04/2015. Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "04/2015. Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen"

Transkript

1 1 Løssalg kr 79,- 04/2015 Norske arkitekters landsforbund Kanskje vi her i Stavanger må begynne å ta suburbaniteten på alvor, fremfor å jobbe mot den? Tonje Broch Moe, KAP Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen

2 NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE FAGDAG for arkitekter og RIB Trondheim Larvik Stavanger Grimstad Østfold Bergen Jatak inviterer til fagdag, hvor vi presenterer muligheter med bruk av tre. Jatak skal være best på trekonstruksjoner. Så kom og hør hvordan du kan lykkes med dine prosjekter. 19. mai 27. mai 3. juni 9. juni 10. juni 11. juni Program: Muligheter med tre, Sivilingeniør Rune Abrahamsen, Sweco Informasjon Jatak Vi serverer god mat og drikke For utfyllende program og påmelding: ULTIMA WORK OF ART Jatak er Norges største leverandør av kvalitetskonstruksjoner i tre. Jatak er en landsdekkende kjede av selvstendige bedrifter som konstruerer, beregner og produserer bjelkelag, precut, elementer og takstoler for byggmestere, entreprenører og husprodusenter. Vår visjon er «Jatak skal være best på trekonstruksjoner!». Dette skal vi oppnå gjennom kontinuerlig fokus på kompetanse kvalitet innovasjon. Produkter fra Randers Tegl forhandles av byggevarehus i hele Norge. Se mere online eller kontakt en av våres konsulenter for en snakk om ditt prosjekt. Bjørn Erik Vordahl Thomas Gullerud Chris Gilberg Ultima er det nye mursteinsformatet fra Randers Tegl. Ut over lange mursten kan vi tilby et bredt sortimang av eksklusive murstein i norsk format. Randers Tegl Norge AS SHOWROOM adresse: Kværnerveien 3-5, 0192 Oslo

3 arkitektnytt Leder 5 04/2015 Kontaktinformasjon: Josefines gate 34, 0351 Oslo timer i Stavanger Redaktør: Martin Braathen Journalister: Mikael Godø Cecilie Klem Redaksjonell medarbeider: Ingebjørg Semb, Korrekturleser: Olav Ødegården Art Direction: LOUD AND CLEAR AS Annonser: Salgsavdeling: Hilde Tunby, Kåre Borgan, Stillings annonser og abonnement: Anne Pernille Anvik, Frister og utgivelser: Stoffrist neste nummer: 15. mai For informasjon se: Utgiver: Samarbeidspartnere: NLA Norske landskapsarkitekters forening: Marit Hovi, NIL Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening: Mona Lise Lien, AFAG Arkitektenes fagforbund: Jostein Fyhn, Arkitektbedriftene i Norge Egil Skavang, Trykk: Fix Repro AS, Merkur-Trykk AS Abonnementspriser: 11 nummer i året Årsabonnement: kr 800 (Norge) Løssalg: kr 79 ISSN Arkitektnytt betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innsendte bidrag som blir publisert. Infill i Langgata. Austigard arkitektur. Foto: Ingebjørg Semb 5. Leder Småstoff 6. Boka mi 7. Mitt design: Jan Inge Haga 8. Rapport fra Beijing 10. Introduksjon 12. Stavanger-notiser 16. Amerikanske tilstander 20. Sentrumsplanen sett gatelangs 26. Villabyen 30. Stavangerinteriør 34. Grønn vandring Meninger 38. Kronikk: Kenneth Dahlgren om Hovinbyen 39. Debatt: Trond Ramsøskar om arbeidsmiljø Karriere 40. Per Anda Organisasjonssider 44. Ny, felles organisasjon 45. Arkitektbedriftene i Norge 46. NAL 48. NIL 50. NLA 52. Arkitektenes Fagforbund 53. Hva skjer? Arkitektnyttredaksjonen tilbrakte tre dager, eller 51 timer for å være nøyaktig, i Stavanger i april. Vi ønsket å bli kjent med byen og de som praktiserer der, og vi forsøkte å forstå hva som preger og former både arkitekthverdagen og de fysiske omgivelsene i oljebyen. Vi kunne hatt en klar agenda på forhånd, planlagt i detalj hvor vi skulle, og hvilke saker som skulle skrives. Eller vi kunne ta sjansen på å se hva som skjedde i møtet med stedet først, som en slags intensiv befaring der man lar stedet forme spørsmålene. Vi valgte siste tilnærming. Vi fikk låne kontorplass hos KAP, som også ble til gode kilder og veiledere for videre orientering, vi lunsjet med politikere, arkitekter og kommunebyråkrater. Vi oppsøkte arkitekter på kontorene, og vi arrangerte et åpent samtalemøte siste kvelden, en utveksling av ideer og meninger som også ble en vesentlig kilde for sakene vi presenterer i dette nummeret. Selv om agendaen var åpen, hadde vi med oss noen veiledende punkter som vi antok er med på å forme hverdagen til arkitektprofesjonene på et sted. Disse var, i tilfeldig rekkefølge: Bidragsytere i Arkitektnytt 04/2015 Økonomi Byutvikling Tradisjoner og arkitektonisk identitet Tilnærming til vern Politisk klima og vilje til arkitektur Entreprenørene og byggebransjen Klientene Klima og topografi Kommunal saksbehandling Kortversjonen av svarene på dette er at: Det er åpenbart at Stavanger har en annen økonomisk virkelighet enn andre steder i landet, med langt kortere vei mellom oljepris og økonomisk handlingsrom for arkitekten. Sårbarheten i oljeøkonomien har vist seg i det siste med en betydelig nedkjøling. Kontorene merker stillstand og en dreining fra prosjektering mot mer regulering i påvente av ny vekst. Flere steder observerer man neste byggetrinn på vent. Bytuviklinga har sterkt fokus på Stavanger sentrum, og dets levedyktighet kontra de store kjøpesentrene utenfor bykjernen og ikke minst næringsparken Forus. Den nye sentrumsplanen ser ut til å ønske å utvide kjernesentrum med et bredere næringsområde noe som fylkeskommunen ser ut til å motsette seg. Folk og politikere i Stavanger synes usedvanlig opptatt av byutvikling. Stavanger har vært en by uten egen arkitektskole, og få arkitekter vi snakker med, bekjenner seg til noen hjemlig arkitekturtradisjon. Derimot fremholder flere etterkrigstidens mer nøkterne villa-arkitektur og tett-lav-byggeri som en slags storhetstid i byens arkitekturhistorie. Det er bred enighet om at det i folkesjelen er en sterk dragning mot tett-lav i alle varianter, mens en urban storbyarkitektur er mindre ønsket og mindre vanlig. Stavanger har en trehuskjerne som er strengt bevart. Likevel ser det ut til at byen er villig til å eksperimentere på flere hold med alternativ infill og ombygginger. Flere arkitekter fremhever at klientene i Stavanger har større vilje til eksperimentering enn andre steder, at de generelt er godt bemidlet og med rask vilje til gjennomføring. Når det gjelder private klienter, har de også har en sterk dragning mot eneboliger og tett-lav generelt. Stavanger har et værutsatt klima med vind og nedbør. Topografien bærer preg av høye fjell i bakkant og store, flate slettelandskap med sammenhengende suburban bebyggelse. Tradisjonelt har klima bedt om lave og langstrakte bygningsstrukturer med fokus på skydd, i dag er det vanskelig å se avtrykk av dette i den nyere arkitekturen. Heller ikke uteområder i nyere boligområder ser helt ut til å ta inn over seg det harde klimaet. Det skrytes av en fleksibel og pragmatisk saksbehandling fra kommunens side, og en høy andel av kommunale reguleringsplaner fremfor private. For langversjonen av vår stavangerlesning, se sakene på de neste sidene. Og meld tilbake med flere perspektiver, korreksjoner, ris og ros. I tidlig juni reiser vi til Tromsø, og vi tar gladelig imot tips og innspill i forkant. Martin Braathen Redaktør

4 Småstoff 6 arkitektnytt 7 Småstoff NAL-biblioteket sitter på landets fremste samling av arkitekturbøker og tidsskrifter, med tilhørende fagekspertise. Anbefaling kommer i hvert Arkitektnytt. Nyttig kunnskap Tarald Lundevalls Tarald Lundevall «Arkitektarbeid. Arkitektarbeid Profesjonskunnskap for arkitekter Profesjonskunnskap for arkitekter» kommer nå ut i bokform. Bokas hensikt er å lette overgangen fra arkitektstudier til en turbulent arbeidsverden ved å gjøre studenter og yngre arkitekter fortrolige med de vanligste oppgaver, prosesser, begreper og verktøy arkitekten møter. Lundevall er partner i Snøhetta og professor ved AHO. Hva er arkitektur? I Universitetsforlagets lange «hva er»-serie er man smått om senn kommet til arkitektur. Den lille boka er skrevet av Mari Hvattum, professor i arkitekturhistorie og -teori ved AHO, og tar for seg arkitektur som fenomen og fag. Ved hjelp av eksempler fra samtid og fortid beskriver hun arkitektur som et rikt, innviklet og mangfoldig felt som spenner fra konkret materie til abstrakte forestillinger, og fra dørhåndtaket til byen og landskapet. Danske landskap «Ny Agenda 2. Dansk landskabsarkitektur » utkom før nyttår og er nå ankommet biblioteket. Boken gjør opp status over de beste prosjektene i perioden og puster lettet ut over at finanskrisen har hatt liten innflytelse på antall prosjekter, siden landskapsarkitekturen er «den billigste del af byggeri og anlæg». Boka er redigert av Annemarie Lund. MG Boka mi: Motkulturens vern Stavanger har også blitt formet av motkulturelle bevegelser. Byantikvar Hanne Windsholt leser om hvordan bygningene deres kan bevares. Navn: Hanne Windsholt Byantikvar i Stavanger Hva leses det blant de mektige antikvariske myndigheter i Stavanger? Jeg har jo ikke akkurat fått lest noe fra begynnelse til slutt i det siste. Det er ofte sånn i jobben min at det dukker opp et tema som man raskt må sette seg inn. Så jeg finner noe relevant litteratur, blar litt, skumleser, alt etter hva jeg holder på med. Og hva er det du holder på med nå? Det var et seminar i Stavanger forrige uke, arrangert av Riksantikvarens utviklingsnett. Med tema Motkulturenes kulturminner. Motkulturene er alle de folkelige bevegelsene fra 1800-tallet og utover. Lekmanns-, arbeider-, ungdoms- og avholdsbevegelsene. Hva leste du for å sette deg inn i dette? Jeg fant en veldig spennende doktorgrad av en etnolog, Grete Swensen. Den heter «Moderne, men avleggs?». Swensen skriver om byggeriene til disse bevegelsene, hvilke fellestrekk og ulikheter de hadde. Og hva har nå dette med antikvarisk virksomhet i Stavanger å gjøre? Vi har mange slike bygninger i Stavanger, blant annet bedehus fra lavkirkene og forsamlingshus fra avholdslosjene. Swensen skriver om hvordan disse bygningene kan forstås som kulturminner. De har tradisjonelt blitt oversett av kulturminnevernet, bortsett fra de aller flotteste bygningene, som har blitt vurdert utfra kunstnerisk verdi. Men det er egentlig den sosiale funksjonen som har vært det vesentlige. Disse byggene har vært samlende og skapt tilhørighet for store miljøer i byene. Og det gjør dem vanskelig å vurdere innenfor vernetenkingen i dag? Ja, vi kan jo ikke verne innholdet. Men vi kan begynne å tenke på om man kan gjenopprette den samlende funksjonen de hadde, som kulturhus, samfunnshus eller annet, som samler bydelen de ligger i. Har du eksempler på at slikt har vært gjort? Seminaret fant sted i et bygg som nå kalles Stavangeren. Det var opprinnelig det store bedehuset til Lars Oftedal. Da het det Bethania. Nå er det ombygd til Stavanger revyscene. Selv om det ikke lenger er dugnadsbasert drift, er jo rommet tilgjengelig. Og det ble også brukt til kulturelle samlinger i gamledager. Det var lenge det største forsamlingslokalet i byen. Hvem andre burde lese denne boka? Alle som er opptatt av kulturminnevern. Og nå som Riksantikvaren har satt fokus på dette temaet, burde det angå mange der ute. Martin Braathen Moderne, men avleggs? Foreningers byggevirksomhet i formativt perspektiv Grete Swensen Pensumtjeneste Forlag A/S, 1997 Foto: Privat Mitt design: Modulhyllesystemet Ope Foto: Jan Inge Haga Produkt: Modulhyllesystemet Ope Designere: Lars Urheim og Eirik Helgesen Produsent: Ope AS I 2011 grunnla Urheim og Helgesen firmaet Ope work. Her produseres det modulære hyllesystemet Ope. Materialene er høykvalitets-møbelplater og braketter i glassfiberarmert polyamid. Hyllene settes sammen helt uten verktøy, en teknologi som designerne har tatt patent på. Ope finnes både som ferdige løsninger og oppsett der kundene bestemmer hvordan resultatet blir. Ope kan bygges både som veggmonterte systemer langs to akser, og fullt ut tredimensjonalt som en organisk struktur i rommet. Hyllesystemet ble lansert under møbelmessen i Stockholm i Det er et møbel som kan bygges på, bygges om eller deles opp når det måtte passe. Gjenbruksmuligheten i Ope er stor, og materialbruken er effektiv gjennom at det kun er enkle vegger i hele systemet, forteller Lars Urheim. Designerduoen tar seg av alle leddene i prosessen, fra design til produksjon, distribusjon og markedsføring. Ope holder til i Stavanger og jobber mot privat- og kontraktsmarkedet. Hva var tanken bak designet? Ope startet som en idé om et dynamisk møbel som ga nye kvaliteter til rommet det settes inn i. Vår bakgrunn i møbeldesign og interiørarkitektur fra Kunsthøgskolen i Bergen har gitt oss en god forståelse av samspillet mellom møbel og rom. Samtidig så vi at møbler sjelden underordner seg rommet de tas inn i. Ope er et verktøy for alle som ønsker å arbeide kreativt med interiør, et møbel som kan tilpasses ethvert rom, med unikt resultat hver gang. Lars Urheim forteller videre at det var viktig at produktet hadde en forankring i verdier rundt miljø og effektiv ressursutnyttelse. Ope har blitt en kombinasjon av design TIPS OSS Er du interiørarkitekt eller designer og har et design som har kommet i produksjon? Tips oss i redaksjonen på e-post: Designerduoen, fra venstre Eirik Helgesen og Lars Urheim. Foto: Joachim Steinbru og personlighet. Designet uten møtende kanter mellom platene gjør at lyset flyter naturlig gjennom hyllene. I tillegg gir de avrundede hjørnene et vennlig og rolig uttrykk. Det vi også har lagt merke til er at hyllene passer inn i ulike stiler som et resultat av den kombinasjonen. Målet om at møbelet skal underordne seg rommet og det øvrige interiøret, fungerer i praksis. Om Ope henger på veggen i stuen, tilpasses under trappen, danner soner i et kontorlandskap eller bygges som en bar eller resepsjon, er det et unikt element som gir karakter til rommet det tas inn i. Lars Urheim tok sin bachelor ved Kunstog Designhøgskolen i Bergen. Eirik Helgesen har master i design fra Royal College of Art i London. Designerduoen har startet opp flere designprosjekt i regi av designkollektivet Trøkk 16, som de var med på å grunnlegge i Ingebjørg Semb

5 8 Småstoff Anne-Ragnhild Larsen Norske arkitekter stasjonert i utlandet rapporterer om aktuelle problemstillinger. Larsen jobber for Powerhouse Company i Beijing. Hun har tidligere jobbet både i København og Rotterdam før hun i juli 2014 flyttet til Beijing å starte opp Powerhouse Company s kinesiske avdeling sammen med Stijn Kemper. Det kinesiske eiendomsmarkedet har etter flere tiår i vekst begynt å stoppe opp. Andelen av nye byggeprosjekter var 20 prosent lavere i 2014 enn året før. Samtidig øker antallet eiendommer som er til salgs, mens prisveksten avtar og antall tomme leiligheter øker. Dalende boligpriser setter også en stopper for boligspekulanter, og etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt er avtagende. Det hele er et resultat av en overdreven urbaniseringspolitikk og planlegging fra myndighetenes side hvis mål er at 60 prosent av befolkningen skal urbaniseres innen I kjølvannet av et mettet boligmarked og en generelt dalende etterspørsel, var 2014 året hvor det tilsynelatende evigvoksende markedet flatet ut med den laveste veksten på 24 år. Kina hadde sist tosifret vekst i 2010, og myndighetene gjør nå hva de kan for å nå målet på sju prosent vekst i år, noe til og med statsminister Li Keqiang har uttalt seg om at kan bli vanskelig å nå. Tungvekteren i økonomien er en enorm byggebransje, som når stål, betong samt resten av byggevareindustrien medregnes, utgjør hele 30 prosent av økonomien. Rapport fra Beijing: BLINKENDE VARSELLAMPER I fjor falt boligprisene med 4,5 prosent, og dette er muligens bare begynnelsen på en byggebransje og eiendomssektor i oppløsning. Det er mer enn 60 millioner tomme leiligheter over hele landet, og stadig flere byggeprosjekter settes på pause. Etter planen skal i underkant av 200 kinesiske byer bli såkalte «internasjonale metropoler». Hvis disse planene om urbanisering blir gjennomført, vil Kina ha en overkapasitet av boliger med leiligheter nok for en befolkning på svimlende 3,4 milliarder mennesker. Hver dag må 80 tradisjonelle landsbyer i Kina gi tapt på grunn av myndighetenes planleggingspolitikk. Smog og forurensning i byene er ikke lenger bare en trussel, men en faktisk dødsårsak. Antallet av de såkalte «ghost cities» eller spøkelsesbyer øker, og deflasjon risikerer å velte to tiårs fremgang. Ideen om at Kina i løpet av 20 år kan utrette det avanserte vestlige økonomier brukte mer enn 150 år på, er i ferd med å briste. I KJØLVANNET AV FINANSKRISEN I EUROPA I 2012 utga Powerhouse Company, sammen med den nederlandske arkitekturkritiker Hans Ibelings, boken «Shifts Architecture after the 20th century». Boken, sammen med en tilhørende utstilling beskrev hvilke konsekvenser finanskrisen ville ha for arkitekturen i Europa og argumenterte blant annet for at den tradisjonelle vestlige økonomiske og kulturelle dominansen er over, og med det den vestlige oppfattelsen av «arkitekten». Mens vestens dominans er avtagende, er innflytelsen fra øst, spesielt Kina, økende. Til nå har Kinas eiendomsbaserte økonomisk utvikling i stor grad fulgt vestlige økonomiske «booms». Men hvordan vil dette utspille seg i Kina? Og hvordan håndterer man en bygningsmasse hvis gjennomsnittlige levealder er små 30 år i et land som i stor grad mangler en nasjonal moderne byggekultur? Hvordan vil Kina svare på utfordringene denne gangen? Nå som Kina har som mål å skape en mer kreativ industribasert økonomi, hva vil være den kinesiske måten å gjøre dette på? «CHINA S TURN ARCHITECTURE IN THE 21ST CENTURY» Igjen sammen med Hans Ibelings, er Powerhouse Company nå i gang med å undersøke hvilke utfordringer Kina står overfor. Senere i år vil utstillingen og publikasjonen «China s Turn: Architecture in the 21st Century» komme som oppfølgeren til «Shifts». Men hvor «Shifts» fokuserte på etterdønningene av finanskrisen i Europa, rettes nå fokus mot øst. «China s Turn» forteller den kinesiske historien om en skiftende global økonomi og verdensorden. Det som begynte med en lånekrise i vest, men som tar en annen retning i øst. «China s Turn» vil utdype hvordan arkitekturen har bidratt til Kinas strukturelle problemer allerede i en årrekke, og fokusere på den forestående (eiendoms-) krisen i Kina og hvilke konsekvenser dette får for arkitekturen. Tomme leilighetsblokker i Shanghai. Foto: Remko Tanis Gjenkjenner du ved dette symbolet De beste samtalene skjer på kjøkkenet 2.0 Trådløs kommunikasjon mellom ventilator og koketopp sørger for å kontinuerlig regulere effekten ettersom hvordan du bruker koketoppen. Du konsentrerer deg om matlagingen, 2.0 sørger for at fett og lukt fjernes smart og effektivt.

6 10 arkitektnytt 11 VILLABYEN - OLJEBYEN - TREBYEN Hva kjennetegner Stavanger som arkitekturby? Vi tilbrakte tre dager i Stavanger for å skjønne mer av hva som former arkitekturhverdagen, og hvordan arkitektene igjen former byen. STAVANGER-FAKTA: Befolkning: Antall boliger totalt (2013): Hvorav eneboliger: Rekkehus: Leiligheter i blokk: Består av sju bydeler: Hundvåg, Tasta, Eiganes og Våland, Madla, Storhaug, Hillevåg og Hinna. HENRIK LUNDBERG Arkitekt, KAP Byen gjennomgår store endringer, og det er mye risikovillig kapital og en åpenhet for nye ideer. Vi har for eksempel tre kontorer som utelukkende kan leve av å tegne luksusboliger. På den måten er vi veldig heldige. Men så er vi veldig mette her også. Vi orker ikke å gjøre så mye utover det å tegne disse luksusboligene. ALEXANDRIA ÅLGARD Leder Stavanger Arkitektforening Da jeg flyttet hit for noen få år siden, tenkte jeg at det skulle bli veldig bra å være arkitekt i Stavanger fordi det både er vekst, penger og vilje i byen. Og det er den viljen jeg synes er aller viktigst. Jeg opplever at det er en stor vilje til å endre på ting, lære noe nytt og se på ting på nye måter. Man blir tatt alvorlig når man snakker om byutvikling, og folk er lydhøre, både i næringslivet og blant arkitekter. ANDERS OHM Eiendomsutvikler Stavanger er en stor by, men jeg opplever likevel at man kan ha en uformell og effektiv dialog med kommunen. Det er visst helt forferdelig å ha byggesaker gående i Oslo. Ordfører: Christine Sagen Helgø (H) Antall medlemmer i Stavanger Arkitektforening: 234 Norske landskapsarkitekters forening: 35 Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening: 25 Har Europas største samling av trehus, om lag 8000 hus i alle mulige stilarter. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig. LARS SMEDVIG Arkitekt, Arkitekt Smedvig Folk er rike, og de higer etter kvalitet. Folk har lyst til å være interessert i arkitektur, og der ligger det noen muligheter. KIRSTEN WELSCHMEYER Arkitekt, Alliance Det skjer så mye her på så mange fronter. Vi har fått et spennende arkitektmiljø som har mange arenaer å møtes på. Det at byen er så preget av kulturminnevern, gir også en særegen identitet, som gjør det ekstra spennende å utfordre byutviklingen i Stavanger jobber i Forus næringspark, et område på 6500 dekar som ligger der Stavanger møter Sandnes og Sola. KRISTIN GUSTAVSEN Stavanger kommune Vi mangler ikke gode uteområder, vi mangler folk. I Byparken må man omtrent sparke til duene for å få dem til å bli skremt og fly opp, de er ikke vant til at det går folk forbi. Urbanitet måles ikke i uteområder, den måles i mengden folk. SILJE KJOSAVIK Landskapsarkitekt, Asplan Viak: Landskapsarkitektstanden i byen er veldig ung, derfor får vi veldig mye ansvar og store arbeidsoppgaver i ung alder. Det oppdager jeg når jeg snakker med kolleger i andre byer. Vi prosjekterer en del selv, og det prosjekteres mye lokalt. Det er ikke så mye innleie av tjenester som jeg hører om fra andre byer. HANNE WINDSHOLT Byantikvar I motsetning til andre steder i Norge, der kulturminnevernet sliter fordi hus blir stående tomme, er det penger nok i Stavanger til at det kan skje de utroligste ting med gamle hus. Vi har noen strukturelle utfordringer fordi gamle Stavanger, sildebyen, hermetikkbyen og bedehusbyen, blir spist av oljebyen som holder på å vokse ut av sitt gode skinn. Samtidig har Stavanger en egenart som jeg har tro på at vi kan klare å ta med oss inn i neste epoke. HELGE SOLUM LARSEN Politiker Vi er preget av at vi har den yngste befolkningen i landet, og at vi er den rikeste regionen i det rikeste landet i verden. Samtidig har vi tatt med oss mye av den gamle kulturen. Det er fremdeles mange som legger søndagsturen til Gamle Stavanger for å se på husene. Det sier noe om mentaliteten.

7 12 arkitektnytt 13 NEDKJØLING I OLJEBYEN Når oljeprisen synker, kjøles Stavanger ned. Bedrifter nedbemanner og det bygges mindre. Men hvor sterk er nedkjølingen? Det påkostede rekkehusprosjektet «Holmegenes» på Eiganes, tegnet av Haga & Grov arkitekter, er under bygging og skal stå ferdig i Foto: Haga & Grov Siden begynnelsen på 2014 har arbeidsplasser forsvunnet i oljebransjen. Statistisk sentralbyrå mener at hver femte jobb i næringen etter hvert vil forsvinne. Denne utviklingen merkes raskt på boligprisene, som i Stavanger-regionen har stått relativt stille, mens de andre storbyene har hatt stigning i nærheten av det tosifrete. Eiendomsmegler Tor Øyvind Grov sier til Aftenposten at det ikke er mer enn to år siden det var dyrere å bo i Stavanger enn i Oslo. Nå har tiden det tar å selge en bolig, gått markant opp. «Nå tar det opp mot 50 dager i snitt å selge bolig i Stavanger, mens de for noen år siden gikk unna på dager,» sier han til avisen. Stagnasjon i boligprisene får i sin tur konsekvenser for boligbyggingen. I 2014 så man en klar nedgang i antall ferdigstilte boliger i Stavanger. Mens tallet for 2013 var 1028 ferdige boliger, er man for fjoråret nede på 846. Betydelig færre boliger ble fullført i fjor enn året før. Det går tregere å bygge bolig, men det var ingen overraskelse, sa Einar Skjæveland, rådgiver i kommunen, til Stavanger Aftenblad da tallene ble lagt fram i januar. De styrende partiene i Stavanger økte i 2014 måltallene for antall ferdige boliger per år fra 1000 til 1250 og Høyres John Peter Hernes fastholder at dette er et minimum. Rådmannen i Stavanger, Inger Østensjø, mener dette er urealistisk og viser til statistikken, som sier at man må elleve år tilbake i tid for å se et tall høyere enn Hernes sier til Stavanger Aftenblad at også dette målet er for lavt, ut fra behovet. «Kommunen må bruke den rolige tida nå til å klargjøre tomter til neste oppsving. Vi bør kunne bygge 2500 boliger i året når det er skikkelig trykk i markedet,» sier han til avisen. Nedgangen i byggeaktiviteten og nervøsiteten blant utviklere vil også merkes blant arkitektene. Ifølge Arkitektbedriftenes halvårige konjunkturbarometer, som ble offentliggjort for første gang i februar, er det stor forskjell på landsdelene når det gjelder forventningene for det neste halvåret. Mest pessimistiske er man på Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane), der 42 prosent av arkitektbedriftene forventer nedgang i antall ansatte. MG LONDON-LØSNING FOR OLJESENTRUM? Et bindende samarbeid mellom næringsdrivende i norske bysentrum kan bli mulig. Stavanger Sentrum AS har jobbet med en rapport om hvordan en såkalt BID-modell kan se ut i Norge. Et BID (Business Improvement District) er et definert område, for eksempel et strøk i et bysentrum, hvor grunneiere eller næringsliv har inngått et forpliktende økonomisk samarbeid. Organisasjonen Norsk Sentrumsutvikling har jobbet i tre år med å konstruere en norsk versjon av ordningen, som det finnes 2500 av i storbyer rundt omkring i verden. I juni i fjor ble den overlevert Kommunal- og moderniseringsdeapartementet. En BID-ordnings medlemmer forplikter hverandre gjennom vedtak. De kan for eksempel samarbeide om en plan for vitalisering av sentrum og sammen påse at den gjennomføres. Planen vedtas etter bestemte regler, og planen forplikter alle innenfor det definerte BID-området. For å gjøre vedtakene bindende krever en norsk ordning en lovendring, og Norsk Sentrumsutvikling har levert en utredning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Stavanger Sentrum AS har vært helt sentrale i arbeidet med utredningen. Tidligere leder i stavangerorganisasjonen, Karl Jan Søyland, forteller at man foreslår å rette en norsk ordning inn mot grunneierne. Det vil gi mer stabile BID-områder som jobber mer langsiktig, tror han. Hver grunneier skal betale en sum i året til BID-fellesskapet ut fra hva de bestaler i eiendomsskatt, sier han. Hele New York er organisert på denne måten, forteller Søyland, og i London finnes det nå 32 slike BID-districts. I en epost til Arkitektnytt bekrefter statssekretær Per-Willy Amundsen at sluttrapporten fra Norsk Sentrumsutviklings arbeid ligger til vurdering i departementet. «Det er ikke tatt stilling til om departementet vil gå videre med saken, og det er derfor heller ikke påbegynt noen form for lovarbeid knyttet til en norsk BID-ordning,» skriver Amundsen. CK Selv om felles julebelysing er noe av det et BID-samarbeid vil kunne brukes til, er samarbeid om sentrumsutvikling det viktigste målet. Foto: Flickr.com

8 14 arkitektnytt 15 STEINHØYT PÅ FORUS Ikonisk landemerke eller overdimensjonerte kantsteiner? SJ arkitekter tegner høyt og massivt for Norwegian Property på Forus. The Rock, tegnet av SJ arkitekter, skal stå klar på Forus om fem år og huse 4000 arbeidsplasser. Foto: SJ arkitekter SJ arkitekter tegner næringsbygg på kvadratmeter for Norwegian Property på Sandnes-siden av Forus, mellom Ikea og Statoil. Arkitektene har latt seg inspirere av landskapet på Jæren og Arne Garborgs diktsyklus «Haugtussa», og resultatet er et «spektakulært signalbygg» som kan bli eiendomsselskapets største enkeltbygg til nå. De to bygningsvolumene, inspirert av landskapets kampesteiner og kalt «The Rock», skapte begeistring under presentasjonen i april. «Dette er veldig spennende, og noe det glitrer av, i motsetning til de byggene som finnes på Forus fra før,» sa Sandnes-ordfører Stanley Wirak til NRK. «Dette passer inn i våre planer for Forus,» mente Wirak og lovet fortgang fra kommunens side. Norwegian Propertys utviklingsdirektør Bjørn Holm var naturligvis like positiv: «Forus er kanskje landets viktigste næringsområde og fortjener et ikonisk landemerke som hele regionen kan være stolt av,» sa han. En som imidlertid kan styre sin begeistring, er Bjørn G. Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis. «Arkitekter tjuvkobler seg gjerne på kulturhistorie og pynter egne byggverk med navn som kan gi positive assosiasjoner,» skriver han i sin kommentar. «Garborg tenkte nok mer på rokken enn «The Rock» da han skrev om Veslemøy i «Haugtussa». På samme måte står dikterens jærske nøysomhet i motsats til gigantomaniet som planlegges på området som står for en femdel av den norske verdiskapingen.» Sæbø betrakter planene om The Rocks, «to 17-etasjers mastodonter», og Statoils 80 meter høye hovedkvarter som eksempler på «arkitektur på steroider». Denne «kuwaitifiseringen av Forus» står i motsetning til den ønskete utviklingen i området, mener sjefredaktøren. De tre kommunene som deler Forus mellom seg, har «innsett at det er om å gjøre å få det beste ut av Forus, og at en bedre miks av kontorarbeidsplasser og boliger er veien å gå. Dette veivalget innebærer utfasing av industri og en kontorbygging som ikke skremmer vekk boligutbyggere og folk som kan tenke seg å bo i nærheten av arbeidsplassen sin. Er det da god arkitektur å reise høybygg som minner mer om overdimensjonerte kantsteiner enn jærske rullesteiner?» spør Sæbø. Planen er at de 4000 arbeidsplassene i «The rock» skal stå klar til bruk om fem år. MG Kontorarkitektene Alexandria Algard, Ane S. Dahl og Henrik Lundberg møter jevnlig rådgiver i kommuneplanavdelingen Kristin ARKITENKETANK I et år har Stavanger-arkitekter møttes i et felles forum for byog regionsutvikling. I form av en tenketank. Gustavsen, kommuneplansjef Ole Martin Lund og fra planetaten i Sola kommune, Eli Aarskog Monsen. De har et felles ønske om å skape en arena for tankegods, debatter, samtaler og erfaringsutveksling rundt by- og regionsutvikling på tvers av kommunegrensene. Ane S. Dahl understreker at «veien blir til mens vi går», og retning og agenda oppstår under møtene som de har omtrent en gang i måneden. Selve prosessen er en del av målet, slik det ofte er. Og alle vi har nok hver våre mål og grunner til å være med. Vi har kanskje delvis oppstått i mangel av et arkitekturuniversitetsmiljø som løfter fram sammenhenger og diskuterer på tvers av oppdrag og oppdragsgivere. Vi ønsker å gjøre rom for uformell utveksling og debatt som ikke er styrt av særinteresser eller tanken på neste oppdrag, sier Dahl. De neste månedene ønsker tenketanken å invitere eksterne inn og seg selv ut til eksterne miljøer for å få en enda bredere erfaringsutveksling og dialog, opplyser Dahl, som til daglig jobber hos Helen & Hard. Algard og Lundberg jobber i henholdsvis Alexandria Algard Architechts og Kontor for arkitektur og plan (KAP) i Stavanger. CK Ane S. Dahl. Foto: Helen & Hard

9 16 arkitektnytt 17 AMERIKANSKE TILSTANDER Vi har et spesielt fenomen her i Stavanger, vi driver med fortynning, sier Henrik Lundberg, arkitekt i KAP. Forus Næringspark hyret i 2012 det danske arkitektkontoret JuulFrost som konsulenter for å transformere og utvikle Forus til en egen by. Målet er nye boliger og en økning av antall arbeidsplasser til innen Foto: JuulFrost Arkitekter Tekst Mikael Godø Det er snart 50 år siden Norge fant olje, og Stavanger har aldri vært det samme siden. Endringene som har skjedd i Norge de siste tiårene, har i ekstrem grad funnet sted i Stavanger. Oljebyen er Norge i turboversjon. Stavanger skulle bli Norges svar på Houston, sier Helge Solum Larsen, leder av kommunalstyret for byutvikling. Stavanger er et paradoks. En småby som også er et internasjonalt møtested. På den ene side har Stavanger Europas største trehusbebyggelse, med over 8000 hus, de fleste av dem bygd før siste verdenskrig. På den andre side har man oljeindustriens kontorbygg og verkstedområder. Byen har est utover i pannekakeform, med svært liten tanke på fortetting. Vi fortsetter fortynningen, selv om resten av Norge har begynt å fortette, sier Henrik Lundberg i KAP kontor for arkitektur og plan. Vi har vedtatt, både lokalt, regionalt og nasjonalt at vi må tenke og bygge bærekraftig, men her i Rogaland virker sterke krefter i motsatt retning og er pådrivere for større og flere veier, i alle retninger. Man kutter seg land og pendleravstandene blir stadig større. Vi ligger på en halvøy, Nord-Jæren, men vi skal ha to tunneler, én østover inn til Ryfylke og én nordover i retning Haugesund, i tillegg til firefeltsvei sørover. Ryfast er et fergefritt veisamband under bygging mellom Ryfylke og Nord-Jæren med en prislapp på sju milliarder kroner, mens Rogfast er et planlagt veiprosjekt som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Foreløpig pris: 14,2 milliarder kroner. Dette er gigantprosjekter, drevet frem for å styrke regionen, men uten at de bymessige konsekvensene er vurdert. Vei er per definisjon vekst og det skal ikke problematiseres for mye, sier Lundberg. ENEBOLIG ER MÅLET Resten av landet ser på Stavanger som motoren i oljenasjonen og hører om vekst i folketall, skyhøye boligpriser og oppblåste lønninger. Men det er ikke «selve» Stavanger som har vokst, det er områdene rundt. Stavanger indre by var på mange måter ferdigbygd da oljealderen ble pumpet i gang. Eneboligene sto tett i tett i de sentrumsnære bydelene, mens det var bedre plass i utkanten av Stavanger og i Sandnes, Sola og andre steder. En del av problemet er at vi siden oljeboomen på 60- og 70-tallet har bygd ut etter suburbia-prinsippet. Vi har alltid bodd i eneboliger, sier Alexandria Algard, leder i Stavanger Arkitektforening. Algard mener problemet nå er at en hel generasjon har vokst opp uten noe forhold til et bymiljø. Veldig mange unge mennesker ønsker bare å ha et hus, for det er normen, det man skal ha. Og så må man ha bil, siden alt ligger spredt rundt omkring, sier Algard, som også driver Alexandria Algard Architects. Det er Los Angeles-tendensen, «urban sprawl», som preger regionen, og det er en kjempeutfordring, sier Grete Kvinnesland, arkitekt og leder for utbygging i Stavanger kommune. Den sterke tradisjonen for å bo i eget hus er ikke særlig urban, men er på en måte også noe positivt. I et område med stor grad av pendling skaper det en pendlervilje som næringslivet synes er positiv: Man får en lett tilgjengelig og fleksibel arbeidsstokk. Men det blir mye bilisme, og når du da ikke har på plass et offentlig transportsystem, blir det krise. Kollektivtilbudet går parallelt med toget

10 18 arkitektnytt 19 og dekker bare nord-sør-retningen, og dermed er det store områder som ikke har et tilfredsstillende kollektivtilbud. Det er en utfordring, mener Kvinnesland. HENRIK LUNDBERG ER ENIG Alle skal ha enebolig. Boligkarrieren er ikke fullendt før du har en stor enebolig. I andre byer har det vært en holdningsendring, som ikke har kommet hit ennå. Vi lager romslige planer, selv om det sies mange fine ord om bærekraft og man har skrevet det politisk korrekte. Utviklingen fortsetter som før, med fullt overlegg. Byen vokser rett ut i matjorda. Rogaland er en versting når vi snakker om jordvern, sier Lundberg. VILLE VESTEN Det hjalp heller ikke at stadig flere arbeidsplasser ble etablert utenfor sentrum, hovedsakelig i Forus næringspark, et område på 6500 dekar rundt en nedlagt flyplass som ligger i skjæringspunktet mellom Sandnes, Sola og Stavanger. Utviklingen skjøt fart da Statoil etablerte sitt hovedkontor på Forus i På Forus har alt vært tilrettelagt for næringslivet. Forus er Nord-Jærens svar på «the frontier», også kjent som «ville vesten». Her har det vært plass til alle, fra Statoil til Toys r us, fra oljeindustriens underleverandører til enorme kjøpesentre og andre plasskrevende utsalgssteder. Forus oppsto på et tidspunkt der ingen av oss hadde begreper om verken bærekraft eller balansert utvikling og er egentlig blitt en realitet ut fra en drøm om at Stavanger skulle konkurrere med Houston, sier Helge Solum Larsen. Millionbyen Houston i tropevarme Texas er «verdens oljehovedstad». Det er ganske betegnende for situasjonen at det ikke kom noen særlig detaljert plan for Forus før i Det vitner om en tilstand der området har fått lov til å drive seg selv som det har ønsket i veldig mange tiår. Målet var å bli det mest attraktive næringsområdet i landet. Og, for all del, det klarte man, sier Solum Larsen, som har sittet i Stavanger bystyre siden EKSPLOSIV VEKST Forus er Norges største næringsklynge, og bedriftene her omsetter for over 1000 milliarder kroner i året. Det tilsvarer et helt norsk statsbudsjett, eller en femtedel av verdiskapningen i Norge. Folk er ikke klar over hvilken inntektskilde Forus representerer, ikke bare for regionen, men også for landet, sier Solum Larsen. Sånn sett er Forus en suksesshistorie, og dét er viktig å ta med seg. Men det er ingen tvil om at Forus har utarmet de tradisjonelle bysentrene våre og medført en skjev konkurranse. Henrik Lundberg er enig i at denne skjevheten er et stort problem. Vi har en Forus-komponent, og så er vi bysentrene Stavanger, Sandnes og Sola, som har sine sentrumplaner. Disse planene har areal til å huse veksten for de neste tjue årene. Forus har på sin side nok areal til å huse tre ganger denne veksten. I 2003 var Stavanger sentrum og Forus like store som arbeidsplassområder, med ca arbeidsplasser hver, står det i Sentrumplanen for Stavanger, som nå er ute på høring. Fram til i dag har antall arbeidsplasser på Forus/Lura vokst til ca , mens utviklingen nærmest har stått stille i sentrum. Det er symptomatisk at sentrum ikke har fått ta del i den enorme veksten, sier Henrik Lundberg. I tillegg til oljerelatert virksomhet, er Forus også blitt stedet hvor Ikea, Maxbo og de store kjøpesentrene har etablert seg. Mens handelsnæringen i Stavanger sentrum omsetter for 2,5 milliarder kroner i året, er tilsvarende tall for Forus fem milliarder. Da Toys r us åpnet på Forus, forsvant alle leketøysbutikkene i sentrum, sier Lundberg. Forus har fått en egendynamikk som gjør at det bare vokser. Alt er tilrettelagt. Skal du bygge på Forus, får du en ferdig pakke, men skal du bygge i sentrum, er det mer usikkert når du får klarsignal. Mange byggesaker i sentrum har tatt lang tid og dette skremmer investorer. LIBERALT REGIME Forus Næringspark er et interkommunalt selskap der Stavanger og Sandnes er hovedeiere (Sola eier 2 prosent), «tilrettelagt på næringslivets egne premisser», som det står på selskapets nettside. Næringsklynga er politisk styrt, men etter svært liberale prinsipper. Det liberale planregimet gjelder fortsatt i dag, selv om reguleringplanene er blitt noe mer finmasket, sier Henrik Lundberg. De som selger bulldoserdekk er nabo med hightech-bedrifter. Det går fint sammen, alt passer på Forus. Utfordringen nå er at Forus ønsker å urbanisere. I seg selv er det prisverdig å komme bort fra den bilbaserte suburbane byformen. Men fortsatt vekst på Forus kan bli fatalt for bysentrene rundt. De står i fare for å bli redusert til historiske kulisser. I tillegg vil en urbanisering av Forus medføre at «skitne» virksomheter tvinges til å flytte, og man får en ytterligere spredning av byen. STORE VISJONER Forus skal fungere på næringslivets premisser, men heller ikke næringslivet er glad i lange køer og unødvendig lange avstander mellom hjem og jobb. For dem som er mer optimistiske på vegne av Forus, er fremtiden for hele Stavanger-regionen derfor avhengig av to ting: en bærekraftig urbanisering av selve Forus, og god kommunikasjon mellom bysentrene. Forus Næringspark har visjonene klare og hyret i 2012 det danske kontoret Juul Frost Arkitekter som konsulenter for å transformere og utvikle Forus til en egen by. Ambisjonen er at man innen 2040 skal ha bygget nye boliger og økt antallet arbeidsplasser til Arkitekt Helle Juul uttalte den gang at «målet er å utvikle området til et multifunksjonelt og attraktivt område ( ) Et område med byliv er per definisjon attraktivt. For å sikre at Forus fortsetter sin imponerende utvikling også i fremtiden er det opplagt at vitenskapstunge bedrifter vil velge et sted hvor det er attraktivt å bo, arbeide og leve, og derfor er et helhetlig syn på Forus Næringspark helt avgjørende.» BILEN I SENTRUM Planene om å urbanisere Forus er langsiktige. Når det gjelder kommunikasjonen mellom bysentrene har man i mange år jobbet med å få på plass en bybane som binder sammen Stavanger, Sandnes, Forus og Sola, med til sammen 33 stoppesteder. «Alle» ville ha bybane, men det politiske Venstre: Vi har en byform bygd opp rundt bilen. Folk på Jæren kjører mest bil i landet, flest kilometer per innbygger, sier Henrik Lundberg i KAP kontor for arkitektur og plan. Foto: Ingenbjørg Semb Under: Det er ingen tvil om at Forus har utarmet de tradisjonelle bysentrene våre, sier Helge Solum Larsen, leder av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger. Foto: Ingebjørg Semb spillet endte med at fylkestinget stemte nei, med én stemmes overvekt. Dermed ble bybanen skrinlagt og erstattet av «busway», en egen kollektivakse som ender på Forusområdet. Vi har en byform bygd opp rundt bilen. Folk på Jæren kjører mest bil i landet, flest kilometer per innbygger, sier Henrik Lundberg. Man hadde en idé om bybane. Den er blitt forbikjørt av veien. Bybanen er parkert, det er holdningen her. Politikerne i Rogaland har egentlig aldri trodd at kollektivtrafikk skal løse transporten. Forus er bilbasert og er blitt dysfunksjonelt, lenge før det er ferdig utbygget. Det er betydelige køer morgen og kveld som vokser for hvert år. Før tok det ett kvarter å komme seg til de fleste destinasjoner. Nå sitter man en halvtime til time i kø, og da har vi et problem, sier Lundberg. Det siste halvåret har Stavanger vært inne i en nedgangsperiode på grunn av synkende oljepris. Mange er bekymret for fremtiden, men det er verdt å minne om at Stavanger ikke alltid har vært en by preget av voksesmerter og velstand. I perioden like før oljealderen, midt i 1960-årene, ble Stavanger karakterisert som en av landets fattigste byer målt i gjennomsnittsinntekt per innbygger. Stavanger har en historie der man har vært veldig rik, etterfulgt av nedgang, sier Henrik Lundberg. Da olje kom, var vi blant de fattigste. Før det hadde vi shipping og før det hermetikk. Vi var størst på hermetikk, det var en global virksomhet for hundre år siden, og alle trodde det skulle vokse inn i himmelen. Så kom kjøleskapet. Ingen var forberedt på kjøleskapet. Man tenkte at alle skal jo spise mat. Det hadde man rett i, for så vidt.

11 20 arkitektnytt SENTRUMSPLANEN KORT FORTALT Målet med sentrumsplanen er å få en «mest mulig kompakt sentrumsutvikling». Kommunen kaller hovedgrepet «Kompakt by». Her er noen av plangrepene: Byomforming på Holmen. Det største nye byrommet foreslås plassert her. Definere byutviklingsområder i Østre havn og Stavanger Øst og knytte dem tettere til sentrum ved å åpne stedvise utbyggingsmuligheter for sentrumsformål. Tilrettelegge for fortetting langs innfartsårene Madlaveien, Lagårdsveien og Dusavikveien, Løkkeveien nord og Tanke Svilands gate. Styrke sentrale gater i randsonen: Løkkeveien, Bergelandsgata, Pedersgata og Klubbgata, som før har vært typiske bygater med handel og service. Betydelig byomforming i området Stavanger stasjon, Kannik og Bekhuskaien. Stasjonsområdet er valgt ut til til større offentlige program, blant annet inkludert mulig tomt for nytt Rogaland teater. Etablere nye og styrke eksisterende byrom. Forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, syklister og gående. Redusere personbiltrafikken til og gjennom sentrum. Plan 2222 er en av grunnsteinene til den nye sentrumsplanen. Den slår fast en gang for alle at den delen av sentrum som kalles middelalderbyen, ikke skal røres. STAVANGER SENTRUM ELLER PEDERSGATE OM DU VIL For første gang på 16 år har Stavanger satt i gang arbeidet med en ny sentrumsplan. En bydel og en litt utdatert sentrumsgate forteller historien om hvorfor den trengs. Tekst Cecilie Klem // Foto Ingebjørg Semb Oljebyen har nettopp gått gjennom første etappe i arbeidet med en ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Det har vært offentlig debatt og høringsrunde om et ukast laget i nært samarbeid med en rekke arkitektteam satt sammen på tvers av kontorer og fagmiljøer. Målet med den nye sentrumsplanen er å øke handelsaktiviteten i sentrum, få flere arbeidsplasser dit, lage bedre og flere offentlige møteplasser og bygge flere sentrumsboliger. Et av de store grepene er valget av utbyggingsområder i en slags asymmetrisk blekksprut-form rundt bymidten. I hver «blekksprutarm» vil kommunen åpne for stedvis utbygging. Det har to hensikter. For det første skal den vernete, indre sentrumskjernen skjermes for utbygging. For det andre skal det lages sterkere sentrumsstruktur i randsonene, som igjen skal stimulere det gamle sentrum. VI MÅ ØKE KAPASITETEN Prosjektleder for sentrumsplanen, Kristin Gustavsen, mener styrkete sentrumsfunksjoner vil øke sentrums evne til å dekke befolkningens behov. Og vice versa. Å bygge sentrumsmessig infrastruktur i blekksprutarmene vil være med på å øke kapasiteten, trekke innbyggerne inn og dermed styrke sentrum. Både arbeidsplasser, handel og bolig må til, understreker hun. De som skal trekkes til sentrum, er mennesker som vil bo, leve og handle der. Men den nye kapasiteten må også gi tilbake til byen. Vi har prøvd å legge til rette for det i foreløpig planforslag, og så vil tiden vise om vi får det til, sier Gustavsen. Enkelte steder i byen blir effekten av sentrumssatsingen ekstra tydelig. Bydelen Holmen og den gamle innfartsåra Pedersgate sier mye om hva Stavanger sentrum har vært, hvilke utviklingstrekk som har dominert de siste årene, og hvordan sentrum kan bli. Holmen er et av de indre sentrumsområdene på kanten av middelalderbyen, nord på sentrumshalvøya. Her skal det ifølge sentrumsplanen legges til rette for «betydelig byforming». Et knippe «sentrale gater i randsonen» skal også ta sin del av fortettingen. Blant dem er Pedersgata, som sammen med Løkkeveien, Bergelandsgata og Klubbgata skal få nytt byliv. Langs disse gatene skal kommunen gi «mulighet for ny utnyttelse av utvalgte eiendommer».

12 22 arkitektnytt Stein Halvorsens boligblokk på Holmen. Byggeår For Øvre Holmegate i Holmen bydel var en initiativrik frisør og noen strøk fargesterk maling effektiv byutvikling. 3. Det omdiskuterte Nyorget sett fra østsiden med St. Petri kirke. 4. Eiendomsutvikler Anders Ohm og arkitekt Tor Olav Austigards infillprosjekt i Langgata. 5. Typisk Storhaug-bebyggelse. Tidligere var alle disse villaene flermannsboliger. 6. Pedersgate byr på et mangfoldig, om enn spredt utvalg butikker på sin vei mot Østre bydel. 7. En litt stille, slitt bit av Pedersgate HØYT PÅ HOLMEN Det har vært forsøkt ny byforming på 1 Holmen i noen år allerede. På denne nordlige delen av sentrumshalvøya ruver for eksempel en høy boligblokk, tegnet av Stein Halvorsen AS og oppført i 2007, et klassisk fortettingstiltak. Helge Solum Larsen er tidligere Venstrepolitiker og nå uavhengig representant i bystyret i Stavanger og leder av kommunalstyret for byutvikling. Han mener dette forsøket på å bygge boliger i sentrum ikke er vellykket. Han er blant mange Arkitektnytt snakker med som paradoksalt nok mener boligblokka var et feilgrep. «For høy» går igjen når det snakkes om byomformingsforsøket. Det er et eksempel på at pendelen en periode svingte voldsomt i retning utvikling på bekostning av vern, mener Solum Larsen. FARGERIK ELLER DØ Litt lengre opp på Holmen ligger en 2 stripe selvgrodd sentrumsutvidelse. Fargegata, eller Øvre Holmegate, har blitt en turistmagnet. Det hele startet da frisør Tom Kjørsvik i 2000 etablerte seg i en gate som var tom og trist. Han fikk ideen om å male alle husene i sterke farger, rett og slett for å trekke folk. Etter en lang prosess for å få tillatelse, ble gata malt mange hakk mer fargesterk i Siden da har det gått en vei. Opp. Gata har fått utesteder, kafeer og koselige småbutikker. Toms frisørsalong er der fortsatt, og arkitektenes favorittbar, Bøker & Børst, er et av de travleste utestedene i byen. RUFSETORVET Veien derfra til det omdiskuterte 3 Nytorget er ikke lang, i likhet med alle avstander i Stavanger sentrum. I tillegg skifter gatepreget fort og mye. Det er bare et steinkast fra Klubbgatas ensformige kjedebutikkfasader til Nytorgets rufsete preg, der et graffitiskilt viser vei inn til ungdomsklubben Metropolis. Et par nedlagte butikklokaler bortenfor holder Rogaland Kunstsenter til i et halvveis irrgrønt jugendhus. Midt på torget står den karakteristiske Jugendmuren som før huset et offentlig toalett. Mangslugne serveringssteder følger bortover Pedersgate og bidrar til et anstrøk av før-gentrifisering. Rosinen i den heterogene pølsa er bruktmarkedet som holder til her hver lørdag fra april til oktober. Tanken på gentrifisering er noe av grunnen til at debatten om Nytorget går så høyt. Den har pågått i drøye ti år, men har blusset opp i media det siste året. Siden 2006 har kommunen gjort vedtak om å oppgradere torvet. Ny tomt er regulert for et nytt tinghus som har så stort program at mye av trehusbebyggelsen og kanskje også kunstnernes jugendhus må rives. For å få plass foreslås det nå å rive ungdoms- huset i tillegg. Det er nylig vedtatt å bygge et parkeringshus med plass til 600 biler ned i bakken under torget, men ingen av prosjektene er bestemt igangsatt. Vedtakene legger kun til rette for bygging. Før eventuelle spader stikkes jorda, skal kommunen utlyse arkitektkonkurranse for hvordan torget skal se ut i framtiden. Selvgrodd er velgrodd SAF-leder Alexandria Algard er blant dem som har gått tydelig ut og irettesatt politikerne. Hun mener de må se verdien i det programmet som eksisterer på Nytorvet allerede, og ta beslutningene utfra det. Paradokset er at kommunen har vedtatt at Nytorvet skal være et kulturtorg, samtidig som man åpner for å rive de bygningene og kaste ut de aktørene som i dag skaper kulturtorget, sier Algard. Hun mener en byggeprosess vil være ødeleggende for både ungdomsklubben, bruktmarekedet og kunstsenteret. Det er en klassisk gentrifiseringsproblematikk Algard skisserer. Kunst- og kulturvirksomhet inntar et område fordi det er billig leie, og gjør deretter stedet attraktivt. Så kommer kjøpekraften, og eiendomsutviklerne tar over. Den opprinnelige kulturaktiviteten må flytte til et nytt sted med lav leie. Her har vi allerede et fint og blandet økosysten av funksjoner og tilbud, en blanding av selvgrodd og frivillig program. Det er ikke mange steder i Stavanger hvor urbane kvaliteter har vokst fram av seg selv og blitt så sterke som her, sier SAF-lederen. Hun mener kommunens planer for Nytorvet er et eksempel på gammeldags sentrumsutvikling basert på en ovenfra og ned-tanke hvor reguleringsplaner trer nye fysiske omgivelser ned over bystrukturen. Selv slår Algard et slag for å basere seg på at arkitekter og myndigheter går sammen om å tilrettelegge og fasilitere for det som allerede eksisterer. Litt Richard Sennett slæsj Jane Jacobs med andre ord. Daglig leder i Kunstsenteret, Geir Haraldseth, er redd forsøket på å rydde opp og utvikle torvet, ikke tjener byen. Nytorvet er mer heterogent enn andre deler av sentrum, derfor er det litt mer rom for å finne på ting her. Det er usikkert hvor mye kultur det blir igjen her, sier Haraldseth. BILLIG FYLL Rett nede i Langgata, som går forbi 4 kunstsenteret og ned mot Bekhuskaien, har et bittelite nybygg klemt seg inn mellom to gamle trehus. Det er eiendomsutvikler Anders Ohm og arkitekt Tor Olav Austigards infillprosjekt. For å få nytt liv i sentrum, må du få folk til å bo i sentrum, sier Anders Ohm. Han driver Storhaug Utvikling AS og mener sentrumsdiskusjoner for ofte handler om de store grepene. Man må også snakke om alle de små grepene man kan gjøre for å fortette sentrum, mener han. Vi kunne bygget tusen sånne prosjekter som det i Langgata med bare bittesmå endringer i reguleringsplanene, sier Ohm. Problemet for en infillutvikler som ham i Stavanger, er nemlig reguleringsplanene for trehusbebyggelsen i sentrum. Krav om svært lav utnyttelsesgrad, parkeringsplasser og siktlinjer strør sand i infillmaskineriet. DEN UTTYNNENDE VILLAMENTALITET Opp skrenten sør for Pedersgate ligger 5 trehusbebyggelsen i Storhaug bydel. Arkitekt i Kontor for arkitektur og plan (KAP), Ingrid Lønn, har etablert seg der med småbarnsfamilien sin. Herfra har hun gå- og sykkelavstand til jobb og en liten stripe med gress utenfor døren. Hun er glad i hagen sin, men er likevel bekymret for hvor tett det kan bli rundt indre sentrum. Hun tror det må en mentalitetsendring til. Vi må bygge både boliger og arbeidsplasser i sentrum. Flere må bo nær arbeidsplassen sin og vi må sykle og gå mer. Det er arkitekter flest enige om, men mange utenfor fagmiljøet, på min alder, har enebolig og to biler. De er vant til å kjøre overalt, og det ønsker de å fortsette med, siden de ikke har alternativer. De er kjempeglad i kjøpesentre og kjører heller dit enn å sykle til sentrum, sier Lønn. FRA YRENDE TIL VARIERT Videre fra Nytorvet og Langata starter 6 en ti minutters spasertur ut mot de nybygde boligområdene i Østre bydel. På veien går man gjennom flere soner av sentrumstypologi. Rett etter torvet ligger en variert perlerad av butikker og eksotiske restauranter. Her har det tidligere vært yrende, klassisk sentrumsliv og variert butikkflora, nå har et annet mangfold tatt over. En polsk forening selger polske varer. Et ærverdig forretningslokale med dobbel inngangsdør er blitt klesforretning av eksotisk merke. Ti av byens beste asiatiske ligger her og i en kjeller holder en av byens beste pastarestauranter til. Løvås Bruktbu ligger der den har ligget i 38 år, full av blader, bøker og dvd-er. CORBUSIERHORISONT Lenger bort i gata blir butikklokalene 7 tomme, vi går inn i et avslappa område med litt småslitne boliger. Her hvelver det seg en stor bru over bydelen. Det er så den sneier møneplankene i klyngene av små trehus nedover mot Straumsteinsundet. Veien som går høyt der oppe, er fylkesvei 435, og landskapet minner mest av alt om en corbusierskisse. Pedersgate går ned i en dump under brua og opp igjen mot arkitektkontorene til Helen & Hard på hjørnet av Vindmøllebakken.

13 24 arkitektnytt 25 ET NYTT STRØKSSENTRUM HVA HAR FYLKESKOMMUNEN IKKE SKJØNT? 8 Nå svinger vår tenkte akse ned til høyre, Områder som Lervigstorvet er et godt 10 sørover mot Tou scene. Her ender vi eksempel på hva sentrumsplanleggerne i STAVANGER SENTRUM I TALL foreløpig på et koselig torg, eller er det en park? Vi snapper opp navnet Lervigtorvet. Her holder Kirsten Welschemeyer og Alliance arkitekter til, i et transformert industribygg. Her og rundt torvet finner vi også Ramp arkitekter, gründerhuset Mess and order og flere kreative bedrifter og arkitektkontor. Blant annet Link og Wilhelmsen arkitekter. En avdeling av Kafeen Ostehuset har etablert seg her, og et halvferdig boligprosjekt, med Link som prosjekterende, ligger rett over gata. Bussen til sentrum går hvert kvarter. Welschemeyer er avdelingsleder i Alliance Stavanger og veldig glad for at den nye sentrumsplanen omfatter fortetting og sentrumsutvidelse i Stavanger Øst, Eiganes, Storhaug og Våland. Men hun ser også humper i veien. Stavanger har valgt å ha en tepperegulering av vern i flere lag. Man går ikke inn og bestemmer om enkelthus er verneverdige, det finnes kun bestemmelser og retningslinjer for større områder. Det gjør utvikling av eiendommer så vanskelig, ressurskrevende og kommunen ønsker seg. Byutviklingspolitiker Helge Solum Larsen skulle da også gjerne lovet mer av det samme akkurat her i Stavanger Øst. Sentrumsplanen skisserer blant annet en forlengelse av Lervigtorvets bymessighet bare et kvartal lenger nord, ved foten av Johannesparken, hvor St. Johannes kirke ligger. På deler av det planlagte utbyggingsområdet ligger det nå et supermarked med stor parkeringsplass. Et par kvartaler lenger nord skal Helen & Hards pilotprosjekt, Vindmøllebakken, ligge. Det er et boligprosjekt som har vært en del av Framtidens bygg, og som skal bli et alternativ til eneboligene på Storhaug. Mer bærekraftig og mer urbant. Solum Larsen er imidlertid spent på hvor langt Rogaland fylkekommune kommer med sine innsigelser mot planene for supermarkedstomta. De er redde for at nye strøkssentrum kan svekke sentrumshalvøya. Det kan bli for urbant og begynne å konkurrere med nettopp det sentrumet sentrumsplanen er ment å styrke. dyrt at mye havner i skuffen. Det er et paradoks. Det blir veldig viktig nå framover, å ha en god SO RO strategi for å fortette i disse områdene av Videre forbi Tou scene er det mye 11 sentrum, sier arkitekten. halvhøy boligmasse mellom oss og vannkanten. Prosjektene ligger på rekke og rad, FELLESSKAPETS INTERESSER blant annet Alliance arkitekters Tou Park- 9 Det nye strøkssentrumet rundt prosjekt, byggetrinn en til fem. Her ble det Lervigtorvet tilhører nedslagsfeltet til tegnet inn næringslokaler på gatenivå i de Urban Sjøfront. Selskapet er dannet av grunneiere og aktører som samarbeider for å utvikle området på tross av hverandres særinteresser. Kommunen er representert i styret og har forpliktet seg til å «bestille og følge opp opparbeidelse av ekstern infrastruktur». Det vil si videreutvikling av Tou scene, flere store og små parkanlegg tilknyttet boligprosjektene, et sykehjem og på sikt en flerbrukshall. Grete Kvinnesland er sjef for avdelingen Utbygging i kommunen. Hun mener Urban Sjøfront er et godt forbilde når man skal realisere den nye sentrumsplanen. Utbyggere, eiendomsutviklere, arkitekter, næring og kommune må tenke sammen og løfte blikket, slik de gjør det her i sjøkanten. For å få utviklet den overordnete infrastrukturen må alle inn og bidra. Urban Sjøfront har klart dette. Her kan man betale seg ut av å bygge en park i tilknytning til et boligprosjekt, man finansierer slik at et fellesskap tar noen overordnete hensyn, forklarer hun. første trinnene, men deretter ble det lagt til rette for boliger i førsteetasjene. Baksiden på Vannkanten-prosjektet har en lukket førsteetasje hvor parkeringen skal få plass. I fotgjengerperspektiv framstår området som et boligfelt i sovebystil, med mange private og halvprivate uterom og få offentlige oppholdssteder. Men det skal altså bli andre boller her ute. Det skal bli mulig å bo, handle og jobbe, ikke bare sove. Det skal også være mulig å la bilen stå og sykle eller ta bussen til sentrumområder med de tilbudene et stort kjøpesenter på Forus har. Det er ambisjonene i sentrumplanen. Byutviklingslederen er igjen djevelens advokat. Solum Larsen er bekymret for nedkjølingen i stavangerøkonomien. Den merkes ikke bare i oljeindustrien, også eiendomsutviklere, byggherrer, arkitekter og kommuneøkonomi er påvirket. Politikeren håper rett og slett at det er igjen litt kapital til utbyggingsområdene i sentrumsplanen etter at det er investert i de langt mindre kompliserte tomtene «på landet». (tall fra Stavanger kommune) Varehandelsundersøkelsen viser en nullvekst i sentrum fra 2011 til Den generelle veksten i Stavanger og Rogaland er på litt over fire prosent. Stavanger sentrum 26,5 prosent av den totale handelsomsetningen i kommunen. I 2003 var Stavanger sentrum og Forus like store som arbeidsplassområder, med cirka arbeidsplasser hver. Fram til i dag har antall arbeidsplasser på Forus/Lura vokst til rundt , mens utviklingen har stoppet opp i sentrum. Andelen reiser til Stavanger sentrum er synkende. Mellom 1998 og 2012 har det vært nullvekst. I tilsvarende periode har antall reiser til Forus og Lura økt fra til drøyt per døgn. På den mest trafikkerte tiden på lørdager er det mellom 300 og 1000 ledige parkeringsplasser i sentrum. Et sentrumsnært område på 0,6 kvadratkilometer på Vestre platå, et av de sentrumsnære områdene med trehuskvadratur, har kvadratmeter bebyggelse. Tilsvarende område på Grünerløkka i Oslo har en tetthet på kvadratmeter bebyggelse. Vesterbro i København har 2,2 milloner bebygd areale på samme kvadratkilometerflate. Vil kapitalen forsvinne til rekkehusområdene? Det er en viss type penger vi snakker om her, den kan fort forsvinne ut dit, advarer Solum Larsen. Verneverdig trehusstruktur Eiendomsutvikler Anders Ohm kommer til unnsetning. Han mener fortetting ikke trenger å være så kapitaltungt, og snakker i stedet varmt for de små, billige infillprosjektene, som det i Langgata. Det forutsetter endringer i reguleringsplanene for trehusområdene. For byantikvar Hanne Windsholt er det lettere å gi tillatelse i den tette trehusbebyggelsen inne i sentrum enn å gi tillatelse til mye inngripen på tomtene i trehuskvartalene på Valand eller Storhaug. Der er det en struktur som har sin karakter, og som vi ikke skal mekke for mye med, sier byantikvaren. Hun er imidlertid positiv til grunntanken i sentrumplanen, nemlig å verne det helt indre sentrumet på sentrumshalvøya. Og så skal hun følge nøye med framover, på at utviklingslysten ikke tar overhånd og går for mye på bekostning av det hun mener er Stavanger sentrums fremste styrke: stedsegenheten og trehusbebyggelsen. Diskusjonen må flyte opp Prosjektleder Kristin Gustavsen mener den viktigste jobben framover er å få alle til å konsentrere seg om én viktig diskusjon: styrking av sentrumsbyen Stavanger. Det er stort sett vanskeligere å realisere noe i bysentrum enn på jomfruelig mark, men tiden inne til å få all ny vekst innenfor den bygde byen. Vi kan drukne i mange ulike diskusjoner, men vi må holde på det store spørsmålet som peker på styrking av bysentrene. Vår oppgave er å rigge Stavanger til å ta denne veksten. Øvrige kilder: Byvandring med Helge Solum Larsen og Kirsten Weschmeyer, bakgrunnsinterju med Grete Kvinnesland, Helge Solum Larsen og Kirsten Welschmeyer, motorisert bybåndssafari med Lars Smedstuen, uttalelser fra det åpne samtalemøtet i regi av Arkitektnytt på Alexandria Algard Architects kontor torsdag 9. april Lervigstorvet er et eksempel på ønsket sentrumsutvidelse. 9. Et av mange ruvende resultater av Nuart-festivalen som er blitt arrangert årlig siden Stavanger Øst er en viktig arena for festivalen, og Urban Sjøfront er en av partnerne. Stavanger Øst er blant tre finalister i kampen om prisen «Attraktiv by» for 2015 som deles ut av Kommunalog moderniseringsdepartementet i juni. 10. St. Johannes kirke sett fra et av utbyggingsområdene i Sentrumsplanen. Her ligger det også en skatepark, knapt synlig bak trærne. 11. Alle håper sovebyen i Stavanger Øst skal få liv når sentrumsplanene virkeliggjøres.

14 26 arkitektnytt 27 VI I VILLA? Stavanger er en blant annet en villaby. Og villaarkitektene er bekymret for at fortetting og en misforstått urbanisering er i ferd med å ødelegge de positive sidene ved dette. Tekst Martin Braathen Nesten alle her har boligpreferanser med suburbane verdier. Eneboligen er den absolutt foretrukne boformen. Tonje Broch Moe, partner i KAP, bekrefter et mye omtalt fenomen i Stavanger: Den er en villaby. Også byens arkitekter, som alle snakker varmt om urbanisering av Stavanger sentrum, har omfavnet stedets villaånd. I hvert fall bor så godt som alle arkitektene Arkitektnytt møter i Stavanger i selvtegnet eller annen enebolig. Ja, de pusser opp eller totalrenoverer sentrumsnære hus, enten det er eneboliger eller blir det, bekrefter Broch More. Og arkitektene har statistikken på sin side. I Stavanger kommune var det eneboliger i Samme år hadde kommunen omtrent innbyggere. Det betyr 17 eneboliger per 100 siddiser. Om det gjennomsnittlig bor tre personer i hver enhet, vil det si at 51 av 100, altså over halvparten, bor i enebolig. Sammenlikner vi med Oslo, så er tallene for 2013 omtrent eneboliger på innbyggere. Det blir knappe fem enheter per 100 osloensere.* VILLAARKITEKTEN Ingen er vel mer av en frontfigur for de moderne stavangervillaene enn Tommie Wilhelmsen. Stavanger har hatt en markant boom i villabyggingen de siste ti til femten årene. Selv driver jeg bare med hus og hytter, rett og slett fordi jeg synes det er mer gøy. Jeg skjønte tidlig at jeg ikke skulle redde verden. I villaprosjektene kan jeg holde kontrollen. Ting blir som jeg vil ha det, sier Wilhelmsen. Før han tenker seg om: Når det er sagt, så har jo nesten alle husene vi tegner jordvarme. Og det er på mote i oljebyen å være energibevisste. Jordvarme og elbil står høyt på ønskelisten her for tiden. Vi bygger knapt et hus som ikke er drevet av jordvarme. STAVANGERSTILEN Henrik Lundberg i KAP mener Stavangers villabebyggelsen har utviklet en egen stil: Jo, det finnes vel en slags stavangerstil. Og det er hvite, bolete villaer. Det er vel slik at kjøpekraften nå finnes blant folk flest, og at velstanden materialiserer seg i antall kvadratmetere. Man skal ikke bare skal ha enebolig, men den boles opp til enorm størrelse. En slags oljedopa funkis. Tommie Wilhelmsen observerer noe liknende: Det første huset mitt var utrolig mye i media, med organiske former, av eik og grå murpuss. Men jeg fikk ikke noen henvendelser fra klienter, bare fra journalister. Så laget jeg et firkanta hus. Og da kom kundene løpende. Men han mener at det stort sett er vilje til å gå utover den hvite generiske funkisen. Det er ganske vanlig å komme til meg og bestille en hvit boks, men prosessen gjør at vi får til noe annet. Byggeplassen vi har gående nå er dominert av mer naturmaterialer, mørkere interiører og mindre hvite eneboliger. Jeg var nok veldig internasjonalt orientert da jeg startet. STAVANGER GENERERER VILLAER Henrik Lundberg mener svært mange av arkitektene i byen har tegnet eneboliger til over millioner kroner. Sånn sett har vi vel alle våre svin på skogen. Men blant disse husene er det jo arkitektur med kvaliteter. Kanskje er det smakløst at det er en slik opphopning av penger, men det er en viss estetisk vilje bak pengene. Denne kapitalen er ung og risikovillig. Vi, og flere andre kontor, opplever relativt fordomsfrie byggherrer. Wilhelmsen er enig. Jeg deler ikke forakten som mange arkitekter har for de som har tjent penger i oljebransjen. Jeg synes det er fantastisk om de vil bruke noe av dette til å bygge arkitektur. Tommie Wilhelmsen forsøkte først å slå seg opp i Bergen sammen med arkitekt Todd Saunders mellom 2001 og 2003, men måtte til Stavanger for å bli vellykket villaarkitekt. Det var veldig vanskelig å komme i gang i Bergen. Det var useriøse utbyggere vi hadde kontakt med, og vi hadde lite nettverk. Er det lettere å bedrive arkitektur i Stavanger? Når jeg flyttet hit i 2003, så gikk det unna nesten med en gang. Men jeg begynte i det små, med en hytte, så det var ikke noen gratisreise akkurat. IKKE BARE AMERIKA Wilhelmsen mener at Stavangers villaer forsøkes presset inn i et mønster som ikke helt stemmer. Jeg synes man for raskt griper til klisjeen om den rike, amerikaniserte oljebyen for å beskrive Stavanger og arkitekturen som er bygget de siste tiårene. Når for eksempel «Revheimhuset» mitt ble presentert i D2, ble det indirekte omtalt som ny arkitektur fra den rike oljehovedstaden. Men dette er et lite hus på kun 160 kvadratmeter bruksareal med et stramt budsjett, sier han. Det gjør at Stavanger ikke har en like tydelig overklasse med egne bydeler, som i Oslo, hevder Wilhelmsen. I Stavanger bygger man relativt kostbare hus, men dette gjøres i alle bydeler, og budsjettene er sjelden på Oslo vest-nivå. Tommie Wilhelmsen på vei fra villa KGB. Foto: Nils Petter Dahle *

15 28 arkitektnytt 29 Stig Folstad og Elisabeth Hoem. Foto: Jesper Ray Det er egentlig en god ting for Stavanger, at moderne arkitektur ikke er kun for en del av byen. FORTETTINGENS PROBLEMER Derimot gjør det faktum at alle vil ha villa, at det snart ikke er plass til mer villa. Det er sjelden man får være alene med moder natur her. For nesten alle de gode tomtene i Stavanger er allerede tatt, og det som er igjen blir for smått. Wilhelmsen er bekymret for utviklingen i Stavanger. De sier at stavangerfolk har mye penger, men de tar jommen til takke med å bo trangt. Eneboligene ligger tett i tett, med garasje klemt inn på de små tomtene. Den sterke viljen til fortetting i kommunen går ut over eneboligarkitekturen. Man sliter med å bevare ulike karakterer, man driver med flat fortetting. Noen steder må det jo være luft også. KULTURFORSKJELL Wilhelmsen mener en kommune som Bærum gjør noe riktig. I Bærum insisterer de på å beholde landlighet. At det ikke skal bli for tett. Det er noe bra med det. For meg som bygger både i Oslo, Stavanger og i grisgrendte strøk er det påfallende kulturforskjeller. I Stavanger er det kanskje for stor velvilje til fortetting i eksisterende villaområder. Det flater ut variasjonen i bebyggelsen og reduserer kvaliteten på områdene. Det er lettere å lage arkitektur med stedtilhørighet på steder med tydelig karakter. Wilhelmsen fortsetter: En enebolig trenger luft rundt seg. Fire til syv meter, som er vanlig avstand i Stavanger, er for lite. Man vil bygge mest mulig på små tomter. Selv synes jeg da det er mye bedre å bygge lite på små tomter. Men der får man et dilemma. Man kan jo ikke som arkitekt nekte klientene soverom til ungene. Wilhelmsen er derfor i ferd med å trekke seg ut av byen. Jeg vil ut i distriktene, og vi har akkurat nå mange slike oppdrag. Det er der man får jobbe tett på det norske landskapet, sier han. Før han gjentar stavangermantraet: Stavanger har bare forstads- og suburbiaproblematikk. VILLA BLIR MARGINALT Elisabeth Hoem og Stig Folstad har drevet kontor i Stavanger siden De deler bekymringen for fortettingen i Stavanger. Her i Stavanger har det vært bygd store boligprosjekter de siste årene, og ny villabebyggelse er faktisk ubetydelig sett i forhold til dette volumet. Det er utbyggerne som tar hånd om de verdifulle, sentrumsnære tomtene. Maks profitt og maks utnyttelsesgrad er største motivasjonsfaktor, sier Hoem og Folstad. Det nye Stavanger består av fire-femetasjes blokker med få kvaliteter, mener de: Alle tomtene fylles opp med karakterløse lavblokker, gjerne med et penthouse på toppen. Gateløp og uteområder blir liggende igjen som restarealer uten verken bruksmessige eller estetiske kvaliteter. Det er blitt for få nye boligområder der folk får meningsfull fritid i nærområdene. Det ender med leilighet i byen og hytte i helga, mener Folstad. Vi har dessverre heller ikke gamle byleiligheter som i Oslo, Bergen eller Trondheim som vi kan bruke som forbilder. Hadde man bygd mer karré- og kvartalsstrukturer med definerte gårdsrom for bofellesskap, så kunne vi bedre ivaretatt de spesielle klimatiske utfordringene her også. Romslige, lune gårdsrom med mye sol er mangelvare i de fleste nye boliganlegg her i Stavanger. VILLATRADISJONEN Om Stavanger i dag er en villaby der mange markante arkitekter får boltre seg, har de ingen stor villahistorie. Byen har ikke hatt noen modernistiske kanoner som Korsmo i Oslo eller Konow Lund i Bergen. Nei, ser du på Konow Lund, så hadde Bergen en periode med både funksjonalisme og nasjonalisme som sammenfalt. Og de hadde et rikt borgerskap som støttet opp under villabebyggelsen. Her har vi ikke hatt det samme, sier Hoem. Tonje Broch Moe fra KAP har samme teori. Stavanger har stort sett vært fattig. Rikdommen har bare vært der i perioder. Man ble rike på seilbåter, hermetikk, sild og nå olje. Men det har alltid vært nedgangstider innimellom. Derfor har vi ikke så mange borgerskapsvillaer. Mens vi faktisk har en god del sosialt boligbygg fra etterkrigstiden, særlig rekkehusområder fra og 70-tallet som har vært det fineste som er bygget her. STORHETSTIDEN Så er det ingen stolt felles tradisjon blant stavangerarkitektene som de kan vedkjenne seg som lokale kanoner? Jo, Stavanger var faktisk en foregangsby i etterkrigstiden. Da var det en veldig drive og felles stor ambisjon på tvers av politikere, utbyggere, entreprenører og arkitekter. Stavanger boligbyggelag tegnet masse rekkehus, og selvbyggerideen var stor, sier Stig Folstad. Så dette kan kalles en storhetstid for Stavanger? Ja, den gang hadde vi dyktige arkitekter som tok et sosialt ansvar, og så bort fra luksuseneboliger. De hadde evne til å tenke gode planer, sol og lys og uteoppholdsrom. For eksempel Retzius & Bjorland og Hoem og Kloster. Men dere tegner jo primært villaer selv, og mange er eksklusive? Jo, men det er ikke et bevisst valg, mer en øy vi har havnet på. Men vi vil jo si at vi ikke bare befinner oss i den mest eksklusive enden. Hadde vi fått mer byggeri i større skala, ville vi jo omfavnet det. DEN IDEELLE KLIENT? Det sirkulerer teori om at oljenæringen har skapt den ideelle arkitekturklienten. Rik og fremtidsrettet, med stor toleranse for å ta sjanser og være innovativ. Tommie Wilhelmsen er ikke enig. Nei, jeg synes ikke jeg merker mye forskjell. Det vil si, jeg har forskjellige klienter over alt i landet hvor jeg bygger, og det er ikke mer dristighet her. Men derimot synes jeg normalt at saksbehandlerne her i Stavanger er fantastiske, sier Wilhelmsen. For Hoem og Folstads passer kartet bedre med terrenget: De siste femten årene har folk hatt mulighet til å bygge i en annen skala enn før. Vi har også tegnet for en del velstående byggherrer. Og disse har vært veldig villige til å prøve ut ting. Det har virkelig vært en kjekk periode å være arkitekt her siste årene. TA SUBURBANITETEN PÅ ALVOR Kanskje har vi hatt det for lett, sier Randi Augenstein, som jobber for Helen og Hard og tidligere har vært formann i SAF. Hun mener nedkjølingen som er i gang kan gi anledning til å tenke nytt. Fremover handler det om å gi kjøperne kompetanse. Vi ser at kjøpere ofte er interesserte i prosjekter som går litt utenfor allfarvei. Som kollektive boligprosjekter. Vi har en rolle som gjør at vi kan lære opp brukerne og finne ut mer om hva de egentlig har behov for. Det er bygget alt for mye homogen boligmasse de siste årene, mener hun. Tilbake på kontoret til KAP spekulerer Tonje om en annen form for fremtid, mellom villa og boligtårn. Kanskje vi må begynne å ta preferansene for suburbanitet på alvor istedenfor å konsekvent jobbe mot det. Må man tenke en klassisk by-urbanitet når man fortetter her i Stavanger? Finnes det typologier som passer Stavanger bedre og som kan videreutvikles? Som er tette, men med suburbane kvaliteter? spør Broch Moe retorisk. Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor! Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset. Løfteplattformen FlexStep er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå. Mer informasjon finner du på tk-encasa.no ThyssenKrupp Encasa Life in motion. Tlf tk-encasa.no

16 30 arkitektnytt 31 Flerfaglig tverrfaglighet I Stavangerfirmaet Arkidea arbeider arkitektene og interiørarkitektene side om side med organisasjonsrådgivere. 4 på rad Interiørarkitekter og møbeldesignere i Stavanger Tekst Kaja K. Geiran Arkidea kaller seg et interiørarkitektfirma, men snakker egentlig ikke om interiørarkitektur når de forteller hva de driver med. Vi bygger bygg innenfra og ut, på organisasjonens premisser, forteller daglig leder Thorbjørn Olsen. Vi lærer kunden å kjenne, utvikler løsninger som understøtter deres arbeidsprosess og forsterker bedriftens identitet. Kontoret jobber tverrfaglig i alle større prosjekter, ikke bare på tvers av arkitektdisiplinene, derfor har de ansatt rådgivere innen forretnings- og organisasjonsutvikling. I hvert prosjekt kontoret starter opp, settes det sammen team med rådgiver- og arkitektressurser. Rådgiverne jobber sammen med bedriften om forretnings- og organisasjonsstrategi, og arkitektene er med fra starten. Det kan imidlertid ta tid før vi begynner å tegne, forteller arkitekt Annika Cederberg. Vi har først en analysefase der vi lander ambisjoner og strategiske føringer for endelig løsning. Hun forteller om utstrakt bruk av totalentreprise som en stadig tydeligere trend i regionen. Det betyr at vi som arkitekter må spille på lag med entreprenøren på en konstruktiv måte. FAGLIG BROBYGGER Olsen mener en tettere dialog mellom fagene gir mer effektive prosjekter. Vi forsøker å bygge bro mellom fagene. Ved å ha flere fag i samarbeid fra begynnelsen viderebringer vi kompetansen gjennom alle prosjektets faser. I tillegg til arkitekter har også kontoret interiørarkitekter, grafisk romdesigner og en kreativ leder. Interiørarkitekt Linda Helen Johnsen Ask mener tverrfaglige prosjekter er en fordel for kundene. Spesielt vår måte å involvere organisasjonen på gir oss og kundene en større forståelse og eierskap til prosjektet, sier hun. Arkidea har jobbet tverrfaglig med gode og bærekraftige kontorlokaler for Sweco Stavanger. Arkitekt for bygget er Alliance arkitekter. Foto: Madeleine Nilsson Olsen forteller imidlertid at utfordringen kan være å snakke samme språk. Hver disiplin har sin termologi og kan medføre at vi ikke forstår hverandre. Noen av arkitektene synes vi rådgivere snakker for vanskelig. Noen føler seg også bundet av at andre skal «blande seg» i ens arbeid. KORTERE HORISONTER Kontorets oppdrag handler først og fremst om å utvikle gode kontorløsninger, og kundene har vært innen bank og olje. Siden finanskrisen i 2010 har markedet hatt langt kortere horisonter, forteller Thorbjørn Olsen. Før hadde vi ordrereserver godt frem i tid, nå kommer flere prosjekter mer ad hoc. Han mener stavangerregionen er mer konjunkturavhengig enn resten av landet. Hver oljearbeidsplass gir fem til seks andre arbeidsplasser, og når det blir færre av dem, merkes det. Han forteller at de større oljeselskapene strammer inn. Dette må vi ta hensyn til når vi løser prosjektene, sier han. Det bygges også færre nybygg, og Olsen spår at Stavanger vil satse mer på transformasjon av eksisterende bygg i fremtiden. Vi må få mer inn på mindre plass og skape mer tidsriktige løsninger. Dårlig planlagte områder i byen vil bygges om og benyttes på en bedre måte. Han ser imidlertid lyst på fremtiden for Arkidea. Det virker som om det er stadig større forståelse i næringslivet for at kontorbygg skal være mer enn et bygg og en arbeidsplass, og at næringsutvikling og regional utvikling er en god kombinasjon. Foto: Kim Laland INTERIØRARKITEKT MNIL ERNA DJURSVOLL Ansatt hos Link Arkitekter Hva slags prosjekt jobber du med nå? Link arkitektur jobber med en bred variasjon av prosjekter, og for øyeblikket gjør jeg alt fra kontor til legesenter, skoler og belysningsplanlegging. Typisk for Link er store prosjekter og sterkt tverrfaglig samarbeid. Vi har også spesialisert oss på å gjøre våre prosjekter mest mulig bærekraftige og «snille» for miljøet. Noe som er spesielt med å jobbe som interiørarkitekt i Stavanger? I Stavanger har vi et mindre fagmiljø enn i Oslo og Bergen. Dette betyr at vi har større muligheter for å holde kontakten og samarbeide firmaene imellom. Noe faglig interessant som skjer i Stavanger for tiden? Det skjer mye spennende i Stavanger. For tiden holder Innovation Dock en elleve ukers foredragsserie i sine nye lokaler i vannkanten i Østre bydel, hvor Link holder til. Her tas det opp alt fra Googles innovasjonsstrategier, til hvordan Stavanger kan satse mot romteknologi for å utvinne energi på månen. Dette er meget spennende for alle som ønsker å få faglig påfyll, samt interessant for hvordan en bygger på ny innovasjon når oljeindustri ikke trenger å være førsteprioritet lenger. Hva er ditt yndlingssted i Stavanger? Jeg trives best med vinden i håret og med muligheten til å koble meg av nettet blant hvitveis og nyutsprungen bjørk. Jeg er derfor ofte på fottur rundt et av Stavangers største turvann, Stokkavannet. Foto: Jonas Haarr Friestad INTERIØRARKITEKT MNIL CAMILLA SONGE-MØLLER Driver eget kontor Rom & Design Hva slags prosjekt jobber du med nå? Akkurat nå jobber jeg med et leilighetshotell, bolig og kontorer. De mest typiske oppdragene for mitt kontor er innredning av næringseiendom og utvikling av arbeidsplasser. Jeg har mange kunder innenfor oljebransjen og prosjekter i størrelse 500 kvadratmeter og oppover.

17 32 GLAVA PRESENTERER TROLL- VEGGEN Er det noe som er spesielt med å jobbe som interiørarkitekt i Stavanger? Jeg har jobbet flere år i Oslo og synes fortsatt det er en forskjell i at det tverrfaglige samarbeidet mellom de forskjellige disiplinene ikke er så innarbeidet og heller ikke en selvfølge i byggeprosjekter i Stavanger. Men jeg tror dette er under endring. En sammenslåing til en felles arkitektorganisasjon vil være viktig for denne utviklingen. Noe faglig interessant som skjer i Stavanger for tiden? I Stavanger fortettes byrommene samt fellesområder som tilhører alle. Diskusjoner rundt dette synes jeg er spennende i forhold til hvordan de skal forvaltes og utvikles i fremtiden. Hva er ditt yndlingssted i Stavanger? Østre bydel, der jeg jobber og bor. Det er et pulserende og inspirerende område i vekst og utvikling. Her finnes alt ifra kommersielle til idealistiske prosjekter med tilbud innen musikk, mat, kunst, trening og velvære. et foreløpig hemmelig lokalt one-off-prosjekt. Jeg er stolt av at «Bloc» utemøbelserie for Vestre akkurat fikk merket for god design, og jobber også videre med utvikling av denne. Noe som er spesielt med å jobbe som møbeldesigner i Stavanger? Jeg har bare bodd her i drøye to år, men opplever at folk er interessert i nye mennesker og ser potensial i nytt samarbeid. Dette er en region som også er kjent for dugnadsånd og gründervirksomhet. Jeg jobber med 3D- visualisering for arkitektkontorer ved siden av designvirksomheten og opplever å få god respons når jeg tar kontakt. Noe faglig interessant som skjer i Stavanger for tiden? Det er mye fantastisk teknologi her og mange interessante bedrifter. Det foregår mye utviklingsarbeid som er inspirerende i seg selv. Hva er ditt yndlingssted i Stavanger? Strendene på Jæren. De er rett og slett fantastiske. STÅLBINDERE MELLOM OG I VANGENE UTVIKLET FOR NORSKE KRAV STORE ELEMENTER, 60 X 200 CM ROBUST OG ENKEL ET MURSYSTEM FOR NORSKE FORHOLD ÅRETS BRANSJE- NYHET Kilde: JT Consulting 2014 VENTER NYTT BILDE Foto: Plank arkitekter Foto: Magne Sandnes MØBELDESIGNER MNIL LARS TORNØE Driver eget kontor Lars Tornøe Design AS Hva slags prosjekt jobber du med nå? Jeg jobber med flere prosjekter: møbler for kontraktsmarkedet, som kommer i løpet av neste år, accessoirer for en dansk produsent og INTERIØRARKITEKT MNIL GUNN ELIN SMØRDAL BIRKENES Ansatt hos PLANK Arkitekter Hva slags prosjekt jobber du med nå? Nå jobber jeg med utvidelse av et kjøpesenter, to kontorbygg og et behandlingssenter for Stavanger Universitetssykehus. Vårt firma jobber mest med privat næring og boliger, og vi har hatt en rekke oppdrag for mange av de store utviklerne i området. Noe som er spesielt med å jobbe som interiørarkitekt i Stavanger? Stadig flere av prosjektene jeg jobber med, er totalentepriser, noe som gjør at det er lite slingringsmonn dersom man ikke bestemmer seg tidlig for materialvalg. Når det gjelder løst inventar, har det generelt i regionen vært tendenser til at entreprenør går direkte til møbelleverandør som lager møbleringsplan for utbygger. Det er svært uheldig for bransjen at møbelleverandørene påtar seg slike oppdrag uten den nødvendige kompetansen i bunn. Noe faglig interessant som skjer i Stavanger for tiden? SAF er en godt synlig og aktiv forening i Stavanger, som arkitektene og interiørarkitektene kan delta i. Blant aktuelle tema er det mye sentrumsutvikling, byrom og mellomrom samt infrastruktur. Dette er temaer som er like interessante for alle fagdisiplinene. Hva er ditt yndlingssted i Stavanger? Gamle Stavanger. Det er en helt spesiell, lun atmosfære i de trange gatene med brostein, hvite stakittgjerder med blomstrende klematis og roser, og de små hvitmalte trehusene. GLAVA TROLLVEGGEN MURSYSTEM Et nytt mursystem i EPS. Store elementer med innvendige stålbindere gjør at du kan stable elementene i byggets fulle høyde. Muren støpes i én prosess. Markedets mest robuste mursystem. trollveggen.glava.no

18 34 arkitektnytt 35 Gå-nøkkel Kan planleggere få folk til å gå mer i hverdagen? I bilbyen Stavanger har andelen gående økt de siste årene. Tekst Ellinor May Aas Park- og veisjef i Stavanger kommune, Torgeir Esig Sørensen, forteller om mange års kamp for grønnstrukturen. Folk i Stavanger parkerer oftere bilen og velger å gå, sa stemmen i nyhetssendingen på radioen en morgen. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen hadde vist at i Stavanger, som tradisjonelt har vært en bilbasert by, har bil-andelen gått ned fra 57 til 51 prosent. Samtidig har gang-andelen gårr opp fra 18 til 24 prosent. Å få folk til å gå mer er kanskje folkehelsetiltak nummer én. Planleggere jobber for dette over hele landet. «Alle» er enig i målet, men hva skal egentlig til for å oppnå det? Hva har planleggerne i Stavanger gjort for å få siddisene til å ta bena fatt? SUMMEN AV SUKSESSFAKTORER Stavanger har ingen bymark, slik som de andre store norske byene har. Her er det den indre grønnstrukturen, nettverket av parker og turveier, som er «Marka». Park- og veisjef i Stavanger kommune, Torgeir Esig Sørensen, kan fortelle om en bevisst og helhetlig satsing på grønnstrukturen. Reguleringsmyndighetene har vært lojale mot byens grøntplan. Politikere har hatt den som et tydelig og avklart mål i 15 år. Samtidig har en dyktig og engasjert administrasjon jobbet fram løsninger. Og den lokale turistforeningen har blitt med og fremmet 52 hverdagsturer i byen. Resultatet er en sum av disse suksessfaktorene, sier Sørensen. Han trekker også linjer tilbake til byens generalplan fra 1965, hvor rammen ble lagt for en grønnstruktur som går gjennom hele byen. Den politiske viljen til å etablere denne grønnstrukturen har ikke kommet av seg selv. Sørensen og kollegaenes profilering har vært djerv. Tidlig på 1990-tallet utformet de en detaljert grøntplan, basert på generalplanen fra 1965, og argumenterte med at Stavanger hadde mindre grøntareal per innbygger enn andre byer. Da den var vedtatt valgte de en ny holdning. «Probably the best urban green structure in the world,» var den nye beskrivelsen. Med et viktig tillegg: «Når bare kommuneplanen er realisert.» Å beskrive byens samlede grønnstruktur som deres «Marka», var en annen formulering som traff blink. Det ga dem mulighet til å få en friluftspakke på seks millioner fra Direktoratet for naturforvaltning, for å sikre grønnstrukturen og legge turveier. Å få inn slike midler, med krav om at kommunen skulle spytte inn like mye selv, skaper forståelse for at grønnstruktur krever bevilgninger. EKSPROPRIERING OG HØYE KOSTNADER En del av grøntplanen var en kyststi langs Hafrsfjorden. Etableringen av denne ved Karistø rundt år 2000, ble en milepæl for politisk vilje til å prioritere det grønne nettverket. Noen år tidligere hadde Stavanger kommune for første gang ekspropriert eiendom for å gjennomføre et ledd i grønnstrukturen. På Karistø var 55 boligeiere med strandsone ivrige etter å stoppe en plan som hadde satt av et to til tre meters bånd av deres sjøkant til rekreasjonsformål. De besøkte ordføreren, og advokatene deres truet med søksmål. Men de som bodde i husrekkene bakenfor, svarte imidlertid med å samle 1100 underskrifter for turveien. Kommunen var styrt av partier som tradisjonelt var tilhengere av privat eiendomsrett, men nå lyttet de til folkerøsten og la til rette for storstilt ekspropriasjon. De kom tomteeierne i møte ved å tilpasse turveien til terrenget og tomtene deres, og å gi dem en turvei av høy kvalitet. Inntrykk fra en av turistforeningens guidede hverdagsturer i år, en onsdag formiddag med over 70 deltakere, Vardenturen. Foto: Torgeir Esig Sørensen

19 36 arkitektnytt 37 Det ble vedtatt dispensasjoner for å redusere veibredden til en meter i enkelte strekk. Og så ble det flyttet og bygget. Gamle naust fikk ny plassering, og nye naust og brygger kom opp. Mellom hager og turveien ble høydeforskjeller tatt opp med forseggjorte natursteinsmurer. Det store gjennombruddet var prisen på dette. Forventningen om at friområder er rimelige, ble brutt. Med Karistø kom en aksept for at det koster å bygge grønnstruktur, og dermed en vilje til å prioritere at dette er noe byen vår skal ha, sier Sørensen. 1 4 SERIØS SATSING Viljen til å satse var sterk og la til rette for friområdepolitikken videre. På samme tid som turveien på Karistø ble anlagt, vedtok Stavangers politikere, på eget initiativ, å sette i gang et friområdeprosjekt for å få realisert grønnstrukturen som allerede lå i kommuneplan og reguleringsplaner. Dette skulle gjøres ved kjøp av areal eller stetsevarige avtaler, og bygging av turveier. En jurist og to planleggere ble fast ansatt i friområdeprosjektet, med oppdrag å gjennomføre grøntplanene område for område. Målsettingen var at alle innbyggere skulle ha tilgang til grønnstrukturnettet innen 500 meter fra sine hjem. Da prosjektet ble satt i gang i 2001, var det kun 30 prosent som hadde dette. Prosjektgruppa har gitt grunneier etter grunneier beskjed om at planene nå skal gjennomføres på deres tomt. Grunneierne har fått tilbud om advokat på kommunens regning. Sørensen forteller om mange runder i retten, men at man i de aller fleste tilfeller har kommet fram til frivillige avtaler. Turveier, snarveier og parker har blitt realisert, og nå kan Stavanger skryte av at 98 prosent av innbyggerne har mindre enn 500 meter til en del av grønnstrukturnettet. GJENNOMFØRE DE BANALE TING Kine Halvorsen Thorén, professor ved Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU, tror en grunn til Stavangers suksess er at de har et helhetlig perspektiv på det å planlegge for å få folk til å gå. Det innebærer at kommunen ser sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, setter av juridisk kompetanse til dette, og jobber med alle sider av saken. Hun arbeider med et forskningsprosjekt om hva som får folk til å gå. Et av funnene til nå, er at mangler i den fysiske tilretteleggingen hindrer folk i å gå. Nå kan vi altså sitere forskning når vi sier at det er viktig at gangveier er strødd om vinteren, at belysning fungerer, og at folk foretrekker å gå i naturomgivelser og der det er lite trafikk. Det kan være Stavanger kommune har vært flinke med dette, både til å utvikle en grønnstruktur som gjør det hyggelig å gå, og å ta tak i de mange små ting, som belysning og å få strødd, sier Thorén. HVORFOR NÅ? Sørensen forteller at kommunen har jobbet helhetlig med grøntstruktur i flere tiår, og at det har vært politisk prioritert i 15 år. Men det er først i den siste reisevaneundersøkelsen at antall gående har økt. Hvorfor denne økningen akkurat nå? Kanskje fordi mye nå er gjennomført, svarer Sørensen. Nå har så å si alle Stavangers innbyggere 500 meter fra sin bolig til en del av grønnstrukturnettet. Og fordi folk de siste årene har fått øynene opp for snarveier og muligheter for å gå i hverdagen, fortsetter han. De siste årene har en gruppe i kommunen jobbet med å spre informasjon og skape interesse for nærturene. I samarbeid med Stavanger turistforening lanserte de i fjor «52 hverdagsturer». Hver uke ble én rute presentert. Den ble merket med røde T er, kart over ruta ble tilgjengelig på nett, 3 og turistforeningens frivillige ledet en felles vandring. Også i år arrangeres felles hverdagsturer hver uke, og disse blir mer og mer populære. «52 hverdagsturer» er noe av det som får flest klikk på kommunens nettside. Sørensen legger ikke skjul på at det er flere faktorer enn grønnstrukturen og nettverket av gangveier som får folk til å gå. Stavanger fortettes, og urbanisering gjør at flere bruker føttene som transportmiddel. At helse og mosjon er i vinden, skal heller ikke undervurderes. Da radioreporteren i Stavanger spurte folk på gata hvorfor de går mer enn før, var et gjennomgående svar: Det er god mosjon Stokkavatnet, «alle turveiers mor». Denne standarden ble mønsteret for all senere turveiutbygging i Stavanger. Det er en sosial møteplass som er to og en halv meter bred og åtte kilometer lang. Foto: Torgeir Esig Sørensen 2. I 2000 etablerte kommunen en kyststi langs Hafrsfjorden ved Karistø. Det ble et viktig forbildeprosjekt. 3. Fra Lundsneset, som er det største sammenhengende friområdet sikret gjennom friområdeprosjektet. Foto: Torgeir Esig Sørensen 4. Et eksempel på merkesystemet som kommunen har utviklet sammen med Stavanger Turistforening.

20 Kronikken 38 arkitektnytt 39 Debatt Kronikken: Kenneth Dahlgren, sosiolog, faglig leder for samfunnsvitenskap, Rodeo arkitekter AS Oslo kommune ba nylig om innspill på hvordan «det viktigste satsingsområdet i hovedstaden, Hovinbyen, skal se ut i framtiden». Fire vinnere ble løftet fram, som alle forvaltet stødige prinsipper for bærekraftig infrastruktur, forbindelser og sammenhenger, grønne kvaliteter med mer. Men et overdøvende spørsmål meldte seg: Hvor ble det av menneskene oppi alt dette? Bidragsyterne fokuserte på det de har kompetanse på som fagpersoner, og de gjorde det godt. Men når ingen av bidragene forholder seg eksplisitt til spørsmålet om hvem det er som skal bo her, er det problematisk på systemnivå. Riktignok skrives det om å skape områder «tilrettelagt for innbyggerne» med «gode bomiljø» der transportbehov skal dekkes «til fots eller på sykkel». Men med mindre man har konkrete mennesker i tankene eller (aller helst) empirisk holdbare sannsynlighetsscenarioer å legge til grunn, blir dette kun tomme, om enn visjonære, ord. Utfordringen ligger i hvem som inviteres til å konkurrere med sine ideer. Jeg mener ikke å underdrive arkitektens historisk viktige rolle som samfunnsbygger, men å påpeke at det arkitekter tenker fram, til slutt blir strukturerende, fysiske og ideologiske, rammer for folks hverdagsliv. Arkitekter skiller seg ikke fra andre mennesker med tanke på hvordan livene deres utfolder seg. De vokser opp under like forhold (sosioøkonomisk sett), studerer sammen, bor i Hvor ble det av alle folkene? de samme bydelene, gifter seg med hverandre og har barn på samme skoler. Vi trekkes alle mot folk som gjør oss trygge på hvem vi er. Men når arkitekter skal utforme samfunnets rammer, er det viktig at de er sensitive for at folk ikke nødvendigvis er som dem. I et debattinnlegg på arkitektnytt.no 5. februar, skriver Petter Nordahl at arkitekter «tradisjonelt er rekruttert fra et sosialt sjikt som ikke vet hva klasser er ( ) Hvordan kan de da tilrettelegge for en klasse i byens rom som de nærmest av genetiske årsaker ikke er i stand til å forstå?» Om enn unyansert, er poenget viktig. Enkelte områder i Oslo fungerer godt fordi det er de samme som planlegger, bygger og bor der. Andre områder fungerer tilsvarende dårlig på grunn av folk som planlegger og bygger for mennesker de ikke kjenner, på steder de ikke ønsker å bo. Dette har ikke med fravær av evner eller gode intensjoner å gjøre, men evner og intensjoner strekker ikke alltid til. Klasse forklarer selvsagt ikke alle forskjeller på folk, men klasse er viktig. Et grep i den skalaen som Hovinbyen representerer forutsetter et bedre grep om variasjoner i sosialt liv enn hva arkitektkonkurranser er i stand til å levere. Gitt sin posisjon som «buffer» mot Groruddalen utgjør Hovinbyen et viktig strategisk område. Ikke bare fordi vi trenger plass til å huse folk, men fordi måten vi huser dem på vil forsterke eksisterende tendenser eller bryte med dem. Det er viktig å ta bevisst stilling til hvilken rolle Hovinbyen skal ha, som strategi, middel og/eller mål, i framtiden. Skal østkanten trekkes nærmere sentrum? Skal vestkanten få en parsell på østkanten? Eller skal sentrum bli større? Disse spørsmålene handler om mer enn tilrettelegging og sammenhenger, det handler om tilrettelegging og sammenhenger for hvem. I en artikkel om Hovinbyen, i Arkitektnytt 23. mars, peker Even Smith Wergeland på at arenaer for kulturliv har måtte vike for fysisk aktivitet. Det speiler tendenser i samtiden, men ikke nødvendigvis generelle tendenser. I bydel Alna sykler de for eksempel stadig mindre, til tross for et av byens beste sykkelveinett. Klasse handler om samfunnet som systematisert ulikhet: Økonomisk ulikhet, forskjeller i utdanningsnivå og helse- og livsstilsforskjeller. For å si det med Marx: «Mennesket skaper sin egen historie, men ikke under omstendigheter det selv har valgt». Når vi tillater klasseskiller å manifestere seg i bosettingsmønstre, er resultatet en by preget av geografisk konsentrasjon av ulikhet. Oslos utvikling har båret preg av en stadig forflytting av arbeiderklassens materialiserte fotavtrykk. Vi kan avskrive det som gentrifisering, men når «alle» bodde i sentrum måtte samfunnslag forholde seg aktivt til hverandre. Når drabantbyene på østkanten tar over som arbeiderklassens domener, skal det godt gjøres, for dem som verken bor eller jobber der, å føle på den sosiale ulikheten. Dette handler om å føle på hvordan andre sosiale grupper enn de «jeg» tilhører, bygger opp sin tilværelse. Tar vi bane 5 vestover fra sentrum, stiger gjennomsnittsinntekten og andelen med høyere utdannelse for hvert stopp. Tilsvarende synker det når vi tar samme bane østover. Om gettoene er basert på privilegier eller på nødvendighet, er ikke poenget. Poenget er at vi trenger solide sosiale analyser og vurderinger allerede på idénivået i byutviklingen, framfor å fortsette med å la samfunnsvitere representere velferdsstatens dårlige samvittighet og utrede hvorfor ting gikk galt i etterkant. Sosiale forhold bør ha en like selvskreven plass i ideene som skal forme verden, som bærekraftig infrastruktur og estetikk. Noen faggrupper har brukt like lang tid på å tilegne seg kunnskap om sosial kompleksitet som andre har brukt på kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk. Begge deler kreves for å gjøre utvikling godt. Dette er ikke noe som kompenseres gjennom slumpvise folkemøter eller kreative workshops etter at de kraftigste føringene er satt. Mellom det planlagte bygde og folks hverdagsliv i praksis, vil byen alltid manifestere seg som et kompromiss. Vi kan velge å spille aktivt på dette til felles beste, eller vi kan overlate ting mer eller mindre til tilfeldighetene. Dette er som nevnt en kritisk refleksjon over hva konkurransebidragene til Hovinbyen samlet utgjør, og ikke minst en oppfordring til framtidige konkurranser: Hovinbyen skal være del av en nytenkende og framtidsrettet byutvikling, men er det ikke på høy tid å tenke både nytt og framtidsrettet også rundt hvem det er som får lov til å tenke ut ideene? Hovedbudskapet i bedrifters visjonsdokumenter er gjerne er at de er unike, eller arbeider for å bli det. De vil alle skille seg tydelig fra konkurrentene. Men ser vi på bedriftenes lokaler, er ambisjonen om særpreg forlatt. Her er man tilfreds med likhet. Åpne landskap i hvitt, grått og sort er det som gjelder. Trenden er godt dokumentert på finn.no. Det er bare å lete opp oversikten over ledige kontorlokaler. Jeg har vondt for å tro at det finnes et sug etter ensartede interiørløsninger i næringslivet. Årsaken er nok heller at arkitekter, konsulenter og interiørmagasiner går i takt. De har lagt sin elsk på fargeviften for grånyanser og bremser fremveksten av interiørløsninger som gjenspeiler den enkelte virksomhets visjon og identitet. Omorganisering og renovering av lokaler skal gi bedre utnyttelse av arealene, økt effektivitet, økt trivsel og mer samhandling. Når vi disse målene med de løsningene som er toneangivende i dag? Det vi kaller åpne landskap er i realiteten åpne, tomme rom der alt ser helt likt ut: kontorlandskapet, stillerommene, pauserommene og personalrestauranten. Finnes det dokumentasjon for at monotoni bidrar til effektivitet, motivasjon og trivsel? I mitt eget arbeid anbefaler jeg følgende: 1) VARIASJON De forskjellige sonene i lokalene skal dekke ulike behov. I kontorlandskapet skal folk tilbringe mye tid, løse oppgavene sine, samhandle med kolleger og delta i et aktivt arbeidsfellesskap. I personalrestauranten skal de spise godt, lade opp og ha det hyggelig sammen med kolleger. Stillerommene gir mulighet for å sitte i fred med telefonsamtaler, små møter og oppgaver som krever ro. Gode interiørløsninger må være tilpasset disse ulike formålene, de kan ikke være skåret over samme lest. Når medarbeiderne for eksempel går til lunsj i personalrestauranten, skal de oppleve at de forlater arbeidsplassen og kommer til et annet miljø. De skal ikke føle at de bare har flyttet på seg i kontorlandskapet. Arbeidsmiljøet mer enn skjermen foran oss Økt trivsel bedrer effektiviteten og reduserer sykefraværet. Hvis medarbeiderne går dagen lang i helt like og nøytrale omgivelser, må de dekke behovet for variasjon selv. De går ut til lunsj, de tar en dag på hjemmekontor og så videre. 2) EGET FOTAVTRYKK Arbeidsmiljøet må være mer enn det som skjer på skjermen foran oss. De store, hvite lokalene må brytes opp, og de må innredes slik at brukerne får et forhold til dem. I tidligere tider plasserte man for eksempel portretter av gamle direktører på veggene. Dette signaliserte makt, men det brøt også opp tomme flater og formidlet bedriftens identitet og historie. Kontorbedrifter kan etter mitt skjønn lære mye av hotellbransjen. På Thon Hotel Rosenkrantz finnes det en lounge på toppen som skiller seg fra resten av hotellet. Dette er gjestenes egen oase: Her kan man arbeide, slappe av eller ha med seg gjester. Alle behov er tenkt på. Bibliotekbaren på Bristol illustrerer det samme. Der kan man nyte høye smørbrød og flygelmusikk i dype sofaer. Det er ingen tvil om at markedet liker konseptet, det er annerledes. Hvorfor ikke lage en jobblounge der medarbeiderne kan surfe på nett, lese aviser, konferere med kolleger eller forberede seg til møter? La interiøret ligne på et gammelt bibliotek, en bar, eller la det minne om Marbella, men gjør det på en måte som gjenspeiler virksomheten. Da får medarbeiderne lyst til å være på jobben. 3) «HJEMLIGGJØRING» Når vi innreder våre hjem, er hensikten å legge til rette for kos, hygge og komfort. Relasjonene er tette og samtalene åpnere enn i andre sammenhenger. Selvsagt er det forskjell på arbeid og privatliv, men i de sosiale sonene på jobben ønsker vi å oppnå noe av det vi har hjemme trivsel og relasjonsbygging. Arbeidsplassen må ikke oppleves bare som kontor. De sosiale sonene må gjøres komfortable for at de skal fungere, og virkemidlene må være de samme som vi bruker privat gardiner, tekstiler, farger. Dette er ikke allment akseptert i dag. Det er fort gjort å pådra seg den lett foraktelige merkelappen «putearkitekt.» 4) FARGEGLEDE Mange er altfor fargeredde. Min erfaring er at modig fargebruk gir energi og utløser entusiasme. Det er sammenheng mellom arbeidsglede og produktivitet. Når medarbeidernes hverdag gjøres mer fargerik, føler de tilhørighet og stolthet over arbeidsplassen sin. Alle kontorene behøver ikke å være fargerike. Poenget er variasjon: Man må unngå det ensformige. I gjennomgangsarealer kan fargebruken være dristig, det er som vitamininnsprøytning i hverdagen. Farger gir liv, og det er en misforståelse at vi skaper fornyelse når hele interiøret gjøres hvitt. De opprinnelige funkisinteriørene var for eksempel svært fargerike. Det er ettertiden som har gjort funkisstilen hvit. 5) GJENBRUK Store summer investeres i kontormøbler og annet inventar uten at det er nødvendig. Med enkle grep kan man beholde det man har: et malingsstrøk, en ny bakplate, en ny topp på skrivebordet. Slik sparer man penger, ivaretar bærekrafthensyn og tryller frem spennende møbler. At interiøret kombinerer nytt og gammelt, er helt uproblematisk. Et skrivebord i bøk med farget topplate er flott. Også her bør vi lære av hvordan vi innreder hjemmene våre. Vi tenker langsiktig og fornyer litt etter litt. Jeg tror at vi nå står ved et tidsskille. I hotellnæringen og private boliger er det igjen blitt «lov» å bruke farger. Etter å ha vært et skjellsord i en årrekke er begrepet «kos» igjen tatt inn i varmen. Utviklingen går nok i den retningen også i kontormarkedet. Om få år vil vi lure på hva som fikk oss til å gjøre alt likt og grått. Mennesker og bedrifter er jo ikke like, og tilværelsen er jo ikke grå. Trond Ramsøskar Interiørarkitekt MNIL

04/2015. Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen

04/2015. Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen 1 Løssalg kr 79,- 04/2015 Norske arkitekters landsforbund www.arkitektnytt.no Kanskje vi her i Stavanger må begynne å ta suburbaniteten på alvor, fremfor å jobbe mot den? Tonje Broch Moe, KAP Stavanger

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR

BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING & GOD ARKITEKTUR ALEXANDRIA ALGARD PRESIDENT I NORSKE ARKITEKTERS LANDSFORBUND (NAL) ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com JEG ELSKER BYER 15.000.000 Stavanger

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13. Velkommen Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.30-16 24. november 2010 1 INVITASJON OG PROGRAM Rainer Stange bekreftet

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Foto: Audun Steinnes Foto: Urban sjøfront FYLKESMANNEN I ROGALAND Vi tar vare på Rogaland er vår visjon, og verdiene våre er: Kompetent og troverdig Helhetlig

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Kjøpesentre redder byene

Kjøpesentre redder byene NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8 Lovpriser kjøpe

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

MASIV. masiv.no. Hva skal til for å investere i sentrum utenfor byene? Næringsforeningen, Randaberg, 29.4.2015 Knut Prestvik

MASIV. masiv.no. Hva skal til for å investere i sentrum utenfor byene? Næringsforeningen, Randaberg, 29.4.2015 Knut Prestvik MASIV Hva skal til for å investere i sentrum utenfor byene? Næringsforeningen, Randaberg, 29.4.2015 Knut Prestvik LITT OM MASIV Distriktets største lokaleide totalentreprenør Omsetning ca MNOK 700/år Yrkesbygg,

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

KDP Stavanger Sentrum

KDP Stavanger Sentrum Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Eiendomsdagen Drammen

Eiendomsdagen Drammen Eiendomsdagen Drammen Rom Eiendom Petter Eiken, adm.dir. Alle veier fører til Rom (via Drammen) Bedre byrom der mennesker møtes Hva er galt med Drammen? Er det dårlig kommunikasjon mellom administrasjon

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey DEG 42 Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey 19 Sett fra sydøst. DEG 42 er den 13. og siste bygningen i Barcode-rekka Branntrappen kan benyttes som uformell

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Gjorde skulevegen til jungelgym

Gjorde skulevegen til jungelgym Gjorde skulevegen til jungelgym Å planlegge for BARN I BEVEGELSE, 20.11.2014 Egil Bru Overaa Agenda Hva motiverer barn til å gå og ta veivalg? Prosjekt Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole et vellykket

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Kafédialog 29. april 2015

Kafédialog 29. april 2015 Gjennomføring og oppsummering Kafédialog 29. april 2015 Møtet var åpent for alle interesserte Kafé-dialog Gjennomføring kafé-dialog I forkant av kafé-dialogen fikk deltakere en orientering om hovedpunktene

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Illustrasjon. Sandvedmarka. 20 praktiske, lettstelte og gode leiligheter nær Sandnes sentrum. Illustrasjon

Illustrasjon. Sandvedmarka. 20 praktiske, lettstelte og gode leiligheter nær Sandnes sentrum. Illustrasjon Illustrasjon Sandvedmarka 20 praktiske, lettstelte og gode leiligheter nær Sandnes sentrum Illustrasjon Siste innspurt på Sandvedmarka grip sjansen! I denne brosjyren presenterer vi siste salgstrinn i

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN Innledning (5 min.) Stavanger (40 min.) Hanne Navdal Vatnaland, oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, prosjektleder Gunn Jorunn Aasland, dir for kultur og bymiljø Pause (10 min.)

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

«Havna i byen og by på Havna»

«Havna i byen og by på Havna» «Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt.

Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. FORUS Officina Fremtidsrettet. Fleksibelt. Attraktivt. Åpen, energisk og nyskapende Stavanger-regionen har alltid orientert seg mot omverden. Folk her er kjent for pågangsmot og nytenking. Oljeog gassmiljøet

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Rom for mer. 4 eneboliger: 184 m 2 BRA Tomt: 505-579 m 2

Rom for mer. 4 eneboliger: 184 m 2 BRA Tomt: 505-579 m 2 4 eneboliger: 184 m 2 BRA Tomt: 505-579 m 2 Rom for mer På Jærens tak selger vi nå fire store eneboliger. Her er det rom for aktivitet på den store tomten eller i et fantastisk terreng. Men husk å ta deg

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer