REFERAT FRA MØTE I LANDSRÅDET , HOTEL ROYAL CHRISTIANIA, OSLO

Transkript

1 TIL STEDE REFERAT FRA MØTE I LANDSRÅDET , HOTEL ROYAL CHRISTIANIA, OSLO Delegater Lokallag med automatisk representasjon Forskerforbundet ved Høgskolen i Oslo Forskerforbundet ved NTNU Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø Forskerforbundet ved Høgskolen i Agder Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen Forskerforbundet ved Høgskolen i Stavanger Forskerforbundet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Forskerforbundet ved Norges Landbrukshøgskole Erik Grønvold Søren Hvenekilde Kristin Dæhli Silje M. Skogvold Finn Gustavsen Bjarne Meidell Geir Ellingsrud Live R. Skrindo Egil B. Mikalsen Morten Sætran Kjell E. Skaug Leif E. Otterå Åge Hultgren Karl-J. Johansen Sigurd Rysstad Vitenskapelige høgskoler Forskerforbundet ved Norges Veterinærhøgskole Torleiv Løken (dag 1) Høgskoler statlige Forskerforbundet ved Høgskolen i Bodø Jorunn Ubostad Forskerforbundet ved Høgskolen i Gjøvik Hans Engenes Forskerforbundet ved Høgskolen i Nesna Tom Klepaker Forskerforbundet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Tor Kvam Forskerforbundet ved Høgskolen Stord/Haugesund Kirsti A. Frugård Forskerforbundet ved Høgskolen i Telemark Erik Halvorsen Forskerforbundet ved Høgskolen i Vestfold Lars Vadder Forskerforbundet ved Høgskolen i Volda Marit Ulvund (dag 1) Institutt offentlige Forskerforbundet ved Forsvarets forskningsinstitutt Forskerforbundet ved Havforskningsinstituttet Forskerforbundet ved Meteorologisk institutt Forskerforbundet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Forskerforbundet ved Planteforsk Harald E. Andås Karin Boxaspen Ivar Hjellestad Jan K. Hongslo Arnfinn Nes

2 Institutt private Forskerforbundet ved NINA Forskerforbundet ved NORUT Samfunnsforskning Forskerforbundet ved Radiumhospitalet HF Inga E. Bruteig Toril Ringholm Guro Smedshaug Museer og arkiv Forskerforbundet ved Arkeologisk museum, Stavanger Helge Sørheim Forskerforbundet ved Nasjonalbiblioteket Ingebjørg Rype Øvrige virksomheter Forskerforbundet ved Norges forskningsråd Jan M. Haakonsen Forskerforbundet ved UFD Thorvald Astrup Forskerforbundet ved Ullevål Universitetssykehus HF Mikael Abdelnoor/ Ståle Vollan Observatører Arkivarforeningen Forskerforbundets bibliotekforening Forskerforbundets forening for adm. personale Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning Forskerforbundets forening for lærerutdanning Forskerforbundets forening ved Krigsskolene Norsk meteorologforening Professorforeningen ved UiO Synne Stavheim Hilde Trygstad Iris Sigdestad Ove Kvammen Jan Erik Wang Halvard Holtane Lisbeth Bergholt Åse Vigdis Ystad Hovedstyret Kolbjørn Hagen, NTNU - leder Monica Martinussen, Universitetet i Tromsø - nestleder Ragnhild Elster, Høgskolen i Telemark Einar Jebens, STAMI Svein Kristiansen, NTNU Astri Ottesen, Universitetet i Oslo Ole Jakob Sørensen, Høgskolen i Nord-Trøndelag Innledere Einar Madsen, Tekna Nina Sverdrup Svendsen, Akademikerne Sekretariatet Brita Alsos Frank Anthun Bjørn Berg Lars Petter Eriksen Lena Holum (dag 1) Kari Kjenndalen Sigrid Lem Aina Nilsen Jorunn Dahl Norgård Ann Torunn Opstad Linda Pettersson (dag 1) Eirik Rikardsen Unn Rognmo Gerd Sandvik (dag 1) 2

