Rom for historie. Charlotte Lande Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rom for historie. Charlotte Lande Andersen"

Transkript

1 Rom for historie

2 Rom for historie Charlotte Lande Andersen 2 3

3 Innholdsfortegnelse 6 Innledning Bakgrunn Byggene Prosjektets relevanse Mål/visjon Valg av bygg Problemstilling Metode Deichmanske bibliotek Stedsundersøkelse Materialer og farger Opplevelse av bygget Området rundt Transformasjon Kulturminne/bevaring Deichman og bevaring Interiør som kulturminne Nytt mot gammelt Temporært eller permanent Bevegelse i bygget Universell utforming Hvordan forholde seg til historie og minner Hva er Deichmans identiet Respekt Spor Monumentalitet Referanseprosjekter Første møte med bygget 81 Problemområder - bevegelse vertikalt 85 Hva er Deichman uten bøkene? 88 Historisk perspektiv - plan Meninger om bygget 90 Andre som har ønsket Deichman 94 Hva er Deichman egnet til? Ny bruk? Oslo i utvikling 97 Ny bruk, Deichman Byhus 100 Ny arealdisponering Brukergruppe Designstrategi Materiale og fargepalett Historisk perspektiv - inngang 106 Bevegelse mot bygget 112 Inngang uten nivåforskjell 110 Hovedinngang 120 Vestibylen 124 Lesesal I 122 Historisk perspektiv - Lesesal I 134 Historisk perspektiv - Hovedsalen 146 Deichman Byhus 162 Kilder Hovedsalen Refleksjon over prosjekt 5

4 Innledning I Oslo skjer det store forandringer, en ny hovedstad tar form foran øynene våre. Nye høyhus har reist seg langs fjorden og flere signalbygg vil bli bygget. Samtidig skal flere av våre viktige kultur- og statsinstitusjoner forlate sine gamle bygg i den tro at de ikke kan brukes lenger, de skal flytte inn i nye moderne bygninger som tilfredstiller dagens krav og standad. Utredninger som er gjort mener det vil bli for dyrt å ruste opp byggene til dagens standard eller å bygge på byggene for å få det arealet som trengs. Utflyttingen fra offentlige monumentalbygg som nå skjer i Oslo forekommer i et omfang vi knapt har sett i andre europeiske storbyer. Andre land setter pris på, oppgraderer og tilpasser sine ærverdige bygg. (Holme, 2010) 6 Flotte erverdige byggninger som Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Samtidsmuseet, Deichmanske hovedbibliotek, Norsk geografisk oppmåling og Kunst- og håndverkskolen forlates til fordel for nye, moderne bygg. Det er ingen fremlagte planer for hva som skal inn i disse bygningene når deres innhold flyttes til nye moderne bygg. Alle disse historiske bygningene står på Byantikvarens gule liste og har stor antikvarisk historisk verdi. (Gul liste, 2012) Mange med interesse for eldre arkitektur er redde for at de vil ende opp tomme og stå til forfall. Mitt ønske er å tilrettelegge for at den fremtidige bruken kan viderefortelle byggets historie. Gjennom å kartlegge historien kan en integrere og videreutvikle arkitekturen til å skape spennende møter mellom gammelt og nytt. Ny bruk kan gi plass for nye spennende opplevelse. Foto : Tore Thiis Fjeld 7

5 Statens kunstakademi (Norsk geografisk oppmåling) Har flyttet til Seilduken Tomt siden 2010 Byggene som blir forlatt Kunstindustrimuseet Flyttes til Vestbanen Tomt fra 2019 Deichmanske Hovedbibliotek Flyttes til Bjørvika Tomt fra 2018 Nasjonalgalleriet Flyttes til Vestbanen Tomt fra Museet for Samtidskunst Flytter til Vestbanen Tomt fra

6 Bakgrunn De siste årene har jeg blitt fasinert av eldre arkitektur, detaljer og tradisjonelle byggemetoder. Det er spennende og lærerikt å se hvordan man bygget før, innredet og teknikkene man brukte tidligere sammenlignet med i dag. Eldre bygninger kan gi oss noe som ikke nye bygg kan, med sin egen sjel og historie kan de skape en helt unik og egenartet atmosfære. Det er trist å se rundt i byen på de forskjellige eldre historiske byggningene som forfaller av for lite vedlikehold, hvor flotte de en gang var og kunne vært i dag hvis man hadde vært flinkere til å ta vare på dem. Hvorfor skal det være bedre å rive/eller forlate en bygning med karakter og historie fremfor å bygge noe nytt? Mange eldre bygninger er bevaringsverdige. Bevaring gir en ekstra utfordring, som gjør at man må tenke nytt. Det kan være med på å gi nye og spennende løsninger som man kanskje ikke hadde kommet frem til uten nettopp byggets begrensninger. 10 Foto: Foto ukjent Likegjyldighet er det verste - Sverre Fehn om å forholde seg til historien Likegyldighet er med på å gi meg en ekstra motivasjon for å overbevise om den verdien bevaring kan ha. Å jobbe med eldre bygg og bevaring har av enkelte blitt sett på som av kjedelig og lite utfordrende. Med mitt prosjekt ønsker jeg å vise at temaet er stort og innholdsrikt og har mange interessante aspekter. Å jobbe med eksisterende arkitektur vil bare bli mer og mer aktuelt i fremtiden, så interessen må opp. Foto: Kattarina Niléi 11

