Bruk og utvikling av standarder for klimamerking. forprosjektrapport. Redskap for en bærekraftig klimapolitikk. Standard Norge, mars 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk og utvikling av standarder for klimamerking. forprosjektrapport. Redskap for en bærekraftig klimapolitikk. Standard Norge, mars 2009"

Transkript

1 Bruk og utvikling av standarder for klimamerking av produkter Redskap for en bærekraftig klimapolitikk Standard Norge, mars 2009 forprosjektrapport

2 Bruk og utvikling av standarder for klimamerking av produkter - Redskap for en bærekraftig klimapolitikk Av Knut Jonassen (Standard Norge), Kristin Haaland (NHO), Ivar Jachwitz (Standard Norge), Anne Kristoffersen (Standard Norge) og Hilde Aarefjord (Standard Norge) Utgitt av: Standard Norge Strandveien 18 Postboks Lysaker Telefon Telefaks info@standard.no ISBN Standard Norge 2009 Materialet i denne forprosjektrapporten er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Standard Norge er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Mål og avgrensning Mål Avgrensing av forprosjekt Kartlegging Metodikk Resultater av kartleggingen Klimarelevante merkeordninger Pågående arbeid i ISO med relevans for klimaspor Utfordringer med dagens initiativer og ordninger Krav til en fremtidig ordning Aktuelle norske bransjer for klimamerking Mulige organisatoriske rammer for en klimamerkeordning Kostnader ved en klimamerkeordning Scenarier Skisse til hovedprosjekt Vedlegg 1: Rammebetingelser i form av internasjonale avtaler og initiativer Vedlegg 2: Synspunkter fra nasjonale og internasjonale fagmiljøer Vedlegg 3: Kommentarer til klimamerkeordning fra SN/K 127 Miljøstyring Vedlegg 4: Livsløpsvurderinger (LCA) og klimaspor Vedlegg 5: Vurdering av klimamerker, etablerte og under utvikling Vedlegg 6: Standarder i NS-EN ISO serien Vedlegg 7: Klimamerking av produkter ordninger for verifikasjon og samsvarsvurdering

4 1 Sammendrag Det er et mål fra myndighetenes side at Norge skal bli et lavutslippssamfunn når det gjelder klimagasser. Til dette trenges det et sett av virkemidler. Det er et viktig virkemiddel å få kunder til systematisk å velge de produktene som har minst klimaspor. For at kunder skal kunne ta slike valg, må visse kriterier oppfylles: Det krever faglig korrekte metoder for å fastslå størrelsen på klimasporet. Produktenes klimaspor må angis på en slik måte at kunder enkelt kan vurdere hvilket valg som er mest klimavennlig. Et eget klimamerke kan bidra til dette. De som beregner klimaspor og vurderer klimaprosjekter må være kvalifisert for oppgaven. Det må være et krav at et klimamerke ikke bidrar til å tilsløre andre viktige miljøaspekter ved et produkt. For at markedsmekanismene skal virke, må kundene ha tiltro til den informasjonen som klimamerket gir. Det må være enkelt å sammenligne ulike produkters klimaspor. Det er en rekke initiativer til klimamerking av produkter i mange land, også i Norge. Noen merkeordninger er etablert, men de fleste er under utvikling. Visse ordninger er for spesifikke produkter, andre er forsøk på å etablere generelle klimamerker. Ordninger kan være firmaspesifikke, bransjespesifikke, etablert av konsulentfirmaer, for spesifikke produktgrupper, lokale, nasjonale eller regionale. Noen retter seg mot klimaspor for matvarer, eksempelvis det norske prosjektet Matens klimaspor. Matvarer er imidlertid holdt utenfor dette forprosjektet. De ordningene vi har sett på, er i liten grad samordnet. De bygger på ulike metoder for beregning av produktenes klimaspor, og resultatene er lite sammenlignbare. Metodene er ofte udokumenterte, likeledes hvem som har foretatt kvantifisering av klimaspor. Resultatene kommuniseres ofte på uensartet vis, noe som gjør det vanskelig å gjøre klimavennlige valg, basert på informasjonen som gis. Tilliten til ordningene vil følgelig være lav blant kundene. Imidlertid er det ett initiativ som peker seg ut, og det har fått stor oppmerksomhet i mange land. Det er ordningen fra den britiske standardiseringsorganisasjonen BSI, med krav nedfelt i dokumentet BSI/PAS BSI/PAS 2050 er det viktigste underlagsdokumentet for arbeidet i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. De grunnleggende standardene fra ISO for kvantifisering av produkters klimaspor og metoder for hvordan klimaspor skal kommuniseres, skal etter planen foreligge i november Metoder for kvantifisering av produkters klimaspor må som hovedregel være basert på livsløpsvurderinger. Dette vil sikre det mest representative bildet av produktets klimaspor. Men i visse tilfeller, for eksempel når man ønsker økt bevissthet omkring bruken av visse produkter, kan klimagassutslipp knyttet til bruk og drift være hensiktsmessig. Det er behov for spesifikke krav til kvantifisering av klimaspor til produkter i samme produktgruppe, slik at sammenlignbarhet innenfor gruppen blir mest mulig korrekt. 4

5 Fra norsk side er det visse produktgrupper som er spesielt interessante for nærmere vurdering: møbler, byggevarer, utstyr til oppdrettsnæringen og emballasje. Energi, basert på petroleum, vannkraft og andre kilder, kan også være en aktuell produktgruppe. En klimamerkeordning kan etableres innenfor forskjellige organisatoriske rammer. Dette kan innbefatte lovgivning, standardisering, samsvarsvurdering i form av akkreditering og sertifisering (første- eller tredjeparts) og internkontroll, inspeksjon og tilsyn. Hva som velges, bør bestemmes ut fra mål med ordningen, pris og troverdighet i markedet. I Norge kan man velge ulike veier videre. Man kan velge å vente til grunnlaget for en internasjonal ordning er på plass, og ta den i bruk ved behov. Dette er i første omgang den billigste løsningen, men vi risikerer at ordningen er dårlig tilpasset norske forhold. Norsk næringsliv vil være uforberedt på det som kommer. Man kan også velge en nasjonal merkeordning for produkters klimaspor, som man bytter ut med en internasjonal ordning når den foreligger. Dette vil være den mest kostbare løsningen. Fordelen er at vi gjennom intens aktivitet vil kunne ha en fungerende nasjonal klimamerkeordning på plass i løpet av to år. Ulempene er at ordningen vil kunne fungere som et handelshinder, den vil måtte utvikles under stort tidspress, den vil gi dårlig sammenlignbarhet mellom norske og importerte produkter, den vil ikke egne seg ved eksport, og overgang til en kommende internasjonal ordning vil kunne bli komplisert og uoversiktlig. Norge kan også velge å være en pådriver i arbeidet med å etablere en internasjonal merkeordning for produkters klimaspor. Også dette vil kreve vesentlige ressurser. En ulempe er at det vil ta tre år før ordningen er i funksjon i Norge. Fordelene er at vi får en ordning som bidrar både nasjonalt og globalt til å redusere klimaspor, som sikrer felles internasjonal kvantifisering og entydig rapportering, som gjør det enklere å følge opp internasjonale avtaler, som er tilpasset norske nærings- og naturforhold og som sikrer at norske næringsaktører er godt forberedt når ordningen implementeres samt en ordning som ikke virker handelshindrende. Basert på dette anbefaler vi at Norge må: være en pådriver for å få utviklet felles, internasjonale standarder for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor, med høy pålitelighet og troverdighet i markedet, utvikle produktkategoriregler for klimaspor innenfor utvalgte bransjer av stor nasjonal betydning. Disse må danne basis for internasjonalt arbeid, sørge for at nasjonalt næringsliv og nasjonale myndigheter får grundig opplæring i kommende krav til klimamerking slik at de kan tilpasse seg en ordning så snart den implementeres, være en pådriver for å få etablert én felles, global klimamerkeordning. 5

6 2 Bakgrunn På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har Standard Norge (SN) gjennomført forprosjektet Standarder for klimamerking av produkter og tjenester. Prosjektperioden har vart fra i slutten av november 2008 til i midten av mars Denne rapporten beskriver resultatene fra forprosjektet. Standard Norge er ansvarlig for innholdet, innbefattet konklusjoner og anbefalinger. Arbeidet er utført av en prosjektgruppe med følgende deltakere: Kristin Haaland, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Ivar Jachwitz, SN Knut Jonassen, SN (prosjektleder) Anne Kristoffersen, SN Hilde Aarefjord, SN Prosjektgruppen har hatt kontakt med nasjonale og internasjonale representanter fra industri, bransjeorganisasjoner, forskning og utvikling, myndigheter, konsulentfirmaer, merkings- og sertifiseringsorganer, forbrukerorganisasjoner og standardiseringsorganer. Deres bidrag har vært svært nyttige. Det er et sentralt politisk mål nasjonalt og internasjonalt at utslipp av klimagasser til atmosfæren skal reduseres, se vedlegg 1. For å oppnå slike reduksjoner kan et viktig tiltak være å redusere produkters klimagassutslipp. For at markedet skal kunne påvirke produsentene gjennom sine innkjøpsvalg, må informasjon om utslipp være tilgjengelig. Dette krever at produkters utslipp blir kvantifisert og oppgitt. Informasjonen kan gis gjennom klimamerking, klimadeklarasjon og/eller rapportering. I denne prosjektrapporten brukes termen klimamerking som samlebetegnelse på alle typer klimakommunikasjon hvis ikke annet er sagt. Termen internasjonal standard er også brukt. Med det menes det en åpent tilgjengelig standard, utarbeidet av en anerkjent, internasjonal standardiseringsorganisasjon, utviklet i henhold til WTOs retningslinjer (code of practice). 3 Mål og avgrensning 3.1 Mål Hensikten med forprosjektet har vært å: kartlegge eksisterende klimamerkeordninger og klimamerkeordninger som er under utvikling, skissere et hovedprosjekt som skal fremskaffe nødvendige standarder for en klimamerkeordning. 3.2 Avgrensing av forprosjekt Forprosjektet tar for seg kvantifisering og merking av produkters klimaspor. Klimaendringene med tilhørende konsekvenser er ikke berørt. 6

7 Definisjoner: Klimaspor: klimabelastningen fra produkter gjennom hele livsløpet, uttrykt i CO 2 -ekvivalenter Klimaprofil: klimabelastningen fra organisasjoners og arrangementers aktiviteter, uttrykt i CO 2 -ekvivalenter Både klimaspor og klimaprofil representerer klimaregnskap, for henholdsvis produkter (varer og tjenester) og organisasjoner. Fordi en i dette forprosjektet skal vurdere mulighetene for å etablere en merkeordning for produkter, vil det i hovedsak omhandle metoder for å kartlegge og oppgi klimaspor. Organisasjoners og arrangementers klimaprofil berøres kun perifert. Matvarers klimaspor inngår ikke i dette forprosjektet. 4 Kartlegging 4.1 Metodikk Prosjektgruppen har søkt etter informasjon gjennom Internett, tidsskrifter, aviser og andre medier. Vi har kartlagt eksisterende klimamerkeordninger, prosjekter som utvikler ordninger og fagmiljøer og organisasjoner som er opptatt av eller står bak klimamerking. Vi har kontaktet følgende norske og internasjonale fagmiljøer for å innhente informasjon: Standard Norges komité for miljøstyring, SN/K 127, og andre nasjonale fagkomiteer og -fora i regi av Standard Norge Stiftelsen Miljømerking Teknologirådet Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner (EPD Norge) Norsk Elektroteknisk Komites komité for miljø, NEK NK 111 ISOs 1 tekniske komité for miljøstyring, underkomité for klimaspor, ISO /TC 207/SC 7 ISOs tekniske komité for miljøstyring, underkomité for miljømerking, TC 207/SC 4 Miljømerking og -deklarasjoner ISOs tekniske komité for miljøstyring, underkomité for livsløpsvurderinger, TC 207/SC 5 Livsløpsvurderinger Klimaseminar i regi av ISO/TC 207 BSI 2, ansvarlig for utvikling av BSI/PAS World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) GED-net (Global Environmental Declaration). Synspunkter og konklusjoner fra fagmiljøene fremgår av vedlegg 2 og 3. 1 ISO = Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen 2 BSI = Den britiske standardiseringsorganisasjonen 3 PAS = Offentlig tilgjengelig spesifikasjon (Public Available Specification) 7

8 4.2 Resultater av kartleggingen Klimarelevante merkeordninger Det er et stort antall initiativer for etablering av klimamerkeordninger. Mange faglig gode prosjekter er satt i gang. Andre bærer preg av at de primært skal gi publisitet, positiv omtale eller bidra til oppmerksomhet blant kundegrupper og allmennhet. En del klimamerkeordninger er alt tatt i bruk. Noen av disse er ordninger som gir informasjon om spesifikke forhold, for eksempel utslipp av klimagasser i bruksfasen. Andre ordninger gjenspeiler produktets livsløp, fra utvinning av råvarer til resirkulering eller sluttbehandling i et avfallshåndteringssystem, se vedlegg 4. De fleste initiativene er imidlertid prosjekter som er under utvikling. Mange av ordningene er rettet mot matområdet. Typisk er det at prosjektet Matens klimaspor (2008) er det mest kjente og mest omfattende norske prosjektet. Foreløpig har det ikke resultert i en ordning for klimamerking eller -deklarasjon. Prosjekter i andre land er ofte rettet mot primærnæringer eller foredling av matvarer, samt merkeordninger etablert av bedrifter til bruk ved distribusjon og detaljhandel av mat og andre varer rettet mot husholdning. Noen merkeordninger er firmaspesifikke, andre er bransjespesifikke. I noen tilfeller etablerer konsulentmiljøer en ordning for produsenter som måtte være interesserte. Det finnes også tilfeller med myndighetsetablerte merkeordninger, i noen tilfeller frivillige, i andre tilfeller knyttet opp mot lovverk. Dette kan være lokalt (California), nasjonalt (New Zealand) eller regionalt (EU), se vedlegg 5. Som det fremgår av vedlegg 5, er det stort sprik mellom de ulike merkeordningene, både planlagte og etablerte. Ingen av dem er slik at de umiddelbart kan danne basis for et klimamerke i Norge. Delvis er dette fordi de primært er laget for andre formål (som miljø, rettferdig handel osv, selv om de også har innebygd en klimakomponent) enn det som er ønskelig for en norsk klimamerkeordning, og delvis er det fordi de tar hensyn til andre faktorer enn de som er viktige for norske forhold, både næringsstrukturelle og naturgitte. På grunn av manglende tilgjengelig dokumentasjon er det i noen tilfeller vanskelig å finne ut hva ordningene egentlig innebærer og bygger på. Det er likevel noen grunnlagsrapporter for ordninger og ordninger en bør se nærmere på: Matens klimaspor BSI/PAS 2050 Carbon Trust Den nordiske svanen ( svanen ) EU-blomsten. Matens klimaspor Klimamerking av matvarer er ikke et tema i denne rapporten. Likevel er det hensiktsmessig å kommentere prosjektet Matens klimaspor nærmere. Temaet er klimaspor til matvarer, men mye av innholdet omhandler klimaspor generelt og er således relevant også for andre produktgrupper. Rapporten vil derfor på flere områder kunne danne basis for analoge løsninger til det som er skissert for matvarer. 8

9 Hvis det blir etablert en norsk klimamerkeordning basert på dette prosjektet, vil det være rasjonelt å velge mest mulig lik løsning (prinsipielt og praktisk) også for andre produktgrupper, der det er mulig. En norsk ordning basert på prosjektet Matens klimaspor vil imidlertid ikke tilsvare en kommende global ordning. I prosjektet er det utarbeidet oversikter, forslag til løsninger og konklusjoner av stor verdi både for videre internasjonalt arbeid og for arbeidet med å etablere et nasjonalt regime. Rapporten fra prosjektet vil derfor være et viktig grunnlagsdokument i videre arbeid med klimamerking av alle typer produkter. BSI/PAS 2050 og Carbon Trust BSI/PAS 2050 er egentlig to dokumenter som danner en normativ basis for klimamerkeordninger. Internasjonalt er disse de dokumentene som er best utviklet, og flere har tatt dem i bruk for en egen ordning, blant annet Carbon Trust. Carbon Trust har laget to ordninger på bakgrunn av BSI/PAS 2050, en sertifiseringsordning for klimaprofil til organisasjoner og en merkeordning for klimaspor til produkter. Eksempler på produktgrupper er klær og tekstiler, elektriske artikler, vaskemidler og vaskerier, bankvirksomhet, drikkevarer og matvarer. Carbon Trust, som er finansiert av britiske myndigheter, var aktivt med i utviklingen av BSI/PAS BSI/PAS 2050 er viktig for arbeidet med klimaspor i ISO og danner et viktig grunnlag, samtidig som de sentrale aktørene også har sentrale posisjoner i ISO-arbeidet. Det er likevel allerede nå klart at de kommende ISO-standardene vil bli vesentlig forskjellige på flere punkter. En norsk ordning basert på BSI/PAS 2050 vil derfor være for ulik en kommende global ordning til at den kan anbefales. Svanen og EU-blomsten Dette er to merkeordninger med utbredelse i Norge, Norden og Europa, og som nasjonalt administreres av Stiftelsen Miljømerking. Svanen og EU-blomsten er imidlertid begge generelle miljømerkeordninger og ikke spesifikke klimamerker. Klimaspor er kun ett av mange miljøaspekter som blir vurdert. Foreløpig er merkene utviklet for over 90 produktgrupper for de to merkene til sammen. Innenfor disse er klimaspor knapt nok eksplisitt vurdert ut fra en livsløpsanalyse, i større grad indirekte ut fra energieffektivitet. Svanen og EU-blomsten er begge best i klassen-merker for miljø generelt, og de inneholder ikke kvantitativ informasjon om miljøpåvirkning, heller ikke i de tilfellene klimaspor er vurdert. Grunnen til at klimaspor ofte mangler når disse miljømerkene skal tildeles, er fraværet av en omforent, pålitelig kvantifiseringsmetode for klimaspor. Utviklingen av en slik metode er sett på som det aller viktigste når det gjelder klimarelevant standardisering i ISO. Slik sett vil kommende kvantifiseringsmetode fra ISO, blant annet basert på BSI/PAS 2050, kunne bidra til å styrke Svanen og EU-blomsten som generelle miljømerker ved at kvantifiseringsmetoden kan inngå som en fast modul i disse miljømerkene når det skal vurderes hvilke produkter som er kvalifisert til å være i gruppen best i klassen. De kvantitative opplysningene vil imidlertid ikke bli gjort eksplisitt tilgjengelig for kundene. 9

10 I fremtiden er det viktig at generelle miljømerker og spesifikke klimamerker bidrar til å utfylle hverandre, og ikke tilslører hverandres hovedbudskap. På den ene siden må det aldri bli slik at et spesifikt klimamerke gir inntrykk av at alle andre miljøaspekter til et produkt uten videre er akseptable. På den annen side må det heller ikke bli slik at kunder ikke blir gjort i stand til å velge de mest klimavennlige produktene fordi klimaspor er mer eller mindre kamuflert i en generell ordning som i tillegg kun anvendes på et fåtall produktgrupper. Egenskaper til visse ordninger som har vært vurdert Noen av ordningene som har vært vurdert, er gjengitt i vedlegg 5. Som nevnt over er det stort sprik mellom dem på flere måter: Klimamerke, energimerke eller miljømerke? Klimaspor er, i den grad det er vurdert, integrert i generelle miljømerker eller miljøinformasjon, dette gjelder for eksempel Svanen, EU-blomsten og EPD. Klimaspor er indirekte uttrykt gjennom energimerking, dette gjelder for eksempel energimerking av henholdsvis hvitevarer, bygninger og personbiler. Klimaspor uttrykkes direkte, for eksempel i Matens klimaspor, merkene til Carbon Trust og Klimatmärkning för mat. Produktspesifikt eller generelt klimamerke/-informasjon)? Noen ordninger er rettet mot matvarer, for eksempel i Matens klimaspor, New Zealand GHG strategy for the primary sectors (ikke omtalt i vedlegg 5) og Klimatmärkning för mat. Noen ordninger er rettet mot drivstoff, for eksempel energimerking av biler og Carbon Labelling CO2 Star. Noen ordninger retter seg i prinsippet mot alle typer produkter, for eksempel Carbon Reduction Level, Svanen, EU-blomsten, EPD og A Carbon Label for California. Etablert eller under utvikling? Noen ordninger etablert allerede, for eksempel merkene til Carbon Trust, Svanen, EU-blomsten og EPD. Noen ordninger er under etablering, for eksempel Klimatmärkning för mat og energimerking av bygninger. Noen ordninger er i en tidlig planleggingsfase, for eksempel A Carbon Label for California. Type samsvarsvurdering? Visse ordninger krever tredjeparts samsvarsvurdering, for eksempel Matens klimaspor og Klimatmärkning för mat. Visse ordninger setter krav om førsteparts samsvarsvurdering, for eksempel Carbon Reduction Level og energimerking (indirekte via CO 2 -utslipp) av biler. I ytterligere andre tilfeller fremgår det ikke hvilken samsvarsvurdering som skal foretrekkes. 10

11 Livsløpsvurdering eller vurdering av bruksfase? I noen tilfeller baserer produkters klimaspor seg på vurdering av hele dets livsløp for eksempel Matens klimaspor, Klimatmärkning för mat og Carbon Reduction Level. Noen ordninger fokuserer kun på bruksfasen, for eksempel energimerking av diverse produkter og Carbon Labelling CO2 Star. Kvantitativt merke eller relativt merke ( best i klassen-merke )? Noen ordninger innebærer et relativt merke, for eksempel Svanen og EUblomsten. Noen ordninger innebærer et kvantitativt merke, for eksempel Matens klimaspor, Carbon Reduction level og energimerking av diverse produkter (sistnevnte også med angivelse av relativt nivå i forhold til andre produkter i samme produktgruppe). Det aller største og viktigste spriket mellom de ulike merkeordningene er valg av metode for kvantifisering av klimaspor. Fordi det ikke finnes en omforent, internasjonal metode foreløpig, har alle utviklet sin egen i den grad de i det hele tatt kvantifiserer klimaspor. I den grad noen bruker noe felles, er det BSI/PAS 2050 som brukes, så langt som den er utviklet. Dette er den viktigste grunnen til at det er umulig foreløpig å sammenligne på tvers av ordninger og også foreløpig umulig å kunne forutsi hvordan en fremtidig kvantifiseringsmetode vil bli seende ut. Som det fremgår, er det altså stor sprik mellom de ulike ordningene, og basert på dette er det lite hensiktsmessig å foreslå én av disse som modell for en norsk klimamerkeordning. Det er imidlertid viktig å ta med seg videre mange av prinsippene og erfaringene som de ulike prosjektene og ordningene kan bidra med. Konklusjon Den viktigste arenaen for dem som står bak de mange klimamerkeordningene, hvorav noen er referert til i vedlegg 5, er komiteen i ISO for kvantifisering og kommunikasjon av klimaspor. Gjennom samarbeid i ISO-komiteen vil de kommende standardene fra ISO for klimaspor kunne ta opp i seg det beste fra disse ordningene. Slik sett vil standardene fungere som nødvendige redskaper/grunnlag for klimamerkeordninger for å få redusert produkters klimaspor basert på hele livsløpet Pågående arbeid i ISO med relevans for klimaspor Det er stor oppslutning om arbeidet i ISO/TC 207, Miljøstyring og underkomiteen SC 7. Det er cirka 40 medlemsland i denne underkomiteen, hvorav nesten halvparten er utviklingsland. I tillegg deltar flere internasjonale organisasjoner i arbeidet. ISO har i den forbindelse undertegnet en gjensidig avtale (MoU 4 ) med viktige aktører på klimaområdet, WRI og WBCSD, se vedlegg 2. Det er allerede fastsatt fire ISO-standarder på klimaområdet og nye er under utvikling, se vedlegg 6. Det er antatt at disse vil danne ryggraden i en fremtidig 4 MoU = Memorandum of Understanding 11

12 ordning i mange enkeltland og internasjonalt for å kvantifisere og kommunisere klimaspor og klimaprofil. Klimastandardene fra ISO fordeler seg på flere områder. Én gruppe standarder skal brukes ved kvantifisering av klimaspor/-profil på organisasjons-, prosess- og prosjektnivå samt på produktnivå. En annen gruppe skal brukes for å kommunisere klimaspor eller klimaprofil. En tredje gruppe skal brukes for å sikre at de som validerer og verifiserer klimagassprosjekter, innehar nødvendig kompetanse. En oversikt over ISO-standarder på klimaområdet, som enten er ferdige eller under utvikling, er vist i vedlegg 6. Titler på viktige prosjekter som er under arbeid er: Klimagasser - Kompetansekrav til personer og organisasjoner som skal validere og verifisere klimagassutsagn (ISO/WD 14066), Produkters klimaspor - Del 1: Kvantifisering (ISO/NP ), Produkters klimaspor - Del 2: Kommunikasjon (ISO/NP ). I tillegg planlegges det standardisering for kvantifisering av klimaprofil og klimamerking for henholdsvis organisasjoner og arrangementer. Disse vil bli ferdigstilt noe senere. Annen standardisering med relevans for klimaområdet er foreløpig på et tidlig forslagsstadium. Annet arbeid under ISO/TC 207 har også betydning for en klimamerkeordning. Dette gjelder krav til miljøstyring, miljømerking, miljødeklarasjoner og livsløpsvurderinger. De tre sistnevnte brukes direkte som verktøy ved kvantifisering og merking av produkters klimaspor. Men også de andre områdene under ISO/TC 207, som miljøkommunikasjon og -prestasjon, har betydning Utfordringer med dagens initiativer og ordninger Når initiativer tas av mange aktører uavhengig av hverandre, vil løsningene i liten grad vil være samordnet. Slik er det også blitt på klimamerkeområdet, selv om noen grunnleggende (normative) dokumenter og prinsipper er brukt av flere. Felles grunnlag for ulike merkeordninger er nødvendig, dersom merker og produkter skal kunne sammenlignes. I visse tilfeller er det fornuftig å gi ulik informasjon om ulike produktgrupper. Det er hensiktsmessig å gi informasjon om klimaspor basert på livsløpsvurdering for byggevarer, mens det kan være nyttig å gi informasjon om CO 2 -utslipp per kjørte lengdeenhet for personbiler. Første type informasjon er myntet på valg av byggevare, mens den andre typen informasjon er myntet både på valg av bilmerke/-modell og på bruk av bilen. Manglende samordning gjør det vanskelig å sammenligne klimaspor fra produkter i samme produktgruppe og fra beslektede produktgrupper. Forbrukere og andre får problemer med å bruke klimaspor når de skal velge mellom ellers sammenlignbare varer og tjenester. En får ikke benyttet markedsmekanismene så effektivt som ønskelig. Grunnlaget for etablerte klimamerker er i begrenset grad dokumentert slik at det er tilgjengelig for kundene. Dette reduserer tiltro til klimamerkene. 12

13 Det er uenighet nasjonalt og internasjonalt om metode for å formidle resultater av produkters klimaspor. Det er blant annet uenighet om: hvor stor vekt man ønsker å legge på produkters klimaspor, mulige andre grunner til klimaendringer enn antropogene (menneskeskapte) klimagassutslipp, og om antropogene klimaendringer i det hele tatt er påvist, hvor mye vekt man skal legge på klimaeffektene i forhold til andre miljøeffekter, forventet kunnskapsnivå hos mottakerne av klimamerkede produkter, hva opplysningene om klimaspor skal brukes til, og hvordan produkters klimaspor bør kommuniseres ut fra bruksområde. En felles, standardisert metode for å kvantifisere klimaspor er nødvendig. Dette blir ryggraden i fremtidige ordninger for å redusere produkters klimaspor. Metoden for å bestemme klimaspor er uavhengig av kommunikasjonsform. Det er også nødvendig med metoder som gir sammenlignbarhet mellom produkter innenfor samme produktkategori. For dette formålet behøves det regler for å kvantifisere klimasporene til produkter i samme produktgruppe. Disse metodene går under betegnelsen produktkategoriregler (PCR). Produktgrupper som er spesielt interessante i norsk sammenheng, er listet opp i kapittel 6. 5 Krav til en fremtidig ordning For å få optimal effekt må det stilles visse krav til en merkeordning. Den må tilpasses norsk næringsstruktur, bestående av mange SMBer, mange råstoffprodusenter og store avstander til markedene, og norske naturforhold, for eksempel kaldt klima, lang kyststripe og store høyalpine arealer. Merkeordningen må ikke fungere handelshindrende. Ordningen må bygge på en felles, internasjonal kvantifiseringsmetode. Dette vil sikre bred tillit til ordningen og en stor, global brukergruppe, med god forståelse av metode for kvantifisering og avgrensing. Dette vil igjen gi mulighet for kontinuerlig forbedring for produsenter. En felles, internasjonal kvantifiseringsmetode sikrer internasjonal kompatibilitet. Dette betyr at kunder skal kunne sammenligne produkter fra ulike land. Både produsenter og kunder trenger ett sett standarder til bruk både ved import, eksport og produksjon for et hjemmemarked. Mange ferdigvarer har komponenter fremstilt i forskjellige land, noe som ytterligere forsterker behovet for internasjonale metoder. Et klimamerke skal gi nødvendig informasjon ut fra forventet kunnskapsnivå hos mottakerne, samtidig skal det være enkelt og umiddelbart forståelig. Dette kan løses ved at et klimamerke, myntet på allmennheten, ledsages av mer faglig informasjon til innkjøpere og annet personell. En klimamerkeordning skal bidra til bærekraftig utvikling. Dette betyr at ordningen ikke kommer i konflikt med generelle miljømerkeordninger, de skal utfylle hverandre. Et produkts klimaspor kan oppgis ved et klimamerke eller inngå som en modul i et generelt miljømerke. En kan også tenke seg at et produkt både har et generelt 13

14 miljømerke og et spesifikt klimamerke samtidig. Det må aldri bli slik at et klimamerke bidrar til å dekke over andre miljøtrusler fra et produkt, for eksempel knyttet til forurensning eller redusert biologisk mangfold. En klimamerkeordning bør kreve at produsenter også har andre redskaper for miljøstyring. Et miljøstyringssystem er en indikasjon på at produsenten har oversikt over miljøkonsekvenser, klimakonsekvenser innbefattet, i produksjon og øvrig virksomhet. En klimamerkeordning skal være markedsdrevet. I samspillet mellom produsenter, omsetningsledd og kunder skal ordningen bidra til å drive utviklingen mot produksjon, omsetning og bruk av stadig mer klimavennlige varer og tjenester. Det må stilles visse krav til klimainformasjonen. Den skal være faglig korrekt, pålitelig og dokumenterbar, gi sammenlignbare resultater mellom produkter og over tid, være komplett, men uten irrelevante eller tilslørende elementer, være lettfattelig og lett tilgjengelig, ikke være kostnadsdrivende, ikke være handelshindrende, ikke være i konflikt med eller tilsløre annen miljøinformasjon. Måten å tilfredsstille disse kravene på er å utarbeide og legge åpne, internasjonale standarder til grunn for ordningen. Dette vil omfatte: metodestandarder for å kvantifisere klimaspor, både generelle og spesielle standarder myntet på enkeltprodukter, produktgrupper eller bransjer, standarder for å sikre tilstrekkelig kompetanse hos personer og organisasjoner som skal kvantifisere klimaspor og vurdere konsekvenser, kommunikasjonsstandarder som setter krav til hvordan kvantitative klimadata skal angis, for eksempel i form av klimamerke, klimadeklarasjon eller klimarapportering. 6 Aktuelle norske bransjer for klimamerking Produktgrupper som man skal lage nasjonale regler for, bør tilfredsstille følgende: en vesentlig norsk produksjon innenfor produktgruppen, en stor del av råvarene bør være norske, avfallshåndtering og -avhending bør skje nasjonalt. Hvis disse kravene er innfridd, blir det lettere å involvere norsk næringsliv, og en vil kunne følge de aktuelle produktene gjennom hele livsløpet. 14

15 Det er særlig produksjon innenfor følgende bransjeområder som peker seg ut for videre utredning: Møbler Byggevarer Utstyr til havbruksnæringen Emballasje. Energi og petroleum kan også være aktuelle produktgrupper. For å kunne klimamerke spesifikke produktgrupper, må produktkategoriregler (PCR) utvikles. EPD Norge har utviklet PCRer for de ovennevnte områdene, unntatt utstyr til oppdrettsnæringen. PCRene åpner per i dag ikke for kun å kommunisere ett enkelt miljøaspekt ved et produkt. Internasjonalt er det utviklet produktkategoriregler for flere grupper. Alle de ovennevnte produktgruppene tilfredsstiller de innledende kravene i dette kapitlet, det vil si at de alle i vesentlig grad blir produsert i Norge. I tillegg brukes det en stor del norske råstoffer; i møbler og byggevarer diverse metaller, petroleum (polymerer som for eksempel plast) og norsk trevirke, i utstyr til havbruksnæringen, diverse metaller, særlig stål, petroleumsbaserte polymerer og trevirke, mens norskprodusert emballasje i stor grad er basert på petroleum og cellulose (tremasse). Avfallshåndtering av disse produktene foregår stort sett i Norge. Fastsatt klimaspor til disse produktene vil være av nyttige for brukerne av dem, for eksempel kan kunder velge de møblene som har minst klimaspor, klimamerking av bygninger krever at klimasporet til byggevarene er kjent, i klimasporet til oppdrettsfisk er det nødvendig å ta hensyn til klimasporet til produksjonsutstyret, og klimasporet til diverse produkter er nødt til å innbefatte klimasporet fra emballasjen brukt ved transport, oppbevaring og salg. Det at det er utviklet PCRer for disse bransjeområdene (unntatt utstyr til havbruksnæringen), gjør det raskere og enklere å komme fram til en metode for å beregne klimasporet til disse produktgruppene. 7 Mulige organisatoriske rammer for en klimamerkeordning Ved valg av regime for en merkeordning er det naturlig og ta utgangspunkt i beskrivelsen av ulike merkeordninger i kapittel 4. Hensikten med en merkeordning for klimagassutslipp er å oppmuntre til økt tilbud og etterspørsel av produkter som gir mindre utslipp av klimagasser, gjennom å formidle etterrettelig og nøyaktig informasjon, for å stimulere markedsdrevet reduksjon av klimagassutslipp. Klimamerket kan være et symbol som viser at produktet eller tjenesten er i samsvar med en gitt spesifikasjon eller som angir klimaspor kvantitativt. Vedlegg 7 gir en oversikt over aktuelle spesifikasjoner eller dokumenter som grunnlag for merkeordningen. Høyest troverdighet oppnås når dokumentasjonen er utarbeidet i en åpen prosess av en uavhengig institusjon. 15

16 Når det gjelder verifikasjon, se vedlegg 7, står valget mellom tre regimer: en førsteparts ordning basert på egendeklarasjon, en tredjeparts ordning (sertifisering) med eller uten akkreditering, en myndighetsregulering med myndighetskontroll, egendeklarasjon eller tredjepartsverifikasjon. En førsteparts ordning er ofte en privatrettslig løsning der produsenten eller leverandøren selv vurderer og påfører et klimamerke i henhold til krav i et normativt dokument, for eksempel en standard. Dette vil kunne følges opp på stikkprøvebasis av et uavhengig kontrollorgan eller eventuelt av myndighetene. En tredjeparts ordning er ofte en privatrettslig løsning der et uavhengig organ, for eksempel et sertifiseringsorgan, vurderer og gir produsent/leverandør lisens til å bruke et klimamerke i henhold til krav i et normativt dokument, for eksempel en standard. Sertifiseringsorganet forutsettes å utføre sitt arbeid i overensstemmelse med de relevante europeiske eller globale standardene for samsvarsbedømming. Sertifiseringsorganet kan være akkreditert, også det i overensstemmelse med europeiske eller globale standarder, for håndheving av den spesielle merkeordningen. En tredjeparts ordning har derfor vanligvis større tillit i markedet enn en førsteparts ordning. En myndighetsregulering innebærer en løsning som er hjemlet i lov eller forskrift. Den kan være kombinert med en førsteparts eller en tredjeparts ordning og med eventuell myndighetskontroll på stikkprøvebasis. Myndighetsetablerte ordninger og kontroll gir kanskje størst tillit i markedet, men de oppfattes ofte som rigorøse, tungvinte og kostbare. En førsteparts ordning legger betydelig ansvar på produsent og leverandør. Dette kan bidra til stor egenmotivasjonen for bedrifter til ta i bruk en slik ordning, men tiltroen i markedet til ordningen er ofte ikke så stor. Den kan imidlertid friste til lettvinte løsninger, utarbeidet av mindre seriøse aktører. En tredjeparts ordning kan være en mellomløsning som både kan motivere bedriftene og samtidig gi en tilfredsstillende tiltro i markedet. Kombinasjoner av de ulike ordningene kan også tenkes. Et hovedprosjekt vil si mer om ulike løsninger og anbefale én av disse. For å kunne implementere en klimamerkeordning må det foreligge standarder på følgende områder: krav til metoder for kvantifisering av produkters klimaspor, krav til kompetanse hos personer og organisasjoner som skal sette opp og vurdere klimaregnskap, krav til hvordan klimaspor kommuniseres, for eksempel i form av klimamerke. 16

17 Aktører med tilhørende oppgaver, som kan bli involvert i en merkeordning: Myndigheter: nasjonalt departement eller EU-organ gjennom krav i forskrift eller annet lovverk, direktorat eller annen tilsynsmyndighet gjennom oppfølging av myndighetskrav, Norsk Akkreditering gjennom akkreditering av sertifiseringsorgan eller andre som vurderer samsvar og som utsteder samsvarserklæringer (sertifikater). Private aktører: Standard Norge som utvikler standarder som spesifiserer krav som det akkrediteres eller sertifiseres mot, sertifiseringsorgan (akkreditert eller ikke) som utsteder lisenser for bruk av klimamerke i henhold til krav i standarder, andre virksomheter som utsteder klimamerke eller verifiserer på grunnlag av standarder eller annen kravdokumentasjon, produsenter og importører som produserer og dokumenterer i henhold til de retningslinjer og prosedyrer som danner grunnlaget for merketildelingen. 8 Kostnader ved en klimamerkeordning Dersom det etableres en klimamerkeordning i henhold til nasjonale eller internasjonale standarder, vil kostnadene variere med hvilken type ordning som velges og med kompleksiteten til de produktene som ordningen skal gjelde for. Over en femårsperiode kan kostnadene for et enkelt produkt kunne dreie seg om beløp i størrelsesorden til kroner. Kostnader ved dokumentasjon Enten det etableres en førstepartsordning eller en tredjepartsordning, og uansett om den er frivillig eller myndighetsbestemt, må virksomhetene utarbeide dokumentasjon som viser klimautslipp for produktet. Dette kommer i tillegg til dokumentasjon som er nødvendig for produksjonsprosessen og for å imøtekomme andre krav for eksempel i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det er ikke mulig å tallfeste disse kostnadene som vil være avhengig av produktets konstruksjon og kompleksitet og av den verdikjede som ligger bak. Når dokumentasjon foreligger, antas kostnadene for tilgjengeliggjøring og oppdatering av den å være relativt moderate. Kostnader ved sertifisering Ved en tredjeparts ordning kommer det sertifiseringskostnader for produsenten, først for å få lisens for å merke produktene, dernest en årlig avgift til sertifiseringsorganet og eventuell resertifisering ved produktendringer eller ved endring i sertifiseringsunderlaget (standardene). 17

18 Kostnader for myndighetsarbeid Et annet moment er eventuelle kostnader for myndighetene dersom de ønsker en myndighetsstyrt ordning. For eksempel knytter det seg kostnader til utarbeidelse av eventuell lov med forskrifter, og deretter etablering av eventuell myndighetskontroll. Disse forholdene medfører at et kostnadsbilde for etablering av merkeordning først kan anslås med utgangspunkt i konkrete eksempler på klimamerkeordning. Derfor bør dette skje som en del av et hovedprosjektet og på bakgrunn av de premissene som legges for en merkeordning. 9 Scenarier Fra norsk side peker flere muligheter seg ut. Dette er listet opp som ulike scenarier. Det er vanlig å operere med et tredelt tidsperspektiv for klimaarbeid og -tiltak: Et kortsiktig som strekker seg ca. fire år frem i tid, et mellomlangt som strekker seg frem mot år 2020 og et langsiktig som strekker seg frem mot år Scenariene er først og fremst knyttet til et kortsiktig tidsperspektiv, men delvis også til et mellomlangt. De valgene som gjøres nå, har imidlertid store konsekvenser for utviklingen også ut over disse tidsperspektivene. De ulike scenarioene er omtalt på de følgende sidene. 18

19 Scenario 1: Norge unnlater å gjøre noe med klimamerking Dette innebærer: passivt vente på at klimastandardene fra ISO/TC 207 foreligger, ta dem i bruk ved leilighet eller når kunder eller myndigheter krever det. Fordeler Krever i første omgang ikke økte økonomiske eller personellmessige ressurser ISO-standardene kommer uansett, og kan tas i bruk som frivillige hjelpemidler Ulemper Kommende standarder vil sannsynligvis være dårlig tilpasset norsk næringsstruktur og norske naturforhold Norske markedsaktører vil være uforberedt når standardene foreligger og få vesentlige konkurranseulemper Norge vil være og også bli oppfattet som gratispassasjer, der man lar andre land ta seg av utvikling av globale klimaredskaper Anbefaling Til tross for at scenario 1 umiddelbart er det minst ressurskrevende, vil vi ikke anbefale dette. Store kostnader kan påløpe i ettertid i form av tapte markedsandeler, fordi norske næringsaktører ikke vil være forberedt på ordningen som kommer. Uten innspill fra norsk side vil vi dessuten risikere å få en merkeordning som er dårlig tilpasset norske forhold. Viktige momenter knyttet til norsk næringsliv, sammenlignet med andre land, er blant annet: mange små og mellomstore bedrifter, stor produksjon og eksport av råvarer, liten foredlingsindustri, høye transportkostnader for å nå indre og ytre markeder, stor grad av bedriftsdemokratisk styring, høye produksjonskostnader. Viktige momenter knyttet til norske naturforhold, er blant annet: kjølig klima og mye nedbør, lang kystlinje og store havområder, store geografiske avstander og spredt befolkning, stor andel høyalpine arealer, stor mulighet for energiproduksjon, fornybar og ikke-fornybar, lite areal som egner seg for jordbruk. Norge har i tillegg en moralsk forpliktelse til å bidra i utviklingen av en ordning av global betydning for reduksjon av klimagassutslipp. Per i dag deltar cirka 40 land, hvorav halvparten er utviklingsland. På dette viktige området bør ikke Norge opptre som gratispassasjer. 19

20 Scenario 2: Norge etablerer en nasjonal klimamerkeordning Dette innebærer: utvikle nasjonale standarder som baserer seg på foreløpige prinsipper i ISO, etablere og drive en nasjonal standardiseringskomité for klimamerking, delta aktivt i arbeidet i ISO/TC 207 generelt og SC 7 spesielt, etablere produktkategoriregler (PCR) for produktgrupper av stor nasjonal betydning, drive utstrakt informasjon, opplæring og motivering overfor norsk næringsliv og myndigheter, etablere en nasjonal merkeordning, tidligst ved utgangen av 2010, spille inn norske erfaringer til ISO som grunnlag for internasjonal standardisering på klimaområdet, erstatte nasjonal ordning når en internasjonal merkeordning er etablert. Fordeler Nasjonal merkeordning etablert ved utgangen av 2010 Ordning tilpasset norsk næringsliv og naturforhold Nyttige bidrag til ISO-arbeidet Konkurransefortrinn til norske produsenter Tilpasset produktgrupper som er viktige for Norge Norske aktører godt forberedt på kommende standarder Fremmer produksjon av klimavennlige produkter Norge bidrar på lik linje med andre til utvikling av redskaper for å fremme klimavennlige produkter Det finnes erfaringer i Norge med slik fremgangsmåte fra arbeidet med miljødeklarasjoner for eksempel fra NS-EN ISO og EPD Norge Ulemper Meget kostnads- og arbeidskrevende utvikling og etablering Kan virke som et handelshinder Kan vanskeliggjøre anvendelsen av norsk metodikk for importerte komponenter i norske varer Utvikling vil måtte skje under stort tidspress, kan gå ut over kvalitet Usikkert om standardene lykkes i å bygge på internasjonale prinsipper Usikkerhet og uoversiktlighet ved bytte fra nasjonale til internasjonale standarder Norsk merke vil ikke være anerkjent og kommuniserbart i andre land Redusert konkurranseevne gjennom økte kostnader for norske produsenter og eksportører Anbefaling Til tross for at scenario 2 er det som raskest vil kunne føre til at en klimamerkeordning er på plass, så vil vi ikke anbefale dette. Det vil være meget ressurskrevende å etablere en slik ordning, både økonomisk og personellmessig. I og med at dette blir en nasjonal ordning vil det også kunne bli oppfattet som en teknisk handelshindring, noe som vil være uheldig i forhold til EØS-avtalen og Norges medlemskap i WTO. Utviklingsarbeidet vil i tillegg måtte foregå under stort tidspress, 20

21 og dette vil kunne føre til en lite gjennomarbeidet og gjennomtenkt ordning. I og med at ordningen uansett bør byttes ut med en global ordning, så snart den er på plass, vil den få en kort funksjonstid. Hvis det i tillegg blir store forskjeller på den nasjonale og globale ordningen, vil dette kunne føre til en komplisert og uoversiktlig prosess når den nasjonale skal byttes ut med den internasjonale. 21

22 Scenario 3: Norge er aktivt med i utviklingen av et internasjonalt klimamerke Dette innebærer: betydelig økning av norsk aktivitet i forhold til dagens nivå og ønske om lederog sekretariatsansvar i ISO/TC 207 generelt og SC 7 spesielt, etablere produktkategoriregler (PCR) for produktgrupper av stor nasjonal betydning, og oversende disse til ISO, drive utstrakt informasjon, opplæring og motivering overfor norsk næringsliv og myndigheter vedrørende kommende merkeordning, fastsette ISO-standardene for klimaspor som norsk standard tidligst ved årsskiftet 2011/2012, følge opp videre standardisering, vedlikehold og nyutvikling av ISO-standarder på klimaområdet i et langsiktig perspektiv, ta initiativ fra norsk side til etablering av en felles global klimamerkeordning, som bør være etablert i 2015, senest Arbeidet bør foregå i regi av FNsystemet i samarbeid med ISO. Fordeler Får en ordning med nasjonal og global betydning for å redusere klimaspor Sikrer felles, internasjonal kvantifisering av klimaspor Sikrer entydig rapportering Gjør det enklere for Norge å overholde internasjonale avtaler Får en ordning som ikke er handelshindrende Standarder tilpasset norsk næringsstruktur og naturforhold Standarder optimalt tilpasset andre redskaper for miljøstyring Relevante norske aktører blir godt forberedt på en internasjonalt basert ordning Norge bidrar sterkt til utvikling av redskaper for å fremme klimavennlige produkter Ulemper Opp mot tre år før ordningen tas i bruk Krever vesentlige ressurser, både økonomiske og personellmessige først i tre år, deretter i en oppfølgingsperiode Anbefaling Vi vil anbefale at Norge baserer en fremtidig klimamerkeordning på scenario 3 til tross for at dette både vil kreve vesentlige ressurser og at det vil ta opptil tre år før merkeordningen er i funksjon. Den viktigste grunnen til at vi likevel anbefaler dette, er at dette vil sikre en ordning til bruk både for produksjon for et innenlands marked og ved eksport og import. Den vil også kunne brukes ved underlevelanser til produksjon av sammensatte produkter både nasjonalt og på tvers av landegrenser. I og med at 22

23 en ordning vil bygge på internasjonale standarder vil det ikke kunne bli betraktet som en handelshindring. Det vil også sikre én internasjonal kvantifiseringsmetode med et bredt anvendelsesområde, også ved andre kommunikasjonsformer enn klimamerking. Dette vil både komme til nytte ved generell miljømerking, statistikkproduksjon og ved rapportering og annen oppfølging av internasjonale avtaler. Gjennom dette vil man sikre at en kommende ordning så langt som mulig, er tilpasset norsk næringsstruktur og norske naturforhold. Man vil også sikre at norske bedrifter får et system som kan integreres i andre styrings- og ledelsessystemer i bedriften, innbefattet miljøstyringssystemer. En vil også sikre at norske aktører, både myndigheter og private, får god tid til å forberede seg på den klimamerkeordningen som kommer. Likeledes vil det være tid til å planlegge og etablere et regime som skal ivareta og drive ordningen på nasjonal basis. En vil også sikre at Norge bidrar til å utvikle et verktøy av stor internasjonal betydning for å redusere klimagassutslipp. En fremtidig klimamerkeordning bør bygge på de kommende klimastandardene fra ISO. ISO har 170 medlemsland og foreløpig deltar 40 av disse aktivt i utviklingen av klimastandardene. Blant disse er de aller fleste store industrilandene, som for eksempel USA, Canada, Tyskland, Storbritannia, Australia, New Zealand, Japan, Sør-Korea, Frankrike, Sveits, Østerrike og Sverige, samt en rekke viktige u-land som Mexico, Brasil, Kina, Malaysia, Indonesia og Sør-Afrika for å nevne noen. Samtidig deltar en rekke globale og regionale organisasjoner som arbeider med klimaspor, for eksempel WRI, WBCSD, og det europeiske paraplyorganet for miljøorganisasjoner, ECOS. I tillegg deltar mange av initiativtakerne til igangsatte og planlagte klimamerkeordninger (se vedlegg 5) som eksperter i arbeidet. Alle deltakerne i dette ISO-arbeidet har et felles mål; det å etablere et felles globalt grunnlag i form av standarder til bruk for klimamerking. Det er derfor all grunn til å ta hensyn til dette, når man skal etablere en norsk klimamerkeordning. Så snart ISO-standardene foreligger, vil sannsynligvis en rekke innbyrdes sammenlignbare klimamerkeordninger bli etablert nasjonalt eller regionalt (2012). Dette vil være et langt steg i riktig retning. Likevel, på sikt bør man arbeide for en felles, global klimamerkeordning basert på ISO-standardene, og som håndteres nasjonalt eller regionalt av organisasjoner med dokumentert kompetanse, for eksempel sertifiseringsorganer (2015, senest 2020). Etablering av en slik løsning, basert på ISO-standardene, bør foregå utenfor standardiseringsorganisasjonene, for eksempel i regi av FN, og her bør Norge kunne være en pådriver. Fordelen med å bytte ut nasjonale og regionale, innbyrdes kompatible merker, med ett globalt merke, er at det vil understøtte global handel og klimakommunikasjon, og gjøre det langt enklere for kunder, som kun vil ha ett merke å forholde seg til, både beskrivelsesmessig og grafisk. 23

24 10 Skisse til hovedprosjekt Som det fremgår av forprosjektrapporten, er de miljøene vi har vært i kontakt med, opptatt av å få utviklet internasjonale løsninger i forhold til klimamerking av produkter. Norge er en del av et globalt marked, og det er vanskelig å se hensiktmessigheten av særnorske ordninger. Vi har derfor i vår skisse til hovedprosjekt tatt dette som utgangspunkt. Målet for hovedprosjektet er derfor å utvikle: 1 internasjonale standarder for kvantifisering av produkters klimaspor og som sikrer tilstrekkelig pålitelighet og troverdighet i markedet, 2 produktkategoriregler innenfor utvalgte bransjer, 3 en plan for informasjon og opplæring av norsk næringsliv om krav i forhold til klimamerking av produkter, og bidra til gjennomføring, 4 en felles global klimamerkeordning. Arbeidet kan organiseres gjennom fire delprosjekter. Delprosjekt 1 Styrket norsk innsats i det internasjonale standardiseringsarbeidet i ISO/TC 207 gjennom å identifisere og informere norske interessenter, etablere nasjonal arbeidsgruppe for klimaspor, vurdere mulige støtteordninger for norske deltakere i internasjonalt arbeid, vurdere nordisk koordinering i forhold til internasjonalt arbeid. Delprosjekt 2 Etablere produktkategorier for prioriterte områder som er viktige for Norge gjennom å identifisere og prioritere områdene, etablere nasjonale arbeidsgrupper som skal utarbeide forslag til produktkategoriregler, søke å få gjennomslag for disse internasjonalt. Delprosjekt 3 Utarbeide en plan for hvordan norsk næringsliv best mulig kan forberedes på krav i en merkeordning gjennom informasjon og opplæring og bidra til at planen gjennomføres Delprosjekt 4 Være pådriver for utarbeidelsen av en felles global klimamerkeordning gjennom å ta initiativ gjennom FN-systemet til etableringen av et felles globalt merke for klimaspor basert på et sett internasjonale standarder, vurdere nordisk koordinering i forhold til dette initiativet, vurdere og gi råd i forbindelse med nasjonal administrasjon av en internasjonal klimamerkeordning, følge opp det metodiske grunnlaget for en slik ordning i et langsiktig perspektiv. 24

Klimasporingsprosjektet

Klimasporingsprosjektet Klimasporingsprosjektet Bakgrunn, mål, forutsetninger og utfordringer Ivar Jachwitz Standard Norge 1 Standarder bidrar til; et effektivt samfunn og et konkurransedyktig næringsliv internasjonal markedsadgang

Detaljer

Standardisering for miljøstyring og klima

Standardisering for miljøstyring og klima Foto: Jo Michael Standardisering for miljøstyring og klima. Leder standardiseringskomité for miljøstyring, Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge Utslipp mill. t CO 2 -ekv/år Potensial for utslippsreduksjoner

Detaljer

Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev

Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev 2010-04-27 Bakgrunn Høsten 2009 satte Standard Norge i gang et prosjekt for utvikling av standarder for kvantifisering og kommunikasjon av

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev

Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev 2010-12-15 Bakgrunn Som kjent har Standard Norge siden høsten 2009 drevet et prosjekt for utvikling av standarder for kvantifisering og kommunikasjon

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen Om NS 9415 og ny HMSstandard Bergen 21. oktober 2004 v/knut Jonassen Presentasjon av Standard Norge 1 Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE

Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Har vi en framtidsrettet nasjonal strategi for standardisering? JAN A OKSUM, STYRELEDER I STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat,

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Revisjon av ISO 14001

Revisjon av ISO 14001 Miljø- og klimaforum, 4. juni 2014 Revisjon av ISO 14001 V/KNUT JONASSEN, STANDARD NORGE Hovedpunkter Styringssystemer: ISO 9001 og ISO 14001 Bakgrunnen for revisjonen Spesielle utfordringer Felles struktur

Detaljer

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. 1 av 6 Vedtekter Vedtektene ble fastsatt på stiftelsesmøte i Standard Norge i juni 2003. De er senere endret på årsmøtene i 2006, 2012 og 2015. Følgende vedtekter vil gjelde fra årsmøtet 2016. 1 Formål

Detaljer

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om?

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om? Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge Presentasjon av Standard Nor ge 1 Hva skal jeg snakke om? Standard Norge og standarder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Matens klimaspor Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ 15 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver:

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Ny PCR-struktur. Christofer Skaar leder av Teknisk komité i EPD-Norge 19. april 2017

Ny PCR-struktur. Christofer Skaar leder av Teknisk komité i EPD-Norge 19. april 2017 Ny PCR-struktur Christofer Skaar leder av Teknisk komité i EPD-Norge 19. april 2017 Ny PCR-struktur Todeling av eksisterende PCR-struktur I første omgang for byggevarer Felles PCR del A for alle byggevarer

Detaljer

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL STANDARDER - EPD NS-EN-ISO 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures ISO 21930:2007

Detaljer

Produksjonskurs. 13. Januar 2015

Produksjonskurs. 13. Januar 2015 Produksjonskurs 13. Januar 2015 CE merking av takstoler Myndighetskrav og regler Hvem er sertifisert? 53 bedrifter som produserer takstoler 49 bedrifter som produserer k-virke Hva betyr CE-merking? CE

Detaljer

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge NVF Sommermøte Danmark 26.-28. mai 2019 Comwell Køge Strand Knut Bøe En EPD er et kortfattet tredjeparts verifisert og registrert dokument med transparent og sammenlignbar

Detaljer

På vei mot noe stort. ISO 14001 & ISO 14004 med familie

På vei mot noe stort. ISO 14001 & ISO 14004 med familie På vei mot noe stort ISO 14001 & ISO 14004 med familie Knut Jonassen, Standard Norge, St. Carolus, Molde10. mai, 2016 Jordens tålegrenser Klimaendringer Havforsuring Kjemisk forurensning Atmosfæriske partikler

Detaljer

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge HMS-faglig forum, avd. Midt- og Nord-Norge, Trondheim, 2008-11-06 Miljøkommunikasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 011-2011 MILJØ- OG KLIMATILTAK I SPESIALISTHELSETJENESTEN - SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT SAMARBEIDSPROSJEKT Forslag til

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Kiwa. Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering

Kiwa. Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering Kiwa Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering Global aktør med lokal forankring Kiwa Kiwa i Norge Under vårt slagord Trust, Quality & Progress skal Kiwa bidra til å skape kvalitet, tillit

Detaljer

Miljøstyring Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev august 2010

Miljøstyring Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev august 2010 Miljøstyring Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev august 2010 Erfaringer med internasjonal standardisering på klima- og miljøområdet André Bautz, Lars Thortveit, Erik Svanes

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Endringer i forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling. Implementering av nye MID- og NAWI-direktiver.

Endringer i forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling. Implementering av nye MID- og NAWI-direktiver. Endringer i forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling. Implementering av nye MID- og NAWI-direktiver. 1. Hovedinnholdet i forslaget Forslag til endringer i forskrift 20. desember 2007

Detaljer

standardiseringsprosjekter 2010-04-20

standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Deltakelse i standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Merete H. Murvold Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som fastsetter tt Norsk Standard d (ca. 1100/år) ivaretar norske interesser

Detaljer

Ny norsk standard for stillas - status

Ny norsk standard for stillas - status Tom Erik Larsen, Standard Norge Ny norsk standard for stillas - status STILLASDAGENE 2012 Standardisering - intet nytt I Indusdalen var mursteinsmålene standardiserte allerede for 4000 år siden Det var

Detaljer

Markedskrav og klimaregnskap

Markedskrav og klimaregnskap 18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 14/8672-1 6.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014 2015) og Prop. 1 S (2014

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby

Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp. Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Internasjonal drivkraft på grønne innkjøp Avd.dir Forsyning Infrastrukturdivisjonen Per Melby Hvor er JBV en drivkraft? ERPC (European Railway Purchasing Conference) Leder arbeidsgruppen «Sustainable procurement»

Detaljer

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Side 1 av 5 Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Orientering Hensikten med dette dokumentet er å utfylle de normative tilleggene vedrørende krav til produksjonskontroll gitt i standardene

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Standard Morgen Februar 2018

Standard Morgen Februar 2018 Standard Morgen Februar 2018 Standardisering er helt naturlig Bilde inn her. tenk deg en verden uten Standarder gjør livet vårt enklere og tryggere Foto: Bernt Ove Reinertsen / CAN AS Harmonisert kunnskap,

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt regelverk for offentlige anskaffelser på høring hva blir kravene og vektlegging av miljødokumentasjon? Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO En grønn gavepakke EU-direktiv 2014/24/EU 2 Historikk Tronslin-utvalget

Detaljer

På vei mot noe stort. ISO & ISO med familie

På vei mot noe stort. ISO & ISO med familie På vei mot noe stort ISO 14001 & ISO 14004 med familie Standard Norge, Victoria kino, 3. mai, 2016 Fremtidsutsikter 120 Scenarier 100 80 60 40 20 0 2016 2020 2030 2040 2050 Mot noe stort På avveier 2 Jordens

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor?

EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? EPD er Hva? Hvem? Hvorfor? Mie Vold Anne Rønning Cecilia Askham Nyland Fredrikstad, oktober 2005 AR. 02.05 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Ordliste... 3 3. EPD Hva er det?... 4 4. EPD Hvorfor lage miljødeklarasjoner?...

Detaljer

Velkommen Årsmøte 8. juni 2017

Velkommen Årsmøte 8. juni 2017 Velkommen Årsmøte 8. juni 2017 EPD-Norge i verden Styresammensetning 2017 Teknisk Komité (TC) 2017 Medlemmer TC Christofer Skaar (leder) Erik Svanes Lars Tellnes Michael Jenssen Martin Erlandsson Virksomhet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Fagseminar 2012- Norsk havneforening

Fagseminar 2012- Norsk havneforening Fagseminar 2012- Norsk havneforening Miljøsertifiseringfordeler og utfordringer Sten Ulrik Heines Samfunnet/markedskreftene Skadevolder/forurenser skal betale, økt lønnsomhetskrav NOK Skjerpede/endrede

Detaljer

Strategi Vedtatt

Strategi Vedtatt Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Siv Inderdal Eklo Andreas Kolstø 2015-03-27 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER...

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak 1 NEK 405-4:2010 NEK NEK 405-4: 2010 Utkast Forslag til 1. utgave Norsk elektroteknisk norm Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.10.2015 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041 Generell retningslinje for sertifisering SC Dok. 041 1 Introduksjon Disse bestemmelsene regulerer virksomhet relatert til sertifisering av bedrifters styringssystemer eller prosesser. Sertifiseringen omfatter

Detaljer

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt Konkurransetilsynets seminar: Konkurranseproblemer i det norske programvaremarkedet Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de

Detaljer

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY as Drammen 05.10.2015 ------------------------- Daglig leder Side : 2 av 7 INNHOLD ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY AS... 3 Miljøpolicy... 3 Miljøaspekter...

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

Management Systems miljø

Management Systems miljø Organizational knowledge Kommende generasjoners behov Prosesstilnærming Risiko Arbeidstilsynet Bevissthet Kundefokus Tilsyn Nemko Omfangsdokument ISO 9001 og ISO 14001 Environmental Management Systems

Detaljer

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering Transportkonferansen 2017 Ledelsessystemer, ISO-sertifisering Innhold - Kort info om Kiwa TI-Sertifisering - ISO 9000-familien, intensjon og oppbygging - Prosess- og risikobasert ledelsessystem, praktisk

Detaljer

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning Bakgrunn Universitetsmuseene har gjennom MUSIT-samarbeidet gjennomført en virksomhetsanalyse av museenes arbeidsprosesser, i hovedsak

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Utkast til arbeidsgruppa

Utkast til arbeidsgruppa Gjelder: Forprosjekt - Bedre byggkvalitet gjennom samordnet bruk av virkemiddelapparatet. Fra: Øivind Rooth Til: Ketil Krogstad Dato: 04.02.1015 Ref.: [Ref.] Utkast til arbeidsgruppa Innledning Notater

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE VKE BRANSJEMØTE - 6. JUNI 2018 KUBEN YRKESARENA - OSLO Sylvia Helene Skar seniorrådgiver energi og miljø Breeam AP Breeam revisor sylvia.skar@asplanviak.no ASPLAN VIAK 14.02.2018

Detaljer

utarbeidelse av EPD-er for ferdigbetong levert til byggeplassen. I modellen legger brukeren inn betongsammensetning, transportdata (betongråvarene og transport til byggeplass), samt data for sin egen betongproduksjon.

Detaljer

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Prosjektleder Guri Kjørven, Standard Norge Emner Standard Norge Myndighetenes krav til personlig verneutstyr Standarder for personlig verneutstyr www.standard.no

Detaljer