Årsmelding 2009/ 2010

Transkript

1 1 Årsmelding 2009/ 2010 Grimstad Familiesenter er et forebyggende lavterskeltilbud til barn, ungdom, deres familier og øvrig nettverk med en målsetting om å kunne tilby tjenester raskt. Tilbudet er gratis. Senteret gir tilbud om samtaler for hele eller deler av familien og andre involverte. I tillegg gis ulike gruppetilbud for foreldre og ungdom, kurs for par, fagseminarer og konsultasjon/ veiledning. Familiesenteret tilstreber å ha en vid og åpen samarbeidsprofil i forhold til frivillige og offentlige tjenestetilbud. Grimstad Familiesenter åpnet 14. april Senteret ble etablert som følge av kommunestyrevedtak og er finansiert gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Familiesenteret er organisatorisk plassert i helseenheten. Senteret har 2 ansatte. En rådgivningsgruppe bistår senterets tilrettelegging og utvikling, og i denne er representanter fra politikere, ABUP, Familiekontoret i Aust-Agder, politi og kirken, samt enhetsleder for veilednings- og utviklingstjenesten, gruppeleder i barneverntjenesten, barnehagefaglig rådgiver og plankonsulent i Grimstad kommune Kort oppsummering av 2009 og 2010 Det har i 2009 og 2010 vært aktivitet på samme nivå som i 2008 med hensyn til henvendelser og samtaler. Telefonloggen ved Familiesenteret viser daglig mange ubesvarte henvendelser. Det forteller oss at Familiesenteret mottar flere henvendelser enn vi klarer å fange opp. Statistikken viser at brukerne av Familiesenteret kommer fra alle sosiale lag og nasjonaliteter, og problemstillingene spenner fra tilsynelatende små - til omfattende vansker. Vi får daglige påminnelser av betydningen av å tilby rask hjelp når mennesker ønsker å få til endringer. Således erfarer vi betydningen av de forebyggende strategier og den faglige ideologi som ligger til grunn for Familiesenterets virksomhet. Familiesenteret har alle år hatt omfattende henvendelser som gjelder konfliktfylt foreldresamarbeid, og erfarer hvordan det virker negativt inn på barna. Med bakgrunn i dette, har vi hospitert ved Familiekontoret i Aust-Agder for å få kunnskap om hvordan de gjennomfører meklinger som ledd i å øke kvaliteten på hjelp som gis i den sammenheng. Familiesenteret har også i 2009 og 2010 drevet med ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, kurs og andre samlinger, slik vi har sett det formålstjenlig. Det har vært gjennomført to nye opplæringer av ICDP-veiledere, og drevet diverse ICDP-grupper. Det har begge årene vært par-kurs for foreldre (Godt Samliv). Det har vært flere henvendelser fra skoler i forhold til opplegg knyttet til veiledning i psykisk helse, ulike foreldresamlinger mm. I forbindelse med markering av 5-års drift av Familiesenteret, inviterte vi Barneombudet til Grimstad. Det var møter med politikere, administrasjonen, ulike faggrupper og åpent møte vedr FN s barnekonvensjon på kvelden, der elever fra ulike skoler stilte med spørsmål og kom med utfordringer til ordfører og Barneombudet.

