til Miljødirektoratet angående forslaget om vern av:

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin oppsummering og innstlling til Miljødirektoratet angående forslaget om vern av: Skavdalen, Røsheia, Kammen og Kalddalen, Altskardet, Ferjlia, Olsengelva, Lødding (utvidelse), Almdalen Ekorndalen (utvidelse), Storengvatna, Mjøsund (utvidelse), Råbesdalen (utvidelse), Kolåsen, Finnsåsmarka (utvidelse), Folldalen naturreservater. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen August

2 Forsidebilde: Boreal regnskog i Olsengelva. 2

3 1. Forslag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag oversender med dette sin oppsummering angående forslaget om vern av: Skavdalen naturreservat - Inderøy kommune Røsheia naturreservat - Inderøy kommune Kammen og Kalddalen naturreservat - Leksvik og Inderøy kommuner Altskardet naturreservat - Namdalseid kommune Ferjlia naturreservat - Verran kommune Olsengelva naturreservat - Namsos kommune Storengvatna naturreservat - Fosnes kommune Kolåsen naturreservat - Snåsa kommune Folldalen naturreservat - Høylandet kommune Lødding naturreservat, utvidelse - Namsos kommune Mjøsund naturreservat, utvidelse - Nærøy kommune Råbesdalen naturreservat, utvidelse - Høylandet kommune Finnsåsmarka naturreservat, utvidelse Snåsa kommune Almdalen - Ekorndalen naturreservat, utvidelse - Namsos og Overhalla kommuner, Dette er overveiende private areal som grunneierne tilbyr frivillig vern av, og som samtidig tilfredsstiller kriterier i skogvernet. Det er også noe areal på statskog og statsallmenning (i områdene Kaldalen, Røsheia og Skavdalen), samt noe areal som eies av Miljødirektoratet i knyttet til Almdalen-Ekorndalen. De oppsummerte områdene utgjør til sammen ca da, hvorav ca da er produktiv skog. Dette utgjør ca. 0,33 % av produktiv skog i Nord-Trøndelag. 2. Hjemmelsgrunnlag. Områdene er foreslått vernet som naturreservat i medhold av LOV nr. 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold - naturmangfoldloven. 3. Verneverdier. Alle områder innehar prioriterte verdier i forhold til NINA/Skogforsk sin analyse av skogvernet i Norge, og alle er dermed kvalifisert for vern, både i forhold til kravene i naturmangfoldloven og i forhold til kriterier for barskogvernet. De foreslåtte skogområdene utgjør forskjellige skogtyper: Boreal regnskog, kalkskoger, rike skogtyper som høgstaudeskog og lågurtskog, edellauvskog, bekkekløft, oseanisk furuskog herunder med urskogpreg, generell gammelskog under naturlig dynamikk, noe sumpskog og flommarkskog. Områdene er undersøkt faglig av ulike fagetater: Biofokus, NINA, Universitetet i Trondheim/Vitenskapsmuseet, Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå Nord Universitet), Groven Skog og Miljø, samt at det forekommer MIS-registreringer i de fleste områder. 3

4 Karakteristika ved områdene: Område Verdi Kriterier Veg.- seksjon Veg. sone Kommentar/ h.o.h Skavdalen ** Bekkekløft, kalkskog, rike skogtyper, boreal regnskog Gammel skog under naturlig dynamikk Røsheia **/ (***) Kammen og Kaldalen Oseanisk furuskog Urskogpreget furuskog Gammel skog under naturlig dynamikk *-** Lavlandsskog i sørboreal sone Blandingsskog Gammel skog under naturlig dynamikk Fergeli ** Gammel skog under naturlig dynamikk. Alteskardet ** Boreal regnskog Gammel skog under naturlig dynamikk Olsengelva Som naturtype: Svært viktig Boreal regnskog Gammel skog under naturlig dynamikk Lødding ** Storområde Bekkedaler Gammel skog under naturlig dynamikk Edellauvskog (lite areal) Skogsone O2 2 O2 2 O2 2 O2 3b OC 2 O2 2 O2 2/3b O2 2/3b Almdalen- Ekorndalen Hele naturreserva tet: **** Harmonisering av forskrifter med Lødding, sammenbindingsområde mellom naturreservatene Almdalen-Ekorndalen og Lødding, øvre del. SB MB MB SB, MB MB NB MB, NB SB MB SB (lite areal) MB NB MB NB m.o.h moh m.o.h m.m.h Legges til grunn at området er en del av et storområde, beskrevet i rapport m.o.h 5 56 moh m.o.h (utvidelsesarealet) Ses i sammenhneg med Almdalen Ekorndalen naturreservat m.o.h. 4

5 Storengvatna ** Helhetlig landskap med gammel skog under naturlig dynamikk, herunder ganske lavtliggende. Boreal regnskog (en kjernelokalitet) Sumpskog Flommarkspreget skog (innslag) Mjøsund Råbesdalen Nytt areal: ** Hele reserva tet: *** Verdi økes til: *** Nytt areal: Rike skogtyper Almeskog Rik sumpskog Litt kalkskog Gammel skog under naturlig dynamikk Nytt areal: Bekkekløft Boreal regnskog Rike skogtyper Sumpskog Urskogpreget furuskog Gammel skog under naturlig dynamikk Folldalen **-*** Bekkekløft Rike skogtyper Edellauvskog Boreal regnskog (overgangstype) Kalkskog Urskogpreget furuskog Gammel skog under naturlig dynamikk O2 2/3b O2 2/3b O1 3a/3b O1 3b MB NB SB MB NB MB MB NB m.o.h m.o.h m.o.h Kolåsen **-*** Kalkskog Bekkedaler Gammel skog under naturlig dynamikk Finnsåsmarka Som Kalkskog naturty per: Svært viktig O1 3a O1 3a MB SB m.o.h Selv om f.eks. «rike skogtyper» angis som kriterium i noen områder, så utgjør fattige skogtyper ofte hoveddelen av den produktive skogen. Dette skyldes at rike skogtyper må stå i kontakt med grunnvatn eller sigevatn som får tilførsel av næringsstoffer fra rike bergarter. Hvis det f.eks. har utviklet seg et dypt humuslag, kan det f.eks. opptre fattige skogtyper på rik 5

6 berggrunn. Selv om rik vegetasjon er notert under registrering, trenger likevel ikke middels/høgbonitet være registrert i tilsvarende nivå i kartgrunnlaget AR5, på grunn av detaljnivå og ulike metodikker registreringer baserer seg på. 4. Andre interesser. Jakt, annet friluftsliv og beitebruk er i større og mindre grad interesser i alle områdene. Områdene ligger i samiske distrikt. 5. Planstatus. Områdene er LNF-område i de respektive kommuneplaner (nye areal). 6. Trusler mot verneverdiene. De mest åpenbare trusler er skogsdrift, herunder den vegbygging som gjerne følger med. For øvrig er det et kontinuerlig press mot urørte områder via mange sektorer. Hyttebygging, energi gjennom vannkraft- og vindkraftutbygging, mv. 7. Saksbehandling. Områdene er blitt tilbudt til frivillig vern til noe ulike tider, og er i nødvendig grad undersøkt faglig, jf. pkt. 3. Forhandlinger er ført med tilbydernes representanter ALLSKOG og Svenkerud Skog. De foreslåtte naturreservatene er alle befart en eller flere ganger av Fylkesmannen, både før- og under høringsprosessen. Oppstart av planarbeidet er kunngjort av fylkesmannen den I henhold til Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet (nå Klima og Miljødepartementet) om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder er saken forelagt Sametinget i oversendelser av Sametinget anførte i sitt svar av at det ikke var hensiktsmessig å etablere såkalt Arbeidsutvalg etter avtalen med Klima og miljødepartementet, men hadde noen anførsler til forskrifter og prosess for øvrig, se kap Forslagene ble sendt på høring den med høringsfrist var , med generell senere frist for Sametinget. Under høringsperioden er det invitert til konsultasjoner med følgende reinbeitedistrikt: Fosen reinbeitedistrikt, Vestre Namdal reinbeitedistrikt og Tjåehkere sijte. Konsultasjoner er deretter gjennomført med ulike driftsgrupper, etter ønske fra distriktene selv. 8. Viktige endringer etter høringen Området på Ekorneiendommen, som er tilbudt av Namsos kommune, fremmes ikke nå, idet kommunen har utsatt behandlingen av sitt tilbud. I Finnsåsmarka foretas eventuell grensejustering tilpasset nydyrking, samt for rasjonalisering av grensepunkt. For de øvrige kan også noen grensepunkt rasjonaliseres, uten at det medfører særlig endring areal. Det foreslås endringer på 3 navn: Altskardet naturreservat Kammen og Kalddalen naturreservat Ferjlia naturreservat 6

7 Det foreslås mindre justeringer av forslag til forskrift, samt tillegges noen punkt for noen områder, omtalt under hvert enkelt område. 9. Forvaltning. Økonomiske og administrative konsekvenser. Det vil som nevnt være behov for utarbeidelse av forvaltningsplaner, spesielt for de større områder. Det vil kunne være behov for skjøtsel i Finnsåsmarka. For øvrig er det trolig i liten grad behov for økologisk skjøtsel for skogene. 10. Merknader til verneplanen. Verneforslaget er sendt på høring til lokale og nasjonale høringsparter, samt annonsert og lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside. Følgende parter er tilskrevet direkte: Lokale og regionale høringsparter: Snåsa kommune, Nærøy kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune, Verran kommune, Fosnes kommune, Inderøy kommune, Leksvik kommune, Midtre Namdal samkommune, Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Tjåehkere sijte, Låarte sijte, Fovsen-Njaarke sijte, Åårjel-Njaarke sijte, Allmenningsstyret for Skavdal-Røshy statsallmenning, Mosvik fjellstyre, Framverran Idrettslag, Sametinget Snåsa, Statens vegvesen Region Midt, Nord-Trøndelag Energiverk, Nord-Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag, Nord-Trøndelag Naturvernforbund, Telenor ASA, Netcom, Kommunenes Sentralforbund, NOF Nord-Trøndelag, Direktoratet for Mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Allskog BA, Norsk Botanisk Forening, Kartverket, Forum for Natur og friluftsliv, Vitenskapsmuseet, Nord-Trøndelag Turistforening, KS Nord-Trøndelag Trønder Energi AS, Nord-Trøndelag Idrettskrets, Natur og Ungdom. Norges JFF, Nord-Trøndelag, NHO Trøndelag, Norsk Botanisk Forening, Syklistenes landsforening, WWF Midt- Norge, NOF Nord-Trøndelag, Statnett SF, Forum for natur og miljø, Nord Universitet, Nord-Trøndelag Idrettskrets, Norges vassdrags og energidirektorat, avd. Midt-Norge., Ivar Skarland, Nord-Trøndelag jeger- og fiskerforening, Botnan og Omegn historielag, Finsås kurssenter AS, Vetterhusvegen skogsveiforening. Nabogrunneiere som grenser til forslagsområdene: Øystein Bogan, Torbjørn Wennewik, Åse Marie Foss Bruun, Ingebjørg Sanna Saksen, Alf Roger Gangstad, Karl Johan Furunes, Asbjørn Strømberg, Lars Einar Bratseth, Oddvar Løkken, Jonas Berg, Øystein Ramdal, Arvid Johan Holmås, Ulvig Kiær AS, Svein Fjær, John Olav Halbostad, Henry Mulstad, Pelbo AS, Leif Olav Rosendal, Asbjørn Øie, Leif Øie, Leif Musum, Grete Sildnes, Kjell Åge Kippe, Bjørn Hagen, Borgny Kristine Mulstad, Bjørg Løkken, Vivian Furunes, Martin Bratseth, Jorun Bratseth, Leiv Landsem, Knut Andreas Norum Sentrale høringsparter: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruksdirektoratet, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund, Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Vassdrags og Energidirektorat, Forsvarsbygg Sametinget, Norges Skogeierforbund, Norges Idrettsforbund, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Samenes Landsforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norsk Industri, Norsk Biologiforening, SABIMA, Universitetet i Oslo v/naturhistorisk museum og botanisk hage, Statnett SF, Norges skogeierforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges fjellstyresamband, Norges Vassdrags og Energidirektorat Norsk Zoologisk Forening, Verdens naturfond, Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Norges Bondelag, Norske Reindriftsamers landsforbund, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, NTNU, Ringve Botaniske Have, Statens navnekonsulent for Midt-Noreg, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, Norsk Sau og Geit, Norges Naturvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Orienteringsforbund, Natur og Ungdom, NTNU - Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Bergen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelser, Statkraft SF, NHO Reiseliv, Sametinget, Bergvesenet, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Orkidéforening, Norges Handicapforbund, Norsk Institutt for Skogforskning, Kystdirektoratet, Vegdirektoratet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Samers Riksforbund, NINA - Norsk Institutt for naturforskning, Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, Universitetet i Tromsø, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Statens kartverk, NSB Hovedadministrasjon, Norges Luftsportsforbund, Norsk Botanisk Forbund, Botanisk 7

8 museum NMH, Norges Idrettsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norsk Organisasjon for terrengsykling (NOTS). Forslaget er også sendt i kopi til grunneierne Merknader fra lokale og regionale høringsparter. Her anføres merknader både til oppstartmeldingen og til høringsforslaget. Både generelle uttalelser, og uttalelser knyttet til enkeltområder er tatt med, da uttalelser til enkeltområder kan ha generell betydning for flere områder. Uttalelser til enkeltområder er også gjengitt i oppsummeringen for hvert område. Nord-Trøndelag Fylkeskommune anfører at det ikke er konflikt med automatisk freda kulturminner, og har ikke merknad til oppstartmeldinga. Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i eller inn mot planområdene, og hvis man oppdager hittil ikke kjente kulturminner, så skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. I sin endelige uttalelse anfører fylkeskommunen at frivillig vern baserer seg på enighet med grunneierne om areal, forskrift og erstatning, og har ikke merknader til forslaget. Snåsa kommune tar forslaget om utvidelse av Finnsåsmarka naturreservat og opprettelse av Kolåsen naturreservat til etterretning, med følgende merknader: Allmenne interesser og friluftsinteresser vurderes ikke å bli negativt berørt av forslaget. Det foreligger ikke kunnskaper om andre næringsinteresser i områdene enn de grunneier rår over, har gitt avkall på og som hun/han får oppgjør/erstatning for. Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. Kartfesting av stier og traktorveger i Skavdalen virker ufullstendig, og kan ikke se at det er merket stier for sykling ( 5 b). Kommunen mener det er uklart hva 4, pkt. g (vedlikehold) referer til, og mener at ferdselsveger til fots og egnet for motorisert ferdsel bør kunne vedlikeholdes. Det vurderes at det er i overkant strengt ikke å tillate bålfyring med lokale kvist og greiner i et så stort verneområde, og at bålfyring i soner angitt i forvaltningsplan bør kunne åpnes for. Røsheia har betydelige friluftsverdier, og god redegjørelse for bruken av området savnes. Trase fra Åltjønna i vest er f.eks. ikke omtalt, og det er uklart om trase A går fram til Solskinnshøgda. Hva som menes med «vestre del» ( 4. i), går ikke fram av kartet. Ingen nærmere merknader til Kammen Kalddalen. Inderøy kommune ber om at kommunens vurderinger vektlegges i videre verneprosess. Namsos kommune har, som tilbyder, i kommunestyrevedtak utsatt behandling av sitt tilbud på Ekorn (utvidelse Almdalen - Ekorndalen) i påvente av en utredning av forholdet til private grunneiere i området. 8

9 NTNU Vitenskapsmuseet anfører at Fylkesmannen har gjort et faglig forsvarlig arbeid med å velge ut områder som har dokumentert verneverdi og som er med på å bøte på kjente mangler i dagens status for skogvernet i Midt-Norge. Det er særlig positivt at sju av forslaga fanger opp den sterkt trua naturtypen boreal regnskog (EN). Verneforskriftene synes tilfredsstillende ut fra forutsetningene. Det er viktig at omfang og påvirkning av verneverdiene blir overvåka og om nødvendig fulgt opp med tiltak. Det må ikke tolkes slik at f.eks. unntak for beite åpner for å slippe en flokk geiter inn i et naturreservat. Det vil uten tvil forringeverneverdiene og være i strid med 3. Vitenskapsmuseet går ut fra at eventuell vrifuru i Røsheia tas ut snarest etter et vern, og at det blir fulgt opp av kontroll. Det bør vurderes å gjøre delområder i Finnsåsmarka sammenhengende. Det bør lages naturtypekart i relativ stor målestokk, slik at utviklinga kan overvåkes og følges opp. I skogreservat bør skogstrukturen kartlegges Planen er et viktig tilskudd til skogvernet i Midt-Norge. UlvigKiær AS (UKAS) er nabogrunneier til forslaget om Fergeli. UKAS anfører at de i dette området allerede grenser til Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat. Ved opprettelse av nok et reservat, så reduseres attraktivitet og tilgjengelighet til den del av deres eiendom som ligger mellom de to reservatene. Det er i «Hovedplan for skogsveger» i Verran en trase som går fra Holden dam og til Nordesplingsetran. Dekningsområdet grenser til de to nevnte reservat. Fergeli naturreservat vil kunne utgjøre en skoghygienisk trussel mot skog på UKAS, f.eks i form av økte barkbilleangrep. UKAS ser det problematisk at vernegrensa går i eiendomsgrensa, i forhold til rasjonell drift, og forventer at vernegrensa trekkes ca. 50 meter inn på 25/2. Runar Helbostad, leder i Færgeli hytteeierforening, opplyser via telefon at hytteeierforeninga, etter tillatelse fra Verran og Namdalseid kommuner, kjører opp ei skiløype, som rundtur mellom Stor-Ferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet. Løypa passerer forslagsområdet mellom Rundhaugvatnet og Langvatnet. Opplysning om skiløype ligger også inne på hytteeierforeningas hjemmeside. Løypa kjøres opp i hele skisesongen. Hytteeier Martin Bratseth opplyser at han ønsker å kunne ta ut litt ved fra eiendommen 25/2, siden det nå er igjen lite ved å ta ut på selve hyttetomta (25/289), samt justere grensa bl.a. med tanke på vindfall fra området. Statens vegvesen har ikke merknad til forslaget. Finsås Kurssenter AS anfører at de har tinglyste rettigheter til utmarka på eiendommen 68/14 i Snåsa der foreslått utvidelse av Finnsåsmarka naturreservat ligger. Rettighetene brukes i tilknytning til ulik kursaktivitet mm. ved Finsås kurssenter, og det drives både jakt og fiske, samt at det er anlagt veger og stier (også innenfor eksisterende verneområde). Det anføres videre at det ikke kan legges restriksjoner på Finsås kurssenter sitt rettigheter uten avtale eller ekspropriasjon av rettighetene. I kontrakt er rettighetene angitt slik: «Fester med rett til bruk av utmarka og seter på bnr. nr. 14, herunder til jakt og fiske, ikke eksklusiv, men begrenset bruk i sammenheng med festers virksomhet på det arealet nærværende kontrakt gjelder». Vetterhusvegen skogsveiforening, v/ Pål Aakervik anfører at eventuelt vern ikke må medføre noen begrensning hverken i tid eller omfang på muligheten for å ta ut masser i grus tak ved øvre Ekornfossen. Det er til stadighet et visst uttak av masser til løpende vedlikehold av veien, og i nærmere fremtid er det aktuelt med forsterkning og opprusting av hele vegen. 9

10 Nabogrunneier Pål Aakervik har, i brev til kommunen og formidlet til Fylkesmannen, uttrykt at vernet har en negativ betydning for han og eiendommen hans. Han og hans far har gjennom 40 år hatt inntekter fra arbeider i skogen på Ekorneiendommen. Inntektene er ikke årlige, men når det er behov for tiltak i skogen. Denne inntektsmuligheten vil falle bort dersom hele eiendommen fredes. I brevet uttrykker Aakervik også et ønske om å kjøpe eiendommen for å styrke næringsgrunnlaget på gården og sikre bosetting der etter sin tid. Gårdens beliggenhet tilsier utfordringer med ekstrainntekter fra arbeid i tillegg til gårdsdrifta. Botnan og Omegn historielag påpeker at en tomt omkring hytte er fradelt, med gnr/bnr 6/2. Historielaget har en 50-års leieavtale på hytta og skogområdet på tomta, hvor de tar ut ca. en halv favn ved pr. år. Historielaget påpeker at dette er kulturskog, og at forsiktig uttak ikke forringer området. Historielaget ønsker at ved fortsatt kan tas ut, og herunder trær som kan utgjøre en risiko for huset. Hvis ønske ikke kan etterkommes forbeholder historielaget seg retten til erstatning Merknader fra sentrale høringsparter. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) kan ikke se at noen av de foreslåtte områder er i konflikt med kjente energiressurser, og forventer at eventuelle konflikter vedrørende nett også vurderes av netteierne selv (NTE Nett AS og Statnett SF). NVE påpeker tilkomst til Mosvik kraftverk er gjennom fjell under Kammen og Kalddalen, at Langvatnet reguleringsmagasin benyttes som fiskedam og rekreasjonsdam (Ferjlia), at søknaden om Ekorndalselva kraftverk fikk avslag på konsesjonssøknaden i 2015 grunnet hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv. Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det like utenfor vernegrensa til Altskardet ligger en grusforekomst som av NGU er vurdert som viktig. Massetaket driftes sporadisk. Det forutsettes at vernegrensa ikke trekkes lenger nord, og at eventuelt vern ikke setter hindringer for videre drift. For Alm-Ekorndalen er det registrert en løsmasseforekomst som ligger sørover langs Ekorndalselva. Den er vurdert til lite viktighet for kommunen, og det tidligere massetaket (Duna) er nå i gjengroing. Mineraldirektoratet har ingen merknad til utvidelsen av reservatet. Det er positivt at grense er trukket utenom grustaket ved Ekornfossen er utenom forslaget. Statnett anfører at ingen av de planlagte verneområdene kommer i berøring med Statnett sitt eksisterende eller planlagte kraftledninger/transformatorstasjoner. Landbruksdirektoratet anfører at der gitt generelt unntak for beiting og uttransport av syke og skadde beitedyr. Direktoratet påpeker at det for Skavdalen og Mjøsund ikke er gitt åpning for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, og ber om at Fylkesmannen vurderer å åpne for det, samt generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med disse tiltak. Landbruksdirektoratet mener videre at melding til oppsyn i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe også kan sendes utenom ordinær arbeidstid. Forsvarsbygg anfører at de ikke har merknad til planavgrensningene. Forsvarsbygg understøtter pkt. 5.2, unntak for landing og start med Forsvarets luftfartøy, i det det blir et tydeligere samsvar med det generelle unntaket for militær operativ virksomhet, 5, første ledd. Forsvarsbygg anfører at militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver til skal ha den 10

11 beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. Kystverket har ikke særskilt å merke til verneframlegga. Kartverket anfører at datasettet for naturvernområder inngår i det offentlige kartgrunnlaget, at offentlige instanser har plikt til å følge skrivemåten i Sentralt stedsnavnsregister (SSR), og at kartene blir utarbeidet og presentert i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Bindestrek er ikke godkjent som erstatning for og mellom likebaserte stedsnavn. Kartverket har merknad til tre av stedsnavna, som jf. SSR bør være: Kammen og Kalddalen naturreservat. Altskardet naturreservat. Ferjlia naturreservat. WWF støtter vern av de områder som er på høring, og har kommentar til følgende områder: Areal på statsgrunn mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området, samt at Almdalen NR kan utvides med naturtyper ved Duna gård. I Skavdalen er viktige naturtypeområder nederst i dalen ikke med, og WWF håper på en senere utvidelse. WWF håper at Kammen-Kalddalen kan utvides sørvestover og Fergeli vestover, hvor det er verdifull skog. I Altskardet er det kun 12 meter fra vernegrensa funnet gullprikklav og grensa bør utvides til traktorvegen nedenfor funnstedet. I Olsengelva hvor reservatet er på det smaleste, vil grensa, som går nede i en ravine, føre til at framtidig hogst vil ødelegge forekomsten av gullprikklav som ligger like øst for grenseforslaget. Sametinget anfører til oppstartmeldinga at følgende forhold er av avgjørende betydning for Sametinget for at det kan gis tilslutning til verneforslagene i samiske områder: Formålet med vernet må også være å sikre grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift i reindriftsområder. Generelt unntak for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift Generelt unntak for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/tradisjonell samisk husflid Generelt unntak for reindriftas nødvendige uttak for brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr Flerårige dispensasjonstillatelser for terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. Bestemmelser om at samiske interesser skal ivaretas ved etablering av forvaltningsordninger. Sametinget ber om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag avklarer med berørte reinbeitedistrikt og evt. andre berørte samiske interesseorganisasjoner om behovet for konsultasjoner. Sametinget anfører i endelig uttalelse at forskriftene stort sett er utformet i tråd med deres innspill til planoppstart, og er i tråd med enigheten mellom Sametinget og Klima- og Miljødepartementet. Videre at reinbeitedistriktene jf. protokoller fra konsultasjoner er tydelige på at selv om vern kan bidra til å ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift, så er også de 11

12 ulike forskrifter utfordrende å forholde seg til. For Kammen-Kalddalen, Olsengelva og Råbesdalen er punkt om flerårige tillatelser falt ut, og de bes tatt inn igjen. Sametinget anfører at forskrifter er etablert over tre tiår, er forskjellige, og ser behov for at gamle forskrifter harmoniseres med de nye. Sametinget anfører at forskrifter om uttak av virke brensel og vedlikehold av gjerder og annet reindriftsutstyr, samt rydding av flyttleier, er ulik formulert i forskrifter, og ber om at disse punkt harmoniseres mht. områdene Råbesdalen og Mjøsund, og at de aktuelle punkt ( 7 k, l) legges inn under 4. Hvis dette gjøres og det ikke legges ytterligere begrensninger på reindrifta, så anser de det ikke påkrevet med ytterligere konsultasjon med Miljødirektoratet. Dersom endringene ikke tas inn, bes det om konsultasjon. Med tanke på omfanget av vern i Nord- og Sør-Trøndelag, ser Sametinget behov for revisjon av eldre forskrifter, og at flere områder ikke får strengere krav til reindriftsutøvelse enn det reindriftsloven eller gjør Konsultasjoner og møter med reinbeitedistriktene Det ble avtalt og invitert til konsultasjoner med følgende reinbeitedistrikt: Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord og driftsgruppe sør, Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte og Toven-gruppen. Det har vært flere kontakter med Tjåehkere sijte, med mulig konsultasjon i løpet av august. Generelt anfører reinbeitedistriktene at vern er en fordel for reindriftens ressursgrunnlag, idet reindriften er presset av mange utbyggingstiltak, og vern gir arealmessig forutsigelighet. Samtidig mener reinbeitedistriktene at reindriften generelt burde vært- eller skal være et generelt unntakspunkt i forskriftene. Enkelte reinbeitedistrikt anfører at de vil bruke området som de alltid har gjort, og en driftsgruppe (Toven) vil ikke søke dispensasjon fra forskriften, herunder med henvisning til ILO-konvensjonen. Tovengruppen i Vestre Namdal reinbeitedistrikt anfører videre at de ikke aksepterer verneforslag som er i strid med reindriftsnæringens rettigheter, og at ILO konvensjonen også står over reindriftsloven. Videre påpekes at verneområdene bør ha like forskrifter, da mange forskriftsvarianter i samme distrikt er vanskelig å forholde seg til, at gammel skog er viktig beitegrunnlag for reindriften, og at reindrift utøves forsiktig og belaster ikke naturen. 12

13 Protokoll fra konsultasjoner: Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord: 13

14 Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe sør: 14

15 Vestre Namdal, Toven-gruppen. 15

16 Vestre Namdal, Maetalen sijte: 16

17 17

18 Maetalen sijte og Tovengruppen har i tillegg sendt inn skriftlige uttalelser: Tovengruppen anfører generelt at saksbehandlingen av disse områdene har foregått på en uoversiktelig og forvirrende metode, i og med at områdene har blir foreslått «etter klattemetoden» og gir gruppen betydelig merarbeid. Samenes bruk av området kan ikke reguleres ved forskrifter/bestemmelser, og alt som omhandler samisk reindrift må inn under generelle unntak, og vi vil ikke under noen omstendighet søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon, og forventer for øvrig at forvaltningsmyndigheten skaffer seg samisk kompetanse. Maetelen sijtes skriftlige uttalelse er tilsvarende deler av protokollen fra konsultasjonen. Det tas sikte konsultasjon med Tjåehkere sijte første halvdel av august, og protokoll ettersendes. 18

19 11. Fylkesmannen generelle tilrådning Omfang og vernebehov. Stortinget vedtok våren 2016 en målsetting på vern av 10% av skogarealet i Norge. NINA har på forsommeren 2017 presentert evaluering av skogvernet i 2017 (NINA Rapport 1352) hvor det framkommer at 8,3 % av skogarealet i Nord-Trøndelag og 5,1% av skogarealet i Sør-Trøndelag er vernet. De tilsvarende tall for produktiv skog er 5,1% i Nord-Trøndelag og 2,2% i Sør-Trøndelag. Beregningene er kalkulert ut fra ut fra kartgrunnlagene N50 og AR 5 og gir noe ulike tall. Fylkesmannen har tidligere beregnet at pr. mars 2017 er 5,6 % av produktiv skog i Nord-Trøndelag er vernet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tidligere beregnet at andel produktiv skog der ligger på ca. 3,3% vern. Ulike tall skyldes trolig de marginer skogberegninger er beheftet med, ut fra ulike kartgrunnlag, kartnøyaktighet, skogdefinisjoner og beregningsmetodikk. Nord- og Søromfatter stort sett de samme geografiske regioner, og skogvernet ses faglig i sammenheng i de to fylker (som også blir slått sammen til et fylke, Trøndelag, fra ). NINA anfører at det er bra dekning av mange skogtyper i høyreliggende områder i Nord- Trøndelag, og at vernet nå framover bør spisses mer. Her påpekes bl.a. boreal regnskog, kalkskoger, bekkekløfter, sumpskoger, edellauvskog, gråor-heggeskoger, skog i sørboreal og boreonemoral sone, (tempererte lavlandsområder), samt store områder (over 10 km2). De tilrådde områder ligger innenfor disse kriterier, samt nasjonalt kriterium om oseanisk furuskog. De tilrådde områdene omfatter til sammen da., hvorav ca da. er produktiv skog, noe som tilsvarer ca. 0,33% av produktiv skog i Nord-Trøndelag. Det er foreløpig ikke gjennomført beregning i forhold til brutto skogareal Avgrensning av områdene. Verneform. For området Ekorn fremmes ikke den delen som omfatter tilbudet fra Namsos kommune i denne omgang, men Almdalen-Ekorndalen og Lødding naturreservat bindes sammen med det øvrige arealet i forslaget (eid av Miljødirektoratet) og verneforskriftene harmoniseres for disse to tilgrensende/nærliggende store naturreservat. Harmonisering av forskriftene er spesielt av betydning for reindriften i området. For flere av områdene foretas marginale justeringer for å optimalisere (redusere) antall grensepunkt. Det foretas eventuelt mindre justeringer i Finnsåsmarka, for tilpasning til dyrkingsplaner Fredningsforskriftene. Forskriftene er basert på hovedmalen i siste skogvernvedtak den Forskrift er oppbygd grovt sett etter mal: Formålsparagraf - forbud unntak (hva er tillatt) unntak etter søknad generell dispensasjonsmulighet forvaltningsplan. Formålsparagrafen lager en ramme og et utgangspunkt for forvaltningen. Forvaltningsplanen skal tydeliggjøre forvaltningen og blant annet gi forutsigelighet for brukere av området. Forvaltningsplanen skal også definere eventuelle behov for skjøtsel. Mens forskrift vedtas i statsråd, så vedtas forvaltningsplaner for naturreservat av Fylkesmannen og skal ligge innenfor forskriftens rammer. Det er få merknader fra høringsparter til forskriftene. 19

20 Fylkesmannens kommentarer her går på generelle og felles forhold. Konkrete forhold vedrørende de enkelte reservater kommenteres i kap. 12. Stier og veger. Fylkesmannen foreslår noe endret formulering av de generelle punkt angående tillatelse til rydding av- og sykling på stier og veger, uten at justeringen har noen vesentlig endring av realitet i forskriftsnivå. I høringsforslaget er sykling anført til 5, «traseer merket på vernekart», og rydding av stier til 4 «eksisterende stier avmerket på vernekart». Fylkesmannen har bl.a. sommeren 2017 gjennomført befaringer spesielt med tanke på dette tema i de aktuelle områder, noe som er kunnskapsbaserende for tilrådningen: For det første skjer lesing av kart nå for tiden overveiende via digitale plattformer. På digitale plattformer vil vernegrensene være projisert mot et eller annet kartgrunnlag, f.eks. M 711 eller FKB, og dette vil av publikum da overveiende bli oppfattet som vernekartet. Det vedtatte «vernekartet», med fast innhold sementert i PDF- eller papirformat, er mye mindre- og delvis kronglete tilgjengelig, og vil da være et kart mange ikke kjenner eksistensen av. Dernest så er hverken M 711 eller FKB nøyaktige mht. stier og veger. I Nord-Trøndelag ligger det f.eks. en god del traseer som er kodet og vist som traktorveg i FKB, og som ikke finnes i terrenget. Det gjelder f.eks. i området Skavdalen. Videre så kan det mangle markante stier, noe som f.eks. er tilfelle i Røsheia, samt at det i M 711/FKB kan være med gamle stier som ikke brukes lenger og sakte går tilbake til naturen (eller har litt eksistens som dyresti). «Vernekartet» i ulike digitale plattformer vil dermed kunne formidle konkret uriktig oppfattet informasjon relatert til fredningsforskriftene. Således forslår Fylkesmannen at på vernekartet legges inn den mest korrekte status for sti/veg, og at i forskriften skrives formuleringen «jf. vernekart og forvaltningsplan», slik at henvisning ikke er til vernekart eller «oppfattet vernekart» alene, og at forvaltningsplan eller forvaltningens tolking er med i forskriftsgrunnlaget. Med hensyn til sykling og formuleringen «trase merket på vernekart», så fordrer det at vernekartet har trase med tegnforklaring «trase for sykling». For de aktuelle områder i Nord- Trøndelag har en kommet til at det prematurt å legge inn slik konkret henvisning, da det ikke er noen innspill på det (i motsetning til f.eks. et par skiløyper), og Fylkesmannen ikke ser å ha full forutsetning for å vurdere hvor hen dette konkret skulle være. Terrengsykling er på frammarsj som aktivitet, og bruk av elsykkel øker aksjonsradius og framkommelighet i terrenget vesentlig. Selv om aktiviteten i Nord-Trøndelag foreløpig er på et ganske lavt nivå, så er det også områder med et visst omfang, f.eks. i Levanger og knyttet opp mot Forra. Områdene bør således både være åpne for sykling etter stileier der det ikke medfører vesentlig terrengslitasje eller andre problemer, og lukket hvor dette ikke er tilfelle. Fylkesmannen foreslår derved forskrift justert tilsvarende som for sti: «Sykling er kun tillatt på eksisterende veger og stier, jf vernekart og forvaltningsplan». Riding. Med hensyn til riding, så opprettholder en standpunktet fra høringsrapporten. Riding er ikke og vil ikke bli noe problem i de aller fleste av områdene i Nord-Trøndelag. Eventuell riding vil skje for det meste etter enkle tilgjengelige leier og steder, belaster her mindre enn tråkk av storvilt, og friluftsloven kan legges til grunn. Riding reguleres i de områder hvor det kan være aktuell problematikk, dvs. ett område i denne verneplanen, Finnsåsmarka. 20

21 11.4. Samiske interesser. Hva angår samiske interesser, så har Fylkesmannen i høringsforslaget lagt til grunn forskriftsgrunnlaget fra siste vedtak om naturreservat av Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere, også bekreftet i foredrag til statsråd desember Spørsmålet da er å etablere en struktur (areal, forskrift m/foredrag, samt forvaltningsplan) som på den ene siden ivaretar sårbar biologi og samtidig ivaretar reindriften med forutsigelige forvaltningsrammer. Et vernevedtak består av areal (grense) og forskrift, samtidig som foredraget til statsråd legger føringer for forvaltningen. Forvaltningsplan skal utdype hvordan området skal forvaltes og gi forutsigelighet for brukerne. Fylkesmannen mener at oppbygging av forskrift jf. tilrådningen, sammen med forvaltningsplan kombinert med reindriftens beskrivelser i distriktsplan og bruksregler, legger grunnlag for dette. Samiske interesser er ut fra tidligere drøftinger og prosess tatt inn i høringsutkastet hva angår 1 formålsparagrafen, 4 om uttak til samisk sløyd mv, 6 om motorisert ferdsel på snødekt mark, 7 vedrørende div. forhold, og 11 om at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres Forslagene berører areal i 4 reinbeitedistrikt. Det vises til protokoller og de øvrige anmerkninger fra distriktene. Uttak av virke For de større områder er samisk uttak av ved, samt materiell for vedlikehold av lovlig oppsatte gjerder er lagt til 4, som direkte unntak. Fylkesmannen understreker at dette gjelder uttak av brensel for bruk på stedet, ikke vedhogst for å frakte vekk fra området. samt at virke ikke skal tas i kjerneområder, vist i forvaltningsplan. Det betyr at uttak av ved, utenom situasjonsbetingede bål, stort sett har aktualitet der reindriften har gjeterhytter. Størrelsen på de foreslåtte områder varierer mye, fra ca 290 da i Altskardet til ca da i Storengvatna, og områdene har derfor ulik robusthet i forhold til uttak av ved og virke. Fylkesmannen har gjennom flere år gjennomført omfattende befaringer i kandidatområder for vern, og har god oversikt over utmarkssituasjonen i områdene på vernetidspunktet. Reingjerder finnes så å si ikke og helt sporadisk i få områder. Behov for ved og virke til vedlikehold av anlegg er ikke stort. Med områder av noen størrelse, hvor disse forholdene er vurdert konkret, anser Fylkesmannen det lite problematisk å ha dette punktet i 4. med henvisning til forvaltningsplan. Fylkesmannen vurderer fortsatt dette som praktisk fornuftig både for forvaltningen og for reindriften i området. Uttak til sløyd og samisk husflid (duodji) Dette forskriftspunktet er utviklet etter hvert, i det siste vedtaket av 2016 til også å omfatte rilkuler på bjørk. Tilbakemelding fra samiske interesser så langt, er at dette fungerer, idet f.eks. rilkuler på gran er mindre aktuelle for samisk sløyd grunnet kvae i den veden. 21

22 Midlertidige gjerder Med hensyn til midlertidige gjerder, så hender det at reindriftstøverne på vinterføre setter opp midlertidige gjerder basert på medbrakt materiell. Fylkesmannen vurderer at slike gjerder faller utenfor forskriften og ikke trengs å omsøkes. Barmarkskjøring. Når det gjelder barmarkskjøring for øvrig, så kan det sette vesentlige terrengspor. Mange befaringer gjennomført av fylkesmannen indikerer imidlertid at dette ikke er noe omfattende problem i skogverneområdene i Nord-Trøndelag i forbindelse med reindrift, og at vesentlige spor først og fremst er på faste ferdselsleier til og fra boplasser og samlingsplasser. I annen forbindelse (trolig elgjakt), er det observert områder med omfattende spor. Potensialet for spor og terrengskader ved barmarkskjøring er generelt sett betydelig. Enkelte steder er geonett prøvd med en viss suksess i å etablere fast underlag. Omfanget av barmarkskjøring i reindrift begrenser seg også, på grunn av tidsbruk, omkostninger og variert/kupert terreng. Barmarkskjøringen skal beskrives i distrikttplanen/m bruksregler, jf reindriftslovens 62. Videre skal motorferdsel på barmark etter reindriftslovens 23 begrenses mest mulig, og fortrinnsvis foregå etter faste traseer, samt at 23 også henviser til forskrifter i verneområder. Reindriften er for øvrig ikke statisk, og motorisert transport må foretas forhold til hvor reinen oppholder seg, og det kan variere ut fra ulike forhold, værsituasjon, beitesituasjon, forstyrrelser mv. Fylkesmannen forholder seg til at barmarkskjøring bør være i 7, men på en slik måte at dette kan handteres på flerårsbasis ut fra beskrivelser i distriktsplanen/bruksregler, jf. reindriftslovens krav, slik at hvis en distriktsplan er tilstrekkelig god, så blir den lagt til grunn også for verneområdeforvaltningen. Flyttleier. Flyttleier er tegnet inn på reindriftskart, men av veldig varierende bredde fra, meter og opp til flere hundre meter. Dette ut fra terrengets beskaffenhet, vegetasjon og hvordan reinen beveger seg i terrenget. Videre så vil rein også bevege seg i terreng utenom de inntegnede flyttleier. Enkelte steder kan det være ryddet (eksisterende) gater i vegetasjon, men det forekommer i liten utstrekning. Ryddebehovet kan være fra å vedlikeholde gater, til forefallende fjerne litt vegetasjon, flytte på vindfall som sperrer i et flyttområde. Dette temaet egner seg i større områder best å handtere gjennom 4 og nærmere beskrivelse i forvaltningsplan. Fjerning av små mengder kvist og virke. Reindrifta er som nevnt ikke statisk, og det hender at reindriftsutøvere må ta beslutninger der og da, f.eks å fjerne litt vegetasjon i en kjøre- eller driftstrase, enten det gjelder vindfall som sperrer i en trase, eller at man tar opp øksa og rydder noen kvister. Dette er blitt påvist for oss konkret når det gjelder vindfall i ei trekklei (Mjøsund naturreservat), og også anført i møte med andre reindriftsutøvere. I forbindelse med friluftsliv og elgjakt er det tillatt med fjerning av små mengder kvist og kratt som forstyrrer ved postering, 4e) «Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt». Reindrift er en mer tungtveiende interesse i naturvernområder enn elgjakt, iblant med samme behov for rydding. Fylkesmannen legger til grunn at fjerning av mindre mengder virke i reindrift vurderes å gå under forskriftsterskelen, og hvis ikke så bør dette inn som et eksplisitt punkt. Oppsummering. Reindrift presses av en rekke arealinngrep og forstyrrelser (hytter, hogst, vindkraft, 22

23 skogsveger). Urørt beiteland, uforstyrret beiting og gammelskog er viktig for reindrifta. Vern vil sikre arealgrunnlaget for reindrift i de områder som vernes. I forskriftsforslagene er det samiske naturgrunnlaget med i formålsparagrafen ( 1), og samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. Fylkesmannen legger til grunn at reindriften skal kunne foregå rasjonelt på vanlig måte i de aktuelle områder, og distriktsplaner/bruksregler vil i utgangspunktet være en basis i forhold til barmarksferdsel. Et vern ut fra slike forutsetninger vil ikke redusere, men styrke og sikre arealgrunnlaget for reindrift. Fylkesmannen tilrår verneforslagene, med noe ulike tilpasninger i de større og i de små områdene. Med hensyn til uttalelse fra Sametinget, så legges den generelle formulering inn i forskriftene for Kammen og Kaldalen, Olsengelva og Råbesdalen. Forskriftene for Råbesdalen og Mjøsund harmoniseres med de øvrige relevante reservat, dog med eget punkt for veduttak i Mjøsund, beskrevet i kapitlet om Mjøsund konkret. Hva angår reservat som ikke fremmes denne gangen, er harmonisering av gamle forskrifter en egen sak. 23

24 12. De enkelte områder Skavdalen naturreservat Kommune: Inderøy Kartreferanse: 1622 I Gnr/bnr: 333/1, 334/1, 335/1, 340/1, 358/1. Areal: 1012 da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk Høyde: /380 Verdi: ** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Bratte bekkedaler med rike skogtyper fra lavlandet ved Trondheimsfjorden og opp mot skoggrensa. Kalkskog og innslag av boreal regnskog. Området har høye naturverdier, knyttet til relativt gammel granskog på rik berggrunn, med kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft og elementer av boreal regnskog. Av rødlistede naturtyper finnes kalkgranskog (VU), boreal regnskog (EN) og kildeskog (VU). Det er stedvis høy konsentrasjon av læger og betydelig mengde dødved. Området har høy andel av verdifulle kjerneområder. Enkelte meget gamle og grove trær på fuktig mark i øvre deler av området. Området har høyt og variert artsmangfold, og høyt potensial for rødlistearter. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskog, boreal regnskog, bekkekløfter, rike skogtyper, samt sårbare og sjeldne arter knyttet til disse skogtyper. Inngrepsstatus og anlegg. Stier: På sørsida av hoveddalføret er det gammel driftslei ca. 1km fra vernegrensa og innover i dalen. På nordsida er det gammel ferdselsveg også ca. 1 km innover fra vernegrensa. Begge leier er i en tilstand av gjengroing, men er kurante leier å ta seg inn etter. Det er en «tynn» stiforbindelse mellom de to leier. FKB-kart er feil for området, idet det er tegnet inn to traktorleier som ikke finnes, og leia nord for bekken ikke er inntegnet. De to eksisterende leier legges inn på vernekartet, mens de ikke-eksisterende traktorleier ikke karfestes. Der er rester etter en gammel boplass i området. Det er ikke flyttelei for reindrift i området. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. Kartfesting av stier og traktorveger i Skavdalen virker ufullstendig, og kan ikke se at det er merket stier for sykling ( 5 b). 24

25 Kommunen mener det er uklart hva 4, pkt. g (vedlikehold) referer til, og mener at ferdselsveger til fots og egnet for motorisert ferdsel bør kunne vedlikeholdes. Det vurderes at det er i overkant strengt ikke å tillate bålfyring med lokale kvist og greiner i et så stort verneområde, og at bålfyring i soner angitt i forvaltningsplan bør kunne åpnes for. WWF anfører at viktige naturtyper nederst i Skavdalen ikke er med i forslaget, og håper det senere kan bli aktuelt med utvidelse av disse områder. Landbruksdirektoratet anfører at det er gitt generelt unntak for beiting og uttransport av syke og skadde beitedyr. Direktoratet påpeker at det for Skavdalen og Mjøsund ikke er gitt åpning for oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting, og ber om at Fylkesmannen vurderer å åpne for det, samt generelt unntak for motorferdsel i forbindelse med disse tiltak Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppen, anfører i konsultasjon at de har mistet viktig vinterbeite gjennom kraftutbygging i Storheia, Åfjord kommune, og areal i Mosvik/Inderøy er meget aktuelle som reserveareal. Dog er Skavdalen i den forbindelse mindre aktuell for reindriften. For generelle uttalelser fra regionale og nasjonale høringsparter, viser en til oppsummering i kap. 10. Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til «meget tynn beskrivelse» så er områdene i Inderøy undersøkt, beskrevet og vurdert av Biofokus og Allskog (MIS-områder mht. Allskog). Dette materialet finnes i underlagsrapportene, mens det er en oppsummering som er presenter i høringsrapporten. Inntegning av stier/eksisterende traseer er supplert etter befaring i sommer (og er temmelig likt skisse innsendt av Inderøy kommune tidligere). Med vedlikehold 4 pkt. g) menes at eksisterende anlegg kan vedlikeholdes med referanse til standard på vernetidspunktet, og at eventuell oppgradering fra den standard vil være dispensasjonssak jf. 7, 8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av kvister og oppvekst i stiens naturlige bredde, legges inn som eget punkt. Det betyr at de inntegnede stier og traseer vil kunne ryddes uten søknad, men ikke oppgraderes fra nåværende standard uten søknad. Behovet for evt. motorisert ferdsel etter disse leier, vil antakelig være begrenset til transport av felt storvilt. Med hensyn til bålbrenning, så vil det være en begrenset tematikk i området. De høyereliggende deler av området har «åpen» utmarkskarakter, herunder med ei lita tjønn, mens de nedre deler er trange bekkedaler. Disse bekkedaler er ikke steder hvor folk normalt lager seg bål, men de øvre delene er friluftsmessig egnet for det. Her i i de øvre deler høyden er noe bålbrenning uproblematisk. Det er dog uhensiktsmessig å inndele et så begrenset område i soner, som anført fra kommunen. Bålbrenning er sjeldent påregnelig i nedre deler, hvor terrenget utenom to ganske korte stier/leier knapt er framkommelig. En da kan anse det akseptabelt «vanlige» båltillatelsen gjelder for hele området. 4 pkt. i) foreslås derfor slik: «Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles» Riding er ikke og vil ikke bli noe problem i området, er ikke tematikk, trenger ikke reguleres og friluftsloven vil være grunnlaget for eventuell utøvelse. Punkt om beiting og gjerder er med i forskriften, jf. uttalelsen fra landbruksdirektoratet. 25

26 Siden området er lite aktuelt for reindrift, og det ikke er flyttelei i området, er ikke dette aktuell tematikk. Heller ikke brensel for reindrift har aktualitet her. Grensebeskrivelse. Grensa følger eiendomsgrenser 340/1-341/3, 340/1-341/1, 358/1-341/1, 333/1-330/1, 333/ , 335/1-337/1, 335/1-336/1, og for øvrig i rettstrekning mellom grenseknekkpunkter. 26

27 Forskrift om vern av Skavdalen naturreservat, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskog, boreal regnskog, bekkekløfter, rike skogtyper og sårbare og sjeldne arter knyttet til disse skogtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr i Inderøy kommune: 333/1, 334/1, 335/1, 340/1, 358/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 1012 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 27

28 a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien, jf. vernekart og forvaltningsplan. i) Utsetting av saltsteiner. j) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf. vernekart og forvaltningsplan. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. 28

29 b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. f) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og h, og 7 c, e og f. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 29

30 ± Skavdalen naturreservat Inderøy kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Sti Trase Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

31 12.2. Røsheia naturreservat Kommune: Inderøy Kartreferanse: 1622 I Gnr/brnr: 328/1, 329/1, 355/1, 355/80, 328/1, 358/1. Areal: da Vegetasjonsseksjon: O2 - klart oseanisk. Høyde: moh. Verdi: ** - (***) Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Oseanisk furuskog, delvis med urskogpreg. Områdets spesielle kvaliteter er knyttet til oseanisk naturskog av furu, delvis av urskognær karakter, og med betydelige mengder svært gamle trær, med gadd og læger. Det er også noe kvaliteter knyttet til gran-naturskog og litt lågurtskog. Det er svært viktige naturtypeområder i øst, men den vestlige delen har ett registrert naturtypeområde, men mange registrerte MISområder (overveiende av typen gammel skog). Det er registrert 9 arter som står på Rødliste 2015, og potensialet for ytterligere rødlistearter, spesielt knyttet til gadd og læger er høyt. Området er helt dominert av gammel furuskog. Området ganske store skogareal er også en betydelig verdi. Verdi: ** - (***), regional (nasjonal). Formål. Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel og urskogpreget skog av typen oseanisk furuskog, under naturlig dynamikk. Inngrepsstatus.. Det er ei lita «skihytte», med tilhørende uteområde ved Svarttjønna. Stier: Det er merket sti til skihytta fra Tverråvegen i nord. Det kjøres opp skiløype til skihytta via Masterholet. Skiløypa fortsetter videre til Solskinnshøgda. Fra Åltjønna er det lei ca. 1 km innover i området, i form av tidligere driftslei. På M 711/FKB kart er det tegnet inn sti på strekningen Åltjønna, Stordrilen, Fjellvatna og til Hindbergvatnet. Denne stien er utydelig i terrenget og lite brukt, men kan oppfattes her og der. Mot Hindbergvatnet er stien knapt synlig og åpenbart under gjengroing. Det er på telefon fra kommunen nevnt at det er stier i området som ikke er merket på kart. Traseen fra Åltjønna, og stiene tilknyttet skihytta legges inn i vernekartet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. 31

32 Kommunen mener det er uklart hva 4, pkt. g (vedlikehold) referer til, og mener at ferdselsveger til fots og egnet for motorisert ferdsel bør kunne vedlikeholdes. Røsheia har betydelige friluftsverdier, og god redegjørelse for bruken av området savnes. Trase fra Åltjønna i vest er f.eks. ikke omtalt, og det er uklart om trase A går fram til Solskinnshøgda. Hva som menes med «vestre del» ( 4. i), går ikke fram av kartet (vedrører bålbrenning). NTNU/Vitenskapsmuseet går ut fra at eventuell vrifuru i Røsheia tas ut snarest etter et vern, og at det blir fulgt opp av kontroll Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe sør, anfører at de har mistet viktig vinterbeite areal i Storheia i Åfjord, og at områder i Mosvik/Inderøy da kan bli meget aktuelt. Røsheia har god kvalitet som vinterbeite. Det er ikke flyttleier i området i dag, men med bruk av området vil det bli aktuelt med både flyttleier og trekkleier. Uansett kan det være behov for noe rydding av vegetasjon i reindrifta. Iblant vil det på grunn av snøforhold være aktuelt med snøscootertransport over barmarksområder. Helikopter kan være aktuelt å bruke. Det er mange verneområder i distriktet, med mange forskrifter, og distriktet mener at forskrifter i utgangspunktet burde være like. Nå sanker distriktet lav (for foring av rein i innsamlingsgjerde) i Østerdalen. Det kan bli restriksjoner på det, og det kan bli aktuelt å samle reinlav og kvitkrull i området. Der kan være behov for midlertidige gjerder, nært opp til skogsbilveg. Reindrift foregår i balanse med naturen og setter lite spor. Vern ivaretar ressursgrunnlaget og er i seg selv positivt, men distriktet mener at reindriften ikke skal trenge å søke for aktiviteter innenfor tradisjonell samisk næring. Det er underhøringsperioden gjennomført befaringer med Framverran idrettslag og med Mosvik fjellstyre, som har påpekt interesser i forbindelse med skihytte, oppkjøring av skiløype, merking av stier, samt allment friluftsliv og jakt i området, herunder i forhold til bålbrenning. Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til stier, så er det stier A og B som er spilt inn av parter, angående oppkjøring av skiløype og merking. A går inn til Solskinnshøgda. Traseen fra Åltjønna legges inn i vernekartet. Angående bålbrenning, så var det i høringsforslaget trykkfeil, idet angivelsene «vestre og østre del» hadde blitt forbyttet mht. bålbrenning med medbrakt ved eller bruk av virke fra stedet. Utgangspunktet er at i østre del er det tilrettelagt for friluftsliv, med oppkjørt skiløype, skihytte og planer om stimerking, i urskogpreget furuskog, mens vestre del ikke har slik tilrettelegging. Friluftsområder kan bli tydelig preget av kvistbryting og bålbrenning. Derfor foreslås at bålbrenning tillates med medbrakt ved i østre del, mens denne regulering ikke er nødvendig i den mye mindre brukte vestre delen. I vestre del kan virke fra stedet brukes til bål, men tørre grantrær og furugadd kan ikke brukes til bål. I forskriften foreslås det formulert slik: 7. i: «Østre del: Bålbrenning med medbrakt ved. Gjelder øst for Heibekken/Svarttjønnbekken. Vestre del: Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og furu (gadd) skal ikke felles.» Med hensyn til reindrift henvises til de generelle kommentarer i kap Innsamling av lav til foring av rein, vil i utgangspunktet ikke være tillatt i reservatet. Det er ikke flytteleier i området i dag. Ved eventuell bruk av området, kan det bli behov for flytteleier. Ifølge 32

33 reindriftsloven kan «Kongen samtykke i åpning av nye flytteleier». Rydding av nye flytteleier legges derfor til 7, mens vedlikehold/rydding av etablerte flytteleier kan administreres gjennom 4. Riding er ikke og vil ikke bli noe problem i området, og trenger ikke reguleres utover friluftsloven. Med hensyn til «meget tynn beskrivelse», så vises til kommentar under Skavdalen. Grensebeskrivelse. Grensa følger eiendomsgrense mellom 328/1-354/1, 358/1-354/1, 355/1-354/1, bredden av Indre Gløatjønna, eiendomsgrense 355/1-357/111, 355/1-321/1, 355/1-323/1 (bredden av Fjellvatna, Fjellvassbekken, bredden av Stordrilen), og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 33

34 Røsheia naturreservat, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon.med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk av kategorien oseanisk furuskog, delvis urskogpreget, med arter knyttet til denne kategorien. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Inderøy kommune: 328/1, 329/1, 355/1, 318/1, 355/80, 358/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) 34

35 Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien i stiens naturlige bredde, jf. vernekart og forvaltningsplan. i) Østre del: Bålbrenning med medbrakt virke. Gjelder øst for Heibekken/Svarttjønnbekken. Vestre del: Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av etablert flyttelei, jf 7, avmerket i forvaltningsplan. n) Merking av stitrase (B), jf. vernekart og forvaltningsplan 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 35

36 c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Oppkjøring av skiløype til skihytte ved Svartvatnet, langs trasé avmerket på vernekartet (A), med lett beltedrevet kjøretøy, som ikke setter varige spor, i samsvar med motorferdsellovens bestemmelser e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Etablering av nye flytteleier i området j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. l) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, e, j, k og m) Nødvendig motorferdsel for transport av materiell og utstyr til skihytte i området n) Nødvendig oppgradering av skihytte m/anlegg og tilrettelegging knyttet til skihytteområde ved Svartvatnet. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 36

37 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 37

38 B A A ± Røsheia naturreservat Inderøy kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Trase Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

39 12.3. Kammen og Kalddalen naturreservat Kommuner: Leksvik, Inderøy Kartreferanse: 1622 II. Gnr/bnr: Leksvik:48/1, Inderøy: 301/1 Areal: 714 da Vegetasjonsseksjon: O1 - svakt oseanisk Høyde: Høyde: m.o.h Verdi: * - ** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Variert lavlandsskog i sørboreal sone. Områdets verdi ligger i at det er lavlandsskog i sørboreal sone, i form av gammel skog under naturlig dynamikk. Området domineres av granskog, furuskog og blandingskog, med høy treslagsvariasjon med rike skogtyper i kjerneområdene. Gran, furu, einer, hengebjørk, osp, selje, hegg, rogn, hassel og litt alm. Her er det også rik og variert karplantevegetasjon, med blåveis, trollbær, gulflatbelg, mfl. Noe kalkfuruskog finnes i den østlige delen. Totalt dominerer imidlertid fattige skogtyper. Skoen er for det meste gammelskog i aldersfase, hovedgenerasjon på og opp til 160 år for gran, samt furu opp til 300 år i østlige deler. Området er svært bratt ned mot Trondheimsfjorden. Lavlandsskog er en betydelig mangel i skogvernet. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til sørboreal blandingsskog og gammel skog under naturlig dynamikk Tekniske inngrep. Stier: Det går gammel, opparbeidet kjerreveg mellom gården Kammen og sjøen, inntegnet på M 711/FKB. Det er for øvrig merket sti med informasjon i området, inntegnet på M 711, ikke på FKB. Forslagsgrensa er trukket utenom hyttebygninger ved sjøen. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. For regionale og nasjonale høringsparter vises til oppsummering i kap. 10. Inderøy kommune anfører at den faglige beskrivelsen i forslaget er meget tynn, det er vanskelig å vurdere om prosessen mot de lokale brukerne har vært god nok, og det gir grunn til å være bekymret for at den praktiske forvaltning i henhold til verneforskriften kan medføre unødvendig heft for brukerne av området, samt unødvendig byråkrati og merarbeid for forvaltningsmyndigheten. Kommunen mener det er uklart hva 4, pkt. g (vedlikehold) referer til, og mener at ferdselsveger til fots og egnet for motorisert ferdsel bør kunne vedlikeholdes. 39

40 NVE anfører at tilkomsten til Mosvik kraftverk skjer i tunell under området. Kartverket mener at navnet bør være Kammen og Kalddalen naturreservat. WWF håper at området kan utvides vestover. Fosen reinbeitedistrikt, sørgruppen, anfører at området ikke er aktuelt for reindrift. Fylkesmannens innstilling. Kartverkets navneforslag tas til følge. Vedlikehold av den gamle kjerrevegen kan skje med utgangspunkt i dagens standard. Eventuell utvidelse av området vil være avhengig av tilbud fra grunneieren her. I forskriften er det gitt åpning for å kunne tillate transport av utstyr til hytta ved sjøen, da det her er en svært bratt adkomst fra bilveg og ned til sjøen. Begge stier legges inn på vernekartet. Med hensyn til «meget tynn beskrivelse» så henvises til kommentar under Skavdalen. Grensebeskrivelse. Grensa følger strandlinje, eiendomsgrense 48/1-47/2, /2, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 40

41 Forskrift om vern av Kammen og Kalddalen naturreservat, Leksvik og Inderøy kommune Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til sørboreal blandingsskog og gammel skog under naturlig dynamikk.. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Leksvik kommune: 48/1. Inderøy kommune: 301/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 715 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart.datert Klima og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i leksvik kommune, Inderøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima-og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 41

42 a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien i stiens naturlige bredde, jf. vernekart og forvaltningsplan g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet i) Utsetting av saltsteiner. j) Vedlikehold av merket stinett i området, jf. vernekart og forvaltningsplan. k) Bålbrenning med medbrakt ved eller rakved fra fjæra. l) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende stier og veger, jf. vernekart og forvaltningsplan. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. 42

43 c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. f) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. l) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og h, og 7 c, e og f. m) Transport av materiell, utstyr og ved etter gammel ferdselslei til hytte nede ved sjøen. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 43

44 ± Kammen og Kalddalen naturreservat Inderøy og Leksvik kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Sti Trase Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

45 12.4. Ferjlia naturreservat. Areal: 6575 da Kommune: Verran Kartreferanse: Kartblad 1623 II. Gnr/brnr: 25/2 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Gammelskoglandskap med mange kjerneområder, som en del av det store skogområdet på Nord-Fosen. Områdets verdier er knyttet til fuktig, gammel granskog under naturlig dynamikk, med en del meget gamle grantrær. Det er meget gode forhold for fuktighetskrevende naturskoglav, men området ligger for høyt for boreale regnskogarter. Arter i lungeneversamfunnet finnes på rogn, og det er noe olivin/kalkgrunn med potensial for arter knyttet til denne berggrunnen. Området er tett belagt med kjerneområder og MIS-områder. Av arter nevnes taiganål, dverggullnål, huldrelav. Området har i seg selv regional verdi (**), mens det meget store sammenhengende området med oseanisk naturskog på Nord-Fosen har nasjonal verdi (***). Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk av kategorien oseanisk granskog, med arter knyttet til denne kategorien, og innslag av arter på olivinberggrunn. Tekniske inngrep. Området er urørt, men grenser til stort hyttefelt i Fergeli (120 hytter) og 3 hytteeiendommer ved Langvatnet. Stier: Fra utløpsdammen (like utenfor grensa) går det sti rett opp bakken og deretter retning Sprovsetertjønna og hytte ved Langvatnet. Stien er ikke tegnet inn på M711/FKBt, men starten fra dammen legges inn i vernekartet. Langs sørsida av Langvatnet er det «rester» etter gammel sti, tidligere ryddet, men er nå her og der synlig som dyretråkk, og brukes tydeligvis ikke. Denne er heller ikke tegnet inn på kart. Det kjøres opp skiløype gjennom området, som en del av en rundtur. Færgeli hytteeierforening har trimpost ved Sprovsetervatnet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. UlvigKiær AS (UKAS) er nabogrunneier til forslaget om Fergeli. UKAS anfører at de i dette området allerede grenser til Finnvolldalen-Esplingdalen naturreservat. Ved opprettelse av nok et reservat, så reduseres attraktivitet og tilgjengelighet til den del av deres eiendom som ligger mellom de to reservata. Det er i «Hovedplan for skogsveger» i Verran en trase som går fra Holden dam og til Nordesplingsetran. Dekningsområdet grenser til de to nevnte reservat. Fergeli naturreservat 45

46 vil kunne utgjøre en skoghygienisk trussel mot skog på UKAS, f.eks i form av økte barkbilleangrep. UKAS ser det problematisk at vernegrensa går i eiendomsgrensa, i forhold til rasjonell drift, og forventer at vernegrensa trekkes ca. 50 meter inn på 25/2. Kartverket mener at navnet bør være Ferjlia naturreservat. WWW håper at området kan utvides vestover, hvor det finnes verdifull skog. NVE anfører at Langvatnet reguleringsmagasin benyttes som fiskedam og rekreasjonsdam. Runar Helbostad, leder i Færgeli hytteeierforening, opplyser via telefon at hytteeierforeninga, etter tillatelse fra Verran og Namdalseid kommuner, kjører opp ei skiløype, som rundtur mellom Stor-Ferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet. Løypa passerer forslagsområdet mellom Rundhaugvatnet og Langvatnet. Opplysning om skiløype ligger også inne på hytteeierforeningas hjemmeside. Løypa kjøres opp i hele skisesongen. Hytteeier Martin Bratseth (25/289) opplyser at han ønsker å kunne ta ut litt ved fra eiendommen 25/2, siden det er igjen lite ved å ta ut på selve hyttetomta, samt noe flytting av grensa grunnet fare for vindfall på hytta. Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord, anfører at Ferjlia ligger sentralt i flyttelei til Meungan. Under vanlige isforhold så flyttes reinen rett over isen på Langvatnet, men med dårlige isforhold, er det flyttelei rundt vestre del av vatnet, hvor det vil være forefallende behov for noe rydding av både flyttelei og kjørelei, dvs. fjerning av nedfall, trær som vokser inni/over leien, mv. Arbeidet gjennomføres praktisk etter behov. Fylkesmannens innstilling. Siden noen parter har fått utvidet frist avventes Fylkesmannens endelige innstilling. Foreløpig anfører Fylkesmannen: Fylkesmannen følger Kartverkets innstilling og foreslår at navnet blir Ferjlia naturreservat, i samsvar med Sentralt stedsnavnsregister. Det er noe ulik navnebruk i området, da vatna kalles Storferja og Lissferja, elva kalles både Ferja og Ferga, mens området er kalt Fergeli, med Færgeli hytteeierforening og Fergeli eiendom, som er navnet på eiendomsenheten. Skiløypa legges inn i vernekartet og oppkjøring inn i forskriftens 6, direkte unntak og jf. motorferdselslovens bestemmelser. Oppkjøring av skiløype skal likevel ha tillatelse fra grunneier og kommune. Med hensyn til UlvigKiær AS (25/1), så går grensa mellom eiendommene i snaufjell eller gjennom smale band med høytliggende fjellskog. En ser ikke at denne grensedragingen skal hemme aktivitet på naboeiendommen her, og ser ikke helt behovet for flytting av vernegrensa. På den andre siden er det langs denne linja ikke her vernemessig viktig hvor grensa akkurat går. Med hensyn til WWF sin kommentar om verdifull skog i vest, så er vern er avhengig av frivillig tilbud fra grunneier. Den aktuelle flytteleia for rein består av en mosaikk av åpen myr, berglandskap og noen skogbestand. Flytteleia kan administreres gjennom 4 m). Behov for rydding er meget sporadisk. 46

47 Riding er ikke og vil ikke bli problematikk i området, og friluftsloven gjelder. Grensa legges ved høyeste normale vannstand. Grensebeskrivelse. Grensa følger bredden av Langvatnet, eiendomsgrensa 25//1-25/1, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 47

48 Forskrift om vern av Ferjlia naturreservat, Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon datert.med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk av kategorien oseanisk granskog, med arter knyttet til denne kategorien, og innslag av arter på olivinberggrunn. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Verran kommune: 25/2. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Verran kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) 48

49 Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, jf vernekart og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av eksisterende flyttelei eller kjørelei i reindrift, jf. forvaltningsplan. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 49

50 c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Oppkjøring av skiløype med beltegående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, jf. vernekart og forvaltningsplan, motorferdselslovens bestemmelser. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. k) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, e, og j. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 50

51 ± Ferjlia naturreservat Verran kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Trase Sti Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

52 12.5. Altskardet naturreservat. Areal: 291 da Kommune: Namdalseid Kartreferanse: Kartblad 1623 I. Gnr/brnr: 154/1 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verdi: ** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Området er en boreal regnskog, med bl.a. gullprikklav og trønderflekklav, og for øvrig en ganske rik og variert lavflora knyttet til rogn: Lungenever, sølvnever, blåfiltlav. Det er rikelig med gubbeskjegg og brun korallav på gran. Det er mange vannsig i området, og sumpskog forekommer på hyller i terrenget. Området er godt beskyttet mot vestaværet. Det meste av skogen er gran under 100 år, men enkelte trær på år finnes spredt. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen. Tekniske inngrep. Sti: På FKB er det tegnet inn sti fra driftsveg i sørøst og inn i området. Denne er ubetydelig, knapt et dyretråkk og legges ikke inn på vernekartet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. Kartverket mener at navnet bør være Altskardet naturreservat. WWW påpeker at gullprikklav er funnet bare 12 meter fra grensa og mener at grensa bør utvides til traktorvegen noe nedenfor funnstedet. Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det like utenfor vernegrensa til Alteskardet ligger en grusforekomst som av NGU er vurdert som viktig. Massetaket driftes sporadisk. Det forutsettes at vernegrensa ikke trekkes lenger nord, og at eventuelt vern ikke setter hindringer for videre drift. Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord, anfører at Altskardet er bratt og ligger utenom flyttelei, men at rein flyttes fra Rapaheia over til Mefossheia, nært området. Fylkesmannens innstilling. Fylkesmannen foreslår at navnet blir Altskardet naturreservat. 52

53 Med hensyn til gullprikklav, så er grensa langs skogsvegen lagt i rettlinjer, i en avstand av ca 4-6 meter fra vegen. Dette er en «normalavstand» fra veger, med lite areal å «gå på» for å ha mer skogareal rundt forekomsten av gullprikklav. På det aktuelle stedet går terrenget over i en bratt skrent akkurat på grensa, og det mellomliggende terreng får dermed også mindre betydning som skjerm. Riding er ikke og vil ikke bli noen problematikk i området, og friluftsloven gjelder. Grensebeskrivelse. Grensa følger går i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 53

54 Forskrift om vern av Altskardet naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Namdalseid kommune: 154/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 291 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima -og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. f) Bålbrenning er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 54

55 e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Utsetting av saltsteiner. i) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. f) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. 55

56 i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. l) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og h, og 7 c, e og f. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 56

57 ± Altskardet naturreservat Namdalseid kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: 5000 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

58 12.6. Olsengelva naturreservat. Areal: 278 da Kommune: Namsos Kartreferanse: 1723 IV. Gnr/brnr: 32/3, 32/4, 32/17, 32/1 Hoh: 5-56 m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Området er en boreal regnskog av den såkalte namdalstypen, med bl.a. gullprikklav og granfiltlav. Namdalstypen opptrer typisk i bekke- og ravinedaler I rikere parti finnes bl.a. skogsnelle, enghumleblom og mjødurt. Namdalstypen av boreal regnskog opptrer typisk i ravinedaler i marin leire, og på substrat med høg ph. Forslagsområdet er nesten heldekket av naturtyper og/eller MIS-registreringer. Området har mye skog i alder år, men også i alder år, samt at enkelte trær er inntil 200 år gamle Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen Tekniske inngrep. Hogstfelt langs en del grenselinjer. Stier: Traktorveg/driftsveger går gjennom området, både sør og nord for elva. Disse ligger delvis inne på M711/FKB og legges inn på vernekartet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. WWF anfører at der reservatet er på sitt smaleste, er forslaget lagt ned i ei ravine med gammelskog, og valg avgrense vil medføre at framtidig hogst vil ødelegge forekomsten av gullprikklav som ligger like øst for grenseforslaget. Mer gammelskog må tas med. Tjåehkere sijte: Konsultasjon er avtalt første halvdel av august. Fylkesmannens innstilling. Siden konsultasjon med Tjåehkere gjenstår, så vil Fylkesmannen ettersende endelig innstilling. Foreløpig anfører Fylkesmannen at Olsengelva er et viktig og godt tilbud fra grunneierne. Med hensyn til uttalelse fra WWF så er grensa i dette aktuelle området lagt noenlunde etter nåværende hogstkant (men inne i naturtype). Dog går grenseforslaget på et annet sted ned i elvedalen og ganske nært elva, og eventuell hogst her vil åpne opp og svekke området. Grensejustering er ønskelig, men fremmes ikke uten enighet med tilbyderen. 58

59 Eventuell riding i området vil ut fra terrengets beskaffenhet utelukkende gå etter de etablerte driftsveger, og er for øvrig underlagt friluftsloven. Regulering er unødvendig. Grensebeskrivelse. Grensa følger eiendomsgrense 32/4-33/6,32/17-33/6 og 32/3-32/4 (elvebredd) og går for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 59

60 Forskrift om vern av Olsengelva naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet og sårbar natur som boreal regnskog og sjeldne og sårbare arter knyttet til denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Namsos kommune: 32/3, 32/4, 32/17, 32/1 Naturreservatet dekker et totalareal på 278 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart.datert Klima- og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 60

61 d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Utsetting av saltsteiner. j) Bålbrenning med medbrakt ved k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Nødvendig transport i forbindelse med skogsdrift på bakenforliggende areal, langs eksisterende traseer merket på vernekart e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. 61

62 e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. f) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte l) Reingjerder og annet reindriftsutstyr, jfr. forvaltningsplan. m) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og h, og 7 c, e og f. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf.naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 62

63 ± Olsengelva naturreservat Namsos kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: 7500 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

64 12.7. Lødding naturreservat. Areal: Nytt areal 2350 da, til sammen da. Kommune: Namsos Kartreferanse: Kartblad 1724 III. Gnr/brnr: 571 Hoh: m.o.h (nytt areal) Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verdi: ** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Lødding er et storområde med mer enn da produktiv skog, samt svært stor topografisk variasjon og mange skarpe bekkedaler og fossefall. Forslaget utvider reservatet til sin naturlige vestgrense mot sjøen, med flere bekkedaler, gammel skog, noe sumpskog. I Skakkanovdalen finnes i tillegg noe almeskog. Det er betydelige areal med MIS-registreringer i forslagsområdet. Området domineres av gammelskog i alder 150+ år, men en del parti med kulturskog finnes. Lødding utgjør sammen med (utvidelsen av) Almdalen- Ekorndalen naturreservat et sammenhengende verneområde på over 63 km2 og over da produktiv skog. Tekniske inngrep. Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep. Stier: Sti langs Skakkanovelva går inn i området i øvre del av Skakkanovdalen. Stien ligger i M 711. Det er flere stier og leier i eksisterende naturreservat. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Eksisterende naturreservat. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILOkonvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen mener at bestemmelsene for de nærliggende/sammenhengende reservatene Lødding og Almdalen- Ekorndalen burde vært harmonisert. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjoner for sin aktivitet. Tovegruppen mener det er forvirrende at nye verneforslag kommer stykkevis og delt og samtidig med at arbeid med forvaltningsplaner foregår. Grunneier ønsker at 7 o) utvides til å omfatte hytte ved Bjørkavatnet, da adgangen til denne hytta utenom reservatet, kan være vanskelig om vinter grunnet svært bratt terreng. Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til Tovengruppens anmerkninger, så vises til Fylkesmannens kommentar i kap Fylkesmannen skjønner kommentarene angående systematikken på skogvernet, men nye områder vil bli vurdert og eventuelt fremmet i forhold til de tilbud som fremmes fra 64

65 grunneierne. Fylkesmannen har inntil videre stanset arbeidet med forvaltningsplan for de aktuelle områder. Paragraf 7 o) i forskriften utvides til å omfatte hytter i og i tilknytning til området. Riding er ikke og vil ikke bli noen problematikk i området, og reguleres tilstrekkelig gjennom friluftsloven. Grensebeskrivelse. Grensa (hele reservatet) følger eiendomsgrense til Namsos kommune: 4/1, 5/2, 6/8, 6/12 (Skakkanovelva, nordre elvebredd), eiendomsgrensa til følgende gnr/bnr i Overhalla kommune: 1/3, 7/5, 7/3, 4/2, 15/3, 47/5, for øvrig i strandlinje, bredden av Bjørkavatnet, og i rettlinje mellom øvrige grenseknekkpunkter. 65

66 Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, særlig knyttet til naturskog under naturlig dynamikk, bekkedaler og bekkekløft og sitt store areal, har området særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namsos kommune: 5/1, 5/3, 6/1, 6/7. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 66

67 a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler). l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig oppsatt reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan. n) 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 67

68 e) Nødvendig motorferdsel på frossen, snødekt mark etter trasé avmerket på vernekart, i forbindelse med skogsdrift på eiendommene gnr/bnr 5/4 og 5/5. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Hogst av etablerte plantefelt. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, d, f, og m. m) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. o) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i- eller i tilknytning til området. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 68

69 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 69

70 ± Utvidelse Lødding naturreservat Namsos kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

71 12.8. Almdalen Ekorndalen naturreservat, utvidelse. Areal: da Kommune: Overhalla, Namsos Kartreferanse: Kartblad 1724 II. Gnr/brnr: 25/2 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Almdalen-Ekorndalen er et firestjerners område (****), nesten sammenhengende med Lødding naturreservat, som var forslått utvidet med et sammenslåingsområde bestående av areal langs Ekorndalselva, herunder to fossefall med fossesprutsoner, boreal regnskog, mv. Tekniske inngrep. Det er ikke tekniske inngrep i innstillingsområdet, mens det høringsområdet går veg gjennom til gården Vetterhus, samt veg til hytte ved sjøen. Det er et lite grustak i tilknytning til den øvre fossen. Hogst har trolig utradert tidligere registrert forekomst av granfiltlav. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Eksisterende naturreservat. Høringsuttalelser. Namsos kommune, som er grunneier av- og tilbyder på det nordlige arealet, har utsatt sin behandling av saken, i påvente av utredning av forholdet til private grunneiere i området. Vetterhusvegen skogsveiforening, v/ Pål Aakervik anfører at eventuelt vern ikke må medføre noen begrensning hverken i tid eller omfang på muligheten for å ta ut masser i grus tak ved øvre Ekornfossen. Det er til stadighet et visst uttak av masser til løpende vedlikehold av veien, og i nærmere fremtid er det aktuelt med forsterkning og opprusting av hele vegen. Aakervik har i uttalelse til Namsos kommune anført at han har stått for tidligere drifter i det aktuelle området, at Ekorn-eiendommen således har betydning for han, og at han kan være interessert i å kjøpe den kommunale eiendommen. Botnan og Omegn historielag påpeker at en tomt omkring hytte er fradelt, med gnr/bnr 6/2. Historielaget har en 50-års leieavtale på hytta og skogområdet på tomta, hvor de tar ut ca. en halv favn ved pr. år. Historielaget påpeker at dette er kulturskog, og at forsiktig uttak ikke forringer området. Historielaget ønsker at ved fortsatt kan tas ut, og herunder trær som kan utgjøre en risiko for huset. Hvis ønske ikke kan etterkommes forbeholder historielaget seg retten til erstatning. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILOkonvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen mener at bestemmelsene for de nærliggende/sammenhengende reservatene Lødding og Almdalen- Ekorndalen burde vært harmonisert. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon 71

72 for sin aktivitet. Det går ei gjenplantet flyttelei ned fra Ekorndalen og mot vegen, og som det kan være ønskelig å åpne opp. Saksbehandlingen har vært forvirrende idet nye forslag stadig dukker opp, samtidig som det utarbeides forvaltningsplan for de samme områder. NVE anfører at Ekorndaleelva kraftverk fikk avslag på konsesjonssøknad i 2015 grunnet hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv. Direktoratet for mineralforvaltning anfører at det er registrert en løsmasseforekomst som ligger sørover langs Ekorndalselva. Den er vurdert til lite viktighet for kommunen, og det tidligere massetaket (Duna) er nå i gjengroing. Mineraldirektoratet har ingen merknad til utvidelsen av reservatet. Det er positivt at grense er trukket utenom grustaket ved Ekornfossen er utenom forslaget. WWF mener at areal mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området, samt at Almdalen NR kan utvides med naturtyper ved Duna gård. Fylkesmannens innstilling. Siden Namsos kommune som tilbyder av deler av området, har utsatt sin behandling, fremmes ikke Ekorneiendommen for vern nå, for noen av alternativene. Ekorneiendommen (Namsos kommune) var fremmet i 3 alternativ. Spesielt for reindriften er vedtak om harmonisering av forskriftene for Almdalen Ekorndalen og Lødding viktig. Den sørlige delen av området, som eies av Miljødirektoratet, tilrås fortsatt, for å etablere arealmessig sammenheng mellom Almdalen -Ekorndalen og Lødding, og ut fra formål om harmonisering av forskrifter for disse to nærliggende/sammenhengende områder. For reindrift for øvrig vises til kommentarer i kap Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere Grensebeskrivelse (nytt areal) Grensa følger eiendomsgrense til 5/1 og 5/2 i Namsos kommune og 47/5 i Overhalla kommune, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 72

73 Forskrift om vern av Almdalen Ekorndalen naturreservat, Overhalla og Namsos kommuner, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde med gammel naturskog som inneholder truet og nær truet natur. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Området har intakte daler, med stort areal, svært stor økologisk variasjon, med mange skogtyper fra sørboreal til lavalpin sone, herunder både lauvskoger og barskoger, flommarkskog og mye rike vegetasjonstyper. Klimaet er fuktig, noe som gir meget særegne og spesielle regnskog-miljø. Området har et svært rikt og særegent artmangfold, med bl.a svært rike lobarionsamfunn. Her fins et betydelig område med boreal regnskog, og en lite påvirket dal som strekker seg fra sjøen og opp mot fjellet. Med verdifulle forekomster av boreal regnskog representerer området en bestemt type natur med særskilt naturvitenskapelig betydning. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namsos kommune: 4/1, 67/1. Overhalla kommune: 88/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos og Overhalla kommuner, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 73

74 henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e) 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier jf. vernekart og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig oppsatt reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra kjerneområder (f.eks boreal regnskog), vist i forvaltningsplan. m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 74

75 a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver d) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til bakenforliggende fjellstyrehytte i Alm- og Ekorndal statsalmenning med beltekjøretøy på snødekt mark etter trasé (A) fastlagt på vernekartet e) Motorferdsel på veg til Vetterhus og veg til hytte ved Ekorndalselvas utløp, samt parkeringslommer knyttet til disse veger, vist på vernekart f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Hogst av etablerte plantefelt. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, d, f, og m. m) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. o) For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom 75

76 sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 76

77 ± Almdalen-Ekorndalen naturreservat Namsos kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

78 12.9. Storengvatna naturreservat. Areal: da Kommune: Fosnes Kartreferanse: Kartblad Gnr/brnr: 63/2, 64/2 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verdi: ** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Områdets verdier er knyttet til høy andel av gammel skog i et helhetlig landskap, med stor grad av urørthet i nyere tid, mange kjerneområder og gode populasjoner av enkelte rødlistearter. Herunder er det innslag av boreal regnskog, med gullprikklav og velutviklet lobarionsamfunn, med bl.a. sølvnever. Den sterkt truede arten kystkantlav (EN) er funnet. Sump og kildeskog finnes i tilknytning til elver/bekker, samt partier som har karakter av flommarkskog. Ved Kjøbmannsneset er det ei gammel og ganske stor slåttemark, som dog ikke er faglig undersøkt. Granskogen i området er ganske grov og jevngammel med alder på år, og enkelte eldre trær på opptil 250 år. Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare truet og sårbar natur som gammel granskog under naturlig dynamikk, herunder med boreal regnskog, sumpskog, og flommarkspreget skog, samt arter typiske for disse naturtypene. Tekniske inngrep. Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep, med unntak av jakthyttekompleks i enden av Storengvatnet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. WWF mener at areal mellom Storengvatna og Statskog bør vernes som sammenbinding mellom disse to reservat, da det ifølge flybilder er eldre skog i dette området. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Tovengruppen, anfører at områdene i Fosens og Namsos er helt essensielle vinterbeiter for reindriften, og at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILOkonvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks. reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon for sin aktivitet. Grunneier har stilt spørsmål om eventuell slått av Kjøbmannsneset, transport til Kjøbmannsneset, jakthytte og sanitær oppgradering av utleiehytte i området. 78

79 Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til reindrift, vises til kommentarer i kap Riding er ikke og blir ingen tematikk i området. Med hensyn til transport til evt. slått av Kjøbmannsneset, så kan båt være mest aktuelt for mesteparten av strekningen. Transport av utstyr hit legges inn i 7. Grunneiers nevnte anførsler er ivaretatt i forskriften. Det er ikke stier tydelige nok i området for å avmerkes på vernekart. Dette er lite besøkt område, som er lettest tilgjengelig via båt. Det er en trase som er brukt for transport til jakthytta, og transport hit legges inn i 7, sammen med sanitær oppgradering av jakthytta. Grensebeskrivelse. Grensa følger eiendomsgrense mot 3/27 og 67/1 (begge i Namsos kommune), bredden av vestre Storengvatnet, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 79

80 Forskrift om vern av Storengvatna naturreservat, Fosnes kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon.. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare truet og sårbar natur som gammel granskog under naturlig dynamikk, herunder med boreal regnskog, sumpskog, og flommarkspreget skog, samt arter typiske for disse naturtypene. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Fosnes kommune: 63/2, 64/2 Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Fosnes kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 80

81 a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien, jf. vernekart og forvaltningsplan. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av eksisterende flyttelei eller kjørelei i reindrift, avmerket i forvaltningsplan. n) Slått av slåtteeng på Kjøpmannsneset, jf. kart i forvaltningsplan 5. (regulering av fer All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Bruk av motorisert slåtteutstyr ved slått av Kjøpmannsneset e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 81

82 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. k) Gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. l) Inntransport av utstyr for slått av Kjøpmannsneset m) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, e, j, k og l. n) Oppgradering mht. sanitærenhet tilknyttet utleiehytte ved Storengvatna («Jaktslottet»). o) Nødvendig transport av ved, materiell og utstyr til hytte i området, etter trase merket på kart i forvaltningsplan For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 82

83 ± Storengvatna naturreservat Fosnes kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

84 Mjøsund naturreservat, utvidelse Areal: Nytt areal 2369 da, totalt da. Kommune: Nærøy Kartreferanse: Kartblad 1724 I. Gnr/brnr: 139/1, 63/2, 64/2 Hoh, nytt areal: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O2 klart oseanisk seksjon Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Utvidelse av Mjøsund naturreservat med rike skogtyper, herunder almeskog. Området er et velarrondert og viktig supplement til Mjøsund naturreservat, og har ganske høy dekningsgrad av rike skogtyper og gammel skog med kjerneområdekvalitet. De største verdiene er knyttet til lågurtgranskog, rik løvblandingsskog med alm og gammel granskog. Området har stor vegetasjonsvariasjon. Treslag som gran, bjørk, furu, rogn, gråor, alm, osp og hegg inngår. Det er noe forsumpet granskog og innslag av kalkskog. Velutviklede lobarionsamfunn finnes på rikbarkstrær, med blant annet sølvnever, lungenevner, kystfiltlav og blåfiltlav. Formålet er å supplere Mjøsund naturreservat med de beskrevne kvaliteter. Tekniske inngrep. Ingen, bortsett fra at tilgrensende Storvatnet er regulert for kraftproduksjon. I nåværende Mjøsund naturreservat er det enkelte hytter. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Eksisterende naturreservat. Høringsuttalelser. En viser til oppsummering i kap. 9.2 for regionale og sentrale høringsparter. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Mjøsund/Storvatnet er vinterbeite. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om utvidelse av Mjøsund naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift at pkt. g,h,i,j i 7 skal overføres til 4, generelle unntak. Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder. Sametinget har anført at forskrifter for Råbesdalen bør samordnes. Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til reindrift vise Fylkesmannen til de generelle kommentarer under kap

85 Fylkesmannen viser til Maetalen sijtes anførsel om like bestemmelser i ulike reservat. Med hensyn til rydding av flyttelei, så kan det administreres gjennom 4 og forvaltningsplan. Her er det bl.a i Mjøsund ei flyttelei nord for Mjøsundvatnet, hvor det er sporadisk er behov for å rydde vindfall som sperres reintrekket. Det samme med hensyn til vinterkjøretrase mellom Mjøsundvatnet og Finnpertjønna. Når det gjelder uttak av ved for samer, så er dette et område med et visst trykk på veduttak, knyttet til hytter ved Sandvatnet, to fjellstyrehytter ved Mjøsundvatnet og reindriftshytte ved Mjøsundvatnet. For fjellstyrehytta er det anvist områder for uttak av ved. Langs utløpsområdet av Mjøsunddalselva er det frodig bjørkeskog av flommarkskarakter, som dog ikke er registrert i naturbase. Her er det ikke ønskelig med vedhogst. Den sammensatte karakter av vedinteresser i Mjøsund, tilsier at dette bør forvaltes mest mulig helhetlig og oversiktlig. Derfor innstilles på at alt uttak av ved skjer gjennom 7 og forvaltningsplan som konkretiserer områder for eventuelt veduttak. Forvaltningsplan er under utarbeidelse. Riding er ikke og vil ikke bli problematikk i dette vanskelig tilgjengelige området, og kan eventuelt foregå etter friluftslovens regler. Grensebeskrivelse. Grensa (nytt område) følger bredden av Storvatnet (høyeste regulerte vannstand), eiendomsgrense 139/1-132/4, 139/1-139/3, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 85

86 Forskrift om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon.. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne et lite påvirket skogområde. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Området har gammel og i hovedsak lite påvirket barskog under naturlig dynamikk. Det er registrert alder på gran opp til 400 år og furu på over 500 år. På grunn av ulike eksposisjonsretninger og flere landskapsrom er den økologiske variasjonen stor. Mengden død ved er stedvis stor. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som et område med særlig gammel gran- og furuskog, samt forekomst av rike skogtyper, med sitt tilhørende artsmangfold. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Fosnes kommune: 63/2, 64/2, 139/1 Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nærøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, 86

87 henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier jf. vernekart og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan l) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. 87

88 b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Motorisert ferdsel med båt på Sandvatnet. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Hogst av etablerte plantefelt e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. k) Uttak av virke for ved til hytter i verneområdet, jf. forvaltningsplan l) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter i området etter fastlagt trasé. m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4 d og g. n) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 88

89 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 89

90 ± Mjøsund naturreservat Nærøy kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

91 Folldalen naturreservat. Høylandet kommune. Areal: da. Kommune: Høylandet Kartreferanse: 1824 IV Gnr/brnr: 78/1, 78/4, 78/5, 78/8, 79/2 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O1 svakt oseanisk Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Dyp og trang elvekløft som går over i bred fjelldal. Området er svært variert, hvor elvekløfta har rike skogtyper i naturskogstruktur, med høgstaudegranskog, storbregnegranskog, lågurtgranskog, innslag av almeskog, sumpskog, kalkskog og fuktig skog karakterisert som boreal regnskog. Dog mangler de mest kravstore artene i den boreale regnskogen. Det er her svært grove trær av gran, bjørk, selje og osp. Dødvedmengden her er lav til moderat. Området har et rikt artsmangfold, med bl.a. rike utforminger av lobarionsamfunn. Innover Folldalen er det flere kjerneområder med eldre skog av bjørk og gran, hvor et urskogpreget område med furuskog og mange trær i alder rundt 400, år er mest karakteristisk. Stormyra sentralt i området er et viktig våtmarksområde. Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare truet og sårbar natur som særlig rike skogtyper, edellauvskog, boreal regnskog og særlig gammel furuskog og gammel granskog under naturlig dynamikk, samt arter typiske for disse naturtypene. Inngrepsstatus og anlegg Grensa er trukket utenom to hytter og veg inntil området. Selve forslagsområdet er uten tekniske inngrep. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. Hva angår regionale og nasjonale høringsparter, så viser en til oppsummering i kap. 9.2 og 9.3. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Folldalen er vår-, sommer- og høstbeite, samt at flyttlei er tilknyttet området. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om opprettelse av Folldalen naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift at pkt. g,h,i,j i 7 skal overføres til 4, generelle unntak. Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder. 91

92 Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til reindriftsinteresser, henvises til anmerkninger i kap Fylkesmannen legger til grunn og forutsetter at opprettelse av- og forvaltning av områdene ikke skal gi reindriften reduserte forutsetninger for rasjonell reindrift i sine distrikt og ikke skal være til hinder for at reindrift skal kunne utøves som tidligere. Riding er ikke og blir ingen tematikk i området, og riding kan foregå i medhold av friluftsloven Grensebeskrivelse: Forslaget følger eiendomsgrenser 79/2-79/4, 79/2-79/3, 79/2-105/2, 78/4-105/2, 78/4-109/1, 78/5-109/1 (herunder vestre bredd av vatn 324), 78/1-78/15, søndre bredd av Skogaelva, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 92

93 Forskrift om vern av Folldalen naturreservat, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare truet og sårbar natur som særlig rike skogtyper, edellauvskog, boreal regnskog og særlig gammel furuskog og gammel granskog under naturlig dynamikk, samt arter typiske for disse naturtypene. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Høylandet kommune: 78/1, 78/4, 78/5, 78/8, 79/2 Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Høylandet kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. 93

94 b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, jf. vernekartet og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av eksisterende flyttelei eller kjørelei i reindrift, avmerket i forvaltningsplan. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) 94

95 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. k) Uttak av ved til hytter i og ved området, jf. forvaltningsplan. l) Gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. m) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i området. n) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, e, j, k og l. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 95

96 ± Folldalen naturreservat Høylandet kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

97 Råbesdalen naturreservat, utvidelse. Høylandet kommune. Areal: 7289 da. Kommune: Høylandet Kartreferanse: 1824 IV Gnr/brnr: 83/5, 84/1, 84/3 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O1 svakt oseanisk Verdi: *** Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Trang V-dal/bekkekløft med allsidige verdier. Utvidelsen tilfører reservatet områder med naturskog i form av boreal regnskog, høgstaudegranskog, storbregnegranskog, sumpskog og et område med urskogpreget furuskog. Her er det svært mange gamle furutrær over 300 år. I dalbunnen er det stedvis høyt innslag av eldre lauvtrær, særlig bjørk og rogn, og granskogen finnes svært grovvokst, med brystdiameter på 80 cm. Lobarionsamfunnet er ganske rikt. Kystarten gullprikklav er funnet. Det er til dels store dødvedmengder, mest etter vindfall. Utvidelsen øker verdien av reservatet til *** - nasjonal verdi. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til boreal regnskog, rike skogtyper, edellauvskog, urskogpreget furuskog og gammel skog under naturlig dynamikk, og kravstore arter knyttet til disse skogtyper. Inngrepsstatus og anlegg Sti: Det går gamle leier inn i dalen på begge sider av Råbesa, delvis som gamle driftsleier. Leiene gror nå igjen og har mest karakter av dyresti, men er greie traseer å ta seg fram etter, gjennom høgstaude-, storbregnevegetasjon og oreskoger på en flat benk langs elva, i et rimelig flott naturlandskap. Leiene er delvis-, og med noe feil tegnet inn på M 711/FKB. På FKB er det tegnet ei stilei inn i åsen fra vest. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. Hva angår regionale og nasjonale høringsparter, så viser en til oppsummering i kap. 9.2 og 9.3. Vestre Namdal reinbeitedistrikt, Maetalen sijte (Meidalgruppen), anfører at Råbesdalområdet er høst-vårbeite, men at fremre del er svært bratt og ulendt. Det er også flyttlei i tilknytning tilområdet. Sentrale og regionale myndigheter som arbeider med verneplaner har på mange måter helt klart sammenfallende interesser med reindriften. Det ligger i sakens- og næringens natur å sikre beitegrunnlaget og de naturgitte biotoper. Det må i vernebestemmelsene tas hensyn til reindriftens grunnleggende behov og for å få en ansvarsfull og rasjonell drift. Maetalen sijte støtter forslaget om utvidelse av Råbesdalen naturreservat, under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn til reindriftens bruk av området. Maetalen sijte ønsker endringer i forskrift, og at pkt. g,h,i,j, k, l - 7 skal overføres til 4, generelle unntak. 97

98 Reindriften har rettigheter som ikke får reguleres av verneforskrift, og vi vil benytte området som vi alltid har gjort og må i framtida. Distriktet mener at det bør være like bestemmelser for gamle og evt. nye områder. Tovengruppen anfører at reindriften er sterkt presset grunnet mange inngrep og at urørte områder og gammel skog er viktig for reindriften. Vern er således i utgangspunktet en beskyttelse av reindriftens ressursgrunnlag. Distriktet anfører ILO-konvensjonen, sedvanerett og alders tids bruk står over f.eks reindriftsloven, og kan ikke akseptere forslag som ikke er i samsvar med reindriftsrettighetene. Tovengruppen kommer ikke til å søke om dispensasjon for sin aktivitet. Saksbehandlingen har vært forvirrende idet nye forslag stadig dukker opp, samtidig som det utarbeides forvaltningsplan for de samme områder. Sametinget har anført at forskrifter for Råbesdalen bør samordnes. Fylkesmannens innstilling: Med hensyn til reindriftsinteresser, henvises til vurdering i kap Fylkesmannen viser til reindriftens ønsker om mest mulig like forskrifter i et distrikt med mange reservat. Råbesdalen utvides nå til et reservat på over 7000 da, dvs. et mellomstort naturreservat, med ganske stor robusthet i forhold til ulik aktivitet. I utvidelsesområdet, øvre del, er det en flyttlei. Med henvisning til Sametingets og Maetalen sijtes anførsel, innstiller Fylkesmannen på at forskriften for Råbesdalen harmoniseres med forslaget i Folldalen, dvs. at pkt. k og l i 7 føres i tilpasset versjon over til 4. Anførsel fra distriktet er da delvis imøtekommet. Riding er ikke og vil ikke bli noen tematikk i området, og eventuell riding kan foregå i medhold av friluftsloven. Grensebeskrivelse: grense følger eiendomsgrenser 84/3-76/4, 84/3-48/1,48/2,48/3 (Grong kommune), /3 (Grong kommune), 84/3-84/1, 83/5-84/3 (nordre bredd av Råbesa), samt går i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 98

99 12.5. Forskrift om vern av Råbesdalen, Høylandet kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til boreal regnskog, rike skogtyper, edellauvskog, urskogpreget furuskog og gammel skog under naturlig dynamikk, og kravstore arter knyttet til disse skogtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2 (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 83/5, 84/1, 84/3 Naturreservatet dekker et totalareal på 7239 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:.datert Klima og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Høylandet kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima og miljødepartementet. 3 (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 99

100 c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. f) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet h) Rydding av eksisterende stier, jf. vernekartet og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Utsetting av saltsteiner. j) Forsiktig bryting av kvist og småvirke for enkelt friluftsliv på stedet, og bålbrenning, i samsvar med gjeldende regelverk. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av eksisterende flyttelei eller kjørelei i reindrift, avmerket i forvaltningsplan 5 (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6 (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 100

101 a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. f) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. k) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier l) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og h, og 7 c, e og f. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven.. 8 (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12 (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 101

102 ± Uvidelse Råbesdalen naturreservat Høylandet kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Trase Sti Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

103 Kolåsen naturreservat. Snåsa kommune. Areal: 3349 da. Kommune: Snåsa Kartreferanse: 1823 IV Gnr/brnr: 26/1, 26/2 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O1 svakt oseanisk Verdi: **-(***) Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Kvasse bekkdaler i form av kalkskoger, med gammel granskog, innblandet en god del lauvskog, og karakteristiske kalkarter som blåveis, taggbregne, krattfiol, skogvikke, samt sjeldne sopparter som opptrer på kalk, herunder praktslørsopp, fiolslørsopp, mørkskjellet vokssopp. Orkideer er ikke observert. Området har et registrert kjerneområde, samt at de østlige bekkedaler er tett belagt med MIS, av typen høgstaudeskog og rikbarkstrær. Den sørlige delen av området går langs ei kalkåre, med påvist kalkskog og naturskog. Flere markante bekkedaler gir variasjon i området. Det er mulige kalkkilder i området (som er observert under befaring vinterstid). Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskoger, med kravstore arter knyttet til denne kategorien, samt gammel skog under naturlig dynamikk. Inngrepsstatus og anlegg Området er stort og nærmest fritt for tekniske inngrep, men deler er tidligere seterområde. Sti: Det er fra Kolåsen i øst på FKB tegnet sti ca. 300 meter innover i verneområdet. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Høringsuttalelser. Hva angår regionale og nasjonale høringsparter, så viser en til oppsummering i kap. 9.2 og 9.3. Snåsa kommune tar forslaget om utvidelse av Finnsåsmarka naturreservat og opprettelse av Kolåsen naturreservat til etterretning, med følgende merknader: Allmenne interesser og friluftsinteresser vurderes ikke å bli negativt berørt av forslaget. Det foreligger ikke kunnskaper om andre næringsinteresser i områdene enn de grunneier rår over, har gitt avkall på og som hun/han får oppgjør/erstatning for. Området ligger i Tjåehkere sijte (og ikke i Låarte som anført i høringsrapporten). Konsultasjon med Tjåehkere forberedes. Fylkesmannens innstilling. Siden konsultasjon med Tjåehkere sijte gjenstår, avventes Fylkesmannens endelige innstilling. 103

104 Foreløpig anfører Fylkesmannen at riding ikke er og ikke vil bli tematikk i området, og riding kan foregå i medhold av friluftsloven. Sti på M711 kart føres ikke inn på vernekartet. Grensebeskrivelse: Grensa følger eiendomsgrense 26/ (Kolåsbekken, Fiskbekken), 26/1-25/1, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkt. 104

105 Forskrift om vern av Kolåsen naturreservat, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon datert.med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til kalkskoger, med kravstore arter knyttet til denne kategorien, samt gammel skog under naturlig dynamikk. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 26/1, 26/2 Naturreservatet dekker et totalareal på ca 3349 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet.. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Snåsa kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. c) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. d) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. 105

106 f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. h) Rydding av eksisterende stier, jf. vernekart og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder vist i forvaltningsplan. m) Rydding av eksisterende flyttelei eller kjørelei i reindrift, avmerket i forvaltningsplan. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er kun tillatt på eksisterende veier og stier, jf vernekart og forvaltningsplan. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. 106

107 b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite. k) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 g og j, og 7 c, e og j. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks 107

108 ± Kolåsen naturreservat Snåsa kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017

109 12.5. Finnsåsmarka naturreservat, utvidelse. Snåsa kommune. Areal: Nytt areal 538 da, totalareal 1326 da Kommune: Snåsa Kartreferanse: 1723 III Gnr/brnr: 68/3, 68/7, 68/1 Hoh: m.o.h. Vegetasjonsseksjon: O1 svakt oseanisk Verdi: Nasjonal Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag. Finnsåsmarka er en «klassisk» kalkskoglokalitet. Finnsåsmarka er variert med kalkrygger og søkk, hvor ryggene er grunnlendte og tørre, mens søkka har mer jordsmonn og større fuktighet. Reservatet har et høyt artsantall, og er spesielt kjent for svært store forekomster av marisko, samt omfattende forekomster av flueblom. Det er flere lokaliteter av marisko i områder, hvor «Storflata» er den største, og hvor det er talt opp til 3500 planter (1993). Av andre arter kan nevnes skogmarihand, engmarihand, blodmarihand, flekkmarihand, brudespore, stortveblad, kranskonvall og store mengder liljekonvall. Utvidelsesområdet tilfører reservatet mer kalkskogareal, herunder områder hvor det er registrert huldreblom og marisko. Det er også en del sørvendte kalkbergvegger i utvidelsesområdet. Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, knyttet til truet og sjelden natur som kalkskoger og arter knyttet til denne naturtypen. Inngrepsstatus og anlegg Nytt område er lite preget av tekniske inngrep. Sti: Fra Hitlavika er det sti inn i området, samt driftslinjer/stier i øst. I eksisterende naturreservat er det omfattende traseer i form av lysløype, kjøreveg, tilrettelagt natursti m/poster, gammel gjennomgående ferdselsveg, vannanlegg. Planstatus. LNF-område i kommuneplan. Eksisterende naturreservat. Høringsuttalelser. Hva angår regionale og nasjonale høringsparter, så viser en til oppsummering i kap. 9.2 og 9.3. Snåsa kommune tar forslaget om utvidelse av Finnsåsmarka naturreservat og opprettelse av Kolåsen naturreservat til etterretning, med følgende merknader: Allmenne interesser og friluftsinteresser vurderes ikke å bli negativt berørt av forslaget. Det foreligger ikke kunnskaper om andre næringsinteresser i områdene enn de grunneier rår over, har gitt avkall på og som hun/han får oppgjør/erstatning for. 109

110 Finsås Kurssenter AS anfører at de har tinglyste rettigheter til utmarka på eiendommen 68/14 i Snåsa der foreslått utvidelse av Finnsåsmarka naturreservat ligger. Rettighetene brukes i tilknytning til ulik kursaktivitet mm. ved Finsås kurssenter, og det drives både jakt og fiske, samt at det er anlagt veger og stier (også innenfor eksisterende verneområde). Det anføres videre at det ikke kan legges restriksjoner på Finsås kurssenter sitt rettigheter uten avtale eller ekspropriasjon av rettighetene. I kontrakt er rettighetene angitt slik: «Fester med rett til bruk av utmarka og seter på bnr. nr. 14, herunder til jakt og fiske, ikke eksklusiv, men begrenset bruk i sammenheng med festers virksomhet på det arealet nærværende kontrakt gjelder». NTNU Vitenskapsmuseet anfører at delområder i Finnsåsmarka bør vurderes å gjøres sammenhengende. Fylkesmannens innstilling. Med hensyn til Finsås kurssenter sine rettigheter på eiendommen, så er det i utgangspunktet et privatrettslig forhold mellom grunneier og rettighetshaver. Forøvrig må også rettighetshaver forholde seg til verneforskriften. Rettighetene som anføres, er delvis uspesifiserte, og Fylkesmannen antar dette er spørsmål som overveiende er knyttet til eksisterende reservat og som lar seg handtere gjennom forvaltningsplan, herunder bruk og tilrettelegging for friluftsliv. Med hensyn til å gjøre områder sammenhengende, så er delområdene i dag separert av kjøreveger. Dog er det under nylige visitter i juni/juli (blomstringstid for orkideer) registrert til dels store mariskoforekomster like utenfor grensa på eksisterende verneområde, en tematikk som aktualiserer drøftinger av grenselinjer, men som ikke tas opp i denne oversendelsen. Området ligger innenfor Låarte sijte, men utenom aktivt driftsområde. Med beliggenhet nært et sentrum og opp til et kurssenter, så kan riding bli en tematikk her. Fylkesmannen innstiller på at riding er tillatt etter veger og stier i området. Stisystemet og veger i området er ganske tydelige og legges inn i vernekartet. Grenseforslaget justeres noe mht. rasjonalitet av antall grensepunkter og i forhold til dyrkingsplaner. Stisystemet i Finsåsmarka egner seg best å presentere i forvaltningsplan. Grensebeskrivelse (nytt område): Grensa følger bredden til Snåsavatnet, henholdsvis 5 og 3 meter fra vegkant (huldreblomvegen), eiendomsgrense68/14-68/23 og 68/7-68/23, og for øvrig i rettlinje mellom grenseknekkpunkter. 110

111 Forskrift om vern av Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med naturskog, som med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Videre er formålet å bevare sårbar og truet natur som kalkskoger, som har et rikt artsmangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Snåsa kommune: 67/25, 68/14, 68/7, 68/3 Naturreservatet dekker et totalareal på ca 1327 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet desember De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Snåsa kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.1., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er ikke tillatt utenfor etablerte bålplasser vist i forvaltningsplan. 111

112 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. f) Vedlikehold av eksisterende veger, lysløype og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g) Rydding av eksisterende stier, jf vernekart og forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. h) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk. i) Bålbrenning i henhold til gjeldende regelverk, på plasser tilrettelagt for dette, jf. forvaltningsplan. j) Beiting i avgrensede områder, i henhold til forvaltningsplan. k) Utsetting av saltstein. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier vist i vernekartet, er sykling og bruk av hest og kjerre, samt riding forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Motorisert ferdsel på bilveger i området. 112

113 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i 6 første ledd. b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d, i samsvar med forvaltningsplan. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. g) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. j) Enkel tilrettelegging for friluftsliv i samsvar med forvaltningsplan. k) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, slik dette er beskrevet i forvaltningsplan. l) Hogst av etablerte plantefelt. m) Legging av jordkabel, vannrør og kloakkledning og lignende langs eksisterende grøftetrase fra gårdstunet og ned til Snåsavatnet, jf. kart. n) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting. o) Nødvendig motorferdsel ved aktiviteter nevnt i 4 f og k, og 7 c, e, m og n. For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 113

114 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 114

115 ± Finnsåsmarka naturreservat Snåsa kommune Verneforslag Eksisterende naturreservat Kartgrunnlag TopografiskNorgeskart Tillatelse Norge Digitalt Målestokk 1: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag August 2017