1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT SAMMENDRAG DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET... 9
|
|
- Olav Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPEN MANDAT METODE SAMMENDRAG DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET FAKTA OM DE ENKELTE EMBETER Troms og Finnmark statsadvokatembeter Nordland statsadvokatembeter Trøndelag statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Hordaland statsadvokatembeter Rogaland statsadvokatembeter Agder statsadvokatembeter Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Oslo statsadvokatembeter Det nasjonale statsadvokatembetet Økokrim STATSADVOKATENES ARBEIDSOPPGAVER STRAFFESAKSBEHANDLINGEN FAGLEDELSE AV POLITIET UTADRETTET VIRKSOMHET EMBETSLEDERNES PRIORITERING MELLOM STRAFFESAKSBEHANDLING, FAGLEDELSE OG UTADRETTET VIRKSOMHET EMBETSKRETSENES ANTALL OG STØRRELSE FOSHEIM UTVALGETS RAPPORT AV 4. APRIL HVOR STORT BØR ET EMBETE VÆRE? VIL FOSHEIM-UTVALGETS (FLERTALLETS) FORSLAG TIL ORGANISERING GI EN BEDRE OPPGAVELØSNING, UAVHENGIG AV HVILKEN DISTRIKTSSTRUKTUR SOM MÅTTE BLI VALGT FOR POLITIET? AVDELINGSKONTORER POLITIANALYSENS MODELLER OG ARBEIDSGRUPPENS VURDERING AV DE ULIKE MODELLENES INNVIRKNING PÅ 1
2 ORGANISERINGEN AV DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET PÅ DET REGIONALE PLAN REGIONMODELLEN Politidistriktene Øst og Stor-Oslo Arbeidsgruppens anbefalinger MELLOMMODELLEN Sammenslåing av statsadvokatembeter Arbeidsgruppens anbefalinger FYLKESMODELLEN ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJON PÅ DE FORSKJELLIGE MODELLER ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Stevne- og berammelsesfunksjoner ØKONOMISKE KONSEKVENSER ARBEIDSFORDELINGEN MELLOM NAST OG DE REGIONALE EMBETENE
3 1. Utvalgets oppnevning og mandat. 1.1 Oppnevning av arbeidsgruppen. Ved brev av 11. november 2013 nedsatte riksadvokaten en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan nivå 2 (de regionale statsadvokatembetene) i Den høyere påtalemyndighet best burde organiseres med utgangspunkt i Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet, jf. NOU 2013:9. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Førstestatsadvokat Siri S. Frigaard (leder), Det nasjonale statsadvokatembetet Førstestatsadvokat Jørn S. Maurud, Oslo statsadvokatembeter Førstestatsadvokat Arne I. Dymbe, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Statsadvokat Asbjørn Eritsland, Rogaland statsadvokatembeter Statsadvokat Hugo Henstein, Troms og Finnmark statsadvokatembeter Kontorsjef Wenche Løberg Wraalsen, Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Statsadvokat Carl F. Fari, Statsadvokatenes forening (Det nasjonale statsadvokatembetet) Kontorsjef Cathrine Hollum, Parat (Trøndelag statsadvokatembeter). Etter oppnevningen ble statsadvokat Hugo Henstein konstituert som politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt, men fortsatte som medlem av arbeidsgruppen. 1.2 Mandat. I sitt brev av 11. november 2013 fastsatte riksadvokaten følgende mandat for gruppen: I Politianalysen, NOU 2013: 9, foreslås en ny struktur for norsk politi. Bl a foreslås det en endret inndeling av politidistriktene. Utvalget som har avgitt rapporten, anbefaler en geografisk organisering av norsk politi i seks politidistrikter (regionsmodellen), men har også utarbeidet to alternative modeller med henholdsvis 10 (mellommodellen) og 18 politidistrikter (fylkesmodellen). Både regionsmodellen og mellommodellen får konsekvenser for regionsinndelingen i Den høyere påtalemyndighet. 3
4 Foranstående er den umiddelbare bakgrunn for oppnevnelsen av arbeidsgruppen. Gruppen gis i oppdrag å utrede hvordan nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet påtalemyndighet (statsadvokatembetene) best bør organiseres etter Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet. I hovedsak vil oppdraget bestå i å utrede hvor mange embeter som bør bestå etter de alternative forslag til endret struktur i politiet, og grensene mellom dem. I den forbindelse kan gruppen vurdere om de ansatte ved ett og samme embete bør være lokalisert samlet på ett tjenestested, eller om det kan være aktuelt med andre ordninger, f eks avdelingskontorer, i en overgangsfase eller mer permanent. I tilfelle gruppen foreslår avdelingskontorer, bes den identifisere administrative funksjoner som bør beholdes, respektive overføres til kontorstedet for det sammenslåtte embetet. Gruppen skal også vurdere enkelte, spesifikt angitte endringer i regionsinndelingen av statsadvokatembetene uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet,jf.politiet, jf nedenfor. Konsekvenser for stevne- og berammelsesfunksjoner ved embetene må utredes. Gruppen skal samtidig nærmere vurdere arbeidsfordelingen mellom Det nasjonale nasjonale statsadvokatembetet og de regionale embetene, dvs. en vurdering av om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre embetene. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i følgende: Inndelingen av påtalemyndigheten i tre nivåer skal legges til grunn. Ingen politimester skal måtte forholde seg til mer enn ett statsadvokatembete. Statsadvokatembetet skal plasseres på samme sted som politimesteren i distriktet, med mindre det er flere politimestere i samme statsadvokatregion. Det nasjonale statsadvokatembetet skal bestå i sin nåværende form. Det skal legges vekt på en organisering av statsadvokatembetene som ivaretar fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet i den nye distriktsstrukturen. Innenfor de begrensninger som følger av ovenstående, skal gruppen ta stilling til hvilken organisering som antas å gi best oppgaveløsning i Den høyere påtalemyndighet. 4
5 Blant de spørsmål som arbeidsgruppen må utrede er om det bør opprettes et eget embete for politidistrikt Øst i regionsmodellen (Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold) eller om Oslo statsadvokatembeter bør være overordnet dette foreslåtte politidistrikt. Det samme gjelder for politidistriktene Østland (Akershus og Østfold) og Innland (Oppland og Hedmark) i mellommodellen; med andre ord, en drøftelse av og tilråding om hvor mange fra ett til tre embeter som skal dekke de foreslåtte distrikter Stor-Oslo, Østland og Innland. Et flertall i Fosheim-utvalget, som var nedsatt av Justisdepartementet, anbefalte i rapport av 4. april 2001 å redusere antallet (regionale) statsadvokatembeter fra 10 til 6 ved følgende sammenslåinger: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Rogaland sammen med Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter. Riksadvokaten valgte den gang å tilrå overfor departementet at man ikke gikk videre med forslaget. Skulle anbefalingen i Politianalysen om en regionsmodell for politiet bli vedtatt, og lagt til grunn forutsetningen om at én politimester ikke kan være underordnet to statsadvokatembeter, vil de ovennevnte sammenslåinger nødvendigvis bli en realitet. For Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter gjelder det samme for mellommodellen (med virkning også for Hordaland og Trøndelag statsadvokatembeter). Arbeidsgruppen bes imidlertid vurdere om Fosheim-utvalgets anbefaling vil kunne gi en bedre oppgaveløsning for Den høyere påtalemyndighet, også uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet. Som nevnt, jf. ovenfor om forslag til sammenslåing av politidistrikter på Østlandet, skal gruppen i tillegg vurdere om Hedmark og Oppland statsadvokatembeter bør opprettholdes i sin nåværende form. Sistnevnte bes også gjort uaktet fremtidig politidistriktsstruktur. Gruppen bes vurdere de økonomiske konsekvenser av mulige endringer i organisering av embetene (administrative virkninger antas dekket av mandatet som sådan). Arbeidsgruppen bes levere sin rapport til riksadvokaten innen 1. april I ettertid er fristen blitt utvidet til 1. juni Metode. 5
6 Arbeidsgruppen har avholdt til sammen syv møter. Samtlige møter har funnet sted i lokalene til Det nasjonale statsadvokatembetet. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte mandag 25. november 2013 og det siste torsdag 15. mai Arbeidsgruppen har innhentet noe fakta fra og om de enkelte embetene. Det vises her til kapittel 3.2. Arbeidsgruppen har ikke hatt møter med statsadvokater fra de andre nordiske land om deres erfaringer med embetstrukturen i de øvrige land. Dette har sammenheng med manglende kapasitet. Blant annet av samme grunn har arbeidsgruppen sett seg nødt til å utarbeide en forholdsvis kortfattet rapport, som i liten grad berører detaljer knyttet til en omorganisering av statsadvokatembetene. 2. Sammendrag. Som det fremgår av mandatet har arbeidsgruppens hovedoppdrag vært å utrede hvordan statsadvokatene best bør organiseres etter Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet. I tillegg har arbeidsgruppen vurdert enkelte, i mandatet spesifikt angitte endringer i regionsinndelingen av statsadvokatembetene uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet. Arbeidsgruppen har i begge sammenhenger tatt stilling til hvilken organisering som antas å gi den beste oppgaveløsning i Den høyere påtalemyndighet. I rapporten redegjøres innledningsvis for dagens organisering av nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet (kapittel 3), med en faktisk beskrivelse av de enkelte statsadvokatembeter, samt for statsadvokatenes arbeidsoppgaver (kapittel 4). I kapittel 5 (under punkt 5.1) gjengis hovedpunktene i Fosheimutvalgets vurdering av organiseringen av statsadvokatembetene, der flertallet i utvalget foreslo å redusere antallet embeter fra 10 til 6. Som utgangspunkt for utredningen av hvor mange statsadvokatembeter som bør bestå både etter Politianalysens tre alternative forslag til endret struktur i politiet og uaktet fremtidig politidistriktsstruktur har arbeidsgruppen diskutert hvor stort et statsadvokatembete ideelt sett minst bør være (punkt 5.2). En samlet arbeidsgruppe mener at det bør være færre og større embeter enn i dag, med anslagsvis minst 8-10 statsadvokathjemler. En best mulig oppgaveløsning fordrer at de regionale embetene har tilstrekkelig kapasitet og robusthet. De fleste av dagens statsadvokatembeter er i betydelig grad sårbare med tanke på topper i straffesaksbehandlingen, avviklingen av ferie, fleksitid og permisjoner, og ved sykefravær. Større embeter vil gi økt fleksibilitet i straffesaksbehandlingen, samt bedre forutsetninger for statsadvokatenes fagledelse overfor politiet og utadrettede virksomhet. 6
7 Såfremt regionsmodellen (punkt 6.1) skulle bli vedtatt vil som allerede påpekt i mandatet følgende sammenslåinger nødvendigvis bli en realitet, gitt forutsetningen om at ingen politimester skal måtte forholde seg til mer enn ett statsadvokatembete: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Rogaland sammen med Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Arbeidsgruppens flertall (alle unntatt Dymbe) foreslår at Oslo statsadvokatembeter overordnes politidistriktene Stor-Oslo og Øst i regionsmodellen, slik at Hedmark og Oppland slås sammen med Oslo statsadvokatembeter. Antallet regionale statsadvokatembeter vil i så fall bli redusert fra 10 til 5. Flertallet mener at vektige grunner taler mot en deling av statsadvokatansvaret særlig for de geografiske områder som i dag må karakteriseres som ett kriminalitetsområde; Oslo, Akershus (politidistriktene Romerike, Follo og Asker og Bærum) og de nordlige deler av Østfold. Arbeidsgruppens mindretall (Dymbe) mener at den beste oppgaveløsningen oppnås ved at det opprettes et eget embete for politidistrikt Øst i regionsmodellen. Dersom det etableres to politidistrikt bør utgangpunktet være at man etablerer to statsadvokatregioner svarende til politidistriktenes grenser. Hensynet til det flertallet beskriver som ett kriminalitetsområde kan ikke være avgjørende, og mindretallet peker blant annet på at statsadvokatenes rolle i koordineringen av etterforsking mellom politidistrikter i praksis har vært liten. Både under politianalysens øvrige distriktsmodeller mellommodellen (punkt 6.2) og fylkesmodellen (punkt 6.3) og uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet, anbefaler arbeidsgruppens flertall (alle unntatt Dymbe hva gjelder en sammenslåing av Hedmark og Oppland med Oslo statsadvokatembeter, og med slik forbehold som nevnt nedenfor hva gjelder fagforeningenes representanter) at antallet statsadvokatembeter reduseres fra 10 til 6 ved følgende sammenslåinger: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Hedmark og Oppland sammen med Oslo statsadvokatembeter Også i mellommodellen må Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter nødvendigvis slås sammen med dels Trøndelag, dels 7
8 Hordaland statsadvokatembeter, gitt nevnte forutsetning om at en politimester ikke kan være underordnet to statsadvokatembeter. For øvrig krever verken mellommodellen eller fylkesmodellen i seg selv noen endring i statsadvokatembetenes nåværende arrondering. Arbeidsgruppen mener likevel at særlig ovennevnte behov for økt kapasitet og robusthet tilsier at det må etableres større embeter enn i dag. Arbeidsgruppens anbefaling er således i prinsippet i tråd med flertallet i Fosheim-utvalgets forslag, men slik at regionsinndelingen på to punkter skiller seg fra Fosheim-utvalgets lagdømmealternativ. For det første taler tungtveiende hensyn mot en sammenslåing av Rogaland og Hordaland statsadvokatembeter (punkt 5.3), og for det andre mener arbeidsgruppen at Hedmark og Oppland ikke bør videreføres som et eget embete. Hva gjelder mellommodellen mener et mindretall (Dymbe) at det som under regionsmodellen bør være to statsadvokatembeter på Østlandet. Fagforeningenes representanter i arbeidsgruppen (Fari og Hollum) mener at gode grunner taler for en reduksjon av antallet statsadvokatembeter, men at det likevel er for tidlig å ta endelig standpunkt til de foreslåtte sammenslåinger. En eventuell sammenslåing av embeter vil også avhenge av at hensynet til berørte ansatte og til fremtidig rekruttering blir tilfredsstillende ivaretatt. I arbeidsgruppens mandat forutsettes det at statsadvokatembetet skal plasseres på samme sted som politimesteren i distriktet (med mindre det er flere politimestere i samme statsadvokatregion). I Politianalysen tas ikke stilling til den stedlige plasseringen av politimestrene, og arbeidsgruppen har derfor ikke tatt standpunkt til plasseringen av statsadvokatembetene. Ved en sammenslåing av embeter oppstår spørsmålet om de ansatte ved ett og samme embete bør samlokaliseres på ett tjenestested, eller om det nedlagte embetet bør bestå som avdelingskontor (punkt 5.4). Etter arbeidsgruppens syn er en ordning med avdelingskontorer ikke ideell, og bør i utgangspunktet kun etableres i en overgangsfase. Arbeidsgruppen har vurdert hvilke administrative funksjoner som kan ivaretas fra et hovedkontor (punkt 5.4 og kapittel 7), og peker blant annet på sentralbord, personalansvar, økonomistyring, registrering av saker og saksutsetting, registrering av post, arkiv og IA-oppfølgning. Hva gjelder stevne- og berammelsesfunksjoner bør imidlertid disse utføres på det kontor der statsadvokaten har sitt arbeidssted. I mandatet bes arbeidsgruppen vurdere om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre 8
9 embetene. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet til at spørsmålet bør utstå til en utredning av særorganenes fremtidige rolle og den endelige regionsinndelingen av statsadvokatembetene har funnet sted (kapittel 9). Arbeidsgruppen er endelig bedt om å vurdere de økonomiske konsekvenser av mulige endringer i organisering av embetene. Utover å peke på enkelte forhold som særlig antas å få betydning for økonomien husleie, lønnsutgifter og reisekostnader har arbeidsgruppen funnet det vanskelig å foreta mer eksakte beregninger (kapittel 8). 3. Dagens organisering av nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet. Påtalemyndigheten er hierarkisk oppbygget og består av tre nivåer hvor nivå én er integrert i det ordinære politi, nivå to er statsadvokatembetene mens nivå tre er riksadvokaten og assisterende riksadvokat. Den høyere påtalemyndighet omfatter nivå to og tre. Den hierarkiske oppbygging kommer særlig til uttrykk ved at politimestrene er faglig underlagt statsadvokatene i alle spørsmål som gjelder straffesaksbehandlingen, og ved at statsadvokatene i alle faglige spørsmål er underlagt riksadvokaten. Styringen, både i forholdet mellom riksadvokat og statsadvokatene og i forholdet mellom statsadvokatene og politimestrene, skjer i form av instruksjon og avgjørelser i enkeltsaker og ved generelle direktiver. Med virkning fra 1. januar 2004 overtok Riksadvokaten fra Justisdepartementet også det overordnede administrative ansvaret for statsadvokatembetene, herunder ansvaret for tildeling av stillinger og behandling av det enkelte statsadvokatembetes budsjett- og ressursbehov. Nivå 2 i påtalemyndigheten (statsadvokatembetene) er delt inn i 10 statsadvokatregioner og to nasjonale statsadvokatkontorer (Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet), til sammen 12 selvstendige enheter ledet av en førstestatsadvokat/embetsleder. Statsadvokatregionene følger stort sett fylkesgrensene og grensene for politidistriktene. De enkelte statsadvokatembetene omfatter imidlertid et varierende antall fylker og politidistrikt. Ansvarsområdet for de nasjonale statsadvokatkontorene reguleres i påtaleinstruksens kapittel 35 (Økokrim) og kapittel 38 (Det nasjonale statsadvokatembetet). Økokrim kan enten etter anmodning fra stedlig politimester eller statsadvokat, eller etter anmodning fra Økokrim til stedlig statsadvokat overta sak fra lokal politimyndighet og påbegynne etterforskning av eget tiltak og med egen overordnet påtalemessig ledelse. Det nasjonale statsadvokatembetet har den overordnede påtalemessige ledelse av straffesaksbehandlingen ved Kripos og PST, og har også 9
10 påtaleansvaret på statsadvokatnivå for straffesaker som etterforskes ved disse enhetene. En nærmere redegjørelse for de nasjonale statsadvokatembetene antas å falle utenfor denne arbeidsgruppes mandat. I den videre fremstilling vil derfor betegnelsen statsadvokatkontor eller statsadvokatembete knytte seg til de regionale statsadvokatembeter med mindre annet fremgår av sammenhengen. En nærmere beskrivelse av enkelte faktorer ved de regionale statsadvokatkontorene følger i kapittel 3.2. Det som først og fremst kjennetegner det enkelte statsadvokatkontor med unntak av Oslo statsadvokatembeter er at det er små enheter med få faste stillingshjemler (fra 4 til 8 statsadvokater, inkludert embetsleder). 3.1 Fakta om de enkelte embeter Troms og Finnmark statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Tromsø Lokalene er på 370 m 2 Årlige leieutgifter er på totalt Leieavtalen løper til Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Nord-Troms, Finnmark og Svalbard Politidistriktene er Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark i tillegg til Sysselmannen på Svalbard Befolkningen er på ca Særskilte oppgaver: Embetet har et særskilt ansvar for fiskerisaker fra Nord-Trøndelag til Grense Jakobselv inklusive fiskevernsonen rundt Svalbard og rundt Jan Mayen. I tillegg har embetet et særlig ansvar for grenserelaterte spørsmål med Russland. Domstoler i embetskretsen Tingrett: 10
11 Rett settes i Tromsø, på Finnsnes, i Alta, Hammerfest, Vadsø og på Tana Bru (Indre.Finnmark(Indre Finnmark tingrett) For 2012 og 2013 ble det aktorert i Nord-Troms tingrett (Tromsø) hhv. 19 og 13 saker Senja tingrett (Finnsnes) hhv. 4 og 2 saker Alta tingrett hhv. 2 og 1 saker Hammerfest tingrett hhv. 4 og 1 sak Indre Finnmark tingrett (Tana Bru) hhv. 5 og 4 saker Øst-Finnmark tingrett (Vadsø) hhv. 3 og 1 sak Sør-Trøndelag tingrett 2 saker i Lagmannsrett: Lagmannsretten kan sette rett i Vadsø, Hammerfest, Alta og Lakselv, i tillegg til Tromsø Lagmannsretten satte rett i 2012 i Tromsø 30 ganger og en gang i Vadsø i 2013 i Tromsø 23 ganger, en gang i Hammerfest og to ganger i Vadsø. Reiseavstand: Til Senja tingrett reises det med båt som tar ca. halvannen time fra Tromsø. Til øvrige steder utenom Tana Bru brukes fly, avstand fra to til tre timer. Til Tana Bru tar det om lag tre til fire timer da en må både fly og leie bil Nordland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Bodø Embetets lokaler er på 348,55 m 2 Årlige leieutgifter er på totalt pr. år Leieavtalen løper til , men kan forlenges til Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Nordland og Sør-Troms. Politidistriktene er Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland Befolkningsgrunnlaget er ca Særskilte oppgaver: Embetet har et særskilt ansvar for Statens Innkrevingssentral. Domstoler i embetskretsen 11
12 Tingrett: Rett settes i Mo i Rana, Harstad (Trondenes tingrett, Sør-Troms), Mosjøen, Svolvær, Narvik, Bodø, Sortland og i Brønnøysund. For 2012 og 2013 ble det aktorert i Rana tingrett (Mo i Rana) hhv. 7 og 7 saker Trondenes tingrett (Harstad) hhv. 4 og 4 saker oalstahagualstahaug tingrett (Mosjøen) hhv. 2 og 6 saker Lofoten tingrett (Svolvær) hhv. 3 og 2 saker Ofoten tingrett (Narvik) hhv. 5 og 2 saker Salten tingrett (Bodø) hhv. 9 og 8 saker Vesterålen tingrett (Sortland) hhv. 1 og 2 saker Nord-Troms tingrett (Tromsø) hhv.1 og 0 saker Brønnøy tingrett (Brønnøysund) hhv. 2 og 0 saker. Formatert: Punktmerking og nummerering Lagmannsrett: Lagmannsretten kan sette rett i Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Narvik og Mosjøen. Lagmannsretten satte rett i 2012 i Bodø 23 ganger, Tromsø 3 ganger, Mo i Rana 1 gang og Mosjøen 2 ganger i 2013 i Bodø 12 ganger, Tromsø 4 ganger og Narvik 1 gang. Reiseavstand: Primært med fly, ca 2-4 timer samlet reisetid til rettsteder der det brukes fly. Ellers tog, båt eller bil Trøndelag statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embete har sete i Trondheim Embetets lokaler er på 389 kvm Årlige leieutgifter er på totalt kr Leieavtalen utløper i november 2015 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, fire statsadvokater og 3 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Politidistriktene er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Befolkningsgrunnlaget er ca Særskilte oppgaver: Ingen. 12
13 Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Trondheim, Steinkjer, Namsos og Brekstad. I 2012 og 2013 ble det aktorert i Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) hhv. 41 og 37 saker Inntrøndelag tingrett (Steinkjer) hhv. 2 og 4 saker. Namdal tingrett (Namsos) hhv. 2 og 4 saker Fosen tingrett (Brekstad) hhv. 1 og 1 sak. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes i hovedsak i Trondheim. I saker I saker. Reiseavstand: De fleste av embetets aktorater utføres i Trondheim, med gåavstand til tingrett og lagmannsrett. Lengste reisetid er til Namdal tingrett i Namsos (ca 3 timer med bil). Reisemåte for statsadvokatene er privatbil, tog eller båt. Antall reisedager i tilknytning til aktorater utgjorde 23 dager i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Molde Lokalene er på totalt 363 kvm Årlige leieutgifter er på Leieavtalen løper ut i 2018 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og 2,8 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane med unntak av Solund og Gulen kommune som er lagt til Hordaland statsadvokatembeter Politidistriktene er Sogn og Fjordane, Sunnmøre samt Nordmøre og Romsdal Befolkningsgrunnlaget er ca Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: 13
14 Rett settes i Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda (Møre og Romsdal), og i Førde og Sogndal (Sogn og Fjordane). For 2012 og 2013 ble det aktorert for Nord-Møre tingrett (Kristiansund) hhv. 6 og 3 saker Romsdal tingrett (Molde) hhv. 9 og 7 saker Sunnmøre tingrett (Ålesund) hhv. 9 og 12 saker Søre Sunnmøre tingrett (Volda) hhv. 6 og 2 saker Fjordane tingrett (Førde) hhv. 2 og 2 saker Sogn tingrett (Sogndal) hhv. 1 og 1 sak. Lagmannsrett: Frostating kan sette rett i Kristiansund, Molde og Ålesund Gulating setter rett i Bergen for Sogn og Fjordane-sakene Lagmannsrettene satte rett i 2012 i Kristiansund 1 gang, Molde 5 ganger og Ålesund 8 ganger og i Bergen 6 ganger i 2013 i Kristiansund 7 ganger, Molde 14 ganger, Ålesund 8 ganger og i Bergen 5 ganger. Reiseavstand: Reisetid og reisemåte til Kristiansund - bil eller buss, 1,5 timer Ålesund - bil eller buss 1,5 til 2 timer Volda - bil eller buss 2,5-3 timer Førde - bil 4,5 timer, hurtigruta over natta eller fly via Bergen 3-5 timer Sogndal - bil 5 timer, 4-8 timer fly om Oslo eller Bergen Hordaland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Bergen Lokalene er på 569 kvm Årlige leieutgifter er på totalt Leieavtalen gjelder ut august 2023 med opsjon på fem års forlengelse Bemanningen er på en førstestatsadvokat, seks statsadvokater og 4,5 administrative stillinger. Formatert: Punktmerking og nummerering Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Hordaland fylke med unntak av kommunene Bømlo, Fitjar, Stord, Etne, og Sveio (Haugaland og Sunnhordland politidistrikt) som er lagt til Rogaland statsadvokatembeter, men med tillegg av Solund og Gulen kommune fra Sogn og Fjordane 14
15 Underliggende politidistrikt er Hordaland Befolkningsgrunnlaget er ca Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Bergen, Odda, Nordheimsund og Leirvik på Stord En har ikke statistikk over hvor mange saker som føres av statsadvokatene i hvilke tingretter pr år Statsadvokatene hadde 32 reisedager til rettsmøte i Lagmannsrett: Ankesaker føres for Gulating lagmannsrett lokalisert i Bergen. Reiseavstand: Reisetid til Hardanger tingrett; 1,5 timer til Nordheimsund, 3 timer til Odda (bil) Reisetid til Sunnhordland tingrett : 2 timer med bil og ferge Rogaland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Rogaland statsadvokatembeter har sete i Stavanger Lokalene er på totalt ca. 467 m2 Årlige leieutgifter er kr Leieavtalen gjelder til Rogaland statsadvokatembeter har pr faste stillingshjemler Bemanningen er på en førstestatsadvokat, 7 statsadvokater og 4 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen for vanlige straffesaker omfatter Rogaland fylke, en kommune fra Vest Agder fylke (Sirdal kommune) og 5 kommuner fra Hordaland fylke (Bømlo, Fitjar, Stord, Etne og Sveio) To underliggende politidistrikt: Rogaland samt Haugaland og Sunnhordland Befolkningsgrunnlaget er ca Særskilte oppgaver: Rogaland statsadvokatembeter har påtalemyndighet for alle straffbare handlinger med tilknytning til kontinentalsokkelvirksomhet, jf. 15
16 påtaleinstruksen 33-1, og i saker vedrørende overtredelse av Norges økonomiske sone for hele Sør-Norge (t.o.m. Trøndelag), jf. påtaleinstruksen Embetet har således ansvaret for fiskerisaker fra og med Trøndelag til svenskegrensen i tillegg til oljesaker. Rogaland statsadvokatembeter har og et overordnet faglederansvar for det ansvar Rogaland politidistrikt har for å etablere spesialkompetanse for etterforskning og påtale av sjøulykker. Domstoler i embetskretsen Tingrett: For vanlige straffesaker settes rett i Egersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund og Stord For 2012 og 2013 var antallet aktorater i: (tallene for antall saker i 2012 og 2013 i parentes) Dalane tingrett (Egersund) hhv. 0 og 4 saker Jæren tingrett (Sandnes) hhv. 14 og 13 saker Stavanger tingrett hhv. 35 og 22 saker ohaugaland tingerett (Haugesund) hhv. 7 og 11 saker Sunnhordland tingrett (Stord, Hordaland) hhv. 1 og 2 saker. Formatert: Punktmerking og nummerering Sakene fra Sirdal kommune i Vest-Agder aktoreres i Dalane tingrett, Egersund, Rogaland. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes i Stavanger (Gulating). Som følge av særansvar for fiskerisaker er det i de senere år og prosedert saker for Frostating og Agder lagmannsrett. Reiseavstand: Reisetid og reisemåte: Dalane tingrett: 1 t (tog eller bil) Jæren tingrett: min (tog eller bil) Stavanger tingrett: 1 min (nabobygning) Haugaland tingrett: 2 t (bil eller båt) Sunnhordland tingrett: 3 t (bil) Antall reisedager i tilknytning til aktorat (selve rettsdagene ikke medregnet) utgjorde i 2012, 21 dager Agder statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Kristiansand Lokalene er på totalt 406 kvm 16
17 Årlige leieutgifter er på kr Leieavtalen utløper den Bemanningen er på en førstestatsadvokat, 4 statsadvokater og 3,4 administrative stillinger. Formatert: Punktmerking og nummerering Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Aust-Agder og Vest-Agder fylker med unntak av Sirdal kommune som er lagt inn under Rogaland Politidistriktet er Agder Befolkningsgrunnlaget er ca ,- pr Særskilte oppgaver Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Farsund (Lister tingrett) Kristiansand Arendal (Aust-Agder tingrett) 47 saker ble aktorert i tingrett i 2013, de fleste i Kristiansand med unntak av 4 saker i Farsund i 2013 (3 i 2012) 14 saker i Arendal i 2013 (11 i 2013) Lagmannsrett: Lagmannsretten settes i Kristiansand og Arendal 25 saker bli aktorert i lagmanssrett i 2013, herav 8 saker i Arendal i 2013 mot 10 i 2012 Reiseavstand: Ca. 60% av aktoratene uføres i Kristiansand Farsund, reisetid ca 1 ½ timer én vei (bil). Arendal, reisetid ca. 50 minutter én vei (bil). Antall reisedager i tilknytning til aktorater i 2012 var Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Skien sentrum Lokalene er på 616 kvm Årlige leieutgifter er på totalt Leieavtalen utløper
18 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, fem statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskrets omfatter Telemark og Vestfold politidistrikter Befolkningsgrunnlaget er ca hvorav i Vestfold og i Telemark. Særskilte oppgaver: Ingen Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i (antall dager i henholdsvis 2012 og i parentes) Skien (Nedre Telemark tingrett) (11 og 11) Notodden (Aust-Telemark tingrett) (2 2) Kviteseid (Vest-Telemarks tingrett) (0 0) Tønsberg (Tønsberg tingrett) (8 5) Larvik (Larvik tingrett) (4 5) Sandefjord (Sandefjord tingrett) (2 4) Horten (Nordre Vestfold tingrett) (3 2) Lagmannsrett: Lagmannsretten setter rett i Skien og Tønsberg. I 2012 i Skien 6 dager og i Tønsberg 8 dager I 2013 i Skien 12 dager og i Tønsberg 11 dager. Reiseavstand: Skien: ca 15. min. gange. Kviteseid ca 2 timer hver vei med bil. Til øvrige steder er det fra 0,5 til 1,5 timers kjøring hver vei Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Hamar Lokalene er på 609 kvm Årlige leieutgifter Leieavtalen utløper i september 2027 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og 2,5 administrative stillinger. 18
19 Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Hedmark og Oppland Politidistriktene er Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal. Befolkningsgrunnlaget er , herav Hedmark Oppland Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik, Lillehammer, Vågå, Fagernes og Kongsvinger. Fordeling av aktorater i henholdsvis 2012 og 2013 er Hamar (Hedmark tingrett) 3-4 saker Elverum (Sør-Østerdal tingrett) 1-2 saker Tynset (Nord-Østerdal tingrett) 0-0 saker Gjøvik (Gjøvik tingrett) 2-2 saker Lillehammer (Sør-Gudbrandsdal tingrett) 3 2 saker Vågå (Nord-Gudbrandsdal tingrett) 1-1 sak Fagernes (Valdres tingrett) 2-0 saker Kongsvinger (Glåmdal tingrett) 2-2 saker. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes på Hamar, i tillegg til Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Eidsvoll. Antall saker i 2012 er 23 hvorav 17 på Hamar 3 på Gjøvik 2 på Lillehammer og 1 på Eidsvoll. Antall saker i 2013 er 31, hvorav 28 på Hamar og 3 på Lillehammer. Reiseavstand: Reisemåte til de enkelte domstolene utenfor Hamar er med bil. Reiseavstanden er som følger: Elverum 30 minutter Tynset 4 timer Gjøvik 1 time Lillehammer 1 time Vågå 3, 5 timer Valdres 3 timer Kongsvinger 1,5 time. 19
20 Oslo statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embete har sete i Oslo Lokalene er på ca 2.700kvm Årlige leieutgifter er på totalt ca Leieavtalen utløper i september 2018 (med mulighet for forlengelse på visse vilkår i ytterligere 5 år) Bemanningen utgjør 6 førstestatsadvokater (inkl. embetsleder), 25 statsadvokater og 21 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud Politidistriktene er Oslo, Romerike, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Asker og Bærum, Follo og Østfold Antallet politijurister i regionen utgjør ca 300 fordelt på 22 påtaleenheter/grupper Befolkningsgrunnlaget er ca (34,5% av landets befolkning). Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i 16 tingretter Tingrettene er fordelt over hele distriktet fra Hallingdal tingrett i vest til Halden tingrett i Øst, fra Øvre Romerike tingrett (Eidsvoll) i nord til Drammen tingrett i sør I 2013 var antallet saker 256. Lagmannsrett: Embetet fører ankesaker for Borgarting lagmannsrett og Eidsivating lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett setter rett i Halden, Sarpsborg, Oslo og Drammen. Eidsivating lagmannsrett setter rett på Eidsvoll ogpå Hamar. I 2013 var antallet saker 216. Formatert: Punktmerking og nummerering Reiseavstand: De fleste av embetets aktorater utføres i Oslo, med gåavstand til hhv. Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Lengste reisetid ellers er til Hallingdal 20
21 tingrett i Nesbyen (ca 3 timer med bil). Reisemåte for statsadvokatene er privatbil, tog eller buss. Antall reisedager i tilknytning til aktorater utgjorde 54 dager i Det nasjonale statsadvokatembetet Det nasjonale statsadvokatembetet for organisert og annen alvorlig kriminalitet har sete i Oslo, og har ansvaret for fagledelse og straffesaksbehandling ved Kripos, som er et særorgan i politiet, og tilsvarende for Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. Embetet har et særskilt ansvar for behandling av saker innenfor organisert kriminalitet, datakriminalitet og særskilte internasjonale forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Embetet aktorerer således saker ved domstoler i hele landet. Bemanningen består av en førstestatsadvokat, fem statsadvokater og to administrative stillinger. Ifølge mandatet skal Det nasjonale statsadvokatembetet bestå i sin nåværende form og berøres således ikke av resultatene av Politianalysen og dens eventuelle betydning for organiseringen av de regionale statsadvokatembetene. Arbeidsgruppen er imidlertid blitt bedt om å vurdere arbeidsfordelingen mellom Det nasjonale statsadvokatembetet og de regionale embetene, dvs. en vurdering av om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre embetene Økokrim Økokrim er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet og er både et statsadvokatembete med nasjonal myndighet og et sentralt politiorgan. Embetet har sete i Oslo, og bemanningen består av i alt 143 personer, hvorav 17 førstestatsadvokater inklusive leder og nestleder, 5 statsadvokater, 14 politiadvokater, 72 etterforskere og 35 administrative stillinger. Som statsadvokatembete avgjør Økokrim om det skal reises tiltale i straffesaker og fører sakene for retten i hele landet, og som politiorgan etterforsker de sine egne straffesaker. Som Det nasjonale statsadvokatembetet berøres heller ikke Økokrim av resultatene av Politianalysen og dens eventuelle betydning for organiseringen av de regionale statsadvokatembetene. Formatert: Punktmerking og nummerering 21
22 4. Statsadvokatenes arbeidsoppgaver. De sentrale styringsdokumenter for virksomheten ved statsadvokatkontorene er, foruten Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv for politiet og statsadvokatene, den årlige budsjettproposisjon, regjeringens politiske plattform og Justis- og beredskapsdepartementets årlige tildelingsbrev til Den høyere påtalemyndighet. I mål- og prioriteringsrundskrivet for 2013 er hovedmål og hovedutfordringer angitt slik: Redusert kriminalitet, god rettssikkerhet og en mer effektiv justissektor er blant de hovedmål Regjeringen har satt for justissektoren, og som er særlig relevante for straffesaksbehandlingen. I 2013 videreføres det sentrale mål om en målrettet og effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet som ivaretar rettssikkerhet og menneskerettigheter. Hovedutfordringer for politiets straffesaksbehandling i 2013 er å bedre oppklaringsprosenten både generelt og spesifikt i voldsaker, og å oppfylle Regjeringens og Stortingets mål om styrket etterforskningsinnsats på flere kriminalitetsområder, jf. blant annet punkt III. I tillegg må effektiviteten i straffesaksbehandlingen på de andre områder opprettholdes uten at dette går på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet. Videre uttales det i samme skriv for 2014 blant annet: «En langt mer effektiv inndragning av utbytte av straffbare handlinger representerer en viktig utfordring i Det sammen gjør bekjempelsen av alvorlig, organisert kriminalitet; her bør det særlig satses på å øke antallet etterforskede grove narkotikaforbrytelser. En annen utfordring er de økende restanser i politiet, både ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskriftige,rettskraftige, saker eldre enn 12 måneder.» Stikkordsmessig kan statsadvokatenes hovedoppgaver oppsummeres slik: Straffesaksbehandling Fagledelse overfor politiet Utadrettet virksomhet 4.1 Straffesaksbehandlingen. Statsadvokatenes oppgaver i straffesaksbehandlingen er i hovedsak å påtaleavgjøre forbrytelser der påtalekompetansen ligger hos statsadvokaten, avgi innstilling til riksadvokaten i de saker hvor påtalekompetansen er lagt til denne, behandle klager over påtalevedtak og andre straffeprosessuelle 22
23 beslutninger truffet av politiet og behandle klager over gjennomføringen av politiets etterforsking (for eksempel over mangelfull fremdrift eller utilstrekkelig målretting). Statsadvokatene skal videre forberede og utføre aktorater. I førsteinstansdomstolene skal statsadvokatene først og fremst aktorere saker der strafferammen er høyere enn fengsel i 6 år eller hvor det kan være aktuelt å nedlegge påstand om forvaringsstraff eller strafferettslig særreaksjon. For ankedomstolene (lagmannsrettene og Høyesterett) skal statsadvokatene i utgangspunkt aktorere alle saker, dog slik at politiaktor i egnede saker kan oppnevnes for lagmannsrettene når særlige grunner foreligger, jf strpl. 76, tredje ledd. 4.2 Fagledelse av politiet. Formålet med statsadvokatens fagledelse av straffesaksbehandlingen i politiet er å bidra til å redusere kriminaliteten. Gjennom fagledelsen skal statsadvokatene medvirke til at politidistriktene kan nå de mål som er satt for straffesaksbehandlingen (høy kvalitet, høy oppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon) og bidra til at straffesaksbehandlingen i politidistriktene er effektiv og ivaretar hensynet til rettssikkerhet. Fra Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2012, Krav til straffesaksbehandlingen i politiet og ved statsadvokatembetene, hitsettes for så vidt gjelder temaet fagledelse : Statsadvokatene skal bidra til at politiet når sine mål, og herunder: delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og mål for straffesaksbehandlingen i politiet fastsettes i dialog med Politidirektoratet og politidistriktene, politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet, herunder foreta tilsyn og kvalitetskontroll av politiets etterforskning og påtaleavgjørelser og bidra til å heve kompetansen i politiet gjennom instruksjon, veiledning og opplæring Nærmere bestemt ligger det i det ovennevnte at statsadvokatenes fagledelse skal innebære faglig veiledning til påtalemyndigheten i politiet når det er behov for det (i metodespørsmål, lovanvendelse, reaksjonsvalg og straffutmåling), at statsadvokatene utarbeider generelle retningslinjer og lokale påtaledirektiver når det er behov for det, at den enkelte embetsleder sikrer en god dialog og hensiktsmessig møtestruktur mellom statsadvokatene og ledelsen av den lokale påtalemyndighet, at resultatutviklingen i det enkelte politidistrikt monitoreres og sammenholdes med sentrale og lokale 23
24 mål, at statsadvokatene gjennomfører stedlige inspeksjoner med det formål å kontrollere at straffesaksbehandlingen både generelt og for konkrete sakskategorier holder tilstrekkelig kvalitet, føre tilsyn med at påtalemyndigheten i politiet har tilstrekkelig kompetanse og om nødvendig bidra med kompetansehevende tiltak (herunder gjennomføre årlige påtalemøter med politijuristene i regionen). I praksis prioriteres og utføres fagledelsen av politiet forskjellig fra region til region, både som følge av lokale forhold, men også som en konsekvens av lokal tradisjon ved det enkelte statsadvokatkontor. Størrelsen på statsadvokatdistriktet, målt i antall politidistrikter og antall påtaleavgjorte saker i politidistriktene, har og betydning for hvor stor ressurs det er behov for til fagledelse, likeledes kvalitative forhold, blant annet hvor godt arbeidet med straffesakene er organisert i det enkelte politidistrikt og hvilken kompetanse og erfaring politijuristene har. 4.3 Utadrettet virksomhet. Statsadvokatenes utadrettede virksomhet skal være et bidrag til den overordnede målsetting om å bekjempe kriminalitet. Mer konkret ligger det i dette at statsadvokatene bidrar til å sikre en effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom samarbeid med domstolene, kriminalomsorgen og andre aktører i strafferettspleien. Videre vil statsadvokatenes utadrettede virksomhet innbefatte utarbeidelse av høringsuttalelser til lovforslag, deltagelse i forskjellige arbeidsgrupper og deltagelse i den offentlige kriminalpolitiske debatt (deltagelse i radio- og fjernsynsdebatter, utarbeidelse av avisinnlegg, kronikker m.m.) En stor del av statsadvokatenes utadrettede virksomhet vil ordinært også skje i form av foredragsvirksomhet. 4.4 Embetsledernes prioritering mellom straffesaksbehandling, fagledelse og utadrettet virksomhet. Riksadvokaten har ved flere anledninger tidligere fremholdt at når det ikke er tilstrekkelige ressurser både til straffesaksbehandlingen og til fagledelsen, må straffesaksbehandlingen gå foran. Det har tradisjonelt fra Riksadvokatenriksadvokaten også blitt formidlet en oppfatning om at fagledelsen av politiet normalt må gå foran utadrettet virksomhet. I de senere år er denne prioritetsangivelsen avdempet. I Riksadvokatensriksadvokatens rundskriv nr. 2/2012 s. 3 (som har gyldighet også for 2013), heter det nå om dette: 24
25 Statsadvokatembetene må innrette virksomheten slik at det blir en hensiktsmessig balanse mellom de ulike virksomhetsområdene (straffesaksbehandling, fagledelse og utadrettet virksomhet). Fristreglene for aktorater må selvsagt overholdes, men for øvrig må statsadvokatembetene sørge for at det både blir plass til annen straffesaksbehandling og forhåndsplanlagte tiltak i fagledelsen. Dette kan føre til at aktorater uten frist berammes senere enn domstolene ønsker, fordi statsadvokatene må sørge for at aktoratene ikke i for stor grad går ut over andre oppgaver. 5. Embetskretsenes antall og størrelse. Organiseringen av de regionale statsadvokatembetene i Den høyere påtalemyndighet har vært uendret siden 1. januar 1996 da daværende Eidsivating statsadvokatembeter ble delt. Fylkene Hedmark og Oppland ble skilt ut i et eget embete, og Hedmark og Oppland statsadvokatembeter ble opprettet med sete i Hamar. Hensiktsmessigheten av dagens organisering av Den høyere påtalemyndighet har imidlertid vært vurdert en gang etter dette tidspunkt, nemlig av det såkalte Fosheim-utvalget. 5.1 Fosheim utvalgets rapport av 4. april Fosheim-utvalget ble nedsatt av Justisdepartementet ved brev av 15. desember Foranledningen var det sentrale mål om å fornye og effektivisere justissektoren. Den sentrale politiledelsen var på dette tidspunkt flyttet ut av Justis- og politidepartementet til det nyopprettete Politidirektoratet, og det var i tillegg besluttet å opprette en egen domstolsadministrasjon. Dessuten var det foreslått endringer i så vel domstolsstrukturen som politi- og lensmannsetaten ved at enheter skulle slås sammen. For å sikre en balansert ressursutnyttelse ønsket Justisdepartementet i denne forbindelse en nærmere vurdering av den høyere påtalemyndighets organisering og arbeidsoppgaver. Blant de endringer som Fosheim-utvalget viste til i denne sammenheng var blant annet forslaget om en reduksjon av antallet politidistrikter fra 54 til 27, og antall domssogn fra 87 til 63. Fosheim-utvalget avga sin rapport 4. april Om organiseringen av Den høyere påtalemyndighet, ble det uttalt: I dag er påtalemyndigheten på regionnivå organisert med mange og små statsadvokatembeter. Dette er i hovedsak geografisk begrunnet: Avstanden til politidistriktene og til rettsstedene bør ikke være for stor. I tillegg til avstand må det også legges vekt på reisetiden. I enkelte deler av landet er 25
26 reisetiden betydelig selv om reiseavstanden målt i kilometer ikke er så lang. I dagens distrikter er reisebelastningen størst i Troms og Finnmark, i Nordland og i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane. Videre ble det uttalt: De fleste og mest tidkrevende reisene foretas i forbindelse med utførelse av aktorater i herred- og byrett. Når det gjelder lagmannsrettene ble det uttalt: Aktoratene i lagmannsretten medfører få reiser, fordi statsadvokatembetene gjennomgående ligger der lagmannsretten har sete eller fast rettssted. Unntaket er her Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane hvor statsadvokatene enten må reise til Bergen (Gulating lagmannsrett) eller til Ålesund, Kristiansund eller Trondheim (der Frostating lagmannsrett setter rett). Den fremtidige reisebelastning vil således henge nær sammen med hvor mange aktorater statsadvokatene skal utføre og hvordan disse er fordelt mellom lagmannsrett og herreds-/byrett. Fosheim-utvalget vurderte tre alternative distriktsinndelinger for den høyere påtalemyndighet, nemlig den daværende eksisterende inndeling, et såkalt utjevningsalternativ og et lagdømme-alternativ. Daværende inndeling var tilsvarende dagens, med 10 regionale distrikter fordelt på tilsvarende byer som i dag. Det vises her til kapittel 3. Utjevningsalternativet innebar en vurdering av om det skulle gjøres endringer i de distriktene som hadde færrest saker, dvs. Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter. De viktigste problemstillingene i dette alternativet var om Hedmark og Oppland statsadvokatembeter skulle få styrket sitt arbeidsgrunnlag ved at Kongsvinger og Romerike politidistrikt ble plassert i dette statsadvokatdistriktet, om Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter skulle deles og tilbakeføres til henholdsvis Hordaland og Trondheim statsadvokatembeter, og 26
27 om Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter skulle slås sammen. Videre var det aktuelt å vurdere om Oslo statsadvokatregion, som i antall politidistrikter var vesentlig større enn alle de andre statsadvokatregionene, burde deles. Lagdømmealternativet innebar et forslag om å slå sammen embeter slik at statsadvokatdistriktene falt sammen med lagdømmene og at statsadvokatembetene ble plassert samme sted som lagmannsretten hadde sitt sete. Dette ville gi seks statsadvokatembeter, nemlig Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland. Etter denne modellen ville endringene i tilfelle bli følgende: Agder statsadvokatembeter ville bli slått sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter. Det nye Agder statsadvokatembeter ville få sete i Skien. Rogaland, Hordaland og deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter ville bli slått sammen til Gulating statsadvokatembeter med sete i Bergen. Deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter ville bli slått sammen med Trondheim statsadvokatembeter til Frostating statsadvokatembeter med sete i Trondheim. Nordland statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter ville bli slått sammen til Hålogaland statsadvokatembeter med sete i Tromsø. Fosheim-utvalget vurderte det slik at det var to alternativer som pekte seg ut, enten å beholde dagens ti regionale statsadvokatembeter, eller å slå sammen embetene slik at disse falt sammen med lagdømmene og ble plassert samme sted som disse. Konklusjonen ble at utvalgets flertall valgte lagdømmemodellen, og foreslo en reduksjon i antallet statsadvokatembeter til seks. Dette innebar et regionalt embete i følgende byer; Tromsø, Trondheim, Bergen, Hamar, Skien og Oslo. 27
28 Ved den vurdering som ble gjort var blant annet følgende momenter trukket frem: geografigeografi og kommunikasjon, lokalkunnskap, saksmengde, kontrollspenn, sårbarhet, fagmiljø og kompetanse, variasjon i arbeidsoppgaver, lønns- og karriereutvikling, rekruttering, kostnadseffektivitet og økonomisk fleksibilitet, intern administrasjon, kriminalitetsgeografi, og omstillingskostnader. I henhold til Fosheim-utvalgets rapport måtte hensynet til at statsadvokatene skulle nå de mål som var satt for virksomheten være avgjørende for valg av organisering, herunder at alt arbeid skulle ha høy kvalitet, samtidig som de ressurser som denden høyere påtalemyndighet fikk tildelt måtte utnyttes best mulig. Videre ble det anført at denden høyere påtalemyndighets organisasjon ikke hadde en verdi i seg selv, men var et middel til å løse de pålagte oppgaver best mulig. Et annet argument som ble trukket frem var at embetene måtte ha nødvendig fleksibilitet. Man måtte være i stand til å håndtere topper i straffesaksbehandlingen, for eksempel i form av flere store aktorater samtidig, uten at dette rammet fagledelsen og den utadrettede virksomhet. Hensynet til oppgaveløsning var etter Fosheimutvalgets oppfatning det mest tungtveiende hensyn som talte for færre og større statsadvokatembeter. I dette lå at hvert embete både skulle ha bred kompetanse og spisskompetanse og dette kunne bare oppfylles dersom det var et visst antall statsadvokater som kunne dele oppgavene. 5.2 Hvor stort bør et embete være? Arbeidsgruppen har vurdert hvilken størrelse et statsadvokatembete ideelt sett minst burde ha dersom man var ubundet av dagens organisering. Gitt en slik situasjon mener en samlet arbeidsgruppe at det bør være færre og større (Oslo statsadvokatembeter unntatt) regionale statsadvokatembeter enn i dag. Flertallet i Fosheim-utvalget hadde et tilsvarende utgangspunkt i sin vurdering av embetsgrensene. Fra rapporten s 16 hitsettes: «Utvalgets flertall (alle unntatt Aartun og Tveit) mener at de beste grunner taler for at det bør være færre og større statsadvokatembeter enn i dag. Flertallet er lite i tvil om at dersom man hadde tenkt seg de nåværende statsadvokatembetene borte og skulle organisere den høyere påtalemyndighet på distriktsnivå på fritt grunnlag ut fra de oppgaver etaten har og de utfordringer den nå står overfor, ville man ikke valgt dagens struktur.» Ved vurderingen av hvilken størrelse et statsadvokatembete ideelt sett bør ha er det naturlig nok - hensynet til best mulig oppgaveløsning som er avgjørende. Dette legges til grunn i arbeidsgruppens mandat innenfor de 28
Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter
Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler
DetaljerArbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)
Arbeidsrettssaker Innkomne saker (antall) Domstol 2007 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 3 3 4 6 3 Alta tingrett 6 2 5 5 Asker og Bærum tingrett 40 36 68 32 40 Aust-Agder tingrett 6 5 10 16 14 Aust-Telemark
DetaljerSaker etter barneloven. Innkomne saker (antall)
Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerDomstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no
ÅRSSTATISTIKK 2015 Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSSTATISTIKK 2015 FOR DOMSTOLENE I FØRSTEINSTANS 3 Sivile saker 2011-2015 4 Tvistesaker
DetaljerTVISTESAKER INNKOMMET
TVISTESAKER INNKOMMET 2004-2008 Alstahaug 71 53 40 63 67 Alta 1 64 51 58 72 60 Asker og Bærum 604 551 523 555 496 Aust-Agder 1 194 185 192 212 261 Aust-Telemark 79 52 Bergen byfogdembete 95 84 Bergen 3
DetaljerSpørsmål nr 186 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/7639 - AMJ 17.11.2015 Spørsmål nr 186 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Spørsmål:
DetaljerDomstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no
ÅRSSTATISTIKK 2014 Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSSTATISTIKK 2014 FOR DOMSTOLENE I FØRSTEINSTANS 3 Sivile saker 2010-2014 4 Tvistesaker
DetaljerUtsendinger til landsmøtet etter 6
Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten
DetaljerSAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet
DetaljerÅRSSTATISTIKK
ÅRSSTATISTIKK 2005 33 Innholdsfortegnelse INNLEDNING Definisjoner... 35 Saksbehandlingstid... 35 Feilkilder og usikkerhet... 35 ÅRSSTATISTIKK 2005 FOR FØRSTEINSTANSEDOMSTOLENE Landstall 01-05 Straffesaker...
DetaljerÅRSSTATISTIKK
ÅRSSTATISTIKK 2006 39 Innholdsfortegnelse Innledning Definisjoner... 41 Saksbehandlingstid... 41 Feilkilder og usikkerhet... 41 Årsstatistikk 2005 for Førsteinstansedomstolene Landstall 02-06 Straffesaker...
DetaljerForslag til ny tjenesteleveransemodell. tjenestestruktur på TK-området
Forslag til ny tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK-området Oppdraget Oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet: «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering
DetaljerKjøpesenterfakta 2014
Kjøpefakta 2014 Her er et lite utvalg av kjøpefakta fra 2014 KJØPESENTER ARAplan viser at det er registrert 572 kjøpe i Norge i 2014. 382 av disse er registrert med en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato:
Arbeids- og sosialdepartementet v/ Statsråd Anniken Hauglie Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 20.06.17 Regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arbeids- og velferdsdirektøren
DetaljerNOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013
NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 Overordnede konklusjoner Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den
DetaljerNORDLAND STATSADVOKATEMBETER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: PÅTALEANALYSEN HØRINGSUTALELSE FRA NORDLAND STATSADVOKATEMBETER
0 5 FEB 2016 NORDLAND STATSADVOKATEMBETER Justis og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2018/00156 30.01.18 PÅTALEANALYSEN HØRINGSUTALELSE FRA
DetaljerVESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING
Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden
DetaljerEtterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger
Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sum 1 Oslo politidistrikt 404 422 321 397 442
DetaljerEtterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger
Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424
DetaljerI. Innledende kommentar 2
STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerLandsstyret foreslår at følgende prinsipper legges til grunn for den videre prosessen: Forslag til grunnleggende prinsipper for håndtering av kommune-
Sak 4f Kommune- og fylkessammenslåing hva betyr det for DNT? Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet tar informasjonen om kommune- og fylkessammenslåing til etterretning og ber om at både medlemsforeningene
DetaljerNorge. Eiendom Norges boligtyperapport
Norge Eiendom Norges boligtyperapport 2018 Innhold Hovedpunkter 3 Prisutvikling 4 Omsetningstid 5 / solgte 6 Leiligheter tabell 7 Eneboliger tabell 10 Delte boliger tabell 13 Begreper og definisjoner 16
DetaljerOrganisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten. Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving
Organisering av SKO-funksjonen i Skatteetaten Gøril Heitmann Kristoffersen Skatt nord avdelingsdirektør innkreving Fra oppdragsbrevet (23.6.2014) «Som et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv
DetaljerSpørsmål nr 1845 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Maria Aasen- Svensrud
Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren Deres ref. Vår ref. Dato 18/3467 - LIJO 20.06.2018 Spørsmål nr 1845 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljerfærre bos gruppert folketall
færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling
DetaljerEtterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger
Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum 1 Oslo politidistrikt 344 342 397 410 424
DetaljerEtterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger
Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 1 Oslo politidistrikt 342 397 410 424 321
DetaljerRESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN
RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter
DetaljerMÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2003
Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 03-229 810.6 Rundskriv nr. 2/2003 Oslo, 31. mars 2003 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2003 1. INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen
DetaljerPressemelding 1. november 2012
Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder
DetaljerOttar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1
NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER
DetaljerHøyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø
Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen
DetaljerSelvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1
Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF
DetaljerTabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -
DetaljerMÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005
Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 05-171 810.6 Rundskriv nr. 2/2005 Oslo, 11. mars 2005 MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2005 INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen
DetaljerGjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge
Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerSetermoen Sortland 11.06.2012 1 Forslag 1 Tromskortet.no 10:35 4 32:02
TEST REISEPLANLEGGER Fra Til Dato Antall Antall Tid forslag bytter FINNMARK - TROMS Kautokeino Tromsø 11.06.2012 2 Forslag 1 177Troms.no Tromskortet.no 04:45 1 12:43 Forslag 2 177Troms.no Tromskortet.no
DetaljerOSLO STATSADVOKATEMBETER
OSLO STATSADVOKATEMBETER Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2014/00787-001 RT0006 601 Vår ref.:2014/00803 Dato: 12. mai 2014 ENDRING A V REGLENE OM PÅTALEKOMPETANSE VED IKRAFTTREDELSE
DetaljerArendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev
Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos
Detaljer45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark
DetaljerProstatakreftforeningen. Medlemsutvikling 1.Kvartal 2018
Prostatakreftforeningen Medlemsutvikling 1.Kvartal 218 4 35 3 25 2 15 1 5 3428 367 118 243 14 13 Antall Medlemmer Hovedmedlemmer Partnermedlemmer Støttemedlemmer Nye Medlemmmer i 218 Utmeldt/Døde i 218
Detaljer111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK
111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno
DetaljerPOLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.
Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven
DetaljerInformasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-3 07.04.2017 Informasjon om videre prosess for r som skal slå seg sammen 22. februar ble det lagt fram en avtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
DetaljerFartstest mellom mobiloperatører
Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2
DetaljerDeres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven.
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1039-2 17.03.2017 Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Innledning Endring og fastsetting
DetaljerDommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess
Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo 29. september 2017 Deres ref.: 15/3783 Høring NOU 2017:5 EN PÅTALEMYNDIGHET
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT
Saksutredning: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Trykte vedlegg: Høringsnotat Forslag til sammenslåing av er Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerHØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV. SAMMENDRAG: Ny regional struktur i NAV er sendt på høring med høringsfrist
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 17/02850-2 Arkivkode ---/---/&13 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Kommunestyret 20.04.2017 HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV SAMMENDRAG:
DetaljerTabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder
DetaljerMÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKS- BEHANDLINGEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2004
Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 04-45 810.6 Rundskriv nr. 2/2004 Oslo, 23. februar 2004 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKS- BEHANDLINGEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2004 INNLEDNING Rundskrivet omfatter
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerHenvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne
Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus
DetaljerNavn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64
Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD
DetaljerNoen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012
Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det
DetaljerHEVA Brønnøysund 17-18. april 2013
HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere
DetaljerSS A. Tilbyders nummerforhold og kontaktpersonell
SS7-124-01-A s nummerforhold og kontaktpersonell s nummerforhold og kontaktpersonell 1. Nettprefiks, tilbyderkode og feilmeldingstelefon nummer. Tabell over s prefiks (ett eller flere), tilbydekode (ett
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerLøselig seksverdig krom i sement
best. nr. 489 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 25. januar 2005 Løselig seksverdig krom i sement ARBEIDSTILSYNET Utgitt mars 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas
Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt
DetaljerInneholdsfortegnelse Forord
Forord Denne rapporten er utarbeidet for å få en oversikt over ressursbruken i vinterdriften. For å se utviklingen fra år til år viser rapporten noen historiske hovedtall. Detaljer per kontrakt er basert
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst
DetaljerOppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor
DetaljerMÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2006
Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 06-177 810.6 Rundskriv nr. 2/2006 Oslo, 20. mars 2006 MÅL OG PRIORITERINGER FOR VIRKSOMHETEN VED STATSADVOKATEMBETENE 2006 INNLEDNING Rundskrivet omfatter straffesaksbehandlingen
DetaljerKlage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur
Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 12/520-13 17/3059 24.05.2017 Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste
Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse
DetaljerScenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø
Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse
DetaljerPasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014
Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:
DetaljerFordeling av frikjøp i PF Del 1. Rapport fra Organisasjonsutviklingsgruppen
Fordeling av frikjøp i PF Del 1 Rapport fra Organisasjonsutviklingsgruppen Rapport om fordeling av frikjøp i PF Del 1 Innholdsfortegnelse Rapportens innhold... 2 Hvorfor har vi frikjøp... 2 Frikjøpsordning
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3502 01.07.15 Høring - innføring av et register for offentlig støtte I henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er Norge forpliktet til å innføre et register
DetaljerFORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2002-2004 (Gjeldende fra og med 1. mai 2003)
Vedlegg 2 FORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2002-2004 (Gjeldende fra og med 1. mai 2003) Statsministerens kontor: Statsministerens kontor Statsministerens kontor Statsministerens
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerHINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet
HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503
DetaljerHØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, 10:45 A-C
HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, oppdatert 10:45 A-C 110-sentralen for Finnmark Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Akershusbenken Stortinget Alarmsental brann Øst daglig leder Alarmsentral
DetaljerHvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen
DetaljerMedlemsstatistikk 2004
2004 Medlemsstatistikk Hovedtall 2004 2003 2004 Antall registrerte 21 213 20 970-1,15 % Antall betalende 21 421 21 425 0,02 % Antall bet under 26 år 17 011 17 193 1,07 % Dekningsgrad i befolkninge 1,93
DetaljerVEFSN KOMMUNE Ordfører Saksbehandler: Eva Daabach, Tlf Epost:
VEFSN KOMMUNE Ordfører Saksbehandler: Eva Daabach, Tlf. 75 10 10 13 Epost: post@vefsn.kommune.no Vår dato: 01.10.2013 Deres dato: 01.10.2013 Vår referanse: 13/2991-7 Deres referanse: Arkivkode: X30 Vår
DetaljerKlage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur
Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder
DetaljerRegionrådet
Regionrådet 26.02.16 Sør-Øst politidistrikt, Nordre buskerud region Sør Nordre Buskerud Ansatte i Region Nord Region Nord Antall politiansatte Sivile stillinger Gol & Hemsedal 12+ 1 UP 2 + 80% 2 Hol 6
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerKlage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur
Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerIfølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/4942-2 24.06.2014 Kommunereform - Oppdragsbrev til Fylkesmannen Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen.
Detaljer