Professor og hundekjører. Et godt sted for barn og unge. Kvinnesterke i Malmø. Forretningspartnere eller familie? Johanne Sundby:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Professor og hundekjører. Et godt sted for barn og unge. Kvinnesterke i Malmø. Forretningspartnere eller familie? Johanne Sundby:"

Transkript

1 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 3 I SEPTEMBER 2014 I 99. ÅRGANG Et godt sted for barn og unge Kvinnesterke i Malmø Forretningspartnere eller familie? Johanne Sundby: Professor og hundekjører

2 September i sanitetens tegn! «En sommer er over» heter det i en gammel slager. Denne sommeren har vært spesiell på flere måter. Været har vært fantastisk over hele landet. Noe som har kommet alle engasjerte sanitetsmedlemmer til gode. For oss på hovedkontoret i Oslo har sommeren også vært preget av at vi står foran skifte av generalsekretær. Jeg vil derfor, på vegne av alle i Munthes gate 33, takk Anne-Karin Nygård for hennes lederskap gjennom syv år og jeg vil også benytte anledningen til å ønske Grete Herlofson velkommen som ny generalsekretær fra 1. desember. Jeg har fått i oppgave fra sentralstyret å fungere i denne rollen fram til desember. Noe som både er en ære og en utfordring. Min oppgave blir, sammen med alle ansatte, å føre skuta videre og legge best mulig til rette for vår neste generalsekretær. N.K.S. har gjennom 118 år vært en viktig organisasjon i Norge, spesielt viktig for norske kvinner. N.K.S. har vært en veiviser til velferdssamfunnet. Alle medlemmer i organisasjonen har grunn til å være stolte over å tilhøre en slik organisasjon og alle norske kvinner burde, etter mitt syn, i ren respekt for hva N.K.S. har utrettet og stadig utretter for norske kvinner vært medlemmer i organisasjonen. «N.K.S. dagene» går av stabelen september på Gardermoen. 250 engasjerte sanitetskvinner fra hele landet setter hverandre stevne. Geir Lippestad vil besøke arrangementet å holde innlegg om verdier og organisasjonskultur. Kjente foredragsholdere vil ha fokus på voldtekt og «skjønnhetstyranniet» og i tillegg vil det bli satt fokus på organisasjonens satsningsområder gjennom ulike workshops. Vi håper at denne samlingen vil spore til ytterligere frivillig innsats for organisasjonens satsingsområder over hele landet og at denne samlingen også vil bidra til større nærhet mellom de ulike nivå i organisasjonen. «Sammen mot vold «er tema for Sanitetens uke i perioden september. N.K.S. har hatt et meget sterkt fokus på vold mot kvinner de siste årene både nasjonalt og internasjonalt. Dette engasjementet følges opp gjennom denne uka, og dette vil bli markert gjennom organisasjonens lokalforeninger over hele landet. Vold mot kvinner må bekjempes i alle miljøer gjennom systematisk arbeid. Vi håper at denne langsiktige satsingen fra N.K.S. både nasjonalt og lokalt vil føre til resultater og at kvinner skal slippe å oppleve en utrygg tilværelse. UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 19. august REDAKTØR Beate Framdal Telefon: e-post: UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 4/ oktober DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: ISSN FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen Jan Monsbakken fungerende generalsekretær SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø merking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 2 FREDRIKKE NR. 3 / 14

3 INNHOLD 6 Sanitetskvinnene på programmet i Nordisk Forum i Malmø 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Nordisk Forum i Malmø 12 Forretningspartnere eller familie? 18 Østbytunet - et sted for barn og unge 22 Intervjuet: En professor inn i granskauen 30 Kløverdamen 41 «Ny» og spennende nettbutikk 43 Sanitetsnorge rundt 12 Forretningspartnere eller familie? Surrogati reiser mange spørsmål knyttet til blant annet familie, kropp og marked 18 Ved Østbytunet behandlingssenter får barn og unge god hjelp Professor Johanne Sundby 22 vet mye om kvinners rolle

