN CC (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Collection Centre) på distriktsnivå, forteller kaptein Birthe Elvestad fra Heimevernets skole- og kompetansesenter. Fra HV deltok kapteinene Dag Sitje og Jan Tore Bredesen fra HV-08, fenrik May Lillian Ofte fra HV-09 og Birthe Elvestad. Øvelsen var en ren papirøvelse, og foregikk i en gymnastikksal med et stort kart over Danmark midt på gulvet. Selve spillet ble arrangert ved at man flyttet brikker og symboler rundt om på kartet. Gymsalen var delt opp i soner. I år ble vi sittende som tvillingavdeling til franskmennene og fikk dermed utlevert de samme casene. Tanken bak dette var at vi skulle utveksle erfaringer og lære av hverandre. Franskmennene var ikke særlig gode i engelsk og opererte med et helt annet datasystem enn vårt ergo holdt vi stort sett på for oss selv, forteller kaptein Elvestad. Hovedfokuset for soldatene fra Norge var å trene CBRN CCene slik at de blir mest mulig gode. I hvert distrikt finnes det ett CBRN CCelement som består av tre personer. Det er dem vi skal rapportere til og de rapporterer videre til FOH, forteller hun. Jan Tore Bredesen fra HV-08 og Birthe Elvestad fra HVSKS. Underveis spilte vi flere aktører, skisserer Elvestad. Alt fra de som ropte «gass, gass, gass» i felt, lagfører, troppssjef, kompanisjef, spesialistlaget og opp til FOH-nivå. CBRN CCen gjorde sine nødvendige håndgrep og sendte rapportene til de nærliggende avdelingene, og slik holdt vi på, forteller hun. Deltakere på denne øvelsen er stort sett proffe folk som er stadig tjenestegjørende og som jobber med CBRN til daglig. De som deltok fra Heimevernet er kun inne til trening de obligatoriske fem dagene i året, noe som selvsagt kan by på utfordringer i en slik større setting. I tillegg til digitalt CBRN plott på datamaskinen er det viktig og ha ett gammeldags gulvkart for å få oversikt. Dette er andre gangen HV er med på denne øvelsen, men får likevel «kanongode» tilbakemeldinger. - Selv om vi ikke alltid er like kjappe som de andre deltagerne i starten, så når vi raskt nivået til proffene når vi først er i gang, smiler hun. Inngangsnøkkelen for å få bli med til Danmark er at den enkelte har gjennomført kursene CBRN obsoffkurs I og CBRN datapredikasjonskurs. I tillegg må de ha vært med på den årlige rapporteringsøvelsen «Northern Cloud» som går i Norge. Det viktigste med denne øvelsen er den faglige biten, men det er like viktig sosialt sett å bli kjent med representanter fra andre nasjoner, få erfaringer fra hva de gjør og ikke minst hvordan de gjør tingene, avslutter Birthe Elvestad

20 Salutt Morgan Knarvik og Marielle Nyhus er ferdig på Heimevernets befalsskole og starter på praksisperioden til høsten. Salutt fra Akershus 8. mai Saluttmannskapet er fra HV-02. Fordi en kanonsalutt er den mest fornemme hilsen Forsvaret har, er det viktig at den blir gjennomført korrekt og sikkert. Klar for Heimevernet Seks måneder på Heimevernets befalsskole er over, nå venter praksisperioden ute i Heimevernets distrikter. TEKST: Tord Tungesvik FOTO: Normann Skistad I forrige HV-blad kunne du lese om Marielle Nyhus (22) og Morgan Knarvik (20) under Forsvarets opptak og seleksjon på Kjevik. Nå har de fullført skoleperioden på Heimevernets befalsskole og skal i gang med praksisperioden. Etter opptaket på Kjevik har vi fullført rekrutten og gjennomført en øvelse kalt «Big Wolf». Etter det var det eksamensperioden og i uke 19 var det en ny øvelse kalt «Fighting Wolf», forteller de. Utdanningen Utdanningen på HVBS består av en seks måneders skoleperiode, etterfulgt av seks måneder praksis hvor elevene blir instruktører eller lagførere for grupper på åtte til ti personer. Etter fullført utdanning disponeres de som lagførere og sersjant og er dermed kvalifisert til å søke videre tjeneste eller utdanning i Forsvaret. Livet på Heimevernets befalsskole Slik beskriver Marielle en dag på befalsskolen: Vekkerklokka ringer 06.00, så er det frokost og vask av rom, før skoledagen begynner med enten teoretiske leksjoner inne, praktiske leksjoner ute eller avmarsj til skytebanen hvor vi er store deler av dagen. HVBS er prakteksemplet på en variert hverdag i mine øyne, sier Morgan Knarvik. Det er lærerikt, krevende og ikke minst spennende å være her, sier Nyhus. Morgan trives også og forteller at ukene flyr forbi. Skolen er god, og vi har vært heldig med befalet som har veiledet oss gjennom dette halvåret. De har gitt oss gode vilkår for å bli et godt befal selv, sier Knarvik. På Heimevernets befalsskole kan du forvente lange dager som er både fysisk og psykisk tunge, men man må huske at det er dette man kom hit for. Det blir mye hva du gjør det til selv, sier Nyhus. Medelevene Samholdet stikker dypere nå enn da vi var på opptaket. Vi har hatt god tid til å bli kjent. Siden vi jobber i lag får vi mye kunnskap om hverandre og bygger sterke relasjoner, spesielt på øvelser. Vi er en veldig flott gjeng. Det er god stemning, og alle har jobbet hardt i løpet av året. En kunne ikke bedt om bedre medelever, konstaterer Marielle. Porsangmoen Heimevernets befalsskole ligger på Porsangmoen i Porsanger kommune. Det er fin natur og gode turmuligheter, men jeg kunne gjerne tenkt meg kortere vei hjem, sier Morgan. Marielle er enig i at Porsangmoen er et stykke unna alt og alle, men synes det går overraskende greit. Man lever i sin egen boble her oppe, sier hun. På fritiden går det mye i trening, både felles og individuelt. Det er også en del velferdstilbud som for eksempel kino, sier Morgan. Psykisk og fysisk krevende Jeg synes det var psykisk tyngst da vi leste til større eksamener, og det fysisk tyngste var øvelsene. Øvelse «Big Wolf» ga oss slitne ben og gjorde oss lei av NATO-plankene, sier Knarvik. Fokuset på øvelsen var vintertilvenning, og de hadde en uke i felt på ski fra Alta til Porsanger. På skimarsjen gikk vi i åtte mil med storsekk og pulk, samt at vi hadde stridsmomenter. Jeg må innrømme at det var litt hat. Det hjelper ikke at jeg er så langt unna Petter Northug du kan komme, sier Marielle med et smil. Praksis Marielle Nyhus synes det beste med HVBS er utfordringene og mulighetene til å utvikle seg selv, og muligheten til en videre karriere i Forsvaret. Det er jo derfor jeg kom hit, sier hun. Det neste året skal hun tjenestegjøre i HV-16, i Bjerkvik. Siden jeg ønsker en videre karriere i Forsvaret kommer jeg til å ta med meg masse felterfaring, lederegenskaper og mye generell kunnskap fra HVBS. Jeg føler det vi har lært er veldig relevant, sier Morgan. Han begynner sin praksisperiode 13. august i HV-03 i Telemark. Hvis du har et ønske om utdannelse og karriere i Forsvaret, så anbefaler jeg HVBS. Vær flink til å trene, sett krav til deg selv og gi bånn gass selv om det kan virke tungt til tider. Det er verdt det, avslutter Marielle Nyhus. TEKST OG FOTO: Svein Rune Hoksrød, kursleder. I slutten av april ble saluttkurset gjennomført på Kongsvinger festning for syvende gang. Årets kurs hadde deltagere fra HV-01, HV-02, HV-05 og HV-08. Med 102 skudd til disposisjon fikk kursdeltagerne god anledning til å øve og drille på saluttering. Forsvaret har to typer saluttkurs, 75 mm hurtigskytende feltkanon M1901 og 105 mm felthaubits M101. De som brukes til saluttering er nedkalibrert til 75 mm slik at var en orientering om munnladningsvåpen, Nammo_adv_NATO_210x145_NY.qxp:Nammo_adv_NATO_122x Page 1 SECURING THE FUTURE Ammunition Rocket Motors Shoulder Launched Weapons Demilitarization Hand Grenades Fuzes Warheads Pyrotechnics Gas Generators and Catapults Ballistic Devices Testing and Services samme ammunisjon kan brukes på begge skytstyper. På de to saluttskytsene M101 og M1901 lærer deltakerne adskillelse og sammensetning av henholdsvis kile- og skruemekanismen, i tillegg til betjening, bruk og vedlikehold av skytsene. Deltakerne på årets kurs ble delt opp i tre grupper. De rullerte mellom de to skytstypene og en stasjon med ammunisjonslære, sikkerhet og førstehjelp. Et nytt og populært innslag i år, og veldig mange benyttet sjansen til å skyte med den medbragte kanonen. Kurslederen gleder seg over at tilbakemeldingene fra deltakerne er ubetinget positive, og morer seg over at tre av de sivile deltakerne allerede har meldt seg på til neste år også. Neste kurs er planlagt april Invitasjoner vil bli sendt til HV-distriktene ved årsskiftet, og kurset blir også kunngjort på AOFs nettside, artilleri.no

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

Orientering fra HV-08

Orientering fra HV-08 Orientering fra HV-08 Firas Brahimi Kaptein Ass G-9 SIMIS 2013.10.29 1 Agenda Heimevernets historie oppgaver og egenart Organisasjon Heimevernets bistand til det sivile samfunn HV kapasiteter 2013.10.29

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017.

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Sjef HV-14 Oberstløytnant Bengt Henriksen Fylkesmann De enkle fakta om HV før langtidsplanen og landmaktproposisjonen: 45 000

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Hvorfor Sjøheimevern?

Hvorfor Sjøheimevern? Hvorfor Sjøheimevern? Jens Christian Mikkelsen Områdesjef Nærmere 66.000 anløp skjer inn til Norske havner løpet av ett år Over 70% av verdiene transporteres inn og ut av landet over kjøl Brorparten av

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Kontaktmøte for beredskapsansvarlige Oppland 21 mars 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Jon Berntsen distriktssjef Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter ü Beordringsmyndighet

Detaljer

Fremtidens Heimevern

Fremtidens Heimevern Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 7. februar 2005 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Fremtidens Heimevern Heimevernet har siden 1993 tilpasset den operative

Detaljer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011 Saksnr: 2011/813-3 Arkiv: Saksbehandler: Inge Morten Angård Dato: 05.12.2011 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/11 Kommunestyret 12.12.2011 Langtidsplan for Forsvaret - Høring av rapport - Forsvarssjefens

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Fremside. Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16. Heimevernet Trøndelag heimevernsdistrikt 12

Fremside. Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16. Heimevernet Trøndelag heimevernsdistrikt 12 Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16 Fremside Bente Rosenberg Andersen Major G-5/9 HV-12 2016.11.30 1 Agenda Sjef HV-12s oppgaver og organisasjon Værnes garnison

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET Innledning Nordland politidistrikt er et langstrakt distrikt med spredt kystnær bosetning. Distriktet

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Heimevernet i Landmaktutredningen

Heimevernet i Landmaktutredningen Heimevernet i Landmaktutredningen Rolle/ansvar Forsvarslovens 5 beskriver at «Forsvaret er organisert i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (forsvarsgrenene), Heimevernet og fellesinstitusjoner». Videre

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig?

Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig? Totalforsvaret, hvorfor er det så vanskelig? Forsvarsdepartementet er ansvarlig for militær beredskap. Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for samordning av sivil beredskap, og har i tillegg

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

MER TRENING FÆRRE SOLDATER

MER TRENING FÆRRE SOLDATER HV bladet nr. 4 2011 Forsvarssjefen foreslår: MER TRENING FÆRRE SOLDATER forsvaret HV bladet Redaksjonen GIHV - Generalmajor Kristin Lund Forsvarssjefen vil ha mer trening Heimevernsbladet Postboks 800

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvalitetstrening i Heimevernet

Kvalitetstrening i Heimevernet Kvalitetstrening i Heimevernet - En undersøkelse i om det ble gjennomført kvalitetstrening under trening i Heimevernet. Kadett Mikal Olsen Bachelor i militære studier; ledelse og landmakt. Krigsskolen

Detaljer

Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet

Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet Innhold Kapittel 1. Fellesregler... 2 1.1 Valg eller oppnevning av medlemmer og varamedlemmer... 2 1.2 Funksjonstid... 2 1.3 Innkalling til og gjennomføring

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 1 Bergenhus heimevernsdistrikt 09 Voss 5 nov 13 - KKL 2 Forutsetninger, prosedyrer kapasiteter

Detaljer

HEIMEVERNET. Øvelse Tyr Side 6. Sjøheimevernet Side 16. Øvelse Mjøsa 2 Side 20 NR. 4 2012

HEIMEVERNET. Øvelse Tyr Side 6. Sjøheimevernet Side 16. Øvelse Mjøsa 2 Side 20 NR. 4 2012 NR. 4 2012 HEIMEVERNET Øvelse Tyr Side 6 Sjøheimevernet Side 16 Øvelse Mjøsa 2 Side 20 GIHV - GeNeRalmajoR KRIstIN lund HV bladet Heimevernsbladet postboks 800 postmottak 2617 lillehammer e-post: siv.brand@hvbladet.no

Detaljer

Sivilforsvaret status og utfordringer

Sivilforsvaret status og utfordringer Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Bedre polititjenester tryggere samfunn

Bedre polititjenester tryggere samfunn Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1303-0 17/3059 24.05.2017 Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet:

For å starte med begynnelsen, så ble Sjøheimevernet opprettet i 1951 med en spesifikk oppgave for øyet: Foredrag i Sjømilitært Forum 290212 Kapt.lt. Jens Ch. Mikkelsen Mine damer og herrer Først la meg takke for invitasjonen, introduksjonen og denne muligheten til å fortelle litt om Sjøheimevernet i dag

Detaljer

Frivillighet når liv skal

Frivillighet når liv skal Frivillighet når liv skal reddes Samfunnssikkerhet, beredskap, førstehjelp, redningstjeneste Mål: Dele noen refleksjoner og dilemmaer med dere Fortelle litt om hva som skal til for å lykkes Gi dere et

Detaljer

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD Foto: Trygve Nerhus nr. 1 Orienteringen omfatter Organisering av Sivilforsvaret Sivilforsvarets roller i fred og krig beskytte forsterke samvirke

Detaljer

Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik

Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik 1 av 5 Vår dato Vår referanse 19.10.2016 2015/2772-5/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik 45 63 74 65 23.08.2016 Til Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Forsvarsbyggs

Detaljer

Evaluering etter Utøya-samling

Evaluering etter Utøya-samling Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som

Detaljer

Heimevernet. Samhandling på samme kartgrunnlag

Heimevernet. Samhandling på samme kartgrunnlag Samhandling på samme kartgrunnlag 1 dagens situasjon FYLKSMANNEN 2 FYLKSMANNEN For å endre bunntekst og dato, velg «Vis» - «Topptekst og bunntekst» 2015.09.22 3 En ønsket situasjon FYLKSMANNEN 4 Vi må

Detaljer

Når det virkelig gjelder.

Når det virkelig gjelder. Når det virkelig gjelder. Effek(v organisering av statlige forsterkningsressurser Ann- Kris(n Olsen Fylkesmann Utvalgsleder Utvalgets sammensetning Ann- Kris(n Olsen, Fylkesmann, leder Morten Haga Lunde,

Detaljer

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid Hovedtrekk fra evalueringen Mye av utfordringene ble håndtert bra: alle asylsøkere ble registrert, slik at fingeravtrykk og foto ble sikret alle asylsøkere

Detaljer

ØVELSE GJALLARHORN INTERNAVIS FOR INNSATSSTYRKE BJØRN WEST, BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT-09. JULI 2017

ØVELSE GJALLARHORN INTERNAVIS FOR INNSATSSTYRKE BJØRN WEST, BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT-09. JULI 2017 INTERNAVIS FOR INNSATSSTYRKE BJØRN WEST, BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT-09. JULI 2017 Innhold Sjefens ord Personellinfo Øvelse Bjørgvin Hilsen fra S-4 Lagførerkurs Gjallarhorn ØVELSE GJALLARHORN Vil du si

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret Foto: Thomas Haga Konseptutredning Sivilforsvaret Hvorfor konseptutredning? Endringer i trusselbildet Ulike oppfatninger om relevans og innretning (identitetskrise?) Økonomiske rammer Hva er sivilforsvar?

Detaljer

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET

KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET KURSPLAN SKARPSKYTTERKURS FOR INNSATSPERSONELL I POLITIET Godkjent av rektor 23. mars 2017 1. Innledning Norsk politi selekterer og utdanner tjenestepersoner til innsatspersonell kategori 1 (IP1) og innsatspersonell

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK

KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret FSJ fastsetter Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i

Detaljer

HEIMEVERNET I OMSTILLING

HEIMEVERNET I OMSTILLING Foredrag i Oslo Militære Samfund 21. oktober 2002 ved Generalinspektør for Heimevernet Generalmajor Odd Frøise Tangen HEIMEVERNET I OMSTILLING Stortingsbehandling av prop 45 (2000-01) 13-14 juni 01 og

Detaljer

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga

Statens sivile forsterkningsressurs. Foto: Thomas Haga Statens sivile forsterkningsressurs Foto: Thomas Haga DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Sivilforsvaret er

Detaljer

Forsterkning, beskyttelse, samvirke

Forsterkning, beskyttelse, samvirke Forsterkning, beskyttelse, samvirke DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er underlagt Justis- og politidepartementet (JD) Sivilforsvaret er underlagt DSB, landsdekkende og inndelt

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten

Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Se høringsliste Deres ref. Vår ref. Dato 14/7305 - MESE 05.02.2015 Høring - kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten Justis- og beredskapsdepartementet (JD)sender vedlagte forslag

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis. Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis. Helseberedskapsrådet og aktiviteter utgått fra dette. Status for prosjektarbeidene Gunnar Watn Helse Midt-Norge RHF Helseberedskapsrådet sammensetning

Detaljer

bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr. 2 2011

bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr. 2 2011 HV bladet nr. 2 2011 En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret HV bladet REdAKSJOnEn GIHV - Generalmajor KrIstIn lund Heimevernsbladet oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo e-post: redaksjonen@hvbladet.no tlf:

Detaljer

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0

Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Vår saksbehandler: Trond Åsheim Vår dato: 09.08.2013 Vår referanse: 037-13/8.0 Justis- og beredskapsdepartementet Rednings og beredskapsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høring NOU 2013:5 Når det

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Deres ref. Vår ref. Dato 2016/296-26 17/3057 24.05.2017 Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer