Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8

Transkript

1 Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8 Knut Bjørn Stokke, PlanCoast 7. Desember 2017 KMDs nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Struktur på foredraget Kort om erfaringer med forvaltning av strandsonen før PBL 2008 Evaluering av SPR for differensiert strandsoneforvaltning fra 2011 (NIBR/NMBU-rapport 2015) PlanCoast: Valg av Hordaland og Vestfold, med vekt på Vestfold regional kystsoneplan og veileder for annen byggegrense Tre masteroppgaver om kommunal planlegging i strandsonen og annen byggegrense i Nøtterøy, Sandefjord og Larvik Planlegging av strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Erfaringer med planlegging i strandsonen Friluftsliv i endring Bynære friluftsområder: strandsone bymark korridorer Fokus på Kristiansand og Bodø Store forskjeller mellom bynær strandsone og bymark 3 Kommunal planlegging i strandsonen

4 Nedbygging av strandsonen negative konsekvenser for allmennhetens friluftsliv, natur og næring Allmennhetens friluftsliv forringes gjennom privatisering (Koppen og Stokke 2012) Konsekvenser for natur og fiskerinæring Boliger og hytter i strandsonen ofte utgangspunkt for videre utbygging i sjø Brygger/bryggeanlegg, småbåthavner mudring Kunstige sandstrender Vann- og avløpsanlegg Dumping av masse i sjø Andre rør og kabler i sjø Moringer/bøyer Sjøområdene i strandsonen svært viktig for marint biologisk mangfold og fiskeri, som denne ålegrasenga Kartlegging av marint biologisk mangfold og fiskeri Felles prosjekt om hvordan kunnskapen er anvendt i kommunal kystsoneplanlegging (NMBU, NIBR, NIVA og HI)

5 PBL2008 og SPR2011 fra en tiltaksbasert til en planbasert strandsoneforvaltning? Byggeforbudet strammet inn Samtidig større vekt på differensiering SPR sine tre kategorier som sentrale utgangspunkt Fastsetting av annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner Opphever/nyanserer det generelle byggeforbudet i 100 m beltet? Utbygging i tråd med plan? Planlegging for bruk og vern i strandsonen? 5

6 Evaluering av SPR fra 2015 Basert SSB/Kostra Få indikasjoner på at SPR har bidratt til mer differensiering - Ikke mer planstyrt utvikling - Men mer oppløftende tall fra 2014 og 2015, se - Workshop og intervjuer ga flere nyanser, og at SPR inneholder viktige prinsipper, bl.a. i Vestfold (særlig kap. 5.2) konkretisert i regional plan og veileder. Andre mener at SPR uthuler byggeforbudet Råd for revisjon: - Kritisk gjennomgang av sonene og noen av retningslinjene - Planfokuset bør fokuseres enda sterkere, bl.a. klare kriterier for «annen byggegrense»!

7 PlanCoast-prosjektet WP 1: ICZM and planning. State of the art. New issues. WP 2: Projects more or less outside the PBA, and ICZM WP 3: National parks, and ICZM WP 4: Exclusive rigths, and ICZM WP 5: Synthesis. Common contribution from WP 1-4. PlanCoast Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 7

8 Differensiering gjennom planlegging og annen byggegrense Presset på strandsonen kan også variere mye innen en kommune PBL 1-8 tredje ledd er differensieringsredskapet: Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan Hvordan fungerer dette? Få føringer for hvordan dette skal gjøres. Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Hva er gjort hittil: Intervjuer regionalt nivå Vestfold og Hordaland i 2016 Masteroppgaver ved NMBU: Nesland 2013: Planlegging i strandsona med bruk av differensierte byggegrenser som verkemiddel. Erfaringar frå pilotprosjekt i Tvedestrand kommune Martens 2013: Differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen, med fokus på Karlsøy og Tromsø Kittelsen (2014): Vage statlige signaler og komplekse lokale utfordringer. Interkommunal strandsoneplanlegging i Sunnhordland Leifssøn (2016): Kommunal forvaltning av strandzonen i lys av statlige og regionale føringer, med særligt vekt på Nøtterøy kommune Selnesaunet (2017): Kommunal planlegging av strandsonen i lys av statlige og regionale føringer med særlig fokus på Orust kommune i Sverige og Hvaler kommune i Norge Gjølberg (2017): Håndtering av byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og bruk av «annen byggegrense» som virkemiddel i Sarpsborg og Sandefjord kommuner, i lys av regionale føringer Østvik Hage (2017): Et studium av kommuneplanens arealdel for Larvik ( ) med fokus på håndtering av SPR for strandsonen og eldre reguleringsplaner ved fastsettelse av byggegrenser mot sjø Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Regional kystsoneplan Vestfold Tett samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og kystkommunene Konkretisere SPR et viktig mål, knyttet til prinsipper for «annen byggegrense» - og lik praksis i kommunene Mye usikkerheter f.eks. om man også kan tegne «annen byggegrense» i LNF-områder Begynte derfor først arbeidet med en veileder Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Prinsipper for «annen byggegrense» Prinsipper - unngå «byggesaksbehandling» Åpner for å trekke byggegrense i veggliv mot sjøen eller inntil 5 meter fra veggliv mot sjøen (jfr SPR eventuell bygging «bort fra sjøen») Sikre tilkomst til sjøen Men vurderes opp mot kontekstuelle forhold Ikke nærmere sjøen enn 15 meter (i byer og tettsteder anslås 10 meter) sikre mulighet for å ferdes langs sjøen Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Regional plan Regionale retningslinjer for Generelt: Bl.a. ikke nye hytter i 100-m beltet I. Sjøområdene II. Området mellom sjø og annen byggegrense III. Området mellom annen byggegrense og 100 meter IV. Området mellom 100 m og virkeområde for SPR (tidligere RRP-O) Framstår som et vellykket eksempel på regional planlegging! Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Kommunal oppfølging i Sandefjord av Sigrun Gjølberg Kommuneplanens arealdel for Sandefjord (sammenlignet med Sarpsborg i Østfold) Ble laget før/parallelt med den regionale planen for Vestfold Følger opp hovedprinsippene i regional plan Mye prøving og feiling Fulgte ikke opp minimumsgrensen på 15 meter fra sjøen i den regionale planen alle steder Bl.a. satt byggegrensen i sjøkanten på noen områder Ulik forståelse av «annen byggegrense» i Vestfold og Østfold (ønsker ikke at kommunene skal benytte seg av «annen byggegrense» - bare der det er aktuelt, vil beholde byggeforbudet på 100 meter) Vestfold ønsker en mer planstyret utvikling, gjennom «annen byggegrense» Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Kommunal oppfølging i Larvik av Sunniva Østvik Hage Utgangspunkt i debatten om byggeforbudet og gamle planer i strandsonen SPR: Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av KP arealdel Problemstilling: Hvordan ble byggeforbudet i 100 m beltet, SPR og eldre reguleringsplaner i strandsonen håndtert i arbeidet med kommuneplanens arealdel ( ) for Larvik kommune? Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Resultater Larvik Mye fokus og ressurser på strandsonen og «annen byggegrense» i planarbeidet I stor grad fulgt opp retningslinjene i den regionale planen og veilederen (etter noen runder med varsel om innsigelse fra både FM og FK) Ny byggegrense også der det foreligger eksisterende/eldre reguleringsplaner (ikke endret eller opphevet, men lagt inn en forrangsbestemmelse) Utviklet en samstemt forståelse og konsensus Godt utgangspunkt for en mer planstyrt utvikling i strandsonen må følges opp med nye studier Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Oppsummering Behov for sterkere statlig føringer for hvordan planlegge i strandsonen bl.a. ift «annen byggegrense» kan gjøres ved revisjon av SPR (samt en revisjon av sonene) Der hovedmålet er byggeforbudet og at det «skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser» (PBL 1-8, 1. ledd) Vestfold har gått foran viser at regional planlegging kan være et godt virkemiddel for en mer helhetlig arealforvaltning Viktig å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag knyttet til disse interessene og verdiene Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Konklusjon God planlegging er løsningen, for å finne lokalt tilpassede løsninger mellom bruk og vern, og unngå uheldig og «bit for bit» nedbygging av strandsonen! Bør tydeliggjøres i SPR! 17