2 2 Familiesenteret har i denne 2-årsperioden, fortsatt jobbet med- og holdt fokus oppe i forhold til Familiesenteret som ide eller Familiens Hus som det etter hvert har blitt kalt. En nærmere redegjørelse av dette omtales som eget punkt. Samtale-statistikk Det er fortsatt slik at stadig nye personer tar kontakt. De fleste som benytter seg av samtaletilbud ved Familiesenteret, kommer 1-5 ganger. Noen kommer flere ganger, over tid. Intensjonen om at folk selv tar kontakt og at det skal ta kort tid til de får en samtale, oppfylles fortsatt til tross for at pågangen er økende. Noen tall fra samtalene Inndeling i voksne og barn Antall Foreldre/foresatte uten barn tilstede 944 Barn og ungdom som kommer alene 132 Barn og ungdom sammen med foreldre/ foresatte 317 Totalt antall involverte personer I tillegg til overnevnte personer, er det ofte ansatte fra f eks barnehager, skoler, helsestasjon, barneverntjenesten med i samtalene. Disse er ikke med i statistikken. I forhold til samtalene med barn og ungdom uten foreldre/ foresatte, er det hovedsakelig foreldre som har ønsket/ anbefalt at de skal snakke med noen utenom familie/ skole. Hvordan brukerne fant Familiesenteret Vi registrerer hvordan brukerne finner fram til Familiesenteret. Svarene fordeler seg som vist i tabellen under. Det er muligheter for at vi ikke har fått registrert alle. Anbefaling Informasjon Henvisning Annet Helsestasjonen : 101 Helsestasjonen: 8 Helsestasjonen: 2 Faglige drøftelse Familie/venner: : 55 Familie/ venner: 4 Veiledning Arbeidssted : 30 Arbeidssted : 1 Telefon-henvendelser (fast)lege : 31 Lege : 7 Psyk.helse- DPS : 8 tjeneste, voksne: 7 Skole : 75 Barneverntjenesten : 40 Barneverntjenesten : 2 PMTO : 14 PPT : 9 Politi : 2 Familievolds- Team : 69 Prest : 2 Rettsvesenet : 0 Tingretten : 1 Tolk : 8 Jordmor : 5 A-BUP : 21 A-BUP : 8 Uspesifisert : 14 Alminnelig info : 193 Kjent m/ tilbudet fra annen kommune : 90 Gjennom grupper: 32 Hva ønsker de som tar kontakt med Familiesenteret hjelp til noen hovedtrekk: hjelp til å få det bedre sammen hjelp til å få det bedre med seg selv

3 3 hjelp til å forstå barnets måte å være på hjelp til å endre konfliktskapende forhold hjelp til å være gode foreldre barn og vold barn og sorg mobbing rus konflikter knyttet til samvær med felles barn barn/ ungdom som lider under foreldrekonflikter hvordan leve med foreldre som har nok med seg selv hjelp til å sortere i tanker og følelser Ungdom som dropper ut av skole Hjelp til mestring av psykiske problemer Annen aktivitet Samarbeid med andre Familiesenteret har et utstrakt samarbeid med mange faggrupper og andre. Hovedfokus er at det skal komme barn og ungdom til gode. Samarbeidet er i det vesentligste å delta i arbeidet knyttet til barn, ungdom, foreldre og familier, og alt vi tenker kommer barn og unge tilgode. Mye av denne aktiviteten blir ikke registrert i Familiesenterets statistikk. Samarbeidsrelasjoner i ulike prosjekter, møter etc: Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, psykisk helse, barneverntjenesten, politi, spe- og småbarnsteam v/ ABUP, PMTOforeldreveiledningskontor, Marte-meo prosjekt i skolen, barnehager, grunnskole og videregående skoler, Kvalifiseringstjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, PPT/ VUP, fastleger, LPP og Mental Helse, Kirken, Familiekontoret i Aust-Agder, Langemyr skole, UiA, Konfliktrådet i Agder. Samlivskurs for foreldre Godt samliv tilbud til førstegangsforeldre i samarbeid med Helsestasjonen vår og høst. Målet er å gi hjelp til god utvikling i parforholdet i en fase med store forandringer. Statistisk sett er dette en kritisk fase med mange samlivsbrudd. Familievoldsteam barn som lever med vold i familien Familiesenteret har flere typer henvendelser der barn lever i familier der voksne utøver vold. Familievoldsteamet er et avtalt samarbeid mellom politiet, barneverntjenesten og Familiesenteret. Målet er å stoppe volden og gjøre det tryggere for barna. Det er enighet blant de impliserte aktører om at vi oppnår mer sammen enn hver instans for seg. Barn og vold er et tema Familiesenteret har prioritert og jobbet aktivt med fra oppstarten gjennom seminarer for fagfolk, temamøte for befolkningen, gjennom veiledning og i møte med enkeltpersoner og familier. Veiledning og konsultasjoner Det har vært gitt veiledning til ansatte i helsestasjonen, ulike skoler og barnehager, og til ansatte i seksjon for psykisk helse. Familiesenterets ansatte har selv fast veiledning med ansatte i ABUP. Deltakelse i Kriseteamet i kommunen Familiesenteret har i 2009 og 2010 blitt kontaktet og hatt oppdrag og møter i kraft av å være medlemmer i kommunens kriseteam.

4 4 Hospitering ved Familiekontoret i Aust-Agder Familiesenteret har alle år hatt omfattende henvendelser som gjelder konfliktfylt foreldresamarbeid, og erfarer hvordan det virker negativt inn på barna. Med bakgrunn i dette, har vi hospitert ved Familiekontoret i Aust-Agder for å få kunnskap om hvordan de gjennomfører meklinger som ledd i å øke kvaliteten på hjelp som gis i den sammenheng. Kompetanseutvikling Nordisk nettverkskonferanse om ICDP (2 dager) - årlig Marthe Meo-utdanning (fullført juni 2010) Veiledning fra ABUP v/ Hans Christian Lunder og Ragnar Eskelund Etikk-kurs Kurs v/ advokat Rikke Lassen om grenseoppganger og taushetsplikt knyttet til Barnelov/ Barnevernlov Barn som pårørende i regi Voksne for barn Familiesenternettverk i regi RBUP Ulike seminarer om barn og vold Erfaringsseminar om Familiens Hus Ære og skam i islam Dialogkonferanser Unge Uføre på Agder Familiesenterets faglige fundament og ideologi. Familiesenteret skal være en lett tilgjengelig møteplass i nærmiljøet, et informasjons- og kompetansesenter - en arena for generelle tiltak, som også gir tilpassede tilbud til dem som trenger det. Hensikten er å gi tidlig hjelp i forhold til alder og før problemene blir for store. I forhold til Familiesenter-idèen, er det et mål å samle og utnytte den kompetansen som finnes hos fagfolk, i familien og i nettverket, og gi hjelpen i den sammenhengen problemene oppstår. Barn og foreldre deltar i det som er aktuelt for dem og gjør de endelige valgene. Familiesenteret har hentet sitt faglige fundament fra systemteorier, systemiske familieteorier, resiliensforskning, spedbarnsforskning, utviklingspsykologi og empowermentstudier. Det anvendes ulike metoder i det praktiske arbeidet med elementer fra reflekterende samtaler og reflekterende prosesser, narrativ tilnærming, LØFT(løsningsfokusering), kriseintervenering og andre familieterapeutiske tilnærminger. Disse ideologiske og metodiske retningene gir noen forutsetninger for hvordan vi i vår sammenheng hjelper til med å finne ut av barns- unges- og familiens vansker - og hvordan man går fram for å finne løsninger. Vi arbeider utfra en systemisk forståelse av hvordan problemer oppstår og løses og hvordan ulike vansker virker inn på forholdene mellom mennesker. Mange vansker oppstår mellom mennesker i måten de samhandler med hverandre på. Ofte skjer endringer ved at man endrer oppfattelse og opplevelse av de vanskelige forholdene og dette leder til nye endringer. Når barn får det vanskelig handler det ofte om hvordan de voksne handler. Det er lett å oppfatte barns atferd som uttrykk for noe barn er, i stedet for å prøve og forstå atferd som en uttrykksform. Atferd kan være et språk som bærer viktige budskap til de voksne, og kan hjelpe de voksne til å forstå hva det handler om. En forståelse som kan lede til endring. Dette forhindrer oss ikke fra å ta stilling og være tydelige på grenser i situasjoner der barn og ungdom er spesielt utsatt.