4 ORGANISASJONSLEDER Kjære alle sammen! I år har vi opplevd tidenes sommer både i nord og i sør hva vær angår. Jeg håper dere alle har fått påfyll av de gode vitaminene som sola gir oss. Dette har vært sommeren da vi diskuterte reservasjonsretten og fedrekvoten. Norske Kvinners Sanitetsforening har deltatt på Nordisk Forum i Malmø. I sam arbeid med Nasjonal Kompetansetjeneste for Kvinnehelse ved Rikshospitalet arrangerte N.K.S. to seminarer som satte fokus på viktige likestillingsspørsmål innen kvinnehelse. Oslo Sanitetsforening sto på Karl Johan og delte ut klemmer og info om foreningen. Undertegnede fikk og en god klem da hun gikk forbi. Au har møttes noen ganger i sommer. Sentral styret har hatt møte midt i sommerferien. Det er alltid hyggelig å møtes, og denne gangen var det nokså spesielt. Vår generalsekretær igjennom syv år ønsket å slutte i sin stilling og vi møttes i Oslo for ansette ny generalsekretær. Grete Herlofson ble ansatt. Vi ønsker Grete vel kommen, og ser fram til samarbeid med henne. Det er også hyggelig å ha Ingvild Øfsti tilbake i Sentralstyret. Hun gikk ut i svanger skaps permisjon i vinter. Jeg har ikke hørt om at tidligere sentralstyremedlemmer har fått barn mens de var valgt inn i Sentralstyret. N.K.S. er så heldig å ha fått nye unge med lemmer. Det har vært organisasjonsopplæring for nesten 90 unge entusiastiske sanitetskvinner. De har mange nye ideer og tanker om hva N.K.S. kan gjøre for andre. Nå gjelder det at vi som har vært med en stund ser på nye ideer som positive, og er med på å heie fram unge medlem mer og nye foreninger. Høsten bringer med seg en rekke aktivit eter. Vi går i gang med basarer, loppemarked forbereder julemesser etc. Rød Knapp-aksjonen fortsetter. Vi må bruke knappen, den passer på alle plagg. Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner er 25. november. Jeg startet med å skrive om tidenes sommer, ja det har det vært på godt og vondt. Dette har også vært sommeren da vi kjente på hva frykt for terror er. Mine tanker har gått til kvinner i andre land som lever i konstant frykt for seg og sine. Det har vi sett mye av på Tv i sommer. Jeg ønsker alle en fin og givende høst! Turi Marie Bruun 2. nestleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Tannrøkten «Et du karramell, får du itj vårå på laget» står det med høye feter typer i Trønder-Avisa, og artikkelen begynner slik: Nei takk, æ spis itj slikkerier. Æ e med i «Nei-takk-foreningen æ sjø Pjokken bak disse mektige ord er bare en av 350 barn i Egge som er medlem av Nei-takkforeningen. Og Ingeborg Solberg, formann i Egge sanitetsforening forteller at ideen om aksjonen mot slikkerier startet på helsemessa sanitetsforeningen arranger i fjor høst der det ble vist en film, «Tennene skal vare hele livet». I filmen hadde «Nei-takk-merket» en viktig rolle. 4 FREDRIKKE NR. 3 / 14

5 SMÅNYTT Du spiser mer søtt når du tror du trener Ditt syn på treningen kan påvirke hvordan du spiser etterpå, mener forskere. De som trodde at de trente, spiste mer godteri etter på enn de som trodde at det var sightseeing de var på. Hvorfor? Det vet vi ikke. Har du noen gang tenkt at du fortjener en belønning etter trening? Gjerne noe søtt å spise? Du har jo svettet bort kalorier, gjort en innsats? Noen av oss spiser mer søtsaker etter trening nettopp fordi vi vil belønne oss selv. Det tror i hvert fall forskerne bak en ny studie at kan være én av årsakene til at mange har problemer med vekten selv om de trener. KILDE: FORSKNING.NO Nå kommer «amalgambølgen» Vi beholder stadig flere tenner inn i alder dommen. Det er bra for munn helsa, men dyrt for statskassa. Når det blir flere eldre i befolkningen, og de har egne tenner i behold, gene rerer det behov for tannhelsetjenester. Jo flere tenner i munnen, jo større er behandlingsbehovet, sier Anne Nordrehaug Åstrøm. Hun er instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen og leder et forsknings prosjekt om munnhelse hos eldre i Norge og Sverige. Dagens gjennomsnittlige 70-åring har mange av sine egne tenner, viser funn fra prosjektet. Bare 2 3 prosent er helt tannløse. Tennene er imidlertid preget av mange fyllinger og har derfor et stort behandlingsbehov. For helsa er det bra å beholde tanngarden. Munnhelse har nemlig konsekvenser langt ut over selve munnhulen. Det er forsket mye på sammenhengen med vanlige kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom og revmatiske syk dommer. Tannhelse betyr mye for kroppen og velvære generelt, sier forskeren. E-sigaretter farlige eller livreddende? Verdens helseorganisasjon vil ha strengere regler for e-sigaretter. Men flere forskere mener vi bør oppmuntre bruken fordi de er langt mindre skadelige enn vanlig tobakk. E-sigaretter har blitt markedsført som et sunnere alternativ til vanlige sigaretter. Men er de likevel skadelige? En e-sigarettbruker inhalerer damp fra en væske, i stedet for røyken fra tobakk. Noen væsker inneholder nikotin, andre ikke. E-sigarettene utgjør en alvorlig trussel mot barn og fostre, mener Verdens helseorganisasjon (WHO), ifølge NTB. De bidrar til passiv røyking ved at personer i nærheten av røykeren får i seg nikotin og giftstoffer. KILDE: FORSKNING.NO Dropper middelhavsdiettet Folk rundt middelhavet snur ryggen til den sunne maten som motvirker både hjerteinfarkt og hjerneslag. Hvorfor? Den såkalte middelhavsdietten går for å være sunn, men det hjelper ikke hvis folk spiser noe annet. Hvorfor spiser folk usunt, når de vet hva som er sunt? USA har lenge hatt en overvektsepidemi som forårsaker store helseproblemer. Enkelte land i Europa sliter nå med likn ende problemer, om enn i mindre skala. En undersøkelse for få år siden viste for eksempel at nesten halvparten Astma begynner før fødselen Mennesker med både astma, høysnue og eksem utvikler antageligvis sykdommene allerede i mors liv. I framtida kan vi kanskje finne måter å hindre dette på, tror norske forskere. I løpet av 1992 hadde forskerne sam let inn data fra hele 800 små nurk. Igjen nom de neste tiåra ble disse barna fulgt opp og undersøkt to ganger til. Observa sjonene er oppsiktsvekkende: Noen av barna hadde spesielt dårlig lungefunksjon allerede da de var nyfødte. Og disse barna har hatt mye høyere risiko for å utvikle en kombina sjon av astma, høy snue og atopisk eksem, sammenlignet med resten av ungene. KILDE: FORSKNING.NO av greske barn i årsalderen var over vektige, mot ca. 15 prosent i Norge. Den europeiske overvektsepidemien har rammet hardest i middelhavslandene, men også Storbritannia er i ferd med å nærme seg amerikanske tilstander. Overvektsproblemene i noen europeiske land er et godt eksempel på at sam men hengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse er veldig komplekse, sier professor Nanna Lien ved Universitet i Oslo Institutt for basalfag. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO FREDRIKKE NR. 3 / 14 5

6 TEMA NORDISK FORUM Nordisk Forum = Å få her være på Nordisk Forum, eller New Actions on Women`s Rights som dagene het, var fantastisk. FNs Kvinnekonferanse i New York var en opplevelse, men dagene i Malmø var helt spesielle, og igjen får vi bekreftet at våre saker er viktige, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. 6 FREDRIKKE NR. 3 / 14

7 feminisme for alle Fra torsdag 12. juni til søndag 15. juni møttes kvinner og feminister. Sterke stemmer fra samfunns debattanter, forfattere, journalistere, politikere, forsker og fagfolk diskuterte kvinners rettigheter og like stil ling. I tillegg til Norske Kvinners Sanitetsforening deltok til sammen 200 kvinneorganisasjoner på de viktige dagene i Malmø. Daglig ble det arrangert rundt 60 seminarer, pluss større og mindre foredrag og paneldebatter. I arenaområdet kunne du like gjerne gå på en kjendis som Islands tidligere president Vigdis Finnbogadóttir (84) som representanter for papirløse kvinner som lever i Norden. Medisin og kjønn Med kvinners helse og livsvilkår som hovedarbeidsområde er Sanitetskvinnene spesielt opptatt av forskning på kvinners helse med tanke på kjønnsforskjeller også innen medisinen. Forskningen har fremskaffet viktig kunnskap som viser at kvinner og menn rammes ulikt av sykdom, og kvinner får andre symptomer enn menn når de rammes av samme sykdom. Eksempelvis er 78 prosent av de som får autoimmune sykdommer kvinner, og man vet lite om hva som er årsaken til dette. LISTEN OVER FOREDRAGSHOLDERNE på selve arenaen lokket med sterke internasjonale navn. Islands tidligere president, Vigdis Finnbogadóttir, ble mottatt med applaus. 84-åringen er fortsatt feminist og aktiv internasjonalt. Sluttdokumentet som er overlevert likestillingsminister Solveig Horne og hennes nordiske kolleger inneholder et krav om at det avsettes midler til kjønnsspesifikk forskning og kunnskap. Dette kravet viser at vi har tenkt riktig lenge ved å ha med oss kjønnsdimensjonen når det handler om kvinners helse, sier Egeland. Kvinnen er avviker Sanitetskvinnene arrangerte i samarbeid med Norsk kompetansetjeneste for kvinne helse ved Rikshospitalet to seminarer: Mannen som norm og kvinnen som avviker og Reproduktive rettigheter. INTERESSANTE OG LÆRERIKE DAGER, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland (th) og 1. nestleder Anne-Britt Hauge. FREDRIKKE NR. 3 / 14 7

8 TEMA NORDISK FORUM To lærerike og spennende seminarer. Forskning tilfører oss ny kunnskap som kommer begge kjønn til gode, sier organisasjonslederen. I sluttdokumentet kreves det også at de nordiske regjeringene og ansvarlige myndigheter skal sørge for et likestilt tilbud til mann og kvinne ved diagnoser, utredning og oppfølging av sykdom med hensyn til deres særskilte behov. Også i Norge, spesielt ved hjerte-og karsykdommer har menn og kvinner forskjellige symptomer, og man vet at kvinner ofte ikke kommer lengre enn til vakthavende lege. Mannen derimot blir oftere henvist til spesialistutredninger. At N.K.S. på sitt landsmøte i fjor høst vedtok et eget prinsipprogram for kvinners livsvilkår er jeg både stolt og glad for, siden innholdet er viktig og bekrefter at vi er i tiden, sier hun. Rosa Har ordet feminist for deg fått en annen betydning etter Malmø? Ja. Jeg har fått en helt annen forståelse og oppfatning av det å være feminist etter å ha deltatt på Nordisk Forum. Feminist handler jo bare om å jobbe for et likeverdig og trygt samfunn for oss alle. Dette kom veldig flott frem under disse dagene, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. HER ER FORSKNINGSANSVARLIG, ELISABETH T. SWÄRD, N.K.S.,(th) avbildet sammen med ledelsen i Fokus, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Mette Moberg, Gro Lindstad (tv) og i midten lederen for United Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka. FAKTABOKS: #NordiskForum2014 Neste år er det 20 år siden at den store verdenskvinnekonferansen ble avviklet i Beijing Kvinnekonferansens mål var å få slutt på kvinners fattigdom og alle former for vold og diskriminering på grunnlag av kjønn. 20 år etter har man fortsatt langt igjen til mål med tanke på innholdet i handlingsplanen som ble skrevet i Beijing. Dette er også årsaken til at de nordiske kvinnebevegelsene tok initiativet til å arrangere Nordisk Forum som en oppfølging til konferansen i Beijing. Sluttdokumentet som likestillingsminister Solveig Horne fikk overlevert søndag 15.juni bygger på de samme tolv områdene som den snart tyve år gamle handlingsplanen. Dokumentet inkluderer også tidsaktuelle temaer som utfordringer knyttet til den digitale hverdagen i media. De tolv punktene spenner seg fra økonomisk selvstendighet, kvinners helse - reproduktive rettigheter, arbeid, likelønn og utdanning, vold og seksuell trakassering, miljø og klima, 8 FREDRIKKE NR. 3 / 14

9 Vellykkete seminarer på Nordisk Forum I samarbeid med Nasjonal kompetanse tjeneste for kvinnehelse ved Rikshospitalet arrangerte N.K.S. to seminarer som satte fokus på viktige likestillingsspørsmål innen kvinnehelse. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Begge seminarene vekket interesse både blant politikere og i media, sier forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd, Norske Kvinners Sanitetsforening. N.K.S. har sittet i den nordiske programkomiteen og bidratt til å forme det overordnede programmet for Nordisk Forum. Sanitetskvinnene har også sittet i den norske styringsgruppen. Kvinnehelse Vårt første seminar hadde tittel mannen som norm og kvinnen som avviker. Seminaret hadde som hensikt å identifisere kjønnsforskjellene og kunnskapshull innen noen felter i medisinen. Professor Johanne Sundby, politiske deltakelse i samfunnet, asyl og migrasjon, fred og sikkerhet til feminismens fremtid i Norden og kvinnebevegelsens organisering. Anbefalingene og kravene retter seg ikke bare mot regjeringen og myndigheter, men også mot institusjoner, arbeidsgiver organisasjoner, fagorganisasjoner, kommuner og næringsliv. LIKESTILLINGSPERSPEKTIVET ER OGSÅ VIKTIG INNEN MEDISINEN. 78 % av de som får autoimmune sykdommer er kvinner, opplyste ph.d. Petter Risøe. Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, ga rammen rundt forståelsen om hva kvinnehelse er. Lege og ph.d. Petter Risøe presenterte kjønnsforskjeller i betennelsesprosessen i kroppen, sier Swärd. Om å bli sprø Professor Maja Lisa Løchen, Universitetet i Tromsø, tok for seg kvinnehjertet i et forebyggende perspektiv. Karoline Lerang, doktorgradsstipendiat og lege ved Revmatologisk avdeling, Oslo FREDRIKKE NR. 3 / 14 9

10 TEMA NORDISK FORUM METTE LØKELAND TILBAKEVISTE MYTER og alt som hører med når det kommer til å gjøre abort til noe helt forferdelig. Kvinner som tar abort har ingen økt forekomst av psykisk sykdom etter abort, sa hun. PROFESSOR BABILL STRAY-PEDERSEN sitt innlegg tok for seg et spennende kvinnehelsespørsmål, nemlig hvem det egentlig er som vil at kvinnen skal ta keisersnitt. Universitetssykehus, snakket om autoimmune sykdommer og reaksjoner med fokus på kjønnsforskjeller. Lange bein, skjøre knokler og høye fall var utgangspunktet til Jeanette Magnus, revmatolog og instituttleder ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Hun knuste en vedtatt sannhet om at det er kvinner som lettest blir sprø med økende alder. Benskjørhet/osteoporose er noe som rammer begge kjønn med økende alder, og hvor hardt man rammes kommer blant annet an på kosthold og trening. Allerede som barn bør man tenke på å gjøre innskudd i «benbanken», sa Jeanette Magnus. Magnus sitt foredrag presenterte en ny forståelse av benskjørhet, og dette er ny og viktig kunnskap om denne sykdommen, påpeker Swärd. Hvem bestemmer? Det andre seminaret omhandlet kvinnens reproduktive rettigheter. Reproduktive rettigheter i et kvinneperspektiv spenner seg fra svangerskap til, fødsel, barsel, seksuelle helse, abort til keisersnitt. Keisersnitt er et tema som er spesielt viktig da vi her som frivillig organisasjon kan spille en stor rolle gjennom å bidra til å spre kunnskap om temaet og utfordringer knyttet til dette. Professor em. Babill Stray- Pedersen ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo stilte fire viktige spørsmål om keisersnitt: Hvem, hva, hvor og hvorfor? Det handler om hvem som egentlig bestemmer, kvinnene, legene eller pengene? Antall keisersnitt er stigende, til tross for at dette er et stort kirurgisk inngrep som ikke er uten risiko. Vet kvinnene dette, spør Swärd retorisk. Abortmyter Provosert abort finnes overalt. Der lovene er strenge, tar flere kvinner 10 FREDRIKKE NR. 3 / 14

11 Viktig dato hold av! abort med farlige, illegale metoder. Rike kvinner får tryggere aborter enn fattige kvinner. Jo strengere lover, desto flere som dør eller får skader av abort. Jo strengere lover, jo flere aborter er senaborter, sa professor Johanne Sundby, da hun redegjorde for abort i et internasjonalt perspektiv. Mette Løkeland, doktorgradsstipendiat og gynekolog ved Haukeland Universitetssykehus avlivet myter om abort. Når vi sier at vi egentlig ikke er for abort så sier vi indirekte at når kvinner tar abort så er det en umoralsk handling. Jeg vil at vi skal slutte å si disse tingene. Personlig så mener jeg at det er revnende likegyldig hvor mange aborter et samfunn har så lenge alle kvinner har god tilgang til informasjon og prevensjon slik at de selv kan bestemme. Dersom et samfunn vil opprettholde et visst antall fødsler må en trolig akseptere et visst antall aborter siden bare 1/3 av uplanlagte svangerskap er uønskede og at i Norge er ca 40 prosent av svangerskapene uplanlagte, sa Mette Løkeland. Sårbare grupper Det er mange årsaker til at kvinner tar abort, det kan være livssituasjonen eller endringer i denne. Når det gjelder senaborter er det også tyngre årsaker som rus, psykiatri eller tidligere misbruk som spiller inn. Her til lands har man i utgangspunktet en streng abortlov, og i fjor kom det presisering fra Helsedirektoratet at det ikke er tillatt med abort etter uke 21 for friske fostre. Dette til tross for at ingen studier viser levedyktighet før 23 uker. Likestillingen i medisinen og kvinne helse er ett av de tolv punktene som inngår i sluttdokumentet som ble overlevert Norges likestillingsminister, Solveig Horne, og hennes nordiske kolleger på den siste dagen av Nordisk Forum. I forbindelse med FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25. november, vil Norske Kvinners Sanitetsforening i samarbeid med Rød knapp-aksjonen og Care Norge holde en halvdagskonferanse. Arbeidstittelen på konferansen er «Vold mot kvinner i et menneske rettighets perspektiv internasjonalt og hjemme» oppfyller Norge FNs internasjonale forpliktelser? Hva kan Norge gjøre for å bekjempe vold, både nasjonalt og internasjonalt. Dagens foredragsholdere vil bestå av internasjonale og nasjonale fagfolk og politikere. Konferansen varer fra kl til kl og vil finne sted sentralt i Oslo-området. Flere detaljer og program for dagen kommer senere. FREDRIKKE NR. 3 / 14 11

12 FORSKNING

13 Surrogatmor og intenderte foreldre: Forretningspartnere eller familie? Når et vestlig par inngår en avtale med en indisk surrogatmor om at hun skal bære frem deres barn, blandes reproduksjon og økonomi ting vi er vant til å holde adskilt. Det reiser mange spørsmål knyttet til for eks empel familie, kropp og marked, sier forsker Kristin Engh Førde. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN KRISTIN ENGH FØRDE har vært på felt arbeid i Mumbai i ni måneder. Jeg sitter igjen med veldig mange, forskjellige historier om surrogati, sier hun. FREDRIKKE NR. 3 / 14 13

14 FORSKNING De siste årene har markedet for transnasjonal surrogati vokst kraftig og blitt mye debattert. Behovet for forskning som sier noe om de sosiale og kulturelle sidene ved surrogati er stort. Førde vil tilføre ny kunnskap om hvordan surrogati forstås og oppleves av de som selv tar del i det. Både de indiske surrogatmødrene og de vestlige intenderte foreldrene går inn i prosessen med blandede følelser. Felles for begge parter er et ønske om å gjøre det beste for sine barn, sier hun. Kompleks relasjon Kristin Engh Førde er sosialantropolog og ph.d.-stipendiat ved Institutt for helse og medisin ved Universitetet i Oslo. Hun mottar støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering via Norske Kvinners Sanitetsforening. Doktorgraden er en etnografisk studie av indiske surrogatmødre, vestlige intenderte foreldre og relasjonen mellom dem. I til sammen ni måneder har Førde bodd i Mumbai i India og gjort et feltarbeid. Der har hun blitt kjent med partene som er involvert i surrogati og fått høre deres historier. Hun er særlig interessert i relasjonen mellom surrogatmødrene og de intenderte foreldrene. Det er en veldig kompleks relasjon som både dreier seg om mennesker og økonomi. I avtalen som inngås mellom de to partene blandes relasjoner som vanligvis ikke skal blandes. På den ene siden er surrogati noe begge parter knyt ter en viss ambivalens til. Surrogati er omgitt av moralsk fordømmelse og stigma, både i de intenderte foreldrenes samfunn og i India. På den andre siden gir surrogati de intenderte foreldrene og surrogatmødrene en mulighet til å fylle sterke behov og begjær, forklarer hun. De økonomiske og menneskelige relasjonene som sammenblandes, må hele veien bearbeides og behandles moralsk. For begge parter blir det viktig å understreke at de gjør dette for å være gode foreldre. De indiske surrogatmødrene vil gi sine barn en bedre fremtid. De har samtidig stor forståelse for de intenderte foreldrenes ønske om egne barn. For de intenderte foreldrene oppleves det meningsfylt at pengene de betaler kan brukes til langsiktige investeringer som kan heve kvinnenes livsvilkår og gi barna deres en bedre fremtid. Et løft ut av fattigdommen? De indiske kvinnene som er surrogatmødre er fattige, de lever i slummen og er ofte analfabeter med få muligheter til å gjøre en endring i livssituasjonen for seg og sine. Noen har også gjeld og blir plaget av pengeinnkrevere. I India finnes det ikke noe sikkerhets nett, ikke noen velferdsstat. Hvis du ikke blir forsørget av noen eller klarer å skaffe deg inntekter selv er det ingen som fanger deg opp, påpeker Førde. Som surrogatmødre tjener kvinnene penger som kan gi et økonomisk løft eller dekke et akutt behov. De indiske kvinnene drømmer gjerne om å kjøpe et hus eller betale for skolegang for sine barn, sier hun. I realiteten går det sjelden slik de har håpet. Selv om surrogatmødrene tjener et stort beløp, strekker ikke pengene til i lengden. Pengene fører ikke til en varig endring for de indiske kvinnene. Alle jeg har truffet som har vært surrogatmødre er fortsatt fattige. For eksempel klarer veldig få å kjøpe seg et hus etter å ha vært surrogatmor en gang. For de fleste forsvinner pengene i mindre investeringer. En av de tidligere surrogatmødrene jeg hadde mye kontakt med, for eksempel, hadde slettet litt FAKTA: Surrogati Surrogati innebærer at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. De som skal være barnets foreldre kalles intenderte foreldre. Kvinnen som er gravid med barnet kalles surrogat eller surrogatmor. Surrogati er ikke lov i Norge, men loven hindrer ikke norske statsborgere å inngå surrogatikontrakter i utlandet. Surrogati i India De siste årene har surrogati vært en raskt voksende virksomhet i India med lave priser, svak regulering og god tilgang på potensielle surrogater. Siden 2009 har det blitt registrert i underkant av 100 barn født til norske foreldre av surrogatmor i India. I 2014 ble det innført et nytt regelverk som reduserte det indiske markedet kraftig. Loven er fortsatt under arbeid og fremtiden for surrogati i India er ikke klar. 14 FREDRIKKE NR. 3 / 14

15 gjeld, kjøpt seg et kjøleskap, fått innlagt vann på badet og satt inn et vindu, men pengene var brukt opp og hun levde fra hånd til munn igjen etter kort tid, understreker Kristin Engh Førde. Klinikkene som mellomledd De intenderte foreldrene kommer fra alle samfunnslag, men som vestlige flest er de veldig velstående sammenlignet med de indiske surrogatmødrene. Foreldrene og surrogatmødrene har veldig forskjellig bakgrunn, når de møtes har de ofte vanskelig for å forstå hverandre. De møter barrierer i språk, kultur og sosiale koder, sier Førde. All kontakt mellom surrogatmødrene og de intenderte foreldrene blir for midlet gjennom klinikker som fungerer som mellomledd. Klinikkene setter også ofte premissene for møter mellom de intenderte foreldrene og surrogatmødrene. De fleste av de intenderte foreldrene er opptatt av surrogatmødrenes vilkår og vil forsikre seg om at hun blir godt ivaretatt. Men de har lite direkte kontakt med henne, så de må bare stole på at klinikken snakker sant om hvordan surrogatene har det, sier Førde. Surrogat mødrene blir også underlagt streng kontroll fra klinikkene. Det store flertallet av surrogatmødrene tilbringer store deler av svanger skapet på klinikkens fasiliteter. Her får de tett oppfølging med hensyn til mat, medisiner og søvn, men også begrenset frihet. Mange savner barna sine som de ikke ser på flere måneder, forteller hun. Det er mye skam knyttet til det å være surrogat i India, og hemmelighold bidrar ofte til belastningen for kvinnene. Ingen snakker om at de har vært surrogatmor. De fleste holder graviditeten skjult, noen også for den nærmeste familien, sier Førde. En varig relasjon? Når barnet er født og begge parter har fylt sin del av avtalen, er det ulike oppfatninger rundt hvordan relasjonen mellom de intenderte foreldrene og surrogatmødrene skal videreføres. De indiske kvinnene vil ofte ønske å holde kontakten med de intenderte foreldrene, fordi det kan gi dem økonomisk trygghet. Men det er opp til foreldrene om de ønsker å ha kontakt. Blant de intenderte foreldrene er forskerens erfaring at de plasserer seg i forhold til to ytterpunkter. På den ene siden de som insisterer på å holde kontakten med surrogatene. De føler at de står i takknemlighetsgjeld til barnets «indiske mor», og vil sørge for at hun klarer seg økonomisk. Noen ønsker også å beholde en relasjon til surrogatmoren slik at de kan fortelle barnet hvem som fødte dem og kanskje besøke henne når barnet blir eldre. På den andre siden er det foreldre som oppfatter relasjonen til surrogatmoren som helt avsluttet ved kontraktens opphør. De ser ikke på relasjon mellom barn og surrogatmor som betydningsfull, mer som et kropps lig arbeid. I deres øyne er pengene tilstrekkelig kompensasjon for det hun har gjort for dem, og det er til beste for begge parter å avslutte relasjonen. De fleste befinner seg et sted i mellom disse to ytterpunktene, forklarer Førde. Selv om de intenderte foreldrene gjerne vil sørge for at det går bra med surrogatmoren også etter fødselen, opplever mange det som problematisk. Uavhengig av hva utfallet blir i India, vil det etter all sannsynlighet ikke sette en stopper for transnasjonal surrogati. Mye tyder på at nye lavprismarkeder er i ferd med å etableres; blant annet i Thailand, Georgia, Ukraina og Mexico. Kilder: Kristin Engh Førde/Institutt for helse og medisin FREDRIKKE NR. 3 / 14 15

16 FYLKESFOKUS Spennende tider i Akershus I juni ble N.K.S. nye veiledningssenter for pårørende til rusmisbrukere i Akershus formelt åpnet. Det gamle sykehushotellet har med dette startet et nytt liv. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Ja, her skjer det mye spennende for tiden, smiler fylkesleder Gudrun Hauknes, da hun ønsker Fredrikke velkom men til Akershus fylke og fylkets trivelige lokaler. Fylkeskontoret ligger i N.K.S. Helsehus Akershus sitt bygg som er det tidligere sykehushotellet. Navneskiftet gir rom for et flerbruks hus og vi hadde tomme lokaler etter utgått kontrakt. Vi måtte gjøre noe. Huset er under ombygging. Det vil gi flotte og praktiske rom for MS pasienter. Etter planen skal også N.K.S. sitt tilbud om korttidsopphold av pasienter med MS også flyttes til helsehuset Akershus fra Eiksåsen som legges ned. Det første tilbudet i helsehuset ble veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere, etter at Oslo la ned. Helsehuset innehar også avdelingen for ReHab som er under Universitetssykehuset Akershus. Travle dager Med om lag 3300 kvinner under kløveren leder Gudrun Hauknes ett av de største sanitetsfylkene på Østlandet. Hauknes deler de samme dager som sine tillitsvalgte kolleger i andre fylker, nemlig travle dager og oppgaver er det nok av. Jeg har aldri angret på at jeg ble sanitetskvinne. Å være aktiv i Saniteten og tillitsvalgt er både lærerikt og interes sant. Det jeg liker best er at jeg som fylkes leder kan få lov til å bidra over for andre og har muligheten til 16 FREDRIKKE NR. 3 / 14

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014?

Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Hvordan vurderer N.K.S. status vedrørende kvinnehelse i 2014? Kvinnehelse - 10 år etter kvinnehelsestrategien Høringsuttalelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening ( N.K.S) Innledning Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) viser til invitasjon fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India

Mala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer