HÅNDBOK Direkte observasjon av/med barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HÅNDBOK Direkte observasjon av/med barn og unge"

Transkript

1 HÅNDBOK Direkte observasjon av/med barn og unge INTER Professor Knut Løndal Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 1

2 Innhold Introduksjon... 3 Presentasjon av deg selv... 3 Direkte observasjoner av/med barn og unge... 4 Ulike settinger, innramminger... 5 Før observasjonen... 7 Gjennomføre observasjonen... 8 Etter observasjonen... 8 Hvis du vil lese mer om observasjon

3 Introduksjon Hvordan kan profesjonsutøvere som arbeider med barn og unge trekke dem inn i et mer aktivt samarbeid i sin virksomhet? En side av dette, er å utvikle hensiktsmessige måter å samarbeide med ungene på, og ett skritt på denne veien er å prøve ut og videreutvikle måter å snakke med ungene på. Dette har Liv Mette Gulbrandsen beskrevet i Håndboken om Hverdagslivsforankrede samtaler med barn og unge. Et annet skritt kan være å utvikle framgangsmåter for å se barn og unge i deres hverdag, enten det er i institusjoner som barnehage/ skole/ skolefritidsordning, i organiserte «fritids»-aktiviteter eller i reell fritid. I denne håndboken beskrives dette som «Direkte observasjon av/med barn og unge». En måte å sikre seg at man ser enkeltpersoner, er å planlegge og gjennomføre observasjoner av en person om gangen. En observasjon i denne sammenheng, er en gjennomtenkt og profesjonell måte å se etter, og merke seg, ulike sider ved personens tilværelse i et avgrenset tidsrom. Denne framstillingen bygger på litteratur om forskningsobservasjon og på erfaring med slike observasjoner. Observasjonene kan være strengt strukturert ved at man ser etter forhåndsbestemte aspekt ved de observertes situasjoner, eller de kan ha en åpnere og mer utforskende form. Observasjon kan gjennomføres fra sidelinjen, eller den kan gjennomføres fra en mer eller mindre deltakende posisjon (Fangen, 2009). Observasjon egner seg dersom man er interessert i hva som faktisk hender vårt barn i en avgrenset tidsperiode, for eksempel hvor barnet befinner seg, hva barnet gjør, om barnet er alene eller sammen med andre, hvem barnet er sammen med, hvordan interaksjonen med andre forløper, om barnet synes å trives i situasjonen, osv. Du finner et informasjonsskriv Informasjonsskriv om observasjon og samtale INTER /2018 på Canvas med informasjon om INTERACT og om oppgaven dere har fått. Dette skrivet skal du bruke når du informerer og gjør avtaler med barn/ungdom, foreldre, lærer/barnehagelærer, styrer/rektor eller andre. Ta med studentkort når du skal observere eller ha samtale for å vise at du er student ved HiOA. Presentasjon av deg selv Når du møter barnet eller den unge du skal observere, må du presentere deg og forklare hvorfor du gjerne vil observere han eller henne. Fortell hva du heter, at du er student, dvs. at du går på en skole for å lære å bli lærer, sosionom, sykepleier osv. Som en del av studiet må du også lære om hvordan det er å være barn, og du skal øve deg på å observere barn på måter som gir barn sjansen til å lære deg hvordan det kan være å være ei jente på åtte år eller en gutt på fjorten akkurat nå. Kanskje er det litt annerledes enn da du selv var åtte eller fjorten. Fortell at du setter pris på at barnet du observerer vil hjelpe deg til å bli flinkere til å være barnehagelærer, fysioterapeut, barnevernspedagog etc. Gi barnet en ekspertrolle; det er han/hun som er ekspert på å være åtte/fjorten år, mens du er en som skal lære. Avslutt med å takke barnet for at han/hun ville bruke tid på å hjelpe deg til å bli en flinkere lærer, vernepleier etc. 3