7 Prosjektets relevanse En by er og vil alltid være under utvikling, en slik kontinuerlig endring er normalt. I all tid har vi mennesker satt våre spor og det skal vi fortsette med. Det som skjer i Oslo kan man si er en del av utviklingen, men endringen har store konsekvenser for Oslos byutvikling slik den skjer. Parallelt med oppføringen av nye bygninger blir arkitektur fredet med samme hyppighet. Hva slags konsekvenser får det for ny bruk? Transformasjon og tilpasset gjenbruk av arkitektur med kulturminneverdi har lenge vært karakterisert som en trend, og trenden er på vei til å bli et behov. Det antas at 80% av dagens bygningsmasse fremdeles skal være i bruk i 2050, noe som vil si at vi innenfor arkitekturfaget kommer til å jobbe mye med rehabilitering, transformasjon og gjenbruk av eksisterende byggverk. (Oppgradering av eldre bygg til moderne bruk, 2014) Prosjektet har relevans for en aktuell arkitekturdebatt som handler om de prosessene den historiske arkitekturen går gjennom i møte med tilpasset gjenbruk. Vi er nødt til å se på historien som en resurs og ikke en ulempe. Det er få interiørarkitekter som har vært deltagende i denne debatten og jeg ser derfor behovet for å belyse dette temaet fra mitt faglige ståsted. Kritikken stilles ikke til endringene som skjer, men til konsekvensene disse endringene får. Utflyttingen av offentlige monumentalbygg, spesielt i Oslo, har vært oppsiktsvekkende stor. Selv om Norge har blitt en rik nasjon som bygger mye nytt mener jeg at det er vel så viktig å ta vare på den eldre bygningsmassen som også er en del av vår historie. Hvorfor er vi ikke villige til å betale for den nødvendige rehabiliteringen for å kunne fortsette å bruke bygningene? Vi må se verdien og ha vilje til å ta kostnaden for å ta vare på disse historiske bygningene som har behov for ny bruk Foto: -brukernavn-

8 Mål/visjon Det jeg ønsker å oppnå med prosjektet mitt er å bevisstgjøre folk på hva som foregår i Oslo med fraflytting fra viktige kulturbygg. Mitt formål er å ta del i debatten om hvordan vi forlater våre historiske og ærverdige kulturbygg til fordel for nybygg. Ved å gjøre denne oppgaven og ta del i debatten som foregår ønsker jeg å fremme at man må handle fort når det gjelder eldre bygninger og man må ha gode planer. Mange er ikke bevisste på hva som foregår, som regel bare de som er spesielt interesserte. Jeg ønsker ikke at monumentalbygg skal stå å forfalle inntil dets skjebne om etterbruk er ferdig diskutert og behandlet hos politikerne. Det er viktig at offentlige bygg forblir offentlige og tilgjengelige i fremtiden. Man forlater ikke et bygg uten å vite hva det skal brukes til Valg av bygg Hvordan skal man angripe en transformasjon av slike bygninger? Kan det designes en fremgangsmåte på hvordan man skal transformere kulturhistoriske bygg? Hvordan skal man forholde seg til stedets historie i møte med gjenbruk av disse rommene? Alle de flotte og ærverdige bygningene har alle sin egen karakter og historie. Jeg har valgt å gå i dybden og arbeide videre med Deichmanske hovedbibliotek, da det er et bygg som appellerer til meg både med sin spesielle arkitektur og historie. Deichmanske bibliotek ble bygget som et bibliotek, og inneholder en rekke spennende og ulike rom hvor hovedsalen utpeker seg. Bygget har helt klart sine problemområder som kan bli en spennende utfordring å fordype seg i. Deichmanske hovedbibliotek er også det bygget jeg selv har hatt nærmest forhold til i min oppvekst i Oslo. - Erik Collett, leder i Oslo Arkitektforening Jeg ønsker å formidle at et fredet bygg ikke bør være en byrde, men heller en utfordring som kan gi nye og spennende løsninger. Man kan endre noe på bygget, men på en måte som er med på å bevare kulturminneverdiene. Først og fremt skal det fokuseres på å oppnå en ny adapsjon av historien som skal gi en fornemmelse av byggets innhold og fortid. Motivasjonen er ikke å ende opp med en løsning som det eneste riktige svare på problemstillingen. Candida Höfer Deichmanske Bibliotek I II II

