HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Transkript

1 HØGSOLEN I SØ-ØNDELAG Avdelig for ekologi Målform: Bokmål Eksamesdao: Varighe/eksamesid: 9-14 Emekode: Emeav: lasse(r): ED33 Isrumeerigsekikk ELA11H Sudiepoeg: 1 Faglærer(e): (av og elefor på eksamesdage) Dag Aue ( , ) oakperso(adm.) (fylles u ved behov ku ved kursemer) Hjelpemidler: Oppgavesee besår av: (aall oppgaver og aall sider ikl. forside) Vedlegg besår av: (aall sider) alkulaor: ype C. Formelsamlig: Cappele, Dale, Hasse, oseg, ryi: abeller og formelsamlig for igeiør-høgskole, Gyldedal 8. ug. 6 oppgaver og 5 sider 1 vedlegg Merkad: Oppgaveekse ka beholdes av sudeer som sier eksameside u. NB! Les gjeom hele oppgavesee før du begyer arbeide, og dispoer ide. Dersom oe virker uklar i oppgavsee, skal du gjøre die ege aagelser og forklare dee i besvarelse. Lykke il!

2 Eksame i ED33 Isrumeerigsekikk Side av 5 Oppgave 1 (15%) a) eg skisse og forklar hva som mees med følgede begreper: 1: liearie : hyserese 3: repeerbarhe 4: oppløsig E poesiomeer blir bruk il å måle roasjosvikel. Måleområde er {-16, o, 16, o }. De ilhørede verdiee på målesigale u fra poesiomeere er {-, V,, V}. Måleøyakighee er oppgi il å være ±, % av målesigalomfage. Poesiomeere har 16 vidiger. b) Hva er måleomformeres følsomhe? c) Hva er måleomformeres oppløsig? d) Målesigale har e verdi på + 8, V. Hvilke verdi vil akselvikele ha dersom måleomformere hadde vær ideell? Hvilke område vil verdie på akselvikele ligge iefor år vi ar hesy il måleøyakighee? Oppgave (15 %) Vi har re ermelemekobliger med forskjellige mealler, Jer ( ), osaa (), opper ( ). u 1 1 u 1 u 3 1

3 Eksame i ED33 Isrumeerigsekikk Side 3 av 5 a) Forklar kor virkemåe il ermoelemeer, og skisser de elekriske ekvivaleskjemaee il ermoelemekobligee som er vis i figure over. b) Hva blir de måle speigee, u 1, u og u 3 dersom vi har oppgi følgede emperaurer: = 1, o C, 1 = 5, o C og = 5, o C? c) Hva er e kompesasjoskabel og hva brukes de il? abelle edefor er e usi av daablade for e J-ype ermoeleme (jer-kosaa) med o C som referasepuk (kaldpuk). Speige er oppgi i mv. abell. ype J ermoeleme (jer-kosaa) (mv) o C ,,57 1,19 1,536,58,585 3,115 3,649 4,186 4,75 5,68,5,558 1,7 1,588,111,638 3,168 3,7 4,39 4,78 5,3,11,69 1,1 1,64,163,691 3,1 3,756 4,93 4,834 5,376,151,66 1,174 1,693,16,743 3,75 3,89 4,347 4,888 5,431,,711 1,5 1,745,68,796 3,38 3,863 4,41 4,94 5,485,53,76 1,77 1,797,31,849 3,381 3,917 4,455 4,996 5,54,33,813 1,39 1,849,374,9 3,435 3,971 4,59 5,5 5,594,354,865 1,381 1,91,46,956 3,488 4,4 4,563 5,15 5,649,45,916 1,43 1,954,479 3,9 3,54 4,78 4,617 5,159 5,73,456,967 1,484,6,53 3,6 3,595 4,13 4,671 5,13 5,758,57 1,19 1,536,58,585 3,115 3,649 4,186 4,75 5,68 5,81 Oppgave 3 (15 %) E srekklapp moeres på e sav med rekagulær verrsi, (3, x 1,) cm. Saves E-modul (Youg`s modulus) er, 1 8 kn/m. Srekklappe har e k-fakor (gauge facor) på, og e omiell resisas på 1, Ω. Save usees for e srekkbelasig på 3, kn. Vi ser bor fra eveuelle emperaurpåvirkiger. Målesyseme ka måle edrige i resisase med e usikkerhe på ±,5 Ω. a) Berege speige (sress) og øyige (srai) som save usees for. b) Berege resisasedrige i srekklappe. c) Hva blir usikkerhee i speigsberegige?

4 A Eksame i ED33 Isrumeerigsekikk Side 4 av 5 Oppgave 4 (15 %) A B B Yre rør odespoe opsedo e Maks.ivå M ska. åvi M Maks.ivå ska. åvi i. åvi M H Mi.ivå h ρ dp p d i. åvi M H Mi.ivå h ρ dp p d Målig av ivå i ak med dp-celle. a) Nivåe i e lukke ak ka måles vha e dp-celle som vis i figure. I oppsillig A er yre rør gassfyl. De måles e rykkdifferase på Δp = 4,17 kpa. I oppsillig B er yre rør væskefyl. De måles da e rykkdifferase på Δp =,833 kpa. De aas a begge ilkobligee il dp-cella ligger på samme ivå som akes mi. ivå som er i bue av ake (h = m). Gi: Maks ivå, H = 1, m, ρ =,85 kg/dm 3, g = 9,81 m/s. Bereg ivåe h i begge ilfellee. Hvilke eveuelle fordeler/ulemper har oppsillig B i forhold il A? b) E differesialrykkrasmier ilkoble oppsillig A, omseer rykkdifferase il e srømsigal med e sigalområde på 4,, ma. Noro-impedase il rasmiere er 1, 1 5 Ω. rasmiere er ilkoble e isrume med igagsimpedas 6, Ω via e kabel med lederresisas 1, Ω (hver leder). Isrumee viser e ivå fra, m il 1, m år speige på igage varierer fra 1, il 5, V. eg e elekrisk ekvivaleskjema over krese. Hva viser isrumee dersom rykkdifferase er på Δp = 4,17 kpa? Dersom de er e avvik mellom virkelig ivå (se oppgave a)) og avles ivå på isrumee, bereg avvike og agi avvike i prose av måleomfage.

5 Eksame i ED33 Isrumeerigsekikk Side 5 av 5 Oppgave 5 ( %) I figure uder er de vis e usi av o rørdeler med e kuleforme kammer mellom delee. Følgede opplysiger er gi: Iløpsrørdiameer D 1, iløpsrykk P 1, uløpsrørdiameer D = D 1 og uløpsrykk P. ammere mellom rørdelee har e diameer D = D og e rykk P. I røre srømmer de væske med desiee ρ. øre er moer horisoal og vi aar urbule væskesrøm q. rykkee P 1 og P måles med rykkrasmiere. q D 1, P 1 D, P D, P a) Uled e urykk for rykke P i seere av kammere som e fuksjo av P 1 og P. b) I røre srømmer de va med desie, ρ = 998, kg/m 3 og dyamisk viskosie, η = 1,5 1-4 Pa s. Iløpsrørdiameere er D 1 =,1 m. eyoldsall il vasrømme i iløpsrøre er: e = 1, 1 4. Hva blir srømigshasigheee i de ekele rørdelee, v i [m/s]? Hva blir vaes massesrøm, Q m [kg/h]? Oppgave 6 (%) a) E ermisor har resisase 1, kω ved emperaure 5, o C og,95 kω ved 1, o C. Hva blir resisasee ved 5, o C og 15, o C? b) ermisore i a) skal brukes il å måle emperaure vha 4-lederkoblig. Srømme fra kosasrømgeeraore er på, ma. Speige som måles over ermisorfølere er 3, V. Hvilke emperaur i o C ilsvarer dee? c) Selvoppvarmigsfakore il ermisore i måleoppsillige i b) er,638 C/mW. Besem avvike i emperaurmålige i b) som oppsår på gru av selvoppvarmige og hva blir emperaure år de korrigeres for selvoppvarmige? d) Usikkerhee i resisasverdiee er ± 5, %. Hvilke usikkerhe i emperaurmålige i b) ilsvarer dee? reger vi å a hesy il selvoppvarmige dersom vi øsker a usikkerhee i emperaurmåligee skal ligge iefor gresee som er gi av usikkerhee i resisasverdiee?

6 Formelsamlig Mekaikk l e l F A Ee 6( l x) e F e w E Sesorer 1 G e 73,15 (1 ) vd e 1 e Elekromageisme BA d u d di u M d u Blv u kib l A L Q C V A C d Q V D E DdA Eds p alibrerig 1 Vedlegg 1 y a x N( x) I x I I 1 y M x5 IM y( x) f ( x,, x ) y y u ( y) u ( x1 ) u ( x) x1 x y y ku f () () F() y I Pålielighesaalyse F( ) ( ) 1 E ( ) MF 1 sys v gh I e f() () f u d f u d 1 I Z Emaks CVZ L M M I I (serie) 1 1 (like i parallell) sys Diverse kosa v fr f1 cos c N a b cos m 1 1 V d