4 Videre skal du informere om at du har taushetsplikt, dvs. at du ikke forteller andre om det du har observert. Likevel kommer du til å snakke om observasjonene i en gruppe med andre studenter. Da må du anonymisere, det vil si at du ikke bruker barnets riktige navn, forteller hvilken skole/barnehage hun/han går på, hvor hun/han bor eller andre ting som gjør at noen kan kjenne igjen barnet. Hvis barnet gjør eller sier noe som gjør deg bekymret for om barnet opplever ting som er for vanskelig for barnet å takle på egen hånd, må du spørre om det er noen voksne som kjenner til dette og eventuelt snakke med barnet om hvordan hun/han kan få hjelp av en voksen med det som er vanskelig. Du kan også si at du må tenke litt over dette og/eller at du gjerne vil snakke med veilederen din om det, og at du vil ta kontakt med barnet igjen. Du må sikre deg at du har kontaktinfo og gi gjerne en tidsfrist for når du tar kontakt igjen. Hold denne fristen! Det er sjelden du ser eller hører om svært alvorlige hendelser (vold, overgrep o.l.) i en observasjonssituasjon, men det kan skje, og da er det godt å være forberedt. Gruppeveilederne deres er også forberedt på at dere tar kontakt dersom slike situasjoner oppstår. Her finner du Opplysningsplikt til barnevernet: Direkte observasjoner av/med barn og unge Når vi møter barn og unge i profesjonell sammenheng, opptrer de ofte sammen med andre barn. Vår oppmerksomhet rettes lett mot gruppen som helhet, og noen barn kan «gå under radaren». Som i hverdagslivsforankret samtale, tar direkte observasjon av/med barn og unge utgangspunkt i konkrete hendelser i livet til ett barn i en bestemt tidsperiode. I praksis gjøres dette ved å følge barnet i det som skjer i den tidsperioden vi har bestemt oss for å observere, og å gjøre relevante notater om dette. Tidsperioden kan for eksempel være en skoletime, friminuttene i løpet av en skoledag, en økt med utelek i barnehagen, en økt med en spesifikk fritidsaktivitet, eller en ettermiddag med fritid. Direkte observasjon av/med barn og unge skal handle om reelle livssituasjoner, ikke observasjoner av konstruerte situasjoner. Det er ikke så enkelt, og det krever lang trening. Men jo bedre du forbereder deg, jo større sjanser har du for å komme et stykke på vei. Og jo mer du arbeider med observasjonen din i etterkant, jo mer kan du lære til neste anledning. I direkte observasjon av/med barn og unge skal du sørge for å dekke den informasjonen du er ute etter, men i tillegg bør du være åpen for at andre aspekt enn det du har tenkt gjennom på forhånd kan vekke din interesse. Dette kan gjøres ved å kombinere en strukturert og en åpnere form for observasjon. Rådet er å gå konkret og detaljert til verks; 1) du skal følge barnet i en 4

5 forhåndsbestemt tidsperiode/situasjon, 2) du skal se etter det du har planlagt å se etter og 3) du skal være åpen for uventede hendelser/situasjoner. Ulike settinger, innramminger I noen tilfeller kan det være fornuftig å avgrense seg til å undersøke hva som skjer i spesifikke deler av innholdet i en institusjon for barn og rette fokuset direkte mot disse. Dersom man ønsker å se etter hvilke samværsformer barnet er involvert i gjennom frilek i barnehagen, kan det være formålstjenlig å konsentrere observasjonen mot avgrensede perioder på dagen der barna leker fritt utendørs eller innendørs. Dersom man ønsker å se etter hvor aktivt en ungdom er i undervisningen på ungdomsskolen, kan det være formålstjenlig å konsentrere observasjonen mot utvalgte undervisningstimer. Det er viktig å lokalisere noen tema som man ønsker å fokusere spesielt på i den direkte observasjonen. I prosjektet «Aktiv lek i SFO» laget vi en modell som inneholder noen aspekt vi ønsket å fokusere på i observasjon av barn og unge (se Fig. 1), og den kan være til hjelp til å anskueliggjøre aktuelle tema. Fig. 1.: Fokusområder i «Aktiv lek i SFO» I «Aktiv lek i SFO» er vi opptatt av barn og unges fysisk aktive lek, og vi ønsker å se hvordan slik lek blir utøvd i skolefritidsordningen. Det er den fysisk aktive leken til barn og ungeet som er hovedfokuset, og derfor er dette satt i sentrum av modellen. Det er viktig å beskrive i detalj den leken som barnet deltar i under observasjonsperioden. I tillegg mente vi at det var interessant å rette oppmerksomheten mot stedet leken utspilte seg på, det sosiale miljøet den foregikk i, og hvorvidt barnet fikk noen støtte eller oppmerksomhet fra de ansatte i SFO for at leken skulle oppstå og bli videreført. Disse temaene er eksempler, i andre situasjoner vil det være et annet tema som er i sentrum, og dermed andre kontekstuelle temaer som sirkler rundt. Aktivitet, sted, sosial samhandling og påvirkning/støtte fra voksne er imidlertid tema som ofte vil være relevante analytiske begrep i observasjonssammenheng. Før observasjonen må man ha gjort seg opp en mening om hva man vil se etter. Likevel bør man være åpen for at andre relevante tema kan vise seg under selve observasjonen. Det kan 5

6 være formålstjenlig å ha klargjort et dokument, eller eventuelt et skjema, som du kan føre observasjonsnotater i. Et slikt dokument kan være strukturert etter standardiserte kategorier som er bestemt på forhånd, men det kan også være organisert i åpne felt for et antall løst definerte tema. Dette kan sies å være ytterpunkter i grad av strukturering. Det er også mulig å kombinere bruken et standardisert skjema og friere beskrivelser i åpne tekstbokser. I forskningsprosjektet «Fysisk aktivitet i Aktivitetsskolen» brukte vi en kombinasjon av avkrysning av standardiserte kategorier og kvalitative beskrivelser med egne ord når vi når vi observerte barns aktiviteter gjennom en hel AKS-dag (Lund & Løndal, 2017). Dette kan tjene som et eksempel: Fig. 2.: Pre-strukturert observasjonsskjema for bruk i formell observasjon Skjemaet er utformet for å følge et barn gjennom en bestemt tidsperiode, og kronologisk registrere observasjoner av deres aktiviteter og tilværelse i form av avkrysninger knyttet til de standardiserte kategoriene og nedtegning av utfyllende opplysninger om hver aktivitetsperiode med egne ord. I avkrysningstabellen registrerte vi barnets aktivitetstype kronologisk og noterte når en ny aktivitet oppstod. Ellers registrerte vi sted, om aktiviteten var barnestyrt eller voksenstyrt/-initiert og hvilken sosial setting aktiviteten foregikk i. I feltene for utfyllende opplysninger skrev vi inn detaljer om aktiviteten barnet deltok i, hvordan aktiviteten oppstod, ble vedlikeholdt og avsluttet, hvorvidt aktiviteten var fylt av nonverbale utrykk for trivsel og glede eller det motsatte, eksakt hvor barnet oppholdt seg og hvordan voksne påvirker eller deltar i situasjonen. Overraskende observasjoner som vi mente var relevante, ble også ført her. Under er det gjengitt et observasjonsskjema som ble benyttet i prosjektet «Kroppslig lek som levd erfaring» (Løndal, 2010). Her ble det benyttet en atskillig åpnere og mindre strukturert form for observasjon. Vi hadde bestemt oss for at vi ønsket å observere barnas tilværelse i skolefritidsordningen, med et spesielt fokus på barn og unges aktiviteter/handlinger i SFO-tiden, og barnets samhandlinger under de ulike aktivitetene/handlingene. Også her la vi vekt på å få med den kronologiske tidslinjen i observasjonsperioden, og har satt av en kolonne til å 6

7 markere når en ny aktivitet/handling ble satt i gang, eller en ny samhandlingssituasjon oppstod. Det er også satt av en kolonne til å markere hvor (stedet) dette skjedde. Ellers er det store åpne felt for å skrive stikkord om de hovedtema vi hadde bestemt oss for å fokusere på, samt et felt for andre opplysninger som vi finner relevante under observasjonen. Skjemaet er ment som ett eksempel. Med et annet fokus vil kolonnene ha andre overskrifter. Fig. 3.: Skjema for bruk i en observasjon med åpen tilnærming Før observasjonen I forbindelse med INTERACT 1100 vil vi at dere skal gjennomføre en observasjon av et barn eller en ungdom i en periode på minutter. Før observasjonen må du ta stilling til hva som skal være fokus for ditt blikk, og du bør ha klargjort et dokument/skjema med noen aktuelle tema. I tillegg er det viktig å ta stilling til hvilken grad av deltakelse sammen med barnet du ønsker å innta under selve observasjonen. Vi anbefaler at du tar en mellomstilling denne første gangen du skal øve på observasjon. Det vil si at du bruker en tilnærming der du retter spesiell oppmerksomhet mot på to-tre forhåndsbestemte tema, men er åpen for at andre interessante temaer kan komme opp. Videre bør du framstå noe tilbaketrukket fra selve aktivitetene for å klare å holde fokus. Du må også ha innhentet tillatelse til å gjennomføre en observasjon. Aktuelle parter å innhente tillatelse fra er barnet/ungdommen selv, foreldre (dersom barnet er under 15 år) og fra aktører i institusjonen det skal observeres i (f.eks. lærer, avdelingsleder i barnehage, trener, SFO-ledere). Legg vekt på at dette bare er en øvelse som skal gjøre deg bedre til å se barn og unges tilværelse. Det er viktig å tenke gjennom hvordan du skal framtre i situasjonen; du skal vise respekt både for barnet og for de som er rundt barnet. Vi har bedt barn om å åpne døra til dagliglivene sine. I tillegg vil du sannsynligvis se andre mennesker som er i interaksjon med barnet. Vis respekt 7

8 for livsformen og handlingene til barnet og de som er rundt barnet. Hold dine vurderinger, enten de er positive eller negative, for deg sjøl. Du er ikke der for å sette karakter på barnets eller andre menneskers liv, men for å lære av de situasjonene det observerte barnet befinner seg i. Vis interesse. Det gjør du blant annet ved samtalen med barnet før observasjonen starter, og ved ikke å avvise barnet underveis i observasjonen. Dersom du møter på skikker, rutiner, talemåter eller andre fenomener som er fremmede for deg, så vis interesse ved å utforske det nærmere, men uten å fortelle hva du mener om saken. Gjennomføre observasjonen Når du møter barnet eller ungdommen du skal observere, må du som tidligere beskrevet presentere deg for barnet/ungdommen (ikke bare til de voksne rundt), og forklare hvorfor du gjerne vil gjennomføre en observasjon. Dersom barnet av ulike årsaker ikke ønsker at å bli observert, må du respektere det og finne et annet barn, eventuelt spørre om du kan observere en annen gang. Observatøren skal gjøre notater underveis, og disse bør være i en form som gir grunnlag til å skrive en mer detaljert framstilling i ettertid. Vi anbefaler at du bruker et skjema som ligner det som er gjengitt i Fig. 3 over. For å holde fokus på barnet, anbefaler vi at du tar en delvis tilbaketrukket posisjon fra situasjonene som oppstår. Du skal imidlertid ikke framstå som en fullstendig ikke-deltakende observatør (flue på veggen). Både barnet selv og andre personer i omgivelsene vil være oppmerksomme på deg, og det er helt greit å svare hyggelig på spørsmål og å hjelpe til litt dersom det oppleves som nødvendig. Det kan hende at du, mens du observerer, får spørsmål fra utenforstående om hva du gjør. Da skal du svare at du trener på å observere barn, og at du har fått tillatelse. Avslutt alltid en observasjon med å takke barnet/ungdommen for at han/hun ville bruke tid på å hjelpe deg til å bli en flinkere lærer, barnehagelærer, sosionom, fysioterapeut, vernepleier etc. Etter observasjonen Umiddelbart etter gjennomført observasjon bør du skrive ned det du ikke rakk å skrive underveis. Du bør også skrive en refleksjon der du får fram dine umiddelbare opplevelse av seansen; hvordan synes du situasjonen fungerte, hvordan reagerte barnet eller ungdommen på din tilstedeværelse, hva fungerte godt og hva kunne du tenkt seg å gjort annerledes, osv. I tillegg bør du så raskt som mulig renskrive observasjonsnotatene ut fra de stikkordene og korte setningene du har rukket å skrive under selve observasjonen. Til presentasjon i gruppa: Finn ut hva du vil presentere på neste møte i gruppa: Når, hvor og hvordan du observerte 8

9 Hva du så. Bestem deg for et par sentrale observasjoner som du vil presentere Hvordan du tolket det du så, hva som vekket din interesse Bestem deg også for tre-fire sentrale erfaringer du vil diskutere med gruppa. Finn både eksempler på noe som fungerte godt og eksempler på noe som kunne vært gjort på en annen måte. Hvis du vil lese mer om observasjon Fangen, K. (2009). Deltakende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Fasting, M. L. (2015). Klatring i trær og hyttebygging: - om barns lek og lekesteder ute (2015). Nordisk Barnehageforskning, 10(6), Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk barnehageforskning, 5(19), Lund, S. & Løndal, K. (2017). Fysisk aktivitet i Aktivitetsskolen. Barn, 35(4). Løkken, G. (2012). Levd observasjon. Oslo: Cappelen Damm. 9

HÅNDBOK Hverdagslivsforankrede samtaler med barn og unge INTER

HÅNDBOK Hverdagslivsforankrede samtaler med barn og unge INTER HÅNDBOK Hverdagslivsforankrede samtaler med barn og unge INTER1100 2017-2018 Professor Liv Mette Gulbrandsen Institutt for sosialfag Fakultetet for samfunnsvitenskap 1 Høgskolen i Oslo og Akershus 2 Innhold

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som

Detaljer

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre

Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring - positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug

Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er observasjon? Å samle konkret og detaljert informasjon Handler om å se, lytte, være oppmerksom

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Observasjon i barnehagen. Sissel Øvrebø Semshaug

Observasjon i barnehagen. Sissel Øvrebø Semshaug Observasjon i barnehagen Sissel Øvrebø Semshaug Hva er observasjon? Observasjon betyr å iaktta, holde øye med eller undersøke noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Barns

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre Margrete Skår «Da jeg selv vokste opp så holdt vi jo på ute hele tida.» Nærmiljønaturen hadde tidligere en viktig

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Gjennomføring av elevintervju

Gjennomføring av elevintervju Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes

Detaljer

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO

Råd og forslag til oppgavetyper. Gjørven / Keller ILS UiO Råd og forslag til oppgavetyper 1 Nivå I Finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangre Forstå et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Velkommen til Kvaleberg SFO

Velkommen til Kvaleberg SFO Velkommen til Kvaleberg SFO Fritid på skolen Ny som foresatt og elev Hverdagen på SFO Kvaleberg SFO vil fra skoleåret 2017-2018 ha ca. 140 påmeldte barn (pr.d.). De fleste med 100% plass. Vi har to SFO-baser:

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Innhold Kvalitetskjennetegn... 3 Foreldresamarbeid... 3 Hvordan jobbe med kvalitetskjennetegn i

Detaljer

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever Rolandmodellen. Skjema 1 Kartlegging av roller ledere/medspillere 1 Positive ledere Negative ledere Positive medspillere Negative medspillere Passive elever KLASSEMILJØARBEID. Skjema 2 Tema: regler og

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?

Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelse Kommunikasjon Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelsen er utarbeidet av Perspektiv Veiledning AS, og kan benyttes fritt til utviklingsarbeid i organisasjoner. www.perspektivveiledning

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk

Detaljer

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen

Detaljer

Velkommen til Torridal SFO

Velkommen til Torridal SFO Velkommen til Torridal SFO Info om SFO Skolefritidsordningen er et tilsyns, omsorgs og leketilbud for barna til og med 4 klasse. Når barna er ferdige med skoledagen går de hit hvor de kan leke, være med

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Mobbemanifest for Skogkanten barnehage

Mobbemanifest for Skogkanten barnehage 2018-2021 Mobbemanifest for Skogkanten barnehage Skogkanten barnehage SA 2018-2021 INNHOLD 1.0 MOBBING I BARNEHAGEN FINNES DET? s. 2 2.0 HVA ER MOBBING BLANT FØRSKOLEBARN? s. 3 3.0 HVORDAN OPPDAGE MOBBING?

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Kundesamtale teste hypoteser

Kundesamtale teste hypoteser Kundesamtale teste hypoteser 1 Forberedelser: Lean Business Modell (forretningsideen) Hvem vil ha problemet / Målgruppen som du tror har problemet Problem: De problemene vi antar at kundene har Samt en

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.

Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal. ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR/MARS 2019 2 Blodtrykk og puls Denne utgaven av Underveis handler om blodtrykk og puls. Vi har tatt utgangspunkt i ipraksis Filmnettsted som inneholder grunnleggende prosedyrer

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

KOMPETANSEPLAN

KOMPETANSEPLAN KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Velkommen til Torridal SFO

Velkommen til Torridal SFO Velkommen til Torridal SFO Info om SFO Skolefritidsordningen er et tilsyns, omsorgs og leketilbud for barna til og med 4 klasse. Når barna er ferdige med skoledagen går de hit hvor de kan leke, være med

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE 2019 INNHOLD 1. INNLEDNING (Mål og definisjon) 2. SKOLENS HANDLINGSMØNSTER 2.1 Antimobbeteamet 2.2 Handlingsmønsteret i praksis 3. UTFYLLENDE

Detaljer