9 Metode Valg av metode har sammenheng med valg av problemstilling. En kvalitativ metode som består av et case, Deichman, som studeres nærmere gjennom undersøkelser av relevante temaer og feltstudie. Kvalitativ metode er valgt fordi metoden kan kobles sammen med flere forskjellige teknikker som feltstudie av case, informant/intervju, dokumentanalyse, litterærkilder, tegninger, foto og opplevelser. Hva er Deicman uten bøkene? Hvordan bruke historie og identitet som inspirasjon og formgiver ved transformasjon? Feltarbeid er brukt som en metode for å oppnå forståelse og fordypelse, ved å plassere meg midt i konteksten som skal studeres. Generelt kan det sies at fordelen med feltstudie som vitenskapelig metode, er at det muliggjør en fordypning i forståelse av virkeligheten. Jeg ville ikke oppnådd like god forståelse av bygget ved hjelp av tegninger og bilder, som ved å observere og være deltagende. Valg av case Befaring på Deichmanske hovedbibliotek har vært vurdert ut i fra den besøkendes perspektiv, ikke som en arbeidsplass. Casestudie brukes for å komme frem til en detaljert og inngående beskrivelse rundt temaet. Ved bruk av case blir det vanskelig å oppnå en generell betrakting rundt temaet da faktorer fra byggget er med å påvirke løsninger. Kilder og datainnsamling Materialer til denne oppgave er hentet fra litteraturstudier, offentlige dokumenter, arkivet hos byantikvar og riksantikvar, prosjekteringstegninger, fotografier, rapporter om bygget i ulike faser, kurs, intervjuer og feltstudie med registrering. Plan- og bygningsetaten gitt meg tegninger, prosjekteringsmateriale og byggesøknader på bygget. Byantikvaren har gitt meg innsyn i all dokumentasjon de har på bygget som bevaringsgrunnlag, byggeprosjekter som ikke har blitt gjennomført, korrespondanse mellom sentrale aktører mm. Oslobilder.no har flere eldre bilder av Deichman, både innvendig og utvendig. Det er mye som må tolkes i bygget, da det mangler flere tegninger av interiøret.ved hjelp av foto kan man resonere seg frem til hva som er opprinnelig og hvilke forandringer som er gjort i ettertid. En svakhet er at alt ikke er dokumentert og det vil derfor mangle tilstrekkelig med informasjon om deler av bygget. Kilder fra litteratur, offentlige dokumenter, tegninger og foto kan gi en god forståelse, men og påvirke i valg av metode

10 Valg av informanter og gjennomføring av intervju Hvert intervju bygger på nedskrevede generelle spørsmål og noen spesielle for utvalgte roller. Utgangspunktet har vært at spørsmålene ikke skulle brukes slavisk, men heller være en ramme for en samtale. Dette gir fleksibilitet i intervjuformen som er viktig for å få utfyllende informasjon. Deichman har ingen bestemt saksbehandler hos byantikvaren eller riksantikvaren. Det har vært tidkrevende å forholde seg til flere personer og få de nødvendige svarene. Jeg har hatt intervjuer med ansatte og besøkende til biblitoeket. Intervjuet med besøkende er med på å vise hva som er spesielt med bygget og hvorfor det bør bevares. Intervjuet med ansatte er med på å styrke opplevelsen av bygget. De opplever bygget annerledes enn en besøkende da de også bruker bygget på en annen måte. I situasjoner hvor jeg har kommet inn på felt hvor jeg mangler tilstrekkelig med kunnskap har jeg kontaktet fagpersoner for råd. Jeg har vært i kontakt med en arkitekt med kompetanse på bevaringsverdige bygg, murmester for å få kartlagt byggets materialbruk og tilstand og lysdesigner. Fremgangsmåte For å avklare ny bruk skaffet jeg informasjon eksisterende situasjon, bygningsdokumentasjon, med planøsninger. Jeg starter med å skaffe informasjon rundt eksiterende situasjon, historien til bygget, og temaer som blir relevante å ha reflektert over. Alle undersøkelsene er med på å understøtte skisseprosessen om transformasjoen av Deichman. Før valg av ny bruk ønsker jeg å undersøke om bygget kan fortelle meg hva den kan bli. Når valg av ny bruk er bestemt begynner prosessen i å utforme den nye bruken i Deichman. 18 Hva Oppgaven vil bli et innlegg i en aktuell gjenbruksdebatt som belyser temaer som er interessante og viktig å fokusere på. Det handler om tilpasset gjenbruk og transformasjon av arkitektur med kulturminneverdi, om hvordan man kan formgi i eksisterende forhold og om forholdet mellom design og historie. Hvorfor I Oslo er det en ny by som tar form. En hurtig utbygging langs fjorden bidrar til store endringer av byen, og får konsekvenser for våre historiske bygninger. Det bygges i dag nye store kutlurbygg, et samlet Nasjonalmuseum og Deichmanske biblitoek. Dette gir store konsekvenser for kulturbyggene som blir forlatt og var bygget for nettopp disse formålene. Bygningene trues i dag med fraflytting uten klare mål om ny bruk. Fra et interiørfaglig perspektiv ønsker jeg å rette fokus på problemstillingene som oppstår i møte med endret bruk og inngrep i historisk arkitektur. Jeg ønsker at møtet mellom ny og eksiterende arkitektur er et resultat av forståelse, kunnskap og innlevelse. Hvordan Deichmanske hovedbibliotek er et av flere bygg som skal tømmes for sitt opprinnelige program, hvor det lenge har vært diskutert ny etterbruk av bygget. Prosjektet tar form av undersøkelser av bygget og drøfting av temaer jeg mener er viktige å belyse og reflektere over ved en transformasjon. 19

