Dette er den største utenlandsandelen

Transkript

1 som kunnskapsbedrift I 2001 kom nesten 90% av s inntekter etter åpen konkurranse med andre, hvorav 37% fra det internasjonale markedet der konkurransen stadig øker. Dette er den største utenlandsandelen i s historie. Brukerne bestemmer arbeidsoppgavene for instituttet, for forskerne og staben ellers. Vi har i de senere årene hatt en overgang fra den tradisjonelle disiplinorienterte forskningsprosessen hvor resultater fra grunnforskning blir benyttet i anvendt forskning, til forskning der markedet og kundenes ønsker er den viktigste drivkraften. Grunnforskning og anvendt forskning utføres nå samtidig, ut fra kundenes ønsker og behov. Denne endringen i forskningsmetodikk stiller nye krav til dyktighet og tilpasningsevne hos de ansatte ved et forskningsinstitutt som. I dag trengs evne til å skjære gjennom de tradisjonelle grensene mellom forskjellige fagområder, samtidig som det trengs solide kunnskaper i kjerneområdene analytisk kjemi og meteorologi. Suksess på det åpne markedet krever at er løsningsorientert. Dette krever ekspertise i å kombinere mange disipliner: Kjemi, meteorologi, kjemiteknikk, biologi, økonomi og evne til å lede menneskelige og tekniske ressurser mot et felles mål. Det kreves ofte at kundene skal læres opp til å bruke verktøy og produkter utviklet ved. har som nasjonalt forskningsinstitutt for luftforurens- ninger også et ansvar for å informere og kommunisere med offentlige myndigheter og publikum. Det er av økende betydning for oss å forme yngre forskere til å bli «-forskere». Til det trengs treningsopplegg i spesielle fagområder og i informasjon og kommunikasjon. Den tradisjonelle disiplinorienterte studieordningen ved universitetene gir et godt grunnlag for en vitenskapelig karriere, men jobberfaring er vesentlig for å kunne bli ekspert i å tolke og analysere luftkvalitet i vid forstand, inkludert forståelse av faktorene som bestemmer luft-kvaliteten og hvordan den utvikler seg med tiden. s metode for luftkvalitetsforvaltning er lagt til rette for jobbtrening, til bruk av s tjenester, til bruk av institusjoner i utviklingsland og for formidling til publikum. I årsrapporten vil vi gi noen eksempler på dette. Faglig utvikling på tvers av faggrensene krever styrking av båndene til institusjoner med beslektede og utfyllende mål og ekspertise, både nasjonalt og internasjonalt. Som et ledd i dette har gått sammen med NIVA (Norsk institutt for vannforskning), NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning), NINA NIKU og JORDFORSK i 2001 om å etablere en strategisk allianse «Miljøalliansen». Øystein Hov 3

2 Årsberetning 2001 Styrets årsberetning Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen Norsk institutt for luftforskning () utfører forskning og utredning av tekniske, økonomiske, hygieniske og andre miljømessige spørsmål i forbindelse med forurensning av luft og rensing av luft. betjener det nasjonale markedet for forskningsog utviklingsoppgaver innen feltet luftforurensninger med 63% av omsetningen mens de resterende 37% kommer fra internasjonale organisasjoner og kunder. Hovedformålet for det heleide datterselskapet Products Ltd., etablert i 1996, er å ivareta morselskapets strategiske eierinteresser samt kommersialisering av systemer og produkter utviklet av. s virksomhet drives fra egne lokaler på Kjeller i Skedsmo kommune. Et avdelingskontor ligger i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Sentrale oppgaver i 2001 Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd utgjør 11% av instituttets omsetning. En tredel av bevilgningen er øremerket Strategiske instituttprogrammer (SIP). De fem SIPer er innen fremtidige arbeidsområder: Jordobservasjoner Organiske miljøgifter analyse, transport og miljøeffekter Konsekvensanalyser (sammen med de andre norske miljøforskningsinstituttene) Oksidasjon og UVendringer Transport av forurensninger fra lokal til regional skala Hovedaktivitetene i Tromsø-avdelingen er innen øko-toksikologi, jordobservasjoner, ozon og UV. Avdelingen har et nært samarbeid med de øvrige institusjonene i Polarmiljøsenteret gjennom de felles Senterprogrammene og i tett kontakt med fagmiljøene på Kjeller. Utvikling og anvendelse av det integrerte miljøsystemet AirQUIS, som kobler sammen målinger, databehandling, geografisk informasjonssystem (GIS), beregning og presentasjon av luftkvalitet er hovedkomponenter i mange nye prosjekter som startet dette året, både hjemme og i utlandet, og er inkludert i mange EU-prosjekter. Systemet er vesentlig i overvåkningen av luftkvalitet i de største byene i Norge. har også laget web-løs- ninger for byene slik at måleresultatene er lett tilgjengelig. og Det norske meteorologiske institutt (DNMI) samarbeider med utarbeidelse av forurensningsprognoser. har også i 2001 deltatt i en rekke EU-prosjekter (24) under det femte rammeprogram og flere nye har kommet til. De nye EU-aktivitetene som begynner i 2002, består både av vanlige prosjekter og tema-nettverk. De viktigste temaene deltar i er ozonlags- og UVendringer, forurensning og klima-endringer, satellittvalideringer, atmosfærekjemiske endringer, partikler i luft, utslipp fra fly, regional og global spredning av miljøgifter, standardisering av målemetoder, elektronisk distribusjon av miljødata og miljøpåvirkning på bygningsmaterialer. Overvåkning av langtransportert luftforurensning på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) er fortsatt en svært viktig oppgave. spiller en sentral rolle i europeiske aktiviteter ved deltakelse i det nye temasenteret for luftkvalitet og klimaendringer (ETC-ACC) under EEA (EUs miljøbyrå), sammen med DNMI. På nasjonal basis har SFT gitt i oppgave å være et nasjonale referanselaboratorium for luftkvalitet. har i mange år vært akkreditert for måling av luftkvalitet og meteorologiske parametre samt for kjemiske analyser. I overvåkningsprogrammet er det vesentlig at målingene er akkreditering og kvalitetssikret. 16

3 Annual Årsberetning Report Kompetanseoverføring til bistandsland som Botswana, Egypt og Kina er fortsatt viktige aktiviteter. De viktigste temaene er etablering av infrastruktur for å kartlegge luftkvalitet og å utføre tiltaksstudier, samt kompetanseoverføring. Antallet konsekvensanalyser har økt betraktelig og vil i fremtiden utgjøre en større del av aktiviteten ved. Instituttets tradisjonelt sterke stilling innen miljøovervåkning kombinert med kompetanse innen økonomiske virkemidler er forsterket i mange forskjellige sammenhenger. I løpet av 2001 ble grunnlaget for en strategisk allianse, NIVA, NIBR, NINA- NIKU og JORDFORSK lagt. Samarbeidet vil bli organisert gjennom Miljøalliansen AS, som ble stiftet i januar Formålet med alliansen er å øke tverrfaglig samarbeid for å stå styrket i konkurransen om oppdrag. Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2001 er satt opp på dette grunnlaget. Utsiktene til den videre drift anses tilfredsstillende, basert på en tilstrekkelig kontraktreserve ved årets utgang i tillegg til den direkte støtten gjennom Basisbevilgningen og en rimelig forventning om nye kontrakter i Arbeidsmiljø Instituttet har prosedyrer for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, og det er gjennomført revisjoner av systemet i tråd med «Forskrift om internkontroll - helse og sikkerhet». Det avgis årsrapport til Arbeidstilsynet om tiltak og status. Det totale sykefraværet sank fra 4,7% in 2000 til 3,6% i Ytre miljø Virksomheten forurenser i ubetydelig grad det ytre miljø. Det praktiseres kildesortering for ordinært avfall, mens spesialavfall leveres til godkjent mottak. Anvendelse av overskudd Styret foreslår at årsoverskuddet på kr i morselskapet, som i konsernet, overføres til annen egenkapital. Kjeller, 5. april 2002 I styret for Norsk institutt for luftforskning Ole Christian Torpp Styreleder Ingrid Sanderud Gunnar Abrahamsen Ingrid Bjotveit Jan Erik Skjelmoen Trond Iversen Christian Dye Øystein Hov Direktør 17

4 Årsberetning 2001 Revisjonsberetning for regnskapsåret 2001 Jeg har revidert årsregnskapet for Norsk institutt for luftforskning for regnskapsåret 2001 som viser et overskudd på kr ,- for både morselskapet og konsernet. Jeg har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Min oppgave er å uttale meg om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Jeg har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at jeg planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjonen omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsippene og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjonen også en gjennomgang av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og internkontrollsystemer. Jeg mener at min revisjon gir et forsvarlig grunnlag for min uttalelse. Jeg mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske stilling pr. 31. desember 2001 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 5. april 2002 Helge Thorvik Statsaut. revisor Inntekter 2001 Offentlig forvaltning etc. 18 % Basisbevilgning 11 % Bistandsprosjekter 5% EU-kommisjonen 8% Industri 21 % De forente nasjoner (FN) 8% Statens forurensningstilsyn / Statens strålevern 20 % Norges forskningsråd 9% 18

5 Resultatregnskap for Annual Årsberetning Report Driftsinntekter Note Prosjektinntekter Basisbevilgning Produksjonsinntekter Salg av varige driftsmidler Diverse inntekter Driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Direkte prosjektkostnader Endring prosjekter i arbeid Direkte produksjonskostnader/vareforbruk Husleie, lys, brensel o.l Forbruksmateriell, drift og vedlikehold Reiser og møter Kontorhold Andre kostnader Tap på fordring Avskrivning Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt fra investeringer i datterselskapet Inntekt fra investering i tilknyttede selskaper Mottatt aksjeutbytte 0 0 Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Netto resultat finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Disponering av resultat og overføringer Avsatt bonus til ansatte 0 0 Avsatt til annen egenkapital Sum disponert

6 Årsberetning 2001 Balansen for Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Nybygg Kjeller Instrumenter/feltutstyr Datautstyr Inventar Varige driftsmidler, Products Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i aksjer depositum/div. andeler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varebeholdning, Products Oppdrag i arbeid Kundefordringer Fordring på konsernselskap Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd og kassebeholdning Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innbetalt egenkapital Grunnkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Annen langsiktig gjeld Pantelån Sum forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til datterselskap Forskudd fra oppdragsgivere Forskudd vedr. forvaltningsoppdrag Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Påløpt feriepenger/lønn Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

7 Kontantstrømanalyse Annual Årsberetning Report Operasjonelle aktiviteter Årets resultat før skatter Periodens betalte skatt Tap ved skroting av gammelt utstyr Korrigert for ukurans i varebeholdning Ordinære avskrivninger Korrigering av rentekostnad med bidrag fra MD Inntekt ved bruk av egenskap.metoden vedr. aksjer Kostnader ved bruk av egenskap.metoden Endringer i varelager Endringer i kundefordringer Endringer i leverandørgjeld Endring i pensjonsforpliktelser Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm operasjonelle aktiviteter A Investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av aksjer i tilknyttet selskap Innbetaling ved salg av aksjer i tilknyttet selskap Innbetaling ved salg av aksjer i varige driftsmidler Kjøp av aksjer Mottatt aksjeutbytte fra tilknyttet selskap Mottatt tilskudd fra MD vedr. finansiering av nybygget Utbetaling ved investeringer i varige driftsmidler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter B Finansieringsaktiviteter Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetaling ved lån til datterselskap Utbetaling ved kjøp av aksjer Netto kontantstrøm finansieringsaktiviteter C Netto endring kontanter og bankinnskudd gjennom året A+B+C Beholdning kontanter og bankinnskudd 1. januar Beholdning kontanter og bankinnskudd 31. desember

8 Årsberetning 2001 Noter til regnskapet regnskapet består av morselskapet og det heleide datterselskapet Products AS. Aksjebesittelsen i datterselskapet og alle interne transaksjoner er eliminert. Med virkning fra innførte nye regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til mulige tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres en uspesifisert avsetning av kundefordringer for å dekke antatt tap. Note 1: Prosjektinntekter Forvaltningsprosjektene er, som i tidligere år, trukket ut av resultatregnskapet for å få frem reell omsetning. For 2001 utgjorde forvaltningskostnadene 20,5 mill. kr og for ,8 mill. kr. Tilsvarende beløp er tatt ut av direkte prosjektkostnader. Forskuddsinnbetaling på forvaltningsprosjektene er satt opp som egen post i balansen for 2001 med kr og for 2000 med kr Note 2: Basisbevilgning Grunnbevilgning Kap Instituttprogram Kap Sum Note 3: Ansatte, godtgjørelse m.m. Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Bistand fra konsernselskapet Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Daglig leder har mottatt en samlet godtgjørelse på: Det er utbetalt en samlet godtgjørelse til styret på: Gjennomsnittelig antall ansatte: 135 Kostnadsført revisorhonorar:

9 Annual Årsberetning Report Note 4: Varige driftsmidler Varige driftsmidler Nybygget Instrumenter Datautstyr Kontorutstyr Hangar Sum Driftsmidler Products Sum Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Akkumulert avskrivning Årets ordinære avskrivning Tilleggsavskrivning Tilbakeført avskrivning Akkumulert avskrivning Bokført verdi Avskrivningssatser 2,0% 20,0% 25,0% 12,5% 10,0% 20,0% Merknad: Hangaren ble solgt i 2001 for kr Note 5 Rentekostnad Rentekostnadene kommer vesentlig i forbindelse med pantelånet på nybygget. Finansieringsstøtte fra MD for 2001 til nybygget på 5 mill kr er benyttet til en reduksjon av rentekostnaden med kr og tilleggsavskrivning med kr Note 6 Skatter er fritatt for skatteplikt for hovedvirksomheten. Datterselskapet er skattepliktig, og skatteposisjonene fremkommer nedenfor. Beregning av årets skatter: Ordinært resultat før skattekostnad Renteinntekt skatteoppgjør for Tilbakeført resultat i tilknyttete selskaper Endring i forskjell mellom regnskap- og skattemessige verdier Skattegrunnlag Årets inntektsførte skatt består av: Endring i utsatt skatt Note 7: Aksjer Products AS er heleid med kr i aksjekapital. har pr aksjer i følgende selskaper: Selskap Aksjekapital Antall aksjer eid Pålydende pr. aksje Bokført verdi Campus Kjeller AS Instidata AS The Polar Environmental Centre Norrøna Barnehave AS

10 Årsberetning 2001 Products AS har pr aksjer i følgende selskaper: I 2001 er det stiftet et datterselskap i Polen, Polska Ltd. Det har ikke vært aktivitet i selskapet i 2001, og innskutt aksjekapital og lån er derfor oppført til kostpris. Tilknyttede selskaper: Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemme andel Unilab Analyse AS 1998 Tromsø 49 % 49 % Environmental 1999, 2000 & 2001 Fredrikstad 34 % 34 % Systems AS Selskapene er fra og med 1999 regnskapsført etter egenkapitalmetoden, se tabell nedenfor. Unilab Environmental Sum Analyse AS Systems AS Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Goodwill Inngående balanse herav uavskrevet goodwill Innbetalt i Andel årets resultat Avskrevet goodwill: 20% Utgående balanse Products AS eier 51,920,- aksjer i Interconsult ASA som er ca. 2,46% av selskapets aksjekapital. Kostpris for aksjene er samlet kr ,-. Andel av bokført egenkapital i Interconsult ASA er pr ca. 2,2 mill kr. Investeringen ses på som langsiktig, og det er ikke foretatt noen nedskrivning av aksjene. Note 8: Lån til datterselskap et har lånt kr til Products AS i forbindelse med aksjekjøp. Det er ikke beregnet renter i Products har lånt kr ,- til Polska. Note 9: Oppdrag i arbeid og varebeholdning Verdien av oppdrag i arbeid består av utført prosjektarbeid som ikke er fakturert. Fakturerbar verdi er nedskrevet med 20% en bloc som tidligere år. I tillegg er det nedskrevet etter vurdering av hvert enkelt prosjekt med hensyn til risiko for overskridelse. Dette medfører at avsetning fra år til år kan variere noe også prosentvis. Pr er avsetningen noe høyere enn ved forrige årsskifte, og %-vis avsetning av fakturerbar verdi er 34%. Avsetningen anses forsvarlig etter konkret vurdering av den fakturerbare verdi for enkelte oppdrag. 24

11 Annual Årsberetning Report Fakturerbar verdi Avsetning Oppdrag i arbeid Avsetning i % av fakturerbar verdi 34% 29% 30% 33% Varebeholdning i datterselskapet er vurdert til anskaffelsekostnad. Note 10: Bundne midler Av bankinnskuddet er kr bundet i skattetrekksmidler, hvorav kr i morselskapet. Note 11: Annen egenkapital Annen egenkapital består av: Annen egenkapital pr Disponeres i 2001*) Annen egenkapital pr *) Balanseført endring i pensjonsforpliktelsen utgjør kr ,- Note 12: Pensjonsforpliktelse Selskapets pensjonsforpliktelse dekkes via Statens Pensjonskasse (SPK) som alle ansatte er medlem i. I forbindelse med innføring av den nye regnskapsloven har selskapet beregnet sin netto pensjonsforpliktelse etter ny norsk regnskapsstandard. Aktuarberegningen er utført av Statens Pensjonskasse og bygger på forventet avkastning 7%, diskonteringsrente på 6%, årlig lønnsvekst 3,3% og årlig G-regulering på 2,9%. Årets kostnadsførte pensjonsforpliktelse består av: Netto endring i pensjonsforpliktelse Innbetalt pensjonsforpliktelse Innbetalt premie til AFP Sum Note 13: Pantstillelser - nedbetaling av lån Av selskapets gjeld er kr sikret med pant i bygningen som pr hadde en bokført verdi på kr