Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen

Transkript

1 Førsteamanuensis Kirsten Sivesind Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet,

2

3 «I feel responsible for everything, that is part of being a president»

4 Disposisjon Hvordan fungerer KL06 etter intensjonene? Syntese av funn (ARK, FIRE, SMUL) Kunnskapsbidraget i en nasjonal og internasjonal kontekst

5 Læreplanene endrer form Innholdsorienterte læreplaner Gir veiledning i hvordan undervisning bør planlegges for bestemte trinn Kompetanseorienterte læreplaner Skaper forventninger til hva elever skal ha lært av kompetanse Formål- og innholdsbeskrivelser i skolefag Kunnskaps-, ferdighets-, og kompetansebeskrivelser

6 KL06: Intensjoner Første del Siste del Generell del Prinsippdel Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Fag og timefordeling Læreplaner for fag formål hovedområder timetall i faget grunnleggende ferdigheter kompetansemål vurdering

7 Problemstillinger for syntesen Hvordan er læreplanverket utformet etter intensjonene med reformen? Hvordan er sammenhengen mellom de ulike delene i læreplanverket? Hvordan er læreplanreformen implementert etter intensjonene? Hvordan har læreplanreformen påvirket forvaltningsnivåenes og skolenes praksis?

8 KL06: Intensjoner Sentrum i systemet Foreskriver mål for å forbedre systemet Periferien formulerer mål for forbedring Foreskriver hvordan mål skal kunne nås Periferien skal selv velge løsninger på hvordan mål skal nås Implementeringsmodell (I) Resultat-orientert ansvarlighet (III) Gradvis utvikling (II) Tillit til profesjonelle aktører (IV) Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).

9 KL06: Intensjoner Sentrum i systemet Foreskriver mål for å forbedre systemet Periferien formulerer mål for forbedring Foreskriver hvordan mål skal kunne nås Periferien skal selv velge løsninger på hvordan mål skal nås Implementeringsmodell (I) Resultat-orientert ansvarlighet (III) Gradvis utvikling (II) Tillit til profesjonelle aktører (IV) Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).

10 FUNN

11 Læreplanens funksjoner Politisk Pedagogisk Juridisk Administrativ Faglig Veiledende Lisensierer Styrer Skaper konsistens Støttende Regulerer Koordinerer Motiverer Standardiserer Skaper kontinuitet Bidrar til innovasjon Tilpasset etter Scholl 2012, Hopmann 1988, 2004

12 Juridisk KL06 distribuerer et relativt stort ansvar på skoleeiere og skoler (skoleledere, lærere og elever) KL06 regulerer utdanning på tvers av institusjoner og nivåer KL06 beskriver kvalitetskrav men ikke i form av spesifiserte standarder

13 Eksempel Kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene

14 Adminstrativ KL06 styrer gjennom evalueringstiltak, det vil si gjennom fokus på kompetanser og forventninger til elevers læring

15

16 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare

17

18 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare

19 Curriculum for Exellence Scotland (3-4 level) Enjoyment and choice within a motivating and challenging environment, developing an awareness of the relevance of texts in my life I regularly select and listen to or watch texts for enjoyment and interest, and I can express how well they meet my needs and expectations, and I can give reasons, with evidence, for my personal response.

20 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare

21 Veiledende KL06 var ikke alltid til hjelp når ledere og lærere ønsket det Læreplanene har motivert og aktivisert ledere og lærere Læreplanene har gitt rom for innovativ virksomhet knyttet til elevvurdering, men ikke alle har utnyttet mulighetene

22 Læreplanens funksjoner Politisk Pedagogisk Juridisk Administrativ Faglig Veiledende Lisensierer Styrer Vurdering Skaper konsistens Støttende Regulerer Kompetansemål Ferdigheter Motiverer Standardiserer Skaper kontinuitet Innovasjon Vurdering

23 Læreplanens funksjoner Politisk Pedagogisk Juridisk Administrativ Faglig Veiledende Lisensierer Styrer Vurdering Skaper konsistens Støttende Regulerer Kompetansemål Ferdigheter Motiverer Standardiserer Skaper kontinuitet Innovasjon Vurdering 1) Utdanningsvitenskapelig kunnskap 2) Pedagogisk refleksjonsteori 3) Praktisk kunnskap

24 Internasjonalt perspektiv Konvergens med andre lands systemer og læreplaner Veiledningsfunksjonen er ikke like tydelig som før Miks av vokabular som muliggjør fortolkninger Europeisering og nasjonalisering hånd i hånd Koblingen mellom forvaltning og skole blir mer synlig Økt regulering forskriftsfestede læreplaner?

25 Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon:

26 Referanser: Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. & Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?: forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. 20/2012. Oslo: NIFU. Dale, E. L., Engelsen, B. U. & Karseth, B. (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en læreplanreform Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hodgson, J., Rønning, W. & Tomlinson, P. (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring: en studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sluttrapport. Nr. 4/2012. Bodø: Nordlandsforskning. Hopmann, S. (1999). The Curriculum as a Standard of Public Education. Studies in Philosophy and Education, 18, Kluwer Academic Publishers, Netherland, Karseth, B. & Sivesind, K. (2009). Læreplanstudier - perspektiver og posisjoner. I E. L. Dale (red.), Læreplanen - i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktik: nye studier. Århus: Klim Nieveen, N. & Kuiper, W. (2012). Balancing Curriculum Freedom and Regulation in the Netherlands. European Educational Research Journal, 11(3), Scholl, D. (2012). Are the Traditional Curricula Dispensable? A Feature Pattern to Compare Different Types of Curriculum and a Critical View of Educational Standards and Essential Curricula in Germany. European Euducational Research Journal, 11(3), Sivesind, K. (2008). Reformulating Reform. Curriculum history revisited. Avhandling for Dr.Phil graden: Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. Sivesind, K., Akker, J. v. d. & Rosenmund, M. (2012). European Curriculum: restructuring and renewal. Introduction. European Education Research Journal, 11(3),