11 Deichmanske bibliotek - historien Deichmanske bibliotek, Oslo kommunes folkebibliotek, er ett av flere offentlige monumentalbygg som står fremfor en fraflyttingsprosess. I 2018 går det mot slutten for biblioteket på Hammersborg og biblioteksfunksjonen som flytter til nye moderne lokaler i Bjørvika. I over 80år har folk hentet bøker på Hammersborg, men selve biblioteket har eksistert siden Boksamleren Carl Deichmans donasjon av seks tusen bind til Christiania by ble grunnstammen i bibliotekets gradvis voksende boksamling. Lenge var bibliotekvirksomheten preget av ustabilitet, et eget lokale fantes ikke, økonomien var dårlig, og aktiviteten å lese var kun for få. Gjennom århundre har boksamlingen flyttet rundt i byen, hele åtte forskjellige lokaler før den endte opp på Hammersborg i 1933 i en også uviss fremtid. (Åmodt, 2014) Byggingen av det etterlengtede hovedbygget startet i 1922, da Nils Reiersen vant konkurransen, men det reiste seg langsomt. Da den nyklassisistiske bygget åpnet i 1933 hadde det gått lang tid. Bygget ble oppført etter tegningene fra 1923, men aldri i den størrelsen den var tiltenkt. Flere lite smigrende kallenavn skjenkes biblioteket i begynnelsen, boktempelet, med en hånlig stemme. Mange syns den er pompøs og utdatert, og kritisert for sin høytidelige og lite brukervennlige arkitektur. Bygningskroppen i den sjeldne lyse grønnfargen bæres av monumentale søyler i front. Trappene, som leder opp til litteraturen, men gjør den vanskeligere å nå enn nødvendig. (Deichmanske bibliotek bygningens historie) Sentralbanestasjon; Galleriet, Byporten og den store hallen til Postterminalen. Utbyggingen ble aldri noe av, da ønsket om å flytte kanskje var større? (Ericson, 2002) I april 1989 ble Deichmanske bibliotek oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdig bebyggelse og er regulert til spesialområdebavaring etter plan- og bygningsloven. Generelt har bygningen høy bevaringsverdi og kan være aktuell kandidat for såkalt kommunal fredning. I 2001 ble det bestemt at bibliotek skulle lokaliseres i nytt bygg på Vestbanetomten, men i 2007 ble det bestemt at Nasjonalmuseet skulle ha tomten på Vestbanen og planene om nytt bibliotek flyttes til Bjørvika sammen med Operaen og det fremtidige Munch-museet. Byggestart for det nye biblioteket var i 2013 og etter planen skulle det stå ferdig i 2016/2017, men på grunn av lekkasje på ny tomt er nå antatt ferdigstillelse i slutten av Beliggenheten var det ingenting å si på, sentralt, samtidig midt i en levende arbeider- og middelklassebydel. Det lå høyt og fritt og var en av byens mest karakteristiske offentlige bygninger. Men storbyen presset seg fram, fra slutten av 50-tallet og utover bygde regjeringen både i høyden og bredden rundt biblioteket. Leiegårder måtte vike for private kontorbygg. Samtidig ble biltrafikken en påtrengende del av bybildet. I flere tiår, fram til Oslos indre ringvei endelig ble lagt i tunnel, var Deichman omsluttet av eksos. Ideen om et nytt hovedbibliotek i Oslo er nesten like gammel som det nåværende biblioteket. Plassmangel og at så stor andel av boksamlingen oppbevares i utilgjengelige magasiner har gjort at det har vært flere flytte og påbygningsplaner. I 1973 stod et tilbygg mot øst ferdig og fasaden mot syd fikk symmetri. På 1980-tallet ble det økt fokus på hovedbibliotekets store problemer og man tok igjen frem en gammel idé om en ny fløy nordover. I 1985 ble det tegnet et utbyggingforslag av Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter som viser en utbygging på ca 4250m2 gulvflate. Utvidelsen av bygget på nordsiden i 1973 var også opprinnelig forutsatt av arkitekt Nils Reiersen. Samtidig så man seg om etter ledige tomter eller restaureringsobjekter andre steder i sentrum. Alternativene har vært mange, ikke mindre enn tre i området rundt Oslo 20 Foto: Oslobilder.no 21