3 ÅPNING Leder i Norsk forskerforbund, professor Kolbjørn Hagen, åpnet møtet. Han ønsket det nye Landsrådet velkommen. Han omtalte sakene som var til behandling og trakk særlig frem innstillingene fra Pensjonskommisjonen og Arbeidslivslovutvalget. I tillegg ville vårens tariffoppgjør, kvalitetsreformen og Ryssdal-utvalgets innstilling, forskningsmeldingen, situasjonen for museumssektoren og medlemsrekruttering bli tatt opp. Han ga på vegne av Hovedstyret uttrykk for forventninger om klare råd fra Landsrådet og ønske om aktiv deltakelse i debatt og gruppearbeid. Opprop Ass. generalsekretær Sigrid Lem foretok navneopprop. I valgkretsen Høgskoler private hadde representanten for Forskerforbundet ved Menighetsfakultetet forfall. I valgkretsen Institutt - private hadde representanten for Forskerforbundet ved Chr. Michelsens Institutt forfall. I valgkretsen Fylkeskommuner og kommuner hadde representanten for Forskerforbundet ved Troms Fylkeskommune forfall. Valg av møteleder Lederen viste til utlagt notat om valg av møteleder og foreslo Kristian Mollestad, Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, som møteleder. Vedtak Mollestad ble valgt med akklamasjon. Deretter overtok møtelederen. Godkjenning av innkalling og dagsorden Under godkjenning av dagsorden etterlyste Inga Bruteig, Forskerforbundet ved NINA på vegne av de private forskningsinstituttene, mer tid til drøfting av forskningsmeldingen og ba om at dagsorden for dag 2 ble endret. Både fra møtelederen og lederen ble det opplyst at forskningsmeldingen vil bli et hovedtema på høstens landsrådsmøte, slik at Landsrådet vil få anledning til en grundigere behandling da. Det ble samtidig gitt løfte om at en ville gjennomgå dagsorden for dag 2 for å prøve å avsette mer tid til denne saken. Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent med eventuell senere endring av dagsorden for dag 2. Dag I - onsdag 24.mars Kl : Møter i valgkretsene Kl : Kl : Kl : Lunsj Åpning ved leder Kolbjørn Hagen Valg av møteleder og konstituering 3

4 Kl : Pensjonskommisjonens innstilling Innledning ved Einar E. Madsen, Tekna Kommentarer ved leder Kolbjørn Hagen og juridisk rådgiver Lars Petter Eriksen Bakgrunnsnotat og sammendrag av innstillingen var utsendt på forhånd Spørsmålsrunde og debatt Kl : Kaffe Kl : Lønnsoppgjørene i statlig, kommunal og privat sektor 2004 Ved hovedstyremedlem Svein Kristiansen og forhandlingssjef Frank Anthun Presentasjon av undersøkelsen Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen ved rådgiver Bjørn T. Berg Rapporten var utsendt på forhånd Spørsmålsrunde Kl : Kl : Ryssdal-utvalget og kvalitetsreform - status, videre arbeid og strategi ved nestleder Monica Martinussen Konsolideringsprosessen i museumssektoren Innledning ved førsteamanuensis Helge Sørheim, Arkeologisk museum i Stavanger Kommentarer ved juridisk rådgiver Brita Alsos Kl : Slutt dag 1 Kl : Kl : Aperitiff Middag Dag II - torsdag 25.mars Kl : Arbeidslivslovutvalget Innledning ved utvalgsmedlem Nina Sverdrup Svendsen, Akademikerne Kommentarer ved leder Kolbjørn Hagen og advokat Ann Turid Opstad Bakgrunnsnotat, sammendrag og forslag til lovtekst var utsendt på forhånd Kl : Kl : Kl : Kl : Kaffe og utsjekk Gruppearbeid Presentasjon av gruppearbeid i plenum Forskningsmeldingen arbeidet fremover Orientering ved hovedstyremedlem Einar Jebens 4

5 Kl : Kl : Lunsj Medlemsrekruttering, grafisk profil og ekstranett Orientering ved hovedstyremedlem Ragnhild Elster og fung. organisasjonssjef Jorunn Dahl Norgård Kl : Valg av møteleder for Landsrådet høsten 2004 Åpen post Oppsummering og evaluering Kl : Slutt Godkjenning av forretningsorden Forretningsorden var lagt ut ved møtets begynnelse. Vedtak: Forretningsorden ble godkjent. Møtelederen redegjorde deretter for hvilke saksdokumenter som var utlagt ved møtets begynnelse. PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Bakgrunnsnotat med sammendrag av innstillingen var utsendt på forhånd. Notat med problemstillinger for diskusjon var utlagt ved møtets begynnelse. Innledning Innledning ved Einar Madsen, Tekna. Einar Madsen gikk først inn på hvilke forutsetninger kommisjonen har lagt til grunn for sitt arbeid og hovedpunkter i innstillingen. Hovedpunktene er opptjening av pensjon med sammenheng mellom inntekt og pensjon samt opptjeningstid, fleksibel pensjonsalder, garantert minstepensjon, stabiliseringsfaktor for levealder, nettoordning for offentlig tjenestepensjon og overgangsordninger mellom gammel og ny ordning. Han gikk deretter inn på noen av forslagene som i særlig grad vil berøre Forskerforbundets og Akademikernes medlemmer og kom med sitt syn på disse. Han mente blant annet at innstillingen var unødvendig og bygget på feil premisser, den var kvinnefiendtlig, pensjonistfiendtlig, akademikerfiendtlig og tjenestepensjonsfiendtlig og at forslagene i den bare vil gi en midlertidig gevinst for inntekter mellom 7 og 9G. Han mente også at innstillingen burde legges til side og et nytt utvalg nedsettes for å utrede hvordan dagens ytelser i folketrygden kan finansieres. Etter hans mening kan det skje ved årlig bevilgning av minstepensjonen og fondsbasering av tilleggspensjonen. Han gikk til slutt inn for å beholde dagens ytelser i foretakspensjonen. Kopi av lysark fra Einar Madsens innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 1. 5

6 Kommentarer Kommentarer fra Lars Petter Eriksen og Kolbjørn Hagen. Lars Petter Eriksen ga først uttrykk for at han var enig med Einar Madsen på alle sentrale punkt. Han var også enig i at det burde vært nedsatt en ny kommisjon, men tvilte på om det var særlig realistisk. Han kommenterte spesielt situasjonen for langtidsutdannede, fleksibel pensjonsalder og konsekvenser for uføretrygden, delingstallet og nevnte til slutt at forslagene hadde en usosial profil fordi kvinner og lavtlønte ville komme særlig dårlig ut. Kolbjørn Hagen poengterte innledningsvis viktigheten av å samarbeide med organisasjoner som Tekna om denne saken og å bevisstgjøre medlemmene. Han sa videre at selv om en primært ønsker å legge hele innstillingen til side og nedsette en ny kommisjon, vil innstillingen antagelig bli politisk behandlet slik at enkeltpunkter må kommenteres. Et hovedpunkt for forbundet må være opprettholdelse av bruttopensjonsordningen i offentlig sektor. Sannsynligheten for dette er imidlertid liten, og forbundet kan komme til å måtte velge mellom lønnsøkning eller fordeler innen en ny nettotjenestepensjon. Det vil derfor være viktig å drøfte viktige krav til en nettopensjonsordning, som f eks øvre inntektsgrense for uttelling, konsekvenser av innføring av delingstall samt pensjonsopptjening for studieår og eventuelt etter- og videreutdanning. Andre forslag som kan tas opp er tidligpensjon og deling av pensjonspoeng mellom ektefeller. Debatt I debatten ga flere uttrykk for at en måtte ta avstand fra pensjonskommisjonens premisser for forslagene i innstillingen. Forslaget om innføring av alleårsregel vil gjøre fremtidige pensjonsytelser svært avhengige av pensjonsalder og opptjeningstid, noe som særlig vil gå utover langtidsutdannede. Det må derfor kreves pensjonspoeng for langtidsutdanning/ studietid. Det ble diskutert om høyere lønn kan kompensere for svekkede pensjonsordninger. Det ble blant annet pekt på at lønn og pensjon er to forskjellige ytelser, og det ble advart mot å se disse forholdene i sammenheng. Overgang fra brutto- til nettopensjonsordning kan være akseptabel dersom nettoordningen bare er god nok. I en nettopensjonsordning må ytelser som ektefellepensjon, yrkesuførepensjon, fripoliseoppbygning, etc, avtales spesielt. I debatten ble også pensjonsopptjening for forskere på forskningsopphold i utlandet og særaldersgrenser for personer med skiftarbeid/turnustjeneste berørt. Det kom videre frem at deling av pensjon kan være teknisk mulig i Landsrådets råd til Hovedstyret var å arbeide for at det gis pensjonspoeng for langtidsutdanning og for å beholde bruttopensjonsordningen i offentlig sektor. Hvis bruttoordningen avvikles, må forbundet arbeide for en best mulig nettopensjonsordning. 6

7 LØNNSOPPGJØRENE I STATLIG, KOMMUNAL OG PRIVAT SEKTOR 2004 Rapporten Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen fra ISF var utsendt på forhånd. Ved møtets begynnelse var følgende dokumenter utlagt: Notat om lønnsoppgjørene 2004 og kopi av følgende brev til Akademikerne; Hovedtariffoppgjøret 2004 krav statssektoren, Tariffrevisjonen per KS tariffområde krav fra Norsk forskerforbund og Hovedtariffoppgjøret 2004 krav NAVO-helse. Innledning Innledninger om tariffoppgjøret på statssektoren ved Svein Kristiansen og tariffoppgjørene på andre sektorer ved Frank Anthun. Svein Kristiansen redegjorde først for Akademikernes krav til hovedtariffoppgjøret i staten og forslag til ny forhandlingsmodell fra Akademikerne og kom med synspunkt på Akademikernes modell. Han gikk videre inn på lokallagenes synspunkter på Akademikernes opplegg for tariffoppgjøret inkludert forslaget til ny forhandlingsmodell og på aktuelle krav til oppgjøret i staten. Frank Anthun orienterte om status for tariffoppgjøret innen de andre forhandlingsområdene. Kopi av lysark fra Svein Kristiansens innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 2. Spørsmålsrunde I spørsmålsrunden ble følgende punkter berørt: lånerenten i Statens pensjonskasse, muligheter for å ta opp i sentrale forhandlinger interne lønnsmessige skjevheter etter omorganiseringer, særpotter blant annet begrunnet i økt arbeidsbelastning som følge av kvalitetsreformen, forventet økonomisk ramme på oppgjørene og streikeberedskap. Erfaringer med oppgjøret i kommunal sektor i 2002 som i sin helhet foregikk lokalt, ble etterlyst. Betydningen av arbeidsplaner for å dokumentere merarbeid og ekstrabelastninger ble påpekt. Innledning Bjørn Berg redegjorde for hovedpunktene i rapporten fra ISF. Rapporten viser at det er store forskjeller i nettolønn mellom statsansatte forskere, ansatte i staten med høyere utdanning, ansatte med høyere utdanning i kommunal sektor, forskere i privat sektor og ansatte med høyere utdanning i privat sektor både i forhold til sektor, forskerstatus, kvalifiseringsnivå og fagfelt. I alle tilfeller kommer statsansatte forskere dårligst ut. Kopi av lysark fra Bjørn Bergs innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 3. Spørsmålsrunde I denne spørsmålsrunden kom det kommentarer både til rapporten og til vårens tariffoppgjør. Flere tok avstand fra rene lokale oppgjør særlig ved små institusjoner og påpekte betydningen av sentrale forhandlinger. Videre ble bruk av post doktorstillinger, endret navn på stillingen undervisningsdosent og tvisteløsning ved lokale forhandlinger tatt opp. Det ble orientert om arbeid med revidering av lokal lønnspolitikk ved enkelte av universitetene. Det ble også kommentert at ISF-rapporten tyder på at Forskerforbundet ikke har lykkes med sitt lønnspolitiske arbeid og at en derfor bør vurdere å redusere antall forskere for å sikre økt etterspørsel og høyere lønn. 7

8 RYSSDALUTVALGET OG KVALITETSREFORM Status, videre arbeid og strategi Ved møtets begynnelse var oversikt over høringsuttalelsene til Ryssdal-utvalgets innstilling og gjenpart av Kristin Clemets kronikk om tilknytningsform for de høyere utdanningsinstitusjonene lagt ut. Innledning Innledning ved nestleder Monica Martinussen. Monica Martinussen gikk inn på konsekvenser av kvalitetsreformen som alt nå er merkbare. Dette gjelder blant annet økt, permanent arbeidsbelastning i form av lengre semestre, utstrakt studieplanarbeid, mappeevaluering og økt rapportering som særlig på sikt kan ha store konsekvenser for forskningsinnsatsen. Det ble også vist oversikter som viser at antall universitetslektorstillinger øker ved universitetene. Når det gjaldt arbeidet med Ryssdal-utvalget, uttrykte hun bekymring for mulige lovendringer. Selv om Clemet har sagt nei til endret tilknytningsform, er det godt mulig at det kommer forslag om styresammensetning, rektors rolle og ledelsesform på øverste nivå som ikke vil være i tråd med vårt syn. Arbeidet fremover må derfor konsentreres om disse punktene. Kopi av lysark fra Monica Martinussens innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 4. Kommentarer I den etterfølgende kommentarrunden ble blant annet følgende punkter nevnt: bruk av arbeidsplaner for å skjerme tid til FoU, økt semesterlengde som effektivt hinder mot internasjonalisering, antall universitetslektorer og ressursbehovet. Det ble også påpekt at reformen er en studiereform og frarådet bruk av betegnelsen kvalitetsreform. KONSOLIDERINGSPROSESSEN I MUSEUMSSEKTOREN Innledning Innledning ved Helge Sørheim, Arkeologisk museum i Stavanger Helge Sørheim redegjorde innledningsvis for mangfoldet i museumssektoren og gikk så inn på ABM-meldingen som la grunnlaget for en strukturgjennomgang og reform i sektoren. Meldingen medfører blant annet at det i løpet av 5 år skal etableres museumsnettverk i hvert fylke for å gi sterke museumsfaglige, store enheter. Museene skal bare unntaksvis være statlige, samtidig mister museer som organiseres som stiftelser momsfritaket. Omdanning til stiftelser kan i tillegg medføre endringer i de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Han mente at økonomisk prioriteres eksisterende mindre museer, særlig i Oslo, mens større museer utenfor Oslo får svært lite. Kunnskapsproduksjon og forskning er lite vektlagt. Kommentarer Kommentarer fra Brita Alsos. Brita Alsos redegjorde for Forskerforbundets arbeid med konsolideringsprosessen, blant annet i forbindelse med virksomhetsoverdragelser, ivaretakelse av medbestemmelse og opprettelse av tariffavtaler blant annet med HSH. 8

9 Kopi av lysark fra Brita Alsos innledning finnes som vedlegg 5. Kommentarrunde Det ble orientert om bevilgningsansvaret for bibliotek som nå er lagt til Kultur- og kirkedepartementet mens det tidligere også var et ansvar for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved starten av dag 2 opplyste møtelederen om at Hovedstyret, i tråd med anmodning fra Landsrådet, hadde endret dagsorden slik at det nå var avsatt 1 time til behandling av forskningsmeldingen. ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Bakgrunnsnotat, sammendrag av innstillingen og forslag til lovtekst var utsendt på forhånd. Notat om gruppearbeidet og gruppeinndeling var utlagt ved møtets begynnelse. Innledning Innledning ved utvalgsmedlem Nina Sverdrup Svendsen, Akademikerne. Nina Sverdrup Svendsen orienterte først om arbeidet med innstillingen, hvilke vurderinger som var lagt til grunn for utvalgets arbeid og hennes egne prioriteringer. Hun gikk så nærmere inn på enkelte av forslagene og omtalte organisatoriske og psykososiale forhold, kontrolltiltak, arbeidstid, pålagt overtid og avtalt merarbeid mot fri, stillingsvern, midlertidig tilsatte og vilkår for midlertidig tilsetting, retten til å stå i stilling og virksomhetsoverdragelse. Kopi av lysark fra Nina Sverdrup Svendsens innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 6. Kommentarer Kommentarer ved Ann Turid Opstad og Kolbjørn Hagen. Ann Turid Opstad kommenterte spesielt de bestemmelsene som gruppearbeidet var knyttet til. Dette gjaldt bestemmelser om sterkt stillingsvern, midlertidig tilsetting, retten til å stå i stilling, virksomhetsoverdragelse, reservasjons- og valgrett ved virksomhetsoverdragelse og arbeidstid. Kopi av lysark fra Ann Turid Opstads kommentarer ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 7. Kolbjørn Hagen trakk frem de bestemmelsene han mente ville få størst betydning for Forskerforbundets medlemmer. Dette var bestemmelsene om sterkt stillingsvern, midlertidig tilsetting, rett til å stå i stilling og opprettholdelse av pensjonsrettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Han vurderte arbeidstid som mindre viktig for våre medlemmer og anså forholdet mellom reservasjonsrett og valgrett som problematisk. 9

10 Spørsmål Forskjellige sider ved midlertidig tilsetting, deriblant forholdet til bestemmelser om midlertidig tilsetting i universitets- og høgskoleloven ble kommentert. Også grunnholdningen i innstillingen ble kommentert. Oppsummering av gruppearbeidet Spørsmål 1- Om stillingsvern Bør det sterke stillingsvernet i staten opprettholdes, og hva bør i så fall argumentasjonen være? Det var sterk støtte blant de statlig ansatte om at det sterke stillingsvernet må beholdes. Hovedbegrunnelsen er behovet for ytringsfrihet både for forskere og for ansatte i forvaltningen. Forskere skal være frie og uavhengige og har langsiktige forskningsoppgaver. For øvrig er karrieresystemet er i universitets- og høgskolesektoren preget av langsiktighet med midlertidig tilsetting de første årene og lønns- og arbeidsvilkår må ses i sammenheng med dagens trygghet. De privatansatte støttet harmonisering av stillingsvernet og mente at dagens statlige ordninger kunne ha uheldige konsekvenser. Ytringsfrihet er viktig for alle og må sikres på andre måter. Spørsmål 2 Om midlertidig tilsetting Bør Forskerforbundet støtte flertallets eller mindretallets forslag? En av gruppene støttet flertallets forslag under tvil. En annen gruppe støttet innskrenkninger i bruk av midlertidig tilsetting og var skeptisk til generell tilsetting i 6 måneder uten utlysning og vektla kvalitetsvurdering ved tilsetting. En tredje gruppe var usikker på situasjonen for utdanningsstillinger/prosjekttilsatte og hadde funnet det vanskelig å ta stilling til spørsmålet. Spørsmål 3 Om retten til å stå i stilling Vi går ut fra at Forskerforbundet støtter mindretallets forslag, men er det ønske om at vi subsidiært skal støtte flertallets forslag, jf Akademikernes holdning? Gruppene støttet mindretallets forslag (dagens ordning) fordi ellers svekkes forhandlingsposisjonen og retten til å anke vil i praksis forsvinne. Det er vanskelig å gå tilbake til stilling etter første rettsrunde. Gruppene var negative til å følge Akademikerne og gi subsidiær støtte til flertallets forslag. Dette måtte eventuelt Akademikerne ta stilling til. Spørsmål 4 Om virksomhetsoverdragelse Ønsker Forskerforbundet å støtte forslaget om en tilpasning til eksisterende pensjonsordning hos ny erverver med de kvalitetskrav som er foreslått av Akademikerne, eller ønsker Forskerforbundet å støtte mindretallets forslag? Gruppene var enige om at kvalitetskrav var viktig. Den ene gruppen var usikker på forskjellen mellom Akademikernes og mindretallets forslag, men støttet kanskje Akademikernes. Den andre gruppen var også usikker men kunne kanskje støtte mindretallet. De ønsket i utgangspunktet ingen dårligere ordning enn dagens. Spørsmål 5 Om reservasjon og valgrett Ønsker Forskerforbundet å støtte flertallsforslaget om lovfesting av reservasjonsretten og fortrinnsretten til ny stilling hos tidligere arbeidsgiver for arbeidstakere som utøver reserva- 10

11 sjonsretten, eller er det ønske om å lovfeste en ubetinget valgrett i samsvar med mindretallets forslag, evt fremsette forslag om lovfesting av valgretten for spesielle situasjoner? Gruppene støttet reservasjonsrett og fortrinnsrett samt kvalitetskrav til pensjonsordningen. Gruppene var derimot usikre på valgretten og hvilke konsekvenser den kunne ha. I en av gruppene var det et svakt flertall for flertallets forslag. Spørsmål 6 Om arbeidstid Er Forskerforbundet enig i nevnte forslag fra utvalget inkludert Akademikernes dissens? Begge gruppene sluttet seg til forslaget fra utvalget og Akademikernes dissens. Diskusjon Diskusjonen dreiet seg hovedsakelig om forskjellige sider ved midlertidig tilsetting. Uklarheter i forbindelse med gruppeoppgaven ble oppklart. Det ble videre uttrykt støtte til mindretallets forslag om midlertidig tilsetting. Når det gjaldt stillingsvernet, ble det påpekt visse betenkeligheter med dagens ordning sett fra studentenes og stipendiatenes side. MEDLEMSREKRUTTERING, GRAFISK PROFIL OG EKSTRANETT Forskerforbundets nye brosjyrer med endret grafisk profil var lagt frem under møtet. Orientering Orienteringer ved Ragnhild Elster og Jorunn Dahl Norgård. Ragnhild Elster orienterte om medlemsutviklingen i Forskerforbundet og så spesielt på alderssammensetningen blant medlemmene. Forbundet prioriterer medlemsrekruttering i 2004 og hun redegjorde for hvilke rekrutteringstiltak som forbundet sentralt vil iverksette i løpet av året. Hun refererte videre fra MMI-undersøkelsen som nylig var gjennomført blant medlemmer som var innmeldt eller utmeldt i løpet av de to siste årene. I hovedtrekkene fikk Forskerforbundet god kritikk, og et flertall av medlemmene var godt og til dels meget godt fornøyd. Kopi av lysark fra Ragnhild Elsters innledning finnes som vedlegg 8. Spørsmål I følge undersøkelsen synes medlemmer ved høgskolene å være minst fornøyd med forbundet. Det ble påpekt at forbundet bør ha større fokus på undervisningssiden og spesielt se på arbeidsvilkår for vitenskapelig ansatte ved høgskolene. Jorunn Dahl Norgård orienterte om sekretariatets arbeid med ny grafisk profil og ekstranett. Kopi av lysark fra Jorunn Dahl Norgårds innledning finnes som vedlegg 9. Spørsmål Det ble etterlyst retningslinjer for lokallagenes bruk av den nye grafiske profilen. 11

12 FORSKNINGSMELDINGEN Notatet Gjennomgang av den norske instituttsektoren fra Utdannings- og forskningsdepartementet var utdelt ved møtets begynnelse. Orientering Orientering ved Einar Jebens. Einar Jebens orienterte om Utdannings- og forskningsdepartementets begrunnelse for ny forskningsmelding og arbeidsprosessen videre. Han gjennomgikk den forrige forskningsmeldingen og ga status for målsettingene, blant annet FoU-utgifter som andel av BNP. Han gikk videre inn på Forskerforbundets videre arbeid med den nye meldingen og trakk til slutt frem viktige tema for forbundet. Kopi av lysark fra Einar Jebens innledning ble utdelt under møtet og finnes som vedlegg 10. Diskusjon I diskusjonen ble det gitt uttrykk for at notatet er mangelfullt fordi det fokuserer på forskningsinstituttenes rolle i innovasjonssystemet og flere institutter vil da falle utenfor. Forskerforbundet ble derfor bedt om å ta initiativ til et nytt prosjekt der en ser på forskningsinstituttenes bidrag til politikkutforming i det offentlige. Det ble minnet om at alle deler av forskningssystemet er viktig. Videre ble ressurser til prioriterte områder og større satsinger nevnt, likeledes betydningen av at Forskningsrådet har nok midler til fri forskning, organisering av forskningen, og balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning. Universitetene må få anledning til å konsentrere seg om grunnforskning og ikke stimuleres til mer oppdragsforskning. ÅPEN POST Mikael Abdelnoor, Forskerforbundet ved Ullevål Universitetssykehus HF, foreslo at Forskerforbundet burde arrangere og administrere faglige kurs som for eksempel kunne gå inn i en forskerutdanning eller viderekvalifisering for forskere. Det ble vist spesielt til den kursvirksomhet som legeforeningen driver. Flere av de andre representantene støttet behovet for mer faglige kurs og nevnte som eksempel kurs i opphavsrett. Det ble også vist til at fagpolitiske foreninger holder faglige kurs, for eksempel etter- og videreutdanningskurs, for sine medlemmer. Videre refererte lederen fra møte i Utdannings- og forskningsdepartementet om blant annet arbeidet med ny lov for universiteter og høgskoler. VALG AV MØTELEDER FOR LANDSRÅDET 2004 Lederen foreslo Jan Haakonsen, Forskerforbundet ved Norges forskningsråd, som møteleder på møte i Landsrådet høsten Vedtak Jan Haakonsen ble valgt med akklamasjon. 12

13 OPPSUMMERING OG EVALUERING Representantene ga uttrykk for tilfredshet med landsrådsmøtet og flere mente det var det beste til nå. Særlig var det tilfredshet med bruk av eksterne innledere. Det ble imidlertid vist til at det fortsatt er rom for forbedringer, fortsatt inneholder møtene for mye informasjon og for få saker med konkrete tiltak som kunne vært drøftet. En savnet også en oppsummering fra lederen av hvilke råd Landsrådet hadde gitt Hovedstyret. Til slutt takket lederen representantene for møtet og for alle råd som Hovedstyret ville ta med seg i sitt videre arbeid. Han takket spesielt møtelederen for en meget godt utført oppgave. 13

14 Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning.

15 Vedlegg 2 LØNNSOPPGJØRENE I STATLIG, KOMMUNAL OG PRIVAT SEKTOR 2004 Kopi av lysarkene som Svein Kristiansen brukte i sin innledning.

16 Vedlegg 3 FORSKERNES PLASS I DEN NORSKE LØNNSFORDELINGEN Kopi av lysarkene som Bjørn Berg brukte i sin presentasjon av ISF-rapporten.

17 Vedlegg 4 RYSSDALUTVALGET OG KVALITETSREFORM Kopi av lysarkene som Monica Martinussen brukte i sin innledning.

18 Vedlegg 5 KONSOLIDERINGSPROSESSEN I MUSEUMSSEKTOREN Kopi av lysarkene som Brita Alsos brukte i sin innledning.

19 Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning.

20 Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Torunn Opstad brukte i sin innledning.

21 Vedlegg 8 MEDLEMSREKRUTTERING Kopi av lysarkene som Ragnhild Elster brukte i sin innledning.

22 Vedlegg 9 GRAFISK PROFIL OG EKSTRANETT Kopi av lysarkene som Jorunn Dahl Norgård brukte i sin innledning.

23 Vedlegg 10 FORSKNINGSMELDINGEN Kopi av lysarkene som Einar Jebens brukte i sin innledning.