5 5 Vi vet også at kriser i menneskers liv fører til endringer. Det er derfor av stor viktighet å kunne tilby hjelp så tidlig som mulig når mennesker søker det Da skal det ofte mye mindre til for å oppnå mye sett i forhold til at i en ventetid skjer det endringer som ikke alltid er gode og ønskelige. Familiesenteret lagrer ikke opplysninger utover det som trengs til statistisk bruk. Den viktigste begrunnelsen for det er at ansvaret for eget liv og egne valg ligger hos den som søker Familiesenterets tjenester. At Familiesenteret avstår fra å føre journaler er en understrekning av dette forholdet. Dessuten frigjør det mye tid for de ansatte. Ikke minst blir det en hjelp til å møte mennesker der de er og ikke gjennom tidligere nedtegnet historikk Egenevaluering av Grimstad Familiesenter Det ble laget en plan for evaluering av Grimstad Familiesenter (se årsmelding 2007). UiB v/ Hemilsenteret påtok seg oppgaven. Det ble sendt mange søknader om støtte til finansieringen, samtlige ble avslått. Evalueringsarbeidet ble på denne bakgrunn lagt på is, og kan hentes fram når andre muligheter eventuelt byr seg. I løpet av høsten 2009 har det vært avsatt noe tid til egenevaluering. Konklusjon: Grunnlaget som ble lagt av politikere og administrasjon, og samarbeidspartnere som ble invitert til å komme med innspill, har dannet et godt utgangspunkt for driften. Organisering av tilbud og utvikling av faglig plattform, har vist seg å fungere godt over tid. Rådgivningsgruppa rundt Familiesenteret ga viktig støtte og korrektiver spesielt i oppstart og de første årene Familiesenteret eksisterte. Statistikken viser at brukerne av Familiesenteret kommer fra alle sosiale lag og nasjonaliteter, og problemstillingene spenner fra tilsynelatende små - til omfattende vansker. Vi får daglige påminnelser om betydningen av å tilby rask hjelp når mennesker ønsker å få til endringer. Således erfarer vi betydningen av de forebyggende strategier og den faglige ideologi som ligger til grunn for Familiesenterets virksomhet. Se for øvrig forebyggende strategier.(s. 6). Telefonloggen ved Familiesenteret viser daglig mange ubesvarte henvendelser. Det forteller oss at Familiesenteret mottar flere henvendelser enn vi klarer å fange opp. Med en bemanning på to personer, er tilbudet sårbart mht sykdom og fravær. De siste to årene har det i mye mindre grad vært roligere perioder som gir rom for å utvikle nye tilbud og til å ivareta de ansattes behov for å hente seg inn. Vi tenker at tålegrensen er nådd i forhold til at Familiesenteret skal levere gode tjenester av høy kvalitet. Økt bemanning hadde sikret Familiesenterets tjenester og økt kapasiteten. Familiesenterets ansatte får veiledning av psykologspesialister ved ABUP. Veiledning sammen med faglig oppdatering og -utvikling, er sentralt i forhold til å ivareta de ansatte og kvaliteten på Familiesenterets tjenester. Vi konstaterer at Familiesenteret har god støtte både politisk og administrativt. Dette er motiverende! Familiesenterets to spor mht tilbud som gis oppfatter vi som hensiktsmessig. Det ene sporet handler om lavterskeltilbudet med samtaler med mer. Det andre er utvikling av ulike gruppetilbud, ICDP, Familievoldsteam og lignende. Familiesenterets virksomhet er fokusert på at alt vi gjør skal komme barn og ungdom til gode i tråd med de opprinnelige føringene. ICDP (International Child Development Programs) veiledet samspill. ICDP er vedtatt innført i alle landets kommuner. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som skal være et tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år. Det kan også tilpasses spesifikke grupper. Programmet brukes også i forhold til profesjonelle omsorgsgivere som f eks ansatte i skole, sfo, barnehager, barne- og ungdomsledere. I løpet av 2009 og 2010 er det gjennomført to veilederopplæringer.