12 Stedsundersøkelse Deichmanske hovedbibliotek lå opprinnelig og tronet på Hammersborghøyden med trefoldighetskirken og Svenske Margaretakyrkan tett på. På 70-tallet vokste regjeringskvartalet til med Høyblokka og Y-blokka, Ringvei 1 ble bygget under bakken og biblioteket ble gjemt bak andre bygg. Bygningen er monumental, og utformet i en karakteristisk nyklassiserende stil. Bygget har tre etasjer med underetasjer, og sidefløyer i en etasje. Bærende konstruksjoner er av armert betong, fasader av mineralittpusset tegl og sokkelen er forblendet med steinen gabbro. Det lave valmtaket er tekket med kobberplater. Søyler, gesimser og vindusomramming er utført i granitt. (Byantikvar Oslo kommune, 2009) Bygningen er grovt sett organisert i tre hovedvolumer; to fløyer omslutter midtbygning. Hovedinngangen er lagt til sørfasaden og inngangspartiet er dominert av fire pseudo-doriske søyler som er løsrevet fra selve bygningskroppen. På baksiden av bygget, mot nord, finner man en høy loggia som representerer et byggetrinn som aldri ble realisert. Loggiaen skulle være inngangen til en skulpturpark og biblioteket skulle fortsette nord for søylegangen. Innvendig omfatter bygningen imponerende trappeløp, en stor sentralhall med gallerier, to mindre lesesaler, foredragssal, en mindre kino anlagt på et opprinnelig galleri knyttet til foredragssalen, barneavdeling, magasiner og kontorer. Midtsalen, sentralhallen, hovedutlånet og hovedlesesalen er noen navn som blir brukt om det største rommet i bygget. Rommet er stort, rektangulært med god takhøyde og overlys. På sidene er det gallerier med bokhyller i tre nivåer. Det er i midtsalen vi finner den kjente freske, Teknik, Vitenskap, Diktning av Axel Revold på veggen som viser norsk diktning og vitenskaps fremste representanter tidlig på 1800-tallet som Munch, Sophus Lie, Niels Henrik Abel og Henrik Wergeland, dels med det morderne industrisamfunn, dels med den klassiske oldtid som bakgrunn. I de bortgjemte nesten hemmelige magasinfløyene, står de nærmere bind tettpakket over sju etasjer. I stillhet og dårlig luft. Husets skjulte dekker minner om en labyrint, med dører som leder til små, mørke rom, trapper så smale at man blir grå av murpuss på klærne. Et badekar står på loftet og brukes til å samle lekkasjer. I noen magasiner er bokhyllene konstruert slik at de går gjennom alle etasjene i åpninger i gulvene. Vekten av alle disse bøkene hviler på grunnen. Tiden og vekten av bøkene tærer på. Bygget vandrer, siger, enkelte dører er vanskelige å åpne, maling og puss faller ned og nye sprekker dukker stadig opp. Heisen stopper stadig og de ansatte holder pusten når de bruker den

13 Bygningens nåværende adkomstparti er en direkte hindring for besøkende med sin høydeforskjell fra bakkenivå til hovedutlånet på 9,5 meter. Hovedinngangen ble i forslaget om utbygging flyttet til eksisterende kolonnade. (Deichmanske bibliotek bygningens historie) Med det grepet kunne arkitektene vise mulighet for en direkte, trinnløs adkomst fra gatenivå, samtidig som den hittil funksjonsløse kolonnade kunne få markere hovedinngangen. I dag er situasjonen slik at de bygningsmessige forholdene d.v.s bygningens utforming og slik den ligger plassert mellom en rekke andre offentlige bygg, utgjør vesentlige hindringer for at bygget kan utvides. Deichman blir kalt trappehuset siden bygget har såpass mange trapper. En rett strekning kan plutselig avbrytes av trinn, trappesatser fungerer som ganger mellom rom som er på samme nivå. Bibliotekarene får gangsperre og blir slitne, for mesteparten av bøkene må hentes i magasiner. Mange ansatte utvikler likevel en varm følelse for bygget. Hvorfor får mange en slik ømhet for bygget? Kanskje fordi mange har fått et forhold til bygget gjennom bruk? Til tross for mye negativitet snakker Osloinnbyggerne varmt om sitt Deichman. Et pusterom, en perle med viktig historie. Den ruvende, nyklassisistiske bygget har noe elegant, en historisk stolthet over seg, selv med en beligghet tett inntil regjeringskvartalets enda mer massive fasader av mørk naturbetong. 24 Foto: -brukernavn- 25

14 26 27

15 Materialer og farger 28 29

16 30 31

17 Opplevelse av bygget Etter å ha gått opp alle trappene ankommer jeg hovedutlånet, litt andpusten. Det slår meg hvor storslått rommet er, og man føler en viss respekt og jeg oppfører meg deretter. Det er mye folk her. Jeg går rundt for å titte i de forskjellige rommene. Folk ser rart på meg der jeg går og tar bilder av bygget. Bare lyden av hvert bilde jeg tar føler jeg er forstyrrende. Jeg setter meg oppe rundt rotunden med utsikt over hovedutlånet. Noen sitter med dataen sin og spiller, noen regner matte, andre leser blader, gjør skolearbeid eller bare leser i en bok. Det er en god stillhet i rommet, men alle de små lydene blir tydeligere, folk som snakker lavt, noen som drar stolen inntil bordet, eller som taster på tastaturet til datamaskinen.nesen renner og jeg snufser litt, tenker at jeg ikke kan snufse for mange ganger for da vil andre plages av meg. En velter noe på bordet sitt og alle snur seg og ser. Ja, en hver liten lyd tiltrekker seg oppmerksomhet. Plutselig kommer en skoleklasse med hysjende lærere for å vise frem rommet. Ut av noen av barna kommer det ord som Wow og Shit. Selv barna utrykker en forbauselse over arkitekturen. Men lydene gjør ingenting, det blir ikke forstyrrende, en absolutt stillhet hadde vært alt for stille Foto: Deichmanske bibliotek

18 Jo flere ganger jeg har vært her, oppdager jeg nye kvaliteter som gir meg mer energi og følelser for dette praktbygget. Men jeg oppdager også flere ulemper. ved bygget samtidig. Hvordan man kommer rundt i bygget uten å bruke en trapp, er en stor utfordring. Fra inngangen til hovedutlånet må man ta heisen opp en etasje for så å gå videre inn i bygget for å bruke en ny heis. Ønsker man å komme ned til utlånet for skjønnlitteratur, må man ta heisen til en trang gang med en for smal dør for mange. Disse heisene bruker de ansatte hele dagen for å bringe bøker frem og tilbake til arkivene. I løpet av mine mange besøk har bygget endret og utviklet seg. Det har vært fysiske forandringer i innredningen og avdelinger har byttet plass. Opplevelsen har vært påvirket av fysiske ting som årstider og værets konsekvenser for lys og farger. Varmt og kaldt, lyst og mørkt, tunge og lette, slitte og vakre mm. Det er en følelse som har vært konstant hele veien i hovedutlånet, Det er en følelse av at stedet har en magi i seg, en historie. Magien er en subjektiv følelse og er vanskelig å beskrive og forstå. Mange bruker ordet magisk når de skal fortelle om dette rommet. Utfordringer med undersøkelser av bygget har vært at det opprinnelige innholdet fortsatt er til stedet. Undersøkelsene har derfor ikke bare handlet om hva stedet er, men også hva det kan være uten innholdet Foto: Deichmanske bibliotek

19 Området rundt - påvirkninger Området rundt Deichman er preget av boliger, kontorer, institusjoner, kirker og regjeringskvartalet som kanskje er mest dominerende. Bygningen har flere innganger, men bare en hovedfasade. De andre inngangene brukes sjeldent eller aldri, og gjerne kun av personalet. Dette til tross for at Deichman er omgitt av flere plasser med potensiale, men som i dag ikke utnyttes. 1. Arne Garbogsplass Et lokk ble lagt over bilveien på 70-tallet med en offentlig plass mellom regjeringskvartalet og biblioteket. Avgrenset av Deichman, Y-blokka og brannstasjonen og med to store åpninger kan man se ned på planet under Mot trefoldighetskirken En langstrakt og terrassert gressplen med gangarealer som strekker seg langs Deichmans fasade mot kirken som møter Schandorfsplass og strekker seg ned til Akersgata. Shandorfsplass er nylig oppgradert fra parkeringsplass til et grønt drag med rampe som møter søylegangen til Deichman. Plassen vant pris for universell utforming. (Ostenberg-bergo, 2015) 3. Krist kirkegård Krist kirkegård er en fredet kirkegård som ble anlagt i forbindelse med at byen flyttet etter storbrannen i Dagens kirkegård gikk ut av bruk i 1924 og ble rehabilitert i (Krist Kirkegård, 2015) Kirkegården er avstengt og området brukes lite. Margaretakyrkan og Deichman bruker plassen mellom Deichman og Krist kirkegård som parkering og personalinngang Når bygningen får en ny funksjon er det interessant å se hva det nye programmet kan gi til omkringliggende plasser og hvordan området kan styrkes av et nytt program. Hendelsene 22. juli ga spørsmålet om sikkerhet rundt regjeringskvartalet en ny aktualitet. Hvordan påvirker regjeringskvartalets nærhet til Deichman mulighetene for gjenbruk, og hvordan vil det kunne påvirke et nytt program for bygningen? Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg skal utforme de nasjonale minnestedene etter 22. Juli, hvor det ble planlagt et midlertidig minnested foran Deichman som skal stå til det nye regjeringskvartalet er ferdig. (Slik blir 22.juli minnestedene, 2013) Planen var at det midlertidige minnesmerket skulle stå ferdig til 22.juli 2015, men det er nå utsatt på ubestemt tid. 36 Foto: Jan T. Espedal 37

20 Det har vært mye diskusjon om Høyblokka og y-blokka skal rives eller bevares. 25.mai i 2014 bestemte regjeringen seg for et såkalt konsept Øst, og at Høyblokka skal bevares og Y-blokka rives. (Zakariassen, 2014) Hva som vil skje med det midlertidige minnesmerket foran Deichman og hva som vil skje med Arne Garborgs plass i fremtiden er fortsatt usikkert. Planen om nytt regjeringskvartal er inne i et forprosjekt og man håper på at det nye regjeringskvartalet skal stå ferdig i Utformingen av det nye regjeringskvartalet er fortsatt uvisst. Fremtidige lokaliseringsstrategier vil gi konsekvenser for Deichman og Hammersborg. Det vil ganske sikkert komme skjerpede sikkerhetstiltak som kan få konsekvenser for handlingsrommet omkring Deichman. Det er vanskelig å si om bygget vil bli mindre tilgjengelig eller hvilken effekt det vil gi for fremkommelighet til bygget. Y-blokka la seg «som en mur foran Deichmanske bibliotek, tettet byen igjen og sugde det meste som var av liv ut av de åpne byrommene som fortsatt var igjen på Hammersborg».(Rivingen av Y-blokka kan diskuteres arkitektonisk, men plassen foran Deichman åpnes opp og vil komme tilbake i lyset igjen, noe som vil være positivt for både Deichman og Hammersborg. Man kan håpe at plassen foran Deichman blir åpnet opp da Y-blokka forsvinner og blir gjort tilgjengelig for folket uten at det vil bli rammet av sikkerhetstiltak. Ut i fra dokument skrevet av Statsbygg om fremtidige regjeringskvartalet, ønsker de å gi Arne Garborgsplass et løft. (Seip, 2015) Transformasjon Ordet transformasjon har fått arkitektfaglig betydning og forbindes med arkitektoniske kulturminner. Restaurering har lenge vært et ord for dem som arbeider tradisjonelt med dette faget. Mange ønsker ordet transformasjon velkommen, mens andre stille seg spørsmål til hva ordet egentlig betyr. Transformasjon er ofte satt opp som en motsetning til, eller parallell til, ordet restaurering samtidig som det har utfordret ordet restaurering og har blitt et populært ord blant arkitekter. (Keiding 2011) I ordboken står ordet transformere (fra lat av trans- og formere danne ) omforme, omdanne. (Nob-ordbok.no, 2010) Restaurering betyr helt eller delvis tilbakeføring av et monument eller objekt til en tidligere tilstand. Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Det kan være slik det var da det ble laget eller oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av ulike stadier. (Riksantikvaren.no, 2015) Transformasjon har ikke samme etablerte posisjon som restaurering og blir ofte forbundet med kunstnerisk og kreativ frihet i møte med eksisterende historisk bygning, men for mange handler det og om en funksjonsendring. Sikkerhetsdilemmaet er ikke et tema for oppgaven da det er et stort tema i seg selv. For å aktivere områdene rundt Deichman ønsker jeg å åpne opp flere innganger rundt bygget for daglig en bruk. Ved å legge til rette for bruk rundt hele bygget vil også aktiviteten i nærområdet øke

21 Ordet transformasjon kan være hensiktsmessig som et navn på endringsprosessen som kulturskapte objekter mer eller mindre naturlig eller hjulpet av mennesker gjennomgår før det skjer. (Keiding, 2011) Begrepet transformasjon utvikler seg hele tiden, spørsmålet er om det kan bli en enighet om betydningen. Restaurere og transformasjon er to selvstendige begreper og kan ikke settes opp mot hverandre, men heller la de utfylle hverandre slik at arbeidet gjøres med kunnskap og forståelse. I arbeid med historiske bygninger vil vi ha en kombinasjon av restaurering og transformering, noe skal bevares og noe skal transformeres. Kulturminneverdi/bevaring En viktig del av vår kulturarv består av eldre bygninger som er i bruk. I en del tilfeller opphører den opprinnelige funksjonen og det blir aktuelt å transformere bygningen til nye formål. Eldre bygninger har estetiske og historiske kvaliteter som de har oppnådd gjennom et langt livsløp som lett kan forsvinne med en ombygging. Det autentiske blir fraværende og bevaringsverdien vil synke. Definisjonen i kulturminnelovens 1 forteller at et kulturminne er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, altså noe menneskeskapt. Så langt det er mulig bør det være en målsetting å vise hensyn for kulturminner i transformasjonsprosjekter. I dette prosjektet brukes ordet transformasjon som betegnelse om de grepene jeg ønsker å gjøre. Det handler ikke bare om å være kreativ og kunstnerisk, men om å utvikle nye begreper, og metoder, økt forståelse for verdi og fokus mot et begrep som krever innlevelse og kunnskap på lik linje med andre strategier. Ethvert historisk bygg er unikt med sin historie og utgangspunkt, og valg av strategi kommer som en konsekvens av møtet mellom disse faktorene samt den nye funksjonen. Jeg transformerer byggets innhold ved å gi den et nytt program. Mye av byggets arkitektur restaureres fordi det er bevaringsverdig, men også fordi det er en del av byggets identitet

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Innledning En viktig del av vår kulturarv består av eldre bygninger som er i vanlig bruk.

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet Antikvariske prinsipp i fartøyvernet NFF Horten 23.11.2013 Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk historisk verdi Arkitekturhistorisk

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 AskeladdenID: 164791 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HENRIK IBSENS GATE 110, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 211/47/0 AskeladdenID: 117592 Referanse til landsverneplan: Kompleks 13663001

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Byggeskikk og estetikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og estetikk i Levanger - en veileder 2 Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger INNHOLD INNHOLD 1 INNLEDNING, MÅLSETTING / MÅLGRUPPER...

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Universitetsmuseum Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: 174926 Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SKANSEGATEN 2, STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/1215/0 AskeladdenID: 117613 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2496001 Omfang

Detaljer

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS "UNION"

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS UNION FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT Løsningen er basert på å kombinere det beste av eksisterende forhold - det eksentriske, sjarmerende og sterke arkitektoniske uttrykket fra det opprinnelige Rådhuset-

Detaljer

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Orientering om automatisk freda samiske bygninger Orientering om automatisk freda samiske bygninger Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene,

Detaljer

Er forandring mulig? Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001.

Er forandring mulig? Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001. Er forandring mulig? grublerier omkring kreasjon, re-kreasjon og gjenbruk i arkitekturen. Forarbeide diplom ved fakuletet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU, 2001. student: Christian Celius Bjørvik

Detaljer

Aktiviteter. Lærerveiledning til www.varsomt.org

Aktiviteter. Lærerveiledning til www.varsomt.org Aktiviteter Lærerveiledning til www.varsomt.org 2 Innledning I denne veiledningen foreslår vi aktiviteter knyttet til nettstedet varsomt.org. Forslagene er utviklet med sikte på å gjøre bruken av nettsiden

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Tilskudd til istandsetting av kulturminner Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Tilskudd til istandsetting av kulturminner Orientering om tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo Byantikvaren skal fordele kommunale tilskuddsmidler

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 IRAS HUS, TØNSBERG Kommune: 704/Tønsberg Gnr/bnr: 58/45 AskeladdenID: 170134 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Konstruksjoner og byggestiler Materialer og metoder Max Ingar Mørk 1 1 Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger Scandic Vulkan, Oslo 6.-7.

Detaljer

Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne

Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne Jeg vil takke for at jeg har ble invitert hit for å presentere min masteroppgaven innen arkitekturvern, som jeg skrev på Arkitekthøgskolen

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Oppgradering av skolebygg i Oslo

Oppgradering av skolebygg i Oslo Oppgradering av skolebygg i Oslo Oslo, 18. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4 millioner m²,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010. v/ Jan Ulrik Hansen

Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010. v/ Jan Ulrik Hansen Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010 v/ Jan Ulrik Hansen Årsak til prosjektet Dårlig inneklima Brannkrav Universell utforming Generell oppgradering av alle areal Ønsker Tilfredsstille forskriftskrav

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer