Innføring av Canvas som ny læringsplattform (LMS) til erstatning for Fronter, ved Anita Iversen

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/ ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 19.september 2017, kl 13:15-15:00 Møtested: U7.220 Rådsrommet MH Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse Orienteringssak: Utsatt sak: SPU Innføring av Canvas som ny læringsplattform (LMS) til erstatning for Fronter, ved Anita Iversen 2016/ Evalueringsrapport delemne 2.7 Allmennmedisin Ordinære saker: SPU /97-17 Fagplanarbeid SPU / Evalueringsrapport 2.5 Valgfri fordypning 1 SPU Eventuelt Katrine Wennevold Studieplansjef / Leder for SPU Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Side 1 av 20

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 12.september 2017 Sak SPU Evalueringsrapport delemne 2.7 Allmennmedisin Delemneleder Katrine Wennevold har oversendt evalueringsrapport for delemne 2.7.Allmennmedisin for MK-15, våren Evalueringen er gjennomført ved hjelp av questback blant studentene. Det var bare 17 studenter som svarte, slik at svarprosenten var på ca 14. Resultatet må derfor tolkes med forsiktighet. Det fremkommer ikke om rapporten er behandlet i delemnekomitéen. Rapporten har følgende forslag til endringer: Tiltak/endringer til neste gang 1. Delemnebeskrivelsen må endres slik at den er mer i tråd med det som er realistisk å få til i et så lite delemne. 2. Delemnet kan gjerne bli lenger enn en uke for å gjøre det enklere å finne praksisplasser til alle studentene. En mulighet er at den teoretiske undervisningen flyttes til delemne 2.3 på høsten, eller at delemne 2.3 flyttes til uka før 2.7 slik at disse kan ses i sammenheng. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. 1. Satsen for utplassering på 2 året bør økes slik at det er enklere å få praksisplasser til studentene. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ber delemnekomitéen vurdere andre vurderingsformer senere for å få en mer representativ evaluering. 3. Delemnekomitéen bes diskutere de foreslåtte endringene med emneleder og komme tilbake med en ny delemnebeskrivelse til SPU 4. Delemnekomitéen bes komme med konkrete forslag til endret sats for praksisutplassering 2.studieår, slik at det kan fremmes for Programstyret for medisin Katrine Wennevold Studieplansjef Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Evalueringsrapport Side 2 av 20

3 Evaluering delemne Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: gjennomføre en enkel allmennmedisinsk anamnese og skrive et journalnotat demonstrere evne til klinisk tenkning rundt problemstillinger som enten er alminnelige, illustrative eller farlige i en primærmedisinsk hverdag gjennomføre systematisk undersøkelse av rygg og store ledd, reflekser, otoskopi, bt-måling redegjøre for allmennlegetjenestens plass i helsevesenet redegjøre for noen av de vanligste symptomer og lidelser som presenteres i allmennpraksis og for hvordan allmennlegen arbeider med å avklare disse forstå bruken av tid som et diagnostisk verktøy drøfte allmennlegens rolle i samhandling mellom instanser i helsevesenet redegjøre for relevante samhandlingspartnere ved vanlige problemstillinger reflektere over etiske utfordringer i forhold til allmennlegens betrodde posisjon som portvakt i helsevesenet Undervisningsform Delemnet ble de to første årene undervist gjennom to dager undervisning på universitetet og to dager i praksis hos allmennlege. De to dagene på universitetet inneholdt 2x2 timer forelesning og 2x2 timer gruppeøvelser med fokus på kommunikasjon og hvordan skrive journalnotat i allmennpraksis. I 2016 ble delemnet kun gitt som 2 dagers praksis i allmennmedisin og ingen ledsagende undervisning på grunn av personalmangel på allmennmedisin, samt problemer med å finne praksisplasser til alle studentene. Det var tanken å gjøre dette også i 2017, men dette ble ikke godtatt av ledelsen på fakultetet, som påla allmennmedisin å gjennomføre forelesningsdelen av undervisningen. Det ble i år gitt forelesning av Katrine Wennevold på 1x3 timer. Forelesningen ble gitt siste uken av delemne 2.6. Evalueringsmetode Delemnet er evaluert ved bruk av questback. Det ble lagt ut link på fronter til evalueringen. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering Delemnet ble sist evaluert i Forslag til vedtak da var at delemnebeskrivelsen burde forenkles og gjøres mer realistisk i forhold til at kurset har varighet kun en uke. Dette har ikke blitt gjort. I tillegg var det den gangen via studentrepresentanter fremmet ønske om at kurset skulle inneholde repetisjon av kliniske undersøkelser, alternativt at delemne 2.3 og 2.7 skulle slås sammen og begge foregå i de til sammen to ukene før påske. Denne saken har vært fremmet for SPU, som ønsket å få til dette, mens emnekomiteen for 2 året har stemt saken ned i to runder. Side 3 av 20

4 Beskrivelse av funn og tolkinger Kun 17 studenter svarte på Questback. Dette skyldes nok at evalueringen ble lagt ut nokså lenge etter at kurset var avsluttet da delemneleder ikke var klar over at dette var et evalueringsår for delemnet. Hvor fornøyd var du med forelesningene i delemne 2.7? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 29,4% 47,1% 20% 10% 0% 5,9% 17,6% Svært fornøyd Fornøyd Hverken/eller Misfornøyd Svært misfornøyd 0,0% 0,0% Ikke deltatt Noen studenter kommenterer at det er litt overlapp med undervisningen i profkom, og andre kommenterer at ikke alle læringsmålene ble dekket tilstrekkelig i forelesningene. 59% mener forelesningen inneholder mest repetisjon, men 41 % mener det er mye nytt i forelesningen. 88% mener det faglige innholdet var interessant likevel, mens 12 % fant det kjedelig. 82% synes nivået på forelesningen var for lett, mens 18% synes den var for vanskelig. Flere kommenterer imidlertid at svaralternativene var for svart-hvitt, og at de savnet kategorien passelig. Forelesningene skulle dekke følgende læringsmål: redegjøre for allmennlegetjenestens plass i helsevesenet redegjøre for noen av de vanligste symptomer og lidelser som presenteres i allmennpraksis og for hvordan allmennlegen arbeider med å avklare disse forstå bruken av tid som et diagnostisk verktøy drøfte allmennlegens rolle i samhandling mellom instanser i helsevesenet redegjøre for relevante samhandlingspartnere ved vanlige problemstillinger reflektere over etiske utfordringer i forhold til allmennlegens betrodde posisjon som portvakt i helsevesenet Side 4 av 20

5 I hvor stor grad synes du forelesningen dekket disse læringsmålene? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 47,1% 29,4% 20% 17,6% 10% 0% 5,9% Svært stor grad Stor grad Hverken/eller Liten grad Svært liten grad 0,0% 0,0% Ikke deltatt En student kommenterer: «Synes forelesningene var dekkende til en viss grad, men alle læringsmålene er svært omfattende og krever en dypere kunnskap en hva som kan gis gjennom noen timer med forelesning. Nyttig informasjon ang. kunnskap om hva som skjer på et legekontor». Alle studentene var fornøyd med utplasseringen hos allmennlege. 65 % var svært fornøyd, og 35 % fornøyd. En student kommenterer: «I utgangspuktet veldig fornøyd med praksisen og muligheten til å komme seg litt ut i den virkelige verden. Tøft å bli utfordret i større grad enn tidligere og dette var positivt. Føler dog at det mangler en tydelig plan/beskjed til fastlegene om hva som forventes med opplegget og hvordan de kan sørge for at vi som studenter får best mulig utnytte av utplasseringen. Dette var noe også fastlegen jeg hospiterte hos trakk frem og fra deres synspunkt virket det som de fikk en horde av studenter uten noen form for opplæring eller klar beskjed hva som forventes av utplasseringen». En annen sier: «Synes vi burde hatt mer undervisning i hvordan snakke med pasienter og ta anamnese. Et fåtall av studentene på kullet som har snakket med en pasient tidligere, da vi ofte er mange på PKU og få pasienter. Utplassering var lærerikt for dette». Selv om studentene var fornøyd med utplasseringen, var det ikke alle som mente utplasseringen hjalp dem til å nå læringsmålene for delemnet: Utplasseringen skal dekke følgende læringsmål: gjennomføre en enkel allmennmedisinsk anamnese og skrive et journalnotat demonstrere evne til klinisk tenkning rundt problemstillinger som enten er alminnelige, illustrative eller farlige i en primærmedisinsk hverdag gjennomføre systematisk undersøkelse av rygg og store ledd, reflekser, otoskopi, btmåling Side 5 av 20

6 I hvor stor grad synes du utplasseringen dekket disse læringsmålene? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35,3% 41,2% 30% 20% 10% 0% 17,6% 5,9% Svært stor grad Stor grad Hverken/eller Liten grad Svært liten grad 0,0% 0,0% Ikke deltatt Studentene kommenterer at det er vanskelig å få dekket læringsmålene skikkelig i løpet av to dager. Lærerevaluering Gjennom de to siste årene har delemnet blitt undervist i amputert for på grunn av få lærekrefter. Det er i tillegg vanskelig å finne praksis til alle studentene når man bare skal benytte de 3 siste dagene før påskeferien. Begge de to siste årene har hele uken før påske blitt benyttet for å finne praksis til alle studentene. I år var det likevel mange studenter som hadde problem med å finne plass. Erfaringsmessig er det vanskeligst å finne plass til alle som ønsker å være i Tromsø. I år fikk derfor noen av de som hadde bedt om plass i Tromsø reisestøtte for å dra til Alta, Svolvær og Narvik, hvor det var leger ledig, men hvor studentene ikke hadde familie eller venner å bo hos. Dette systemet ble etter hvert komplisert å administrere, og bør unngås for fremtiden. Mange Tromsø-leger hevder de vil ta imot studenter om det kompenseres bedre. Tiltak/endringer til neste gang 1. Delemnebeskrivelsen må endres slik at den er mer i tråd med det som er realistisk å få til i et så lite delemne. 2. Delemnet kan gjerne bli lenger enn en uke for å gjøre det enklere å finne praksisplasser til alle studentene. En mulighet er at den teoretiske undervisningen flyttes til delemne 2.3 på høsten, eller at delemne 2.3 flyttes til uka før 2.7 slik at disse kan ses i sammenheng. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. 1. Satsen for utplassering på 2 året bør økes slik at det er enklere å få praksisplasser til studentene. Side 6 av 20

7 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/97-18 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 19.september 2017 Fagplanarbeid Revisjonen av medisinstudiet i Tromsø er nå gjennomført. Det finnes nå læringsmål for alle seks studieår. Et av fundamentene for ny studieplan er spirallæring. Mange fag undervises i flere omganger gjennom studiet. Det vil være nyttig om alle fagenheter laget egne fagplaner eller reviderte eksisterende fagplaner i tråd med nye retningslinjer og med ny studieplan. Gjennom et slikt arbeid vil det være lettere for hvert enkelt fag å danne seg en oversikt over egen undervisning og progresjon i undervisningen. Dekkes prinsippet om spirallæring? Bør noen læringsmål endres for å bli mer hensiktsmessige? Fagplanarbeid blir tema for studieplanseminaret i Imidlertid er det fornuftig om fagenhetene starter gjennomgang av sine fagplaner i haust, slik at hver fagenhet kan stille med utkast til fagplaner som kan ferdigstilles under studieplanseminaret som finner sted 9 februar Hold av datoen! Torsten Risør har laget et forslag til mal for fagplanarbeid. Forslag til vedtak: 1. Mal for fagplanarbeid vedtas med eventuelle endringer. 2. SPU ber om at alle fagenheter starter arbeidet med å gjennomgå egne fagplaner i løpet av høsten 2017 i henhold til vedtatt mal. Katrine Wennevold Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: 1. Forslag til Mal for fagplan for fagenheter med undervisning på medisinstudiet, oppdatert Liste over fagenheter Side 7 av 20

8 10. juli 2017 Forslag til Mal for fagplan for fagenheter med undervisning på medisinstudiet Ved UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Alle vitenskapelig ansatte ved instituttene IMB, IKM og ISM er organisert i forskningsgrupper. De som har undervisningsoppgaver er I tillegg organisert I fagenheter, som kan være helt eller delvis sammenfallende med forskningsgruppene. Hver fagenhet har en leder som refererer til instituttleder eller hvor det finnes - til en undervisningsansvarlig på instituttet. Det er tidligere av flere omganger arbeidet med å utvikle fagplaner for fagenhetene, senest i perioden Disse fagplaner blir brukt og oppdatert i varierende grad. I arbeidet med å utvikle og implementere revidert studieplan for profesjonsstudiet medisin har det vist seg behov for å revidere fagplanene og gi de et litt annet fokus og formål. Studieplanen har prinsipper om bl.a. integrert undervisning, spirallæring og casebasert undervisning. Med integrert menes at det undervises i tema og kliniske problemstillinger (KP) som involverer flere fag, og at det er undervisere fra flere fag som underviser hver for seg eller sammen. Spirallæring betyr at de samme tema og KP undervises flere gange i løpet av studiet, men med stigende grad av kompleksitet og stigende forventning til studentene om selvstendig håndtering. Casebasert betyr at det tas utgangspunkt i konkrete kliniske historier og situasjoner, som brukes til å forankre teoretisk undervisning i praksis og trener studentene i problemløsning og klinisk resonnement. Alle disse prinsippene fordrer samarbeid på tvers av fagenhetene og dette er det lagt mye tid og krefter i fra 2010 og frem til nå. Men det er fortsatt viktig, at den enkelte fagenhet har en forståelse av eget fagfelt som utgangspunkt for undervisningen, og at fagenheten både har en oversikt over undervisning enheten er involvert i, og har tanker og mål for videre utvikling av undervisningen. Det er viktig for å oppnå at undervisningen har høy kvalitet og fortsatt utvikler seg, men det er også viktig for å ha noen felles mål på fagenheten, noe som kan være med på å gi gode diskusjoner og arbeidsglede i gruppen. Studieplanutvalget for medisinstudiet diskuterte seneste fagplaner i juni 2017 og ble enig om at en oppdatering av fagplaner vil kunne styrke det videre arbeid med utvikling av studiet, men vi tror også at det kan ha fordeler internt i fagenhetene. Kanskje det også kan være med til å kartlegge om det er viktige tema i undervisningen som ikke helt er tatt vare på med de fagenheter vi har i dag. Side 8 av 20

9 I de fagplanene som ble laget i er det mange gode ideer å hente til hvordan et fag kan beskrives. Her følger forslag til ny mal for fagplan som vil bli diskutert og videreutviklet i Studieplanutvalget høst 2017 og som vil bli sendt til fagenhetene med bestilling om oppdatering. På studieplanseminaret i februar 2018 vil fagplaner og andre tiltak til å oppnå sammenheng i studieplanen også bli tema. Forslag til mal for fagplan: Definisjon av faget beskrive fagets felt og sentrale tema. Evt. kan det også her beskrives litt om fagets historie og hvordan det relaterer seg til andre fag. Aktuelle utviklinger og sannsynlige utviklinger i fremtiden beskrives også. Fagenhetens medlemmer liste over medlemmer og gjerne med supplerende opplysninger om leder, stillingsprosent og evt. sentrale tema som den enkelte har særlig interesse eller ansvar for. Fagenhetens undervisning i medisinstudiet en samlet oversikt over undervisning for alle studieårene. Dette gis oversiktlig, detaljene følger under de følgende punkter (se nedenfor). De sentrale overordnede temaer og mål for undervisningen bør komme frem her. Undervisningens innhold beskrivelse av de sentrale tema og problemstillinger som er relevant for kommende leger og kobling til læringsmål i emne- og delemnebeskrivelser. Undervisningens mål beskrivelse av kompetansenivå for studentene som gjennomfører undervisningen og hvordan disse mål testes og/eller vurderes gjennom arbeidskrav og eksamener i løpet av studiet. Undervisningens form undervisningsaktiviteter fordelt på emner og delemner og med omtrentlig angivelse av omfang i timer. Det beskrives kort, hvorfor de aktuelle undervisningsformer er valgt ift undervisningens mål. Ønsker for undervisningen her beskrives fagenhetens tanker om videre utvikling av undervisningen inklusiv endringer i innhold, form og omfang. Her er altså ikke snakk om den undervisning som faktisk foregår, men om fremtiden. En klar beskrivelse av dette kan forhåpentlig hjelpe til felles innsats i fagenheten, men kan også hjelpe til at emnekomiteer og studieplanutvalg kan få føringer å arbeide med i videre utvikling av studieplanen. Torsten Risør (oppdatert ) Side 9 av 20

10 Fagenheter høsten 2017 IKM Akuttmedisin og anestesi Barne- og ungdomspsykiatri Fysikalsk medisin og rehabilitering Gastrokirurgi, urologi, endokrin kirurgi Geriatri, nyremed, gastroenterologi, endokrinologi, hematologi Gynekologi/obstetrikk Hjerte/lunge/karkirurgi Hjertemedisin, lungemedisin Hudsykdommer Klinisk psykiatri Medisinsk genetikk Nevrokirurgi Nevrologi Onkologi Ortopedi Pediatri Plastikkirurgi Revmatologi Røntgendiagnostikk Telemedisin og e-helse Øre-nese-hals-sykdommer Øyesykdommer IMB Anatomi/patologi Biokjemi/medisinsk biokjemi Cellebiologi/genetikk Farmakologi Fysiologi Immunologi Medisinsk laboratorieteknologi Mikrobiologi ISM Biostatistikk Epidemiologi og kunnskapshandtering Forebyggende medisin og helsefremmende arbeid Global helse Helsetjenestekunnskap Medisinske samfunnsfag og etikk Primærmedisin Side 10 av 20

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 19.september 2017 Sak SPU Evalueringsrapport delemne 2.5 Valgfri fordypning 1 Leder for delemne 2.5 Valgfri fordypning 1, Finn Egil Skjeldestad, har sendt inn vedlagte evalueringsrapport datert for delemne 2.5 Valgfri fordypning 1 for våren 2016, kull 15. Delemnet ble sist evaluert av SPU etter første gjennomføring for kull 12 i sak Evalueringen er gjennomført som kafe-dialog med studenter til stede sammen med tre av medlemmene i delemnekomitéen. Studentene er stort sett fornøyde, men det er litt problem med både å finne veileder og få kontakt med veileder. Det er listet opp flere moment til forbedring av informasjon og organisering. Dette kan gjennomføres uten økte ressurser. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjort et grundig arbeid 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått Katrine Wennevold Studieplansjef / Leder for SPU Eilif J. Nilssen prosjektkoordinator Vedlegg: Evalueringsrapport delemne 2.5 kull 2015 Agenda Vitkom Side 11 av 20

12 Evalueringsrapport Delemne 2.5A Valgfri fordypning 1 (VF 1) Vitenskapelig fordypning andre studieår består av to deler, valgfri fordypning (del A) og tilrettelagt fordypning (del B). Begge deler inngår i spirallæring av vitenskapelig kompetanse og er anvendelse av VITEN fra høstsemesteret. Del A: Valgfri fordypning 1. Varighet Emnet MED-2501 inkluderer en valgfri periode i starten av vårsemesteret og skal utgjøre 4 ukers arbeid, inklusiv rapportskriving. 2. Form Studenten velger selv hvilken form valgfriperioden skal ha Klinisk praksis deltakelse i hverdag og praksis der helsearbeidere møter pasienter Forskningspraksis deltagelse i praktiske oppgaver i et forskningsmiljø Kurs studenten velger kurs Litteraturevaluering-/oppsummering studenten fordyper seg i et tema og lager en litteraturoversikt Det er mulig å kombinere aktivitetene. Det bør være en naturlig sammenheng mellom aktivitetene som kombineres. Læringsmål Etter å ha gjennomført delemnet skal du kunne Beskrive praksis i det valgte feltet Reflektere over erfaringer, opplevelser, læring og beskrive dette Lære å bruke referanser Skrive strukturert rapport Presentere oppgaven Undervisning Forelesing - introduksjon til Valgfri fordypning (1 time) Presentasjon av 5 diplom-oppgaver fra kullet før lære av gode eksempler (1 time) Forelesing prosjektbeskrivelse/rapportskriving (1 time) Hvordan bruke biblioteket innføring litteratursøk (2 timer) Informasjonshefte For hvert kull oppdateres informasjonshefte som omhandler hva som forventes i opplegget (forord), tidslinjer for undervisning og gjennomføring, utfyllende bestemmelser, og oversikt over veileder/institutt/tidligere oppgave titler. Sensur Rapportene sensureres av Vitkom-medlemmene etter referee-prinsipper. Svært få rapporter blir godkjente for presentasjon etter første innlevering. Alle får tilbakemeldinger på forbedringspotensialer og de fleste studentene må levere inn revidert rapport. Side 12 av 20

13 Presentasjon Over en studiedag arrangerer VITKOM 4 x 3 parallelle sesjoner hvor alle studentene presenterer oppgavene sine. Eneforfattere har 8+2 minutter til disposisjon, 2 forfattere har 12+3 min. Presentasjon diplomoppgaver VITKOM velger ut 10 oppgaver for diplom (oppgaver av høy kvalitet, originalitet, tidsaktuell, studie relevant, allmenn interesse). Disse oppgavene presenteres for kullet. Fem av disse 10 oppgavene presenteres for neste års-studenter. Noen oppgaver formidles til media. Hver år er det nasjonale media oppslag av en eller flere oppgaver (Formidlingsseksjonen). Type evaluering: «Kafe-evaluering» Dato: 29. mai 2017 (rett etter presentasjon diplomoppgaver) Kull: Kull 2015 Tilstede: studenter Fra Vitkom: Kristin Fenton, Christen Dahl, Finn Egil Skjeldestad Oppsummering av gruppediskusjonene: Generelt positive tilbakemeldinger på opplegg og gjennomføring Noen hadde problemer med å finne veileder Noen hadde problemer med å få kontakt med veileder De fleste (som sa noe om veileder) var fornøyd med veileder Forbedringspotensialer: 1) Ved introduksjon av delemnet legge mer vekt på a. Krav til oppgave b. Krav til gjennomføring c. Tydeliggjøre form 2) Legge ut generell informasjon om Global helse a. Hvor kan studentene søker mer informasjon om Global helse b. Om mulige prosjekter 3) Tidligere innlevering 20 feb. i stedet for 28. februar (går mindre utover forelesninger i nevrofagene) 4) Presentasjoner for hele kullet svært positivt og lærerikt a. Ønsker presentasjon for hele kulle tidligere før 10. mai om mulig b. Ønsker presentasjon av «Diplom-oppgavene» tidligere for nær eksamen Tromsø Finn Egil Skjeldestad 1) Vedlegg: Agenda-Vitkommøte Side 13 av 20

14 Agenda møte Vitkom Saker 1. Utvelgelse av 5 oppgaver for presentasjon VF1 Kull-2016 medio august Oppsummering av VF1 fra Kull Pasientsikkerhet- og kvalitetsforbedringsarbeid 4de- og 6te-studieår/status 4. Presentasjoner masteroppgaver 20. sept. 1. oktober (forskingsdagene) Tromsø/Bodø/Hammerfest Orienteringssaker: Eksamen Vitkom langsgående V2016 Uavklarte saker A) Akkreditering i AR2: i: Mastergrad fra 20 til 40 timer hovedveileder, bi-veileder fra 0 til 10 timer ii: Kontaktpersoner instituttene for VF1/mastergrad, fra 0 til 4 timer B) Lage fagplan for VITKOM langsgående for hele studiet C) Utvidelse av mastergrad fra 20 til 30 studiepoeng D) Tema-beskrivelse Vitkom 4de-studieår E) Tema-beskrivelse Vitkom 6te-studieår F) Kommentarer sommerstipend G) Avklaring masteroppgave - forskningslinjeprosjek Side 14 av 20

15 Program presentasjon diplomoppgaver Valgfri fordypning 1 - Kull-2015 Tidspunkt Navn Land Tittel Sindre Skåland Norge Observasjon av bruk av triagesykepleiere sin vurdering av Manchester Triage System i akuttmottak Abdihakin Ali Norge Assessment of monoclonal antibody 26.4 specificity to human platelet antigen 1-a Abdikarim Isak Furu Krogstad Norge How do the stress hormones norepinephrine and cortisol affect emotional memory? Cecilie Schive Norge The microclimate in preterm infant hospital incubators and open bassinettes Barbro Marita Paulsen/ Norge God appetitt med rene hender Caroline Hagelien Vilde Ravnsborg Gurigard/ Elisabeth Aunan Kenya Risikofaktorer for tungiasis i Bungoma County, Kenya Mia Degerstrøm Norge Helsefagstudenters kunnskap og holdning til HPV-vaksinering, infeksjon og vilje til å ta vaksine Jannicke Langseth Norge Metoder for selvmord blant menn som ble undersøkt på sesjon i perioden Eva Steffensdatter Aronsen Grønland/ Norge A comparative study on suicidal behaviour among Sami people in Northern Norway and Inuit in Greenland Vegard Andersen/ Edvard Vea Iversen Norge Effekten av bolk-periodisering hos ishockeyspillere Side 15 av 20

16 Kafe-evaluering Valgfri fordypning 1 - Kull-2015 dato Lærerikt positiv for UiT spennende å høre om flere «prosjekter» 2. Ved introduksjon vektlegge mer a) Krav til oppgave/gjennomføring/form 3. Undervisning litteratursøk komme før innlevering av prosjektbeskrivelsen (kommer H2017 medio september) 4. Legge ut info Global helse (ikke tid til forelesninger) 5. Tidligere innlevering gikk ut over undervisningen i neurofagene (ca 20 feb) a) Sensur gikk over for lang tid 6. Ønsker presentasjonene av hele kullet tidligere (før 10 mai) 7. Diplomoppgavene presenteres for kullet positivt komme tidligere (for nær eksamen) Side 16 av 20

17 Pasientsikkerhet/Kvalitetsforbedringsarbeid i den nye studieplanen Læringsmål 4de studieår: Studentene skal etter endt undervisning.. 1. Kjenne til sentrale begreper, tilnærminger og metoder innenfor pasientsikkerhetsfeltet 2. Kunne beskrive pasientsikkerhet ut fra et systemperspektiv 3. Ha kunnskap om hva som kjennetegner en god pasientsikkerhetskultur, og hvordan pasientsikkerhetskulturen kan påvirkes både positivt og negativt 4. Kjenne til forbedringssirkelen (PDSA/Demmings sirkel) og hvordan den kan brukes til å gjennomføre forbedringsprosjekter i praksis inkludert relevante målinger for gjennomføring og evaluering. 5. Kjenne til de mest brukte verktøyene innenfor pasientsikkerhet, pasientnær kvalitet og forbedringsarbeid i nasjonalt og internasjonalt helsevesen 6. Kjenne til bakgrunn/gjennomføring/resultater av et prosjekt som omhandler pasientsikkerhet/kvalitetsforbedringsarbeid/pasientforløp 7. Kunne presentere status for et prosjekt omhandlende pasientsikkerhet/ kvalitetetsforbedringsarbeid/pasientforløp Side 17 av 20

18 Temadag: Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid Kull-2013 MH U6.Aud Introduksjon Pasientsikkerhet-kvalitetsforbedringsarbeid i den nye studieplanen v/ Finn Egil Skjeldestad Pasientens helsetjeneste hvordan forstår vi pasientsikkerhet v/ Tonje Hansen og Barthold Vonen Pasientsikkerhetskultur v/ Tonje Hansen Kontinuerlig forbedringsarbeid (gruppearbeid) LUNSJ Kontinuerlig forbedringsarbeid (gruppearbeid) Hvilke verktøy skal vi benytte skal vi benytte for å trygge pasientens helsetjeneste? v/ Benedikte Dyrhaug Stoknes og Barthold Vonen Praktisk forbedringsarbeid v/kristin Pedersen og Barthold Vonen Pasientsikkerhet i kommunen v/ida Wahl Rømuld (video-overføring) Presentasjon av mulige oppgaver i 5te-studieåret v/kristin Pedersen/Benedikte Dyrhaug Stoknes/Finn Egil Skjeldestad Side 18 av 20

19 Pasientsikkerhet/Kvalitetsforbedringsarbeid i den nye studieplanen Læringsmål 6te studieår 1. Kunne bruke og formidle sentrale metoder innenfor pasientsikkerhets- og kvalitetsforbedringsarbeid 2. Kunne bruke et systemperspektiv for forbedring av pasientsikkerhet (uønskede hendelser, avvik, klager) 3. Kunne gjøre rede for tiltak som påvirker pasientsikkerhetskulturen og arbeidsmiljø (teamarbeid, risikotavler, tavlemøte, ISBAR) 4. Kunne bruke forbedringsmodellen (PDSA/Demmings sirkel) og driverdiagram til å gjennomføre forbedringsprosjekter i praksis (Egne erfaringer, praktiske oppgaver) 5. Kunne definere målsetning for et forbedringsprosjekt 6. Kunne bruke egne målinger for gjennomføring og evaluering av forbedringsprosjekter 7. Kjenne til hvilke forutsetninger som må til for å lykkes med kvalitetsforbedring Side 19 av 20

20 Pasientsikkerhet- og kvalitetsforbedringsarbeid 6e-studieåret Tromsø Uke 34 Man 21/8 Tirs 22/8 Ons 23/8 Tors 24/8 Fred 25/8 08:15 Forelesning (Profkom): Forelesning (Vitkom): Tiltak som Kultur Kultur Forelesning hvordan bruke påvirker selvforståelse selvforståelse (Onkologi): pasientforløp til å bedre pasientsikkerhetskulturen og Medikamentelle arbeidsmiljø (teamarbeid, helsetjenesten. kreftbehandling risikotavler, tavlemøte, ISBAR) 09:15 Seminar (Profkom): Utvalge studenter presenterer pasientforløpsoppgaver 10:15 Seminar (Profkom): Hva kan vi lære av studentoppgavene diskusjon. Forelesning (Vitkom): Forbedringsmodellen (PDSA/ Demmings sirkel) og skriveidagram. 10:15-11:30 Gruppearbeid (Vitkom): Egne erfaringer, praktiske oppgaver. Forelesning (Onkologi): Brystkreft 11:15 Lunch 12:15 Forelesning (Vitkom): Formelle aspekter rundt klagesaker. 13:15 13:15-14:30 Gruppearbeid (Viktom): Evaluering av anonymiserte klagesaker 14:15 14: Oppsummering gruppearbeid. Forelesning (Vitkom): Hvordan definere målsettinger for et forbedringsprosjekt. Forelesning (Vitkom): Instrumenter/målinger for gjennomføring og evaluering av forbedringsprosjekter. Gruppearbeid (Viktom): 15:15 Forelesning (Vitkom): Suksessfaktorer for kvalitetsforbedring. Forelesning (Onkologi): Alternativ medisin Forelesning (Onkologi): Smerte og kreft Forelesning (kirurgi): Akutt abdomen Side 20 av 20