6 6 I forbindelse med veilederopplæringene har det vært drevet ICDP-grupper for foreldre og profesjonelle omsorgsgivere. Ved utgangen av 2010 var 29 godkjente ICDP-veiledere i Grimstad, og ytterligere 11 er under opplæring. I tillegg har vi utdannet og utdanner personer fra Arendal og Lillesand kommune, samt Bufetat. Den nasjonale målsettingen er at tilbud om ICDP-grupper skal være tilgjengelig for alle foreldre. Vi jobber hardt for å nå den nasjonale målsettingen. Familiens Hus Da politikerne i Grimstad vedtok å opprette et Familiesenter i 2003, lå det en ide allerede da om at Grimstad Familiesenter skulle starte opp som et lavterskeltilbud med to stillinger og så videreutvikles i tråd med det som ligger i Familiens Hus. Et tverrfaglig lavterskeltilbud (RBUP Nord, 2008). Utfordringen om å bidra til denne utviklingen ble gitt de ansatte i Familiesenteret, og har vært opprettholdt som et ønske både fra politiske organer og overordnet ledelse flere ganger i løpet av de årene som har gått. De ansatte i Familiesenteret har derfor jobbet mye med idegrunnlaget som ligger i Familiesenter-ideen og Familiens Hus. Jfr. tidligere årsmeldinger. I veilederen for Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet) trekkes Familiens hus som ide fram som en anbefalt organisering av tjenestene for å ivareta dette fagområdet på en best mulig måte. Samhandlingsreformen vil forsterke dette ytterligere. Ressurssenter for barn, unge og familier som bl a ble omtalt i forbindelse med utredning av mulig bruk av Fagskolen, var uttrykk for et ønske om å få til noe tilsvarende. Det pågående arbeidet med å finne mulige løsninger for et Familiens Hus i Grimstad, ansees å være en naturlig følge (jfr. Samhandlingsreformen, tilsynsrapport fra Fylkesmannen, veileder i psykisk helsearbeid i kommunene, Unge uføre på Agder med mer). Det handler ikke bare om en samlokalisering av tjenester for barn, ungdom og familier som en praktisk løsning. Samlokalisering er også et middel for å få til en styrking av samhandling mellom faggrupper til beste for befolkningen, i tillegg til at de ulike tjenestene skal ivareta sine spesifikke oppgaver. Forebyggende strategier. I forordet til rapporten basert på forskingen av og omkring unge uføre Et liv jeg ikke valgte heter det i siste avsnitt i forordet: - Målet med rapporten er å bidra med økt innsikt i hva som fører til at unge mennesker blir uføre samt finne hvilke grep som bør gjøres for å unngå at historien gjentar seg. Ett av de helt sentrale funnene i utviklingshistoriene til de unge og uføre var deres oppvekstforhold i såkalte dys-funksjonelle familier og at hjelpesystemene ikke fungerte hensiktsmessig i forhold til å gi tidlig hjelp, tidlig innsats eller koordinert hjelp. Dette var en overraskende trend hos en overveiende del. Vi kjenner til at mange ulike typer vanskeligheter som barn utsettes for kan virke traumatiserende: Psykisk syke foreldre, når noen i familien dør, kaotiske hjemmeforhold, å vokse opp med sterke foreldrekonflikter, overgrep, krenkelser, vold osv. De forebyggende strategiene må derfor ofte ha høyt presisjonsnivå og tilpasset de ulike livsforholdene. Det kreves en mangfoldig satsing, samt lett tilgjengelige og mobiliserbare tjenester. En viktig hovedstrategi vil være å styrke foreldre og andre omsorgsgivere i foreldrerollen. Mye avhenger av den voksnes relasjonskompetanse: evnen til sensitiv

7 7 og empatisk innlevelse og forståelse i møte med barna. ICDP er en nyttig satsing som svarer til problemstillingene for å forebygge og fange opp de som trenger ytterligere tiltak og hjelp. Når forebyggende innsats virker etter sin hensikt, vil ikke problemene oppstå som den forebyggende innsatsen er rettet inn på. Man må bruke kunnskapen om hvordan problemer oppstår og utvikles sammen med kunnskapen om hva som må til for å styrke de kreftene som kan mestre, overvinne eller hindre problemutvikling. Der finnes tilstrekkelig kunnskap om dette. Troen på at det nytter å forebygge gjennom ulike strategier må holdes levende. Utfordringer videre Videreføre driften i den form den har i dag fordi den viser seg å være godt egnet sett i forhold til formålet. Ivareta det tilbudet Familiesenteret representerer inn i et Familiens Hus Tydelighet i forhold til omgivelsene i forhold til faglig ståsted og tilbud Opprettholde god kvalitet på tjenestetilbudet og høyne beredskapen mot sårbarhet. Grimstad, Harald Lindemann Hanne Johnsen